Bli PD-ambassadør. Møte med Statens legemiddelverk. Stiftelsen Organdonasjon. Historien om Eirik, en mors beretning. Nr.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli PD-ambassadør. Møte med Statens legemiddelverk. Stiftelsen Organdonasjon. Historien om Eirik, en mors beretning. Nr."

Transkript

1 Nr. 3 September 2012 L A N D S F O R E N I N G E N F O R N Y R E P A S I E N T E R O G T R A N S P L A N T E R T E Bli PD-ambassadør Møte med Statens legemiddelverk Stiftelsen Organdonasjon Historien om Eirik, en mors beretning ISSN ISSN

2 LNT-nytt Kjære medlemmer! Når det er sommer, tror vi at det er et hav av tid å ta av før det igjen går mot høst. Sommeren er normalt en forholdsvis rolig tid i LNTs sekretariat. Det er få eller ingen arrangement som LNT har ansvaret for, og jeg tror at også medlemmene våre tar ferie. Telefonen er merkelig stille i disse sommerukene. I år hadde jeg bestemt meg for å bruke denne tiden til å ta igjen en del av det vi ikke rekker ellers i året. Og det skal innrømmes at det føltes godt å komme litt à jour og vite at det var blitt orden både i hyller og skap. Men plutselig var sommeren over.. Vi oppdaget at høstens aktiviteter var nærmere enn vi trodde, og den travle hverdagen innhentet oss igjen. Og «En vanlig dag på jobben» kan i LNT være ganske forskjellig fra dag til dag fordi oppgavene er så varierte. Det er mye som skal skje i LNT i løpet av høsten. Som vanlig skal vi i oktober ha kurs for LNTs besøkere og kontaktpersoner, og det skal være ledermøte for LNTs fylkesledere. Kursene holdes samme helg og på samme sted, for at disse gruppene kan treffe hverandre og knytte kontakt. Nytt seminar for PD-ambassadører er på gang, og det kan dere lese mer om inne i bladet. Hvis du tror dette kan være interessant for deg, så ikke nøl med å ta kontakt. Vi trenger mange flere. Om bare noen dager skal det være møte i LNTs helsepolitiske utvalg. De har et høringsutkast som skal behandles, og skal starte arbeidet med LNTs Helsepolitiske program for I tillegg kommer nok en hastesak på bordet som utvalget må se nærmere på. Vi ble nettopp kjent med at en satellittstasjon for dialyse står i fare for å legges ned, og dette er stikk i strid med det LNT har jobbet for, nemlig dialyse så nær hjemstedet som mulig. LNTs mål er at ingen skal ha mer enn en times reisetid til dialyse, og vi er redd for at en nedleggelse kan føre til nettopp det. Sydenturen i november nærmer seg, og vi håper de som skal være med får noen fine dager i sol og varme. Turen er ikke helt fulltegnet denne gangen, og vi skulle gjerne vite hva årsaken til det er. Økonomi er nok årsaken for noen. Vi er klar over at det blir dyrt når alt må dekkes av deltakerne. Men kanskje er det slik at mange etter hvert velger å reise på egenhånd, og at behovet for fellestur ikke er så stort lenger? Dette skulle vi gjerne vite noe om, så kom gjerne med tilbakemeldinger til oss på det. I det hele tatt så vil vi gjerne ha innspill og tilbakemeldinger fra dere som leser LNT-nytt, så ta gjerne pennen fatt med en gang. Vi venter på å høre fra deg. Utgiver: Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Postboks 6727 Etterstad, 0609 Oslo Tlf Fax: Ansvarlig redaktør: Berit Molton Worren Redaksjonskomité: Odd Bjørnstad, Arve Nordlie, Alf Zetterstrøm, Berit Molton Worren Medlemskontingent for 2012: Hovedmedlemmer kr. 300,- Støttemedlemmer kr. 150,- Firmaer o.l. kr. 350,- Ved nyinnmelding etter 1. august betales halv medlemskontingent. Annonser: LNT Postboks 6727 Etterstad, 0609 Oslo Tlf.: Fax: LNT-nytt utgis 4 ganger i året Opplag: 3600 eksemplarer Utgis også på Daisy-format for de som ønsker det. Ved adresse- eller navneendring glem ikke å gi oss beskjed. Oppgi gjerne ditt medlemsnummer, dette letter ajourføringen av medlemsregisteret. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Siste frist for innlevering av stoff er 20.1., 20.4., og Frist for annonser etter avtale med redaksjonen. Artikler kan kun brukes etter skriftlig avtale med redaksjonen. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Innsendte tekster representerer forfatterens og ikke redaksjonens syn. Redaksjonen er avsluttet Produksjon: Beck Grafisk, 2015 Leirsund 2 Distribusjon: Postklart Distribusjon A/S Sinsenvn. 11, 0572 Oslo

3 Innhold Bli PD-ambassadør s. 4 Styret informerer Spørsmål til to PD-sykepleiere s. 4 Møte med Statens legemiddelverk s. 6 Legemiddelinteraksjon s. 9 Donasjonsdagen 2012 s. 11 Stiftelsen Organdonasjon s. 12 Tranplantasjonstall 1. halvår 2012 s. 15 LNTBU-sidene Nye navn i LNTBU s. 16 Historien om Eirik s. 17 LNTBUs barne- og familiesamling juni s. 19 Blogger s. 20 Informasjon om de XIX World Transplant Games s. 21 Utlysning av midler s. 21 Boken: Frisk Nok s. 22 Ny veileder om nyredonasjon fra levende giver s. 23 Nytt fra Sverige s. 24 Oppskrifter for nyrepasienter: Kyllingsuppe med mais s. 24 Nå er vi endelig i gang etter sommerferien! Det er godt å kjenne at vi er litt i normalt gjenge igjen etter late feriedager. Jeg er fremdeles ganske ny i landsstyret som LNTBUs ungdomsrepresentant og i LNTBU-styret og synes arbeidet er kjempespennende. Nå har vi jo fått en egen ungdomssekretær som hjelper oss med alt av administrasjonsarbeid og hun gjør en super jobb! Det er veldig motiverende å se at ideene som kommer fram på våre styremøter, mottas med åpent sinn og at hun samtidig ser mulighetene for å få gjennomført de fleste av dem. Nå har vi jobbet for å få ordnet et treff for våre medlemmer mellom 13 og 18 år som vil bli holdt i Oslo helgen september. Tanken bak dette er å introdusere LNTBU for en aldersgruppe som ellers blir litt glemt. På programmet står det klatring, kino og ikke minst et livsstils- og motivasjonsforedrag, som jeg tror kan inspirere de unge til en bedre hverdag. Så håper vi at ungdommene synes dette er gøy og blir aktive i LNTBU i årene som kommer. Vi har også fått en ny side på Facebook som vi oppfordrer alle unge til å trykke liker på. Denne siden vil bli oftere oppdatert om saker som vi mener kan være av interesse for dere og informasjon om hva som skjer av aktiviteter fremover. Så håper vi at vi når ut til flest mulig, og at flere vil engasjere seg i ungdomsmiljøet. Vi trenger fremdeles hjelp av fylkeslagene når det gjelder rekruttering av nye medlemmer til ungdomsgruppen, og det er fullt mulig for andre unge medlemmer å ta initiativ til lokale ungdomstreff. Det kan være noe så «lite» som å ta en kaffe sammen, eller gå og spille bowling og spise middag sammen. Ta kontakt med oss hvis du har lyst til å samle en gjeng men lurer på hvordan du kan gå frem. Det gjør veldig godt å få treffe andre likesinnede og dere trenger ikke vente til LNTBUs samlinger ;) Jeg har et ønske og et håp om at alle unge nyresyke og transplanterte rundt om i landet får muligheten og tilbudet til å bli medlem og bli kjent med oss, og at vi til slutt kan bli en stor gruppe mennesker som står sammen og inspirerer hverandre til å leve livet til det fulle og nyte hver eneste dyrebare dag med våre kjente og kjære! Knekkebrødoppskrift s. 26 Poesihjørnet s. 26 Hva skjer i LNT? s. 27 Den gang da... s. 31 Rett fra lever n Dagenhet fra Rikshospitalet s. 34 3

4 Bli PD-ambassadør! Spørsmål 4 PD-prosjektet vårt går veldig bra, og LNT arrangerer regelmessige seminarer hvor ambassadørene treffes for å skolere seg og utveksle erfaringer. Vi er for tiden 16 personer som er registrerte deltakere i dette prosjektet, men søker flere deltakere for å kunne dekke hele landet og alle helseregionene. Hva går PD-prosjektet ut på? Peritonealdialyse (PD), også kalt posedialyse, er en behandlingsform som gis pasienter med nyresvikt. For mange er dette et godt alternativ til den vanligste dialyseformen, hemodialyse, hvor man får renset blodet ved hjelp av en maskin. De som bruker PD kan selv utføre dialysen hjemme, og kan lett reise på ferie, dra på turer og delta i møter andre steder. Mange som har PD er i full jobb, og kan til og med dialysere seg på jobben. Likevel er PD lite brukt, og ved noen dialysesentre bruker ingen PD. LNT ønsker å styrke mulighetene for at alle som får nyresvikt selv kan velge dialyseform. Dette må innebære bedre informasjon om PD for alle som får diagnosen nyresvikt, og bedre veiledning fra helsepersonell slik at alle kan få en reell valgmulighet. Hva er en PD-ambassadør? En PD-ambassadør er et LNT-medlem som har eller har hatt PD selv. Hvis du i tillegg er interessert i å bidra til at også andre skal kunne få samme muligheten til å få denne dialyseformen, så kan du bli en utmerket PD-ambassadør. Vi treffes to ganger i året til et hyggelig seminar i Oslo, hvor vi får faglig påfyll med relevant informasjon av de beste fagfolk som finnes i Norge. Som PD-ambassadører oppsøker vi for eksempel dialyseavdelinger og nefrologer på sykehusene, tar kontakt med kommunelegene og møter pasienter som det kan være aktuelt å diskutere PD med. Vi har utarbeidet noen flotte brosjyrer og plakater, som hver og en av oss bruker i den grad vi har tid og lyst til å drive aktivt informasjonsarbeid. Neste seminar i Oslo Fra lunsj fredag 23. november til lunsj lørdag 24. november i år arran- Britt Dahl: En av grunnene kan være at de får for lite informasjon og litt for seint. De som kan velge behandling må ha nok informasjon til å kunne foreta et valg, og PD bør være førstevalg. Samhandlingsreformen åpner jo også for videre bruk av hjemmedialyse og vi er forpliktet til å tilrettelegge for dette. På det området tror jeg nok vi kan bli ennå bedre spesielt i forhold til sykegerer vi neste PD-seminar på Hotel Opera i Oslo. Der vil vi få besøk av en lege som vil fortelle om siste nytt om PD. Dessuten vil representanter for nyreforeningene i Danmark og Sverige delta for første gang. PD-prosjektet er i ferd med å bli nordisk. Legemiddelfirmaet Baxter deltar i prosjektet sammen med LNT. Ring LNT-kontoret ( ) om du kunne tenke deg å delta. PD-ambassadørene gjør en viktig jobb Antallet dialysepasienter som får tilbud om PD er for lavt. Mange flere kunne ha valgt PD om de fikk skikkelig informasjon og en reell valgmulighet. Som PD-ambassadør kan du være med på å påvirke helsepersonell og politikere, slik at de som ønsker det, og av medisinske årsaker kan det, får et tilbud som passer den enkelte pasient på en bedre måte. Har du spørsmål om PD-prosjektet, ring Kolbjørn på tlf Kolbjørn Breivik Leder i LNT Aust- og Vest-Agder, Hanne Christoffersen, har stilt noen aktuelle spørsmål til to PDsykepleiere Trine Johnsen ved Sørlandet sykehus, Arendal og Britt Dahl ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Nedenfor kan du lese hva de to har svart. Vi takker begge for at de tok seg tid til å besvare spørsmålene. 1. Hvor mange pasienter har dere i henholdsvis hemo- og PD-dialyse? Trine Johnsen: HD: 23 pasienter, PD: 6 pasienter. Merknad: Det satses på økt andel i PD og i 2011 valgte 36 % av de som startet i dialyse, PD som dialyseform. Britt Dahl: 8 i PD og 42 i HD, ingen i HHD 2. Hva er årsaken til at forholdsvis få bruker PD? Trine Johnsen: Det er sannsynligvis flere årsaker til at PD-andelen er lav: Mange som velger PD skal transplanteres. Tiden i PD blir derfor begrenset. En del av pasientene som skal starte med dialyse er dårlige, kanskje av andre sykdommer, og ønsker å komme til dekket bord på Dialyseavdelingen på sykehuset (HD). Enkelte pasienter har pårørende som har motforestillinger til at behandlingen skal utføres hjemme.enkelte pasienter er engstelige og slitne og orker ikke tanken på at behandlingen skal utføres hjemme.

5 til to PD-sykepleiere hjem. 3.Hva kan gjøres for å få flere til å velge PD? Trine Johnsen: Alle pasienter som skal starte i dialyse bør få muligheten til å velge dialyseform, hvis ikke det er medisinske kontraindikasjoner for den ene dialyseformen. God informasjon fra lege og sykepleier er avgjørende for pasienten ift. til å kunne få et reelt valg. Alle pasienter bør bli innkalt til informasjonssamtale ift. dialysevalg. Alle pasienter bør få tilbud om og oppmuntres til å gå på Nyreskole. Øke kunnskapen om PD som behandlingsform på nyremedisinske avdelinger + dialyseavdelinger vil kunne gi ansatte økt kompetanse ift. veiledning av pasientene når de skal velge dialyseform / ev. bytte dialyseform. Britt Dahl: Mer informasjon og informasjon tidligere i forløpet i den grad det er mulig. Nyreskolen som vi arrangerer to ganger i året er en fin anledning til å informere både pasienter og pårørende om blant annet valg av behandling tidlig i sykdomsforløpet. Det er utarbeidet gode brosjyrer både av LNT og legemiddelfirmaer, som er et godt hjelpemiddel i informasjonsarbeidet. 4. Får pasientene et reelt valg av dialyseform? Trine Johnsen: JA, men enkelte ganger startes det HD uten at pasienten har fått informasjon om PD. Årsaken til dette kan være pasientens sykdomstilstand. Hvis han/ hun blir værende i dialyse får han tilbud om å bytte dialyseform på et senere tidspunkt. Erfaringen viser at de fleste da blir værende i HD. Britt Dahl: Hos oss ja i relativt stor grad vil jeg si. 5.Hvor mange dialyseposter finnes i fylket? Trine Johnsen: En Britt Dahl Britt Dahl: To, henholdsvis en i Kristiansand og en i Flekkefjord. 6.Finnes noen satellittstasjoner i fylket? Trine Johnsen: NEI Britt Dahl: Ja, en i Flekkefjord. 7.Er behovet for nefrologer dekket ved sykehuset? Trine Johnsen: Stillingene vi har er besatt, men vi ønsker oss / har behov for en stilling til. Britt Dahl: Det bør vel en nefrolog svare på, men som situasjonen er i dag så er det vel dekket. Nefrologene har en stor arbeidsmengde, med hemodialyse, PD, sengepost og poliklinikk. Blir pasientantallet større, noe som også er forventet, vil jo nefrologbehovet øke. 8.Har dere nok utdannede dialysesykepleiere? Trine Johnsen: Vi har en stabil og erfaren gjeng på Dialyseavdelingen og erfarne sykepleiere som jobber med PD, men kun en som har gått videreutdannelsen i Nyresykepleie. Det er ønskelig at flere tar denne videreutdannelsen. Britt Dahl: Med det pasientantallet vi har i dag ja. Trine Johnsen entene god veiledning? Trine Johnsen: To ganger i året blir det gjort brukerundersøkelser på dialyseavdelingen. Disse undersøkelsene viser at pasientene er meget godt fornøyd med behandlingen og servicen som utføres på dialyseavdelingen. Dialyseavdelingen er lys og fin. Samarbeidet med PD-pasientene er godt. De gir ofte uttrykk for at veiledningen og oppfølgingen er god. Britt Dahl: Vi får gode tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter og pårørende til tross for den situasjonen de er i, og det vanker ofte både gode ord, kake og sjokolade på personalrommet. Dialyseavdelingen vår ble pusset opp for noen år siden, så vi har lyse trivelige lokaler og personalet samarbeider bra. PDpasienten har få pleiere å forholde seg til og det fører til at undervisning og opplæring blir lettere å følge opp. Vi mener at vi har utarbeidet prosedyrer og rutiner som fungerer godt og letter oppfølgingen. 10. Og du sjøl da, trives du som PDsykepleier? Trine Johnsen: Jeg stortrives som PDsykepleier. Å få til et godt samarbeid med hver enkelt PD-pasient / pårørende er inspirerende og givende! 9.Hvordan er situasjonen for dialysepasientene, synes de at de får god behandling, er forholdene ved hemodialysen tilfredsstillende, og får PD-pasi- Britt Dahl: Ja, jeg liker jobben min veldig godt og gleder meg til å gå på jobb. 5

