Levanger, den 28. januar 2016 sign. Bjørn Iversen Ordfører

Transkript

1 Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rmk@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 1/16 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/16 Referater PS 3/16 Klage på avslag på søknad om oppføring av kårbolig på dyrka jord på eiendommen 1719/41/5 Blomseth Leinsvegen Kjell Harald Friberg PS 4/16 klage på avslag på søknad om omdisponering av dyrkajord til boligtomt /136/1 Lundskin - Eva H og Arild Stenberg PS 5/16 Klage på avslag på søknad om å omdisponer 0,5 dekar fulldyrka jord og 0,25 dekar dyrkbarjord/jordekt fastmark og fradeling 0,75 dekar stor tomt på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune PS 6/16 Klage på avslag på søknad om ny plassering av ny boenhet på eiendommen 1721/12/6 Sakshaug - Aud Hybertsen og Bjørn Selnes PS 7/16 Konsekvenser av avvikling av samkommunen - presentasjon av rapport Orienteringer: Status for kommunereformen v/ordfører og/eller administrasjonssjefen. Levanger, den 28. januar 2016 sign. Bjørn Iversen Ordfører

2 PS 1/16 Godkjenning av møteprotokoll PS 2/16 Referater RS 1/16 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2016 RS 2/16 Samkommunemodellen - Proposisjon L oversendt Stortinget - Prop 45 L RS 3/16 Svar på søknad om godkjenning av plan for nydyrking /297/5 Skogsetli Nybrottsvegen Levanger kommune Kommuneskoger - 70 dekar RS 4/16 Tillatelse til omdisponering av 1 dekar grundlendt beite til boligformål og fradeling av 1 fradeling av tomt fra eiendommen 1719/285/1 Segtnan - Arve Segtnan RS 5/16 Tillatelse til omdisponering av 2 dekar dyrka jord og fradeling av 3,9 dekar stor bebygd tomt fra eiendommen 721/119/9 Lennes østre - Oddlaug og Odd Svartås RS 6/16 Godkjenning av plan for nydyrking på 1721/210/12 Røset - Jorid og Kjell Norum - 20 dekar RS 7/16 Tillatelse til omdisponering av 0,3 dekar dyrka jord og fradeling av 3,3 dekar gårdstun på eiendommen 1719/279/11 Nyborg Okkenhaugvegen Bente Margun Stormo og Tore Svendgård RS 8/16 Innvilget konsesjon på erverv av eiendommen 1721/182/19 - Espen Haugan RS 9/16 Tillatelse til fradeling av tilleggsareal til 1719/40/6 fra 1719/40/2 og 5 - Elvheim Gruslina Trond Fostad RS 10/16 Tillatelse til fradeling av 1,7 dekar tilleggsareal til 1721/259/3 - Thomas Valstad fra eiendommen 1721/259/2 Kålen midtre - Arve Kålen RS 11/16 Innvilget konsesjon for erverv av eiendommen 1721/275/7 Valnes - Fritjof Sandstad RS 12/16 Innvilget konsesjon for erverv av eiendommen 1721/261/1 Leirfald vestre - Fredrik Balgård Vangstad RS 13/16 Tillatelse til fradeling av tomt til eksisterende bolighus (feste til bruk) 1719/102/1 Hallanvegen 37 - Hilde og Sveinung Hallan RS 14/16 Tillatelse til fradeling av 0,8 dekar stor parsell som tilleggsareal fra 1719/313/ til 1719/313/10 RS 15/16 Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1721/274/1 Hatlo - Nils Heitlo - 19 dekar 2 av 45

3 Innherred samkommune Sakspapir Klage på avslag på søknad om oppføring av kårbolig på dyrka jord på eiendommen 1719/41/5 Blomseth Leinsvegen Kjell Harald Friberg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2015/ /1719/41/5 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Landbrukssjefens vedtak i delegert sak nr. 35/15 opprettholdes, og klage datert tas ikke til følge. Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 gi det avslag på søknad om omdisponering av o,6 dekar full dyrka jord til bygging av kårbolig på eiendommen gnr. 41 bnr. 5 i Levanger kommune. Avslaget begrunnes med at det pr dagsdato ikke er et driftsopplegg på eiendommen som tilsier at det er et behov for en kårbolig på eiendommen, samt at det ikke er avkastningsmessig forsvarlig å bygge ned 0,6 dekar på en landbrukseiendom, som skal ha en produksjon av en slik størrelse at den må leie arealer for å disponert husdyrgjødselen på en lovlig måte, videre vurderes det slik at arronderingen på eiendommen vil forringes med den tenkte plasseringen av kårboligen, videre vil plasseringen av kårboligen medfører driftsmessige ulemper for driften av eiendommen og som et siste hovedargument vurderes denne omdisponeringen å ikke være i samsvar med formålet med jordloven. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling. Vedlegg: 1 Klage på avslag på søknad om omdisponering av ca 0,6 dekar dyrka jord til oppføring av kårbolig på eiendommen 1719/41/5 Blomset Leinsvegen 130 Saksopplysninger: Opprinnelig saksfremlegg: Saksopplysninger: Saka gjelder omdisponering av et areal på ca. 0,6 dekar på eiendommen gnr. 41, bnr. 5 og 9. med formål kårbolig. Eiendommen ligger i et LNFS-område i Levanger kommune. Eiendommen er bebygd med våningshus, driftsbygning og to mindre hus. Eiendommen består av to parseller beliggende på hver side av veien mellom Stavlo og Lein på toppen av Skillelia. Eiendommen består av 26 dekar, som i hovedsak er dyrka jord. Driften på eiendommen i dag er utleie av jord. Det foreligger planer for å utvide driften på eiendommen med frukt og grønnsaksproduksjon, samt etablering av kylling fjøs. 3 av 45

