Bacheloroppgave IB Driftsplanlegging. Kandidatnummer: Totalt antall sider inkludert forsiden: 44

Transkript

1 Bacheloroppgave IB Driftsplanlegging Kandidatnummer: 3232 Totalt antall sider inkludert forsiden: 44 Innlevert Ålesund, 21/5.2015

2 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig for å sette seg inn i hva som er lovlige hjelpemidler, retningslinjer for bruk av disse og regler om kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar og hvilke konsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre for den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, og at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mottatt annen hjelp enn det som er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskole innenlands eller utenlands. ikke refererer til andres arbeid uten at det er oppgitt. ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er oppgitt. har alle referansene oppgitt i litteraturlisten. ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte er å betrakte som fusk og kan medføre annullering av eksamen og utestengelse fra universiteter og høgskoler i Norge, jf. Universitets- og høgskoleloven 4-7 og 4-8 og Forskrift om eksamen 30 og Jeg/vi er kjent med at alle innleverte oppgaver kan bli plagiatkontrollert i Ephorus, se Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoenggivende studentoppgaver 5. Jeg/vi er kjent med at høgskolen vil behandle alle saker hvor det forligger mistanke om fusk etter høgskolens studieforskrift Jeg/vi har satt oss inn i regler og retningslinjer i bruk av kilder og referanser på biblioteket sine nettsider

3 Publiseringsavtale Studiepoeng: 20 Veileder: Terje Tvedt Fullmakt til elektronisk publisering av oppgaven Forfatter(ne) har opphavsrett til oppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (Åndsverkloven 2). Alle oppgaver som fyller kriteriene vil bli registrert og publisert i Brage HiÅ med forfatter(ne)s godkjennelse. Oppgaver som er unntatt offentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert. Jeg/vi gir herved Høgskolen i Ålesund en vederlagsfri rett til å gjøre oppgaven tilgjengelig for elektronisk publisering: ja nei Er oppgaven båndlagt (konfidensiell)? ja nei (Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja: Kan oppgaven publiseres når båndleggingsperioden er over? ja nei Er oppgaven unntatt offentlighet? ja nei (inneholder taushetsbelagt informasjon. Jfr. Offl. 13/Fvl. 13) Dato: 21/

4 1

5 Forord Denne oppgaven markerer slutten på min bachelor utdanning på høgskolen i Ålesund (HIALS). Det har vært knyttet stor spenning til bachelor oppgaven helt siden studiene startet. Det er tross alt en stor og viktig oppgave. Jeg var så heldig å komme i kontakt med K A Aurstad AS for få til en oppgave hos dem. Jeg la fram noen ideer om hva jeg ville skrive om, de var positive og var med på å vinkle oppgaven inn på driftsplanlegging. De har vært velvillige hjelpere både med informasjon og ideer til oppgaven. Det å gjennomføre oppgaven hadde ikke vert mulig uten informasjonen jeg har fått fra dem. Jeg fikk ikke noen konkret oppgave og har for det meste bestemt hva oppgaven skulle handle om selv, hvilke temaer det skulle legges vekt på og være med. Hjelp til formulering og oppsett av oppgave har jeg fått fra min veileder ved HIALS Terje Tvedt. Anlegget jeg ble tildelt fra K A Aurstad er byggingen av en ny trafostasjon i Ålfoten i Bremanger kommune. Jeg har hatt flere besøk på anlegget både på dagsbesøk og over lengre perioder. Da jeg bodde der fikk jeg overnatting og mat på brakkeriggen, samt eget kontor jeg kunne arbeide på. Bacheloroppgaven har som formål i gi læringsutbytte i et valgt tema, samtidig gi erfaringer med å løse en komplekse oppgaver innen en gitt tid. Oppgaven gir 20 studiepoeng Grunnen til at jeg velger et slik tema som driftsplanlegging er for at jeg har en stor interesse for anleggsfaget. Det er der jeg ser for meg min fremtidige arbeidssituasjon og derfor ville jeg få ytterligere kompetanse nettopp om dette faget. Oppgaven gir 20 studiepoeng Jeg setter stor pris på hjelpen jeg har fått fra ulike medarbeidere i K A Aurstad for hjelpsomheten og gjestfriheten og spesielt takke min kontaktperson Morten Reindal for de gode rådene og informasjonen jeg har fått. Ålesund 13/ Mathias Brudeseth

6 Sammendrag Denne oppgaven omhandler driftsplanlegging ved bygging av en ny trafostasjon. Hensikten med oppgaven er å vise grunnprinsippene for gjennomføringen av prosjektet. God driftsplanlegging er med på en effektiv gjennomføring av prosjekter. Rapporten beskriver grunnarbeidene og den praktiske gjennomføringen av de. Temaene som ikke er omtalt er den økonomiske vurderingen, samt arbeidet med HMS. Det er fokusert mest på fremdrift og ressursbruk. Det er jobbet mye med å sette seg inn i arbeidsbeskrivelsen å få oversikt over prosjektet. Dette satt sammen med teorien fra fagbøker og diskusjoner med fagpersoner er grunnlaget for oppgaven. Det er tatt med en del som beskriver hva som er formålet med driftsplanlegging og hvorfor det er viktig. Videre i oppgaven kommer selve planleggingen av prosjektet i Ålfoten, der de ulike planene er utarbeidet og forklart. Til slutt er det en kort beskrivelse av hver enkelt aktivitet og hvordan de er tenkt gjennomført. Med så mange små aktiviteter i prosjektet er det en utfordring å treffe på rekkefølgen og ressursene. Oppgaven tar i hovedsak arbeidsbeskrivelsen og kontrakten som grunnlag. Arbeidet er ut fra dette brutt ned og planlagt ut fra denne informasjonen. Ved utarbeidelse av kapasiteter er det laget en kalkulator i Excel. Dette er grunnlaget for ressursberegninger og tidsestimater til fremdriftsplanen. Dette er en rapport som kommer til bli en god støtte til gjennomføringsfasen av prosjektet.

7 1 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag.. Figurliste... 3 Tabelliste... 3 Innledning... 4 Problemstilling... 4 Beskrivelse av oppgaven... 5 Begrunnelse for valg av tema... 5 Avgrensninger... 5 Arbeidsmetode... 6 Generelt om driftsplanlegging (r1,r2,r3)... 7 Driftsplanlegging (r3)... 7 Fremdriftsplan (r2,r3)... 8 Rigg og drift (r1,r4)... 8 Måleenhet for masser (r1) Planlegging av prosjektet(r1,r2,r3) Stasjonstomten Tegninger, beskrivelser og datainformasjon(r1,r3) Fremdriftsplanen (r1,r3) Rigg og drift av anlegget (r1,r2,r4) Drift (r1,r4) Ressurser (r2,r3) Driftskapasiteter (r1) Massetransporten (r1) Last og bær metoden (r1) Masseoversikt Fyllingsoversikt Fyllingsarbeidet Bruk av dumper Utfordringer Kritiske veier i prosjektet (r3)

8 2 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Aktiviteter (r1,r5,r6) Kv. Feltet kv. Feltet Klargjøring byggegrop Fylling teknisk nivå Fylling ferdig nivå Muring i skjæring Kontrollhus og kaldtlager Nedkjøringsrampe Fylling asfaltert område Trafosjaktene T1 og T Montering av oljeutskiller med infrastruktur Fylling teknisk nivå Fylling Ferdig nivå T1 og T kv. Reservefelt Montering av brannvannstank og tilhørende infrastruktur Fylling ferdig nivå Traktorvei og stasjonsgjerde Traktorvei Stasjonsgjerde og grøft til jording Forarbeid asfaltering Diverse Ord og utrykk (r1,r6) Diskusjon Konklusjon Litteraturliste

9 3 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Figurliste Figur 1 Oversiktstegning som viser de ulike områdene på stasjonstomte Figur 2 Fremdriftsplanen fra Microsoft Project Figur 3 Utsnitt fra 3D modell over riggområde (oransje) Figur 4 Viser når de ulike ressursene er planlagt i prosjektet Figur 5 Hjullaster Figur 6 Dumper brukt til massetransport Figur 7 Utsnitt kapasitetskalkulator for utkjøring av masser med dumper Figur 8Utsnitt fra kapasitetskalkulator i Excel Figur 9 Oversikt over mellomlagring av masser Figur 10 Prinsippet med fyllingsarbeidet vist som skråstreksdiagram Figur 11 Ferdig støpt søylfundament Figur 12 Oversiktsbilde 132 kv. feltet med natursteinsmuren i bakgrunn Figur 13 Bildene viser den doble U-kanalen som går fra kontrollhus til 420 kv. feltet og 132 kv. feltet Figur 14 Innmålt 22/120 mellomlager Figur 15Utsnitt fra 3D modellen av stasjonsgjerde og traktorvei Figur 16 detalj oppbygging veier og plasser Figur 17 Veihøvel til avretting for asfalt Tabelliste Tabell 1 viser utvidelsesfaktorer for de ulike massene fra Fm Tabell 2 Viser ressursene som er planlagt til gjennomføringen av prosjektet Tabell 3 Oversikt over massene på prosjektet

