Sentralposten. Nr. 3 - september 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentralposten. Nr. 3 - september 2010"

Transkript

1 Sentralposten Nr. 3 - september 2010

2 RedakTØREN sier Skolefagsundersøkelsen: IKT i skolen er til liten hjelp Flyktningeregnskapet 2010 Særfradrag for store sykdomsutgifter Rapport den 20. april 2010 fra en interdepartemental arbeidsgruppe; NTL har avgitt høringsuttalelse (NTL kaller det høringssvar) om denne rapporten. Svaret er litt ugjennomtrengelig. Det burde vært sagt svært mye kraftigere ifra om at egenandeler i helsetjenestene i virkeligheten er skatt på sykdom. Det burde også vært vist direkte til Soria Moria-erklæringene, der Soria Moria I fremholder klart og tydelig at egenandelene skal fjernes eller reduseres, mens Soria Moria II ikke omtaler spørsmålet i det hele tatt. Er det noen som er klok av skade, montro? For i de rødgrønnes regjeringsperioder er egenandelene vitterlig gått opp! Foto: colourbox Særfradragene gjelder faktisk svært mye, bl.a. tilrettelegging av bolig, merutgifter til kost og klær, transport, hjelpemidler osv. (rapportens kap. 13). Hovedbegrunnelsen for å nedsette arbeidsgruppen synes å være at ordningen «skaper betydelige administrative problemer og binder opp uforholdsmessige store ressurser i skatteetaten» (jf. mandatet pkt. 1 Bakgrunn) Hva ville man forresten brukt de frigjorte ressursene til? Gi oss et tydelig svar! De syke bruker jo ofte uforholdsmessig store ressurser på å få den hjelpen de tilsynelatende har krav på. Rapporten gir i og for seg en grei oversikt over gjeldende regelverk, men oppsummeringen og tilrådingene er syltynne. Flertallets konklusjon er at den beste løsningen er å oppheve ordningen med særfradrag. NTL sier i sin høringsuttalelse at: «NTL mener prinsipielt at all faglig nødvendig, anerkjent og helserelatert behandling og tilrettelegging skal være gratis. Ordninger med egenandeler i tilknytning til helsetjenester fungerer som målrettet skatt på sykdom. Dette rammer de lavere sosiale lag i befolkningen urimelig hardt. Å bøte på denne uretten ved å innføre særfradrag i beskatningen er utfordrende. NTL vil gå imot å fjerne særfradrag for store sykdomsutgifter dersom dette ikke medfører at egenandelsordningen opphører og det offentlige dekker nødvendig og anerkjent behandling fullt ut. Det er behov for særfradrag for store sykdomsutgifter som ikke dekkes på annen måte. NTL frykter at en svekkelse av denne særfradragsordningen vil legge til rette for økt bruk av private helseforsikringer.» Oslo (NTB): En ny undersøkelse viser at økt bruk av data og IKT i skolen ikke nødvendigvis fører til at elevene lærer mer eller bedre. Undersøkelsen er blitt utført ved Høgskolen i Stord/Haugesund og viser at det som først og fremst er utslagsgivende for økt læring, er lærerne, skriver Klassekampen den 17. juni. (Klippet fra digi.no) Det ble en aldri så liten debatt om denne undersøkelsen i digi.no. Knut Yrvin skriver: «Undersøkelsen står seg dårlig. Dette fordi datautstyret blir brukt så lite som fire timer i uka i skolen, eller mindre. Lærerne er heller ikke spesielt gode på å bruke fagaktuelle program som en naturlig del av skolefagene. Mange lærere har selv lært kontoradministrativ databruk, mens det å bruke programmer for simuleringer i naturfaget, i musikkforming og Foto: colourbox andre skolefag, brukes lite. Lærerne vet ikke hvordan de skal gå fram. Ikke rart konklusjonene blir som de blir.» Andreas Lund er krassere i sitt innlegg: «Denne føyer seg pent inn i rekken av meningsløse forskningsresultater. IKT er et «verktøy» på lik linje med papir og blyant, selvfølgelig er det mye viktigere hvordan læreren legger opp undervisningen enn hvilket verktøy elevene benytter i klasserommet. Matte og naturfag krever fremdeles at man arbeider med matte og naturfag. Idag er IKT like naturlig for en skoleelev som blyanten var den gang vi gikk på skolen, dermed er elevene bedre rustet til å møte en moderne arbeidsplass. Det er dette som er hensikten med IKT i skolen.» Skolefagsundersøkelsen 2009: brage.bibsys.no/hsh/ Søk skolefagsundersøkelsen. Flyktninghjelpens flyktningeregnskap er en samling reportasjer om mennesker på flukt i eget land. Generalsekretær Elisabeth Rasmusson skriver i lederen at «Millioner av mennesker blir født, vokser opp og dør på flukt. I årets Flyktningregnskap må vi dessverre melde om at verdenssamfunnet nå har satt en ny og sørgelig rekord med det høyeste antallet mennesker på flukt i eget land siden rapporteringen startet på midten av 1990-tallet. Over 27 millioner mennesker var internt fordrevet på grunn av krig og konflikt i fjor. Samtidig hadde flere enn 16 millioner mennesker blitt tvunget til å krysse en landegrense for å komme seg i sikkerhet. Til sammen var det 43,2 millioner folk på flukt i verden ved inngangen til Det er godt over én million flere enn tallet var året før.» Norge er omtalt på side 130 under overskriften Innstramninger mennesker søkte asyl i Norge i 2009, 19 prosent flere enn i Den største gruppen kom fra Irak, deretter fulgte Eritrea og Afghanistan. Norge opplevde også en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere. De fleste barna var fra Afghanistan. Norge tok imot overføringsflyktninger i 2009, over halvparten var kvinner. Foto: colourbox Sentralposten Redaksjonen: redaktør Lund, Odd, tlf ,, Ydersbond, Trond Arild, Moltke-Hansen, Marianne, Nestegard, Dag H, Folsland, Jon Olav, Tegner: Bjarne Træen, Redaksjonen avsluttet: 25/ Layout og trykk: LO Media, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: Forsidebildet: «Syklister». Foto: Trond Arild Ydersbond. Sentralposten på nett: Frist for bidrag til neste nummer: 1. november Redaksjonens adresse v/redaktøren NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: Leder: Bjørn Halvorsen, Sekretær: Kjersti Barsok, Nettredaktør: Kjersti Barsok 2 Sentralposten nr Sentralposten nr

3 Snart slutt på den uansvarlige ansvarligheten? Evaluering av forsøk med redusert arbeidstid for seniorer Sluttrapport fra Econ Pöyry Ny hovedtarifftavtale Av: Trond Arild Ydersbond Sammen med 2005-valgløftet fra de rødgrønne om «skattenivået fra 2004», kan 2009-skatteløftene om «samme nivå», hvis de blir overholdt like strengt, komme til å kjøre oss inn i store økonomiske problemer og gi et råkjør både mot statlige og kommunale virksomheter i åra som kommer. Problemene er stort sett uavhengig av finanskrisa, de beror på et enkelt demografisk fenomen. I 2010 har vi nemlig et historisk lavmål på den totale samfunnsmessige forsørgelsesbyrden, målt som forholdet mellom personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) og summen av pensjonister og barn/unge. Dette forholdet har vært vesentlig høyere tidligere, og det kommer til å vokse ganske raskt framover, se figur. Skattenivå og privat forbruk burde derfor for lengst vært tilpasset forsørgelsesutfordringene som alle vet vil komme, men i stedet har vi hatt en kortsiktig fest med lave skatter, betydelig tæring på oljefondet og i internasjonal sammenheng veldig kraftig vekst i privat forbruk. Og hvis vi ser nøyere på forutsetningene for framskrivningene, vil vi se at det kan bli enda verre. Både barne- og pensjonisttallene kan på kort sikt være undervurdert, slik at vi kan få en enda raskere økning i forsørgelsesbyrden enn grafen viser. Men på lang sikt kan vi få mye lavere forsørgelsesbyrde enn antatt, på grunn av flere yngre yrkesaktive og færre utgamle pensjonister enn framskrivningene regner med. Oppførselen til politikerne har vært som om et styre i et idrettslag som allerede går med underskudd lover at ingenting skal skje med medlemskontingenten neste 4 år, på tross av at antallet aktiviserte barn vil øke med 25%, og det ikke brukes egenandeler på noen aktiviteter. Alle som legger ned arbeidstimer i det laget vil ha grunn til å grue seg for arbeidsforholda framover, og i et lag med en noenlunde oppegående medlemsmasse ville styret blitt kasta og erstatta med folk med bedre bakkekontakt. Dessverre har Norge IL for få sånne medlemmer. I denne vesle bygda vår har vi i stedet alternative styrekandidater, Turn-Erna og Slalåm-Siv, som i denne situasjonen lover å sette ned kontingenten med 10% og samtidig øke aktiviteten. Vanstyret hadde for lengst vært over om ikke dette laget hadde hatt ganske mye «pæng på bok». Det tillot Kjell-Magne Kasteball å redusere kontingene med omtrent 30 milliarder 2010-kroner mens han var leder i laget, og heller bruke av bankboka. Jockey-Jens og kameratene Forsørgelsesbyrden, målt ved antall forsørgede pr 100 personer i yrkesaktiv alder. Vi ser at forsørgelsesbyrden for pensjonister har minket betydelig siden 1990, nå begynner den å øke igjen. Total antallsvis forsørgelsesbyrde (unge+gamle) vil i 2040 ligge omtrent på 1975-nivå, men det økte antallet pernsjonister vil kreve større trygdeoverføringer og trolig betydelig mer pleieressurser. Kilde: Nasjonalbudsjettet 2010, Finansdep. hans turde deretter ikke annet enn å gå til valg på uendra kontingenter og lengre pølser. Hele tida snakka de som satt, hadde sittet eller ville sitte i styret om de økende utgiftene til aktiviteter, mens andelen aktive i laget faktisk gikk ned. De gjorde noen grep som skulle gjøre oldboys-lagene billigere å drive i framtida.. De påsto at medlemskontingenten var en særs helseskadelig form for betaling, og at denne kunne fastsettes stort sett uavhengig av hva slags aktiviteter laget dreiv med. Alle veit jo at om det blir dobbelt så mye branner, så må brannforsikringspremiene økes kraftig, men på noe slags magisk vis skulle denne kontingenten være som seigmennene til Kjell Aukrusts «bror min»: Han som kjøpte 5-øres seigmenn og tøyde dem ut til 6-øres. Det er ikke utenkelig at det lå en slags strategi bak den underlige kontingent-politikken, for Jockey-Jens har lært seg å regne. Det så ut som om Norge IL såvidt kunne klare seg gjennom 4-årsperioden uten å gjøre drastiske grep, og neste styrevalg var det, statistisk sett, ikke så sannsynlig at Jensekameratene vil vinne. (De ville neppe være så gode kamerater lenger heller.) Det ville da ligge an til en grandios krasj for Slalåm-Siv og partnere, som kunne vinne styrevalget på et program med små kontingenter og stor aktivitet, men ville ta over et nedkjørt, ferdig nedskåret lag med utbrente ildsjeler som hun hadde små sjanser til å få til å fungere uten mer ressurser. Da ville hun få valget mellom å ta støyten med å øke kontingenten, eller kjøre laget helt på dunken. Uansett, kunne styregjengen hennes ligge tynt an ved neste korsvei. Men etter hvert som stadig flere av problemene kom opp på bordet, begynte medlemmene å protestere, og mange ble skremt av skjebnen til andre lag som kjørte i grøfta på liknende måter. Om det hadde vært masse daukjøtt i stat og kommune, om Norge hadde hatt et veldig stort offentlig forbruk, og virksomhetene gjennomgående var litt overfinansierte, kunne det vært mer fornuft i skatteløftene. Dessverre er det ikke sånn, gjennomgående er bildet stikk motsatt. På de feltene der ressursbruken ikke ser optimal ut, som i helsevesenet, er det vanskelig å finne gode angrepsvinkler. Det fins ingen mirakelkur, vi må innstille oss på å legge mer vekt på offentlig forbruk framover. Og vi er i dag et mye rikere samfunn, med bedre forutsetninger for å møte slike utfordringer, enn vi var på 1970-, 80- og 90-tallet - forrige gang de var store, og vi takla dem bra. Har regjeringen avvist sekstimersdagen? «Fornyings-og administrasjonsdepartementet gjennomførte i perioden til et forsøk i fire statlige etater for å undersøke om redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon innebærer at seniorer utsetter pensjoneringstidspunket. Forsøket viser at en slik ordning kan bidra til at seniorer står lenger i arbeid. Redusert arbeidstid gir også en liten helsegevinst og økt trivsel. Imidlertid innebærer en slik ordning at arbeidstakere som ellers ville jobbet full tid også reduser arbeidstiden. Forsøket tyder på at denne effekten er så sterk at den samlede arbeidsinnsatsen blant seniorer faktisk reduseres. Dette gjelder særlig i yrker og på arbeidsplasser der avgangsalderen allerede er høy.» (Klippet fra resymeet). De fire statlige prøveetatene var: Veivesenet, Skatteetaten, Fylkesmannsembetene og prester i Bispedømmene. Forsøket skulle gi grunnlag for innføring av sekstimersdagen. Konklusjonen er at «redusert arbeidstid til seniorer i staten som en universell ordning kan bidra til at de står lenger i arbeid, men er primært en velferdsreform for eldre arbeidstakere.» I klar tekst: De som så sitt snitt til å jobbe 80%, men samtidig få 100% lønn, de gjorde det gjerne så lenge forsøket varte. Den samlede arbeidsinnsatsen blant seniorene gikk altså ned, og Aftenposten kommenterer (15. juli) at dette neppe er samfunnsøkonomisk forsvarlig. Fornyingsminister Rigmor Aasrud sier at sekstimersdagen ikke lenger er aktuell politikk. Klassekampens påstand (15. juli) er at «forsøket gir eit tynt grunnlag for å meine noko som helst om sekstimarsdagen i norsk arbeidsliv.» Kommentatorer fra ulike hold viser til at forsøket var altfor begrenset og ikke omfattet seniorer i belastende yrker der en vet at få står i jobb til pensjonsalder. Klassekampen avslutter med følgende kraftsats: «Dersom fornyingsministeren meiner jobben er gjort, og ho har tenkt dei tankane ho har tenkt å tenkja om denne saken, er det mange som har grunn til å vera skuffa over det raudgrønne prosjektet.» Hovedtariffavtalen gjelder fra 1. mai 2010 til 30. april For all del, les den! Vi gjengir to viktige punkter: Pkt. 5.4 Boliglån Boliglån med sikkerhet ytes fra Statens pensjonskasse med inntil 1,7 mill. kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av FAD. Pkt. 5.9 Seniorpolitiske tiltak Staten Fra 62 år: a) åtte dager tjenestefri med lønn pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år, b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager tjenestefri med lønn pr. år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Vår kommentar til pkt. 5 9: Dette gjelder alle fra fylte 62 år. Avtalen fastsetter ikke hvordan de åtte dagene skal tas ut, om de for eksempel kan tas ut i sammenheng eller i forbindelse med ferieavvikling. I mange institusjoner er det inngått særskilte avtaler om uttak av seniordager. Ordlyden i b) om «kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år» har åpenbart voldt vanskeligheter for mange. Mange arbeidsgivere har andre ordninger, for eksempel gir noen to ekstra feriedager ved fylte 65 år. Dette aldersskillet ble faktisk avskaffet allerede ved forrige hovedtariffavtale! Vi trenger veiledning i hvordan vi skal oppnå disse seks ekstra dagene og hvordan innretningen skal være. Kanskje det kan bli et PM fra FAD? Få institusjoner har 8+6 dager. Mange institusjoner trenger instruksjon i og hjelp med hvordan de skal utarbeide sin seniorpolitikk. Les innlegg om denne saken bl.a. i Sentralposten nr. 4/2009 (Livfaseorientert personalpolitikk). En undersøkelse viser at mange virksomheter ikke følger hovedtariffavtalens ordlyd og intensjon når det gjelder seniordagene. Mange avdelinger kan derfor ha grunn til å inngå nye forhandlinger for å oppnå 8+6 dager fra fylte 62 år og kanskje få en bedre innretning på uttaket. Sentralposten mottar gjerne tilbakemelding om avdelingenes erfaringer på dette området. 4 Sentralposten nr Sentralposten nr