4 Fig. 1 Kart med plassering av kårbolig Innherred samkommune Samkommunestyret Sakliste Kilde: Skog og landskap sine gårdskart Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 9. Vurdering: Jordlovens utgangspunkt er at dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. (Første setning i 9.) Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, jfr. 9, men dette skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv o.l. fra Landbruksdepartementet at dette skal håndheves strengt. I henhold til jordlovens 9 kan dyrka jord omdisponeres, men det skal vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. I dette tilfellet kan det ikke vurderes å være forsvarlig ut fra brukets avkastningsevne, ut fra arronderingsmessige hensyn og ut fra hensynet til kulturlandskapet i området. Og en omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord vurderes å være i strid med formålet med jordlovens 1 og 9. I henhold til jordlovens 9 kan det gis samtykke til omdisponering av dyrka jord med formål til kårbolig på en landbrukseiendom, dersom det er behov for en kårbolig for å opprettholde en kontinuerlig drift på eiendommen eller at eksisterende driftsform krever det i form av arbeidsinnsats. Det skal videre tas hensyn til om omdisponeringen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. I dette tilfellet kan ikke Innherred Samkommune se at det er behov for en kårbolig for å kunne fortsette eller opprettholde eksisterende drift på eiendommen. Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95, M-1/2013 og M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. Etter en samlet vurdering gis det avslag på søknaden. Innherred Samkommune finner planen for utviklingen av bruket svært interessante, og foreslår derfor at eksisterende bygningsmasse på eiendommen kan vurderes omgjort til boligformål. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring 4 av 45

5 av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. Landbrukssjefens vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 1 og 9, Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95, M- 4/2003, M-1/2013 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis det avslag på søknad om omdisponering av arealet på eiendommen gnr. 41 bnr. 5 og 9. Vedtaket begrunnes med at det ikke er behov for en kårbolig på eiendommen ut fra driftsformen som i dag utøves på eiendommen. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til kårbolig. Dette vedtaket kan påklages iht forvaltningslovens og jordloven. Eventuell klage sendes kommunen innen 3 uker etter mottagelsen av vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vurdering: 1 Formålet med jordloven Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. 5 av 45

6 Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Når det gjelder arrondering er det vanskelig å si at en omdisponering av et areal ikke vil påvirke arronderingen og være til hinder for en optimal utnyttelse av arealet. Da tomten vil lage et objekt det må kjøres utenom ved drift av arealet. Dette vil bli en driftsulempe for videre drift av arealene, om ikke vesentlig, så er det et moment som legges til grunn i vurderingen. Med en omdisponering av dette arealet vil det skapes et areal, som lager et innklemt areal mellom tomt, tun og driftsbygning. Slike arealer ser Innherred Samkommune at det kan være vanskelig å drive optimalt og det kan lett bli et areal som går ut av drift. Når det gjelder hensynet til avkastningen eiendommen kan gi, så vil en omdisponering av fulldyrka areal bidra til en redusert avkastning. Dette er også et moment som skal tillegges vekt i en vurdering. Siden foretaket vil ha behov for 314 dekar i spredeareal for sin kyllingsgjødsel finner Innherred Samkommune det ikke tilrådelig å bygge ned dyrkajorda og spredearealet på eiendommen. Det er vist til at søker kan produsere flere feitingsfôrenheter pr dekar etter en omdisponering og med påfølgende endring i driftsopplegg, fra gras til frukt og kylling. Det å bygge ned dyrka jord vurderes å ikke medfører en økning av matproduksjonen. Hensynet til plan og bygningsloven og gjeldene planstatus i området Planstatus er LNFS, det vil si at arealene er satt av til landbruk, natur, friluftsliv, med anledning til å bygge bolig i området, men da under gitte forutsetninger gitt i planverket til Levanger kommune. Disse kriteriene som vektlegges ved søknad om omdisponering av dyrk og dyrkbar jord er: 2. Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold 3. Dyrka jord skal ikke forringes. Bebyggelsen må tilpasses kulturlandskapet 4. dyrka jord og reelt dyrkbar jord må ikke omdisponeres 6.Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord 8. fradeling av tomter skal ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket. Hensynet til kulturlandskapet Når det gjelder innplassering av huset, vil det bli liggende i tilknytning til tunet og således ikke være et vesentlig uheldig moment i kulturlandskapet. Samfunnsmessige hensyn Hensynet til en større gruppe mennesker eller som i dette tilfellet kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Oppføring av en kårbolig skal vurderes nøye og ut i fra behovet for å ha en kårbolig på bruket. I Skogn vurderes det fra administrasjonenes side å ikke være samfunnshensyn å omdisponere tomter på dyrka og dyrkbar mark. Om arealet kan tilbakeføres til landbruksproduksjon Areal bebygd med bolig, vurderes og ikke kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon 6 av 45