6 Møte med Statens legemiddelverk I flere år nå har Legemiddelverket invitert til et møte med pasientorganisasjonene. Ulike tema har vært tatt opp, og det har alltid vært informativt og nyttig. Årets møte, som fant sted på Thon Hotel Bristol i Oslo 30. mai, var intet unntak i så måte. 6 Det er vanskelig å gi et fullstendig referat fra hele møtet, men vi skal forsøke å si noe om de sakene vi synes var mest viktig for våre pasientgrupper. Først har vi lyst til å si litt om Legemiddelverket, og tar da delvis utgangspunkt i den presentasjonen som direktør i Statens legemiddelverk, Gro Ramsten Wesenberg, ga da hun ønsket velkommen til seminaret. Men det er også tatt noe fra Legemiddelverkets nettsider. Statens legemiddelverk ble opprettet 1. januar Det er underlagt Helseog omsorgsdepartementet og finansieres over statsbudsjettet. Virksomheten er hjemlet i legemiddellovgivningen, apoteklovgivningen, blåreseptordningen m.v. (lover og tilhørende forskrifter). Legemiddelverket er det nasjonale kompetansesenteret på legemiddelområdet. I sitt arbeid for å nå de legemiddelpolitiske målene vil de arbeide til beste for god folkeog dyrehelse være åpne og effektive være synlige og engasjerte Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at de legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske målene blir oppfylt. Departementets legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske mål er: befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne legemidler skal brukes faglig og økonomisk riktig lavest mulig pris på legemidler Refusjonsordningen skal gi mest mulig helse for pengene Reflektere kunnskaper om gevinster og kostnader Stimulere til ansvarlig og kostnadsbevisst forskrivning og bruk av legemidler Legemiddelverkets hovedoppgaver er: Klassifisere legemidler Vurdere og kontrollere kliniske utprøvinger Vurdere søknader om markedsføringstillatelse for legemidler mht. kvalitet, sikkerhet og effekt Utstede markedsføringstillatelser med godkjent preparatomtale, pakningsvedlegg og merking Fastsette pris på reseptbelagte legemidler til mennesker Vurdere opptak av legemidler på «blå resept» Overvåke legemidler på markedet Forvalte narkotika- og dopingforskriften og gi tillatelser til import og eksport av narkotiske legemidler Vurdere søknader om godkjenningsfritak Utstede tillatelser og føre tilsyn med tilvirkere, importører, grossister og apotek Innkreve apotekavgift og forvalte driftsstøtte og fraktrefusjon til apotek Gi informasjon til forskrivere, apotek, legemiddelgrossister, -importører, og -industri Representere Norge i EUs legemiddelorganer Yte forvaltningsstøtte primært til Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende etater, men også til andre departementer og deres underliggende etater Veiledning av aktører Dette ble en kortversjon av hva Legemiddelverket driver med. Vi har derfor lyst til å legge til at Legemiddelverkets nettsider, er et utmerket sted å finne informasjon og bli bedre kjent med hva de driver med. Så vi anbefaler alle å ta en titt på disse sidene. Så over til selve seminaret. Den første delen av møtet handlet om «Det elektroniske helsevesen», og tok for seg Kjernejournal, portalen helsenorge.no og E-resept. Dette er begrep de aller fleste av oss etter hvert vil bli kjent med, og vi skal referere litt fra de ulike innleggene. Kjernejournal Informasjonen om kjernejournal ble presentert av Bent Asgeir Larsen fra Helsedirektoratet. I dag har alle som gir helsetjenester til pasienter, hver sin journal med egne opplysninger. Med innføring av kjernejournal vil alle i tillegg få tilgang til felles KJERNEOPPLYSNINGER om pasienten. De som i første omgang vil få tilgang til en kjernejournal er fastlegene, legevakt, akuttmottak, AMK og pasienten selv. Andre vil bli vurdert i senere faser. Målsettingen på lengre sikt er å få tett integrasjon til alle journalsystemene, få en felles nasjonal legemiddelliste og til-

7 Fra seminaret gang til epikriser, laboratorieresultater, røntgenbilder m.m. Behovet for en kjernejournal bunner bl.a. i at 2/3 av alle innleggelser er uplanlagte, og det har vist seg at det ved uplanlagte innleggelser og legevaktkontakt ofte er mangel på informasjon om pasienten. I en slik situasjon kan det være behov for opplysninger om tidligere kontakter med helsevesenet, men det er i dag ingen metode for deling av kritisk informasjon om en pasient. Innføring av Kjernejournal vil åpne muligheten for enkel informajsonsdeling. Hvis kjernejournal blir innført, ser en for seg at den i første omgang vil inneholde liste over utleverte legemidler fra apotek, aktive e-resepter, liste over sykehusopphold og polikliniske konsultasjoner, opplysninger om kritisk informasjon (allergier, alvorlige sykdommer etc.), opplysninger om fastlege, personopplysninger med pårørende og pasientens egne felter. Som pasient skal du kunne lese alt innhold om deg selv samt kunne skrive inn noe selv. Du skal ha muligheten til å se hvem som har sett i kjernejournalen, hva de har sett på og når. Du skal kunne sperre enkelte elementer av ordningen og du skal kunne reservere deg mot hele ordningen. Med gode eksempler viste Bent Asgeir Larsen hvor nyttig en kjernejournal kan være i enkelte tilfeller. Bor du i Oslo, og f.eks. blir akutt syk i Tromsø, skal de som behandler deg der gjennom kjernejournalen raskt og lett kunne hente fram viktig medisinsk informasjon om deg. Kan du ikke selv gjøre rede for din situasjon, kan det være livsviktig at informasjon er lett tilgjengelig. Jeg ble i alle fall overbevist om at det er en trygghet for pasienten at informasjon blir tilgjengelig på denne måten, selv om det selvfølgelig ligger noen utfordringer der når det gjelder sikker databruk og personvern. helsenorge.no den offentlige helseportalen Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Elisabeth Giil, presenterte nettportalen helsenorge.no. Portalen er ment å være en samlet inngangsport til helsetjenester på nett, og målgruppen er befolkning, brukere, pasienter og pårørende. Målet er at helsenorge.no skal: gjøre det enklere å finne fram og velge behandler gi tilgang til egne helseopplysninger gi tilbud om selvbetjenings- og selvhjelpsmuligheter gi informasjon og råd om god helse/livsstil, symptomer, sykdom, behandling og rettigheter Selvbetjeningstjenester som f.eks. «Mine egenandeler» og «Mine resepter» er tjenester som krever pålogging 7

8 8 med MinID eller i enkelte tilfeller fødselsnummer (helsetrygdkortet). Du finner mer informasjon på E-resept Mange er vel allerede kjent med e-resept. E-resept betyr elektronisk resept. Det er en resept som ikke skrives ut på papir, men som legen sender elektronisk fra datamaskinen sin til en sentral database. Når resepten er sendt til databasen, kan du hente medisinene på apoteket når det passer. Ordningen er nå innført i flere fylker, og planen er at ordningen skal omfatte alle fylker i løpet av 1. kvartal Gunnhild Orten fra Helsedirektoratet sa litt om bakgrunnen for e-resept og status for den nasjonale gjennomføringen. Så langt (pr ) er det ca. 80 % av legekontorene som er teknisk tilrettelagt for e-resept. Sykehusene er foreløpig ikke inne i ordningen. Fordelene med e-resept for deg er at den ikke kan mistes eller glemmes. Skal du ha fornyet resepten din, behøver du ikke lenger møte opp på legekontoret for å hente den. Pasienter LNT har vært i kontakt med som bruker ordningen, har så langt vært veldig godt fornøyd. Legemidler på reise Martin Bjerke fra Statens legemiddelverk orienterte om legemidler på reise. Dette har vi skrevet litt om tidligere i LNT-nytt, men vi gjengir det viktigste her. Generelle regler Reisende kan ta med seg egne legemidler. Legemidlene bør oppbevares i originalemballasjen fra apoteket Som dokumentasjon kan benyttes: originalemballasje/apotekets etikett, legeerklæring og kopi av resept Innenfor EØS kan du ta med legemidler for inntil ett års forbruk. Utenfor EØS kan du ta med legemidler for høyst 3 måneders forbruk. Det er egne regler for legemidler som inneholder virkestoffer regulert av narkotikaforskriften eller dopingforskriften. Innenfor Schengen Legemidler som inneholder narkotiske eller psykotrope virkestoffer (sterke smertestillende legemidler, sovemidler og beroligende midler) kan tas med for inntil 30 dagers bruk. Du må ha med «Schengen-attest» som utstedes av apotek. Det samme gjelder for legemidler som inneholder virkestoffer som er forbudte (eksempel sentralstimulerende). Reiser til land utenfor Schengen Legemidler som inneholder narkotiske virkestoff kan tas med for inntil én ukes bruk. Dette gjelder sterke smertestillende legemidler (eksempel: Dolcontin, Durogesic, Oxynorm, Petidin). Legemidler som inneholder psykotrope stoffer kan tas med for inntil 30 dagers bruk. Dette gjelder sovemidler og beroligende midler (eksempel: Apodorm, Flunipam, Stilnoct, Sobril, Valium, Vival) Legemidler med innhold av forbudte virkestoffer: Statens legemiddelverk gir tillatelse til å ta med slike på reise utenfor Schengen. (Eksempelvis sentralstimulerende midler: Concerta, Equasym, Ritalin) Statens legemiddelverk kan gi tillatelse til å ta med en større mengde legemidler som inneholder narkotiske eller psykotrope stoffer. «Naturlig» er ikke alltid ufarlig Under denne delen snakket Line Saxegaard fra Legemiddelverket om hva de finner i kosttilskudd og hvilke konsekvenser dette får for pasienten. De finner legemidler uten markedsføringstillatelse eller godkjenning av myndigheter, og de finner produkter som utgir seg for å være kosttilskudd/urteprodukter, men som faktisk inneholder legemidler. Dette er spesielt alvorlig fordi kjøperne, som av ulike grunner ikke kan benytte et legemiddel, kan velge et kosttilskudd som er et «ufarlig alternativ». Produktene kan også inneholde høyere doser enn tilsvarende godkjente legemidler, og mange inneholder flere enn ett legemiddel. Når det gjelder falske og illegale legemidler, er produktet ikke kontrollert og det er ingen garanti for farmasøytisk kvalitet. De legemiddelgrupper som er mest utsatt for forfalskninger i Europa er legemidler mot erektil dysfunksjon, psykoaktive legemidler. doping substanser, slankemidler, smertestillende og kardiovaskulære legemidler. Det er i dag liten eller ingen kontroll med kosttilskudd/urtepreparater som selges i Norge, og ulovlige produkter inneholdende legemidler er funnet. Det er ikke plass til å ta med alle detaljer her, men du vil finne mer om dette på nettsidene til Legemiddelverket. Personlig har jeg alltid vært skeptisk til bruk av ulike typer kosttilskudd, og den ble ikke mindre etter dette foredraget. I løpet av dagen var det også en seksjon om «Legemiddelmangel årsaker og løsninger» og en seksjon kalt «Verdt å vite» der tema som bl.a. Nytt om legemidler, Ny merking på medisinpakninger ble tatt opp, men dette får vi komme tilbake til ved en senere anledning. I det hele en nyttig dag for oss som fikk anledning til å delta, og vi håper dere kan ha interesse av noe av informasjonen vi videreformidler. Berit Molton Worren Vi vil også gjøre oppmerksom på at alle presentasjonene fra seminaret ligger på nettsidene til Statens legemiddelverk: under aktuelt.