4 Vedtatt handlingsplan (fra protokoll fra representantskapsmøtet 2010) NTL Sentralforvaltningen arbeider etter NTLs Prinsipp- og handlingsprogram. Landsforeningens handlingsplan angir våre prioriteringer i perioden. NTL Sentralforvaltningens oppgave er å arbeide for å bedre sine medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Medbestemmelse på egen arbeidsplass er vesentlig. Utvikling av organisasjonen vil være en av de viktigste oppgavene i perioden Verving av nye medlemmer skal prioriteres. God kontakt mellom styret og avdelingene, og mellom avdelingene i landsforeningen, er også viktig. I NTL Sentralforvaltningens organisasjonsområde ligger forhandlingsfullmaktene i virksomhetene. De lokale tillitsvalgte forhandler fram avtaler som har stor betydning for medlemmene. Opplæring av tillitsvalgte er et sentralt satsingsområde. Landsforeningen skal være en støttespiller for lokale tillitsvalgte. NTL har et helhetlig syn på samfunnet, og en bred tilnærming til faglig arbeid. Vi vil bidra til denne tradisjonen, og handlingsplanen har flere satsingsområder. På det samfunnspolitiske området vil særlig utviklingen av velferdsordningene, mangfold og likeverd, internasjonal solidaritet og miljøpolitikk være viktig i perioden. 1. Samfunnspolitiske satsingsområder 1.1 Utvikling av velferdsstaten Utvikle og bevare velferdsstaten og forsvare universelle, sosiale fellesordninger. Kjempe mot utslag av New Public Management i forvaltningen. Bidra til videreutvikling av alternative styringsprinsipper basert på deltakelse, ansvar og medbestemmelse. 1.2 Økonomisk og sosial trygghet Et inkluderende arbeidsliv: bidra til å stanse utstøting fra arbeidslivet. Opprettholde dagens sykelønnsordning. Opprettholde Folketrygden som bærebjelken i pensjonssystemet. Arbeide for å bevare AFP og dagens tjenestepensjonsordninger i staten. Hindre innføring av innskuddsbaserte pensjonsordninger i overenskomstsektoren. Arbeide for bedre tjenestepensjonsordninger uavhengig av sektor. Minimumskravet bør være 66 % av tidligere lønn. Arbeide for å fjerne levealdersjusteringen og indekseringen i pensjonsreformen. Dette er usosiale metoder for å redusere pensjonen til mennesker som ikke lenger kan arbeide. Øke den sosiale og økonomiske tryggheten for uføre og mennesker under attføring og rehabilitering, og sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Ytelsene må ligge minst på dagens nivå, og beskatningen må ikke øke. Øke den sosiale og økonomiske tryggheten for uføre og mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Ytelsene må ligge minst på dagens nivå, og beskatningen må ikke øke. 1.3 Arbeidstid og areidsorganisering Bevare normalarbeidsdagen og innføre kollektive fleksible arbeidstidsordninger. Redusere overtidsbruken i vårt område og styrke arbeidstakernes og de tillitsvalgtes rettigheter i arbeidsmiljøloven og andre deler av arbeidslivslovgivningen. Øke de ansattes medbestemmelse ved arbeidsorganisering og fordeling av arbeidsoppgaver. Arbeide for at flere av våre tillitsvalgte får frikjøpt tid. Arbeide for at det settes av tid til tillitsverv. 1.4 Likestilling Minke gapet mellom manns- og kvinnelønn i våre tariffområder. Heving av lønna til kvinnedominerte stillingsgrupper er det viktigste tiltaket for å oppnå dette målet. Arbeide for at staten bidrar med midler for heving av kvinnelønna i offentlig sektor. Arbeide for sterkere likelønnsføringer i lokale forhandlinger i staten. Arbeide for at heltid skal være en rettighet og deltid en mulighet for alle. 1.5 Mangfold og likeverd Arbeide for at funksjonshemmede, personer med minoritetsbakgrunn, seniorer eller andre som diskrimineres ved tilsetting vurderes på lik linje med andre. Arbeide for at våre medlemmer og tillitsvalgte skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Samarbeide med Likestillings- og diskrimineringsombudet for å bidra til at våre arbeidsplasser ikke diskriminerer arbeidstakere, søkere eller publikum. Arbeide for større mangfold ved utlysninger og ansettelser Arrangere kurs om temaet mangfold og likeverd. 1.6 Utdanning og forsking Det er ikke stilt opp noen særskilte hovedmål. 1.7 Miljø og utvikling Arbeide for å begrense miljøproblemene og bidra til å nå målsetningen om bærekraftig utvikling lokalt, nasjonalt og globalt. Vi vil bidra i arbeidet med å gjøre våre virksomheter mer miljøvennlige. Arbeide for at flere offentlige arbeidsplasser blir miljøsertifisert. Arbeide for at miljø- og klimabevisstheten øker i fagbevegelsen. 1.8 Sosiale arrangementer. Kunst og kultur Det er ikke stilt opp noen særskilte hovedmål. 1.9 Internasjonalt samarbeid Engasjere oss i nasjonalt og internasjonalt solidaritetsarbeid. Vi vil støtte faglige, politiske og humanitære organisasjoner som arbeider for fred, menneskerettigheter og demokrati. Informere og reise diskusjon om utviklingen i internasjonalt arbeidsliv. Etablere kontakt med fagforeninger i andre land. Følge opp det internasjonale samarbeidet for domstolstilsatte. 2. Faglige og politiske satsingsområder 2.1 Virksomhetsutvikling og medbestemmelse Støtte og bistå avdelinger hvor virksomheten er i omstilling, og ivareta våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Arbeide for å stoppe privatisering, konkurranseutsetting, tjenesteutsetting og lignende i vårt organisasjonsområde. Sette fokus på hvordan gevinstrealisering av effektiviseringstiltak i offentlig sektor utfordrer regelverket om medbestemmelse og virker inn på budsjettsituasjonen på tvers av etatene. Bidra til at våre tillitsvalgte kjenner sine og våre medlemmers rettigheter, og får bistand fra landsforeningen og forbundet til å forsvare disse. Bistå avdelingene ved inngåelse av omstillings- og tilpasningsavtaler og andre lokale avtaler på virksomhetsnivå. 2.2 Personalpolitikk Arbeide mot overvåking på arbeidsplassen, og for at alle bestemmelser i arbeidsmiljøloven implementeres og etterleves. Arbeide for et reelt vern av varslere, og arbeide for at det innføres effektive tiltak mot mobbing på arbeidsplassene i vårt organisasjonsområde. Bistå avdelingene ved utarbeiding av personalpolitikk i virksomhetene i vårt organisasjonsområde. Arbeide for livsfaseorientert personalpolitikk i hele vårt organisasjonsområde. Arbeide for bedre ordninger for kompetanseutvikling i vårt organisasjonsområde. Vi vil også arbeide for at våre medlemmers kompetanse og innsats synliggjøres og verdsettes og for at det legges til rette for læring og utvikling på arbeidsplassen. Arbeide for mer inkluderende arbeidsplasser i vårt organisasjonsområde. Flere virksomheter må bli IA-bedrifter, og der det er inngått IA-avtale må det være god informasjon og systematisk oppfølging. En forutsetning for dette er at avtalen er forankret hos partene lokalt. Arbeide for at mennesker med kroniske eller langvarige helseplager ikke presses ut eller manipuleres til å si opp etter et års sykefravær. Arbeide for å sikre stillingsvernet ved kroniske og langvarige helseplager. 2.3 Lønns- og tariffpolitikk Arbeide for at alle våre medlemmer skal få en rimelig reallønnsutvikling. I staten vil vi ha store, sentrale tillegg, og prioritering av tiltak for likelønn og økt lønn for lavtlønte. Også i overenskomstsektoren prioriterer vi likelønn og økt lønn til lavtlønte. Vi vil følge opp våre medlemmer i denne sektoren sammen med NTL. Øke forhandlingskompetansen hos våre tillitsvalgte, og utvikle felles strategier for lokale forhandlinger. NTL skal ha en felles profil og politikk på alle nivå, selv om lokale forhandlinger gir rom for lokale tilpasninger. Bistå avdelingene ved utarbeiding av lokal lønnspolitikk i de ulike virksomhetene. 3. Organisasjonsutvikling 3.1 Profilering og medlemsverving Arbeide for økt profilering av NTL, samt rekruttering av medlemmer uavhengig av profesjon, bakgrunn eller hvor i landet de arbeider. Arbeide for en organisasjonskultur hvor det er plass for alle. Være pådrivere på idéverksted og andre fora i NTL for å dele erfaringer og legge strategier for vervearbeidet. Bistå og følge opp avdelingene i deres rekrutteringsarbeid. 3.2 Studievirksomheten Arrangere minst 4 kurs pr år, både dagskurs og kortkurs med overnatting. Det skal både arrangeres medlemskurs og kurs for tillitsvalgte. Det skal arrangeres minst en avdelingslederkonferanse i representantskapsperioden. Bistå avdelingene med kursarrangementer, praktisk og økonomisk. Aktivitetsstøtteordningen skal fortsatt prioritere kursvirksomhet i avdelingene. 3.3 Informasjonsvirksomheten Medlemsbladet skal utgis fire ganger pr år, og distribueres til alle medlemmer. Stoff om faglige spørsmål og stoff relatert til avdelingene skal prioriteres. Ved behov sendes det ut hurtiginformasjon til avdelingene pr e-post. Landsforeningen skal ha en godt vedlikeholdt nettside og benytte sosiale medier. Muligheten for å velge bort papirutgavene av Sentralposten og Tjenestemannsbladet skal gjøres bedre kjent. Det vurderes om medlemmer etter ønske kan få elektronisk varsel når nye utgivelser legges ut på hjemmesiden 3.4 Samarbeidet i landsforeningen Opprettholde gode rutiner for samhandling og samarbeid mellom styret og avdelingene. Skape fora hvor lokale tillitsvalgte kan utveksle erfaringer og utvikle felles strategier. Bidra til sterke avdelinger og dyktige lokale tillitsvalgte. 3.5 Økonomi Opprettholde presset for at arbeidsgiver skal ta et større ansvar for frikjøp av tillitsvalgte i landsforeningen og avdelingene. Gjøre ordningen med aktivitetsstøtte bedre kjent i avdelingene, og bidra til at aktivitetene i avdelingene er høyest mulig. 3.6 Samarbeid med andre Samarbeide med andre organisasjonsledd i NTL. Samarbeide med andre organisasjonsledd i LO, bl.a. delta i arbeidet i LO Stat og LOs lokalorganisasjoner. Bygge allianser og samarbeide med andre organisasjoner som deler våre synspunkter i ulike saker. 6 Sentralposten nr Sentralposten nr