7 Bestemmelsen mellom anna Bestemmelsen mellom anna har til hensikt å sikre at arealene i henhold til de hensyn loven skal fremme. Disse hensynene er gitt i jordlovens 1, som sier at «arealressursane, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Når Innherred Samkommune skal vurdere om det er behov for kårbolig på eiendommen er det dagens drift på eiendommen som i hovedsak danner grunnlaget for vurderingen. Videre vurdere vi behovet for arealet sett i lys av avkastningsevnen til eiendommen, videre skal vi ta hensyn til hvordan innplassering av huset/tomten vil påvirke arronderingen på eiendommen, og i tillegg skal vi vurder hvordan omdisponeringen vil påvirke kulturlandskapet i området. Søker: Jeg vil herved påklage denne avgjørelsen. Jordlova 9 slår fast at «dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i fremtiden». Når kommunen avslår søknaden med bakgrunn i denne paragrafen, benyttes lovverket motsatt av det vi mener er intensjonen. Ved å gi dispensasjon til denne kårboligen legger kommunen til rette for at småbruket igjen får aktiv gårdsdrift i framtiden - noe jordlova også ble laget for å sikre. I dette tilfellet omsøkes det ca. 0,6 dekarjord brukt til boligformål, men utgangspunktet for søknaden omfatter i all hovedsak boligen som en liten del av framtidig utvikling av jordbruket på eiendommen Blomset. I jordlova 9 2. avsnitt står det «Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon. Det kan kreves lagt fram alternative løsninger». Dermed åpner jordlova for utviklingshensyn, noe dette omsøkte tiltak i aller høyeste grad vil medføre. Det må også være et viktig ankepunkt for Innherred Samkommune, som samlet er Norges største landbrukskommune. Innherred Samkommune tolker innholdet i rundskriv M-35/95, M-4/2003 og M-1/2013 dit hen at dersom det skal bygges kårbolig på ene landbrukseiendom, skal det være et dokumentert behov for denne boligen for å kunne sikre den pågående drifta på eiendommen og ikke en tiltenkt drift for fremtiden. Dersom det er ønskelig med en kårbolig, uten at den er nødvendig for driften på eiendommen, kan søker og kommune komme til en enighet om at boligen plasseres på udyrka og ikke dyrkbar jord, som ikke er til sjenanse for videre drift av gården. Intensjonen med 9 er å ivareta den dyrka og dyrkbare jordressursen, slik at det kan produseres fôr og matvekster i den, samt ivareta ressursen slik at bønder kan ha en produksjonsressurs. Areal som er bebygd med bolighus, vil normalt ikke kunne påregnes å tilbakeføres til jordbruksproduksjon på minst 120 år. Søker: Min påstand i denne saken er at landbrukssjefen i Innherred Samkommune ikke ser helheten i vår plan. Med dagens «produksjon», som kun består av utleie av arealet 7 av 45

8 til grasproduksjon, er det utnyttelse på det laveste nivå en kan være angående produksjon på land areal. Med vår plan om utvidelse av produksjon, vil én dekarjord gi flere feitningsforenheter (FFE) per dekar enn dagens areal totalt gir. Derfor vil omdisponering av 0,6 da jord i dette tilfellet bli langt overgått av økt produksjon på gårdens areal. Og det kan da ikke være meningen at man i utgangspunktet må være stor for å kunne drive produksjon på jordbruksareal? Her ønskes det å få et småbruk til å bli en levedyktig enhet. Det må være lov selv om man er liten. Det vil i framtiden være behov for økt matproduksjon, og det vil være behov for flere matprodusenter i ulike størrelser. Her er det ønske om å få utvikle et småbruk til å bli en levedyktig enhet, men selv er jeg nødt til å fortsette å jobbe som snekker inntil bruket er omorganisert til en levedyktig landbrukseiendom. Det er der behovet for bolig til kårfolket kommer inn. De, mine foreldre og tidligere gårdbrukere, er en viktig brikke i arbeidet med å legge om gårdens drift. Innherred Samkommune har vurdert helheten i deres plan, og ser at dersom dere skal ha en økonomisk forsvarlig drift vil dere trenge dette arealet slik at dere kan ha den driften og det utkomme som dere ønsker fra gården. Dyrkbar jord er en svært viktig produksjonsressurs for dere, videre vil dere ha et behov for spredeareal til kyllingsgjødselen. Kravet til et spredeareal for et kyllingfjøs er i dag 314 dekar, jamfør kravet om spredeareal i forskrift om gjødselvarer avledet av blant annet jordloven, dere har 26 dekar. Vi ser at det er lagt opp til en stor produksjon på arealene som dere disponerer, men at dere mangler spredeareal for husdyrgjødsel. Det er selvsagt en mulighet å leie spredeareal, uten at dette vil ha noen betydning for innstilling til vedtak i denne saken. Dyrka jord skal vernes slik at kan disponeres ut fra fremtidige generasjoners behov og skal skjøttes for fremtidige generasjoners behov, det gjør at jordvernehensynet må sees på i et langsiktig perspektiv, jamfør jordlovens 1 tredje ledd. Det betyr at Innherred Samkommune har vurdert det slik at dere vil trenge dette arealet for å kunne oppnå den produksjonen dere ønsker. Søker: Eksisterende boligmasse er hovedbolig til min familie, driftsbygning oppført 1954, garasje og bur. Buret er 22 kvm, og er totalt uegnet til bolig. Garasjen er 40 kvm, og brukes daglig til bilparkering. Driftsbygningen vil bli brukt til varelager, verksted, redskapslager, stall, sauefjøs (sauer for å beite ned gress i frukthage). Dermed er alle eksisterende bygninger uegnet som boareal. En kårbolig må for øvrig bygges på ett plan, uten trapper og med enkel tilrettelegging for eldre. Men det er vel ingen lov som kan stoppe bygging av driftsbygning på en gård. Det kan da ikke være Innherred Samkommunes ønske at det bygges en redskapsbod på 350 kvm, der 100 kvm omreguleres til bolig? Innherred Samkommune ønsker at dyrka og dyrkbar jord skal benyttes til landbruksformål, dersom det ikke er vektige momenter som taler for å omdisponere dette har vi forøvrig en streng forvaltningspraksis på. Videre er det slik at det kreves et omdisponeringssamtykke for å kunne bygge kårbolig på dyrka jord, da det ikke lengre er et vanlig behov for kårbolig på en landbrukseiendom. Dersom det bygges redskapsbod med leilighet, vil det også bli en gjenstand for vurdering i hht til jordloven. Innherred Samkommune finner å kunne påstå at en innplassering av en kårbolig slik det er søkt om vil kunne forringe arronderingen på eiendommen og videre vil plasseringen så nært kyllingfjøset være uhensiktsmessig i forhold til lukt og støvplager. 8 av 45

9 Oppsummering av punktene: Innherred Samkommune finner å måtte innstille på et avslag på klage på omdisponering av 0,6 dekar fulldyrka jord. Hovedargumentet er: Det er ikke behov for kårbolig på eiendommen sett i lys av driftsomfanget på eiendommen i pr dagsdato. Det vurderes å ikke være forsvarlig å bygge ned 0,6 dekar på en landbrukseiendom, som skal ha en produksjon av en slik størrelse at den må leie arealer for å disponert husdyrgjødselen på en lovlig måte Det vurderes slikt at arronderingen på eiendommen vil bli forringet med den omsøkte tomtens plassering, samt at plassering av kårboligen vil medfører driftsmessige ulemper for driften av eiendommen. Arealet kan ikke tilbakeføres til jordbruksdrift Det er ikke behov for kårbolig ut fra dagens produksjon på foretaket Omdisponeringen er ikke i samsvar med formålet med jordloven 9 av 45

10 Innherred samkommune Sakspapir Klage på avslag på søknad om omdisponering av dyrkajord til boligtomt /136/1 Lundskin - Eva H og Arild Stenberg Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2015/ /1721/136/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Landbrukssjefens vedtak av opprettholdes, og klage datert tas ikke til følge. Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om omdisponering av ca. 1 dekar dyrka jord til etablering av kårbolig på eiendommen gnr. 136 bnr. 1 i Verdal. Søknaden avslås og avslaget begrunnes som følgende: Arealet er fulldyrket og det foreligger ikke noen vektige grunner for å etablere en kårbolig på eiendommen ut i fra de betingelsene jordloven legger til grunn for å gi en dispensasjon til dette formålet, videre begrunnes avslaget med at tiltaket ikke er i tråd med lokale, regionale og nasjonale jordvernhensyn. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling. Vedlegg: 1 Søknad om omdisponering 2 Situasjonskart 3 Klage på avslag på søknad om omdisponering av jordbruksjord til boligtomt /136/1 Saksopplysninger: Opprinnelig saksfremlegg Landbrukssjefens vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 9, Landbruksdepartementets brev av , rundskriv M- 4/2003 og M- 6/2003 og rundskriv M-1/2013 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Eva Hybertsen Stenberg og Arild Stenberg avslag på sin søknad om omdisponering av ca. 1 dekar dyrkajord for oppføring av generasjonsbolig på eiendommen Lundskin, gnr. 136 bnr. 1 ved Vuku i Verdal kommune. Vedtaket begrunnes med at bruket ikke ansees å ha behov for generasjonsbolig for å ivareta drifta av eiendommen. Dette vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler. Eventuell klage sendes kommunen innen 3 uker etter mottakelsen av vedtaket Vedlegg: 1. Søknad fra Eva Hybertsen Stenberg og Arild Stenberg om omdisponering av areal for 10 av 45

11 oppføring av generasjonsbolig Saksopplysninger: Søknaden gjelder omdisponering av ca. 1 dekar dyrkajord fra eiendommen Lundskin, gnr. 136, bnr. 1 for oppføring av generasjonsbolig. Kårhuset er tenkt plassert på et høydedrag ca. 100 meter vest for driftssentret på Lundskin. Tomta med vegtilførsel er oppgitt til ikke å overstige 1 dekar. I henhold til arealopplysninger i «Skog og landskap» har eiendommen Lundskin følgende arealressurser: 170,1 dekar fulldyrka jord, 0,1 dekar innmarksbeite, 244,8 dekar skogareal med høg bonitet, dekar skogareal med middels bonitet, 92,7 dekar med låg bonitet og 16,9 dekar med uproduktivt skogareal. I tillegg er det 7,6 dekar myr, 4,9 dekar åpen jorddekt fastmark, og 4,8 dekar bebygd areal. Driftsopplegget i dag er kornproduksjon. I den velskrevne og godt begrunna søknaden opplyses det at det er behov for at begge generasjonene deltar i drifta av eiendommen. I den forbindelse er det en fordel at begge generasjonene bor på eiendommen. Vurdering: Jordlovens utgangspunkt er at dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.» (Første setning i 9 i Jordloven.) Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, jfr. 12, men dette skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv og brev fra Landbruksdepartementet. Det vises i den sammenheng til brev fra Landbruks- og matdepartementet av , side 2, 3.avsnitt. Der står det blant annet at: «Samtykke til oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen.» Landbrukssjefen vurderer det slik at i denne saken er det ikke nødvendig med kårbolig for å ivareta drifta/ produksjonen på eiendommen. Det er i første rekke ved husdyrhold og intensiv planteproduksjon i stort omfang at det kan defineres behov for kårbolig. Etter en totalvurdering opp mot jordloven og de retningslinjer Landbruks- og matdepartementet har gitt, vil landbrukssjefen være negativ til framlagte søknad. Driftssentret på Lundskin i dag framstår som et typisk trøndersk firkant-tun. I den forbindelse har det vært undersøkt om det finnes aktuelle tomtealternativer hvor det ikke beslaglegges dyrkajord. En har ikke kommet fram til andre alternativer. Foruten å beslaglegge dyrkajord vil omsøkte tomt også ha negativ virkning på kulturlandskapet da «tomta» blir liggende for seg sjøl, midt i åkeren. I følge rundskriv M-6/2003 fra landbruksdepartementet: «Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven, og skogbruksloven» er avgjørelse delegert til kommunen. Det er fremsatt klage på vedtaket rettidig og denne er vurder etter jordlovens 1 og 9 og rundskriv M-4/2003 og M-1/2013. Tilleggsopplysninger: Arealet ligger i et LNF-område. Eiendommen er bebygd med driftsbygning og våningshus. Eiendommen består av en parsell som strekker seg fra Vukuveien og opp til Rognåsen. 11 av 45