10 4 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Innledning Driftsplanlegging er generelt viktig for en entreprenør på flere måter, det hjelper til med å gi oversikt over et prosjekt, og i en tidlig fase få kontroll over det arbeidet som skal utføres. Det å ha en god planlegging før et prosjekt starter opp er med på å effektivisere gjennomføringen. Det er med på å forutse problemer i en tidlig fase, minsker faren for feil og er med på en bedre utnyttelse av ressursene. Disse elementene er med på å gi prosjekter en større økonomisk gevinst. God driftsplanlegging er ett av fundamentene for et vellykket prosjekt. Denne oppgaven har som formål å planlegge grunnarbeidene ved bygging av ny trafostasjon i Ålfoten. Planleggingen skal ta for seg rekkefølgen, tidsestimat og ressursbruken på aktivitetene. Planleggingen skal være en hjelp til å effektivisere og forenkle arbeidet i anleggsperioden. Det er også en teoridel som beskriver driftsplanlegging og elementene det innebærer. Anlegget som skal planlegges ligger Bremanger kommune i Sogn og Fjordane fylke. Trafostasjonen i Ålfoten er en av 5 nye trafostasjoner på prosjektet Ørskog-Fardal. Utbyggingen av ny linje mellom Ørskog og Fardal er for å få en sikrere forsyning av strøm til midtnorge og nordvestlandet. Byggherre for prosjektet er Statnett Prosjektet startet opp sommeren 2012 og planlagt ferdig høsten juni 2014 fastslo Gulating lagmannsrett at Statnett ikke hadde rettigheter til trasé og transformatorstasjon i Myklebustdalen der stasjonen ligger. Det medførte full stopp frem til januar 2015, da var % av anlegget ferdig. Det er her denne oppgaven starter med planleggingen av det resterende arbeidet. Arbeidet starter opp siste uka i januar Dette er i utgangspunktet en sideentreprise der alle de 5 aktørene stiller på lik linje opp mot byggherre. K A Aurstad er likevel valgt som hovedbedrift og har et overordnet ansvar for prosjektet. Denne oppgaven omhandler grunnarbeidet av arbeidet på stasjonstomten. For de andre fagene som betong og det elektriske er det andre entreprenører som er inne. Det arbeidet som gjenstår er i hovedsak fyllingsarbeid, VA arbeid og avretting for gjenværende betongkonstruksjoner. Det skal også etablere en tørrmur i naturstein mot skjæringene øst på tomten. Problemstilling Problemstillingen for oppgaven «Planlegg gjennomføringen av det gjenværende grunnarbeidet ved bygging av ny trafostasjon i Ålfoten. Rapporten skal være et informativt hjelpemiddel til gjennomføringen av prosjektet» 4

11 5 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Beskrivelse av oppgaven Utfra problemstillingen skal oppgaven besvare og utarbeide planer på de mest relevante temaene ved gjennomføring av et prosjekt. De temaene det er satt fokus på er følgende: - Finne gode løsninger på ressursutnyttelse - Fremdriftsplanen - Beskrive gjennomføringen av aktiviteter - Plan over masser For å kunne utarbeide slike planer er det viktig å vite kapasiteter. Det er funnet kapasiteter for hver enkelt maskin. Det er det som ligger til grunn for ressursdisponeringen og tidsplanen. Det er også beskrevet ansvarsoppgaver for rigg og drift i gjennomføringsfasen. Rapporten skal være et hjelpemiddel til gjennomføringen av prosjektet. Begrunnelse for valg av tema I og med at jeg har en bakgrunn fra entreprenørbransjen har jeg hele tiden vært klar på at jeg ville tilbake dit. Derfor var det ønskelig at også bacheloroppgaven skulle være entreprenørbasert. Dette for å kunne øke kompetansen og stå bedre rustet da jeg skal ut i jobb etter studiene. I fremtiden ser jeg for meg å jobbe med ulike typer anleggsprosjekter. Med planleggingen av et slik prosjekt som dette er en god måte å skaffe seg ytterligere innsikt i anleggsfaget. Avgrensninger Med problemstillingen som er stilt er det mange temaer som kan trekkes inn og skrives om. Noen av disse temaene måtte velges bort på grunn av omfang og tid. De største temaene som er valgt bort er den økonomiske planleggingen, planlegging av HMS og utarbeidelse av ulike planer byggherre krever. Oppgaven skal det ikke detaljplanlegge hele gjennomføringen av prosjektet. Når prosjektet kommer i gang kommer det til å bli laget mer detaljerte planer over kortere tidsintervaller, så det har ingen hensikt. Om planene blir for detaljerte er sjansen større for at det blir for mye revideringer av opprinnelig plan og det er uheldig. I verste fall blir den opprinnelige planen til ingen nytte. Masseberegningen er gjort på en enkel måte ut fra tegninger og 3D modell, dette på grunn av at 3D modellen som har vært tilgjengelig ikke kunne generere en masseoversikt. Det er gjort på denne måten der det ikke er mulig å bruke kontrakten direkte. Kontrakten har fellesposter for hele anlegget og er ikke delt på samme måte som der er gjort i oppgaven. 5

12 6 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Arbeidsmetode Denne oppgaven er skrevet alene og her skal det beskrives hvordan det er jobbet med oppgaven. Da det ble skrevet under kontrakt med K A Aurstad om oppgaven og temaet ble fastsatt startet arbeidet med å finne litteratur om temaet driftsplanlegging. Utover i januar fortsatte arbeidet med å samle og lese litteratur, det ble søkt en del på søkemotoren Google Scholar, og andre søk på internett. Litteratur på internett om driftsplanlegging var vanskelig å finne, men fant boken anleggsdrift og fjellarbeid av Steensgaard og Rolfsen. Denne boken har i ettertid hvert til stor hjelp i gjennomføringen av oppgaven. Det er også brukt en del annen relevant litteratur om temaene fremdriftsplanlegging og prosjektledelse. Det ble opplyst om hvilke programmer som kunne være til hjelp. De fleste programmene gikk greit å skaffe siden alle programmene som er brukt er lisensiert gjennom skolen. De brukte programmene er: - Microsoft Project - Novapoint Virtual Map - Autodesk Design Review - ISY-G-prog Linker - Microsoft Excel I slutten av januar ble prosjektet oppgaven skulle handle om bestemt. Det ble da mye informasjon om prosjektet å sette seg inn i, bla. Arbeidsbeskrivelsen og tegningene og få oversikt over hvilke aktiviteter som skulle gjennomføres. Anlegget ble besøkt på oppstartsmøtet for prosjektet, og der ble prosjektet gjennomgått. Det ga et godt innblikk i hvilke aktiviteter som det skulle startes med. Det ga et grunnlag som var godt til å starte å tenke på oppgaven. Det ble startet med utarbeidelse av en ide av hvordan aktivitetene skulle gå i forhold til hverandre og ble satt opp som en midlertidig fremdriftsplan. Det ble tatt utgangspunkt i denne for videre arbeid av oppgaven. Arbeidet med driftskapasiteter på ulikt utstyr ble tatt ut fra formler og forklaringer i boken om anleggsdrift og fjellarbeid. Der ble det laget en kalkulator i programmet Excel. Det var noe som vart til stor hjelp med tanke på å finne kapasitetene på maskinene på anlegget. Mange av aktivitetene er av en slik karakter at de ikke går direkte på kapasitetene. Der er det hentet inn erfaringstall og andre erfaringer fra ulike fagpersoner som arbeider på anlegget. Det har vært en kontinuerlig leting etter litteratur under gjennomføringen av oppgaven, men det har vært lite å finne. I kapittelet «aktiviteter» der beskrivelsen av gjennomføringen er forklart er det brukt arbeidsbeskrivelsen i kontrakten samt tegninger. Det har vært en del spørsmål rundt dette men har brukt personer fra anlegget og diskutert ulike løsninger ute på befaringer. Samt gjennomført egne vurderinger. En kort oppsummering av arbeidsmetoden er lesing av faglitteratur, arbeidsbeskrivelsen samt diskusjoner med fagpersonell. 6

13 7 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Generelt om driftsplanlegging (r1,r2,r3) Driftsplanlegging (r3) God driftsplanlegging er viktig for å kunne oppnå et så godt økonomisk resultat som mulig, og samtidig levere et godt produkt. Det er viktig å planlegge og organisere driften slik at det kan produseres mest mulig effektivt i gjennomføringsfasen. En god ressursflyt er viktig for å unngå mangel på ressurser eller at ressurser som maskiner står parkert i påvente av arbeid. Det blir da dårlig utnyttelse av ressursene som kunne være brukt på andre prosjekter. De viktigste elementene som inngår i driftsplanlegging er fremdrift, ressurser/bemanning, massedisponering samt rigg og lager områder. Dette er planer som henger sammen. Er det mangel på ressurser kan jobben ta lenger tid, eller at du bommer på massedisponeringen kan det hende du må sette inn flere ressurser for å bli ferdig i tide. Ofte blir det stilt krav fra byggherre om avfallsplaner, transportplaner ol. Som må utarbeides før oppstart av et prosjekt. Når det skal planlegges en jobb på denne måten er det viktig å få god oversikt over prosjektet og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres. De ulike aktivitetene finner man i tegninger og beskrivelser i kontrakten. Dette settes sammen med befaringer i området for å skaffe seg et bilde av arbeidet som skal gjennomføres. I mange prosjekter er det også utarbeidet 3D modeller der du kan gå inn å sjå alle elementene i et prosjekt. Dette er også en fin måte å følge opp prosjektet under byggetiden der du legger inn det som faktisk er bygd og overlevert. Viktige punkter å ha oversikt over er: - Omfang av prosjektet - Byggetid - Tilgang på ressurser - Planlegge for væravhengige utfordringer og aktiviteter 7

14 8 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Fremdriftsplan (r2,r3) En fremdriftsplan er viktig å utarbeide før oppstart for å ha et utgangspunkt. Dette for å kunne forholde seg til milepæler og andre frister, og hvordan de skal nås. Dette er kanskje det vanskeligste å lage og treffe på. En fremdriftsplan er ikke bindende og bli ofte revidert etter prosjektets oppstart, dette er det flere grunner til. Det kan være at aktiviteter tar lenger tid/er mer ressurskrevende en planlagt, eller andre uforutsette ting. En fremdriftsplan ligger i grunn for andre planer, som ressursoversikt og antatt tidsbruk pr. aktivitet. På en mer detaljert fremdriftsplan kommer også de kritiske aktivitetene bedre frem, det vil si hvilke aktiviteter som utsetter oppstart på andre aktiviteter hvis de blir forsinket. Gantt-diagrammet er en enkel grafisk fremstilling og er lett forståelig for alle i et prosjekt. Gantt-diagrammet er den mest vanlige måten å lage fremdriftsplaner på i bygge og anleggsbransjen(r3). Et opprinnelig gantt-diagram viser ikke sammenhengen mellom aktiviteter, men det er vanlig å kombinere det med nettverksdiagram i en fremstilling. Da blir relasjonene mellom aktivitetene vist på en god måte. For å finne varigheten på aktivitetene i fremdriftsplanen kan det gjøres på flere forskjellige måter. I denne oppgaven er prosjektet brutt ned i mindre aktiviteter og vurdert ut fra erfaringstall og ressurskapasiteter på maskiner Erfaringstallene kan innhentes fra forskjellige plasser, mest vanlig før oppstart av et nytt prosjekt er å sammenligne med tidligere prosjekter med lignende aktiviteter. Erfaringstall er som regel oppgitt i hvor mye arbeid som blir gjennomført pr time. For eksempel hvor mange meter med ferdig grøft pr time. Er prosjektet brutt ned på et veldig detaljert nivå kan personer med god erfaring tidsberegne aktivitetene bare ved bruk av erfaringen. Rigg og drift (r1,r4) Før noe arbeid blir gjort på et anleggsområde er det ofte en lengre periode med tilrigging. Dette er en viktig periode der kontorbygg, boligrigg, verksted ol. Etableres. Et godt rigget anlegg er med på å holde tids og kostnadsrammer nede gjennom prosjektets gjennomføringstid. En rigg bør være mest mulig komplett når selve anleggsarbeidet starter opp. Innenfor temaet rigg og drift er det mange ting som må planlegges og tas hensyn til. Før arbeidet starter opp blir det ofte utarbeidet en overordnet riggplan der brakkerigger og verkstedhaller finnes. Riggplaner for enkelte faser i et prosjekt blir utarbeidet etter hvert, for eksempel plassering av en kran som skal inn å gjøre en jobb, eller plassering av et mellomlager for masser. Elementer som bør være med i en riggplan (r4) - Områder for brakkerigg - Områder for lagerbrakker og lager områder - Verksted - Oppstilling for maskiner og utstyr - Oversikt over ferdselsveier, transportveier og områder for lasting og lossing 8

15 9 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth En riggplan bør også vise hvor avsperringer, ferdselsområder og områder som har betydning for sikkerheten av utførelsen. Byggherre skal utfra «Forskrift om HMS på bygge og anleggsplasser» Stille krav til utførende entreprenør om forholdene på en byggeplass. Dette er et ansvar som kommer til å bli stilt til entreprenørene på anlegget. Det er forhold som - Adgangskontroll og sperringer for anleggsområdet - Lagring, håndtering og fjerning av avfall - Sanitær og hygieniske forhold - Sikre adkomst og ferdselsveier - Tilfredsstillende personalrom Boligrigg (r1) Før det planlegges en boligrigg må det planlegges hvor mange som skal være på anlegget og hvor lenge arbeidet skal foregå. Utfra hvor mange arbeidere/beboere det skal være på en boligrigg er det forskjellige regler som er innarbeide «overenskomst for private anlegg» som Norsk arbeidsmannsforbund har utarbeidet. Bolig riggene er ofte plassert i utkanten eller utenfor selve produksjonsområdet for anlegget. Kontorbyggene er ofte plassert inne på området. De er ofte bygd opp med lompe og spiserom nede, og kontor og møterom over. 9

16 10 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Måleenhet for masser (r1) Hvilken tilstand massene er i er viktig å vite fordi masser har ulikt volum for ulik tilstand. Når det skal planlegges er det helt avgjørende å vite hvilken tilstand massene er i. Massene har i hovedsak tre forskjellige tilstander, det er faste, løse og anbrakte masser. Faste masser er før de er sprengt eller gravd i. Løse masser er under opplasting eller transport og anbrakte er ferdig utlagt og komprimert i fylling. Volumøkningen er avhengig av hvilken masse det er, faktorene variere fra fast til løse masser mellom 1,15 til 1,7. Den største volumøkningen er ved sprengning av fjell. Når det er snakk om prosjekterte masser settes det en P foran benevningen for eksempel PAm 3 - Fm 3 - Faste masser. - Am 3 - Anbrakte masser - Lm 3 - Løse masser AM 3 AM 3 uten LM 3 komprimering Grus 1,05 1,1 1,15 Morene 1,05 1, ,4 Leire 1,15-1,25 1,2-1,4 Fjell 1,4 1,45-1,5 1,65-1,7 Tabell 1 viser utvidelsesfaktorer for de ulike massene fra Fm 3 10

17 11 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Planlegging av prosjektet(r1,r2,r3) Stasjonstomten På stasjonstomten er det mange områder og felter. Det å ha kontroll over disse er viktig for å kunne forstå prosjektet. På figur 1 vises de viktigste områdene på stasjonstomten som er greit å ha oversikt for forståelsen av prosjektet. Figuren under er et utsnitt fra fyllingsplanen B033 og viser godt feltene på tomten. Stasjonstomten er på om lag m 2 mens byggegrensene er totalt m 2 noe som tilsier at det er liten plass til internveger, mellomlager, riggområde osv. Det er noe som må tas hensyn til med planleggingen. I dag er mye av de ledige arealene brukt til mellomlager av masser. Etter hvert som fyllingsarbeidene går så kommer det til å bli mer og mer disponibelt areal. Dette er fordi at det kommer til å minske på mellomlager massene etter hvert som det fylles inne på stasjonstomten. Figur 1 Oversiktstegning som viser de ulike områdene på stasjonstomte 11

18 12 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Tegninger, beskrivelser og datainformasjon(r1,r3) For å kunne gjennomføre en jobb må det være utarbeidet tegninger og beskrivelser. Dette ligger også i grunn for selve kontrakten mellom byggherre og entreprenør. En arbeidsbeskrivelse er delt opp i forskjellige poster der det står krav, metoder, mengder ol. For de ulike aktivitetene. For dette prosjektet er det i ca. 150 sider med beskrivelser. Tegningene gir oss informasjon om hvor veier og installasjoner skal være, hvilke masser som skal fylles, høyder på ulike nivå ol. Det er mange tegninger som blir utarbeidet, plantegninger, snittegninger og detaljtegninger er de mest vanlige. For dette prosjektet er det utarbeidet mange tegninger. Bare de mest relevante bli lagt med under vedlegg. For prosjektet er det også laget en fullverdig 3D-modell av anlegget. På denne modellen vises alt av tekniske føringer, bygg, infrastruktur samt lagdeling i grunnen. Dette er en god måte å få innsikt i prosjektet på med å navigere seg rundt og få se hvordan ting ser ut og hvordan de henger sammen. Utfra en slik modell kan det hentes mye informasjon. For eksempel kotehøyder, arealer, tverrfall på veier og plasser ol. Det er denne modellen som ligger i grunn for GPS maskinstyringen som er på alle maskiner på anlegget. Der får alle maskinførere opp en 3D modell der de ser høyder og plassering av fyllinger og installasjoner. Programmet Novapoint Virtual Map er brukt for å åpne og bruke 3D modellen Fremdriftsplanen (r1,r3) Fremdriftsplanen som er laget er tatt ut fra beregningene på tidsbruk som står forklart under hver enkelt av aktivitetene senere i rapporten, samt erfaringstall. Denne fremdriftsplanen er en overordnet fremdriftsplan og den skal kun brukes som hovedfremdriftsplan. Det er en overordnet plan for utgangspunkt og en oversikt i et større perspektiv. Videre i prosjektet kan det også lages mer detaljerte fremdriftsplaner som går på månedsintervall eller ukesintervall. Dette for å få enda mer oversikt og kontroll over aktivitetene som skal utføres. Da er det greit å ha en hovedfremdriftsplan som utgangspunkt. Det er også vanlig at disse planene blir revidert etter hvert som prosjekter går For å kunne se sammenhengen mellom arbeidene er betongarbeidet lagt inn i fremdriftsplanen med grønt, og grunnarbeidet er med blått. Det ligger er utsnitt av planen i større format under vedlegg. Fremdriftsplanen er laget i programmet Microsoft Project. 12

19 13 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Figur 2 Fremdriftsplanen fra Microsoft Project Rigg og drift av anlegget (r1,r2,r4) Når prosjektet ble stoppet juni 2014 ble både boligrigg og kontorbrakker stående. Så plasseringen av disse er ikke vurdert i denne oppgaven. Riggen er en typisk kontor rigg for slike anlegg og inneholder lomperom, matsal 6 kontorer og møterom. Den bedriften som er utvalgt til å holde rigg og drift skal holde det for alle aktører og for byggherre. Dette er oppsatt som egen post i kontrakten. Plasseringen av boligbrakken på dette anlegget er plassert i Sørdalen, Noe som er om lag 2,5 mil fra selve anlegget. Det er noe som ikke er ideelt men det er en brakkerigg som står igjen fra et tidligere anlegg. Da kostnadene ble for dyr med å flytte den ble den stående. Siden bedriften har stasjonert mer enn 10 personer på anlegget er krav om at alle skal ha hver sin hybeleining, og at det skal være fellesrom og kokkelag. Detter er krav som står i «overenskomst for private anlegg». Figur 3 Utsnitt fra 3D modell over riggområde (oransje) 13

20 14 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Drift (r1,r4) Det er mange oppgaver som inngår i drift av en byggeplass. - Renhold av rigger - Vedlikehold av sperregjerder - Brøyting tilkomstveger, parkeringsareal og gangareal - Tømming av containere. Som hovedbedrift er det et ekstra ansvar for driften og det administrative arbeidet på prosjektet. Det er skrevet en egen avtale med byggherre der det er bestemt hvilke oppgaver og ansvarsområder det innebærer. De viktigste temaene der er - Gjennomføring av vernerunder - Utarbeide beredskapslaner - Ha overordnet ansvar for rapportering av HMS forhold på byggeplassen - Drifte og holde HMS og info tavler oppdaterte Ved ankomst av nye maskiner og utstyr skal det dokumenteres at maskiner er sertifisert og godkjent for arbeid på anlegget. Samme gjelder kvalifikasjoner og sertifikater for personell (r1) Ressurser (r2,r3) Når det planlegges et prosjekt er det viktig å se hvilke ressurser som er tilgjengelige i bedriften. Dette må vurderes opp mot andre prosjekter og ressursbehovene de krever. Det er ikke bare mannskap og maskiner som må vurderes. Det må også vurderes ledelse og administrasjon. Er det for liten kapasitet i bedriften må det vurderes innleie av kvalifisert personell og maskiner. I tabell 2 vises en oversikt over ressursene som er planlagt for prosjektet. De med svart skrift er ressurser bedriften har selv, men de med rød skrift er ressurser som må leies. Det å ha oversikt over tilgjengelige ressurser er nødvendig for å kunne legge planer for resten av arbeidet. 14

21 15 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Utstyr/mannskap Maskiner Utstyr Mannskap Diverse 2 stk. 25 tonn Rotortilt Maskinførere Teletiner gravemaskin GPS 1 stk. 16 tonn Rotortilt Utstyrscontainer gravemaskin GPS 1 stk. 40 tonn gravemaskin 1 stk. 30 tonn dumper 1 stk. 30 tonn dumper 1 Stk. 17 tonns hjullaster Traktor Pallegaffel 1 stk. 800 kg hoppetusse 1 stk. valsetog Veihøvel Tabell 2 Viser ressursene som er planlagt til gjennomføringen av prosjektet Det å ha kontroll over hvilke maskiner og utstyr man trenger er viktig. Det er viktig for å i en tidlig fase kunne se når du har bruk for ulikt utstyr. Det gjør det enklere å se når du skal leie utstyr at du vet når du trenger det. Da er det større sannsynlighet for at de kommer til rett tid og gjøre jobbe. Da slipper prosjektet og vente unødvendig. Det er spesielt viktig for en bedrift som har flere prosjekter, slik at de får sett på ressursene på tvers av prosjekter. Det er med på å gi bedriften bedre utnyttelse av sine egne ressurser, men det krever også at det utarbeides slike planer for alle prosjekter. Figur 4 Viser når de ulike ressursene er planlagt i prosjektet. 15

22 16 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Driftskapasiteter (r1) En viktig del av driftsplanlegging er å finne kapasiteter til mannskap og utstyr. Det er viktig å få god oversikt over kapasitetene for å kunne planlegge fremdrift og ressurser til de ulike aktivitetene. Kapasitet er for eksempel hvor mye masse en gravemaskin flytter pr time, eller hvor mye masse klarer dumpere å transportere pr time. Når det gjelder kapasiteter sitter mange entreprenører på erfaringstall på samme måte som de regner anbud(r1). I denne oppgaven er kapasitetsberegningen for masseflytting tatt ut fra formler i læreboken av Rolfsen og Steensgaard, som er oppført i litteraturlisten som r1. Formlene for de ulike maskinene og aktiviteten er satt inn i regneark programmet Excel. Ut fra dette er det vurdert til og kommet fram til hvilke ressurser og gjennomføringsmetoder for de ulike aktivitetene. Den generelle formel for kapasiteten til både hjullaster og gravemaskin er. K = k 60 T F U V ( Fm3 /time) Forklaringer til formelen - k= Utnyttingsgrad : Faktor utregnet av effektiv arbeidstid pr/time. - T= Syklustid: Tiden det tar å gjennomføre en repetisjon - F = Fyllingsgrad: Forteller hvor godt skuffen fylles - U = Utvidingsfaktor: Forteller utvidingen fra faste til løse masser - V= Volum: Volumet til skuffen Figur 5 Hjullaster 16

23 17 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Formel brukt for massetransport med dumper k 60 A V T = ( Fm 3 /time) Forklaringer til formel - k = Utnyttingsgrad: Faktor utregnet av effektiv arbeidstid pr/time - A= Antall dumpere - V= Kassevolum i Fm 3 - T= Tid i min/lass Figur 6 Dumper brukt til massetransport Massetransporten (r1) Massetransporten til det gjenværende fyllingsarbeidet kommer for det meste til å gjøres med dumper. Dette fordi det er kort transportlengde og varierende kvalitet på veien, da holdes det større fart med dumper en med lastebil, dumperen har også større lastekapasitet. Syklusene i de fleste massetransport er utregnet på den måten at en finner kapasiteten til lastemaskinene (hjullaster/gravemaskin). Deretter finner man transportkapasitetene til dumperen med utregning av hvor lang tid de ulike operasjonene vil ta. Hvor lang tid den bruker på å snu og være klar til å få lass. Hvor lang tid den bruker på å snu seg til for å tippe og hvor lang tid kjøringen imellom tar. Figur 7 Utsnitt kapasitetskalkulator for utkjøring av masser med dumper 17

24 18 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth På de fleste fyllingsarbeidene er det ikke transporten som blir den avgrensende ressursen. Der er andre faktorer vurdert. Det er fortsatt viktig å vite transport tiden for å kunne sammenligne og finne ressursutnyttelsen til dumperen. Last og bær metoden (r1) For massetransport over kortere distanser lønner det seg å transportere dette med hjullaster uten opplasting på dumper. Dette kalles ofte «last og bær metoden». Denne metoden er lønnsom med en transportlengde in til 200m (r1). Last og bære metoden kommer til å bli brukt blant annet på store deler av 420 kv. feltet der 22/120 pukk er mellomlagret like i nærheten. Figur 8Utsnitt fra kapasitetskalkulator i Excel Masseoversikt Alle massene som trengs på prosjektet ligger i mellomlagret på området for deponi. Massene er knust i fraksjoner fra sprengningsarbeidet på tomten. De fleste av massene ligger som 4/16, 0/63 og de andre fingraderte massene av mindre kvantum ligger på området for midlertidig massedeponi. Mens sprengstein ligger på 132. kv. feltet. 20/120 pukk ligger mellomlagret på 420 kv feltet. Det er mange forskjellige masser på prosjektet, alle massene som er på området er knust fra sprengningsarbeidene tidligere i prosjektet. De fleste massene ligger mellomlagret på området for permanent massedeponi. De andre ligger på ulike områder rundt på stasjonstomten. Hvor de ulike massene ligger er vist i figur 4. Det er fortsatt flere masser som er brukt på prosjektet men det er i så små mengder at de ikke vil bli omtalt her. Figur 9 Oversikt over mellomlagring av masser 18