5 sykkel i København Og her er sju gode, danske grunner til å sykle i København (http://www.kk.dk/borger/byogtrafik/cyklernesby/videnogtal/syvgrundetilatcykle.aspx): Bevægelsesfrihed: Cyklisme giver dig bevægelsesfrihed. Med ca. 350 km cykelstier og cykelbaner i hele kommunen er tilgængeligheden og sikkerheden sikret, for alle der vælger cyklen. Tid: Du slipper for ventetid i bil, bus og tog og kommer nemt rundt i byens smalle gader. En cykeltur fra Amager til Nørrebro kan klares på ca. 25 min., hvilket i myldretiden, er nøjagtigt lige så hurtigt som i bil. Motion: På en 30 minutters cykeltur i et behageligt tempo forbrænder du lige så meget energi som ved brystsvømning. Og sætter du cykeltempoet bare en anelse op, svarer det i forbrænding til at jogge. Penge: En gennemsnitlig bil koster inkl. afgifter, renter, forsikring og benzin ca kr. om måneden. Et 3-zoners månedskort i København koster 530 kr. En cykel kan anskaffes for et engangsbeløb og er helt afgiftsfri. (kilde: FDM og DSB). (kilde: Sundhedsstyrelsen) Støj: En cykel bevæger sig lydløst gennem byen og bidrager således ikke til den stigende støjforurening, bilerne skaber i byen. Miljø: Har du 5 km på arbejde, og tager du cyklen i stedet for bilen, sparer du miljøet for omkring 300 kg CO2 om Sundhed: Forskellen på en person der ikke rører sig 30 min. om dagen, og en som gør f.eks. ved at cykle eller gå på arbejde er det samme som forskellen på en ryger og en ikke-ryger. I gennemsnit 7 års længere levetid. (kilde: sundhedsstyrelsen) Av Trond Arild Ydersbond Erkjennelsen er i ferd med å bre seg helt inn i det blå byrådet i Oslo: Framtida ruller i økende grad på to hjul eller skinner. Etter hvert som byen i kommende årtier beveger seg fra halvmillionby til millionby, bryter de gamle transportløsningene sammen en etter en, og ingen har råd til å rasere nok av den eksisterende byen til å skape et 2050-Oslo som er like privatibilistisk som dagens. Så hvis børstraktorene skal ha noen som helst sjanse for å gjøre skikkelig nytte i framtida, må trafikanter over på sykkel og bane. Mange trafikanter. Det må bety stortstilt baneutbygging, og det bør bety at sykkeltilrettelegging blir et grunnpremiss i transportplanleggingen. Nå. For det er ikke slik at vi har gamle laurbær å hvile på når det gjelder syklene. Tvertimot, vi har neglisjering og tilbakegang, og gjennom flere planleggingsrunder har manglende framsyn sørget for at gamle synder blir som nye. Over hele landet, ikke bare i Oslo. Dermed har vi nå for eksempel mindre gang/sykkelvei pr innbyggere enn for 10 år sida (13 vs 14 km), Foto: Trond Arild Ydersbond Syklene, planene og erkjennelsen og det er en økende konflikt mellom syklister og andre trafikanter i mange byer og tettsteder aller verst er det nok i hovedstaden. For tross manglende tilrettelegging, tar stadig flere sykkelen fatt, stadig mer av året, stadig lengre turer. Det er det «ingen» som har tenkt på, og syklistene kommer inn som et ekstra, uforutsigbart element i mange overfylte, stressede og uoversiktlige trafikksituasjoner. Det er ikke planlagt for dem, derfor improviserer de. Ofte med særdeles uforutsigbar oppførsel, trafikken er blitt et mer spennende sted. For min egen del tenker jeg med gru på dagen da Oslos sykkelandel passerer 20 prosent, dvs at vi er oppe på ca halvparten av andelen København og Lund har nå. For det vil innebære mer enn firedobling av antall syklister i forhold til i dag, og det vil dessverre etter alt å dømme skje lenge før noenlunde forsvarlig tilrettelegging er på plass. Det er nemlig mange veldig gode grunner til å sykle, også når sykkeltraseene mangler, og har en først begynt å tråkke, blir det gjerne til at en fortsetter. (Jfr København-versjonen av Gode Grunner.) I større eller mindre grad. Og mer eller mindre tvers gjennom lov til seier. Det vil sikkert bli flere ulykker, men når galskapen vi opplever i dag ikke slår ut verre på statistikken, blir det neppe trafikksikkerheten som tvinger gjennom bedre tilrettelegging. Mer fornuftig trafikkplanlegging vil komme til Norge og Oslo, men seint, og ikke frivillig. Og mye dyrere enn det kunne blitt hvis vi hadde fulgt opp år gamle planer og vært i gang med de ikke-kosmetiske grepene allerede nå. Som det er nå, er det nemlig en sterk tendens til at sykkeltilrettelegging som ikke enten a) bare kan males på veien eller b) er tilkomstvei som trengs uansett den blir ikke gjennomført. Eller gjennomført et par hundre meter pr år, slik at utbyggingen, slik statistikken nå viser, ikke engang holder tritt med befolkningsutviklingen. For ikke å snakke om sykkelutviklingen. Sykkelandelen i Norge er nå ca 5%, Trondheim er best av byene med 9%. Mens snittet i Sverige er 12%, flere byer har alt i dag 20%, og andelen vokser. Det enorme potensialet illustreres av at 37% av befolkningen i København i dag bruker sykkel til jobb eller skole, og målsettingen er minst 50%. Dette kommer til Norge også, spørsmålet er hvor fort. Og med høye sykkelandeler, da vil sykkeltraseene komme. Her i Norge er det nemlig slik at vi er mye mer redde for å gjøre noe lurt som kanskje ikke viser seg helt nødvendig, enn for å gjøre noe dumt som passer med måten vi gjør ting på i dag. Derfor lar vi sykkelveiplanene ligge i skuffen, vi venter altfor lenge med å bygge ut kollektivtrafikken, vi bygger ikke ut for høyhastighetstog, men lar tvertimot jernbanenettet forfalle. Mens vi bruker det aller meste av midlene til å bygge ut for en bilisme som vi veit bør begrenses uansett. Men når hordene med syklister er der, da finner vi nok ei råd for dem. Og de kommer, så det blir ei råd. Men hvorfor i all verden kan vi ikke gjøre de riktige tingene litt tidligere, mye billigere, og frivillig? 8 Sentralposten nr Sentralposten nr

6 Fremad for fellesskapet Av Jon Olav Folstad Jeg gjør jobben, men jeg har ikke tenkt å gjøre jobben for å gjøre meg selv kjent Folkets hus, onsdag 28. juli: Det er stille i det hvite gangene i LOs funkismastodont på Youngstorget i Oslo. På Sentralforvaltningens kontor i 5. etasje regjerer nyvalgt nestleder Kari Solaas Paulsen alene i fellesferien, men det blir ikke så mye bråk av den grunn. Kari er ikke den som tar mest plass til vanlig. Sånn sett har vi kanskje fått et motstykke til den nye lederen av Sentralforvaltningen? En grå eminense? Kari tenker seg om før hun svarer. - Jeg er definitivt ingen grå eminense. Men Bjørn er oppe og framme, mens jeg nok holder meg mest i bakgrunnen. Alle kan jo uansett ikke være som han. Målet mitt er at de som har kontakt med meg skal oppleve at jeg gjør jobben. Det er viktigere enn å gjøre meg selv kjent, sier Kari og tar en slurk av kaffekoppen. - Men kanskje jeg kan plukke opp noen triks hos Bjørn sier hun og smiler.- Uansett håper jeg at vi skal fungere bra som et lag slik at vi har kompetanse til å dekke hele det feltet vi jobber innenfor Tilfeldigheter De færreste som var til stede på Sentralforvaltningens representantskapsmøte på Sørmarka i april, kjente den nye nestlederen som ble valgt inn til heltidsjobb på forbundskontoret. Kari sier selv at det var ganske tilfeldig at det ble slik. - Statistisk sentralbyrå samlet ville vært den største foreningen i Sentralforvaltningen hvis det ikke var delt mellom Oslo og Kongsvinger, så det har ligget i kortene at vi skulle ha et medlem i styret. Jeg hadde siktet meg inn på styreplass, men det var litt tilfeldig at det åpnet seg en mulighet for et heltidsverv. Når det først gikk som det gikk, var det bare å hoppe i det. Jeg trengte ikke lang betenkningstid. - Har du større ambisjoner enn nestlederstillingen? - Jeg synes ambisjon er et fryktelig vanskelig ord. Verdensherredømme neste, liksom! Nei, jeg vil igjen si at det var tilfeldigheter som gjorde at jeg nå sitter her, sier hun. Det er i alle fall ikke en ordnet partibok som har ført Kari til Youngstorget hun er ikke en gang medlem av et politisk parti selv om hun i likhet med resten av ledelsen er trygt forankret på venstresiden. Lang erfaring Selv om Kari Solaas Paulsen er ny i Sentralforvaltningen sentralt, har hun lang fartstid i NTL. Hun var medlem allerede da hun begynte i SSB i 2001 og det tok ikke Nestleder Kari Solaas Paulsen. mer lang tid før hun ble valgt inn i styret i NTL SSB Oslo. Siden har hun hatt to hele og to halve perioder som leder av foreningen. Mest fordi hun har lyst. - Jeg tror ikke jeg har noe voldsomt organisasjonstalent, men jeg er interessert i og har lyst til å gjøre en god jobb. Det er heldigvis mange som mener at fagforeningen har en viktig jobb å gjøre. Vi har mange medlemmer, men det er ikke alle som vil være med i styre og stell. Derfor er det viktig at vi som vil, gjør en innsats, sier hun. Kari er også fornøyd med at SSB har lagt til rette for at det skal være mulig å jobbe med NTL uten at det går for mye utover det ordinære arbeidet. - Jeg har vært heldig og hatt overordnede som har gitt meg mulighet til å rydde tid til fagforeningsarbeid. Alle som har jobbet mer enn en halvtime for en fagforening, vet hvor vanskelig det er å få til slike ordninger. Alt som gjøres utenom det vanlige arbeidet, sliter på kollegene, og nettopp derfor er det viktig at lederne er bevisste på dette, sier Kari. Gjerne mer Nå slipper Kari å bekymre seg for at kollegene må dekke opp for henne, og det er ingen tvil om at hun ser fram til å jobbe heltid for Sentralforvaltningen.. - Det er en jobb, men det er en jobb jeg gleder meg over å gjøre Slik sett ligner det på jobben min i SSB og jeg tror kanskje det er sånn for mange av medlemmene våre; at vi er så heldige at vi har jobber vi har lyst til å gjøre, som vi synes er viktige. Selv om hun ikke har planer om lynkarriere i LO, har hun heller ikke noe mot å sitte lenger enn de to årene hun er valgt inn for. - Det er sikkert lurt å tenke to år til i alle fall. Det er så mye jeg ikke har oversikt over ennå, og det tar tid å sette seg inn i alle saker. Men det er selvfølgelig mye som kan skje, sier hun. Virker for venner Selv om hun ikke er blant dem som roper høyest, vet de av oss som kjenner Kari fra SSB, at hun sjelden takker nei til fest og moro. - Jeg liker å være sammen med vennene mine. Jeg er nok ganske sosial selv om jeg ikke akkurat står på bordene og synger, sier hun. - Jeg er brukbar på matlaging, forteller hun, og det kommer jo til nytte i sosiale sammenhenger, fortsetter hun.. Andre store fritidsinteresser har jeg ikke.. - Kanskje det høres litt kjedelig ut? Jeg burde sikkert snakket om en glødende interesse for å binde fluer eller noe i den retning, hmm Nei, jeg må bare si det som det er; begersvinging framfor fluebinding. Høye fødselstall: Jobb nr. 1 blir tøffere, og pensjonsreformen er til hinder Av: Trond Arild Ydersbond Fødselstallene de siste åra har slått fullstendig knock-out på prognosene ble det født barn i Norge, omtrent 8000 eller 15% flere enn 2002-framskrivningene regnet med, og som mange politiske beslutninger har gått ut fra. Underliggende data tyder på at dette ikke bare er et blaff, også kvinnegenerasjonene fra og 70-tallet ser ut til å ende opp med omkring 2 barn omtrent som deres 50-talls-søstre. På nesten alle måter er dette gode nyheter, for det forteller om et Norge som på tross av en økende andel høyt utdannede, meget yrkesaktive og seint etablerte kvinner nesten er i demografisk balanse. Ikke mange land har fått til noe liknende, og vi har altså heller ikke regnet med dette. Utviklingen kan ha stor betydning for samfunnets forsørgelsesbyrde på lang sikt, for med flere yngre vil den spådde dramatiske byrdeøkningen i siste halvdel av hundreåret, bli langt mer beskjeden. Dermed vil en også kunne greie seg med mindre kraftige inngrep i pensjons-, velferds- og skatteordninger, så alt i alt burde vel en sikring av denne gunstige situasjonen ha høyeste politiske prioritet? Dessverre kan det virke som om den ikke har det. Den demografiske balansen vår er veldig sårbar, og særlig er det mye som skal klaffe på kort tid for unge i etableringsfasen. Ofte er de nå rundt 30 før de for alvor etablerer seg med fullført utdanning, varig jobb, bosted og barn, det skal ikke så mye kluss til for at barneflokken reduseres med minst en. Noe som slår sterkt ut, for blant kvinnene med høyere utdanning, blir nå 1 av 7 gående barnløse, og uten mange mødre med 3 og 4 barn er det uråd å skape demografisk balanse. Framfor alt er det jobbmuligheter som er kritisk. Vi har allerede et ganske trangt arbeidsmarked for mange nykommere på arbeidsmarkedet, og målt med EUs harmoniserte standard, er vår ungdomsledighet nå drøyt 9%. Med flere som NTL-dagen 2010 er berammet til torsdag den 30. september. Ideen bak NTL-dagen er å synliggjøre forbundet ute på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale faglige aktiviteter hvor tillitsvalgte møter medlemmene. Det har vært populært med stands med NTL-brosjyrer og vervemateriell og det er vanlig å servere kaffe og boller til arbeidskolleger når de kommer på jobb om skal inn hvert år (når innvandringen regnes med), kan vi fort få omfattende ungdomsarbeidsledighet, til tross for lav ledighet totalt. Denne utfordringen kan en knapt si vi har planlagt for, og sporene skremmer. Vi behøver ikke reise lengre enn til Sverige for å studere virkninger av omfattende ungdomsarbeidsledighet (25.9% i juni 2010), og i land som Spania har mange det ganske håpløst, med gjennomsnittlig 40.3% ungdomsledighet i juni 2010, og langt over 50% flere steder. Da blir det vanskelig å etablere seg, fødselstallene dermed lave, og på sikt blir det verken hender eller skattebetalere nok til å gi de gamle gode kår. Så jobb nr 1, å skaffe alle arbeid, blir bare mer og mer viktig, særlig når det gjelder å sikre framtidige pensjoner. Da er det et stort paradoks at nettopp pensjonsreformen i dag er det som truer de framtidige pensjonene mest. For mens forsørgelsesbyrden nå er historisk lav, og det først og fremst er om å gjøre å skaffe plass for de nye generasjonene i arbeidsmarkedet, skrus virkemidlene med en gang på for fullt for å få folk til å stå lenger i jobb uten hensyn til at det først er fra 2025 og utover at det virkelig begynner å bli viktig å utsette pensjonering for de som kan. Da vil vi ha en situasjon der det er store pensjonistkull, , som etterlater seg store hull som skal fylles, slik at det uansett vil være forholdsvis romslig for de som skal inn på arbeidsmarkedet også pluss innvandring. Det er omtrent samme tall som i dag, men nå er det kull på bare som skal erstattes, og når disse oppfordres til å tviholde på jobbene sine, blir det fort håpløst trangt for de unge. morgenen. I noen tilfelle følges disse aktivitetene opp med medlemsmøte, kurs eller en kort konferanse. Sentralposten oppfordrer avdelingene til å ta bilder av markeringen og sende dem til bladet, gjerne sammen med en kort reportasje om markeringen. Vi vil da få en presentasjon i neste nummer. Se også A-rundskriv nr. 11/10 10 Sentralposten nr Sentralposten nr

7 Universitetsforlagets pris for beste tidsskriftartikkel Strukturendringer i domstolene Professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Tor A. Benjaminsen er tildelt pris for å ha skrevet den beste tidsskriftsartikkelen i Norge i Hans artikkel Klima og konflikter i Sahel eller politikk og vitenskap ved klimaets nullpunkt tar et oppgjør med etablerte sannheter. Politikere, byråkrater og toneangivende akademikere hevder at det er en nær kobling mellom miljøforringelser og konflikter i Sahel. Benjaminsen viser i artikkelen at det ikke er grunnlag for å hevde at det blir stadig tørrere i Sahel, og det er heller ikke mulig å koble ressursknapphet i Sahel til globale klimaendringer. Hovedårsaken til konfliktene i området er å finne i statens politikk overfor det nomadebaserte dyreholdet. Den velskrevne vinnerartikkelen er publisert i tidsskriftet Internasjonal politikk. Prisen ble delt ut på Universitetsforlagets sommerfest, torsdag 3. juni. Omtalen er fra: idunn.no (Nordisk tidsskriftdatabase.) Vi legger til at Benjaminsen mener det for en stor del er en Top secret America Avisen The Washington Post har hatt en føljetong om de hemmelige tjenester i USA. I en artikkelserie om den gjemte verden som vokser seg stor hinsides all kontroll («a hidden world, a world growing beyond control»), har avisen avslørt at 1271 regjeringsoppnevnte organisasjoner og 1931 private organisasjoner arbeider med prosjekter forbundet med antiterrorisme, sikkerhet og etterretning på omkring steder overalt omkring i USA. Det er antagelig mennesker som har klareringen strengt hemmelig (top secret). Det er laget en søkbar database for å finne frem til disse organisasjonene og det forberedes en videoproduksjon om hvor de hemmelig stedene befinner seg. Du kan se en såkalt trailer allerede i dag. Den store veksten startet med angrepet på World Trade Center den 11. september Det ble umiddelbart opprettet en ny etterretningstjeneste til å oppspore terrorister, og det er denne tjenesten som har vokst seg så stor at få eller ingen har oversikt eller kontroll over den lenger. Det sier seg selv at flere enheter utfører samme arbeid og at det må være stor redundans i systemet. villfarelse (et såkalt narrativ) at 1) globale klimaendringer fører til tørke og ørkenspredning som igjen skaper ressursknapphet og at 2) denne ressursknappheten leder til migrasjon av folkegrupper og nye konflikter, eller at den utløser allerede latente konflikter (som i Mali). Nobelkomiteens prisutdeling i 2007 til Al Gore er et eksempel på påstått kobling mellom ressursknapphet og konflikter, og Jan Egeland, direktør for Norsk utenrikspolitisk institutt, har også fremhevet Sahel som en del av verden hvor globale klimaendringer allerede har forårsaket voldelige konflikter. Benjaminsen gjør en kritisk vurdering av disse påstandene. Der det hevdes at det i Darfour er en nær sammenheng mellom klimaendringer, ørkenspredning og konflikt. Konflikter kan ikke forstås ut fra en enkel årsakskjede fra ressursknapphet via nedsatt økonomisk aktivitet og migrasjon til et voldelig utfall. top-secret-america/ (19. juli) Flere dagsaviser har i sommer hatt oppslag om denne saken. Har det vært agurknytt, montro, eller er de mange avsløringene om engasjementet i Afghanistan (jf. også Wikileaks hemmeligstemplede dokumenter, Thomas Rathsacks bok, den danske filmen Armadillo m.v) tegn på at vi snart kan kalle spaden for spade og krigen for krig? Av Anne Vedvik Strukturendringene i domstolene berører mange ansatte. Nå varsler Domstoladministrasjonen (DA) nye sammenslåinger. I 2001 besluttet Stortinget reduksjon av antall førsteinstansdomstoler fra 92 til 66, en reduksjon på nærmere 30%. Strukturreformen vil være fullført ved årsskiftet 2010/2011. Men allerede 12. mars i år, nesten ett år før strukturreformen sluttføres, bebudet DA at de i samråd med departementet igangsetter og gjennomfører evalueringen våren Hvorfor slikt hastverk? Å evaluere en reform før den er sluttført vitner om en annen agenda enn å se hvor vellykket det tilbakelagte arbeidet har vært. Når DA vektlegger å vurdere behovet for fremtidige strukturendringer, og ser dette i sammenheng med bl.a. «økende krav til effektiv ressursutnyttelse og et forventet større press på økonomien i statlig sektor», lukter det penger. Med grunnlag i den såkalte Knoff-rapporten, en uavhengig konsulentrapport som anbefalte to førsteinstansdomstoler i Oslo i stedet for tre, ble det i 2004 besluttet at Oslo skifterett og byksriverembete og Oslo byfogdembete skulle slås sammen til én domstol, kalt Oslo byfogdembete. Oslo tingrett skulle bestå. DA ønsket bare én domstol, mens flertallet av høringsinstanser gikk inn for rapportens anbefaling. To domstoler ble resultatet, men DA ga klare føringer på at full sammenslåing skulle vurderes på nytt. Og ganske riktig; 21. mai 2010 kom DA med høringsnotat om endring av domstolsstrukturen i Oslo. Å lese høringsnotatet etterlater inntrykk av at DA allerede har konkludert med sammenslåing av de to gjenværende domstolene i Oslo tinghus. DA har vurdert om det bør gjennomføres en større utredning av en sammenslåing, men kommet til at det er unødvendig. DA har nemlig tillit til at kompetanse og erfaringer i de berørte domstolene og i DA er tilstrekkelige. Eksterne 1. Du kan velge bort papirutgaven av Sentralposten? Vil du for eksempel av miljøhensyn ha færre eksemplarer til din husstand, tar du kontakt med eksperter kan neppe tilføre noe utover Knoff-rapporten! Rapporten ble utarbeidet i 2003, altså før sammenslåingen fra tre til to domstoler. Den bygger dermed på en annen virkelighet enn dagens. Høringsnotatet viser forøvrig at DA velger å se bort fra Knoff-rapportens argumenter. Verken faren for tap av spisskompetanse eller å tape fokus ved for store kontrollspenn anses tungtveiende nok. DA begrunner ikke sitt standpunkt, men nøyer seg med å mene at problemene kan løses ved organisatoriske løsninger. Dernest skyves ansvaret for at dette skal bli vellykket over på den enkelte leder. Et annet argument mot sammenslåing er at befolkningsøkningen i Oslo tyder på betydelig økning i saksmengden. «DA ser likevel ikke at dette i seg selv kan brukes som et avgjørende argument». «I seg selv»? Hvorfor velger DA å se argumentet isolert? Sammenholdt med de andre argumentene bør det vel gi tyngde? DA hevder det vil være flere mulige måter å møte økningen i saksinngangen. Mulig det, men det skisseres ingen måter. I stedet sier DA at dette må vurderes av DA og domstolen i samråd med bevilgende myndigheter. Med de siste års domstolsbudsjetter friskt i minne, blir dette en usikker måte å møte utfordringene på. DA ser merkelig nok ingen grunn til bekymring her. De ansatte i Oslo byfogdembete har lagt ned et stort og godt arbeid i å skape en ny og velfungerende organisasjon. Dette brukes paradoksalt nok mot at organisasjonen skal få leve. Oslo tingrett og Oslo byfogdembete er to av landets største domstoler med henholdsvis 200 og 65 ansatte. DA viser til at stordriftsfordeler allerede er tilstede. Likevel hevder DA at «det fortsatt vil være slik at større organisasjoner har større fleksibilitet enn mindre.» Er dette en ubetinget sannhet? I sin ytterste konsekvens vil en slik logikk bety at ved å slå sammen alle domstolene til én enkelt, oppnås optimal fleksibilitet (og kanskje også den beste ressursutnyttelsen for Norge?) NTL Kontingentavdelingen, e-post adresse: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo Telefon , faks Du kan selv bidra til Sentralposten? Send svært gjerne bidrag (reportasjer, harmdirrende artikler, tegninger, fotografier osv. til redaktørens epostadresse tlf Tinghuset i Oslo Absurd! Spørsmålet er selvsagt hvor grensen går før størrelsen fører til byråkratisering heller enn til fleksibilitet. Kronargumentet for DA synes å være at alle norske domstoler skal være fullfaglige. Dernest opplever DA det lite hensiktsmessig med to domstoler i samme bygg. Hvorfor det når de gjør ulike ting? At det blir enklere for brukerne med én domstol enn med to, når de begge holder til i samme hus med felles publikumsekspedisjon, er ikke noe argument i det hele tatt. Her blir «brukerne» skjøvet foran, mens det åpenbart må være andre beveggrunner som ligger bak. 24. juni kom DA med høringsforlag til evaluering av strukturendringene i førsteinstansdomstolene i Norge. Her har DA foretatt både spørreundersøkelser og dybdeintervjuer, og DA konkluderer slik: «Tilbakemeldingene fra domstolene, profesjonelle brukere og DAs egne erfaringer viser at reformen i stor grad er vellykket for de fleste målsetningene. Evalueringen av de vedtatte endringene og utviklingstrekk i samfunnet og domstolene viser tydelig at det er behov for ytterligere strukturendringer i førsteinstansdomstolene.» Det er lett å forstå at sårbarheten går ned, at fleksibiliteten øker og at fullfaglighet gir større faglige utfordringer i enheter med dommerembeter enn i små med bare 1-2. Vanskeligere er det å se hva fordelen er med sammenslåing av de to store domstolene i Oslo. Den økonomiske besparelsen blir ubetydelig, i alle fall på kort sikt når utgifter til ombygging, omorganisering og lønn til overtallige ledere regnes med. Så da er det kanskje ikke lukten av penger vi lukter likevel? DA hevder at strukturreformen er en kvalitetreform, ikke primært en reform for å spare penger. «Kvalitetsreform» hm, det lyder velkjent. Selvsagt skal ikke domstolsstrukturen i Norge være statisk. Men mye av DAs argumentasjon bærer preg av et deterministisk syn på organisasjonsutvikling. Ikke minst gjelder dette sett i sammenheng med teknologiutviklingen. Teknologisk determinisme forutsetter at teknologier har en iboende kraft som i seg selv forårsaker samfunnsmessige forandringer, og at teknologi er nøytral i forhold til resten av samfunnet og dets politiske, kulturelle og økonomiske aspekter. Dermed vil den teknologiske utviklingen få et gitt løp, med definerte konsekvenser og effekter som mennesker ikke kan forhindre eller styre. DAs høringsnotater etterlater inntrykk av en blind tro på at teknologien og dermed samfunnsutviklingen er slik at organisasjoner med nødvendighet må bli større. Eventuell motstand eller divergerende synspunkter nytter ikke mot denne ubønnhørligheten. I tillegg synes troen sterk på at dette også er til det beste i den beste av alle mulige verdener. De tradisjonelt sett konservative domstolene skiller seg dermed ikke nevneverdig fra dagens øvrige arbeidsliv. Kontingentavdelingen har telefontid fra kl , sommertid (15. mai sep.). På dager før hellig- og høytidsdager, samt på lille julaften, stenger kontoret kl Du finner ellers alltid Sentralposten på nett som pdf-fil. Se NTL Sentralforvaltningens nettsider menyvalg Sentralposten. Foto: Sissel M. Rasmussen, Lo Media 12 Sentralposten nr Sentralposten nr

8 Kong Salomos bord Slumsenorsk «Nordområdene» et elastisk begrep Something rotten in the state of Denmark? Av Jon Olav Folstad Det er dejlig å være norsk i Danmark, men det er ikke nødvendigvis like deilig å være dansk og ansatt i offentlig sektor. 60 medlemmer fra SSB Oslo fikk servert en rystende historie om budsjettkutt og oppsigelser i Danmarks statistik da vi var på besøk i april. Offentlig ansatte i Norge har det stort sett trygt og godt i stillingene sine, og det er i alle fall sjelden snakk om oppsigelser. Men slik er det altså ikke overalt ellers i verden, og man trenger ikke dra lengre enn til Danmark for å finne en helt annen virkelighet. For 60 medlemmer fra Sentralforvaltningen SSB Oslo var et besøk hos våre venner i Danmarks statistik blant høydepunktene under årets studietur til København. I 2008 ble budsjettene til det statlige statistikkbyrået i Danmark kuttet drastisk, og ledelsen så seg nødt til å kutte 49 årsverk for å få endene til å møtes. Ledelsen bestemte kriteriene for hvem som skulle sies opp selv og valgte å se mest på fraværsprosenten prinsipper om ansiennitet ble for eksempel ikke vektlagt i det hele tatt. En dag i fikk alle ansatte beskjed om å holde seg på kontorene sine med lukkede dører, før de uheldige utvalgte fikk utdelt brev med oppsigelsen. Fagforeningsrepresentantene som møtte oss kunne fortelle om reaksjoner av alle typer noen med taus resignasjon, andre med gråt, noen med sinne. De fleste av de som mistet jobben var uten høyere utdannelse, og flere av dem har ikke fått noen ny jobb etter at de ble sagt opp til tross for ulike tilbud om søknadsskriving og lignende. Flere av de tilstedeværende statistikkarbeiderne fra Europas (verdens?) rikeste land ble synlig berørt av historien fra et land og en arbeidsplass vi normalt liker å sammenligne oss med. Kan noe lignende skje i Norge dersom den offentlig økonomien blir svakere og vi får en regjering med en annen farge, var et spørsmål mange stilte seg etterpå. Studieturen for øvrig inneholdt alt en studietur skal inneholde; interessante foredrag, gruppearbeid, diskusjoner og selvfølgelig en og annen seidel i Kongens by. Av Anne Vedvik Redaktøren anmeldte Carlos Sauras film Bunuel og kong Salomos bord fra 2001, i Sentralposten nr. 2. Jeg fikk umiddelbart lyst til å se den. Hvilken surrealistisk godbit! Den anbefales alle som liker en god latter, tåler bisarr blanding av vakkert og ekkelt, tør å tvile på om man egentlig forstår noe og pirres av vakker musikk! På 1920-tallet møtes filmskaperen Bunuel, dikteren Lorca og maleren Dalí i Toledo, der kong Salomos myteomspunnede bord holdes skjult. I bordets speilflate kan man se all fortid, nåtid og fremtid. Hvem orker å titte inn i det? Hva gjør en slik innsikt med oss? Filmen er en religions- og maktkritikk. Jødedom, kristendom og islam har spilt avgjørende roller i Spanias historie, men ingen europeer er upåvirket av Midtøstens tankegods. Foruten monoteismen, deler disse religionene troen på absolutt sannhet, kun én vei til gud og troen på lineær tid hvor historien utvikles suksessivt. Forståelig nok har de religiøse lederne all mulig interesse av at kong Salomos bord forblir skjult. Men Bunuel, Lorca og Dalí legger ut på jakt etter bordet. Komikk og uhygge veksler. Vår oppfattelse av tid utfordres. Et herlig eksempel er scenen da Bunuel treffer en mann på gaten som har sett alle filmene hans - alle filmene. Bunuel elsker beundring, men da mannen går fra lovprisning av Bunuels tidlige filmer til utskjelling av filmer Bunuel først laget på slutten av sitt liv, er det ikke bare filmens unge Bunuel som blir forvirret. Lorca på stranden som liten gutt er uforglemmelig. Han løfter sjøen, dvs hele den synlige verden, som et teppe. Under ser vi død, blant annet ligger Lorca selv skutt. Scenen kan være et sinnbilde på Francoregimet, for Lorca ble som kjent skutt av Franco-tilhengere, men for meg symboliserer den Mayas slør. Verden og dermed også tiden er kun vår forestilling. Under Mayas slør hersker viljen, i evig og dødelig kamp med seg selv som filosofen Schopenhauer sa. Alt skjer alltid allerede, og kampen er stygg. Jo mer selvfølgelig og ordnet vi opplever verden, jo mer ugjennomtrengelig Mayas slør er, jo mindre bevisste er vi, og jo større blir de religiøse og politiske ledernes makt over oss... På førstesiden i Klassekampen den 2. august 2010: «Det har skjedd en markert endring i synet på kjøp av seksuelle tjenester i Sverige.» Politikerspråket Endelig! En artikkel i skissespalten i Dagens Næringsliv («I forhold til fokus») den 18. mars ga etterlengtet nytt liv til debatten om floskel- og politikerspråk. Kommentator Kjetil Bragli Alstadheim skrev at statsråd Audun Lysbakken hadde brukt uttrykket i forhold til i nesten hvert eneste svar i spontanspørretimen og ofte brukte uttrykket feil. Denne saken ble eget tema i NRKs Språkteigen, og Lysbakken svarte på kritikken og sa at han ville kvitte seg med dette språkviruset. Også Sentralposten har gjentatte ganger tatt opp det Per Egil Hegge kaller «iforholdismen», og nå ser det muligens ut til at våre forente krefter kan ha en viss gjennomslagskraft Den opprinnelige betydningen av i forhold til (latin: relatio) er «sammenlignet med», men blir i dag i stadig mer omseggripende grad brukt som erstatning for uttrykkene «hva angår», «vedrørende», «hva gjelder», eller rett og slett som fyllord, i likhet med «liksom», «for å si det sånn» og «på en måte», Foto: Colourbox Her er foreligger det antagelig en utilsiktet tvetydighet. Plasseringen av komplementet «i Sverige» etter nominalleddet «kjøp av seksuelle tjenester» kan få en til å tro at det er sexkjøp i Sverige som er hovedsynden, mens en annen lesning er at det svenske synet på sexkjøp har endret seg, uansett hvor kjøpet måtte foregå. En bedre utforming ville antagelig vært å plassere komplementet først i setningen: «I Sverige har det skjedd en markert endring i synet på kjøp av seksuelle tjenester.» Det er derfor man skal lese det man selv har skrevet minst to ganger og alltid med det for øye at enhver annen som leser det, alltid vil lese det i verste mening. Tvetydigheter skal være tilsiktede, ikke tilfeldige. «hvis du skjønner hva jeg mener». En tommelfingerregel kan være at hver gang du oppdager at du står i ferd med å bruke i forhold til, skal du besinne deg og heller finne frem til hva du egentlig mente å si. Kan du omskrive setningen, så bruk omskrivningen! Dette kan kanskje være litt vanskelig når man snakker fortere enn man tenker, men unngå i hvert fall å bruke uttrykket i skriftlig kommunikasjon og i forberedt muntlig fremførelse (foredrag og lignende)! Lykke til! Du kan få den aktuelle Språkteig fra 9. mai som podcast på no/podcast. I en artikkel i Norsk Militært Tidsskrift (nr. 2/3 2009) drøfter avdelingsdirektør Odd Gunnar Skagestad i UD begrepet «nordområdene». Begrepet er ofte brukt i den offentlige debatt og har en tendens til å være elastisk. Det er vanskelig å finne noen entydig definisjon av hva disse nordområdene måtte være for noe, ennsi finne noen definisjon i det hele tatt. Det er i hvert fall ikke synonymt med Arktis, for da ville jo det vært overflødig, påpeker han. Arktis er et geografisk begrep, mens nordområdene («The High North» i engelsk oversettelse) langt på vei er et politisk begrep og kan gis en funksjonell definisjon, utformet for å tjene Nordområdestrategiens (2006) formål. Det er derfor også et relativt begrep og forståelsen av det varierer med endringer i forholdene i nord, både i geografisk og i politisk forstand. Skagestad bruker metaforen trekkspill om begrepet. Nei til innstramninger gi jobber og vekst prioritet! Europeisk aksjonsdag den 29. september. Europeiske regjeringer går unisont inn for å kutte i offentlige utgifter, dvs. kutte i jobber, lønn og pensjoner akkurat mens europeisk økonomi er sårbar og kan stå overfor en ny resesjon. ETUC mobiliserer til unison fagforeningsmotstand med en stor demonstrasjon i Brüssel den 29. september. ETUC oppfordrer medlemsorganisasjoner til aksjoner i alle europeiske land. Dette kan ta form av protestaksjoner, demonstrasjoner, møter med finansministrene osv. ETUC The European Trade Union Confederation 14 Sentralposten nr Sentralposten nr

9 NTL Sentralforvaltningen i Nicaragua I handlingsplanen vår står det at vi skal engasjere oss i internasjonalt solidaritetsarbeid. Vi vil støtte faglige, politiske og humanitære organisasjoner som arbeider for fred, menneskerettigheter og demokrati. Videre står det at vi skal informere og reise diskusjon om utviklingen i internasjonalt arbeidsliv og etablere kontakt med fagforeninger i andre land. av Bjørn Halvorsen I august 2009 skrev vi brev til LOs internasjonale avdeling om at vi ville involvere oss i et samarbeid med Nicaraguansk fagbevegelse. 14. mars 2010 kunne Lill Sæther og jeg sette oss på flyet til Managua sammen med tillitsvalgte fra Fagforbundet og Fellesforbundet. På fem dager fikk vi møtt tillitsvalgte innenfor offentlig sektor i hele landet, fra Somoto rett ved grensen til Honduras i nord til San Juan del Sur mot grensen til Costa Rica i sør. Inntrykket vi sitter igjen med er at det er tette bånd mellom fagbevegelsen og regjeringspartiet, men vi fant raskt ut at vi i den norske delegasjonen ikke kunne komme med en moraliserende pekefinger i den saken. Tvert i mot måtte vi innrømme at det hadde vært effektivt i Norge under gjenoppbyggingen etter andre verdenskrig. Nicaraguansk LO som heter FNT (Frente Nacional de los Trabajadores) og det største regjeringspartiet FSLN (Frente Sandinista Liberacion Nacional) er litt som LO og AP, bare enda tettere. Nicaragua er ekstremt polarisert politisk og økonomisk og i media er det ikke så mange muligheter for en nyansert debatt. Allerede første dag tok vi på en diplomatisk måte opp abortspørsmålet hvor dagens lovgivning forbyr abort selv når kvinnens liv er i fare og i incestsaker. Motspørsmålet vi fikk var: Er du for livet eller døden? Sandinistene har på en litt klam måte omfavnet kirken med slagordet «Christianidad, Socialismo y Solidaridad.» Den katolske kirke er sterkt imot abort og 80 prosent av Nicaraguas befolkning sier nei til abort. Dårlig folkeopplysning og lavt utdannelsesnivå kan være én av forklaringene. Gjennomsnittsutdanningen er på 5 år i et dårlig skolesystem. Mens analfabetismen var 12 prosent i 1990 er den 35 prosent i dag. Det er nå fare for at Vestens brå bistandskutt sender Nicaragua i hendene på IMF, som pålegger det fattige landet kutt i velferdsbudsjettene. Kravene fra IMF er absurde og strider mot all logikk, sa Bayardo Arce, som forhandler med IMF på vegne av Nicaraguas regjering. Etter at USA trakk tilbake 62 millioner dollar i allerede lovet bistand, besluttet flere av de europeiske giverlandene i den såkalte budsjettstøttegruppen å stanse den direkte pengehjelpen til Nicaragua. I Soria Moria-erklæringen fastslår den rødgrønne regjeringen at Norge tar avstand fra såkalt kondisjonering, eller politiske betingelser, for bistand og lån til fattige land. Blant IMFs mest kontroversielle betingelser for å låne Nicaragua sårt tiltrengte penger er kravet om kutt i pensjonene. Nicaraguas pensjoner er allerede svært lave, men har i likhet med minstelønnen økt under Ortega-regjeringen. Norge var blant landene som deltok i den storstilte pengeinnsprøytningen som fikk IMF på beina igjen etter at organisasjonen de siste årene ble stilt på sidelinjen som følge av pengemangel og mistillit blant u-landene. Det norske bidraget - på 30 milliarder kroner - kom til tross for den massive kritikken mot organisasjonen, som nå altså fortsetter den gamle praksisen med krav om nedskjæringer som betingelse for lån. Etter at USA og europeiske giverland gikk foran, stanset Norge budsjettstøtten til Nicaragua med begrunnelse om påståtte uregelmessigheter ved et lokalvalg i forfjor. Erik Solheim hevdet at kritikken mot valget ble framført av «det sivile samfunn, det private næringsliv og kirken». Det sivile samfunn i Nicaragua er svært delt både i oppfatningen av valget og Ortega-regjeringen generelt. Store deler av både det private næringsliv og kirken er sterkt konservative aktører, som begge støttet den USA-finansierte krigen mot sosialistregjeringen som Ortega ledet på 1980-tallet. I likhet med regjeringsperioden på 1980-tallet har Daniel Ortega satset på helse og utdanning til de fattigste. I en meningsmåling referert i den sentrumsorienterte avisa El Nuevo Diario svarer over 70 prosent at tilgangen til utdanning og helsetjenester har blitt bedre med Ortegaregjering. Hva kan så NTL Sentralforvaltningen bidra med? Vi kunne se hva UNE (Union Nacional de Empleados), som er forbundet Sandinistene i Nicaragua Sandinistiske frigjøringsfront (eller bare Sandinistene) (spansk: Frente Sandinista de Liberación Nacional FSLN) er en sosialistisk bevegelse i Nicaragua, oppkalt etter opprørslederen Sandino og stiftet i Sandinistene drev geriljakrig mot det USA-støttede diktaturet ledet av familien Somoza; først av president Anastasio Somoza García fram til 1956, deretter hans sønn Luis Somoza Debayle som president og Anastasio Somoza Debayle som leder for nasjonalgarden. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av Foto: google.com for ansatte i offentlig sektor, hadde fått til med relativt små bevilgninger fra Fagforbundet i Vest Agder og Sogn og Fjordane. Det dreier seg hovedsakelig om hjelp til selvhjelp. Vårt forslag til LOs internasjonale avdeling er at vi går inn med ca kr ,-. Pengene skal i så fall benyttes til følgende tiltak: Trykking av Lov 476 Ley de Servicio Civil (en slags variant av vår tjenestemannslov) og Ley de Carrera Administrativa (Hovedavtale i lovs form). Opplæring av lokale tillitsvalgte i lov og avtaleverket. Kollektive forhandlinger og forhandlingsteknikk I tillegg kan vi ha informasjonsutveksling og gjensidig kompetanseoverføring på: Likestillingssaker. De har mange kvinner på lavere tillitsvalgtnivå. FNT er gode på ungdomsverving. Rettigheter ved fødsel. Hjemfallsrett, kontroll over naturressurser. Miljø. Avskoging og artsmangfold. Urfolksrettigheter FNT og UNE vurderer også å starte med ungdomsarbeidsbrigader fra byene og ut på landsbygda. Dette kan på litt lengre sikt også involvere ungdom fra Norge. hans egne selskaper, noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA, hvorfra de seinere fortsatte til Paraguay. En midlertidig junta med sandinistlederen Daniel Ortega i spissen ble etablert i juli Sandinistene ble forsøkt nedkjempet av CIA-støttede Contras fra baser i Honduras. Ortega ble valgt til president i 1984 og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av Violeta Chamorro. I 2006 ble Ortega på nytt valgt som president i Nicaragua. Kilde: Wikipedia 16 Sentralposten nr Sentralposten nr

10 Få kommaet på plass Vi presenterer her de viktigste kommareglene. Dette er ingen fullstendig oversikt, men er ment som en hjelp med det mest nødvendige. Vi kan ellers fortelle at danskene nå har endret sine kommaregler så de er nesten helt like de norske. Til slutt: Husk at vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive! (Fra Språkrådet www. sprakradet.no) Og, eller, men, for Mye har jeg reist, vidt har jeg fart, men aldri har jeg sett så liten en mann med så stor en dokumentmappe. Kan du komma, eller kan du ikke? Fra søppelfyllinga utenfor Managua hvor 150 familier bor og jobber. I over 70 år har denne fyllinga vært bebodd. Søppelfyllinga utenfor Managua Regel: Vi setter komma mellom sideordnede setninger som er bundet sammen med de sideordnende konjunksjonene og, eller, men, for. Tips 1: Det er lett å huske at du skal ha komma framfor men. Tips 2: Det er vanlig å sløyfe komma mellom korte setninger som hører nær sammen: Spis opp og vær glad til! Dersom-setning først og når-setning først Hvis du vil, kan jeg følge deg på stasjonen. Når sola går ned i vest, arbeider den late best. Av Lill Sæther og Bjørn Halvorsen Organisasjonen Confederation de Trabajadores por Cuenta Propia (CTPC) ble dannet i 2002 som et direkte resultat av en aksjon blant gateselgere som ble arrestert i stort antall av politiet etter et drap på en politioffiser. Det ble klart at det var behov for å regulere forholdet mellom gateselgerne, politiet og de kommunale myndighetene og for å organisere de som arbeider i såkalt uformell sektor, som er veldig stor i Nicaragua. Organisasjonen har vokst enormt siden 2002 fra noen hundre medlemmer, til nesten per , hvorav 46 % er kvinner. 58 % av disse er enslige mødre. De organiserer blant annet sykkeldrosjesjåfører - de som bor på og lever av søppelfyllingen - i tillegg til de som selger varer og tjenester langs gater og veier. Medlemskapet koster ca. tre kroner pr. mnd. Organisasjonen ble bygget opp i to stadier. Første stadium var å finne ut hvordan de skulle kunne organisere seg og påvirke sine liv og sin arbeidssituasjon. Andre stadium var å tilby opplæring slik at medlemmene kunne lære hvordan man driver forretning innenfor samfunnets godkjente rammer og hvordan forretningslivet fungerer. De lærer markedsføring, organisering av kooperasjoner, å møte en produsent som likeverdig part osv. Medlemmene har ikke faste arbeidstider, arbeidsdagene er lange og arbeidet er ofte helsefarlig og farlig på andre måter. De har lav inntekt og ingen beskyttelse. Det er dårlig med sykelønn og svangerskapspermisjon i denne sektoren og det er ikke uvanlig at kvinner går rett tilbake på jobb etter fødselen. CTPC er opptatt av at disse arbeiderne også skal få trygghet for arbeid, inntekt og bolig. De har blant annet en felles helsetjeneste som gir elementær helsehjelp. Barnedødeligheten har gått ned. CTPC jobber for at medlemmene skal bli del av helse- og velferdssystemet, som riktignok ikke er veldig omfattende, men det er gratis. CTPC hjelper også økonomisk ved dødsfall og begravelser og de sørger for distribusjon av en del basisvarer fra landsbygda, slik at medlemmene kan skaffe seg billig mat. CTPC ønsker en regulering av såkalt uformell sektor så den kan bli del av den formelle økonomien på sikt. De bruker for øvrig ikke ordet «uformell» fordi de mener at medlemmenes arbeid er del av økonomien; 50 % av BNP, i tillegg er 60 % av alt som brukes til produksjon og transport filtrert gjennom «uformell sektor». De skaper verdier og bidrar til samfunnet, men dette anerkjennes ikke. De har hatt få rettigheter, blitt behandlet dårlig, vært foraktet og til dels utstøtt. CTPC har nå fått til en avtale for medlemmer i Managua kommune om at de har tillatelse til å selge sine varer på kommunal grunn. De har også opprettet samarbeid med noen som driver småvirksomhet om levering av varer og praksisplasser. Da høyresiden tok over ble helse- og sykehussektoren privatisert. Fattigdommen rammet både materielt og intellektuelt. CTPC støtter medlemmer som vil ta utdanning og har hatt tre klasser gjennom gymnaset. 20 medlemmer studerer ved universitetet, 5 studerer medisin og nesten alle de andre studerer økonomi og forretningsdrift. Alternativet for mange av medlemmene, sørlig de kvinnene som er enslige mødre, er å overlate barnet til bestemødrene og dra ut av landet for å skaffe seg jobb andre steder. Da ender de ofte som hushjelper og barnepassere, i beste fall. CTPC har også sitt eget låneinstitutt, en mikrokredittmodell. Medlemmene kan låne små summer til lav rente og får opplæring i hvordan pengene bør forvaltes, slik at de etter hvert kan betale tilbake lånet. CTPC vil vise at de hjelper landet, ikke bare seg selv eller egne medlemmer. De er bevisste på at de har flere muligheter nå med Ortegas regjering og har mange prosjekter gående. De ønsker å bedre forholdene for de som lever på og av byens søppelfylling. De lever allerede litt bedre i dag enn tidligere, fordi mange har kunnet flytte derfra, takket være CTPC. De har nå som mål å skaffe 150 av de familiene som fortsatt lever der, arbeid og en anstendig bolig. Søppelfyllingen skal saneres og regjeringen bygger et gjenvinningsanlegg på området, støttet av Spania. Familiene skal få arbeid på anlegget og et hus i tilknytning til dette. Men husene kos- ter US$ per stk, så de har bare råd til å bygge 120 hus, i alle fall foreløpig. CTPC har representanter i mange av de regjeringsoppnevnte komiteene, bla sosialøkonomisk utviklingsråd, forsikringskassen for arbeidere, rådet ved Teknisk Institutt og rådet som arbeider mot barnearbeid. De har lykkes et stykke på vei med å redusere barnearbeid. CTPC innrømmer at de jobber mer med sosiale og økonomiske spørsmål enn med tradisjonelt fagforeningsarbeid som lønnsspørsmål eller arbeidsmiljøspørsmål. Deres arbeid handler om verdighet og bedre fremtidsutsikter for medlemmene. Leder av CTPC Adrian Martinez forklarer hvordan søppelfyllinga dekkes til. Bak til venstre, Lill Sæther. Regel: Det skal stå komma når leddsetningen (undersetningen) kommer først. Komma før det unødvendige Kongen og hans menn, som likte å bruke telefaks, ble svært glade da de så Mjøsa. Regel: Vi setter komma framfor en leddsetning (undersetning) som ikke er nødvendig, men som bare gir en tilleggsopplysning. Innskudd Glomma, Norges lengste elv, renner ut ved Fredrikstad. Regel: Innskudd og forklarende tillegg skal ha komma før og etter. Svar og utrop Nei, kjære Else, det er umulig. Hei, Kari! Regel: Vi setter komma før og etter tiltaleord, svarord og utropsord. Oppregning Per, Pål og Espen Askeladd. Regel: Det skal være komma mellom leddene i en oppregning dersom det ikke står noe bindeord. Supertips Det skal ikke være komma når du begynner en setning med for å. Se her: «For å komme til Farsund må du ta båt.» Det skal ikke være komma når du begynner en setning med ved å. Se her: «Ved å ta fly til Farsund sparer du mye tid.» Forklaring: «For å komme...» og «Ved å ta...» er ikke leddsetninger. Derfor skal du ikke ha komma her. Jostein Stokkeland 18 Sentralposten nr Sentralposten nr

11 Diktet Bokanmeldelse Tittel: Ali og Nino Forfatter: Kurban Said Av Odd L u nd Forlag: Opprinnelig utgitt på tysk av Tal Verlag, Wien 1937 Utgitt på norsk i 1972 av Dreyer (i Inger og Anders Hagerups oversettelse) og i 2005 av Gyldendal (oversatt av Sverre Dahl). Vi har lest «Ali and Nino» i den nå klassiske oversettelsen av Jenia Graman, Random House, London Ali er sønn av en oljemagnat i Nobels Baku, aserbaidsjaner og muslim, Nino er georgisk prinsesse og kristen. Allerede her kan den som vil, lese en gryende konflikt mellom øst og vest, mellom to religioner og to kulturer. Som kosmopolitansk storby slites Baku mellom Europa og Asia. Er Baku Europas østligste punkt eller er det russisk? Ali er fast bestemt på å være asiat og spiser helst med fingrene, mens Nino er vestlig oppdratt og spiser med kniv og gaffel. De møtes allerede som skolebarn på russiske skoler i Baku og beslutter å gifte seg når de er ferdig med gymnaset. De er sikre på at de vil greie å overvinne alle kulturelle og religiøse forskjeller dem imellom, men så bryter første verdenskrig ut, deretter den russiske revolusjon. Baku inntas vekselvis av tyske, engelske og tyrkiske styrker før Den røde armé kommer. Tbilisi er i klemme mellom Iran og Tyrkia og holder helst med den lille far tsaren i Russland. I bakgrunnen lurer Armenia. Boken er meget fascinerende lesning om ung kjærlighet og stormaktspillet i Kaukasus, den er ispedd fortellinger om det aristokratiske liv i Nagorno-Karabakh (Shusha), Baku og Tbilisi, i et harem i Teheran, en primitiv fjellandsby i Daghestan, og alt skjer: det skjer bruderov og æresdrap, mytiske hester innhenter europeisk bil på dårlige veier, flukt med seilbåt over Det kaspiske hav. Det er mange allusjoner til kulturelle og religiøse motstridigheter («en kvinne har like liten forstand som et egg har hår», «det er likegyldig om en kvinne er kristen eller muslim, for hun har ikke sjel»). Boken vakte oppsikt og begeistring da den ble utgitt i 1937 og i engelsk oversettelse i 1970 og kan meget vel leses den dag i dag. Forfatteren av «Ali og Nino» er en egen omtale verdt. Det er omtrent blitt en vitenskapelig eksersis å finne ut hvem som egentlig skrev boken. To antagelser er Yusif Vəzir Çəmənzəminli ( ), aserbaidsjansk forfatter, og øster- 20 riksk baronesse Elfriede von Ehrenfels ( ). Journalisten Tom Reiss mener å ha fastslått at forfatteren egentlig var Lev Nussimbaum ( ). Noen har fremmet en teori om at den ble skrevet av to forfattere, muligens Elfriede von Ehrenfels og Lev Nussimbaum sammen, under det felles pseudonymet Kurban Said. Nussimbaum kom opprinnelig fra Baku i Aserbaidsjan, var av jødisk herkomst og jonglerte til de grader med identiteter at selv hans egen kone ikke visste hvem han var. Han brukte pseuodony- I Sentralposten nr. 1/2010 inviterte vi leserne til å sende inn dikt. Responsen har vært overveldende (!) og vi har tatt inn bidrag fra Inger Hagerup ( ) og fra Bulat Okudzjava ( ). Vi gjengir Inger Hagerups underfundige vers om den gamle bakeren: The Orientalist Solving the Mystery of a Strange and Dangerous Life. Tom Reiss. Random House. 433 sider. Tidsskriftet «Azerbaijan International» <http://azer.com/> hadde sommeren 2004 et spesialnummer (AI 12.2) om Ali og Ninos Baku og viste i tekst, kart og bilder hvor man burde gå for å gå i deres fotspor og se de bygninger og steder som er omtalt i boken. Boken kan dermed også brukes som en reiseguide. I nummer AI (september 2010) kommer en særartikkel om hvem som kan sies å være forfatteren av Aserbaidsjans mest berømte roman. Vi venter spent. I mellomtiden kan man jo lese andre gode bøker: Korsvej og minefelt: Kultur og konflikt i Kaukasus Dansk Selskab for Kaukasusforskning 2003 Mine 20 Aar i Kaukasus Erik F. Biering Munksgaard 1945 og 1970 Kurban Said (ill. fra boken The Orientalist) mene Kurban Said og Essad Bey og ga seg ut for å være kaukasisk prins. I tiden omkring den russiske revolusjon flyktet han og faren fra Baku og havnet til slutt som asylsøkere i Tyskland. Her fullførte han skolegangen og ble del av det russiske emigrantmiljøet i Berlin. Han ble for eksempel omgangsvenn med Nabokovene (ja, Vladimir, han med «Lolita»). Lynhurtig skrev han en rekke bestsellere (på tysk), herunder «Blod og olje i orienten» og «Piken fra Det gylne horn», før han flyttet videre til Italia. Her var han på tale som offisiell biografiskriver for Mussolini inntil hans jødiske bakgrunn ble avdekket. Tom Reiss blir selv anklaget for å være temmelig fantasifull i sin biografi om Lev Nussimbaum. Så hvem var da Essad Bey? Sort kaviar og rød optimisme: en rejse i Rusland Karl Eskelund Copenhagen forlag 1961 Morgenrødens land. Litterær rejse i Grusien Hans Scherfig Gyldendal (DK) 1971 I Æventyrland Oplevet og drømt i Kaukasien Knut Hamsun 1903 Gjennom Kaukasus til Volga Fridtjof Nansen 1929 Se også Sentralposten 4/2007 og artikkelen Hamsun i Nobel-land. S e n t r a l p o sten nr Det bor en gammel baker På en bitte liten øy Han er så lei av kaker Og krem og syltetøy Men han må sitte likevel Og spise sine kaker selv For han bor helt alene På en bitte liten øy Når små og store båter Kommer dampende forbi Så sitter han og gråter I sitt varme bakeri Og spiser loff og fattigmann For ingen kunder går i land Og han bor helt alene På en bitte liten øy Bulat Okudzjava har et apropos til vår hjemlige diskusjon om regler for bruk av rulletrapper på T-banen. Vi tar sjansen og presenterer originalen med transkripsjon i parentes: Det var en gammel baker På en bitte liten øy Han åt for mange kaker Med krem og syltetøy Forleden dag så satt han død Midt i en haug av wienerbrød Og nå bor ingen baker På en bitte liten øy Diktet kan leses på flere måter: Som eksempel på ekstremt dårlig markedstilpasning. Som et eksistensielt eksempel. Den lille mann som trassig klynger seg til sitt kall i livet. Som eksempel på livsstilsproblematikk. Stillesittende liv, usunt arbeidsmiljø, ekstrem feilernæring. Som omvendt avfolkningsproblematikk. Samfunnet består kun av nærbutikken. Når kjøpmannen, dvs. bakeren, forsvinner, er stedet, dvs. øya, absolutt avfolket. LO er i ferd med å bli sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift LO ønsker å bidra til å forbedre eget og andres miljø gjennom å bli sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift. På denne måten vil LO blant annet arbeide systematisk med å redusere energiforbruk, papirforbruk og CO2 utslipp. LO vil også prioritere Sentralpo sten nr leverandører med miljøvennlige produkter ved ulike typer innkjøp. LOs arbeidsmiljøutvalg har vedtatt en handlingsplan for dette arbeidet i 2010 og ønsker å involvere alle ansatte i arbeidet for å bli en bedre miljøbedrift. I fri oversettelse: En vise om metroen i Moskva I min metro er det aldri for trangt for meg fordi den helt fra barndommen av er som en sang, der det i stedet for refreng (heter) stå til høyre, gå til venstre. Evig ordning, hellig ordning, de som står til høyre, de står, men de som går, de må alltid holde til venstre. (Et nydelig lite dikt tonesatt av Bulat Okudzjava selv og stillferdig fremført til eget gitarakkompagnement. Kan vi spore en ørliten politisk antydning i at høyresiden står stille mens venstresiden går fremover?) 21

12 Høstjakt på jeger «Opgøret om det seneste års nok mest omtalte bog, Thomas Rathsacks «Jæger. I krig med eliten», kommer allerede til at finde sted i august i Københavns Byret. Sagen er berammet til den 10., 12., 17. og 19. august og den 1. september, oplyser anklager Lone Damgaard fra Forsvarets Auditørkorps.» Boken ble oversatt til arabisk, og den danske forsvarsminister Søren Gade ble hårdt presset etter at oversettelsen ble lekket til Berlingske Tidende. Oversettelsen bar tydelig preg av å være en såkalt maskinoversettelse ved Google translate eller lignende og kom åpenbart fra en datamaskin i Forsvarskommandoen. Det viste seg til slutt at den faktisk var produsert av Forsvarskommandoen, angivelig for å overbevise forsvarsministeren om at det var farlig om boken falt i de urette (arabiske) hender. Så var skandalen et faktum. Man spurte seg om hvor utbredt det var at Forsvarskommandoen produserte slike «bevis» og holdt det hemmelig for politikerne og offentligheten. Noen mellomledere måtte gå (visstnok IT-sjefen og pressesjefen) og til sist måtte forsvarssjefen trekke seg. Forsvarsministeren vurderte sin stilling, men gikk ikke. Jeg har lest piratutgaven på 190 A4-sider (Damaskus Tryk 2009). Ratsack gir forsåvidt en grei beskrivelse av sitt liv og trening i det danske jegerkorpset og forteller levende om oppdrag så vel i Irak som i Afghanistan. I tillegg til å være fallskjermjeger har han utført mineryddingsoppdrag for det som tilsvarer Norsk Folkehjelp i Afghanistan, Ingusjetia og Eritrea og vært livvakt for den danske ambassadør til Irak. Det kommer ikke frem så mange avslørende opplysninger akkurat, ihvertfall ikke mer enn man kan få vite ved å se reportasjefilmer om SAS (Special Air Service) og Navy Seals på Viasat. Så hva var det det danske forsvaret var så redd for? Visstnok særlig det som blir fortalt om at Rathsack og elitestyrkene ble satt inn i vakthold rettet mot sivile demonstranter ved EU-toppmøtet i København i desember Jegerne kunne også bruke forkledning som talibansoldater i Afghanistan. Dette er i strid med Røde Kors-konvensjonen, som sier at stridende parter i en krig skal bære tydelig uniform. Den viktigste observasjonen er kanskje at hans liv bare har mening i militær sammenheng og at det å være «operativ» er essensen av å være profesjonell soldat. Hans lojalitet går mer mot enheten og kameratene enn mot konge og fedreland. Han samler forresten på hunder. Tidlige jegerkorpssjef Poul Dahl sier til Jyllandsposten: «Der blev afsløret mere mandag aften af (dansk) TV2, end Rathsack på noget tidspunkt har gjort. Sagen har aldrig handlet om soldaternes sikkerhed. Det handler om, at forsvaret vil føre krig og ikke ønsker nogen form for indblanding.» Konklusjon: kan leses med måte. Det er fort gjort. (Jeg leste i farten bokens tittel som «Jeger i krig MOT eliten») Uffda! Og nå kommer også journalist Erling Borgen med bok om Norges krig i Afghanistan og bruken av hemmelige norske elitesoldater («Fredsnasjonens hemmeligheter», Manifest forlag). Og Wikileaks har publisert hemmelighetsstemplede dokumenter om krigen. Se kort omtale av jegerboken i Sentralposten nr. 4/2009. Hvor mange har bursdag samme dag som deg? Statistikk fra SSB Redaktør Odd Lund er født 15. desember 1945 i Bergen. 80 menn bosatt i Norge er født 15. desember I hele landet er det 6353 menn som har bursdag 15. desember. 3 menn bosatt i Hordaland er født 15. desember Hvis du synes det er morsomt med slik statistikk, finner du kalkulatoren på Få fødsler, mange unnfangelser I jule- og nyttårshelgen blir det født færre barn enn andre dager. Samtidig unnfanges flere barn enn vanlig, noe som viser seg i en tydelig fødselstopp i slutten av september. 1. og 2. juledag og julaften er de dager i året da det fødes færrest barn. Det viser tall for perioden Deretter følger nyttårshelgen, 1. januar og 31. desember. De lave tallene skyldes først og fremst at det er færre keisersnitt og fødsler som settes i gang på helligdager. På slutten av romjula blir det derimot født markert flere per dag enn ellers i desember. Også på 17. og 1. mai fødes det betydelig færre barn enn det som er vanlig for årstiden, av samme grunner (se den nederste figuren). Flest fødsler om våren Variasjonen i antall levendefødte over året er også stor, med flest fødte om våren (mars-mai), særlig i april (gjennomsnittlig 170 per dag). Færrest fødte er det på senhøsten og vinteren (oktober-februar), særlig i november (140 per dag). Denne sesongvariasjonen kan ha sammenheng med ferier, oppfatninger om når på året det er gunstig å få barn, og kanskje også med biologiske faktorer. Konsentrasjonen av fødsler om våren er imidlertid blitt noe mindre de siste tiårene, mens litt flere blir født om sommeren. Om dette skyldes endrede ferievaner eller andre forhold, som lengre fødselspermisjon, er uklart. På 1. juledag var det i perioden levendefødte per dag, mot gjennomsnittlig 155 per dag for hele året. Færrest fødte på en dag som ikke er helligdag, var 23. oktober. Den mest populære fødselsdagen de siste 20 årene er 11. april, da det gjennomsnittlig ble født 177 barn per dag. Siden 1980 er det laveste antall levendefødte på noen dag 89, den 2. november 1980, mens det høyeste registrerte tallet er 229, 26. april Det bør imidlertid understrekes at disse tallene påvirkes både av tilfeldige variasjoner over året, som det fremgår av figuren nedenfor, og av mer langsiktige trender i fødselstallet fra år til annet. Fødselstopp i september Det er ironisk at det blir født så få barn nettopp under en høytid som er viet feiringen av en fødsel - som fant sted for om lag to tusen år siden. På den annen side blir det unnfanget svært mange barn i denne høytiden, noe fødselstoppen i slutten av september, ni måneder senere, vitner om. Dette er trolig i større grad en ferieeffekt enn resultatet av bevisst planlegging for å få barn i september. (Fra: SSB-magasinet) Lederen har ordet Å fjerne misnøyefaktorer skaper ikke nødvendigvis begeistring. Jeg mener det var riktig av NTL og LO å velge side før stortingsvalget i Bondeviks høyrestyrte regjering hadde angrepet arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og gjennomført en flytting av statlige tilsyn, noe som fikk alvorlige økonomiske og menneskelige konsekvenser. Vi fikk se hva en borgerlig regjering kan få til av svekkelser av våre faglige rettigheter på relativt kort tid. Vi fikk på plass en rødgrønn regjering høsten 2005 og den fulgte også opp mye av det de tre partiene hadde lovet. I løpet av noen få måneder hadde den reversert og stoppet det verste av høyrepolitikken fra Bondevik og co. Men hva skjedde så? Hvis de borgerlige partiene hadde klart å komme med et klart regjeringsalternativ høsten 2009,tror jeg ikke vi hadde hatt en rødgrønn regjering i dag. Det må legges til at regjeringen håndterte finanskrisen på en meget god måte og at det kan ha vært medvirkende årsak til at den fikk fortsette. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har fortsatt flertall på Stortinget, men bruker ikke det mandatet som velgerne har gitt dem. Vi som stemte på ett av de tre partiene, gjorde ikke det for at de skulle administrere A/S Norge. Riktignok går det bra i Norge sammenlignet med f.eks Sverige som har en ledighet på 10% eller skrekkeksemplene Spania med ungdomsledighet på over 40% og Hellas som nesten har gått konkurs, men det betyr vel ikke at regjeringen skal hvile på sine laurbær fram til Høyre og FrP overtar? Mange av oss som stemte på de rødgrønne, ville ha en kursendring med utjevning av inntektsforskjeller og styrking av faglige rettigheter. Av og til virker det som den nyliberale politikken til den første Stoltenbergregjeringen legger premissene for dagens politikk. Stoltenberg I var et trist kapittel i Arbeiderpartiets stolte historie. Den gjennomførte en merkelig helsereform som vi fortsatt sliter med, store statlige virksomheter ble delprivatisert og regnskapssystemer fra privat sektor ble innført i offentlig sektor samtidig somn de la forholdene til rette for at Bondevikregjeringen senere kunne innføre New Public Management i stor skala. Som kjent førte dette til at Arbeiderpartiet gikk på en smell i stortingsvalget i Dette burde Jens Stoltenberg ha lært mer av. Når meningsmålingene nå peker i FrPs og Høyres favør, kan det se ut som de rødgrønnes svar er å vri politikken enda mer til høyre. Dette minner om tullepartiet til Atle Antonsen og Johan Golden som hadde følgende motto: «Vi snur ikke kappa etter vinden, men dersom folket krever det, gjør vi selvfølgelig det.» «Alternativet er verre» er heller ikke et slagord som skaper begeistring. AP, SV og SP burde istedet plukke det beste fra sine program og bruke flertallsmakten til å markere at de er et klart alternativ til Høyre og FrP. De kan også godt lære litt av høyresida og sette i gang med irreversible prosjekter, men denne gangen med et rødgrønt stempel. Den blå tvangstrøyen i skattepolitikken er noe av det første de rødgrønne bør kvitte seg med. I tillegg til utjevningseffekten er det nok av oppgaver økte skatteinntekter kan benyttes til. Bedre kollektivtrafikktilbud, herunder hurtigtog mellom de store byene og mellom Oslo og København, opprustning av eldreomsorgen og utvikling av fornybare energikilder er noen saker som kunne skape litt entusiasme blant velgerne. Når det gjelder faglige rettigheter kunne regjeringen umiddelbart innskjerpet tjenestemannsloven hva angårmidlertidige tilsettinger, gjort IA avtalen obligatorisk for alle statlige virksomheter og satset mer på likelønn enn det som var tilfellet i årets tariffoppgjør. 22 Sentralposten nr Sentralposten nr

13 B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO Mazar-e Sharif Hva står e-en for? Norske nyhetsopplesere i dagsnytt og andre media omgås denne e-en med en viss aktelse (eller skal vi si: uvitenhet). Mazar betyr grav/ gravkammer, sharif betyr edel/opphøyd/fornem (eller den som beskytter stammen). Kalifen Hazrat Ali skal visstnok være begravet her, så bynavnet betyr noe i retning av den opphøydes gravkammer. Den lille «e»-en (i noen språk kan det være en «i») er en såkalt izafet, en bindevokal som i tyrkisk, persisk (og det med persisk beslektede språket dari, byens hovedtalemål) betegner forholdet mellom to substantivledd, omtrent slik som e på norsk i sammensetninger betegner eiendomsforhold (genitivforbindelse), jf. dyrehage (dyr+e+hage), ikke dyrhage. Og i same slengen: bynavnet Meymaneh bør ikke uttales med trykk på andre stavelse og lang, mørk østnorsk a (altså ikkje mejmá:ne). Legg heller trykket på tredje og siste stavelse (mejmané). En bagatell? Kanskje. Vi bør alltid prøve å uttale egennavn mest mulig riktig. Da blir vi også bedre likt. Hazrat Ali-moské i Mazar-e Sharif. Foto: Thundafunda free online pictures. Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift:

Handlingsplan 2014-2016

Handlingsplan 2014-2016 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 5 Handlingsplan 2014-2016 Sentralforvaltningen Innkomne forslag til handlingsplan Vi har mottatt tre innkomne forslag til NTL Sentralforvaltningens

Detaljer

Handlingsplan 2014-2016 Vedtatt på NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014

Handlingsplan 2014-2016 Vedtatt på NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Handlingsplan 2014-2016 Vedtatt på NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sentralforvaltningen Innledning NTL Sentralforvaltningen arbeider etter NTLs Prinsipp- og handlingsprogram

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen

September 2012. Forankring fryder. Bjørn Halvorsen September 2012 Forankring fryder Bjørn Halvorsen l 900 000 LO medlemmer NTL avdelinger NTL landsforeninger NTL (forbundet) LO Stat LO I desember i fjor publiserte FAFO en studie som dokumenterte at det

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Hvorfor er seniorpolitikk viktig? Derfor! Jeg har jobbet med seniorpolitikk i over 20 år, og er glad for å kunne si at interessen for seniorpolitikk er større en noen gang. Vi har aldri hatt flere eldre

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

INKLUDERING SOM VIRKER

INKLUDERING SOM VIRKER INKLUDERING SOM VIRKER TILLITSVALGTE HVA KAN VI GJØRE? VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 INKLUDERING NTL ønsker inkludering og økt deltakelse i arbeidslivet for hele befolkningen, også personer som av

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF

LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF LIVSFASEORIENTERT PERSONALPOLITIKK VED SUNNAAS SYKEHUS HF Sunnaas sykehus HF (SunHF) har fokus på utvikling av en livsfaseorientert personalpolitikk med spesielt fokus på seniorer. Å tilby tilpassede tiltak

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP

Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP Redusert arbeidstid for seniorer med rett til AFP 14.10.2009 Lars-Erik Becken Agenda Litt om oppdraget (for Senter for seniorpolitikk) Hovedtrekk ved FADs forsøk med redusert arbeidstid for seniorer med

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Protokoll. NTL Sentralforvaltningen. Representantskapsmøte. 19.-20. mars 2014

Protokoll. NTL Sentralforvaltningen. Representantskapsmøte. 19.-20. mars 2014 Protokoll NTL Sentralforvaltningen Representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sørmarka kurs- og konferansesenter 1 Sak 1 Åpning og konstituering Leder Bjørn Halvorsen åpnet møtet. Innkalling Bjørn Halvorsen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 4 HANDLINGSPLAN 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Handlingsplan

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no

www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no www.seniorpolitikk.no ssp@seniorpolitikk.no Agenda - innhold 1. Om Senter for seniorpolitikk 2. Hvorfor seniorpolitikk? 3. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i arbeidslivet? 2 Agenda - innhold 1. Om Senter

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010 Personalavdelingen Retningslinjer for Seniorpolitikk 2010 Innhold: 1. Seniorpolitikk i Porsgrunn kommune oppsummering og videre tiltak 2. Hovedmål / delmål 3. Grunnelementene i de seniorpolitiske tiltakene

Detaljer

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor

Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Revisjon: Revisjonsdato: 9. Mar 212 Side: 1 av 8 Seniorplanlegging i bedrifter i privat sektor Pensjonsreformen har medført ekstra fleksibilitet både i forhold til opptjening og uttak av pensjon. I privat

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema

Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Til: INNHOLD: HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Meklingsresultat Sentrale justeringer Lokale forhandlinger Kjøreplan og føringer Kravskjema Adresser NTL-kontoret: Høgskoleringen 6B, 7491 TRONDHEIM Telefon: 73

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer