DANSENS HUS MØTEPLASS OG BROBYGGER UTREDNING AV FORMÅL, ORGANISASJONSFORM OG STYRINGS- OG DRIFTSMODELL PÅ OPPDRAG FRA SENTER FOR DANSEKUNST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DANSENS HUS MØTEPLASS OG BROBYGGER UTREDNING AV FORMÅL, ORGANISASJONSFORM OG STYRINGS- OG DRIFTSMODELL PÅ OPPDRAG FRA SENTER FOR DANSEKUNST"

Transkript

1 DANSENS HUS MØTEPLASS OG BROBYGGER UTREDNING AV FORMÅL, ORGANISASJONSFORM OG STYRINGS- OG DRIFTSMODELL PÅ OPPDRAG FRA SENTER FOR DANSEKUNST Styret i Senter for Dansekunst ga i styremøte den 3. mars sin tilslutning til konklusjonene i rapporten, og godkjenner den for utsendelse på høring Utarbeidet av: gtl Management Gunnar Thon Lossius 11. mars 2003

2 INNHOLDSFORTEGNELSE A. INNLEDNING Side A-1 Mandat og oppgaveforståelse 4 A-2 Definisjoner og begrepsbruk 4 A-3 Bakgrunnsmateriale og kilder 5 A-4 Møteplass og brobygger 6 A-5 Arbeidsmetode 6 B. SAMMENDRAG 7 C. RAMMEBETINGELSER FOR DANSENS HUS C-1 Generelt 8 C-2 Myndighetenes rolle. Økonomi 8 C-3 Beliggenhet og areal 9 C-4 Andre aktører 10 D. FORMÅL 11 E. INNHOLD OG AKTIVITETER E-1 Generelt 12 E-2 Mangfold og kvalitet 12 E-3 Forestillinger 13 E-4 Møteplass 17 E-5 Prøvesal/Studio 17 E-6 Utviklingsaktiviteter 17 E-7 Produksjons- og formidlingskontor 18 E-8 Dansens Hus og Senter for Dansekunst 19 E-9 Formidling 19 E-10 Bokhandel 20 E-11 Utleievirksomhet 20 F. EIERSKAP OG SELSKAPSFORM F-1 Potensielle eiere 21 F-2 Selskapsform 22 G. BEMANNING OG ANSETTELSESFORHOLD G-1 Fast grunnbemanning 24 G-2 Innleid personell/timeengasjerte 26 G-3 Drift av bygning 26 2

3 H. ORGANISASJONSFORM, STYRINGS- OG DRIFTSMODELL H-1 Generelt 27 H-2 Generalforsamling 27 H-3 Styre 27 H-4 Daglig ledelse 28 H-5 Organisasjonskart 33 I. DRIFTSBUDSJETT I-1 Generelt 34 I-2 Investeringer til etablering av Dansens Hus 34 I-3 Årlig husleiekostnader 34 I-4 Normale driftskostnader 35 I-5 Egne inntekter 36 I-6 Ulike støtteordninger 38 I-7 Statlige bevilgninger 38 I-8 Samlet årsbudsjett 39 J. MIDLERTIDIG LØSNING FOR DANSENS HUS 40 K. VEDTEKTER 41 VEDLEGG 1. Forslag til vedtekter Årlig driftsbudsjett 46 3

4 A. INNLEDNING A-1 Mandat og oppgaveforståelse Mandatet for denne utredningen er fastsatt i avtale av 6. desember 2002 mellom Senter for Dansekunst og utreder: gtl Management engasjeres som prosjektleder for utredning av formål, organisasjonsform og styrings- og driftsmodell for Dansens Hus. Med utgangspunkt i det arbeidet Senter for Dansekunst hittil ha gjort, og i samråd med en referansegruppe, skal det utarbeides et arbeidsdokument i form av en rapport som angir et klart mål for beslutninger. Rapporten skal inneholde kostnadsoverslag som kan danne grunnlag for søknad om driftsmidler for Mandatet henspeiler på de rammebetingelser som skal gjelde for Dansens Hus som organisasjon i en fremtidig, permanent løsning. I senere avklaringen mellom Senter for Dansekunst og undertegnede er mandatet utvidet til også å omfatte en kort omtale av en midlertidig løsning for Dansens Hus fra Utreder har i arbeidet med utredningen funnet det nødvendig å også gjøre rede for Dansens Hus samlede aktiviteter og rammebetingelser for å kunne gi et fyllestgjørende og logisk svar på den formelle strukturen som mandatet etterspør. Her legges til grunn de synspunkter som dansemiljøet selv har formulert gjennom tidligere intervjuer og i løpet av arbeidet med denne utredningen. Det er gjort forsøk på å være mest mulig konkret i mine forslag til valg av løsninger for Dansens Hus. Der det anses nødvendig for å gi leseren riktig forståelse for hvorfor ett alternativ er valgt fremfor et annet er dette forsøkt drøftet og kort begrunnet. I de fleste tilfeller er det imidlertid forutsatt at leserne er kjent med innholdet i det arbeidet med Dansens Hus som ligger forut for denne utredningen. Det er derfor kun unntaksvis gjort direkte henvisninger til dette materialet i teksten. Arbeidet med utredningen er utført under lys av den klare, personlige overbevisningen at en kunstnerisk organisasjon er avhengig av klare og forutsigbare administrative rammer for å kunne utøve gode kunstneriske aktiviteter. Kunstorganisasjonens kreativitet skal gjøres gjeldende i selve produksjonsarbeidet med en forestilling, og senere ved visning for et publikum, ikke i forhold til styring, administrasjon og økonomiforvaltning. Like selvfølgelig som at det kreves profesjonalitet på og rundt scenen bør det kreves profesjonalitet også i administrasjonskontorene. A-2 Definisjoner og begrepsbruk Utredningen inneholder i utgangspunktet ikke ord eller begreper som skulle kreve spesiell forklaring og definisjon. Siden utreder selv ikke daglig er en del av dansemiljøet i Norge er det imidlertid fare for å bli oppfattet upresis i begrepsbruken. Det knyttes derfor noen kommentarer til enkelte ord og begreper som er hyppig brukt i rapporten, for å unngå misforståelser: 4

5 Dansens Hus er i rapporten brukt som en fellesbetegnelse for en overordnet ide om å samle og synliggjøre dansekunsten og som en betegnelse på et fysisk hus med en infrastruktur. Det er dermed ment som et uttrykk for den symbiosen det bør være mellom hus og overordnet ide i den permanente løsningen for Dansens Hus. I et forsøk på å gjøre rapporten mest mulig leservennlig er fellesbetegnelsen Dansens Hus flere steder forkortet til Huset, uten at det legges noen annen definisjon i dette begrepet. Betegnelsene fri, frie eller fritt i tilknytning til omtale av aktører eller miljøer (for eksempel det frie dansefeltet ) refererer seg til enkeltutøvere og grupper av sådanne som arbeider uavhengig av de institusjonaliserte dansemiljøer som finnes i Norge. Brukere er brukt som begrep på dansere, koreografer, pedagoger, produsenter og andre fra dansemiljøet, som vil gjøre bruk av Dansens Hus ulike tilbud og tjenester. Når det henvises til publikum og myndigheter som brukere av Dansens Hus tilbud benevnes de i teksten som henholdsvis publikum og myndigheter. Enkelt andre ord og begreper er forklart direkte i teksten der dette anses formålstjenlig. A-3 Bakgrunnsmateriale og kilder Som det fremgår av mandatet bygger denne utredningen videre på det arbeid og de dokumenter som Senter for Dansekunst allerede har fått utarbeidet for etablering av Dansens Hus. Dette bakgrunnsmaterialet omfatter en rekke rapporter, utredninger og fremlegg som alle har utgjort nyttige innspill i arbeidet med utredningen. Redegjørelsen Mellom visjon og realitet, utarbeidet av studenter ved Humanistisk Prosjektsemester ved Universitetet i Oslo, våren 2002, har vært et godt og sentralt grunnlag for denne utredningen. Studentrapporten drøfter en rekke relevante problemstillinger knyttet til etableringen av Dansens Hus. Rapporten gir også et sett med ulike byggeklosser på modellsiden som de overlater til beslutningstakerne selv å kombinere på ønsket vis. Det er tatt utgangspunkt i de drøftinger og vurderinger som er gjort i studentrapporten, og uhemmet gjort bruk av de byggeklosser som tilbys. Det blir likevel ikke referert til rapporten Mellom visjon og realitet i teksten, men det varsles herved at rapporten er hyppig benyttet for å komme frem til egne løsningsforslag på forskjellige problemstillinger. Utredningene Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og dans (2002) og Etter alle kunstens regler, NOU 2002:8 er repetert i forbindelse med arbeidet. Begge disse dokumentene gir et overordnet tankesett om samordning av kunstaktiviteter som kan tas til inntekt for etableringen av Dansens Hus. Utreder har også hatt mye glede og nytte av Grete Wennes doktoravhandling Skjønnheten og udyret. Kunsten å lede kunstorganisasjonen, utgitt januar