25 19 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Fyllingsoversikt For å kunne planlegge arbeidene med masse flytting er det viktig å vite hvor mye masser som skal flyttes. Tabellen under viser en oversikt over hvor mye masser som skal fylles. I kontrakten står alt generelt om fyllingsarbeidet og er ikke oppdelt i de ulike feltene. Noe som betyr at en masseberegning må til. Masse beregningen er gjort utfra tegninger og 3D-modell. Dette er en enkel måte å gjøre masse beregninger på, men det gir en grei oversikt. Alle massene i tabellen vises i Am 3. Felt Masser Am kv.feltet 22/120 pukk / / kv.feltet D-maks / Fylling kontr. hus D-maks / T1 og T2 D-maks / / kv. reservefelt 22/ / Traktorvei D-maks /64 sams 430 Tabell 3 Oversikt over massene på prosjektet 19

26 20 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Fyllingsarbeidet Det er mange aktører som har arbeid på fyllingsarealene ved dette prosjektet. Det krever et konstant samarbeid og planlegging av arbeidet på de feltene. Arbeidet må starte i en ende av feltene og gå som en «bølge» bortover til andre enden av feltet. Slik at når en aktør er kommet et stykke kan de neste aktivitetene starte med sitt arbeid. Da kan de ulike aktørene arbeide på det samme området uten at de kommer i veien for hverandre. Det er med på å korte ned den totale byggetiden for prosjektet. Det kan selvfølgelig oppstå utfordringer som for eksempel at dumperne blir hindret under massetransporten. Dette er forhold som må planlegges fortløpende for hvert enkelt felt. De hovedaktivitetene som går igjen er. - Avretting for fundamenter - Forskaling og støping av fundamenter - Fylling teknisk nivå - Legging av jording - Tekniske føringer - Fylling og avretting ferdig nivå Nedenfor vises den generelle gangen i fyllingsarbeidet i et skråstreksdiagram. Dette er bare en skisse, tider og distanser er ikke satt inn i planen. Det er noen områder som har andre eller flere aktiviteter og noen har færre aktiviteter. Skråstreksdiagram er en visualiseringsmetode ofte brukt for prosjekter med repeterende aktiviteter og er godt kjent i anleggsbransjen (r3). Diagrammet leses med distanse på Y aksen og hvor lang tid det tar på X aksen. Det gir en god pekepinn på når aktiviteter skal starte og slutte i forhold til hverandre. Distanse Figur 10 Prinsippet med fyllingsarbeidet vist som skråstreksdiagram Tid 20

27 21 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Bruk av dumper Det er to dumpere tilgjengelig til dette prosjektet, i og med at det er flere aktiviteter som krever transport med dumper kan ikke dumperne låses til de ulike aktivitetene. De må være fleksible og holde flere aktiviteter i gang samtidig. Dette er noe som er vanskelig å planlegge å forutse så tidlig i en gjennomføringsfase. Vurderinger må tas kontinuerlig og planlegges ut fra aktivitetene som pågår til enhver tid. På det fleste aktivitetene er ikke dumperne de begrensede aktiviteten så de har ledig kapasitet. Utfordringer Med så lite areal på anleggsområdet og så mange aktører som det er på dette prosjektet vil det komme en del utfordringer. Dette krever kontinuerlig planlegging og best mulig utnyttelse av de få arealene som er på området. En ting som er viktig er å tildele områder for hver enkelt aktør, slik at det ikke blir jobbet for tett på hverandre, dette vil hindre produktiviteten til hver enkelt, og prosjektet totalt sett. Samtidig er det ikke gunstig med tanke på sikkerhet at flere jobber rundt maskiner og annet utstyr. Dette prosjektet starter opp i januar, Det tilsier at værutfordringene er noe uforutsigbar. Det å ha snø og frost i byggegroper og på fyllingsområder er en utfordring som kan bli stor. Dette problemet kan om det ikke tas hensyn til sette prosjektet langt tilbake fremdriftsmessig. Kritiske veier i prosjektet (r3) Når arbeidet starter opp er det viktig å ha kontroll over de kritiske veiene i et prosjekt. Dette for å kunne vurdere hvilke aktiviteter som kan utsettes og hvilke som må prioriteres. En kritiske vei er der aktivitetene ar avhengig av hverandre, der en aktivitet som ikke er ferdig i tide forsinker det hele prosjektet. I dette prosjektet er det ingen kritiske veier for det totale prosjektet, men det er mange på de ulike områdene. De aktivitetene som er kritiske skal ofte utføres av ulike aktører, det er noe som gjør det mer utfordrende. De kritiske veiene kommer frem i fremdriftsplanen, de er vist med piler som viser sammenhengen mellom aktivitetene og hvordan de må utføres i forhold til hverandre. 21

28 22 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Aktiviteter (r1,r5,r6) I dette kapitelet kommer beskrivelsene av alle aktivitetene som står oppført i fremdriftsplanen. De er beskrevet hvordan aktivitetene er tenkt gjennomført og hvilke ressurser som er oppsatt. Siden kontraktsgrunnlaget har felles poster for fyllingsarbeid er det på flere av områdene tatt en enkel masseberegning utfra tegninger og 3D modellen. Tidsbruk på fyllingsarbeid er tatt ut fra kalkulatoren som er laget i Excel. Beskrivelsen er tatt utfra egne vurderinger med arbeidsbeskrivelsen som grunnlag, samt diskusjoner med fagpersonell. Skal vi ha et utgangspunkt for å kunne tidsplanlegge aktiviteter som ikke går direkte på maskin kapasiteter må det ligge andre tall til grunn. Dette er erfaringstall som er fått med bedriften og som de bruker til planlegging(r5). Der det er spesielle utfordringer og ikke sammenlignbare erfaringstall er det antatt tidsbruk. Ved rørarbeid er det brukt følgende tall. Tallene gjelder oppgraving i steinmasser, avretting av fundament, legging av rør og igjenfylling av grøft. - Støpejernsrør 150 mm 30m/dag - Plastrør 160mm 50m/dag - Plastrør 200mm 50m/dag - Avretting og omfylling av trekkerør : 200m/dag - Muring av tørrmur: 35 m 2 /dag - Fylling av søyle og maste fundamenter. 300 m 3 /dag. - Montering av områdegjerde. 20 stolper/dag - Avretting for asfalt 800 m 2 /dag - Trauing og planering av traubunn for traktorveg. 40m/dag Alt arbeid med OPI og U-kanaler beregnes det 100m/dag. Det innebærer utlegging, avretting og komprimering av fundament, samt omfylling med beskrevne masser. 22

29 23 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth 420 Kv. Feltet Her er det ferdig fylt til teknisk nivå. Alle søylefundamentene er ferdige og det som gjenstår av betongarbeidet er støping av 40 m med U-kanaler, Så det er bare å starte å fylle til ferdig nivå, Det er da viktig å starte på de områdene som er helt ferdig og samtidig er lengst unna de aktøren som skal legge støpe U-kanalene. Dette for å unngå å hindre og jobbe i veien for hverandre. På dette arealet er det et fyllingsareal på 4900 m 2, ca. 300 m. trase med trekkerør og 80m U kanaler Dette gir følgende volum LM 3 22/ LM 3 4/16-50 LM 3 0/8 På dette feltet er det i alt 123 søylefundamenter for master og skap og to langsgående U-kanaler som er ferdig støpt, og er klar til å fyllest rundt. Det mangler 4 korte U-kanaler, trekkerør og jording som må etableres før arbeidet på teknisk nivå er ferdig. Siden mellomlageret til 22/120 ligger rett ved siden av feltet hvor det skal fylles velges det s å bruke last og bære metoden(r1). Når massetransporten utføres med hjullaster får du en kapasitet på 351 Lm 3 /dag. Noe som gir en tidsbruk rundt 8,5 dager. Uansett vil maskinen som legger ut massene være den begrensede ressursen, det vil si at maskinen som tar imot massene ikke klare å håndtere den massen som transporteres. Det blir mye heft Figur 11 Ferdig støpt søylfundament med omfylling av maste og søyle fundamentene. Ut fra erfaringstallene klarer maskinen som tar imot massen å legge ut 300 Lm 3 /dag rundt fundamentene. Det gir en tidsbruk på 11 dager. Toppdekket med 4/16 har en transportlengde på ca. 250m. Dette Transporteres med lasting på dumper. Arbeidet med omfylling av de tekniske føringene er ut fra erfaringstallene m Trekkerør 2 dager m U-kanaler 1 dag. Det er mye usikkerhet på dette feltet og det krever en god samhandling med andre aktører. Samtidig er dette arbeidet gjennomført februar, noe som kan gi væravhengige utfordringer. så legger til 5 dager på dette arbeidet. Ender da opp på at dette arbeidet vil ta 19 dager Ressursene som er avsatt til denne aktiviteten er gravemaskin 25 tonn, hjullaster 25 tonn og dumper for utkjøring toppdekke. Tegning: B331 og B033 23

30 24 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth 132 kv. Feltet Klargjøring byggegrop På 132 kv. Feltet mangler det avretting og støping av 33 søylefundamenter og 2 større platefundamenter for master. Området er på 800m 2 og ligger grovavrettet omtrent på rett nivå. Det første som må gjøres er kontrollere høyden på grovavrettingen og sikre seg at den ikke er for høy, deretter starte med avrettingen. Massene som skal brukes til avretting er 100 mm 0/64 til grovavretting og 50 mm 4/16 til finavretting. Underlaget er sprengtstein. Det avrettes ikke for hvert enkelt fundament, isteden legges hele området ut på rett høyde. Det vil gå litt mer masse å gjøre det på denne måten, men det forenkler arbeidsprosessen og er tidsbesparende. Til avrettingen brukes 25 tonns gravemaskin, håndmann til fin avretting, vals til komprimering og dumper til massetransport. Antar at det avrettes 300 m 2 /dag så denne aktiviteten tar 3 dager. Figur 12 Oversiktsbilde 132 kv. feltet med natursteinsmuren i bakgrunn 24

31 25 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Fylling teknisk nivå Når anlegget ble stoppet juni 2014 var dette arbeidet godt i gang. Det er da lagt ut om lag 3510 av totalt 6815 Fm 3 Med sprengtstein. Denne aktiviteten må starte opp når støpingen av de gjenværende Søyle og mastefundamentene ikke er langt fra ferdig. Dette for å ikke komme i veien for betongentreprenøren og at betongen må ha en viss herdningstid før den kan fylles rundt. Her må betongentreprenøren få tid til å støpe ferdig søylefundamentene før fyllingsarbeidet starter. Når selve fyllingsarbeidet kommer i gang fortsettes det fra fyllingen i sør der den ble avsluttet. Det gjenstår å fylle 3960 Lm 3, med sprengtstein og 500 Lm 3 med 22/120 pukk til bruk til omfylling av fundamentene. Ut fra erfaringstallene legges det 300 Lm 3 /dag noe som gir en gjennomførings tid på 15 dager. Her kommer massetransporten til å foregå med dumper. Ut fra kapasiteten til dumperen på 565 Lm 3 / time er det en mulighet å ha to maskiner på dette arbeidet. Siden dette ikke er en kritisk aktivitet for feltet, og dumperen skal assistere andre aktiviteter i dette tidsrommet er det valgt en maskin. Fylling ferdig nivå Når arbeidet med de tekniske føringene er kommet i gang kan det startes og fylles etter med 22/120 til ferdig nivå. Grunnen til at dette feltet ikke kan starte før er at betongentreprenøren er opptatt med søyle og mastefundamentene og må bli ferdig med dette før det starte med tekniske føringer på neste nivå. Når fyllingsarbeidet kommer i gang starter det på sørenden på feltet. Dette for at det er enklere å komme til der med dumper under massetransporten, samtidig kan det startes selv om det er igjen noe arbeid lengst nord på feltet. Det skal fylles 2340 Lm 3 med 22/120 og 460 Lm 3 med 4/16 til topdekke. Kapasiteten er antatt til 300 Lm 3 /dag noe som gir en fyllingstid på 22/120 på 8 dager og toppdekke 2 dager. Det skal også fylles rundt 80m med U-kanal og om lag 300 m med 110 mm trekkerør, dette arbeidet vil ut fra erfaringstallene ta 3 ekstra dager. Arbeidet settes til 13 dager. 25

32 26 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Muring i skjæring Det skal mures en mur på 1250 M 2 mot den utsprengte skjæringen. Muren skal følge skjæringene i sør og øst. Muren har en gjennomsnittshøyde på 10m og her på det høyeste 15m. Det er utsortert muringstein fra sprengningsarbeidet tidligere i prosjektet som ligger til mellomlagring i området lengst øst på deponi området. Planen er å bruke 40 tonneren til lasting og sortering av sprengstein, samtidig ha hjullasteren tilgjengelig for lasting av masser til bruk bak muren. Siden muren er så høy så den er må det anlegges et midlertidig platå foran muren slik at maskinen som murer rekker opp. Det ligger en del stedlige masser på området fra før. Dette kan brukes til å lage platået maskinen trenger. Ressursene som trengs på denne aktiviteten er en lastemaskin, dumper og en maskin til selve muringen. Ut fra erfaringstallene mures det 30m 2 /dag. Det gir totalt tidsforbruk på 41 dager. Det legges 4 dager til forarbeid og drensarbeid så legger inn 45 dager på denne aktiviteten. Dette er en aktivitet med Tegning av muren er W-D6. 26

33 27 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Kontrollhus og kaldtlager Kaldtlager og kontrollhus er ferdigstilt og overtatt av Statnett men det står igjen en del utomhusarbeid som nedkjøringsrampe, fylling for asfalterte områder og omfylling av OPI kanal. Det er i dag fylt til teknisk nivå. Nedkjøringsrampe Ved nedkjøringsrampen skal det avrettes 16m 2 for en plasstøpt plate, dette er en liten jobb med lite volum masser som skal inn. Så setter denne aktiviteten til 1 dag for en gravemaskin Fylling asfaltert område Områdene rundt kaldtlager og kontrollhus skal være asfaltere arealer. Det betyr at det er tegning V331 fylling asfalterte områder som gjelder her. Det første som gjøres er å fylle fundament og avrette dette før arbeidet med OPI og U-kanalene kan starte. Det som er planen her er starte med å støpe de parallelle U-kanalene lengst sør på feltet og starte med fylling der. Dette for å slippe å kjøre med dumper transport over kanalene lenger nord på feltet. Samtidig slipper vi at de ulike aktørene jobber i veien for hverandre. Bærelaget vil bli utkjørt for å gjøre området kjørbart med bil, men avrettingen av det blir tatt igjen helt mot slutten av prosjektet i forbindelse med forarbeid for asfalt. Det asfalterte området er på 1690 M 2. Det som gjenstår er å fylle 580 mm med forsterkningslag med D.maks 300m Det gir volumene på massene som skal fylles: 1000 Lm 3 D-maks 300 til forsterkningslag Transport kapasiteten for dette feltet 693Lm 3 /dag, det tilsvarer en transport tid på underkant av 2 dager. Med tanke på fylling til murer, komprimering og avretting samt at det krever godt sammarbeid med betongarbeidet legges det til 3 dager på dette arbeidet. Det skal støpes 60m OPI-kanal og 120m U- kanaler på de asfalterte området. U-kanalene skal gå parallelt gjennom hele det asfalterte området samt at de skal gå en på tvers av området og bort til kaldtlageret. Ut fra erfaringstallene kommer avretting og omfylling av disse på 2 dager. Det gir en total gjennomføringstid på 7 dager. 27

34 28 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Ressursene som er nødvendig på denne aktiviteten er 20 tonns gravemaskin til planering og utleggelse av massen, samt omfylling av tekniske føringer. Dumper til transporten av massene og hjullaster til lasting. Vals til komprimering av fyllingen. Figur 13 Bildene viser den doble U-kanalen som går fra kontrollhus til 420 kv. feltet og 132 kv. feltet Trafosjaktene T1 og T2 På dette området kommer det til å bli en del utfordringer i å samhandle arbeidet med betongentreprenøren. Det skal monteres elementer til trafosjaktene, og dette er et tidskrevende arbeid. I og med at arealet på området er ganske begrenset knyttes det stor usikkerhet til når fyllingsarbeidet kan gjøres. Betongentreprenøren er også avhengig av kran til store deler av arbeidet. Den vil da være i veien for fyllingsarbeidet. Montering av oljeutskiller med infrastruktur Det skal monteres en komplett olje utskiller på 10 m 3 med tilhørende prøvetakskummer OK3 og OK 4. I tillegg skal legges 122 m rustfritt syrefast rør fra trafosjaktene. Disse skal ligge på kote 278,22 ved innløp til oljeutskilleren. Det betyr at de kommer lavere en teknisk nivå. For kummene og tankene er det ferdig utsprengt så det som gjenstår er å avrette for bunnplate støpe denne. Kummene og utskilleren bli levert komplett ved bestilling. Arbeidet med dette starter med grave ut sprengsteinen og transportere dette på dumper og kjøre til 4/16 mm pukk for avretting under betongplaten. Arbeidet med grøftetraseen kan gå uhindret av betongarbeidet. Siden det ikke er gitt snittegninger for støpejernsrør er det tatt utgangspunkt i tabellene på tegning GH232. Ifølge denne skal rørene ha en fundament tykkelse på 150 mm og en overdekning på 300mm. Største tillate kornstørrelse til omfylling av rør er 32 mm. Tegninger for dette er GH333 og GH334 28

35 29 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Utfra erfaringstallene for rørlegging bør det legges 30m/dag med støpejernsrør, da kommer rørarbeidet til å ta 4 dager. Utgraving og montering av kummer er satt til 5 dager. Det gir en total gjennomføringstid på 9 dager Ressurser på denne aktiviteten er satt til gravemaskin 25 tonn og grøftemann. Fylling teknisk nivå Arealet som skal fylles er 2425 M 2 Massene som skal inn er Sprengstein D-maks 300mm Det er i dag fylt til kote og skal fylles til teknisk nivå på kote Det gir en fyllingshøyde på 1.65 meter. Det betyr at det må legges ut i minimum to lag og komprimeres (r1). Det legges først ut et lag på 1m. og siste laget på 0.65m. Det skal fylles 4800 Lm 3 på dette feltet. Dumperen har for dette feltet en kapasitet på 811 lm 3 /time. Dette tar da 6 dager. Det legger til 4 dager ekstra for innfylling til murer og andre heftelser som kan oppstå, ender da opp på en gjennomføringstid på 10 dager. Dette er et område og et nivå der det ikke er tekniske installasjoner så det er ingen direkte heftelser for fyllingsarbeidet. Tegninger: B331 Fylling Ferdig nivå T1 og T2 Etter at arbeidet med tekniske føringer i og rundt trafosjaktene skal det fylles til ferdig nivå. Denne aktiviteten omhandler en del omfylling av tekniske føringer som U-kanaler OPIkanaler og trekkerør. Arealet på fyllingsområdet er 2425m 2. Masser som skal inn Lm 3 4/16 toppdekke Lm 3 22/ Lm 3 D-maks 300mm Her vil det bli brukt dumper transport av alle massene. Transport tiden er på 4 dager, men det er mange tekniske føringer i dette området samt at det skal fylles rundt trafosjaktene. Det skal fylles rundt 50m. med U-kanal og 40m. med OPI kanal. Dette vil ut fra erfaringstallene ta 1 dag. På grunn av at vårt arbeid er så avhengig av de andre aktørene så legges det til 5 dager på denne aktiviteten. 29

36 30 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth 420 kv. Reservefelt For 420 kv. Feltet er det prosjektert et reservefelt for videre utvidelse av anlegget. Det skal monteres en brannvannstank og gå U-kanal og OPI-kanal gjennom feltet. Utenom dette skal det fylles opp til ferdig nivå. Arealet for dette feltet er 2100m 2 Dette feltet er mellomlager for 22/120 massehaugen. Det er derfor det er så sein oppstart på dette området. Det må brukes mest mulig av massene som ligger på dette feltet for fylling av andre områder for at massene ikke skal ligge i veien. Alternativet hadde vært å flytte massene to ganger men dette er ikke lønnsomt, samtidig er det ikke andre mellomlagerplasser på området. Figur 14 Innmålt 22/120 mellomlager Først er det viktig å få massene ferdig utlagt på de områdene uten tekniske føringer. Dette for å komme ned på teknisk nivå der kanalene og brannvannstanken skal ned. På denne måten kommer ikke massene i veien for monteringen av brannvanstanken Montering av brannvannstank og tilhørende infrastruktur Gropen for brannvannstanken er ferdig sprengt, men den ligger igjenfylt. Før noe arbeid med denne kan starte opp må grøftene og selve byggegropen renskes for masse. Deretter må det opparbeides fundamenter under rør og selve tanken. Etter montasje av tank og igjennfylling er ferdig er det klart for legging av tekniske føringer. Tekniske føringer. - 60m 200 PVC overvann. - 60m 200 PVC drensledning Når det legges 30m/dag med 200 mm PVC så tar dette teoretisk 4 dager. Montering av tanken er antatt til 2 dager. Men pga. usikkerheten legges det til 1 dag på denne aktiviteten. Samtidig som brannvannstanken blir fylt igjen, avrettes de områdene der det skal gå tekniske føringer. Totalt er det beregnet en tidsbruk på 10 dager. Gravemaskin 25 tonn, grøftemann og dumper til transport av omfyllingsmasser kommer til å bli nødvendig for denne aktiviteten. 30

37 31 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Fylling ferdig nivå. Når brannvannstanken er montert og igjenfylt ligger området på teknisk nivå på kote 280,250. Det som gjenstår da er fylling og avretting ferdig nivå. Det skal da fylles opp til kote med 650 mm 22/120 og 10 cm 4/16 som bindende støvdekke. Siden massene allerede ligger på området antas det å være nok med en 25 tonns gravemaskin til arbeidet, men om nødvendig må hjullasteren assistere til flytting av massene. Toppdekke og masser rundt kanaler må transporteres med dumper fra mellomlager. Massene som skal være her er: Lm 3 22/ Lm 3 14/16 Det er vanskelig å planlegge den eksakte håndteringen av massene på dette stadiet. Det antas 5 dager til dette arbeidet Tekniske føringer på feltet - 110m U-kanal - 110m OPI-kanal Omfylling av disse kanalene vil utfra erfaringstallene for omfylling av kanaler ta 3.5 dager, setter dette til 4 dager. 31

38 32 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Traktorvei og stasjonsgjerde Rundt hele stasjonstomten skal bygges traktorvei og stasjonsgjerde samt at det skal legges jording. Traktorvei Rundt stasjonstomten i dag er det urørt terreng. Det vil si at vegetasjonsdekket må tas av og etablere en traubunn før fylling av veikroppen kan starte opp. Det er valgt å starte med vegen for å kunne bruke denne som tilkomstveg for de andre aktivitetene. Traktorvegen har en lengde på 787.5m og skal ha en bredde på 4m. Vegetasjonsdekket skal tippes og deponeres på området for deponi. I kontrakten står det beskrevet 945m 3 og et areal på 3150m 2 noe som gir en lengde på 787.5m. Det betyr at det er prosjektert med gjennomsnittstykkelse på 30 cm. Som bærelag er det beskrevet 2990 Fm 3 sprengtstein D-maks 300 og 473Fm 3 med 0/64 sams masser til avretting. Når selve arbeidet starter så går det på den måten at det traues et stykke og så fylles det etter med sprengtsteins massene. Dette for å kunne bruke veien til anleggsvei under arbeidet. Arbeidet må starte på begge endene på veien, det må være ved innkjøringen på stasjonstomten. Dette for å slippe å kjøre rundt heile tomten som ikke ville vert lønnsomt. For de områdene der det er lengst transport lengde av masser skulle det ideelt sett vert to dumpere men det er vanskelig siden det ikke er plass til at de kan møtes etter vegen. Samtidig er det bare en som er tilgjengelig. Derfor er beregningene tatt ut fra bruk med en dumper. I tillegg må det være med en 25 tonns gravemaskin til lasting og utlegging samt hjullaster til lasting. Siden det er en del ulendt terreng der traktorvegen skal gå gir det et feil bilde å bare regne det som direkte masseflytting. Det antas at det i snitt traues 40 m/dag noe som gir et utførelses tid på 20 dager. Fylling av bærelag er det kommet frem til en kapasitet på 412 Lm 3 /dag noe og setter det samme for avrettingslaget. Den en dumperen har sprelem på så den sprer massene utover på vegen og så kommer maskinen etter og finpusser. Dette sparer maskinen for mye flytting av masser. - Utkjøring bærelag 3590 Lm 3 med Sprengtstein: 9 dager - Utkjøring avrettingslag 520 Lm 3 med sams masser 2 dager Med disse tallene er vil denne aktiviteten ta 31 dager, legger til noe tid til finpussing av avrettingslaget. Så setter 35 dager til dette arbeidet. 32

39 33 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Figur 15Utsnitt fra 3D modellen av stasjonsgjerde og traktorvei Stasjonsgjerde og grøft til jording Det skal settes opp et gjerde rundt hele stasjonstomten på innsiden av traktorveien. I kontrakten står det at gjerdet har en lengde på 1100m og at avstanden mellom stolpene skal være 2.5 m. Noe som betyr at det skal monteres 440 gjerdestolper. Når det gjelder arbeidet med monteringen av gjerdestolper er det tenkt å grave en langsgående grøft der gjerdet skal gå, og montere gjerdestolpene i grøften. Detter er mer effektivt enn å grave opp enkelthull i og med at det skal legges jording utenfor gjerdet. Det står ingenting i kontrakten om hvordan gjerdestolpene skal fundamenteres. Det velges da å grave ned rør for så å fylle disse med betong. Det er to grunner til at det velges. Det første er at det spares en god del med betong. Det andre er at når grøften fylles igjen er ikke gjerdestolpene i veien for maskinføreren, noe som effektiviserer oppusingsarbeidet. Jordingen vil bli lagt i grøften utenfor gjerde stolpene og skal ha avstikkere lagt ut til hver gjerdestolpe. Det står ikke noe krav om tilbakefyllingsmasser rundt gjerdestolpene. Derfor velges det å bruke stedlige masser. Dette for at det er unødvendig å transportere annen masse, det ville blitt dyrere og tatt lenger tid og gjennomføre. Det bør være mulig å sette opp 20 gjerdestolper/dag med alt tilhørende arbeid. Noe som gir en total gjennomføringstid på 22 dager. 33

40 34 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Forarbeid asfaltering På dette stadiet av prosjektet er alle områder som skal asfalteres fylt til ferdig nivå. For å kunne ha kjørbare veier i anleggsfasen er deler av bære laget utlagt. Det som gjenstår er å avrette og evt. Kjøre til mer masse der det trengs. Bærelaget skal bestå av 0/63 pukk. Arealet som skal fylles er utfra kontrakten 5900m 2, men siden tilkomstveien til 420 feltet er omgjort til deponi område er det totale arealet som skal asfalteres 5300 m 2 Det meste av arbeidet vil bli gjort med en veihøvel aleine. Der denne drar med seg og planerer massene jevnt på nøyaktig høyde. Inntil husvegger og andre kronglete områder må det gjøres med gravemaskin. Utfra erfaringstallene der det avrettes 800 m 2 /dag det gir en total gjennomføringstid på 7 dager. Selve asfalteringen kan starte noen dager senere der det er ferdig avrettet, slik at disse aktivitetene kan gå parallelt med en hvis forsinkelse. Det må avrettes før det kan asfalteres, samtidig skal ikke arbeidene komme i veien for hverandre. I arbeidsbeskrivelsen er det beskrevet normal komprimering av veioppbygningen. Utfra tabell i NS 3458 er det 7 overfarter med vibrerende vals. Denne tabellen er vedlagt under vedlegg. Arbeidet med asfaltering er det egne aktører som jobber med, så dette er noe som må bestilles og planlegges sammen med dem. Når de har tid, hvor lang tid kommer de til å bruke osv. Figur 16 detalj oppbygging veier og plasser Figur 17 Veihøvel til avretting for asfalt 34

41 35 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Diverse Det er fortsatt mange små aktiviteter i prosjektet som skal gjøres, men dette er aktiviteter som ikke er kritiske for fremdriften av prosjektet. Det er aktiviteter med mindre omfang og som tas når det er ledig kapasitet på maskiner og mannskap. Det er heller ikke aktiviteter som andre aktører er avhengige av at blir ferdig før de kan starte. Dette er aktiviteter som ikke er beregnet hverken tidsmessig eller ressursmessig. Disse aktivitetene er - Motorstyrt port område gjerdet. Det skal monteres en port for å komme inn og ut av området - Stikkrenner - Pusse til sidearealer tilkomstvei. Etter at dette området har blitt brukt til tipping av snø må det pusses opp igjen - U-kanal til endemast. Endemastene skal ha U-Kanal forbindelse med trafoene. - Diverse VA arbeid. Diverse overvannsledninger og avskjæringsgrøft lengst sør på anlegget. Ord og utrykk (r1,r6) Her er noen sentrale begreper om anlegget og bransjen generelt. Dette er greit å ha en oversikt over ved videre lesing av oppgaven. - Teknisk nivå: Oppfylt nivå for tekniske føringer. - OPI-kanal: Innstøpte rør for trekking av tekniske føringer. - U-kanal: Støpte kanaler med rør for tekniske føringer med lokk i dagen - OK: Overvannskum - Kote: Høyde i terrenget i moh. - Traubunn: Bunn av utgravd område, Før oppfylling av lagene i veikroppen - Sams masser: Naturlig grus med blanding av ulike fraksjoner - Sprelem: Lem bak på kassen til dumper/lastebil som er hengslet i toppen. Fordeler massene fint utover med tipping i fart. - Stedlige masser: Når samme massen som blir gravd opp blir brukt til tilbakefylling. 35

42 36 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Diskusjon Ved oppstart av prosjektoppgaven var problemstillingen og temaene veldig valgfritt. Siden oppgaven handler om et fag som ikke er vært undervist i tidligere i studiet er det brukt mye ny litteratur. Problemstillingen ble tidlig fastsatt og har stått mer eller mindre uendret gjennom utarbeidelsen av oppgaven. I løsningen av denne oppgaven er det at utgangspunkt i kontrakten og arbeidsbeskrivelsen. Ut fra disse dokumentene er aktivitetene satt i rekkefølge. Da er det tatt praktiske hensyn med tanke på hvilke aktiviteter som bør komme først, For eksempel at det må avrettes før asfalten kan legges. Disse vurderingene er tatt ut fra arbeidsbeskrivelsen. Det har vært mye arbeid med å skaffe seg oversikt og innsikt i prosjektet. Kapasitets kalkulatoren er brukt på et teoretisk nivå. Hvor nøyaktig formlene er ganske uvisst. Erfaringstallene som er fått er oppgitt av K A Aurstad og refererer til lignende prosjekter de har hatt. Noen erfaringstall er tatt direkte ut fra prosjektet mens det har gått. Utfra disse opplysningene er det prøvd utarbeidet mest mulig reelle planer. Ved hjelp av kapasitetsberegninger og erfaringstall er det utarbeidet et tidsestimat for aktivitetene. På de fleste aktivitetene er det kun dette som ligger til grunn for gjennomføringstiden. Det er på flere aktiviteter som er komplekse lagt til ekstra tidsbuffere. Det er flere måter å legge til tidsbuffere for usikkerhet. Det kan legges på et prosentpåslag som beskriver usikkerheten (r3) eller det kan antas og legge til noen dager ekstra. I denne oppgaven er det valgt å anta en tidsbuffer. Dette er for at usikkerheten på enkelte aktiviteter er stor, og det er vanskelig og regne usikkerheten om i prosent. Beskrivelsen av gjennomføringen er tatt ut fra erfaringer og diskusjoner tatt med fagpersonell ute på anlegget samt egne vurderinger. Samt at det er tatt hensyn til problemstillinger tatt fra informasjonen som er på dette stadiet i prosjektet. Det er flere måter å løse slike praktiske utfordringer på, og de spesielle utfordringene er beskrevet under hvert enkelt punkt. Dette er det området i oppgaven der det er mest muligheter for endringer. Ved planleggingen av ressursene er det lagt vekt på ressursflyten. Hver enkelt ressurs er prøvd planlagt sysselsatt fra den kommer til anlegget og til den er ferdig. Dette er et tema som er vanskelig og treffe nøyaktig på. 36

43 37 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Konklusjon For å besvare problemstillingen er det i denne oppgaven utarbeidet planer på de temaene der det er størst usikkerhet ved i gjennomføringen av et prosjekt. Det er erfart at temaet driftsplanlegging baserer seg i stor grad på erfaringer. Problemstillingen var som følger. «Planlegg gjennomføringen av det gjenværende grunnarbeidet ved bygging av ny trafostasjon i Ålfoten. Rapporten skal være et informativt hjelpemiddel til gjennomføringen av prosjektet» De temaene som er plukket ut og lagt vekt på i denne oppgaven er (r3) - Ressurser og ressursutnyttelse - Tid på aktiviteter - Gjennomføring - Massedisponering I oppgaven er det besvart og utarbeidet planer på alle disse temaene der det er laget oversiktlige tabeller og figurer som er enkle å forstå å finne fram til. Denne informasjonen som er i rapporten kommer til å være nyttig i gjennomføringen av prosjektet. Oppgaven er forsøkt utformet på slik måte at det skal være enkelt å slå opp og bruke og finne tabeller og beskrivelser. Det teoretiske grunnlaget er tatt fra ulike kilder som bøker og kompendier. Spesielt boken Anleggsdrift og fjellarbeid har vært veldig sentral. Utfra kapasitetsberegningene er utarbeidet fremdriftsplaner og ressursplaner. Fremdriftsplanen er laget i programmet Microsoft Project, det gir en oversiktlig fremvisning av planlagt fremdrift i prosjektet der ressurser og sammenhenger kommer frem. Det er fremdriften det knyttes mest usikkerhet til når prosjektet er kommet i gang. Det er beskrevet kort om gjennomførelse av de viktigste aktivitetene, disse er planlagt ut fra informasjonsmengden vi har i planleggingsstadiet før oppstart. Dette beskrivelsen er grunnlaget for hvordan det er tenkt med utarbeidelsen med de andre planene. I oppgaven er det lagt mest vekt på produktet og ikke så mye på teorien. Teoridelen er med for å gi leseren et grunnlag i hva som skal komme videre i rapporten. Det er også med en forklarende teori i delen om planleggingen av prosjektet. Begrunnelsen av valg av oppgave var det i hovedsak av læringsutbytte og å få bedre innsikt i anleggsfaget. Det å ha fått jobbet med et slikt tema har vært veldig lærerikt. Jeg har lært spesielt mye utnyttelse av ressurser og se sammenhengen mellom de, samt at jeg har fått en god innsikt i arbeidsbeskrivelse og kontrakten og hvordan dette kan og skal brukes til gjennomføring og planlegging av prosjekter. Dette er temaer jeg kommer til å ha stor nytte av i en fremtidig jobbsituasjon. Jeg har fått god innsikt i progamene jeg har brukt, spesielt Microsoft Project. Jeg føler selv at jeg nå står bedre rustet til å både planlegging og drifte anlegg i fremtiden. 37

44 38 Driftsplanlegging Mathias Brudeseth Litteraturliste Bøker NR. R1 Steensgaard Lars, Rolfsen Christian Nordahl Anleggsdrift og fjellarbeid Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS R2 Rolstadås Asbjørn, Olsson Nils, Johansen Agnar, Langlo Jan Alexander Praktisk prosjektledelse, fra ide til gevinst. Trondheim: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS Kompendier R3 Halleraker Stine Fremdriftsplanlegging Trondheim: NTNU Fra internett R4 Veiviser til HMS-regelverket, Arbeidstilsynet Firma R5 K A Aurstad AS R6 Statens vegvesen Håndbok 018 Publikasjoner 38

45

46