12 Fig. 1 detaljkart Vurdering: 1 Formålet med jordloven Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei 12 av 45

13 føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Når det gjelder arrondering er det vanskelig å si at en omdisponering et areal ikke vil påvirke arronderingen og være til hinder for en optimal utnyttelse av arealet. Da tomten vil lage et objekt det må kjøres utenom ved drift av arealet. Dette vil bli en driftsulempe for videre drift av arealene, om ikke vesentlig, så er det et moment som legges til grunn i vurderingen. Med en omdisponering og fradeling av tomten vil det skapes et areal, som lager et innklemt areal mellom tomt, tun, vei og åsen bak. Slike arealer ser Innherred Samkommune at det kan være vanskelig å drive optimalt og det kan lett bli et areal som går ut av drift. I klagen er det anført at kunnskapsoverføring er et viktig moment for å bygge et kårhus på gården, dette er ikke er moment som skal tillegges vekt for omdisponering av dyrka jord. Når det gjelder hensynet til avkastningen eiendommen kan gi, så vil en omdisponering av fulldyrka areal bidra til en redusert avkastning. Dette er også et moment som skal tillegges vekt i en vurdering. Hensynet til plan og bygningsloven og gjeldene planstatus i området Planstatus er LNF, det vil si at arealene er satt av til landbruk, natur, friluftsliv, der spredt boligbygging ikke er tillatt uten dispensasjon. Hensynet til kulturlandskapet Innplasseringen av kårboligen gjør at huset vil bli liggende på en liten høyde i åkeren og det vil bli åkerland på alle sider. Dette medfører en bit for bit nedbygging av jordbruksjord og en uheldig påvirkning av kulturlandskapsbilde. Det er anført i klagen at det er ønskelig å holde husene i hevd på eiendommen og at det kreves et samarbeid mellom generasjonene for å få det til. Innherred Samkommune bestrider ikke dette, men det er ikke et forhold, som kan tillegges vekt i henhold til rundskrivene kommunen skal forholde seg til. Samfunnsmessige hensyn Hensynet til en større gruppe mennesker eller som i dette tilfellet kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Oppføring av en kårbolig eller en selvstendig boenhet skal vurderes nøy og ut i fra behovet for å ha en kårbolig på bruket. I dette tilfellet er det også søkt om fradeling av tomten, slik at det er en selvstendig boenhet som oppføres. I Vuku vurderes det fra administrasjonenes side å ikke være samfunnshensyn å fradele tomter på dyrka og dyrkbar mark. Om arealet kan tilbakeføres til landbruksproduksjon Areal bebygd med bolig, vurderes og ikke kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon Bestemmelsen mellom anna Bestemmelsen mellom anna har til hensikt å sikre at arealene i henhold til de hensyn loven skal 13 av 45

14 fremme. Disse hensynene er gitt i jordlovens 1, som sier at «arealressursane, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Oppføring av kårbolig på eiendommen gnr. 242 Bnr. 2 Verdal medførte omdisponering av 0,8 dekar fulldyrka jord i et LNFR område. Bestemmelsen i kommunedelplanens areal del er de samme som de som gjelder pr dags dato. Eiendommen er bebygd med driftsbygning, våningshus, og tre mindre hus. Arealet på eiendommen er 197 dekar fulldyrka areal, 1324 dekar skog, til sammen 1550 dekar med noe annet arealer som ikke er klassifisert. Begrunnelsen for omdisponeringen var: Sett opp mot fradelingens betydning for brukets avkastningsevne er det som nevnt et område definert som dyrkajord som søkes omdisponert og fradelt til boligformål. Men søker beskriver området som grunnlendt og dels med berg i dagen, og liten betydning for produksjonen på bruket. At området i sin tid ble tillatt omregulert til parkanlegg, ser en ikke som noe tungtveiende argument i saken. Tilplanting er delvis mislykket, med unntak av noe beplantning langs en sti bort mot et område med gapahuk mv. i østre hjørne av arealet. Det skal videre tas hensyn til kulturlandskapet og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Tomta er plasser inntil et eksisterende lagerbygg, og vil som nevnt grense til privat veg i sørøst. Ut fra disse forhold vil det være små driftsmessige ulemper med plasseringa. Men det er fra overordna myndigheter advart mot plassering av boligtomter som kan komme i konflikt med f.eks. beitedyr. Det må tas høyde for at det kan komme eiere av tomta som ikke har noe forhold til gårdsdrift. En mener ikke at kulturlandskapet blir vesentlig forringet med denne tomta, plassert på et flatt areal med en skogkledd skråning i bakkant. I denne saken mener en også at bosettingshensyn kan brukes som argument for å tillate en fradeling. Når det gjelder forholdet til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven vil denne omdisponeringa/fradelinga være i strid med gjeldende plansituasjon. Området er i gjeldende kommuneplan regulert til LNFR, der det ikke skal være spredt boligbygging, men en mener at det kan gis dispensasjon fra planbestemmelsene i denne saken. Saksbehandler var den på befaring sammen med søker for å se på mulig annen plassering av tomta, uten at det ble funnet noe egnet areal. I prinsippet ville denne saken ha fått samme behandling om det hadde vært snakk om plassering av generasjonsbolig uten fradeling. Med den drifta som er på eiendommen i dag med tilbud om arrangement av forskjellig slag, mener en at det vil være behov for to generasjoner for å ivareta denne drifta. Sakene kan sees på med likhet som denne saken, det som taler for at denne ble tillatt er at arealet er grunnlendt og at driftsomfanget på gården er noe mer arbeidskrevende enn driftsomfanget til søker, i og med at de selger tjenester innen segmentet spa, velvære og bevertning. 14 av 45

15 Omdisponering av fulldyrka areal på 139/1. Det er omdisponert 0,3 dekar til oppføring av ny matstue på gården, den gamle skal flyttes er det opplyst om i. Eiendommen ligger i et. Eiendommen består av 66 dekar fulldyrka areal, 524 dekar skog og vel 100 dekar som ikke er klassifisert. Begrunnelsen for vedtaket: I dette tilfellet er det en bygning som har en naturlig plass i et firkant-tun som ønskes trukket litt tilbake/østover m i forhold til dagens plassering. Mastua oppfattes som en del nødvendig bebyggelse i tunet, og en kan derfor ikke se noen problemer med at det brukes ca. 300 m2 dyrkajord til dette formålet. Den gamle mastua opplyses å være i så dårlig forfatning, at det ikke er mulig å flytte den. Det vil derfor bli oppsatt en ny, og etter det som opplyses vil det nye bygget få tilnærmet samme størrelse og fasader som den gamle. En ser det som positivt at et av de få firkanttuna som er i området beholdes. Det opplyses at mastua skal brukes som bolig for eierne i den tida de skal renovere og utvide hovedbygningen på bruket. Senere vil mastua bli brukt til utleieformål, og eiendommen vil ha generasjonsbolig om det skulle bli aktuelt i framtida. Etter en totalvurdering er landbrukssjefen kommet til at den framlagte søknaden gis en positiv behandling. Når det gjelder masstu på eiendommen 139 bnr. 1 i Vuku har tiltakshaver søk og fått godkjent oppføring av denne bygningen i Her ble det tillatt omdisponering av dyrkbarjord på 300 m2 under forutsetning at eksisterende mastu skulle flyttes/evt fjernes. Dette bygget skulle altså erstatte en eksisterende bygning på eiendommen. Plasseringen er valgt for å gi bedre plass på tunet, da eiendommen ligger helt inn til en trafikkert vei. Videre ser samkommunen at det beklageligvis har forekommet saksbehandlingsfeil i tidligere saker ved enheten. Samkommunen har nå etablert nye rutiner ved enheten, dette for å sikre en korrekt saksbehandling uavhengig av fagområdene. Oppføring av kårbolig på eiendommen gnr. 137 bnr. 1 i Verdal. Kårboligen er bygd på fulldyrka areal. Boligen ble tillatt oppført i 2005, da en annen kommunedelplan var gjeldene for dette arealet. Konklusjon: Innherred Samkommune innstiller på avslag på klage på omdisponering av utfra hensynet til arrondering og kulturlandskap, hensynet til formålet med jordloven og behovet for kårbolig på foretaket. Oppføring av et nytt element i kulturlandskapet vil virke negativt, sammen med at arronderingen vil bli vesentlig redusert og dermed vil avkastningsevnen bli redusert. Det vurderes og ikke være behov for kårbolig på foretaket ut fra den produksjonen som i dag er på foretaket. Det mest vesentlige punktet er hensynet til formålet med jordloven, nemlig å bevare produksjonsressursene i jordbruket til jordbruksproduksjon. Når det gjelder hensynet til forskjellsbehandling, ser Innherred Samkommune at det er fremlagt to saker som er vedtatt innen gjeldene planperiode, som kan være sammenlignbare og søker kan mene seg urettferdig behandlet. Innherred Samkommune ser at den ene saken er direkte sammenlignbar, men at den er behandlet feil og har endret saksbehandlingsrutinene sin etter det inntrufne. Den andre saken er sammenlignbar, arealet som ble omdisponert er grunnlendt og mindre produktivt enn det det er søkt om i denne saken, samt at det er vurdert slik at behovet for kårbolig er tilstede på det andre foretaket. 15 av 45

16 Innherred samkommune Sakspapir Klage på avslag på søknad om å omdisponere 0,5 dekar fulldyrka jord og 0,25 dekar dyrkbarjord og fradeling 0,75 dekar stor tomt på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2015/449 - /1719/303/11 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av en parsell på ca. 0,75 dekar dyrka og dyrkbarjord/ jorddekt fastmark på eiendommen gnr. 303, bnr. 11 i Levanger til kårbolig. Landbrukssjefens vedtak i delegert sak nr. 20/15 opprettholdes, og klage av med supplerende opplysninger tas ikke til følge. Vedtaket begrunnes med at fradeling er i strid med formålet i jordloven, arronderingen vil forringes med oppføring av et bolighus i utkanten av dyrka jorda, omdisponeringen er også i strid med arealdelen i gjeldende kommuneplan. Med hjemmel i 1 og 12 gis det avslag på søknad om fradeling av en parsell på ca. 0,75 dekar dyrka og dyrkbarjord/ jorddekt fastmark på eiendommen gnr. 303, bnr. 11 i Levanger til kårbolig. Landbrukssjefens vedtak i delegert sak nr. 20/15 opprettholdes, og klage av med supplerende opplysninger tas ikke til følge: Fradelingen er i strid med formålet i jordloven, og det er ikke gitt et samtykke til omdisponering av 0,75 dekar dyrka og dyrkbarjord/jorddekt fastmark. Saken oversendes Fylkesmannens landbruksavdeling for endelig jordlovsvedtak. Vedlegg: 1 Klage på avslag på omdisponering og fradeling av tomt fra 1719/303/11 2 Kart 3 Klage på vedtak av Innherred samkommune om å nekte omdisponering og fradeling til boligtomt fra landbrukseiendommen Munkeby Nedre 4 Klage på vedtak om å nekte omdisponering og fradeling av boligtomt Munkeby nedre - tilleggsopplysninger 5 Saker det er henvist til i klagen over jordlovsvedtaket Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen 16 av 45