6 A-4 Møteplass og brobygger I løpet av arbeidet med utredningen har begrepet møteplass og brobygger trådt frem som et samlende uttrykk for de behov og ønsker som dansemiljøets selv har formulert i forbindelse med Dansens Hus formål og aktiviteter. Begrepet har derfor blitt til en overordnet tittel på utredningen, med fare for at dette oppfattes som et forsøk på forenkling av de komplekse problemstillinger som er knyttet til Dansens Hus etablering og drift. Møteplass henspeiler på Dansens Hus rolle som et samlende sted for kunnskap, kompetanse og aktivitet for det frie dansefeltet. Husets rolle som miljøskaper og møtested for dansemiljøet blir understreket som svært sentral av mange informanter. Begrepet kan også brukes som betegnelse på publikums møte med dansekunsten og kunstnernes møte med sitt publikum. Begrepet brobygger henspeiler på at Dansens Hus skal søke å bidra til å forene og koordinere ulike interesser aktører i mellom, både innenfor dansefeltet selv og mellom dansefeltet og aktører utenfor. Brobygger-rollen gjelder både mellom publikum og kunstnerne, mellom ulike stiler, teknikker og retninger innenfor dansekunsten, mellom de etablerte aktørene og rekruttene, mellom de som kan og de som ønsker å lære og mellom dansen og andre kunstformer. Dersom Dansens Hus gjennom slik brobygging kan bidra til økt kunnskapsnivå og synliggjøring av dansen vil Huset ha svart på mange av de forventninger dansmiljøet har til dets etablering og drift. A-5 Arbeidsmetode Arbeidet med utredningen er utført som et selvstendig konsulentarbeid basert på det mandat og bakgrunnsmateriale som Senter for Dansekunst har stilt til disposisjon. Arbeidet hadde likevel vært vanskelig å utføre uten nyttige innspill og korreksjoner fra en meget kompetent, kunnskapsrik og aktiv referansegruppe som ble opprettet i forbindelse med utredningen. Referansegruppen har bestått av Dansekunstnere: Snelle Hall Leif Hernes Ina C. Johannessen Cecilie Lindemann Steen Gull Øzger Eksterne: Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder BIT - Teatergarasjen Grete Wennes, dr. oecon Jeg er referansegruppen stor takk skyldig. Det enkelte medlems kompetanse og entusiasme for Dansens Hus har spilt en helt sentral rolle for det sluttresultatet som nå foreligger. 6

7 B. SAMMENDRAG Etablering av et Dansens Hus i hovedstaden skal dekke et lenge identifisert behov om å samle og synliggjøre dansekunsten i Norge. Dansens Hus skal være et levende, nasjonalt samlingssted for aktiviteter brukere og publikum skal kunne benytte på både dag- og kveldstid. Aktivitetene skal være preget av profesjonalitet, mangfold og høy kvalitet. Dansens Hus formål er formulert til å være et nasjonalt møtested for dansekunstnere og deres publikum. Dansens Hus skal ha lokaler som rommer blant annet scene med sal for ca. 350 personer, studio, publikumsfasiliteter, informasjonssenter og kontorarealer. Visning av co-produserte forestillinger og gjestespill står sentralt i Dansens Hus virksomhet. Det samme gjør oppgavene som et profesjonelt produksjonsmiljø og sted for kunnskap og kompetanse som det frie dansefeltet skal kunne nyttiggjøre seg i forbindelse med produksjonsarbeid, informasjonsinnhenting og utviklingsaktiviteter. Dansens Hus bør også i en viss utstrekning produsere egne forestillinger. Det er lagt opp til at Dansens Hus skal avvikle i alt 120 forestillinger per år. Inntil Dansens Hus blir etablert i permanente lokaler vil det bli opprettet en midlertidig løsning for Huset fra Den midlertidige perioden må benyttes til å gradvis bygge opp Dansens Hus aktiviteter og bemanning. Utredningen foreslår at Dansens Hus opprettes som et aksjeselskap. Staten vil ikke stå som eier av Huset, så det foreslås at Senter for Dansekunst i første omgang gjøres til eneeier av huset, med sikte på at eierskapet senere fordeles på en håndfull organisasjoner fra dansemiljøet selv. Generalforsamlingen skal utnevne et styre på fem personer med bred kompetansemessig bakgrunn. Styret skal ansette både kunstnerisk leder og administrerende direktør. Administrativ leder og kunstnerisk leder utgjør til daglig ledelsen av Dansens Hus. Administrativ leder er også administrerende direktør, med kunstnerisk leder som nestleder. Administrerende direktør ansettes på åremål for en periode på fem år. Kunstnerisk leder ansettes på åremål på fire år, og vedkommende skal ha et kunstnerisk råd tilknyttet sin virksomhet. Rådet bør opprettes av Dansens Hus styre og kunstneriske leder i fellesskap. I den faste grunnbemanningen på Dansens Hus inngår også teknisk ansvarlig, produksjonsansvarlig, produsent, kommunikasjonsansvarlig, fire teknikere og en administrasjonssekretær.. Øvrig personell er forutsatt ansatt på timebasis eller korte kontrakter. Det er kalkulert at Dansens Hus vil ha et årlig driftsbudsjett på ca. 20,7 millioner kroner, inklusive husleie. Av dette er det beregnet at Dansens Hus aktiviteter vil gi 3,6 millioner kroner i egeninntekter. Alle tallstørrelser i rapporten må behandles med stor varsomhet, da forutsetningene de bygger på er usikre. Det forusettes at Kultur- og kirkedepartementet vil finansiere etableringen av Dansens Hus og yte tilstrekkelige årlige tilskudd til Husets aktiviteter. 7

8 C. RAMMEBETINGELSER FOR DANSENS HUS C-1 Generelt De rammebetingelser som omtales må ikke oppfattes som endelige. De er snarere et uttrykk for hvordan situasjonen oppfattes i skrivende stund, basert på den informasjon og de forutsetninger som finnes tilgjengelig om Dansens Hus per dags dato. Inntil alle rammebetingelser for Dansens Hus blir endelige bør dansemiljøet selv gjøre et arbeid for å påvirke dem i ønsket retning. Dette vil spesielt være aktuelt og viktig å gjøre overfor bevilgende myndigheter, som er de som i størst grad legger de endelige premissene for Husets etablering, drift og utvikling. C-2 Myndighetenes rolle. Økonomi. Arbeidet med å etablere Dansens Hus har pågått over lang tid. Dansemiljøet er nå utålmodig i forhold til å få Huset etablert så raskt som mulig. Dansens Hus bør imidlertid nå ha et godt utgangspunkt for å bli en realitet i nær fremtid. Det foreligger et Stortingsvedtak fra desember 2001 som slår fast at det skal etableres et Dansens Hus i hovedstaden. Vedtaket er senere fulgt opp med omtale og bevilgninger i St.prp. nr.1 for 2002, samt i brev fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD) til Statsbygg av 14. oktober Departementets egen Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og dans gir i sin argumentasjon også støtte til Huset, og senest i forbindelse med St.prp. nr 1 for 2003 ber flertallet i Stortingets familie- kultur- og administrasjonskomité om at regjeringen gir etableringen av Dansens Hus høy prioritet. Det antas derfor at det nå finnes en politisk og byråkratisk vilje til å realisere planene om et Dansens Hus i løpet av kort tid. Høsten 2000 foreslo KKD å etablere Dansens Hus sammen med Riksteatret i det gamle Broverkstedet på Nedre Foss i Oslo. Denne lokaliseringen har senere vist seg å bli for kostnadskrevende, på grunn av svakheter i bygningens konstruksjon. I november 2002 lanserte kulturministeren Vestbanen som ny lokalisering, og det er forhandlinger i gang mellom KKD og AAD om denne løsningen. Det vil bli utløst midler til en midlertidig løsning fra 2004, og Senter for Dansekunst arbeider med å finne egnede lokaler. Som det vil fremgå av senere avsnitt om eierskap i denne utredningen har KKD klart signalisert at Staten ikke ønsker å stå som eier av Dansens Hus. Det må miljøet selv gjøre. Det anses videre urealistisk at Oslo Kommune vil ønske å være delaktig i etablering og drift av Dansens Hus, verken på eiersiden eller som tilskuddsyter. I hvilken grad andre norske kommuner eller fylker ønsker slik aktiv deltakelse er ikke utredet, men det anses ikke for sannsynlig. Alt tyder derfor på at Dansens Hus vil bli et rent statlig anliggende på myndighetssiden. Omfanget av Statens økonomiske engasjement i Dansens Hus vil være avgjørende for dets etablering og fremtid. KKD har klart gitt uttrykk for at selve etableringen av både midlertidig 8

9 og permanent løsning for Dansens Hus vil være et statlig økonomisk ansvar. Dette innebærer at Staten vil fullfinansiere den fysiske etableringen hos en utleier, og stå for investering i innredning og nødvendig utstyr for å få Dansens Hus operativt. De vil videre dekke årlig husleie for lokalene fremover. Det er videre en statlig forpliktelse at Dansens Hus årlig tilføres en økonomisk støtte til full dekning av kostnader til nødvendig bemanning og grunnleggende drift. KKD vil fra sin side ikke legge en spesiell fordeling til grunn for forholdet mellom statlig engasjement og egenfinansiering. De vil trolig heller ikke øremerke midler til ulike formål i Dansens Hus, men snarere bevilge en økonomisk ramme ut fra årlig budsjettsøknad og aktivitetsplaner. Det kan likevel ikke forventes at Staten vil fullfinansiere alle aktiviteter i Dansens Hus. Huset må derfor selv bidra med en viss egenfinansiering for å kunne ha det aktivitetsnivå og den utvikling som er ønskelig. Hvordan Dansens Hus skal skaffe egeninntekter, og hvor stor andel egeninntektene vil utgjøre av det totale driftsbudsjett, kommer jeg tilbake til under kapittel I. C-3 Beliggenhet og areal Det er avklart at Dansens Hus skal være et nasjonalt hus med beliggenhet i hovedstaden. KKD har tatt et initiativ for å se om Dansens Hus kan få permanent plass i det nye kultur-, forretnings- og kontorbygget som er planlagt på Vestbanen. Det er i første rekke tilgangen på ledige, egnede lokaler (statlige eller private) som vil avgjøre hvor Dansens Hus til syvende og sist vil bli etablert. Husets spesielle krav til arealstørrelse, takhøyde og tilgjengelighet gjør at utvalget av mulige eksisterende lokaler er sterkt begrenset, innenfor det som blir ansett for å være realistiske økonomiske rammer. Det er allerede foretatt flere beregninger og utredninger av arealbehovet for Dansens Hus. Som utgangspunkt for denne utredningen ligger Romprogram for Dansens Hus i Broverkstedet, Nedre Foss, utarbeidet i desember Romprogrammet fra desember 2001 er selvsagt preget av de fysiske begrensninger som Broverkstedet på Nedre Foss ga. Programmet er derfor utarbeidet ut fra en forutsetning om hva som var mulig å få inn av fasiliteter i denne bygningen. Løsningen er derfor langt fra ideelt ut fra de samlede behov og ønsker som er fremkommet fra dansemiljøet selv med hensyn til arealbehov og aktiviteter i Dansens Hus. Selv om lokalisering på Nedre Foss per i dag er uaktuell, anses dette romprogrammet å gi det beste utgangspunktet for å se på hvilket arealbehov vi som et minimum må forvente blir stilt til disposisjon for Dansens Hus. Romprogrammet er også velkjent i KKD, og det er derfor rimelig å anta at KKD også legger et tilsvarende arealbehov til grunn for sine betraktninger rundt Dansens Hus. Det anses ikke hensiktsmessig her å gjengi innholdet i det skisserte romprogrammet i detalj, men noen hovedelementer omtales. Det anslås i programmet et behov for et nettoareal på ca kvadratmeter til scene, sal, prøvesal, garderober, lager og kontorer etc. til administrasjonen. I arealberegningen er ikke arealbehov til publikumsfasiliteter som foaje, kafé, toaletter, garderober etc. medtatt, fordi 9

10 dette er forutsatt benyttet felles med andre planlagte kulturaktiviteter på Nedre Foss. Romprogrammet inneholder areal til kun én fleksibel scene og sal (650 kvm), med plass til ca. 350 personer. Videre er det en prøvesal på 250 kvm. Uten å gå i detalj kan det enkelt fastslås at det skisserte romprogrammet for Dansens Hus ikke vil kunne tilfredsstille en del sentrale behov og ønsker om effektiv drift av et Dansens Hus som ikke har Broverkstedets fysiske begrensninger som ramme. Rimeligvis må det derfor utarbeides et nytt romprogram for Dansens Hus, tilpasset det lokalet som blir endelig tilholdsted for Huset. Det skal likevel anføres at det samlede areal som er lagt til grunn for det utarbeidede romprogrammet ikke vil være tilstrekkelig stort for å gjøre driften av Dansens Hus så effektiv, fleksibel og mangfoldig som uttalte behov fra dansemiljøet selv reflekterer. Blant annet er behovene for mer enn ett studio, flere garderober, gode publikumsfasiliteter og en romslig møteplass for brukerne sterkt poengtert av flere informanter. En god og effektiv bruk av Husets samlede lokaler og ressurser er avhengig av at det avsettes tilstrekkelig areal for blant annet disse behovene. Det er derfor ikke bare snakk om tilleggsareal ut fra et ønske om bedre plass i Dansens Hus. Det er snakk om å få en tilgjengelighet og logistikk som muliggjør samtidige og varierte aktiviteter for brukere og publikum. Imidlertid har KKD gjort det klart at det areal som vil bli stilt til rådighet for Dansens Hus blir begrenset. Det er derfor i det følgende ikke regnet med en vesentlig økning av arealet. C-4 Andre aktører Etableringen av Dansens Hus må ses i sammenheng med hvilke eksisterende og fremtidige scenehus, møteplasser og visningssteder for dans Huset vil operere sammen med i Oslo. God sameksistens med disse vil gi de beste arbeidsforholdene for Dansens Hus, samtidig som Husets inntreden vil bety en styrking av hele dansemiljøets muligheter for å få utviklet og vist sin kunst for et publikum. Av eksisterende scenehus og visningssteder er Den Norske Opera og Black Box de eneste som jevnlig viser danseforestillinger. I tillegg er det noen få andre scenehus som sporadisk byr på dans. Etableringen av nye lokaler for Balletthøgskolen og Den Norske Operas biscene (fra 2008) må på sikt også regnes med. Etableringen av Dansens Hus er basert på en annen overordnet begrunnelse og et annet formål enn den som gjelder for de andre scenehusene. Husets fokus på å være møteplass og brobygger må utnyttes til fulle, slik at Dansens Hus tilfører både dansemiljøet og publikum en ny, kompletterende dimensjon i det totale tilbudet. En målsetting for denne sameksistensen kan kanskje være at noen av de andre sceneaktørene i Oslo vil velge å benytte seg av Dansens Hus scene, fasiliteter og kompetanse i forbindelse med sin egen virksomhet. 10

11 D. FORMÅL Initiativtakerne bak etableringen av Dansens Hus har en bærende ide eller visjon bak arbeidet med å etablere Huset. Dette kan sies å være å samle den kunstneriske kraften som finnes i norsk danseverden og synliggjøre kunstarten for omverdenen. Fremtidige brukere av Dansens Hus slutter seg til et slikt formål, uten at formålet så langt egentlig er presist formulert, annet enn som et sett med ønskede aktiviteter i Dansens Hus. Det er naturlig å stille seg spørsmålet: Hvilket tilbud eller hvilken kompetanse er det dansemiljøet og publikum i Norge mangler, og som Dansens Hus kan bidra med? Et formål som utelukkende betyr mer av det samme som allerede eksisterer er meningsløst. Dansens Hus formålsparagraf skal utformes som en kortfattet presisering av konkrete ideer, hensikter, målsettinger, visjoner og formål. En slik presisering skal tjene som en overordnet rettesnor for eiere, ledelse og brukere av Dansens Hus, samtidig som omverdenen via formålsparagrafen skal få en første introduksjon til hva slags overordnet ide som ligger bak etableringen av Huset. I løpet av arbeidet med denne utredningen er det enkelte ord og uttrykk som ofte er blitt gjentatt og som hver for seg og samlet er ment å gi uttrykk for hva Dansens Hus skal være og for hvem: Nasjonalt, kvalitet, tilgjengelig, mangfold, utvikling, frie dansefeltet, kompetanse, møteplass, informasjon, samlende, innovativt, profesjonelt, samarbeidspartner, møter med publikum. Følgende formålsparagraf forslås som et overordnet svar på ulike forventninger: Dansens Hus skal være et nasjonalt møtested for dansekunstnere og deres publikum. Formålsparagrafen kan med fordel ledsages av noen flere setninger som gir et mer helhetlig og finmasket bilde av formålet: Dansens Hus skal være: en profesjonell scene for visning av samtidsdans av høy kvalitet en aktiv formidler av norsk samtidsdans et profesjonelt og kompetent produksjonssted for samtidsdans et sted for kunnskap om dans, for dansemiljø og publikum et sentralt møtested for ulike aktører innen norsk dansemiljø en aktiv samarbeidspartner og brobygger mellom forskjellige aktører i norsk dansemiljø Formålsparagrafen må gi fleksibilitet og handlingsrom som gjør Dansens Hus i stand til å utvikle seg i takt med nye ønsker, behov og strømninger i et aktivt kunstmiljø. Samtidig må formålsparagrafen ha som siktemål å ha gyldighet over lang tid, idet revisjon av formålsparagrafen ikke er forutsatt å skje annet enn i tilfeller hvor rammebetingelsene for Dansens Hus er vesentlig forandret. 11

12 E. INNHOLD OG AKTIVITETER E-1 Generelt Alle informanter til denne utredningen er opptatt av at Dansens Hus skal syde og koke av forskjellige aktiviteter på både dag- og kveldstid. For å imøtekomme fremtidige brukeres behov og ønsker og for å kunne fungere som møteplass og brobygger, må derfor Dansens Hus være preget av åpenhet og mangfold i sine tilbud og aktiviteter. En god del aktiviteter må Dansens Hus selv ta initiativ til og gjennomføre, i andre tilfeller skal Dansens Hus mer fungere som tilrettelegger for at brukerne selv skal skape aktivitet. I andre tilfeller igjen skal Dansens Hus være arena for aktiviteter som skjer i et samarbeid mellom forskjellige aktører. Alle aktivitetene har likevel det til felles at de skal bidra til å gi formålet til Dansens Hus et reelt innhold, ved å bli den møteplassen og det kompetansesenteret som er forventet. Det tas sterkt til orde for at Dansens Hus aktivt knytter gode kontakter og inngår forpliktende samarbeid med eksisterende kompetente aktører på ulike fagområder. Det vil være dårlig ressursbruk om Dansens Hus på tilsvarende områder skal bygge opp egen kompetanse og egne ressurser på siden av andre velfungerende aktører, som for eksempel Senter for Dansekunst på informasjonsområdet. Dansens Hus funksjon må gjennom samarbeid være å komplettere og utvide det tilbudet som i dag allerede gis til dansemiljøet, ikke erstatte eller virke ødeleggende på eksisterende tilbud. Det er ikke mulig å gi et komplett bilde av hvilke aktiviteter Dansens Hus skal inneholde, og det ville heller ikke være riktig på dette stadiet i prosessen og forhåndsprogrammere i detalj. Aktivitetene må til enhver tid tilpasses de behov og ønsker som dansefeltet selv har og de muligheter og begrensninger som gjelder for Dansens Hus. Nettopp av denne grunn oppleves det som viktig at Dansens Hus planlegging og programmering av aktiviteter er mest mulig fleksibel, for på relativt kort varsel å kunne ta opp i seg nye forslag og innspill. E-2 Mangfold og kvalitet Innhold og aktiviteter i Dansens Hus skal være preget av mangfold og kvalitet. Det kan argumenteres for at de to begrepene er gjensidig utelukkende, og at man derfor må gjøre et valg mellom dem. Slik begrepene omtales i store deler av dansemiljøet, og slik de brukes i denne utredningen, er dette ikke tilfelle. De to begrepene lar seg forene hvis de betraktes som komplementære verdier i en overordnet målsetting om å fylle Dansens Hus med et meningsfylt innhold for brukere og publikum. Tankegangen er at Dansens Hus med utgangspunkt i høye kvalitetskrav skal søke å gi plass til forskjellighet og mangfold i eksisterende og fremtidige danse- og kunstuttrykk. I praksis vil det derfor kun unntaksvis bli påkrevet å foreta valg mellom de to begrepene. Det er en klar oppfatning i miljøet at i slike tilfeller vil mangfoldet måtte vike for kvaliteten. 12

13 Mangfold-begrepet henspeiler på at kunsten som formidles og presenteres ved Dansens Hus skal representere et spekter av forskjellige uttrykk, stiler og teknikker, slik de finnes i norsk og internasjonal dansekunst. Likeledes skal innovative prosjekter gå hånd i hånd med mer etablerte og tradisjonelle oppsetninger og aktiviteter. Mangfold henspeiler også på hvilke brukere Dansens Hus skal tilgodese. Den er dermed et annet uttrykk for den brobygger-rollen som tidligere er omtalt i pkt. A-4. Alle fremtidige brukere av Dansens Hus er opptatt av kvalitets-begrepet. Det er en klar og entydig forutsetning fra alle at aktivitetene ved Dansens Hus skal være på et kvalitativt høyt nivå, både på scenen, bak og rundt. Det finnes naturlig nok like mange syn på hva som er god kvalitet som antall personer man måtte finne på å spørre. Noen entydig definisjon lar seg dermed ikke formulere. Det oppleves likevel som tilstrekkelig for programmeringsarbeidet å sette et ufravikelig krav til kvalitet som en overordnet målsetting for Dansens Hus aktiviteter. Kvalitetssikringen kan videre best skje ved å ha en sterkt kunstnerisk ledelse. Fokus på et sterkt kvalitetsbegrep vil føre til at flere potensielle brukere av Huset blir avvist med sin kunst eller sine aktiviteter. Det er også meningen. Riktignok skal Dansens Hus være et mest mulig åpent og tilgjengelig hus for dansemiljøet, men det er utopisk å tenke seg at alle skapende kunstnere kan slippe til når, og så ofte de selv måtte ønske. En prioritering og utsiling må finne sted, og da er utsiling på bakgrunn av kvalitetsvurderinger allment akseptert som kriterium i dansekretser. Det vil likevel være et mål å forvalte kvalitetsbegrepet på en måte som sikrer og også nyetablerte kunstnere slipper til. E-3 Forestillinger E-3.1 Generelt Bruk av scenen til forestillinger for publikum må stå sentralt i Dansens Hus virksomhet. En bevisst synliggjøring av det norske og internasjonale dansekunstnere skaper vil være avgjørende for å gi Dansens Hus en legitimitet både innad i miljøet og overfor myndigheter og publikum. Det antas å være et stort publikumspotensiale for dansekunst. Dansens Hus må derfor bevisst satse på å øke oppslutningen om forestillingene og kunnskapen om dans til eksisterende og fremtidig publikum. Mange mener Dansens Hus i denne sammenheng skal ta et spesielt ansvar overfor henholdsvis barn og unge og pensjonister, målgrupper som bør få tilbud om forestillinger på dagtid. For de yngste kan ordninger som for eksempel den kulturelle skolesekken være et egnet incitament for å få i stand et tilbud. For de litt eldre ungdommene vil et samarbeid med de ulike skolers linje for Musikk, dans og drama kunne utgjøre et stort potensial, både som publikum og i relasjoner til Dansens Hus utviklingsaktiviteter. Dansens Hus må over tid utvikle ulike publikumsrelasjoner og gjennom det bygge opp et mangfoldig og trofast publikum til sine forestillinger, samt stadig øke publikumsantallet. Ved siden av ulike former for lojalitetsprogrammer og rabattordninger er det selvsagt først og 13

14 fremst forestillingenes kvalitet og mangfold som kan bidra til dette. Det vil også være viktig å kunne tilby publikum et mest mulig kontinuerlig sesongprogram for å bygge opp varige og gode publikumsrelasjoner. Dansens Hus bør ha som ambisjon å spille forestillinger 120 kvelder i året. Dette vil i realiteten innebære i gjennomsnitt tre forestillinger per uke, ferier fratrukket. Et slikt aktivitetsnivå vil stille store krav til programmeringen av scenen(e) i Dansens Hus. Dansens Hus forestillingsvirksomhet må også ses i sammenheng med virksomheten til allerede eksisterende scenehus og visningssteder, spesielt i Oslo. Det blir en oppgave for den kunstneriske ledelse å finne frem til den egenart og de nisjer i markedet som gjør at Dansens Hus utfyller det totale tilbudet som gis til publikum, ved også å gi muligheter for uttrykk og aktører som normalt ikke får innpass andre steder. Det tas også til orde for at Dansens Hus bør stille seg åpen for, og endog ta initiativ til, et aktivt samarbeid med andre scenehus og visningssteder for å samordne produksjon og visninger av dansekunst i Oslo. Det skal her ikke tas stilling til hva slags forestillinger som skal vises på Dansens Hus scene(r). Det blir opp til Dansens Hus kunstneriske ledelse å gjøre de kunstneriske valgene innenfor de rammer som formålsparagraf og mangfold og kvalitet -begrepet gir. Det anses likevel hensiktsmessig å foreta en inndeling av produksjoner og forestillinger ut fra hvordan en forestilling er blitt produsert, og av hvem. Listen er ikke ment å være uttømmende, men mer som et utrykk for hvilke ønsker, behov og forventninger som er knyttet til forestillingsvirksomheten ved Dansens Hus fra miljøet selv. E-3.2 Egenproduserte forestillinger For å gi Dansens Hus et eget uttrykk eller en egen kunstnerisk profil foreslås det at Huset egenproduserer enkelte forestillinger. Kunstnerisk leder vil via egenproduksjoner få en god mulighet for å gi Dansens Hus et kunstnerisk fingeravtrykk, samtidig som Husets totale programtilbud på den måten kan utvides og kompletteres. Egenproduksjoner kan likevel ikke bli en vesentlig og toneangivende aktivitet for Dansens Hus, fordi et stort omfang på egenproduksjon av forestillinger vil kreve ressurser langt utover det som sannsynligvis vil utgjøre rammene for Huset. Det legges derfor opp til at det skal egenproduseres maksimalt to forestillinger pr. år på Huset. Opprettelsen av Dansens Hus er ikke primært myntet på å gi flere produksjonsmiljøer for dans i Norge, men snarere å bidra til at andre produksjonsmiljøer får tilgang til gode produksjonsforhold og scene for sine arbeider. Det kan også tenkes at Dansens Hus unntaksvis vil kunne være tjent med å egenprodusere forestillinger for et spesielt formål som har et annet siktemål enn å bare presentere et kunstnerisk arbeid for et betalende publikum. Dette vil for eksempel være aktuelt for å kunne gi regelmessige dagtilbud til målgruppene barn/unge og pensjonister. E-3.3 Co-produksjoner Det er formålstjenlig at Dansens Hus engasjerer seg som co-produsent av forestillinger, sammen med etablerte og nye produksjonsmiljøer i Norge. Begrepet co-produksjon er her 14

15 brukt som en betegnelse på alle typer samarbeidsprosjekter mellom Dansens Hus og andre aktører, der Dansens Hus har en viss aktiv deltakelse i å forme den ferdige produksjon eller forestilling. Dansens Hus tjener sin rolle som aktiv bidragsyter eller fødselshjelper til det kunstproduserende feltet, ved å tilby profesjonelle produksjonsforhold, ressurser og kompetanse. Slik bistand vil gjøre at produsenter av forestillinger kan konsentrere sin oppmerksomhet, sine ressurser og sin tid til selve produksjonsprosessen, mens Dansens Hus i stor grad tar seg av produksjonens praktiske gjennomføring og senere visning for publikum. Slik co-produksjon vil bety en form for arbeidsdeling mellom partene, der kunstnerne får konsentrere seg om den kunstneriske delen av produksjonen, mens Dansens Hus dekker behovet for profesjonelle arbeidsvilkår og visning for publikum. Produsentene får tilgang til Dansens Hus ressurser i form av kompetent personell, teknisk utstyr, scenefasiliteter, studio og nettverk til andre profesjonelle produksjonsmiljøer. At Dansens Hus også skal kunne tilby sine samarbeidspartnere mer tid til prøver og forestillinger, mer ressurser til produksjonen og mer hjelp og assistanse i gjennomføring av produksjonen vil være svært verdifullt for produsenter i det frie feltet. Dagens produsenter av dansekunst opplever ofte at tilgang på nok tid og ressurser er mangelvare ved eksisterende produksjonssteder Hvor stor kunstnerisk styring Dansens Hus skal ha på den enkelte co-produksjon vil selvsagt måtte variere. På den ene ytterkanten av skalaen kan det tenkes at Dansens Hus er kunstnerisk oppdragsgiver eller premissleverandør for forestillingen, mens Huset i den andre enden av skalaen er redusert til å være et visningssted med ansvar for enkelte deler av produksjonsprosessen. Mest typisk vil likevel være at Dansens Hus hovedsakelig bidrar ved å stille til rådighet prøvelokaler, teknisk assistanse, kompetanse og materiell innen markedsføring, samt assistanse i forbindelse med produksjon av scenografi, kostymer etc. Det bør være et selvstendig poeng at Dansens Hus bør delta som co-produsent både i store, ressurskrevende produksjoner så vel som i små, gjerne mer upretensiøse prosjekter. Det vil også variere om Dansens Hus deltakelse i en co-produksjon i tid strekker seg helt fra tidlig planleggingsstadium og frem til premiere, eller om det kommer senere inn i et prosjekt som allerede er initiert fra annet hold. Det vil uansett være viktig at Dansens Hus tar en slik co-produserende rolle overfor dansemiljøet over det ganske land, og bevisst tilrettelegger for slik virksomhet. Dette gir grupper og enkeltpersoner anledning til å dra direkte nytte av Dansens Hus ressurser, kompetanse og infrastruktur i en produksjon. Et slikt samarbeid vil kunne bety at flere produksjoner kan bli realisert og vist for et publikum, samtidig som begge parter blir tilført nyttige erfaringer og kompetanse. E-3.4 Nasjonale gjestespill Det er store forventninger knyttet til at Dansens Hus skal være et visningssted for ferdig produserte forestillinger fra hele Norge. Premieren har funnet sted og forestillingen anses 15

16 kanskje ferdigspilt på opprinnelsesstedet, men forestillingen vurderes som aktuell for et annet og større publikum. Mange i dansemiljøet påpeker at det er stor mangel på reelle visningssteder for slike forestillinger, spesielt i Oslo. Høy leie, mangelfulle fasiliteter, svært langsiktige planleggingshorisonter og tilbud om for få spilledager nevnes som noen sentrale ankepunkter mot en del av de scenehusene som allerede finnes i hovedstaden. Dersom Dansens Hus åpner sine dører og sin scene for slike gjestespill kan dette for mange aktører bety svært mye for over hodet å få vist en allerede produsert forestilling for et større publikum. For andre vil det være et poeng å få vist forestillingen sin for et annet publikum enn det man er vant til, og for andre igjen vil visning i Oslo kunne bety starten på en mer omfattende turne- og gjestespillvirksomhet for forestillingen. For alle produsenter av utøvende kunst er det viktig at deres sluttprodukt blir sett og vurdert av et publikum. Dansens Hus posisjon som et forhåpentligvis prestisjefylt og kompetent visningssted vil kunne bidra til å være en kvalitetssikrer, som utøvende og produserende dansekunstnere kan dra nytte av overfor andre scenehus. E-3.5 Internasjonale gjestespill Det er relativt sjelden det vises moderne dansekunst av internasjonalt format i Oslo. Med etableringen av Dansens Hus vil hovedstaden omsider få en ny, permanent scene for slike gjestespill, til glede for både dansemiljøet og publikum. Med sitt utgangspunkt vil Dansens Hus nærmest ha en forpliktelse til å sette den nasjonale dansekunsten i relieff til hva som skjer internasjonalt. Dansens Hus nasjonale formål står ikke i veien for at Dansens Hus også må kunne formidle forestillinger av utenlandsk opprinnelse. Både publikum og norsk dansemiljø vil bli tilført en tilleggsressurs ved at Dansens Hus tar ansvar for slike gjestespill fra tid til annen. Slike gjestespill vil også fungere som en god døråpner i forhold til å skape et godt internasjonalt nettverk for norsk dansekunst, og de kan generere muligheter for inntekter fra samarbeidsavtaler med næringslivet. E-3.6 Festivaler Overgangen fra å beskjeftige seg med nasjonale og internasjonale gjestespill til å åpne scenen for festivaler og samarbeidsproduksjoner er egentlig glidende. Dansens Hus bør spille er aktiv rolle som forestillingssted og formidler i forbindelse med for eksempel den nyetablerte CODA-festivalen, dansedelen av den årlige Ultima-festivalen i Oslo og muligens Oktoberdans i Bergen. Dette vil tjene alle parter i forhold til økt og mer konsentrert oppmerksomhet om festivalaktivitetene. Samtidig vil festivalene høste gevinst av å benytte den kompetanse og de fasiliteter som finnes i et hus spesialrettet mot dans, og Dansens Hus vil nyte godt av å være vert for god kvalitativ nasjonal og internasjonal dansekunst. Mulighetene for nettverksbygging vil igjen være en god tilleggseffekt. Det er et mer åpent spørsmål i hvilken grad Dansens Hus skal være direkte involvert som medarrangør eller visningssted i forbindelse med etablerte musikk- og teaterfestivaler i hovedstadsområdet. På den ene siden vil et slikt samarbeid kunne gi Dansens Hus nye mulig- 16

17 heter for å fokusere på og forske i dansekunstens relasjoner og fellesskap med disse kunstformene. Det benyttede mangfold-begrepet vil i tilfelle her virkelig komme til sitt rett. På den annen side kan det hevdes at slike samarbeid vil ta fokus vekk fra Dansens Hus egentlige oppgaver og formål, og således virke forstyrrende på annen virksomhet. E-3.7 Produksjoner som ferdigstilles Som en selvstendig kategori av forestillinger nevnes forestillinger som er produsert nesten ferdig av andre, og der Dansens Hus ikke er involvert i selve produksjonsprosessen på annen måte enn som utleier av lokaler og teknisk utstyr i produksjonens sluttfase. Forestillingen får sin premiere og første spilleperiode på Dansens Hus, men noen egentlig co-produksjon har ikke funnet sted. E-4 Møteplass Det at Dansens Hus skal være en sentral og attraktiv møteplass der dansere, koreografer, pedagoger, produsenter og andre kan treffes uformelt for en hyggelig prat eller hissig diskusjon både på dagtid og kveldstid står høyt på brukernes behovsliste for Dansens Hus. Det frie dansefeltet er preget av mange individuelle kunstnere og små grupper som ofte arbeider isolert både geografisk og kunstnerisk. Møteplassen Dansens Hus vil for mange av disse representere et svært kjærkomment fysisk miljø der man kan treffe likesinnede og annerledes tenkende. Også uformelle møter mellom kunstnere og publikum vil bidra til å styrke Dansens Hus profil som brobygger og formidler. Viktigheten av at møteplassen Dansens Hus har en liten kafé som sitt naturlige midtpunkt blir understreket av mange. Kaféen skal kunne tilby enkel servering til publikum og brukere på dagtid, samtidig som den om kvelden skal kunne betjene publikum til kveldens forestilling. Det vil være mest aktuelt for Dansens Hus å leie ut kafédriften til en utenforstående aktør, slik at Huset selv slipper å bygge opp egen bemanning og kompetanse til dette. Huset vil da kunne skaffe seg inntekter fra slikt utleie. E-5 Prøvesal/studio. Det er vanskelig å tenke seg et Dansens Hus uten ett eller flere velegnede studioer tilknyttet scenen. Behovet for dette er sterkt fremhevet av miljøets informanter. En prøvesal med samme mål som scenen er vesentlig for effektiv drift av scenen. Studiolokaler utover dette må i størst mulig grad utgjøre et åpent tilbud for dansegrupper og enkeltpersoner. Ved siden av å gi brukerne etterlengtede studiolokaler tilpasset deres behov, vil lokalene også fungere som et viktig møtested, for inspirasjon, læring og utvikling kunstnerne i mellom. De vil også stå sentralt som arena for den kurs- og workshop-virksomhet som Dansens Hus er forventet å bedrive. E-6 Utviklingsaktiviteter Det å arrangere ulike praktiske kurs, workshops, forelesninger og andre former for spesielle formidlingstiltak vil være en naturlig del av Dansens Hus virksomhet. Det er ikke meningen 17

18 at Dansens Hus skal gå allerede etablerte utdanningsinstitusjoner i næringen på dette området. Huset skal snarere fylle et behov hos etablerte dansekunstnere i form av kortvarige kurs og workshops. Dansens Hus har også et stort ansvar for å bidra til nyrekruttering på ulike fagområder i miljøet, og må derfor tilrettelegge sin virksomhet bevisst i forhold til dette segmentet av aktører. Dansens Hus vil ikke selv kunne besitte nødvendig kompetanse og kapasitet for å drive denne typen virksomhet. Huset vil være avhengig av å inngå samarbeid med utøvende kunstnere, pedagoger og utdanningsinstitusjoner som kan stå for den enkelte aktivitet, mens Dansens Hus skal stå for planlegging og tilrettelegging for virksomheten, i tillegg til å stille lokaler til disposisjon. Rekrutteringsperspektivet i forhold til ungdom, omtalt under punkt E-3.1 ovenfor, er en viktig dimensjon også for Dansens Hus utviklingsaktiviteter. Ulike tiltak for slik rekruttering bør gå hånd i hånd med aktiviteter for det profesjonelle og etablerte dansemiljøet. E-7 Produksjons- og formidlingskontor Dansens Hus skal være et profesjonelt sted som dansere, koreografer, pedagoger og produsenter kan nyttiggjøre seg i forbindelse med egen virksomhet og produksjoner. Dansens Hus må derfor besitte kompetanse spesielt innenfor områdene: produksjon teknisk kompetanse salg og markedsføring administrative oppgaver relatert til produksjon og formidling nettverk til eget og andre miljøer formidling av forestillinger Produsenter av danseforestillinger bruker i dag til dels mye tid og ressurser på søknadsskriving, administrasjon og praktisk tilrettelegging for sine produksjoner. Dersom Dansens Hus fyller en rolle som samarbeidspartner på disse områdene vil det forenkle og effektivisere den enkelte produsents arbeid, og deres tid kan i større grad brukes til direkte produksjonsrelatert arbeid. Dansens Hus bør ha god kompetanse og tilgjengelige ressurser på sentrale deler av produksjonsområdet for å kunne bistå sine brukere. I tillegg vil det være aktuelt å inngå samarbeid med andre fagmiljøer og scenehus, som Huset kan hente kompetanse og ressurser fra ved behov. Det kan også være aktuelt å inngå avtaler med leverandører av varer og tjenester som det normalt er bruk for i forbindelse med produksjoner. Husets brukere kan så trekke veksler på disse avtalene ved behov under en produksjonsprosess. I tilknytning til dette, og for å kunne avvikle forestillinger på en profesjonell og forsvarlig måte, må Dansens Hus være i besittelse av teknisk utstyr og produksjonsrelatert rekvisita som tilfredsstiller normalkravene til en danseproduksjon. Dette er utstyr som også kan stilles til rådighet for gjestende produksjoner i forbindelse med forestillinger og opprøving. 18

19 E-8 Dansens Hus og Senter for Dansekunst Det er ikke formålstjenlig at Dansens Hus bygger opp kompetanse på fagområder og oppgaver som Senter for Dansekunst (SfD)allerede i dag forvalter og bedriver. SfD bør også i fremtiden ta seg av informasjons- og formidlingsvirksomhet overfor dansefeltet, myndigheter og presse som en selvstendig aktør. Det vil likevel være aktuelt at Dansens Hus og SfD inngår et samarbeid som innebærer at Dansens Hus tar ansvar for enkelte oppgaver som enten representerer tilleggsaktiviteter til SfDs virksomhet eller som av praktiske årsaker bør ligge tilknyttet Dansens Hus øvrige aktiviteter.. Dokumentasjon av danseforestillinger, samt rollen som nasjonal nettverksbygger, møteplass og brobygger kan stå som eksempler på aktiviteter hvor Dansens Hus og SfD vil ha berørende grenseflater i sin virksomhet. Synergieffekten av at de to organisasjonene aktivt samarbeider vil kunne bli svært god, og det vil være en stor fordel for dansemiljøet og for optimalisering av ressurser om de kan samlokaliseres. Kompetanse på markedsføring av forestillinger kan være et område som Dansens Hus bør bygge opp egen kompetanse på. Det er ønsker om at Dansens Hus i forbindelse med sin rolle som møteplass forvalter et godt videoarkiv og videotek. Her skal brukerne kunne få tilgang til eldre og nyere videoer av danseproduksjoner og annet relevant stoff fra inn- og utland. Likeledes vil fasiliteter for tilgang til internet være av stor betydning for brukerne, for å sammenholde opplysninger og informasjon fra ulike kilder. Det vil være et kostbart og ressurskrevende arbeid å til enhver tid holde et videoarkiv oppdatert og systematisert for sine brukere. Dansens Hus bør derfor inngå samarbeid med for eksempel Senter for Dansekunst og/eller Statens Balletthøgskole om oppbygging og drift av et slikt arkiv, til nytte og glede for alle parter. Dansens Hus bør selv ha kapasitet og kompetanse til å aktivt innhente, produsere, systematisere og videreformidle relevant informasjon til sine brukere. Videre må det være grunnleggende kompetanse og kapasitet innen markedsføring. Dette vil være nødvendig både av hensyn til Dansens Hus egen virksomhet og for å kunne bistå brukerne på en planmessig og effektiv måte. E-9 Formidling KKDs Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og dans nevner som en sentral problemstilling at forestillinger som produseres i alt for liten grad blir formidlet videre. Det fremmes også forslag om en egen støtteordning for nettverk og formidlingsmuligheter for dans. Dansens Hus bør ta en aktiv rolle i forhold til denne problemstillingen. Ved å bygge ut nettverk for formidling av forestillinger skal Huset bidra til at en forestilling produsert i Oslo kan spilles ellers i landet, og at forestillinger produsert utenfor det sentrale Østlandsområdet får sine visninger i hovedstaden. Oppbygging av internasjonale nettverk vil kunne bidra til internasjonale gjestespill både fra og til Norge. For å kunne bli en aktiv formidler av danseforestillinger kreves det at Dansens Hus over tid opparbeider kompetanse på sentrale praktiske problemstillinger knyttet til blant annet fysisk, 19

20 geografisk forflytning av produksjoner. I tillegg må Huset opparbeide kjennskap og kunnskap til regionale og lokale arrangører og myndighetspersoner over det ganske land, og utvikle et nettverk med disse. Et bevisst og forpliktende samarbeid med for eksempel Norsk Scenekunstbruk, Riksteatret og Nettverk for Scenekunst vil ha stor betydning i denne sammenheng. Dette er miljøer som representerer stor kompetanse på formidlingsområdet, men deres ressurser for utførelse av formidlingsoppgaver er sterkt begrenset. Ved å tilrettelegge formidlingsoppgavene i forståelse med hverandre kan den samlede effekten for dansemiljøet bli vesentlig styrket. Dansens Hus bør også søke å inngå samarbeid om formidling med lokale kulturinstitusjoner over det ganske land. Dette vil styrke mulighetene for å få til et nasjonalt formidlingsnett som hele dansemiljøet i landet vil kunne ha glede og nytte av. E-10 Bokhandel I forlengelsen av Dansens Hus egentlige oppgaver som møteplass er det reist forslag om at Dansens Hus også bør etablere en liten bokhandel for salg av bøker om teater- og dansekunst. En slik spesialbokhandel finnes per i dag ikke i Oslo, og etablering av et slikt sted bør enkelt kunne tilpasses Dansens Hus lokaler og aktiviteter for øvrig, for eksempel i forbindelse med kafédriften. I tillegg til å gi et økt tilbud til Dansens Hus brukere og publikum vil en slik liten bokhandel kunne bety en liten inntektskilde for Huset. Det bør vurderes om denne typen virksomhet over tid kan utvides til også å omfatte andre typer dansrelaterte salgseffekter, som CD-er, plakater og danseeffekter. Dersom aktiviteten utvides kan det være fornuftig å leie ut virksomheten til en selvstendig aktør, slik at Dansens Hus ikke bygger opp en for stor bemanning. Virksomheten vil på denne måten eventuelt kunne bli en inntektskilde i form av leieinntekter. E-11 Utleievirksomhet Dansens Hus lokaler, utstyr og tjenester må kunne stilles til disposisjon for brukernes produksjonsvirksomhet. For slik bruk er det rimelig at Dansens Hus tar en viss leie, i tråd med det brukerne ville ha måttet betale for tilsvarende lokaler og tjenester andre steder. Det er selvsagt ikke en selvstendig målsetting for Dansens Hus å tjene penger på brukernes virksomhet i lokalene. Det bør imidlertid tilstrebes at produsenter og andre brukere tar i bruk Dansens Hus som arena for sin produksjons- og prøvevirksomhet, rett og slett fordi tilbudet kvalitativt og økonomisk er bedre enn å leie lokaler andre steder. Det vil også være aktuelt å leie ut sal, scene og andre lokaler i Dansens Hus til andre, eksterne aktører, som ønsker lokaler til ulike aktiviteter. Slik utleievirksomhet må ikke komme i konflikt med Dansens Hus egen virksomhet, eller føre til systematisk fortrenging av Husets primære brukere. Det vil derfor være mest aktuelt å bruke sommerferie og andre perioder hvor Dansens Hus selv ikke bruker lokalene til slikt utleie. Utleie til eksterne aktører skal ha som overordnet målsetting å gi gode inntekter til Dansens Hus primærvirksomhet. Jfr. punkt I

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

SCENEHUSET I OSLO, v/ SENTER FOR DANSEKUNST

SCENEHUSET I OSLO, v/ SENTER FOR DANSEKUNST SCENEHUSET I OSLO, v/ SENTER FOR DANSEKUNST Mie Berg Simonsen Notat i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74. Januar 2005 1 Innhold Målsettinger 3 Økonomiske rammer 3 Organisering 4 Målgruppe/brukere

Detaljer

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus

Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Kort om Bærum Kulturhus Organisert som kommunal driftsenhet Programmere og drifte: Bærum Kulturhus,

Detaljer

Måloppnåelse og resultater

Måloppnåelse og resultater Årsrapport 2010 Innledning 2010 ble et år med store økonomiske utfordringer, god utvikling av publikum, og arbeid med utvikling av organisasjonen og stab. Påtroppende kunstnerisk leder Arne Fagerholt trakk

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

d-trøndelag Teater AS

d-trøndelag Teater AS Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011

NOTAT. Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG BRUK, JF. F-SAK 26/11, 06.04.2011 ÅS KOMMUNE NOTAT Dato : 04.04.2011 Saknr/ark: 10/1778/D12 Løpenr. 6659/11 Til: Fra Saksbehandler Formannskapets medlemmer Rådmannen Arne Hågensen / Alexander Krohg Plur Saken gjelder: ÅS KULTURHUS FREMTIDIG

Detaljer

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932

FOTOGRAFIETS HUS. Verdensarena for fotografi i Oslo FOTO-NORGE. Fellesorganisasjonen. Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 FOTOGRAFIETS HUS Verdensarena for fotografi i Oslo Forsidefoto: Lewis Hein, Lunch atop a Skyskraper, 1932 Fellesorganisasjonen FOTO-NORGE Foto: Ernst Furuhatt, fra Kapadokya, 2013. Verdensarena for fotografi

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Samarbeidskontrakt. mellom. scenekunstkompani

Samarbeidskontrakt. mellom. scenekunstkompani Samarbeidskontrakt mellom scenekunstkompani og institusjon Utarbeidet i et samarbeid mellom Norsk skuespillerforbund, Danse- og teatersentrum og Norsk teater- og orkesterforening 1 1 AVTALENS PARTNERE

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være Velkommen til nye Velkommen til nye Engerdal sentrum med fokus på Engerdal Torg nærmiljøsenter Rett og slett et triveligere sted å være Informasjon Innledning Hovedprosjektet Sentrumsutvikling har definert

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Sponsorstrategi 2012 2013

Sponsorstrategi 2012 2013 Sponsorstrategi 2012 2013 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 3 2. MÅLGRUPPER... 3 3. SPONSORHIERARKI... 4 4. FULLMAKTER... 4 5. FORVENTNINGER OM GJENYTELSER... 4 6. ANSVARLIG FOR AKTIVERING AV AVTALEN... 4

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 12.12.2011 kl. 10.00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455196 eller postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Tomt til studentboliger. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tomt til studentboliger. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 131/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 04/1762 Tomt til studentboliger Dokumenter:

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger Sammendrag: InterComp Norway AS (InterComp) fikk avslag fra Stavanger Forum på forespørsel om leie av tennishall

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Enhet for Kultur drift

Enhet for Kultur drift VIRKSOMHETSPLAN 2011 Enhet for Kultur drift Sist revidert: 28. januar 2011 RISØR KOMMUNE INNHOLD 1 Risør kommunes hovedmålsetting... 3 2 Risør kommunes verdier... 4 3 Enhetens ansvarsområde og organisering...

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

KR 30/03 Publisering av liturgisk materiell

KR 30/03 Publisering av liturgisk materiell KR 30/03 Publisering av liturgisk materiell Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 4.-5. juni 2003 Saksbehandler: Åge Haavik Saksdokumenter: Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og Verbum forlag

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014

Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning. Langtidsplan2012 2014 Utviklingavområdetgodkjenningavutenlandskutdanning Langtidsplan2012 2014 Utvikling av området godkjenning av utenlandsk utdanning Langtidsplan 2012 2014 1. Innledning Denne langtidsplanen konkretiserer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell.

Politisk program. Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Politisk program Vedtatt av Landstinget 2013, 20. oktober på Sundvolden hotell. Introduksjon Hyperion jobber aktivt for et samfunn hvor fantasi, kreativitet og spill er en sentral del av samfunnet. De

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksfremlegg Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER

ETABLERING AV VADSØ NÆRINGSSENTER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 15.12.2005 Klokkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Åslyveien 21, NO-3170 Sem Postboks 2427, NO-3104 Tønsberg Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 33 35 05 00 Fax: +47 33 35 05 01 www.ey.no Medlemmer

Detaljer

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014

Referat. Møte i styret for FS 3. mars 2014 Felles studentsystem Telefon: 22840798 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fellesstudentsystem.no Referat Møte i styret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge

Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge Fastsatt av hovedstyret i Finans Norge 13. november 2014 1. Bakgrunn 1.1 Overordnet modell for utvalgsstrukturen i Norge er fastsatt med plansje godkjent

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer