MØTEINNKALLING SAKSLISTE 64/18 18/532 NY SØKNAD OM EKSTRA RESSURS FOR SKOLEÅRET 2018/19 - DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 61/18 18/319 ÅRSMELDING /18 17/530 REGNSKAP 2017 SAKSLISTE 63/18 18/506 ØKONOMIRAPPORTERING 1. TERTIAL /18 18/532 NY SØKNAD OM EKSTRA RESSURS FOR SKOLEÅRET 2018/19 - DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 65/18 18/176 SPRÅKKOMMUNE /18 18/154 SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL EIENDOM GNR. 11/45 67/18 17/705 HELGELAND HAVN IKS - SELSKAPSAVTALE, VEDLEGG 1 68/18 18/530 PILOTPROSJEKT - "TRÅDLØS BREDBÅNDUTBYGGING - BJØRN" 69/18 18/531 DØNNA KIRKELIGE FELLESRÅD. INVESTERING, GRESSKLIPPER

2 Dønna, John-Erik S. Johansen Ordfører Tor Henning Jørgensen Rådmann

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Gradering Løpenr Navn Innhold 18/ DK/TEK/JAPE M /18 Stamina BEDRIFTSRAPPORT ETTER GJENNOMFØRING AV HELSEKONTROLL ARBEIDSHELSE 18/ DK/TEK/JAPE M /18 Arbeidstilsynet TILSYN - DØNNA KOMMUNE BRANN- OG FEIERVESENET 17/ DK/STAB/PABL /18 Helgeland Kraft AS OPPGAVE TIL AKSJONÆR - INNTEKTSÅRET / DK//TOJO /18 Nordland Fylkeskommune OPPDRAGSBREV - KOMMUNALE NÆRINGSFOND OG GRÜNDERFOND / DK/TEK/JAPE M /18 Arbeidstilsynet TILSYN - DØNNA KOMMUNE BRANN- OG FEIERVESENET 18/ DK/STAB/PABL /18 KLP RENTEENDRING FOR LÅN / DK/TEK/JAPE /18 SVAR - REGNSKAP TEKNISK DRIFT

4 17/ DK/STAB/PABL /18 Kim Astrup IDE TIL PILGRIMSPROSJEKT HELGELAND

5 REFERERES FRA SAKSJOURNAL Dato: : 00 : : 00 : 00 Utvalg: FSK Saksnr. Åpnet Avd/Sek/Sbh. Arkivkode Navn Innhold 17/ DK/TEK/JAPE U43 MARINE HARVEST AS - KLARERING AV NY LOKALITET - BREIVIKA SØR 17/ DK/STAB/MEAN C10 UKM-HALD

6 Sak 61/18 ÅRSMELDING 2017 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 18/319 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner den framlagte årsmelding for Dønna kommune for Bakgrunn: I henhold til kommunelovens 48 pkt.1 skal det for hvert kalenderår utarbeides årsregnskap og årsberetning. Med bakgrunn i dette har rådmannen utarbeidet årsmelding for 2017 for Dønna kommune Saksutredning: Det henvises til kommunelovens 48 pkt. 5 og 6 når det gjelder årsberetning, disse er sålydende: 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskaps-føringen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Kommunen innførte, med virkning fra 2005, rammebudsjettering med tilhørende målstyring. Kommunestyret behandlet spørsmålet om revisjon av hovedmål og resultatmål for sektorene og kommunens driftsenheter i møte den og fattet følgende vedtak i sak 67/10: Kommunestyret har ikke funnet sin form på målstyring som har gjort det til et redskap, og finner i denne omgang å avvikle resultatmål knyttet til budsjettet. Kommunestyret behandlet spørsmålet om gjeninnføring av målstyring i møte den , og fattet i sak 69/12 enstemmig vedtak om å gjeninnføre målstyring som ett verktøy for politisk styring av kommunens tjenesteproduksjon - og at det skal utvikles resultatmål for kommunens tjenester. Dette vedtak er så langt ikke fulgt opp av politisk nivå. Årsmeldingen for 2017 er således utarbeidet i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 67/10. Kommunestyret vedtok i møte den , sak 119/08, å innføre tonivåmodellen for administrativ organisering - med virkning f.o.m Dette gjenspeiles i den Side 6 av 28

7 Sak 61/18 framlagte årsmelding ved rapportering fra hver enkelt driftsenhet - underskrevet av den enkelte enhetsleder. Årsmeldingen kan ses på som en oppsummering av den faste tertialrapporteringen som skjer under året. To tertialrapporter er tidligere lagt frem. Rapporten for tredje tertial faller sammen med årsmeldingen. Årsmeldingen er utviklet i samarbeid med kommunerevisjonen. Revisjonsberetningen ligger vedlagt saksutredningen. Vurdering: Rådmannen mener at årsmeldingen gir ett godt bilde av status og utfordringer for Dønna kommune. Årsregnskapet er preget av at 2017 var ett godt år for kommune-norge, og at budsjettdisiplinen har gjennomgående vært meget godt. De økonomiske resultatene for 2016 er ett resultat av godt og nøyaktig arbeid. Utfordringene har absolutt vært til stede underveis, men de fleste enhetene har løst disse. I 2015 snudde tendensen med at Dønna kommune har hatt ett høyere forbruk enn inntektene tilsier. Regnskapet for 2017 viser at trenden fra 2015 holder seg også i 2017 det vil si at forbruket er lavere enn inntektene. I forhold til økonomisk evne, i forhold til drift og investering, så er det kun en slik utvikling som gir bærekraft. De økonomiske signalene tyder på at det vil bli vanskeligere å beholde en slik utvikling de kommende årene. I revisjonsberetningen sies det følgende om årsberetningen; Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Vedlegg: Rådmannens årsberetning (årsrapporten til årsregnskapet) Ordførerens årsmelding Enhetenes årsmeldinger Revisjonsberetning Side 7 av 28

8 Sak 62/18 REGNSKAP 2017 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/530 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner det reviderte regnskap for 2016 med ett regnskapsmessig mindre forbruk (overskudd) på ,- i driftsregnskapet og investeringsregnskapet i balanse. Kommunestyret vedtar at overskuddet i driftsregnskapet, kr ,- settes av til disposisjonsfond. Bakgrunn: Dønna kommunens regnskap for 2017 ble oversendt revisjonen Regnskapet er revidert av kommunerevisjonen, og behandlet i kommunens kontrollutvalg. Videre prosedyre er at regnskapet forelegges formannskapet som avgir innstilling til kommunestyret. Kommunestyret foretar endelig godkjenning av regnskapet. Saksutredning: Kommunens regnskap for 2017 er, for sjette året i rad), ført av Alstahaug kommune (femte år i rekke), og er fremlagt med ett mindre forbruk (overskudd) på ,- i driftsregnskapet og investeringsregnskapet i balanse. For mer detaljerte opplysninger henviser rådmannen til framlagt regnskap, jfr. saksvedlegg, og til fremlagt årsmelding for Årsmeldingen viser resultatene for hvert enkelte ansvarsområde - innenfor kommunens driftsenheter. Ytre Helgeland Kommunerevisjon har revidert regnskapet. Revisjonsberetningen følger sakspapirene til formannskap og kommunestyre. Kontrollutvalget i Dønna kommune behandlet regnskapet i møte den Utvalgets vedtak følger som vedlegg til saksutredningen.. Vurdering: Det er flere forhold til driftsoverskuddet i Hovedårsaken til overskuddet ligger i; ÅRSAK BELØP (ca.) Lavere pensjonsutgifter Flyktningeadministrasjon Reserverte tilleggsbevilgninger Renter Havbruksfondet Skatt og rammetilskudd Økt inntekt eiendomsskatt Side 8 av 28

9 Sak 62/18 Gjennom driftsåret 2016 ble det akkumulerte underskuddet dekket inn. Skyggen fra ROBEKlisten forsvant, og ved regnskapsavslutningen ble det avsatt midler på disposisjonsfond. Resultatet for 2017, gitt at kommunestyret helt eller i hovedtrekk, følger rådmannens innstilling, vil styrke kommunens disposisjonsfond. Dette gir kommunen en liten (og sårt tiltrengt) buffer, i forhold til akutte, negative endringer i økonomien. Netto driftsresultat var i 2017 på 3,9 %, mot 5,3 %) i Selv om netto driftsresultat ble noe svekket fra 2016 til 2017, ligger Dønna kommune fremdeles godt over anbefalt nivå fra teknisk beregningsutvalg (TBU) på 1,75 % av driftsinntektene. Langsiktig gjeld økte fra kr i 2016 til kr i Sum balanseført premieavvik KLP og SPK er, pr , på kr mot kr i Disposisjonsfond er pr. utgangen av 2017 på ca. kr mot kr i Størrelsen på kommunens disposisjonsfond bør være større enn balanseført premieavvik, hvis kommunen skal unngå å svekke likviditeten. Utfordringene for de kommende årene har ikke endret seg vesentlig fra de som er beskrevet tidligere. Små kommuner får, spesielt fordi deres relative andel av landets befolkning blir mindre, generelt sett lavere statlige overføringer. Svaret på dette må være at arbeidet med innovasjon og endring må fortsette med samme styrke som tidligere. Mindre forbruket i 2017 er ikke kun en konsekvens av politisk vedtatte endringer og god budsjettdisiplin. Rentenivå, lønns- og prisutvikling og skatteinngang er faktorer som er vesentlige for det gode resultatet. For årene som kommer er utfordringene mye de samme som foregående år. Kommunene blir pålagt nye oppgaver, som er like uavhengig av størrelsen på kommunen. Evnen til å stå i kontinuerlig endringer og omstilling er vesentlig, skal Dønna kunne fortsette som egen kommune. I disse prosessene er økonomisk evne vesentlig. I år, som i fjor, vil administrasjonen påpeke at behovet for å bygge opp disposisjonsfond er vesentlig større enn å legge tilbake tilbud som er fjernet tidligere. Også i forhold til investeringer er det å ha egne midle til disposisjon vesentlig. Dønna kommune sin lånegjeld øker, og det er i liten grad egenfinansiering i kommunale utbyggingsprosjekt. Tiden kan være inne for å ta en diskusjon om hvordan utbyggingsprosjekt skal finansieres i fremtiden, og om det skal settes ett tak for hvor stor lånebelastning kommunen skal ha. Vedlegg: Regnskap 2017 Revisors beretning for 2017 Kontrollutvalgets uttalelse Rådmannens årsmelding Side 9 av 28

10 Sak 63/18 ØKONOMIRAPPORTERING 1. TERTIAL 2018 Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 18/506 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet tar rapporteringen for 1. tertial 2018 til etterretning. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok innføring av rammebudsjettering med målstyring fra og med budsjettåret I sammenheng med dette har kommunestyret benyttet adgangen som gis i forskrift om kommunale årsbudsjett til å delegere myndighet til formannskapet og administrasjon. Delegasjonen gjelder myndighet til disposisjon innenfor rammene som kommunestyret har vedtatt. Dette er innarbeidet i kommunens økonomireglement og delegasjonsreglement. Det stilles krav om at administrative vedtak knyttet til stillingsvakanser og budsjettregulering innenfor tildelte rammer skal rapporteres til formannskapet hvert tertial. For å gjøre rapporteringen enklere er økonomirapportering og vedtaksrapportering slått sammen i ett skjema. Vurdering: For hver driftsenhet rapporteres følgende: - vedtaksrapportering (økonomiske disposisjoner/budsjettreguleringer og vakanser) - regnskapsavvik på drift - regnskapsavvik på investeringer Alle enheter har levert rapportene sine. Enheten teknisk drift har allerede bedt om tilleggsbevilgning på kr Rådmannens stab ber også om tilleggsbevilgning, blant annet knyttet til juridisk bistand ( ) tilskudd til den private barnehagen ( ) og skoleutgifter/spesialundervisning i andre kommuner ( ). Tilleggsbevilgningene og oversikt gjennomgås i egen sak om budsjettregulering. Det er kommet flere barn til den private barnehagen, og dette medfører en betydelig kostnadsøkning. Høye utgifter til spesialundervisning i andre kommuner skyldes, i tillegg til mer undervisning, at en kommune fakturerte refusjonen for høsten 2017 så sent at regningen måtte belastes På ansvar 1801 er det lagt inn kr i kutt som ikke er fordelt. Det synes ikke realistisk å få til denne innsparingen i Det er svært usikkert om enhetene klarer å ta inn det som allerede er lagt inn av innsparingskrav på enhetene. Dette gjelder spesielt de store enhetene. Side 10 av 28

11 Sak 63/18 Når det gjelder merbehovet for teknisk er dette et resultat av gjennomgangen etter merforbruket i Vinteren har vært lang, og det har medført mye brøyting og vedlikehold når snøen forsvant. Dette medfører betydelige utgifter. Det er også budsjettert for lite til strøm/energi, sett opp mot forbruket i Når det gjelder drifts-, serviceavtaler for ventilasjon, heiser, og tekniske anlegg, samt skadedyr, har budsjettet ikke holdt tritt med utviklingen i antall boliger og bygninger som forvaltes. Det vises til en mer detaljert oversikt i saken om budsjettregulering og tilleggsbevilgninger. Dønna omsorgssenter og hjemmetjenesten har stramme budsjetter med store innsparingskrav. De melder ikke om overforbruk nå, men sommer og ferieavvikling kan avgjøre mye. Rekruttering av kvalifiserte ferievikarer er vanskelig, og det er leid inn vikarer fra vikarbyrå. Dette er erfaringsmessig dyrt. Både Voksenopplæringa og Dønna barne- og ungdomsskole ser ut til å ligge litt høyt i lønnsforbruk, men har ansatte ute i sykmelding og fødselspermisjon. Det ser bedre ut når det tas hensyn til refusjonene. Når det gjelder flyktningeadministrasjon er det mange usikre faktorer. Kommunen vil ikke oppnå antallet bosettinger/gjenforeninger som var planlagt, og mange av de som er bosatt flytter i løpet av året. Tilskuddssystemet er slik at vi kan bli trukket for tilskudd i ettertid nå flyktninger har flyttet fra kommunen. Foreløpig er utgiftene lavere enn budsjettert, slik at området er i balanse. Den største og viktigste utgiften i kommunen er lønnsrelaterte utgifter. Lønnsforbruket ser akseptabelt ut når det tas høyde for lønnsreserven og sykepengerefusjoner. Lønnsforbruket samlet er ved utgangen av første tertial rett under prognosen, og på samme nivå som i fjor. Den store utfordringen er alle uspesifiserte kutt og forventede effekter som ble lagt inn i budsjettet. Dette gjelder redusert kompensasjon for prisstigning, vakansetiltak og effekt av tjenesteinnovasjon. Det er få konkrete innsparinger etter tjenesteinnovasjonsprosjektet og vanskelig å oppnå innsparingskravene. Når det gjelder de sentrale forutsetningene for inntektssiden av budsjettet tyder de siste tallene på at anslaget på skatt- og rammetilskudd kan settes opp med litt over kr Rentene har steget, og vil stige ytterligere i løpet av året. Det er behov for å sette av penger til dette. Investeringsregnskapet ser greit ut så langt, men det er behov for budsjettregulering. Denne vil komme i etterkant av sommeren. Regnskaps- og vedtaksrapporteringen legges fram for formannskapet. Formannskapet er ansvarlig for å sende saken videre til kommunestyret dersom de finner det nødvendig. Vedlegg: Rapporter fra enhetene (kun elektronisk vedlegg) Investeringsregnskap (kun elektronisk vedlegg) Side 11 av 28

12 Sak 64/18 NY SØKNAD OM EKSTRA RESSURS FOR SKOLEÅRET 2018/19 - DØNNA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/532 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/18 Administrasjonsutvalg /18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å opprette en ny stillingshjemmel som assistent i 110 % stilling ved Dønna barne- og ungdomsskole med virkning f.o.m Kommunestyret vedtar en tilleggsbevilgning kr for høsten Dette dekkes fra Reserverte tilleggsbevilgninger. Bakgrunn: Med bakgrunn i nylig avdekte behov søker rektor v/dønna barne- og ungdomsskole om ekstra ressurs på 110 % assistentstilling for skoleåret Saksutredning: Rektor ved Dønna barne- og ungdomsskole begrunner økte ressursbehov slik: Begrunnelsen for søknaden er todelt. 50 % av en stilling vil bli opprettet etter samråd med barnevernet. 60 % begrunnes med at skolen, fra høsten av, har elev som har full oppdekking av assistent. Etter samråd med PPT Ytre Helgeland søkes det om 60 % assistentressurs for eleven. Eleven vil da ikke få full oppdekking, men rektor mener at noe samkjøring av ressurser må være mulig. Økonomi: 110 % stilling som assistent utgjør kr ,- pr. år kr x 5/12 (perioden ) = kr ,-. Det søkes med dette om en tilleggsressurs, knyttet til de siste 5 månedene av 2018, på kr ,-. Det vises til tidligere søknad om tilleggsressurs, som er under politisk behandling, og forutsatt at denne går inn må skolen søke om ytterligere assistentressurs tilsvarende 110 % stilling. Side 12 av 28

13 Sak 64/18 Om ønskelig kan rektor komme og orientere beslutningsmyndigheter i et lukket møte om saken. Vurdering: Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringslovens 5.1, og stadfestes i enkeltvedtak gjort av kommunen basert på sakkyndig vurdering hjemlet i opplæringslovens 5.3 (Sakkyndig vurdering). I hht skolens endrede behov for assistent trenger skolen økte ressurser for å ivareta endrede opplæringsbehov. Det må derfor gis tilleggsbevilgning på kr, inkludert pensjon og arbeidsgiveravgift, for høsten Økte ressursbehov for vårhalvåret 2019 innarbeides i skolens budsjettframlegg fra januar Vedlegg: Side 13 av 28

14 Sak 65/18 SPRÅKKOMMUNE Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og ut Bakgrunn: Kommuner og fylkeskommuner kan søke om bli språkkommuner. De som blir valgt ut, skal få hjelp til å styrke arbeidet med språk i barnehage og skole. Satsingen er del av Språkløyper - den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving Om lag 30 millioner kroner er satt av til strategien. En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving. Fra barnehage til fullført grunnskole eller til fullført videregående opplæring. Lærere og barnehagelærere i språkkommuner skal delta i faglige nettverk, for å utvikle nye måter å jobbe lokalt med språk, lesing og skriving i barnehage og skole. Kommunene og fylkeskommunene får tilskudd til å danne lærende nettverk og til delvis frikjøp av ressurslærere. De får også faglig støtte underveis fra Lesesenteret og Skrivesenteret. Utdanningsdirektoratet inviterte kommuner og fylkeskommuner fra hele landet til å søke om å bli språkkommuner, med søknadsfrist 9. mars kommuner fra 12 fylker får tilbud om å delta i ordningen i Dønna kommune har et tett samarbeid med HALD-kommunene (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna). Av disse ble Herøy og Alstahaug språkkommuner i Leirfjord og Dønna kommuner blir språkkommuner i Saksutredning: Målet ved språkkommunesatsningen er å styrke barnehagens språkmiljø og gjøre norske elever bedre til å lese og skrive. Språkløyper hadde først en utprøving blant enkelte skoler og barnehager i landet, og ble satt i gang for hele Norge fra august Målet er at samtlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler skal igjennom denne kompetansehevingen frem til Dønna kommune er, etter søknad, tildelt kr til faglig og økonomisk støtte til lokalt nettverksarbeid og frikjøp av ressurspersoner. Støtten gis over tre semestre fra høsten 2018 og ut Side 14 av 28

15 Sak 65/18 Lesesenteret og Skrivesenteret samarbeider med språkkommunene for å kartlegge behov for støtte. Lesesenteret og Skrivesenteret bidrar, etter behov, i språkkommunenes arbeid med planlegging, forankring og gjennomføring av utviklingsarbeidet. I samarbeid med Utdanningsdirektoratet arrangeres det samlinger hvor arbeidet med språk, lesing og skriving og lokal språkstrategi er hovedtema. Kommunene får veiledning i arbeid med sin egen språk-, lese og skrivestrategi. Utdanningsdirektoratet tildeler midlene for at kommunen skal etablere, lede og drifte lokale og lærende nettverk i språk, lesing og/eller skriving der barnehagelærere og/eller lærere deltar. Tilskuddet skal også brukes til å frikjøpe ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehage og skole. Midlene til hver kommune fordeles med utgangspunkt i antall årsverk i barnehage og skole i deltakende kommune Kostnadene til arbeid med innsatsområder utover de lokale faglige nettverkene og ressurspersonene, dekkes av kommunene selv. Språkkommunene må forplikte seg til å: Utarbeide en lokal strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving. Sikre forankring av arbeidet hos politisk ledelse. Planlegge, koordinere og iverksette konkrete utviklingstiltak med bakgrunn i strategien. Sikre at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til å forankre og gjennomføre arbeidet. Lage stillingsbeskrivelse og tilsette ressurspersoner som skal støtte utviklingsarbeidet i barnehager og skoler. Etablere, lede og drifte lokale lærende nettverk. Mobilisere og motivere styrere og skoleledere til å lede utviklingsarbeid med språk, lesing og skriving i egne barnehager og skoler. Mobilisere barnehagelærere og lærere til deltakelse i lærende nettverk. Samarbeide med Lesesenteret og/eller Skrivesenteret for å koordinere støtten fra sentrene ut fra kartlagte behov og innsatsområder. Se pågående og nye satsinger i sammenheng med språk, lesing og skriving. Stille arbeidet med språk, lesing og skriving til disposisjon for forskning tilknyttet strategien - inntil to år etter perioden de deltok i strategien. Systematisere og dele erfaringer og kunnskap som opparbeides underveis i egen organisasjon. Delta på samlinger for språkkommuner. Levere / rapportere i henhold til frister. Utdanningsdirektoratets oppfordrer språkkommunene til å inkludere friskoler de er vertskommune for i satsingen på språk, lesing og skriving. Frister / rapportering: 1. oktober 2018: Utkast til lokal strategi for språk, lesing og skriving. 15. desember 2018: Ferdig strategi for lokalt arbeid med språk, lesing og skriving. 15. januar 2020: Sluttrapportere på bruk av midler og resultater knyttet til mål og innsatsområder i den lokale strategien, i henhold til mal for rapportering. Dønna kommune mangler felles strategi og planarbeid for barnehagen og skolens språkarbeid. Det er behov for kompetanseheving på flere områder: språkarbeid i barnehagen, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag, oppfølging av barn med minoritetsbakgrunn, tilpasset opplæring og målrettet spesialundervisning. Side 15 av 28

16 Sak 65/18 Vurdering: En forutsetning for å bli språkkommune er at kommunen forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor områdene språk, lesing og/eller skriving, fra barnehage til fullført grunnskole. Målet for deltakelse som språkkommune for Dønna kommune er å styrke kompetansen og utvide verktøykisten til den enkelte lærer. Slik at elever med lese- og skrivevansker kan avhjelpes i klasserommet, som en del av den ordinære gode opplæringen. I arbeidet skal en også ha fokus på pedagogisk bruk av digitale læremidler. Dette henger nøye sammen med en allerede igangsatt prosess i Dønna kommune, hvor en i samarbeid med PPT har utarbeidet en satsning under arbeidstittelen «God tilpassa opplæring, med fokus på psykisk helse og elevens stemme». Alle skolene i kommunen (også den private skolen) skal delta i denne satsningen. Satsingen er en videreføring av LP og en ønsker å bruke LP-modellen for å fortsette utviklingen av læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen, nå innenfor temaet tilpasset opplæring. Bakgrunnen for denne satsingen er «Tilstandsrapport for barnehage og skole 2017» og gjennomført analyse over spesialundervisningen i Dønna kommune i Kommunen ligger høyt på spesialundervisning, og i tidsperioden fra har vi hatt en økning fra 9,6 % til 15,2 %. Det er en negativ utvikling som gjør at vi ligger langt over landsgjennomsnittet, og vi skiller oss også negativt ut når en sammenligner seg med omkringliggende kommuner. Høy andel elever med spesialundervisning kan ha sammenheng med den generelle kvaliteten på undervisningen, men tilstandsrapporten gjennom de siste årene, hvor en blant annet analyserer læringsresultatene over tid, viser at elevene i Dønna kommune presenterer jevnt over landsgjennomsnittet. Høsten 2014 startet vi opp med en treårig satsing på LP-modellen. Denne modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Modellen omfatter analyse og refleksjon i et systemperspektiv, tiltaksutvikling og evaluering. Våren 2015 startet vi også opp med Ungdomstrinn i utvikling (UiU) som deltaker i pulje 3. UiU er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Disse to satsningene har høynet kompetansen blant alle aktørene og bidratt til økt samhandling med PPT. Det ble også utarbeidet nye spesialpedagogiske rutiner for skolene i Dønna. Et av de nye tiltakene var å legge inn et ressursmøte mellom kommunen, PPT og skolene/barnehagene, hvor en sammen så på organisering og personalressurs - i forhold til spesialundervisningen. Dette førte til en bedre samkjøring av ressursene og antall timer gikk ned, men vi oppnådde ingen effekt i forhold til antall elever med spesialundervisning. Skoleåret ble det signalisert til PPT at en ønsker mer fokus på veiledning av skoler/barnehager på systemnivå. Høsten 2017 ble det lagt inn et systemmøte hver høst som et nytt tiltak i de spesialpedagogiske rutinene. I dette systemmøte kom det frem et felles ønske og behov for å få til et prosjekt der en prøver å finne en modell og en organisering som gir elevene i Dønna kommune en god Side 16 av 28

17 Sak 65/18 tilpasset opplæring og en målrettet spesialundervisning. Dette ved hjelp av prinsippene fra LP-modellen og de sentrale virkemidlene i UiU-satsningen. Det at mange elever i Dønna kommune har spesialundervisning, har ført til en fortetning av elever med spesialundervisning i enkelte klasser. Noe som er en utfordring i forhold til organisering. Det er mange behov og mange voksne inne i klassen. Denne ressursen kan og bør utnyttes bedre. En ønsker nå, i tråd med forskning, å flytte fokus over på tilpasset opplæring, inkludering og fellesskap. En tilpasset opplæring som vektlegger systemperspektivet, tar utgangspunkt i det sosiale fellesskapet og det kollektive i skolen. Skolene skal ha fokus på faglig, sosial og psykisk inkludering blant annet ved å løfte frem elevens stemme. Deltakelse i språkkommune går rett inn som tiltak i satsingen på «God tilpassa opplæring, med fokus på psykisk helse og elevens stemme». Denne satsingen kommer som et resultat av en målrettet skoleutvikling over flere år. Det er gjennomført en god forankringsprosess på alle nivå. Dønna kommune skal arbeide systematisk og helhetlig for å forbedre barn og unges ferdigheter innenfor området språk, lesing og skriving fra barnehage til fullført grunnskole. Det skal etableres arbeidsgrupper og lærende nettverk etter LP-modellen. Det skal utarbeides en modell og en organisering som gir barn i Dønna kommune en god tilpasset opplæring og en målrettet spesialhjelp/spesialundervisning. Målet er å styrke kompetansen og utvide verktøykisten til det pedagogiske personalet. Dette vil blant annet medføre at elever med leseog skrivevansker kan avhjelpes i klasserommet, som en del av den ordinære gode opplæringen. I arbeidet skal en også ha fokus på pedagogisk bruk av digitale læremidler. Konkrete resultat av arbeidet som språkkommune: Færre elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Flere elever som ivaretas i klassefellesskapet. Mindre forskjeller i prestasjonsnivå for gutter og jenter i lesning. Vedlegg: Side 17 av 28

18 Sak 66/18 SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL EIENDOM GNR. 11/45 Saksbehandler: Kjetil Kibsgaard Arkiv: GNR 11/45 Arkivsaksnr.: 18/154 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommune ønsker på nåværende tidspunkt ikke å selge omsøkt areal. Søker tilbys i stedet leie/forpaktning av parsellene på begge sider av vegen mellom Steinsvikja og Snekkevikja. Arealene utgjør til sammen ca. 102 dekar. Leietid setter til inntil 10 år med opsjon om fornyelse. Landsgjennomsnitt leiepris i 2017 for utmarksbeite på kr 8,- pr dekar blir å legge til grunn for utleie/forpaktning. Årlig leie vil etter dette bli kr 816,-, som også vil bli indeksregulert etter Landbruksdirektoratets utarbeidede jordleieindeks. Bakgrunn: Lasse Olsen og Siv Anita Skoglund har ved brev, datert , søkt om å få kjøpe deler av Gnr 11 Bnr 45. Eier av 11/45 er Dønna kommune. De deler av 11/45, som ønskes kjøpt, strekker seg fra Steinsvikja mot nord til Snekkervikja - på begge side av Fylkesveg 186; Dønnaveien. Hvis det er mulig, ønsker de også å kjøpe den 3. parsellen som ligger nord for Snekkevikja - ved den gamle Snekkevik skole. Denne parsellen har arealplanstatus LNF sone 2. Gamle Snekkevik skole ble utskilt fra 11/45 i 1972, som «Museumstomt» og har Gnr 11 Bnr 152, hvor hjemmelshaver/eier er Dønna Bygdemuseum. Gnr 11 Bnr 45 utgjør totalt 132,2 dekar hvor de deler av eiendommen som ligger sør for Snekkevikja utgjør ca. 102,4 dekar. Parsellen lengst mot nord og Snekkervik skole utgjør ca. 29,8 dekar. Formålet med kjøpet er ønske om å drive med sau og geit, og da som beiteland for disse. Eiendommen søkes ervervet for å inngå i en landbruksdrift sammen med egne eiendommer, Gnr 11 Bnr 5 og bnr 106. Saksutredning: Den del av omsøkt areal som ligger vest for fylkesvegen er hovedsakelig regulert som LNF sone 1, som betyr at her har landbruksinteressene fortrinnsrett. Mellom fylkesvegen og sjøen er arealplanstatus: LNF sone 2. Gnr 11 Bnr 45 eies og forvaltes av Dønna kommune. Side 18 av 28

19 Sak 66/18 Det foreligger ingen føringer; hverken i plan- eller lovsammenheng som sier noe om hvordan man skal forholde seg til denne forespørselen. Det er derfor kommunestyret/ formannskapet som kan gi svar på om det er aktuelt å selge deler av eiendommen og på hvilke vilkår eller måte dette eventuelt skal skje. Hvis kommunen kommer til at salg er aktuelt - så reiser dette nye spørsmål om dette salget skal lyses ut i det offentlige, slik at andre interesserte eventuelt også kan få sjanse til å gi bud på areal som kommunen finner å kunne selge. Det foreligger ingen plikt for kommunen til å selge. Man kan velge å selge, men kan også bestemme seg for å beholde arealene. For å få en konkretisering av hva Dønna kommune og lokalutvalg/naboer tenker om bruken av omsøkte areal er det bedt om uttalelse fra Dønna kommunes kulturansvarlige, Landbruksmyndigheten i Dønna og også Nord-Dønna Lokalutvalg. Vurdering: Landbruksmyndighetens vurdering. Landbruksmyndigheten i Dønna har i mail datert svart på anmodningen om uttalelse og skriver: Landbruksmyndigheten er positiv til at landbruksnæringen får utviklingsmuligheter gjennom erverv av arealer som ikke har vært brukt til landbruk, - men som kan nyttes til landbruksformål. Ut fra arrondering er omsøkt areal ett naturlig tilleggsareal til 11/5 med felles grense. Erverv av omsøkt areal vil kunne styrke driftsgrunnlaget for 11/5, og bidra til positiv utvikling lokalt. Kommunens ettersøksgruppe disponerer ett areal for deponering av fallvilt på eiendommen. Ved eventuelt salg må dette sikres, slik at man også i framtiden har tilgang til dette deponiet. Dette må være ett vilkår ved eventuelt salg. Fra ett landbruksfaglig synspunkt er det i kommunens interesse at arealet beites slik at det ikke gror igjen, og bidrar til å opprettholde kulturlandskapet. Salg av omsøkt areal vil i denne sammenheng ikke være i strid med kommunens interesser. Hvis hensynene til kulturinteressene, og også arealet for deponering av fallvilt blir sikret, så ser landbruksmyndigheten positivt på at landbruksnæringen kan få styrket sitt driftsgrunnlag ved erverv av areal som kan brukes til landbruk. Dønna kommunes kulturfaglige vurdering: Fra et kulturperspektiv er det ikke ønskelig å selge den delen av eiendommen som omkranser Snekkevik skole. Det er flere grunner til det: Snekkevik skole er den første skolen som ble bygd på Dønna - og er et verneverdig bygg av stor historisk verdi. Det kan i den forbindelse blant annet nevnes at interiøret i skolebygget er tilnærmet urørt siden 1850-tallet. Dette gjelder blant annet papirtapeten som er montert på seilduk. I skolebygget finner en også gjenbruk av dørblad fra 1700-tallet og et imponerende utvalg av gamle fyringsovner i støpejern. Området rundt, med hagen og restene av de to steinsatte jordkjellerne, har også historisk verdi og bør ivaretas for fremtiden. Snekkevik skole ligger vakkert til, og de flotte omgivelsen er en del av den kulturelle opplevelsen. Side 19 av 28

20 Sak 66/18 Dønna kommunes skulptur i Skulpturlandskap Nordland, er lagt til Snekkevik. Det er viktig at Dønna kommune har råderett over området og sikrer den kulturhistoriske perlen også for ettertiden. Et annet perspektiv er samfunnsperspektivet. Nord-Dønna lokalutvalg har et stort engasjement for Snekkevik skole og området rundt. Det er viktig å bevare dette engasjementet og sikre den allmenne bruken av et attraktivt turområde. Nord-Dønna lokalutvalgs vurdering: Nord-Dønna lokalutvalg hav ved brev datert besvart anmodningen om uttalelse. Området rundt Snekkevik skole er særdeles viktig for lokalbefolkningen. Det er også viktig for skole, barnehage og turister. Lokalbefolkningen har lagt ned ett betydelig arbeid i området med klipping av gress, grøfting og grusing av vei m.m., til glede for lokalbefolkning, besøkende og turister. Området rundt skolebygning og stranda er særs viktig som badeplass og rekreasjon for lokalbefolkningen og også for den årlige St-Hans feiringen. De er satt opp en gapahuk ved stranda i samråd og dialog med kommunen. Området sør for Snekkevik har lokalutvalget ingen store motforestillinger mot at kommunen selger. Tilbud om salg må imidlertid gjøres på en slik måte at alle interesserte kan få mulighet til å legge inn bud og å kjøpe. For øvrig mener lokalutvalget at området mellom vegen og sjøen kan være attraktivt for boligbygging og at man av den grunn ikke bør selge før man har hatt en rullering av kommuneplan. Man påpeker att eksisterende boligfelt i Bryggevika ikke har vært attraktiv for boligbygging p.g.a. beliggenhet. Oppsummering/konklusjon: En oppsummering av uttalelsene gir som konklusjon at kommunen ikke bør selge området rundt Snekkevik og gamle Snekkevik skole. Når det gjelder det store området på ca. 102 dekar som strekker seg fra Steinsvika opp mot Snekkevika på begge sider av fylkesvegen så er det argumenter både for og mot salg. Området mellom vegen og sjøen har i dag arealstatus «LNF 2», hvilket åpner for spredt boligog ervervsbebyggelse. Om kommunen selger arealet som landbruksareal, og så opplever at det søkes oppdelt med spredte boligtomter, så åpner gjeldende kommuneplan for dette - og kan ikke brukes som hjemmelsgrunnlag for avslag. Ved salg gir man fra seg hjemmel og disposisjonsrett over arealet. Sett i forhold til landbruksnæringens behov for tilleggsareal er det også mulig med bortforpaktning/leie av omsøkte arealer. Dette har som fordel at kommunen beholder hjemmel og disposisjonsrett over eiendommen. Ved eventuelt salg må kommunen sikre disposisjonsrett til arealet brukt til deponering av fallvilt. Side 20 av 28

21 Sak 66/18 Etter en samlet vurdering er en kommet til en konklusjon om at kommunen i nåværende situasjon ikke bør selge omsøkte areal, men i stedet vurdere utleie av omsøkte areal på 102 dekar for en periode på inntil 10 år. Gjennomsnittlig pris for leie av utmarksbeite i hele landet var i 2017 kr. 8 pr dekar. Hvis denne pris legges til grunn vil årlig leie av arealet bli kr 816,-. Prisen bør reguleres i takt med Landbruksdirektoratets indeks for jordleiepriser. Vedlegg: Side 21 av 28

22 Sak 67/18 HELGELAND HAVN IKS - SELSKAPSAVTALE, VEDLEGG 1 Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: P10 Arkivsaksnr.: 17/705 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner vedlegg 1 til selskapsavtale Helgeland Havn IKS Bakgrunn: Vedlagt følger vedlegg 1 til selskapsavtalen for Helgeland Havn IKS. Selve selskapsavtalen ble undertegnet av ordførerne i de fire eierkommunene Saksutredning: Vedlagt ligger forslag til vedlegg 1 til selskapsavtalen for Helgeland havn IKS. Selve selskapsavtalen ble undertegnet av ordførerne i de fire eierkommunene den 30. januar Vedlegget har til hensikt å beskrive forholdet mellom eierkommunene og havneselskapet når det kommer til disposisjonsretten til havnekapitalen som tilhører eierkommunene. I selskapsavtalen for Helgeland havn IKS er det i pkt. 1,5 Deltagernes innskuddsplikt følgende ordlyd: Deltakernes innskuddsplikt Ved etablering og senere inntreden i HH overfører deltakerkommunene disposisjonsretten til havnekapitalen til HH. Til havnekapitalen hører: a) formuesmassen som hører til havnekassen b) inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift, c) verdier som trer i stedet for verdier som omfattes av bokstav a eller b og d) inntekter og avkastning for øvrig fra verdier som nevnt i bokstav a, b eller c. Ved inntreden legges til grunn verdifastsettelse for den havnekapital hver deltager-kommune overlater til selskapet å disponere. Disse verdiene fremgår av eget vedlegg til selskapsavtalen, og er en del av denne avtalen. HH disponerer alle eiendommer, festeretter, ressurser, rettigheter og forpliktelser som den enkelte deltagerkommunes havnekapital har ved etablering/-inntreden i selskapet. Dette er en generell beskrivelse av deltagernes innskuddsplikt. Det har lagt som en forutsetning at dette punktet skulle følges opp av et vedlegg som i mer detaljert form skal beskrive forholdet mellom eierkommunene og havneselskapet. Representantskapets oppfølging av havneselskapet og myndighetsutøvelse Representantskapet er selskapets øverste organ og har følgende oppgaver og myndighet beskrevet i selskapsavtalens pkt. 2.3 Representantskapets oppgaver og myndighet: Side 22 av 28

23 Sak 67/18 Representantskapets oppgaver og myndighet Kommunene utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet som er selskapets øverste myndighet. Representantskapets oppgave og myndighet omfatter: 1. Behandle selskapets årsregnskap med årsberetning 2. Behandle styrets forslag til budsjett og økonomiplan 3. Velge styre med leder og nestleder 4. Velge revisor 5. Fastsette instruks for havnestyret og for valg av havnestyre 6. Fastsette godtgjørelse til styre og revisor 7. Fastsette kommunale forskrifter etter Lov om havner og farvann 8. Fatte beslutning om opptak av lån innenfor den ramme som følger av selskapsavtalens pkt Påse at selskapets formål fremmes i overensstemmelse med denne selskapsavtale, vedtatte beslutninger og bestemmelsene i Lov om havner og farvann 10. Behandle andre saker som etter lov, forskrift eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet 11. Behandle andre saker som legges frem av styret 12. Treffe vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne Dette betyr at forvaltning av disposisjonsretten tilligger representantskapet å utøve dersom saken er av vesentlig betydning for selskapet, eller en eller flere av deltakerkommunene. I selskapsavtalens pkt. 2.2 Representantskapets saksbehandling kommer det klart frem hvordan saksbehandlingen i representantskapet skal utføres: Representantskapets saksbehandling Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Beslutninger i representantskapet tilstreber konsensus og alle flertallsbeslutninger skal ha minimum 80 % tilslutning i henhold til den eierandel de samarbeidende kommunene har i selskapet i henhold til denne selskapsavtalens pkt Ingen kommune kan ha flertall alene i Representantskapet. Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter IKS-loven eller selskapsavtalen skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor eller en av de deltakende kommuner krever det. Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Representantskapets leder skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. I protokollen skal representantskapets beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Protokollen skal undertegnes av møteleder samt to andre personer som utpekes av representantskapet. Side 23 av 28

24 Sak 67/18 Styrets leder og selskapets daglige leder har møteplikt og talerett på representantskapets møter. Med dette har representantskapet alle muligheter til å aktivt styre disposisjonsretten og utviklingen av selskapet, og vil få siste ordet når viktige beslutninger skal tas. Oppsummert så tilligger det representantskapet å ivareta eierkommunenes interesser i forvaltningen av havnekapitalen hos eierkommunene. Viktige punkter her er at representantskapet skal: Godkjenne regnskapet til havneselskapet Godkjenne budsjetter for drift av havneselskapet Godkjenne større prosjekter som ønskes utført av havneselskapet I tillegg er det viktig at: De to store eierne, Vefsn og Alstahaug må være enige før en beslutning kan tas Eierkommunene har gjenkjøpsrett til eiendommer i sin kommune, som ønskes avhendet av havneselskapet Alle eierkommunene får avdelingsvise regnskap som beskriver aktiviteter i de enkelte kommuner IV Havnestyrets saksbehandling: Vedlegg 1 til selskapsavtalen ble i den form det nå er presentert, enstemmig vedtatt i Helgeland havn IKS sitt havnestyre den 8. mai 2018, i sak 21/18 Vedlegg til selskapsavtalen. Havnestyret sendte saken videre til representantskapet for videre behandling. Vedtak: Femte avsnitt under punkt 3 endres til: Budsjett for vedlikehold og utbedringer skal utarbeides av det interkommunale havnesamarbeidets havneadministrasjon i forbindelse med budsjettarbeidet. Er det tale om større arbeider som ikke er beskrevet i budsjettet skal saken behandles av havnestyret og legges frem for representantskapet for godkjenning. Ut over dette godkjenner styret det fremlagte forslag til vedlegg 1 til selskapsavtalen med vedlegg. Saken sendes over til representantskapet for videre behandling. V Representantskapets saksbehandling: Representantskapet behandlet denne saken i møte den 14. mai 2018 i sak 11/18 Vedlegg til selskapsavtalen for Helgeland havn IKS. Representantskapet gjorde følgende enstemmige vedtak og sender saken videre til kommunestyrene i de fire eierkommunene for endelig vedtak: Vedtak: Representantskapet tar forslaget til vedlegg 1 til selskapsavtalen til orientering. Vurdering: Dette er siste vedtak i prosessen med å gjøre Helgeland Havn IKS operativ, i samsvar med intensjonene som ligger i samarbeidet som er formalisert i selskapet. Vedlegg: Forslag til vedlegg 1 til selskapsavtalen Skjema over havnekapital, tilhørende vedlegg 1 Undertegnet selskapsavtale Side 24 av 28

25 Sak 68/18 PILOTPROSJEKT - "TRÅDLØS BREDBÅNDUTBYGGING - BJØRN" Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N64 Arkivsaksnr.: 18/530 Saksnr.: Utvalg Møtedato 68/18 Formannskap Rådmannens innstilling: Formannskapet bevilger inntil ,- til pilotprosjekt «Trådløs bredbåndutbygging Bjørn». Ordfører får fullmakt til å godkjenne prosjektplan, inkludert eierskap til prosjekt og fysiske installasjoner, til pilotprosjektet. Bevilgningen belastes Dønna kommune sitt næringsfond. Bakgrunn: For deler av Dønna kommune er bredbåndsdekning lite tilfredsstillende. På Bjørn har det vært gjort forsøk med trådløst bredbånd, uten at det har gitt gode resultat over tid. Det har, fra selskapet Serit AS, kommet innspill om løsninger som skal gi den kvalitet og stabilitet som er nødvendig. Saksutredning: Tilbudet er i seg selv enkelt. Det settes opp en mast på Bjørn, som tar i mot bredbåndsignaler fra Sandnessjøen. Masten plasseres slik at den gir dekning både på Bjørn og sør- og nordover i området. Før løsningen er prøvd ut, er det for tidlig å si om den vil kunne fungere som beskrevet av Serit AS. Derfor foreslås det at tiltaket organiseres som ett pilotprosjekt, og at erfaringene her i fra tas med videre i prosessen med å gi flest mulig i Dønna ett godt bredbåndstilbud. Vurdering: Det har vært gjort flere fremstøt og forsøk på å skaffe størst mulig del av Dønna kommune god bredbånddekning. Telenor, og andre selskap, har vært involvert, og det ble også for noen år siden laget en egen utredning om mulighetene. Felles for alle er at konklusjonen sier at dette blir kostbart og komplisert. Derfor har det vært gjort vurderinger om trådløst bredbånd kan være den mest realistiske løsningen. Tilbudet, som kommunen nå har mottatt, ser ut til å kunne være en god løsning. Imidlertid innebærer den ett par prinsipielle spørsmål. Først og fremst gjelder det eierskapet til masten som skal settes opp, samt nødvendig teknisk infrastruktur frem til denne. For ikke å komme i en situasjon hvor kommunen fremstår som å gi fordeler til en tilbyder, ved at denne får støtte til å sette opp sin egen mast og dermed kunne blokkere for andre så bør kommunen eie mast og teknisk infrastruktur. Det vil også sikre at dette blir værende, hvis selskapet skifter eier eller legger ned sin virksomhet. Side 25 av 28

26 Sak 68/18 Det andre er at ett slikt tiltak bør gi erfaringer som også kan komme andre lokalsamfunn i kommunen til gode. Ergo bør kommunen gå inn som en deleier i prosjektet, og sikre at kunnskapen som utvikles kan brukes videre uten at det er nødvendig å kjøpe denne tilbake fra en privat leverandør. Med disse to spørsmålene løst, ved at kommunen står som eier av mast og teknisk infrastruktur, samt er deleier i prosjektet, så er ser ikke administrasjonen andre formelle hinder. Dette forutsetter selvfølgelig at det oppnås enighet med grunneier til eiendommen hvor masten settes opp. Ett godt bredbåndstilbud er viktig for næringslivet og næringsutviklingen i Dønna kommune. Kommunens næringsliv består av relativt mange, mindre aktører som har sitt tilholdt de fleste steder hvor det er bosetting. Andre kommuner, som har satset betydelig større beløp på utbygging av bredbånd, har både næring og befolkning som sine målgrupper. Slik er det også i Dønna. Med bakgrunn i dette, så foreslås det at kommunens bidrag belastes næringsfondet. Vedlegg: Side 26 av 28

27 Sak 69/18 DØNNA KIRKELIGE FELLESRÅD. INVESTERING, GRESSKLIPPER Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/531 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/18 Formannskap / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre bevilger; 1. Inntil ,- (eks. mva.) til Dønna kirkelige fellesråd, øremerket innkjøp av ny gressklipper til kirkegårdene på Dønna. 2. Inntil ,- (eks. mva.) samlet, til innkjøp av gressklippere til vedlikehold av kommunal eiendom på Løkta og Vandve. Bevilgningen finansieres gjennom disponering av overskuddet i driftsregnskapet for Bakgrunn: Gressklipperen, som i dag brukes til å slå kirkegårdene på Dønna er i en dårlig forfatning. Kirkegården på Løkta slås med private klippere, etter en avtale mellom fellesrådet og bedehusforeningen på Løkta. På Vandve klipper private gresset på fotballbanen, som er kommunal eiendom. Saksutredning: Den dårlige tekniske tilstanden til gressklipperen som brukes på kirkegårdene i Dønna går både utover kvaliteten på sommervedlikeholdet og gir ett lite tilfredsstillende arbeidsmiljø. Maskinen går for ofte i stykker, og mens det ventes på deler og det blir brukt tid på å sette den i stand, vokser gresset. Det gir ett dårlig inntrykk kirkegårdene enn ønskelig, og fører til tider til klager. At gressklipperen ikke tilfredsstiller kravene til ett godt arbeidsmiljø, øker risikoen for sykemeldinger. Noe som ikke er i tråd med kommunens ansvar som arbeidsgiver. Klipperen er også noe vanskelig å håndtere, noe som gir dårligere klipping når den fast ansatte har sin velfortjente ferie. På Løkta og Vandve har kommunen i dag ikke plassert ut egne gressklippere. Det betyr at kommunen er avhengig av innsatsen fra lokalbefolkningen for at kirkegården på Løkta og fotballbanen på Vandve skal holdes i stand. Så langt har dette fungert relativt bra, men kan ikke ses som en god, fremtidig løsning. Vurdering: Ordfører og rådmann har hatt møte med leder av fellesrådet og kirkevergen om situasjonen på Dønna. I dette møtet ble også situasjonen på Løkta brakt inn. Spørsmålet om en gressklipper også på Vandve ble aktualisert gjennom en henvendelse fra Vandve lokalutvalg datert Side 27 av 28

28 Sak 69/18 Det er utvilsomt Dønna kommunes ansvar å holde kirkegårder og andre kommunale eiendommer ved like. Kommunale bygg blir, innenfor de økonomiske rammer som vedtas, forsøkt holdt i best mulig stand. Opparbeidede eiendommer, slik som kirkegårder og fotballbaner, har ett annet vedlikeholdsbehov relatert til vekstsesonger. I kommunens driftsbudsjett er det satt av midler til vedlikehold av kunstgressbanen på Solfjellsjøen. Tidligere har det også vært bevilget midler til vedlikehold av gressbanen på Nord-Dønna. Denne var Dønna IL sin eiendom, men er nå solgt. Investeringene i gressklippere vil ikke medføre vesentlige økte driftskostnader for kommunen. Stell av kirkegårdene ligger under fellesrådets økonomiske ansvar. Det er ikke gjort noen undersøkelser om hvordan kostnadene, knyttet til klipping av fotballbanen på Vandve vil bli finansiert. Om det skal belastes kommunens driftsbudsjett, så vil det dreie som om ett lite beløp. Rådmannen foreslår at dette tas opp med Vandve lokalutvalg, og eventuelt tas inn i konsekvensjustert budsjett for Investeringene i gressklippere foreslås, etter innspill fra politisk nivå, å gjelde til sammen tre klippere. En stor klipper til bruk på Dønna, hvor bevilgingen på ,- (eks. mva.) tilføres Dønna kirkelige fellesråd. Til bruk på Vandve og Løkta investeres det i to mindre traktorklippere. Investeringen foreslås finansiert gjennom disponering av overskuddet på driftsbudsjettet for Investeringene må skje etter de regler som gjelder for investeringer av denne størrelse. Vedlegg: Side 28 av 28