17 Saksopplysninger: Innherred Samkommune har mottatt klage på avslag om omdisponering og fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger. Klagen er fremsatt rettidig og Innherred Samkommune tar klagen opp til behandling. 1.0 Opprinnelig saksfremlegg: 1.1. Vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 avslås søknad om omdisponering av 0,5 dyrka jord og 0,25 dekar jorddekt fastmark på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune med følgende begrunnelse: omdisponeringen er i strid med formålet i jordloven og vil forringe arronderingen av den aktuelle parsellen, og virke uheldig i forhold til kulturlandskapet. Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 avslås søknaden om fradeling av 0,75 dekar stor parsell med formål til boligtomt fra eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune med følgende begrunnelse: Fradelingen er i strid med formålet i jordloven, og vil virke uheldig i forhold til kulturlandskapet, i tillegg vil arronderingen bli forringet. Vedtaket kan i hht Forvaltningsloven og Jordloven påklages. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 1.2 Saksopplysninger: Saken gjelder søknad om omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord og 0,25 dekar jorddekt fastmark og fradeling av 0,75 dekar fra eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger til formål boligtomt. Parsellen ligger i nærhet til driftssentret på eiendommen og i et LNFR-område. Bebyggelsen på eiendommen er et våningshus med to leiligheter, en driftsbygning og en garasje/redskapsbu og en gammel smie som står på den omsøkte fradelte parsellen. Eiendommen består av 391 dekar totalt, derav 207 dekar fulldyrka jord og 185 dekar produktivskog. Det er gjort flere befaringer i området og gjennomført flere samtaler mellom søker og kommune for å finne andre løsninger, uten å lykkes med det. Fig. 1 Oversiktskart 17 av 45

18 Kilde: Skog og landskap sine gårdskart Fig. 2 Detaljkart Innherred samkommune Samkommunestyret Sakliste Kilde: Skog og landskap sine gårdskart Søknaden er vurdert etter jordlovens 1, 9 og 12 med rundskriv M-35/95, M-4/2003 og M-1/ Vurdering I henhold til jordlovens 9 kan dyrka jord omdisponeres, men det skal vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. I dette tilfellet kan det ikke vurderes å være forsvarlig ut fra brukets avkastningsevne, ut fra arronderingsmessige hensyn og ut fra hensynet til kulturlandskapet i området. Og en omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord vurderes å være i strid med formålet med jordlovens 1 og 9. I henhold til jordlovens 1 og 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Sett i lys av føringene i M-1/2013 og kommunens arealplan, ville en fradeling av tomt til boligformål vært akseptabelt, dersom den ikke medfører bruk av fulldyrka jord. I dette tilfellet er det omdisponeringen av fulldyrka jord til boligformål, samt forringelse av arronderingen på parsellen som grunnen til avslaget på søknaden. Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95, M-4/2003, og M-1/2013 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. 18 av 45

19 Vedtaket er påklaget rettidig og Innherred Samkommune tar saken opp til behandling. Klagen er vurdert etter jordlovens 1,9 og 12 md rundskriv M-35/95, M-4/2003 og M- 1/2013. Det er under prosessen fremmet et forslag fra søker om å omdisponere 0,6 dekar full dyrka jord. I dette forslaget skal eksisterende bebyggelse rives og arealet under den skal dyrkes opp. Dette vil da et netto tilskudd av dyrka jord på eiendommen. Fig. 3 Utsnitt av kart fra søker med forslag til ny tomt Videre er det i klagen fremmet vist til et tredje tomtealternativ, som omfatter arealet der smia står og et areal nordover. Se vedlegg til klagen. Vurdering: Omdisponering 1 Formålet med jordloven Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 19 av 45

20 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Påstand om at arealet ikke er dyrka eller dyrkbart. Økonomisk kartverk viser at det arealet rundt dette det arealet som er omsøkt omdisponert er = A areal, noe som angir at arealet er god dyrka jord. Den røde skravuren viser at dette er dyrkbar jord. Innherred Samkommune mener at avmerking av arealet som jorddekt fastmark er en feilregistrering og at arealet dermed trenger et omdisponeringssamtykke. For at et areal skal kunne regnes som dyrkbart, må det kunne forventes at arealet gir en sikker grasavling. Et annet forhold som bekrefter at dette er et dyrkbart areal, er brev fra søker datert , der det foreslås en ny innplassering av tomt, som medfører at smia rives og det arealet som den står på innlemmes i dyrka arealet. 20 av 45

21 Fig. 3 Kart med arealressurs fra økonomisk kartverk og avmerket dyrkabar jord med rød skravur. Når det gjelder det forholdet at tomten er flyttet på underveis i søknadsprosessen og det ikke er tatt med i det opprinnelige saksfremlegget. Dette er ved en inkurie blitt feil hos Innherred Samkommune. Endring av plassering av tomten og reduksjonen på 0,15 dekar vurderes og ikke være vesentlig, da den ligger veldig nært den opprinnelige omsøkte tomten, planstatus er den samme, det samme er terrenget, og jordsmonnet, det eneste som kan sies å være endret er arronderingen og tilgjengelighet til arealet mellom tunet og veien. Det er fremmet et tredje utkast i klagen, og dette arealet er på 0,5 dekar og ligger i samme område som det som er fremmet som nytt forslag. Det er gjort forsøk på å finne andre egnede tomter sammen med søker på hans eiendom og på naboeiendommer, uten at dette har ført frem. Når det gjelder arrondering er det vanskelig å si at en omdisponering og senere en fradeling av et areal ikke vil påvirke arronderingen og være til hinder for en optimal utnyttelse av arealet. Da tomten vil lage et objekt det må kjøres utenom ved drift av arealet. Dette vurderes å bli en driftsulempe for videre drift av arealene, så er det et moment som legges til grunn i vurderingen. Med en omdisponering og fradeling av tomten vil det skapes et areal, som lager et innklemt areal mellom tomt, tun og vei. Slike arealer ser Innherred Samkommune at det kan være vanskelig å drive optimalt og det kan lett bli et areal som går ut av drift. Når det gjelder hensynet til avkastningen eiendommen kan gi, så vil en omdisponering av fulldyrka areal bidra til en redusert avkastning. Dette er også et moment som skal tillegges vekt i en vurdering. Hensynet til kulturlandskapet Munkeby oppleves som ei veldig særegen grend med et landsbypreg på. Tunene ligger som i en klynge med dyrka jorda omkring. Innplasseringen av det nye bolighuset gjør at huset vil bli liggende alene i kulturlandskapet og det kan oppleves som en fragmentert nedbygging av arealene. Samfunnsmessige hensyn Hensynet til en større gruppe mennesker eller som i dette tilfellet kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Oppføring av en kårbolig eller en selvstendig boenhet skal vurderes nøye og ut i fra behovet for å ha en kårbolig på bruket. I dette tilfellet er det også søkt om fradeling av tomten, slik at det er en selvstendig boenhet som oppføres. I Munkeby vurderes det fra administrasjonenes sin side at det å omdisponere og fradele boligtomter 21 av 45

22 på dyrkamark ikke kan vurderes å være av samfunnsmessige hensyn. Om arealet kan tilbakeføres til landbruksproduksjon Areal bebygd med bolig, vurderes og ikke kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon Hensynet til plan og bygningsloven og gjeldene planstatus i området Planstatus er LNFS, det vil si at arealene er satt av til landbruk, natur, friluftsliv, med anledning til å bygge bolig i området, men da under gitte forutsetninger gitt i planverket til Levanger kommune. Disse kriteriene som vektlegges ved søknad om omdisponering av dyrk og dyrkbar jord er: 2. Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold 3. Dyrka jord skal ikke forringes. Bebyggelsen må tilpasses kulturlandskapet 4. dyrka jord og reelt dyrkbar jord må ikke omdisponeres 6.Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord 8. fradeling av tomter skal ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket. Som vi ser av disse kriteriene har Innherred Samkommune strammet inn forvaltningspraksisen, når det gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til bolig formål sammenlignet med forrige planperiode. Og det er nettopp disse kriteriene som ligger til grunn for at administrasjonen i Innherred Samkommune har vurdert det mest riktig og avslå denne søknaden. Når det gjelder omdisponering av dyrka og fulldyrka jord skal denne arealressursen ha et sterkt vern og det skal foreligge et omdisponeringssamtykke i hht jordlovens 9, når omdisponering skal tillates. Det er i klagen påberopt en forskjellsbehandling knyttet til 17 andre saker som Innherred Samkommune har behandlet i perioden 2006 til Vedtakene det er vist til er fattet etter plan og bygningsloven, Innherred Samkommune har sett på jordlovsvedtaket som ligger bak disse vedtakene og sammenlignet de med denne saken. Og det er hevdet at bestemmelsen i jordloven knyttet til omdisponering ikke er vesentlig endret siden da. Når det gjelder forholdet til endringer i jordloven, styres den ikke bare av lovteksten, men også av rundskriv og brev som kommunen får fra sittende statsråd og fra regionale jordvernmyndigheter. I brev fra skrives det at det og videre i brev fra Fylkesmannens landbruksavdeling om hvilke føringer som ligger for omdisponering a dyrka jord fra regionale og nasjonale jordvernmyndigheter. Brev av fra Landbruks og matdepartementet beskriver at dyrka jord kan oppfattes som et knapphetsgode, det er lite nydyrkingspotensiale i de beste klimasonene, og at den beste jorda ligger der det er størst utbyggingspress. Videre beskrives det at det er kommunen selv som har ansvaret for å bevare denne viktige ressursen gjennom plan og bygningsloven og gjennom lokal forvaltning. Og at de vil følge nøye med på hva kommunen foretar seg av omdisponeringer. De fleste sakene det er vist til kan direkte sammenlignes med denne saken. Det gjelder sakene 77/07, 68/06, 90/7, 36/09 og 76/07. Alle disse ble vedtatt etter jordloven, før ny arealdel i kommuneplanen var vedtatt. Og ville ikke blitt tillatt fra administrasjonens side etter at revideringen av kommuneplanens arealdel. Når det gjelder omdisponering av areal på eiendommen gnr. 303 bnr. 1 og 8 for opprettelse av eiendommen gnr. 303 bnr. 69. Denne omdisponeringen ble gjort på et grunnlendt steinrikt areal som søker påstår gir dårlig avling, tomten ligger i tilknytning til andre boligeiendommer. Eiendommen ligger mellom en vei og en annen dyrka jordparsell. Det er ikke gjennomført befaring på arealet, noe det burde vært gjort, siden 22 av 45