9 Legemiddelinteraksjon hvilke legemidler kan ikke brukes sammen? Med legemiddelinteraksjon menes det at virkningen av ett legemiddel påvirkes av et annet legemiddel. Det betyr at når en pasient bruker et medikament, kan virkningen av dette forandres når pasienten begynner å bruke et annet legemiddel i tillegg. Denne endringen i virkning er vanligvis uønsket. Interaksjonen mellom to legemidler kan også være en annen effekt enn de to midlene har hver for seg. To legemidler kan ha samme virkning, eller bivirkning som forsterker hverandre. Ett legemiddel kan øke eller hemme oppsugingen, nedbrytningen eller utskillelsen av et annet legemiddel. Dersom en i utgangspunktet går på flere ulike medisiner, kan dette bli en utfordring hvis du trenger nye typer medisiner. Det er derfor viktig spesielt når du oppsøker en annen lege enn den du vanligvis bruker å informere om hvilke medisiner du bruker og spørre om disse går sammen med det nye preparatet du har fått. Vil du i tillegg sjekke dette selv, kan du gå inn på Øverst under feltet for frisøk finner du knappen «DRUID-analyse» og trykker på den. Når du har kommet til vinduet for DRUID-søk gjør du slik: Begynn å skrive inn et preparatnavn, virkestoff eller en ATC-kode i det øverste feltet og velg fra listen som kommer opp. Dette gjentas inntil alle ønskede preparat, virkestoff og/eller ATC-koder er valgt. Enkeltoppslag kan slettes ved å klikke på det blå minustegnet bak oppslaget. Nullstillknappen sletter alle oppslagene. Trykk deretter på Analyser for å utføre selve analysen. Dersom du ikke finner et preparatnavn, virkestoff eller en ATC-kode i listen, så kan det bety at det ikke er omtalt i databasen eller at det har en annen skrivemåte. Men aller viktigst snakk med legen din! Redaksjonen FAMILIEKONTAKTER: (foreldre, med barn mellom 0 og 15 år) Østfold Navn: Ingunn og Per Ingar Skar / Mob: (Ingunn) / (Per Ingar) Akershus Navn: Marianne og Roger Aamodt Mob: (Marianne) / (Roger) Buskerud Navn: Kristin Helgeland Mob: / Telemark Navn: Nina og Petter Sørdalen Mob Nina: / Aust-Agder Navn: Nina og Geir Roland / Mob: Vest-Agder Navn: Runar Nilsen og Monica H. Nilsen / Mob: (Runar)/ (Monica) Møre og Romsdal Navn: Liv Janne og Vegard Nedregotten Mob: (Liv Janne) / (Vegard) Sør-Trøndelag Navn: Berit og Jon Håkon Slungård Mob: (Berit) / (Jon Håkon) Nordland Navn: Anita S. Jentoft og Jens Jentoft Mob:

10

11 DONASJONSDAGEN 2012 Ta i et tak for donasjonssaken! Bilde fra fjorårets donasjondag Lørdag den 20. oktober arrangerer Stiftelsen Organdonasjon igjen donasjonsdagen. Som vanlig regner LNT med at LNTs tillitsvalgte og LNTs medlemmer stiller mannsterke opp. I fjor satte vi rekord med over 40 stand bemannet med mannskap fra LNT, og den rekorden skal vi vel slå i år? Stiftelsen melder at mange frivillige ønsker å bidra og det blir stands i hele landet. De satser også på å slå rekorden fra i fjor på over 150 stands. Formålet med dagen er å få flest mulige til å ta et standpunkt til organdonasjon og si JA slik at flere liv reddes. Nettpåmelding Nytt i år er at alle kan melde seg på Donasjonsdagen via nettet. Gå inn på linken: og meld deg på før 30. september! Kontakt Annette Halvorsen på telefon eller e-post adressen Stiftelsens oppfordring er: Ta i et tak for donasjonssaken! Faktaboks: For å bli donor gjør du slik: 1. Fortell dine nærmeste at du har sagt ja. 2. Fyll ut et donorkort (fra brosjyre på apoteket eller direkte på din smarttelefon) 3. Putt kortet i lommeboken eller synlig på mobilen Mer info på: Bli tilhenger av: 11

12 Stiftelsen Organdonasjon 12 Donasjonsdagen er en viktig dag for Stiftelsen Organdonasjon i arbeidet med å få positiv oppmerksomhet rundt organdonasjon. Men de gjør også et betydelig og viktig arbeid resten av året. For at dere skal få et innblikk i det arbeid Stiftelsen gjør, vil dere nedenfor finne utdrag fra Stiftelsens årsmelding for Av plasshensyn vil dette bli betydelig forkortet. Dersom du ønsker å lese hele årsmeldingen finner du den på «2011 har vært et fantastisk år for mange av de som har trengt et livreddende organ. 127 donasjoner har gitt en økning på 25 % sammenliknet med 2010 (102 donasjoner). I tillegg har 73 pasienter fått nyre fra en som står dem nær. På julaften passerte Rikshospitalet 300 nyretransplantasjoner, noe som plasserer Norge som beste land i Europa. Uten den positive holdningen befolkningen viser til organdonasjon, hadde vi aldri vært der vi er i dag. Ved årsskiftet og frem til i dag hadde vi over tilhengere på Facebook, og over nedlastede donorkortapplikasjoner. Det viser et stort engasjement, og at folket forstår hvor viktig det er å si ja og å dele dette med sine nærmeste. Men folkets engasjement er ikke nok. I tillegg er det gjort en stor innsats på donorsykehusene, som har styrket virksomheten med mer fokus på temaet. Flere donasjoner gir flere transplantasjoner, og Ous, Rikshospitalet har vært i topp beredskap hele året. Media har gitt temaet bred dekning. Serien Livet på vent, laget av Nordisk Film for TV2, hadde i snitt seere for hver episode i 8 uker. Denne satte temaet på dagsordenen som det ikke tidligere har vært gjort i Norge. Stiftelsen Organdonasjon Informasjonskontoret Ved utgangen av 2011 besto kontoret av 5 medarbeidere (4,6 årsverk) som alle har et brennende engasjement for saken. Noen har virkelig følt på kroppen hva organdonasjon betyr. Vår aktivitet i 2011 Vår visjon er at Alle som trenger det skal få et organ. Derfor vil vårt arbeid omhandle flere ledd i donasjonsprosessen. Vårt mål er å bedre forholdene på alle nivåer slik at donorpotensialet blir fullt utnyttet. Vi bestreber en nær dialog og et samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Stortinget, og påpeker at nok ressurser må stilles til disposisjon slik at flere liv kan reddes. Vi samarbeider nært med helsevesenet. Vi arbeider for at donorsykehusene får de beste forutsetninger for å utnytte donorpotensialet fullt ut og at Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet til enhver tid har nok kapasitet til å foreta transplantasjoner. Vi arbeider for at alle tar et standpunkt til organdonasjon. At alle forteller sine nærmeste om sitt standpunkt slik at de slipper å ta denne avgjørelsen på avdødes vegne. Ved våre aktiviteter gir vi informasjon om temaet og vårt informasjonskontor besvarer henvendelser fra befolkningen. Slik bidrar vi til at flere tar et positivt standpunkt. Donorkortet er et av de viktigste elementene i vårt informasjonsarbeid. Donorkortet er tilgjengelig i donorkortbrosjyren, som utskrift fra nettside, eller som egen applikasjon til iphone og androide telefoner. Donorkortene uansett form, skal være gratis for befolkningen. I brosjyren med donorkortet finnes det også to klistremerker. Disse klistremerkene kan festes på mobiltelefonen, bilruten eller der man måtte ønske. Donorkortbrosjyren distribusjon I løpet av 2011 har det blitt sendt ut donorkortbrosjyrer. I tillegg ble donorkortbrosjyrer distribuert ut via medlemsbladene: Diabetes Bladet, Det nytter (LHL), LNT-nytt og CF-bladet (NFCF). I 2011 inngikk vi et verdifullt samarbeid med apotekkjedene. Norsk Medisinal Depot (NMD), Apokjeden AS og Boots Norge AS distribuerte donorkortbrosjyrer til sine apotek, kostnadsfritt for oss. Donorkortene sendes også løpende ut etter forespørsel, vederlagsfritt. Donorkortet for smarttelefoner ble lansert i begynnelsen av året. Dette er en gratis applikasjon som i første omgang er tilgjengelig for iphone og androide telefoner. Denne applikasjonen er utrolig populær og pr i dag har det vært over nedlastninger. Norge var først ute med en slik applikasjon. Applikasjonen har delingsmuligheter via Facebook og mail. Sosiale medier og digital kommunikasjon I 2011 opplevde vi at kommunikasjon gjennom sosiale medier er blitt en like naturlig del av vårt informasjonsarbeid som mail og telefon. Bruk av sosiale medier i vårt virke gir mulighet for enkle og raske svar og gir mulighet til å nå ut til en stor gruppe engasjerte mennesker. Med aktiv bruk av de ulike kanalene har saken blitt spredt gjennom dialog og diskusjoner. Vår måte å kommunisere har blitt en best pratice innen bruk av sosiale medier, og kontoret får stadig forespørsler om å dele kunnskapen sin.

13 Youtube På youtube er alle filmer produsert for Stiftelsen Organdonasjon tilgjengelig. Her kan man anbefale filmene til andre, og kanalen er koblet opp mot både Twitter og Facebook. I 2011 var det til sammen views på filmene som ligger ute. Hjemmesider Stiftelsen Organdonasjon igangsatte i 2011 arbeidet med å oppgradere hjemmesiden og vil lanseres denne i løpet av Dette er en svært omstendelig prosess da det er viktig å optimalisere sidene for mobile plattformer. Nytt design og enklere brukergrensesnitt med rask tilgang til informasjon og donorkort vil være hovedfokus. Resultatet fra 2010 til 2011 er en økning fra til unike brukere. Antall besøk har økt fra til Stiftelsen Organdonasjon har deltatt og bidratt med foredrag på flere fagsamlinger i regi av Norod. Bedriftsbesøk Bedrifter har i økende grad tatt kontakt med oss fordi de ønsker å sette fokus på organdonasjon overfor ansatte. I løpet av 2011 er det holdt foredrag for flere bedrifter. Donasjonsdagen Donasjonsdagen 22.oktober 2011, den 6. i rekken, ble markert med rekordmange stands fra Kristiansand i sør til Honningsvåg i nord. Målet med dagen er å spre informasjon om organdonasjon og få flest mulig til å si JA til organdonasjon. Både før og etter Donasjonsdagen hadde vi annonsekampanjer i aviser, blader og på internett. Facebook Stiftelsen Organdonasjon har hatt en egen side på Facebook siden Pr. i dag har vi over Facebook er å regne som en av de viktigste og mest effektive kommunikasjonskanalene vi har. Fordelen med at folk stiller spørsmål på siden er at en-til-en-kontakt blir en-til-flere-kontakt. Facebook ble også brukt aktivt for å rekruttere frivillige til Donasjonsdagen. 300 frivillige meldte seg. Det er trippel økning fra i fjor og enestående! Vår Facebook side ble kåret til Facebook Page of The Year Twitter Twitterkontoen ble i løpet av 2010 aktivert og tatt i bruk. Fokus her har vært å etablere en mer formell fremstilling av saken, hovedsakelig rettet mot presse og politikere. Twitter brukes i mindre grad enn Facebook, men meldingene som går ut er samkjørte med Facebook. Foredrag og undervisning Videregående skole Skoleprosjektet En gave for livet som ble igangsatt i 2007 har utviklet seg til å bli en viktig arena for å nå ut til ungdom med riktig og relevant informasjon om organdonasjon. Temaet er dekket av pensum i biologiundervisningen på videregående skole, men fokuset er rettet mot de medisinske kriteriene for død og organlære. De etiske aspektene, samt de menneskelige sidene ved at noen må si ja for at andre skal få leve, er lite dekket. Truls Zimmer, Troels Mathisen og Yina Chan, som alle er transplanterte, bruker sine historier aktivt i foredragene. Temaet presenteres enkelt og lettfattelig, det gis rom for diskusjon og spørsmål fra elevene. I 2011 ble det gjennomført undervisning på 34 skoler (totalt 1710 elever). Sykepleierskoler Mangelen på kunnskap rundt organdonasjon har også vist seg å være reell hos sykepleiere. Opplæring av sykepleiere ivaretas primært av Norod (Norsk rådgivningsgruppe for organdonasjon) og det er et stort behov for kunnskap. 22. oktober 29. oktober ble plakater med informasjon om hvor man kan skaffe seg donorkort, vist i trafikkbildet i Oslo: takbue på T-banen, rulletrappen på Stortinget og plakat på T- baneholdeplassen på Majorstua. Filmen Det er enkelt, ble vist som kinoreklame i Oslo. Filmen er laget av studenter ved Universitetet i Bergen. Pressemelding til landets aviser og pressebyråer ble sendt ut 19. oktober både lokalt og regionalt, og pressedekningen ble bra. Valentinskampanjen Valentinsdagen den 14. februar ble markert med stands i Oslo, Sandefjord, Trondheim, Harstad og Jessheim. I år valgte Storo Storsenter organdonasjon som sin fanesak. Veldig mange aviser responderte positivt på å sette Valentinsannonsen gratis på trykk. Annonsering Reklamefrie dager Den nye filmen Det er enkelt! ble vist på TV2 og TVNorge under reklamefrie dager i romjulen, påsken og pinsen. 13

14 Nettannonsering I 2011 har vi valgt markedsføring av donorkortapplikasjonen på VG nett. Denne type promotering er høyst aktuell. Annonsering i trykte media Vi benytter oss ikke av betalte annonser, men på store prosjekter som Donasjonsdagen og Valentinsdagen får vi annonser i trykte medier når de har hatt plass og mulighet. QR Kode Nytt for 2011 er QR koden som ble lansert under Donasjonsdagen. Denne bruker vi for å gi leserne lettere tilgang til donorkort applikasjonen. Bruk av QR kode bygger oppunder Stiftelsen Organdonasjon sin filosofi om at tilgang på donorkort skal gå raskt og enkelt. PAPPA MÅ HA NYTT HJERTE prosjekt støttet med midler fra ExtraStiftelsen «Pappa må ha nytt hjerte er et prosjekt støttet av ExtraStiftelsen som ble formet på bakgrunn av mangel på lettfattelig informasjon der barn som pårørende er berørt. Det har vært sårt tiltrengt og Pappa må ha nytt hjerte er med å dekke dette behovet. Det er første gang det utgis en bok om organdonasjon og transplantasjon rettet mot barn i Norge. Dialog og samarbeid arrangert for 4. gang. Rikshospitalet / Norod har tidligere år tilrettelagt alt selv, men denne gang ønsket Norod et samarbeid med Stiftelsen Organdonasjon som medarrangør. Symposiet retter seg mot leger, sykepleiere og politikere for å heve kompetanse og innsikt. Stiftelsen Organdonasjon fikk i hovedsak sekretariatsfunksjonen, samt håndtering av deltakere og sponsorer. Vårt samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet Stiftelsen Organdonasjon har siden 2003 vært en post på statsbudsjettet og det er denne støtten som utgjør grunnlaget for virksomheten. Vi har nær dialog med Helsedirektoratet og orienterer dem om våre planer og vårt mandat. Vi deltar på årlige møter i regi av Helsedirektoratet både med representanter fra donorsykehusene og fra pasientorganisasjonene og daglig leder er representert i Fagråd for organdonasjon med sekretariat i Helsedirektoratet. Styreleder var også representert i Transplantasjonslovutvalget, et utvalg med sekretariat i Helsedirektoratet som i 2011 kom med forslag til fornyelse og oppdatering av Transplantasjonsloven av Politisk arbeid Vi er ofte i dialog med stortingspolitikere, partigrupper og partienes ungdomsrepresentanter, enten etter eget initiativ, eller på invitasjon fra disse. Det er viktig og nyttig å få møte representanter innen politikken og kunne formidle hva vi mener det bør fokuseres på for å øke donasjonsraten, samt sørge for at tilgjengelige organer blir benyttet. Pressesamarbeid Temaet organdonasjon er en sak som stadig er fremme i media. Vi arbeider nært og godt med journalistene og bidrar med informasjon og kunnskap om temaet samt synspunkter på forskjellige problemstillinger. Vi har også i løpet av året deltatt i flere programmer både på tv og radio. Samarbeid med høyskoler / utdanningsinstitusjoner Gjennom flere år har vi hatt gode erfaringer med å jobbe med studenter. På høstparten i år fikk vi mulighet til å dra nytte av studentene ved Norges Kreative Fagskole, en skole i NKS gruppen, sin kreativitet. Vårt samarbeid med fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og donorsykehusene Vi har et godt samarbeid med fagmiljøet, noe som gir oss viktig kunnskap og støtte. Ved henvendelser fra befolkningen, besvarer vi spørsmål om organdonasjon av generell karakter, men formidler spørsmål av medisinsk art videre til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Det er også de som er kilden til de statistikker og tall vi publiserer ut til media. 14 Nasjonalt Symposium for organdonasjon og transplantasjon ble i 2011

15 Transplantasjonstall 1. halvår 2012 transplantasjoner 1.januar 30.juni 2012 til sammenligning tall fra halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Hjerte Hjerte-Lunge Dobbel lunge Singel lunge Hjerte-Nyre Lever Lever-Nyre Nyre DD Nyre LD Nyre-Pancr Pancreas Øy-celler Hjerter totalt Nyrer totalt Lever totalt Lunger totalt Pancreas tot antall pasienter på venteliste per 30.juni 2012 til sammenligning tall fra halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår Hjerte Hjerte-Lunge Dobbel lunge Singel lunge Lever Nyrer Nyre-Pancreas Pancreas Øy-celler Nyrer totalt

16 LNTBU-sidene Hei Da er hverdagen startet for de fleste av oss. Sommeren virker fjern, og mange gleder seg allerede til neste sommer. Det vi ikke må glemme er alt det spennende og fine som skjer nå som høsten står for tur. Det er innekos, flotte fargerike turer i skog og mark, skolestart, myke varme klær og tepper, nye bekjentskaper, nye krefter og en ny start for mange. LNTBU går også en flott høst i møte september arrangeres det ungdomssamling for de mellom 13 og 18 år, vi er i gang med en fornyelse av brosjyrene Til deg som har et barn med nyresykdom og Til deg som kjenner et barn med kronisk nyresykdom eller som er transplantert, og planleggingen av neste års ungdomstur er allerede i gang. Ikke nok med det, LNTBU har også i år fått et engasjert styre som starter høsten med ny giv og energi. De fleste fra styret er navn dere kjenner fra før som Nina Roland, Siri Horsrud, Yvonne Gadourek og Cicilie Camilla Grav. Lederen Jørn Willy Andersen og vara Liban Ahmed er derimot nye navn. Hvem de er og hvorfor de ønsker å engasjere seg, kan du lese om under. Nye navn i LNTBU Mitt navn er Liban Ahmed, jeg er 25 år og er oppvokst like utenfor Stavanger, men i dag jobber og bor jeg i Stavanger by. Jeg jobber som Alarmsentral-operatør og vekter. Dette har jeg drevet med i snart halvannet år, og jeg stortrives med det. Jeg går i dialyse 3 ganger i uken ved SUS (Stavanger universitetssykehus), og har gått der siden november Jeg ble introdusert for LNT via Besøkstjenesten og valgte å bli medlem. Jeg har vært medlem av LNT siden oktober 2011, og har fra første gang jeg møtte andre medlemmer, bare hatt kjekke og trivelige opplevelser. I vår ble jeg med i styret som vara-styremedlem i LNTBU, og trives veldig godt med det. Videre var jeg så heldig at jeg fikk reise på CEAPIRkonferansen som ble holdt i Vilnius, Litauen, i år. Der møtte jeg både unge og eldre som representerte nyreforeninger over hele Europa. Det var en hyggelig og lærerik opplevelse. Jeg vil gjerne si litt om hvorfor jeg meldte meg inn i LNT: Først og fremst var det for å lære mer om hvilke valg og rettigheter jeg som nyre- og dialysepasient har. Det var det mye å lese om i brosjyrer og på hjemmesiden til LNT, men den beste hjelpen og rådene jeg fikk var av andre medlemmer som delte sine råd og erfaringer. Jørn Willy Andersen (30) fikk påvist sin nyresvikt høsten 2004, men sykdommen utviklet seg sakte frem til i fjor høst. Får å få informasjon meldte han seg inn i LNT i månedsskiftet januar/ februar i år og fikk tilbud om tur med LNTBU til Svolvær og Lofoten. Jørn ble i hovedmøtet som ble avholdt på denne turen, valgt til ny leder av LNTBU og gikk på som leder fra 1. juli etter Yvonne Gadourek. Jørn har gjennom flere år vært aktiv i både Røde Kors og norsk idrett og har hatt flere tillitsverv i begge leirer. Blant annet har han sittet som leder av Fredrikstad Ungdommens Røde Kors og deltatt i en nasjonal prosjektgruppe i forbindelse med at Ungdommens Røde Kors ble omdannet til Ung i Røde Kors. 16 Selv om han ikke visste mye verken om LNT eller LNTBU ønsket han å bidra til å utvikle ungdomsorganisasjonen ytterligere da det virket som at det sittende styret var noe avventende i forhold til reengasjement. Han stilte til valg som leder med et ønske om å gjøre en stor innsats for LNTBU, slik at han kunne bidra til økt fokus på nyresykdom og transplantasjon blant barn og unge, og hvilke utfordringer dette medfører i hverdagen i forhold til blant annet skole og fritidsaktiviteter.

17 Historien om Eirik, en mors beretning Det som for oss startet som omgangssyke, endte med nyresvikt og nyretransplantasjon på fem korte måneder. Alt grunnet en ustekt hamburger! Eirik ble syk med diaré en tirsdag i februar Siden omgangssyken gikk, tenkte vi ikke stort over det, men siden det ikke ga seg kontaktet vi fastlegen. Der ble vi avvist med at det var nok omgangssyke men vi endte til slutt på legevakten og etter hvert AHUS søndagen etter. Eirik måtte gjennom flere undersøkelser som endte i sjokkbeskjeden om at Eirik hadde fått E-colie med nyresvikt. Vi ble sendt direkte til Rikshospitalet (RH) hvor Eirik ble lagt på isolat. Legen som møtte oss forespeilet oss at nyrene til Eirik ville komme seg, men at dette kunne ta to til tre uker. Eirik ble operert for å få satt inn et akutt dialysekateter, og fikk sin første dialyse rett etter. LNTBU-sidene Hele situasjonen var helt uvirkelig og vanskelig å fatte. Fra en normal hverdag, til isolat på RH var en brå overgang. Både jeg og Trond var på RH på dagtid, og på nettene byttet vi på å sove hos Eirik slik at lillebror Birk også skulle få se noe til oss. Eirik ble kvitt E-colien etter 14 dager og det var godt å komme ut av isolat. Formen hans ble bedre for hver dag. Vi måtte i denne tiden også gjennom gjentatte intervjuer fra Mattilsynet, som skulle finne kilden til E-coliesmitten. De fant til slutt ut at en ustekt hamburger som Eirik hadde fått med seg hjemmefra, ikke var blitt grillet godt nok. Eirik sine nyrer viste ingen tegn til bedring og ukene gikk på RH. Eirik fikk etter hvert et mer permanent dialysekateter, og sammen med det en del traumatiske opplevelser pga. store blødninger. Selve dialysen var også en prøvelse for både små og store. Gutten vår likte ikke å bli koblet til eller fra dialysemaskinen, og siden dette var noe han måtte gjennom 5 dager i uken, 4 timer hver dag ble det noen kamper. Å ta medisin var også et kapittel for seg, da han ikke ville svelge piller. Men noen fantastiske sykepleiere på både barnepost og dialyse, spesielt Monica, hjalp oss gjennom dem og dagene gikk på et vis fremover. Men Eirik var en super pasient under selve dialysen, da brukte han tiden til å spille spill, se på TV eller sove. Siden vi bor kun 20 minutter unna RH kunne vi ta noen småturer hjem. Eirik var utrolig glad når han fikk sove i sin egen seng, eller få spise taco. Vi voksne syntes det var skummelt å ta han med hjem de første gangene, men samtidig utrolig godt. Bursdagen hans i mars ble feiret med noen av klassekameratene på Peppes pizza og en god kinofilm. Eirik og Lillebror Birk I april ble Eirik overført til AHUS. Der ble vi møtt av en dialysesykepleier som hadde vært på opplæring sammen med oss på RH, da Eirik var det første barnet på dialyseavdelingen på AHUS. Både sykepleier Marit og Marianne og de andre var en utrolig støtte for både oss voksne og for Eirik. Et overnattingsbesøk på sykehuset sammen med bestekameraten Filip ble også ordnet, til stor stas for gutta. På AHUS ble vi møtt av Eiriks nye lege, Anders Kyte. Transplantasjon ble raskt et tema, da både han og vi så at det ikke var noen endring i nyrefunksjonen til Eirik. Mye av tiden i mai gikk med til utredning av hvem som skulle bli donor. Vi var i den heldige situasjon at både jeg og Trond, min far og Tronds mor hadde samme blodtype og var potensielle donorer. Etter hvert sto det mellom meg og Trond, hvor valget til slutt ble Trond. Eirik var i denne perioden i rimelig god form, men han ble fort sliten. Datoen for transplantasjonen ble fastsatt til 16. juni. Vi lagde nedtellingsskjema, der vi krysset av for hvor mange dialyser det var igjen før operasjonen. Vi ankom RH to dager før, spente og nervøse. Vi fikk et stort rom for oss selv på TX-avdelingen, og det ble gjort utallige undersøkelser av både Eirik og Trond. Vi fikk møte legen som skulle operere, og han hadde mange spørsmål til oss. Alle som jobbet på denne avdelingen var helt fantastiske og man ble møtt med en utrolig vennlighet. Lillebror Birk var hos et vennepar av oss, Roar og Anette, som på en utrolig måte har stilt opp for oss i denne perioden. Uken etter var det ferie hos besteforeldrene. 17

18 LNTBU-sidene 18 Det var Trond som ble operert først, mens Eirik og jeg ventet noen timer. Sammen med oss var min søster, og ventetiden kan være lang. Etter 3 timer fulgte en avslappet men litt nervøs 7 åring inn i operasjonssalen. Så var det bare å vente, heldigvis var jeg ikke alene jeg hadde godt selskap i min søster og en god venninne i tillegg til utallige SMS-er. Jeg fikk først møte Trond, han var dessverre i store smerter da de ikke hadde fått smertelindringen til å fungere skikkelig ennå. Eirik derimot hadde fått god smertelindring så han snakket litt til meg når jeg fikk se han. Nyren hans fungerte som bare det, de hadde problemer med å få i han nok væske for å holde følge med alt det som kom ut. Sykepleieren på overvåkningen hadde visst aldri hatt en så «frisk» pasient før. Han ble på overvåkningen i ett døgn før han kom tilbake til TX-avdelingen. Der ble det et par tøffe dager, da han fikk en del luftsmerter. Heldigvis var hosteputa veldig god å ha. Begge pasientene mine måtte også ut å gå men heldigvis fungerte smertestillende bra. Vi ble etter hvert overført til barneavdelingen mens Trond ble sendt hjem til tomt hus. Eirik var i såpass god form at han nærmest løp i gangene. Vi var her en knapp uke før vi ble overført noen dager til pasienthotellet. Men siden vi bor så nærme RH ble vi sendt hjem etter en uke. Vi var innom RH 3 ganger i uken for blodprøvekontroller og oppfølging. I juli ble dialysekateteret fjernet og det syntes Eirik var godt. Han var i super form og allerede i august reiste vi til LNTBU sin årlige sommerleir. Kun 2 mnd. etter transplantasjonen. Der hadde vi en flott weekend sammen med andre barn i samme situasjon som Eirik og et sted hvor vi voksne kunne prate om våre opplevelser uten å føle at vi pratet «høl i huet» på noen om alt det vi hadde vært igjennom. Det føltes utrolig godt å møte andre og ikke minst ildsjelene Nina og Geir. I midten av august ble vi overført til AHUS og hverdagene til Eirik kunne ta til med 2. klasse på skolen. Vi var så heldige at lege Anders var innom i klassen og fortalte om transplantasjonen. Det var mange artige spørsmål og Eirik sin klasse vet nok litt mer om nyrene enn andre. For Trond var høsten preget av at han gikk og «hanglet». Han kom seg liksom aldri igjen etter operasjonen, det var noe som ikke stemte. I november ble han innkalt til kontroll, og det var der de oppdaget at han hadde hatt flere infeksjoner i kroppen. Dette tok lang tid å bli kvitt, og først i februar i år følte han seg frisk igjen. I dag er Eirik en aktiv og glad gutt, som spiller fotball, sykler og løper. TV- og dataspill er også aktiviteter han er glad i. Med unntak av sine daglige medisiner, det at han må faste før og etter inntak av medisiner og ikke minst et stort inntak av væske hver dag, så er det ikke mye vi merker til at han er nyretransplantert. Han er nok en litt mer alvorlig gutt enn tidligere, men det er ikke så rart etter alle de opplevelsene han har vært gjennom. Han går fortsatt til jevnlige kontroller på AHUS og snart er det tid for ettårskontrollen på RH. Vi har lagt bak oss en utrolig tøff tid. Jeg må nok innrømme at vi har blitt noe mer hysterisk med tanke på sykdom og hygiene. Det blir også til at man leser om bivirkninger av medisiner og at man hele tiden ser etter tegn. Har han vondt i magen blir vi mer engstelig enn godt er, og maset om væskeinntak hver dag er noe vi har lært å leve med. Vi går nok fortsatt litt på «tå hev» og ser etter tegn men det kommer vi nok til å gjøre resten av livet. Det er mange opplevelser i denne perioden som ikke er tatt med i denne beretningen. Enten fordi det er glemt eller fortrengt. Men denne perioden har også lært oss å sette pris på dagen i dag. Det å leve nå. Vi har møtt så utrolig mange fantastiske mennesker som vi setter så utrolig pris på. Det er så mange som har stilt opp for oss, og uten dem hadde vi ikke kommet oss gjennom dette. Vi har også lært oss å være veldig tålmodige på sykehus. Det er utrolig mye venting. For at noe skal skje må vi selv ta initiativet. Man bør ha noen friske rundt seg når man er syk. Jeg vil gjerne få avslutte denne historien med å si at vi har møtt så mye positive flotte sykepleiere og leger som mer enn nok veier opp for de få negative vi har møtt på veien. Til slutt en stor takk til Trond, pappen til Eirik som ga en slik gave til sønnen vår. Takket være han lever Eirik ett fullverdig liv, uten dialyse som han mislikte så inderlig. Hildegunn Stenvik

19 LNTBUs barne- og familiesamling juni 2012 Det var en spent gjeng som møttes på Kongshavn brygge utenfor Kristiansand. En del av oss hadde vært samlet året før, men flere nye fjes var med oss på tur også denne gangen. Til sammen var vi 48 mennesker med stort og smått. I år gikk turen til Haraldvigen Leirskole som ligger på en øy ute i havgapet. Her ville vi disponere denne flotte Røde Kors-leiren helt for oss selv sammen med aktivitetslederne Simen og Trygve, som hadde planlagt de ulike uteaktivitetene under oppholdet for oss. LNTBU-sidene Vi ble hentet i store åpne livbåter av Øystein og Øystein, den ene leder for Haraldvigen Leirskole, den andre vaktmester. Været på torsdagen var som en ekte sørlandssommer skal være, med sol og god temperatur. Vel ute på øya ble vi alle fordelt i egne hytter som lå på et lite tun rundt «låven» som var samlingshuset. Både matsal og kiosk lå i umiddelbar nærhet. Vi spiste en god middag, hjemmelagede kjøttkaker i brun saus før kvelden var fri til å gjøre det vi hadde lyst til. Vi samlet oss på bryggene og de tøffeste tok i bruk vannsklia og badet, mens andre fisket krabber og koste seg. Fredagen startet med flaggheising og værmelding før vi spiste frokost i fellesskap. Været for denne dagen var regn, men det tok alle sammen med godt mot. Det er jo noe som heter «det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær». Vi fikk testet at regntøyet og støvlene holdt tett, selv er undertegnede veldig glad for at hun pakket med seg sydvesten sin, den kom veldig godt med. Vi startet med et innføringskurs i bruk av kajakk, kano og robåt i tillegg til å lære oss å sette ut åleruser. Dette ble kjærkomne aktiviteter for barna på kveldstid, og alle ålerusene ble satt ut denne kvelden. Etter lunsj satte vi ut 2 garn, hvorav den ene gjengen hadde seg en skikkelig bølgetur utaskjærs til stor glede for de som hadde kledd seg etter forholdene. Vi avsluttet dagen med en flåtebyggingskonkurranse hvor 6 lag stilte. Det eneste lagene fikk utdelt var tau og stokker, og flåten måtte bygges fra bunnen av. Dette krevde godt samarbeid og en solid heiagjeng. Vi må gratulere Per Teodor som padlet først inn til mål og vant hele konkurransen. På kvelden lekte barna mens vi foreldre samlet oss og hadde gode samtaler og erfaringsutvekslinger. Mange har opplevd mye og det er utrolig godt å ha et forum hvor alle de andre skjønner hva man prater om. De største barna eller ungdommene om du vil, laget barnedisco på låven med flott lys- og lydshow til stor glede for alle barna. En flott avslutning på dagen for alle. Regnet fortsatte også på lørdagen, men det så ikke ut til å plage denne robuste gjengen på leirskole. Dagen startet med å trekke opp garn, og gjett om vi fikk mye spennende fangst. Her var det torsk, flyndre, taskekrabbe, fjesing og andre små fisk i skjønn forening. For ikke å snakke om all den tangen vi fikk med. Det var spennende både å rense garnet og ikke minst å lage akvarium. Både store og små fikk lære seg å sløye fisk og å se på innholdet. Vi fikk se en torskehjerne og gjeller, samt innhold i magesekken. Vi fikk ta på og kjenne på dem også. Utrolig spennende og veldig lærerikt for barna. Vi avsluttet en litt kald og våt dag i lavvoen, hvor vi stekte pinnebrød og koste oss sammen. Åle- 19

20 LNTBU-sidene rusene ble også trukket opp denne kvelden, og flere fikk både Ålekoner og annen småfisk i tillegg til hundrevis av sand-/tangkrabber. Jeg tror ikke jeg noen gang har sett så mange samlet på ett sted, det store hvite akvariet var fylt av dem. De aller «hardeste» var også med ut på sightseeing i åpen båt for å se på sankthansbålene denne kvelden. Det var ganske så glissent mellom bålene, men vi var så heldige å se de tenne på et bål på Randøya. Også denne kvelden samlet de voksne seg for en god prat. Her evaluerte vi samlingen, snakket om fremtiden samt viktigheten av å møtes og ha gode erfaringsutvekslinger. Vi ble alle enige om at vi måtte få til en ny samling neste år, fortrinnsvis på Haraldvigen og helst et noe lengre opphold. Søndagen var avreisedag og det var en fornøyd og litt sliten gjeng som tok avskjed på Kongshavn brygge vel vitende om at dette fristet til gjentakelse. Vi har plass til flere, så bli med neste gang du også! Blogger Nina Roland Leder foreldrekontaktene LNTBU Jeg har brukt godt over et år på å skrive de første innleggene her. Og ikke før nå har jeg samlet nok mot til å publisere dem. Tenk, nå har jeg trykt "publiser"... Jeg skriver om det å være ung og nyresyk. Om alle tanker jeg har hatt og har rundt det. En del av det jeg har skrevet er ikke akkurat lykkelig lesing, men det er sant, ektefølt og rått. Jeg har brukt tiden med disse innleggene til å kjenne litt på hva jeg egentlig har gått å tenkt på de siste årene. Jeg har brukt dem litt som en slags "Reality Check" for meg selv og nå er jeg klar til å dele dem med andre. 20 Interessert i å lese om andre nyrepasienter eller transplantertes erfaringer, eller skriver du om dine egne erfaringer? LNTBU ønsker å legge ut relevante blogger på vår facebook-side og tar gjerne imot tips om blogger du har lest eller om den bloggen du selv skriver. Send ditt bidrag i en e- post til Siri, et av styremedlemmene i LNTBU, har selv begynt å skrive bloggen Reality Check og ønsker å dele sine opplevelser og erfaringer med dere. Les introduksjonen under og sjekk ut bloggen på Dette er vel på en måte min historie om hvordan jeg har funnet meg selv og hvordan jeg har kommet dit jeg er i dag. Men det er ikke bare nyresykdommen som har formet meg og veien min hit, jeg vil fortelle om alt som har gjort - og gjør meg til den jenta jeg er. Hverdagen består av så mye annet fantastisk som ikke må bli glemt, det er faktisk de små tingene som betyr mest! Så til alle som har prøvd i årevis og komme inn under huden på meg og til nye kjente og ukjente, kjære og til dere ikke fullt så kjære, naboparet og den ukjente mannen i gata; Hei! Dette er Meg! Familiekontakter finner du denne gangen på side 9.

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik

LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Landsmøte 22. mai 2011 Kolbjørn Breivik LNTs Handlingsplan 2011-2012 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse 2. Styrk arbeidet for organdonasjon 3. Bygg et sterkere LNT 1. Bedre tilbud om hjemmedialyse Nyrepasienter

Detaljer

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012 Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012 Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi Avdeling for organtransplantasjon Hjerte-, lunge- og karklinikken Thoraxkirurgisk

Detaljer

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt Elektronisk resept Trygt og enkelt Til deg som trenger resept Ved flere legekontor i kommunen får du nå elektronisk resept (e-resept) i stedet for papirresept. Hva er e-resept? E-resept betyr elektronisk

Detaljer

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012

helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 helsenorge.no Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Seminar for pasientorganisasjoner 30. mai 2012 Visjon helsenorge.no skal være den foretrukne kanalen innen helse. Virksomhetsidé helsenorge.no

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Organdonasjon. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI

Organdonasjon. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI Organdonasjon Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI 1 Presentasjon av Sørlandet Sykehus 5000 årsverk Budsjett >5,5 milliarder OGVI 2 OGVI

Detaljer

Referat fra fagrådet i nyremedisin

Referat fra fagrådet i nyremedisin Referat fra fagrådet i nyremedisin Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Siw Skår, 75 51 29 55 Sted/Dato: Bodø, 15.10.2013 Møtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 26. september 2013 Møtested: Helse Nord RHF,

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 5. utgave 2006 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne?

Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Naturlig» er ikke alltid ufarlig. Hva finner Legemiddelverket i kosttilskudd? Hvilke konsekvenser kan dette få for forbrukerne? Line Saxegaard Legemiddelinspektør Statens legemiddelverk 30. mai 2012 Hva

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon.

Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Om Nyresvikt... en orientering om uremi, dialyse og nyretransplantasjon. Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 8. utgave 2012 Om nyrer og nyresykdommer Nyren er et fantastisk organ når funksjonen

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2013. N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2013 N.K.S. Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Foto: Anne Olsen-Ryum veiledningssenter.no @parorendenn facebook.com/veiledningssenter 03 Innhold Innhold Innledning... side 04 Ansvarlige

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Marianne Kufaas Sæterhaug, Marius Nordnes, Nina Murberg, Elisabeth Høy, Tanja Emile Henriksen, Jardar Dahlstrøm

Marianne Kufaas Sæterhaug, Marius Nordnes, Nina Murberg, Elisabeth Høy, Tanja Emile Henriksen, Jardar Dahlstrøm Sakspapirer STYREMØTE DYSLEKSI UNGDOM Oslo 31. mai 1. juni 2014 Til stede: Forfall: Marianne Kufaas Sæterhaug, Marius Nordnes, Nina Murberg, Elisabeth Høy, Tanja Emile Henriksen, Jardar Dahlstrøm Eirin

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave

Alternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

04.februar 2012. Side 1 av 7

04.februar 2012. Side 1 av 7 Årsrapport 2011 04.februar 2012 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2011 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted i Lyngdal, mens ungdomssamlingen ble

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Sluttrapport. Forebygging Pappas hjerte for barn som pårørende. Prosjektnummer 2010/1/0694 Pappa må ha nytt hjerte

Sluttrapport. Forebygging Pappas hjerte for barn som pårørende. Prosjektnummer 2010/1/0694 Pappa må ha nytt hjerte Sluttrapport Forebygging Pappas hjerte for barn som pårørende Prosjektnummer 2010/1/0694 Pappa må ha nytt hjerte 1 Forord Tanken bak prosjektet var å lage et hefte som forklarer barn om organdonasjon og

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet).

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet). Tema Senior og Helse jan-mars 2016 1. Diabetes og livsstil Samarbeid med: Diabetesforbundet Steinkjer og omegn Tema: Informasjon om sykdommen diabetes, kosthold og mosjon i forhold til diabetes: - Historikk

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening

Nyresvikt og dialysebehandling. Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening Nyresvikt og dialysebehandling Overlege Dr. Med. Egil Hagen, Sørlandet Sykehus Arendal Leder Norsk Nyremedisinsk Forening Disposisjon Nyrenes anatomi og funksjon Hva er nyresvikt Nyreerstattende behandling,

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10

Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Utviklingsprosjekt: Fleksibel bruk av sykepleiere ved Stavanger Universitetssykehus, medisinsk avdeling. Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Inger Skjæveland Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Medlemmer Foreningen for blødere i Norge (FBIN) hadde pr. 31.12.2000 220 enkeltmedlemmer og 137 familiemedlemskap, til sammen 357. De tilsvarende totaltallene

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

INFOHEFTE KJELLER SFO. Praktisk informasjon

INFOHEFTE KJELLER SFO. Praktisk informasjon INFOHEFTE KJELLER SFO Praktisk informasjon Forord Vi ønsker elever og foreldre/foresatte velkommen til Kjeller skolefritidsordning. I dette heftet vil dere finne praktisk informasjon som kan være til nytte

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker Referat fra STYREMØTE I NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I STOMIOMSORG ( SIS) Dato: 25 og 26 November 2015. Sted: Sykepleierenes hus, Tollbugata 22, Oslo Tid : 13-17 og 09-17. Til stede: Astrid I Austrheim,Vibeke

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.

OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus. smånytt Fra ADHD-foreningen Oslo og Akershus fylkeslag Februar 2007 OBS Ny adresse: Trudvangkroken 20 1368 Stabekk Tlf 92854347 Bankgiro:9044.10.52161 Org Nr:986 764 909 www.adhd-oslo.no www.adhd-akershus.no

Detaljer

Prosedyre for legemiddelintervju

Prosedyre for legemiddelintervju Prosedyre for legemiddelintervju Bakgrunn for legemiddelintervju: Aktuell legemiddelliste/legemiddelintervju er en legemiddelavstemming ved innskriving av pasienter på sykehuset. Legemiddelintervju er

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Ungdoms- programmet. Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR. Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi

Ungdoms- programmet. Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR. Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi Ungdoms- programmet Hvorfor det? Mona Røisland NAKBUR Nasjonal Kompetansetjeneste for Barne- og Ungdomsrevmatologi Avd. for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer Rikshospitalet, Oslo Hva sier pilotundersøkelsen?

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Referat styremøte BIS Kristiansand

Referat styremøte BIS Kristiansand Referat styremøte BIS Kristiansand Til: Sted: Tidspunkt: Styret og ledelsen BIS Kristiansand 2011/2012 BIS- kontoret 15:00 Sak 1: Valg av møteleder og referent Styret legger frem forslag til møteleder

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal NOKIOS 2014 E-resept Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal Hva er e-resept? Reseptformidleren Forskrivningsog ekspedisjonsstøtte (FEST) 5. februar 2013: E-resept innført i hele Norge Det forskrives

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Årsmelding 2014 Ringerike Taekwondo klubb

Årsmelding 2014 Ringerike Taekwondo klubb Årsmelding 2014 Ringerike Taekwondo klubb Årsmelding Ringerike TKD 2014. Side 1 av 7 Innhold Styret har denne perioden bestått av... 3 Styrets oppsummering av året.... 3 Instruktørene har vært... 3 Økonomi...

Detaljer