MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/07 05/1476 DELTAKELSE I INTERKOMMUNAL LEGEVAKTORDNING KNYTTET TIL ORKDAL SJUKEHUS

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: LIVSLØP Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: Kl Mulige forfall meldes snarest til tlf , Rådmannskontoret. Saksliste blir også utsendt til varamedlemmer, men disse skal ikke møte uten etter nærmere varsel. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/07 05/1476 DELTAKELSE I INTERKOMMUNAL LEGEVAKTORDNING KNYTTET TIL ORKDAL SJUKEHUS 7/07 07/482 KANTINEDRIFT VED SODIN SKOLE -PRØVEORDNING Rådmannskontoret, Odd Jarle Svanem leder

2 SAKSFRAMLEGG DELTAKELSE I INTERKOMMUNAL LEGEVAKTORDNING KNYTTET TIL ORKDAL SJUKEHUS Saksbehandler: Torger Aarvaag Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 05/1476 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/07 Livsløp Saksdokumenter: Prosjektrapport (vedlegg til dok. nr. 17). ROS-analyse (dok. nr. 27). Saksopplysninger: BAKGRUNN Den 4. oktober 2005 ble det arrangert et møte mellom kommuneleger og kommuner på Orkdal Sjukehus vedrørende interkommunalt samarbeid om felles legevaktordning. Møtet ble initiert av kommunene fordi det var og fortsatt er et problem for flere kommuner å rekruttere fastleger i stabile tilsettingsforhold. Legeforeningen har i mange år arbeidet for å få til slike interkommunale ordninger rundt i landet. Problemer med rekruttering av fastleger synliggjøres også som en nasjonal utfordring i NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt som tar opp problemet med manglende stabilitet i fastlegefunksjon og samfunnsmedisinske funksjoner som et kvalitetsproblem for helsetjenesten. Utredningen peker i den forbindelse på interkommunale legevaktsamarbeidsordninger som et godt virkemiddel både til å skape bedre resultater og for å lette rekruttering gjennom lavere vaktbelastning. (kap og 2.3.3). Møtet på Orkdal Sjukehus resulterte blant annet i at det ble nedsatt ei arbeidsgruppe som fikk i mandat å utarbeide en rapport og et saksfremlegg vedrørende en interkommunal legevaktordning. Arbeidsgruppen fikk i oppgave å utrede legevaktssamarbeid på kveld, natt og helg for kommunene Meldal, Rindal, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Agdenes og Skaun. I saken er det også verdt å merke seg at det i 2001 ble gjort et lignende arbeid for å få på plass et interkommunalt samarbeid om legevakt. Dette forsøket endte ut i at det ikke var mange nok av kommunene som var villige til å gå inn i samarbeidet. Den gangen var det kommuner som var med i utredningen. En av årsakene var nok at ordningen ble for kostbar. Hemne kommune fattet den gang positivt vedtak om å bli med i ei prøveordning på ett år. Etter at dette forsøket strandet, ble det jobbet aktivt fra sykehusets side (Orkdal Sjukehus) med å få til en ordning der telefontjenesten i legevaktsordningen ble samordnet og lagt til Orkdal Sjukehus. Dette kom i orden, og det er i dag 19 kommuner med i dette samarbeidet. Alle de 7 kommunene som nå har utredet felles legevakt, er allerede med i den felles ordningen som omfatter telefontjenesten. Det som benevnes telefontjenesten består i at det er en sykepleier som tar i mot alle henvendelser vedr. legevakt i kommunene, siler ut de som kun har behov for kontakt, en Side 2 av 18

3 samtale og få råd, og så kontaktes den legen som er på vakt i den kommunen pasienten ringer fra om sykepleieren ikke løser saken selv. Det saken i denne omgang handler om, er å også samarbeide om felles lege på vakt, og denne legen har fysisk tilhold på Orkdal Sjukehus. På kveld, natt og i helgene vil det være en lege på vakt i de 7 kommunene. Det vil da bli leger som deler på en vaktordning. Denne vaktstyrken består i det alt vesentlige av kommunenes fastleger. I dag er det 4 vaktordninger i de 7 kommunene. Altså vil hver lege i gjennomsnitt få kun ¼ så mange vaktdøgn som det hun/han har i dag. Arbeidsgruppen som har utredet saken har bestått av følgende representanter: Bjarne Nordlund, Rådmann i Rindal kommune (leder) Torger Aarvaag, Ass. Rådmann i Hemne kommune Bjørn Heggløv, Kommunelege II Orkdal kommune Helge Hatlevold, Kommunelege II Skaun kommune Ida Lise Salberg, Daglig leder Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital HF Jon Arve Hollekim, Spesialrådgiver St. Olavs Hospital HF (bare i starten) Cecilie Flottorp, Adm.koordinator Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hosptial HF (sekretær) Utredningsarbeidet startet med en analyse over forventet pågang på en felles legevaktsentral for de 7 kommunene. Denne viste følgende forventede tall: (Hentet fra rapporten): Registreringene viser at man i snitt kan forvente om lag 3 telefonhenvendelser og om lag 10 konsultasjoner/besøk på kveld i ukedagene. Det er ikke grunn til å forvente mer enn 1 telefonsamtale og 3 konsultasjoner pr. natt i ukedagene. I helgene kan man forvente om lag 4 telefonhenvendelser og konsultasjoner på dag, 1 telefonhenvendelse og ca. 10 konsultasjoner på kveld og ca. 2 telefonhenvendelser og 2 konsultasjoner på natt. Dette er et trykk som er overkommelig for en lege å behandle. Ordningen er tenkt organisert på følgende måte: (Hentet fra rapporten): Dagens retningslinjer for legevaktstjenesten skal opprettholdes, og tjenesten skal ikke utvides. Legevaktslegen vil være fysisk plassert ved Orkdal Sjukehus, og legevaktssentralen (tidligere benevnt som telefontjenesten ) ved Orkdal Sjukehus vil angi et klokkeslett for når pasienten kan få en konsultasjon med legevaktslegen. Et legevaktutvalg/styre for Legevakten i Orkdalsregionen vil bestå av deltakere fra alle samarbeidskommunene, fortrinnsvis Kommunelege I/kommuneoverlege og representant fra rådmannsnivå, og St. Olavs Hospital HF. Tillitsvalgt for legene må også være representert i dette utvalget. Den interkommunale legevakten administreres av Orkdal kommune, som vil inneha en administrativ sekretariatsfunksjon for den interkommunale legevakten. Det må inngås en samarbeidsavtale mellom Legevakten i Orkdalsregionen og St. Olavs Hospital HF (ved Orkdal Sjukehus). Denne avtalen vil omfatte lokaler, helsesekretærer, faglig veiledning, informasjonssikkerhet m.m. Side 3 av 18

4 Legevaktutvalget vil ha ansvar for å utarbeide retningslinjer for legevaktssamarbeidet, gjennomgang av økonomi og kvalitetssikring av det legevaktsfaglige arbeidet. Det må avholdes årsmøte med alle deltakerkommunene. I rapporten er det utredet 3 alternative samarbeidsmodeller: - Alt. 1: Grunnmodellen legevakt ved Orkdal Sjukehus kun lege (legevaktslege) på vakt både kveld, natt og helg. Tidsrommene som legevakten bemannes er følgende: Mandag Fredag: kl kl påfølgende dag. Lørdag og søndag: kl kl påfølgende mandag. (Henvendelser som kommer inn før kl skal håndteres av den legen som har ansvar for øyeblikkelig hjelp den aktuelle dagen). Legevaktslegen holder som sagt til i leide lokaler ved Orkdal Sjukehus, og det meste av nødvendig infrastruktur for legevakten leies av sykehuset. Det trengs å investere noe i blant annet datautstyr. Det vil også her påløpe årlige kostnader til databruk og selvsagt en del andre driftskostnader. Det er presisert at legevaktslegen ikke tilsettes/har arbeidsavtale med legevaktssamarbeidet, men er hele tiden tilsatt/har arbeidsavtale med sin hjemkommune. Det sendes så krav til legevaktssamarbeidet på de kostnader som kommunene har til legen når denne har vakt på Orkdal Sjukehus. Det gjelder i hovedsak lønn og skyss. Legevaktssamarbeidet fordeler så totalkostnadene på hver kommune etter en valgt modell. Utover dette er det alltid en liste over tilgjengelige leger. Disse legene kan innkalles på kort varsel om det skulle oppstå uforutsettes behov, ved sykdom o.l. - Alt. 2: Legevaktslege og helsesekretær I dette alternativet er det i tillegg til legevaktslegen en helsesekretær til stede hver kveld og store deler av lørdag og søndag. Helsesekretæren vil blant annet inneha ansvar for henvisning av innkomne pasienter, foreta enkle prøver, ta imot betaling for konsultasjonen, bestille forbruksmateriell, pakke utstyr for sterilisering, holde oversikt over pasienter i ventearealene, bistå sekretariatet for legevakten m.v. - Alt. 3: Legevaktslege og en lege i bakvakt Side 4 av 18

5 Hensikten med bakvakt er at kontoret skal være sikret bemanning av lege i de få tilfellene der legevaktslegen må på hjemmebesøk/rykke ut. Den ambulerende bakvakten skal bemanne legevaktskontoret mens lege på vakt rykker ut, eventuelt motsatt der det er mest hensiktsmessig. Dette er en ordning der legene får dobbel vaktbelastning i forhold til alternativ 1. Arbeidsgruppen er enig i at alternativ 2 er det beste alternativet. Legeforeningen er også opptatt av at det må være legesekretær, evt. sykepleier tilstede sammen med legevaktslegen så stor del av tiden som mulig. Budsjett for grunnmodellen alt 1: Budsjett grunnmodell (ekskl. oppstartskostnader første driftsår): (Beregnet etter befolkningstall under 30000) Husleie inkl. strøm, renhold mv. kr ,- Div. utstyrsleie, service og vedlikehold kr ,- Div. programvare + serverleie kr ,- Avlønning stasjonær legevakt inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift 1 kr ,- Fraværskostnader/utkallingskostnader kr ,- Variable kostnader/inntekter: Driftsmateriell kr ,- Reisekostnader kr ,- Administrasjon/Andre driftskostn./reserver kr ,- kr ,- Sum grunnmodell kr ,- I tillegg kommer kostnadene med helsesekretær i et normalår (alt. 2): HELSESEKRETÆR Leiekostnad (11 m2) ,- Lønnskostnader (inkl , administrasjon og fraværskostnader) Serverleie 8 250,- Sum kostnader helsepersonell ,- Avtaleverket for legene er slik at timesatsene for vaktgodtgjørelsen har trappetrinn etter befolkningsgrunnlaget i området. Det er ett trappetrinn ved innbyggere. De 7 kommunene har i dag ca innbyggere, men innen kort tid vil dette overstige Så ordningen vil trolig starte opp med satser for under innbyggere, men meget raskt havne på satser over Dette er en sentralt inngått avtale og kan ikke endres lokalt. Tallene for totalkostnadene for ordningen ser slik ut: 1 For å forenkle administreringen av samarbeidet vil det ikke bli gitt noen utbetaling av vaktgodtgjørelse før kl mot at legene selv innkrever polikliniske inntekter på natt. Dette er klarert med Den norske Lægeforening og legene i legevaktsområdet. Det er legevaktssamarbeidet som tar alle utgifter til forbruksmateriell. Side 5 av 18

6 Kommunenes samlede kostnader med legevakt pr. i dag: Alt. 2 innbyggertall < Alt. 2 innbyggertall > Oppstartkostnader 1. driftsår ca. 3,054 mill. kr 2,930 mill. kr 3,392 mill. kr ca. 0,237 mill. kr Arbeidsgruppen mener at disse kostnadene bør fordeles etter et system med 60 % av kostnadene fordelt etter en fast sum pr. kommune og 40 % av kostnadene fordelt etter folketall. Det er eksempler fra andre steder i Norge der dette gjennomføres. Noen plasser fordeles kostnadene også kun etter folketall. Denne fordelingen har ved to tilfeller vært drøftet i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen, og der har denne fordelingsmodellen ikke fått tilstrekkelig oppslutning. Det er i denne komiteen drøftet seg fram til et kompromiss om at kommunene i det alt vesentlige betaler inn til samarbeidet (legevakten i Orkdalsregionen) omtrent det samme som kommunene bruker på legevakt i dagens system. Det er i rapporten anbefalt en slik ordning i tre år framover. Det er foreslått følgende fordeling mellom kommunene(3 år framover): Kommune Dagens utgifter i kommunene Fordeling etter 60 % fast og 40% innbyggertal l (normalt driftsår, < innbyggere) Innbetaling (< innbyggere) normalår Fordeling av oppstartkostnader, kr Etter 60/40 SUM innbetaling 1. år Sum innbetaling > innbyggere Agdenes Orkdal Skaun Meldal Rindal Hemne Snillfjord Sum I rapporten er følgende sagt om det juridiske ansvaret: Samarbeidet vil bygge på gjeldende lovverk slik det er uttrykt i Kommunehelsetjenesteloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Lov om Helsepersonell og Pasientrettighetsloven. Legevaktsutvalget har det overordnede faglige og administrative systemansvaret for Legevakten i Orkdalsregionen. Det forutsettes at Orkdal kommune ivaretar den administrative sekretariatsfunksjonen for Legevakten i Orkdalsregionen. Den enkelte kommune har faglig, administrativ og juridisk ansvar for sine leger. St. Olavs Hospital HF, Orkdal Sjukehus, vil ha faglig og juridisk ansvar for helsesekretærer. Side 6 av 18

7 Oppfølging av avvik, feilbehandlinger og lignende skal håndteres av den instans som har ansvar for pasienten, men administreres og evt. behandles i samarbeidets kvalitetsutvalg først. Legevaktsordningen må evalueres etter 1 år, og dette må styres av legevaktutvalget. Denne evalueringen bør innbefatte et mål på både pasientopplevd og egenopplevd (lege) kvalitet på tjenesten. Det må gjennomføres en hovedevaluering etter 2 år, der en utvidelse av ordningen til flere kommuner må drøftes. Arbeidsgruppen mener at også kostnadsfordelingen da bør være tema. Legeforeningen er også opptatt av at ordningen evalueres etter forholdsvis kort tid. Både Fylkeslegen i Sør-Trøndelag (Helsetilsynet) og Legeforeningen har i det alt vesentlige støttet det foreslåtte opplegget. Fra begge foreligger brev/uttalelser som er vedlagt rapporten. Legeforeningen er opptatt av at det burde vært flere kommuner med i samarbeidet og at sikkerheten for legen på vakt er god. I tillegg er de selvsagt opptatt av økonomiske betingelser. Arbeidsgruppen (og legeforeningen) er enige om at en i utgangspunktet følger sentralt inngåtte avtaler, men er samtidig fleksible for å finne gode praktiske løsninger tilpasset lokale forhold. Det har vært flere samtaler og ett møte med legeforeningen i Sør- Trøndelag, og en er kommet fram til et opplegg som begge parter kan akseptere. Det samme gjelder lokale legeforeningsrepresentanter. Ambulansetjenesten har fått rapporten til orientering. Det har vært avholdt drøftingsmøte med Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet da en evt. ny ordning kan berøre deres medlemmer da særlig sykepleiere. Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen anbefalte i sitt møte den at kommunene går inn for alternativ Legevakt ved Orkdal Sjukehus: Lege og helsesekretær, som samarbeidsmodell. Legene i Hemne stiller seg bak ny legevaktordning. Eldrerådet vil få saken til uttalelse før kommunestyrebehandlingen. Ordningen kan ved et positivt vedtak i kommunene komme i gang ca. 1. september Formelle forhold risiko og sårbarhetsanalyse Side 7 av 18

8 Konkrete bestemmelser om organisering av legevakt finner vi i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I 12 er kommunens oppgaver listet opp: Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. I kommentarene til 12 framgår det at flere kommuner kan samarbeide om legevaktordning og at kommunene ved slike ordninger bør ta beredskapsmessige hensyn. Videre står følgende (utdrag): Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang på kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Jeg viser ellers til brev fra Statens Helsetilsyn (vedlagt rapporten). Helsetilsynet understreker at de ikke har noen formell myndighet til å godkjenne en legevaktordning. Det formelle ansvaret for en forsvarlig ordning tilligger kommunene. Helsetilsynet konkluderer videre på følgende måte: Det er ikke noe i den foreslåtte legevaktorganiseringen som tilsier at det aktuelle prosjektet, uten bakvaktsordning for legevaktslege, trenger å komme i konflikt med helselovgivingen. Vi anbefaler de involverte kommunene om å se legevaktsordningen som en del av en total kommunal helseberedskapstjeneste. Forsvarligheten av denne vil ikke bare være avhengig av organisering av legevakt, men også av at resten av den kommunale helsetjenesten er avstemt med denne organiseringen. Den kommunale beredskapen må ses i sammenheng med ambulansetjenestens tilgjengelighet og bør være drøftet med spesialisthelsetjenesten. Gjennom prosjektprosessen og risiko- og sårbarhetsanalysen er både forskriftens krav og Helsetilsynet anbefalinger oppfylt. Vurdering: I denne saken er det flere forhold som må vurderes: Side 8 av 18

9 - Kommunens helsetjeneste, særlig fastlegetjeneste og samfunnsmedisinske oppgaver - Forholdet til befolkningen - Risiko- og sårbarhetsanalysen - Forholdene for legene - Forholdene for den øvrige helsetjenesten - Hvilke alternativer har kommunen? - Det administrative opplegget for samarbeidet - Økonomi Kommunens helsetjeneste, herunder fastllege og samfunnsmedisin. Kommunens helsetjeneste består, foruten legetjeneste, av helsestasjon, hjemmesykepleie og sykehjem. Legetjenesten skal etter lov og forskrift dekke følgende funksjoner: Legevakt (orientert om tidligere) Fastlegetjeneste (alle innbyggere skal ha tilbud om fastlege) Miljørettet helsevern Smittevernlege etter smittevernloven Tilsynslege sykehjem Helsestasjon / skolehelsetjeneste I tillegg skal kommunen bidra til å organisere bedriftshelsetjeneste legetjenesten har også her en funksjon. Pr. i dag har vi dekket disse funksjonene delvis gjennom vikarer og individuelle avtaler med de to legene som er ansatt. Når kommunen skal vurdere framtidas legetjeneste, holder det ikke verken faglig eller juridisk å satse på å dekke legetjenester med vikarer. Ut fra lov og forskrift skal kommunen organisere legetjenesten slik at både fastlegefunksjon, samfunnsmedisin og legevakt er dekket. Vikarordninger er nødløsninger og skal ikke planlegges som permanente ordninger. Kommunen må derfor fortløpende legge til rette for å få rekruttert de leger vi har behov for for å få en velfungerende legetjeneste. En velfungerende fastlegeordning er selve fundamentet i kommunens helsetjeneste. Et lege / pasientforhold basert på tillit og kunnskap om den enkeltes helsesituasjon vil redusere faren for akutt helsesvikt og behov for øyeblikkelig hjelp. Tapere i et system med lite stabilitet er i første rekke eldre og kronisk syke. Kontinuitet i oppfølging av målgrupper gjennom helsestasjon og tilsynslegefunksjon på sykehjem er viktige elementer i helsetjenesten. Sykehjemsmedisin blir et stadig viktigere fagfelt som vil kreve både kontinuitet og fordyping. Miljørettet helsevern og smittevern er to oppgaver som krever mye ut over den daglige behandling av pasienter. Miljørettet helsevern er et fagfelt som krever at en lege bygger opp kunnskap om forvaltning og saksbehandling. Dette krever at legen jobber i kommunen over tid og har denne oppgaven som ansvar og fagfelt. Smittevern i et systemorientert perspektiv krever planlegging, systematisk oppfølging også av annet helsepersonell og stadig oppdatering. Kommunen skal til enhver tid ha en oppdatert smittevernplan. I en tid med mye Side 9 av 18

10 reisevirksomhet og innvandring samt sterkere innslag av resistente mikroorganismer, er denne funksjonen særdeles viktig. Hemne kommune har de siste 10 årene slitt med rekruttering og ustabil legedekning. Vi har forsøkt ordinær utlysing med jevne mellomrom, utlysing i Sverige, rekruttering fra Tyskland / Østerrike og tilskriving / avtaler med medisinerstudenter. Vi har lyktes i å rekruttere en lege fra Tyskland og en medisinerstudent. Medisinerstudenten vi rekrutterte er nå ute i turnus og kan tiltre i august. Alle nyutdannede leger skal som følge av ny forskrift av 1/1-06 ha veiledet praksis i 3 år før de kan praktisere helt selvstendig. Veiledningen skal gis gjennom det daglige arbeidet av en av de erfarne legene i praksisen. Med en så sårbar legesituasjon som Hemne for tiden har, er det viktig at vi legger til rette for å beholde leger som kan gi slik veiledning. Situasjonen når det gjelder rekrutteringa av leger til primærhelsetjenesten, er at den er vanskelig. Nyutdannede leger foretrekker å arbeide på sykehus. Når det gjelder primærhelsetjenesten vet vi at både vaktbelastning og alenevakt er faktorer legene legger vekt på. Med alenevakt menes at en ikke ønsker vakt alene på legekontor eller å dra ut i sykebesøk alene. Årsaken er at en ikke vet hva en møter. Vakt i bemannet legevaktsentral med hjelpepersonell oppleves tryggere. Vi konkurrerer i stadig større grad med legevaktdistrikt hvor ordninger med fådelt vakt i bemannet legevaktsentral er etablert. Foruten Trondheim har vi LINA (legevaktordningen i Namdalen) knyttet opp mot Namsos sykehus. Ordningen dekker 14 kommuner med innbyggere. På Fosen er det under etablering nytt legevaktdistrikt med legevakt lokalisert på Ørland. Forholdet for befolkningen Kvaliteten på en legevakt stasjonert ved et sykehus, nær alle tilbud som spesialisthelsetjenesten kan gi, vil generelt gi et bedre faglig tilbud. Mange opplever også i dag å bli sendt fra legevakten til sykehuset nærmest omgående. I tillegg til legevaktslegen vil det også være helsesekretær tilstede en stor del av tiden. Dette gir selvsagt også et bedre tilbud enn dagens. Det kan i denne forbindelse nevnes at St. Olavs Hospital har akuttkirurgisk vakt ved Orkdal Sjukehus til vurdering. Dette omfatter både generell kirurgi og ortopedi. Vurderingen har bl.a. gått ut på å ta bort ortopedisk akuttkirurgisk vakt. Dette er nå satt på vent for å se om det blir noe av legevaktsamarbeidet. Legevakten vil styrke muligheten for å opprettholde akuttvakt innenfor ortopedisk kirurgi da ortopedi vil utgjøre en del av henvendelsene til legevaktsentralen. Pasientene slipper da å bli transportert videre til Trondheim. Dette vil i tilfelle representere en kvalitetsheving for pasienter som kommer til legevakta med brudd. Når dette er sagt, er det åpenbart at det for noen vil medføre usikkerhet, noe utrygghet og ekstra praktiske utfordringer å måtte sørge for å selv komme seg til Orkdal Sjukehus ved egen hjelp når en trenger legevaktshjelp. Der ordningen med interkommunal legevakt er utprøvd, så viser dette seg å være et lite problem. Folk ordner seg og tilpasser seg på en god måte. I de tilfeller noen ikke kan forestå transport selv, så vil legen ut fra en medisinsk vurdering kunne rekvirere drosje på samme måte som i dag. Det er viktig at befolkningen blir noe mer obs. på at en tar kontakt med det lokale legekontoret i vanlig arbeidstid, altså før Alle henvendelser som kommer inn før kl vil bli håndtert før legen tar kveld. Side 10 av 18

11 Prosjektgruppen var sensommeren 2006 på befaring og så på legevaktsamarbeidet i Namsosregionen. Her har 14 kommuner med til sammen innbyggere samarbeidet siden 1999 om felles legevakt knyttet til Namsos sykehus fra kl av kommunene samarbeider ytterligere om legevakten fra også i dette samarbeidet sitter legen i legevaktlokalene på Namsos sykehus. For denne ordningen er det ikke bakvakt ute i kommunene. Erfaringene viser at ordningen fungerer tilfredsstillende for befolkningen. Risiko- og sårbarhetsanalysen Risiko- og sårbarhetsanalysen går ut på at en på en systematisk måte gjennomgår aktuelle hendelser som bør vurderes innenfor et bestemt område. Hemne kommune har gjennomgått eventuelle økede risikoforhold som kan oppstå som følge av en legevakt stasjonert ved Orkdal Sjukehus. Gjennomgang av hendelser med størst konsekvenser for liv og helse har vært hovedfokus. Analysen har også som formål å vurdere og å foreslå konsekvensreduserende tiltak der risiko vurderes til å være høy. Analysen er vedlagt som saksdokument. Analyse av hendelser og vurdering av tiltak er gjennomført av kommunelege 1, ambulanseleder i Sør-Trøndelag, enhetsleder pleie- og omsorg, repr. for lokal ambulanse og brannsjef. Kvalitetssikring av analyse og konklusjon er foretatt av kommunelege 1, leder livsløp og ordfører (politikere oppnevnt av formannskapet). Ass. rådmann har planlagt og veiledet i analysen. Analysen konkluderer på følgende måte: Undersøkelsen viser at det er mulig å etablere en beredskap i Hemne som er forsvarlig med legevakt i Orkdal. Det er mulig å lage en tiltaksplan som bidrar til å redusere risiko. Tiltaksplanen kan omfatte hjemmesykepleie og brannvesen. De tilfeller hvor disse instansene må bidra vil være relativt få. Det blir derfor en vurdering som må tas sammen med kommunelege 1 og evt. sykehus hvor omfattende dette skal være. Analysens utgangspunkt har vært en profesjonell vurdering av hendelser og risiko. Befolkningens egen vurdering av forsvarlighet og risiko vil ofte avvike fra den profesjonelles. Det vil ut fra dette oppleves utrygt at legen befinner seg 60 km. unna. Det er lite ønskelig å bidra til utrygghet i befolkningen, og i utgangspunktet er det derfor ikke ønskelig å flytte legevakten. Når dette allikevel er aktualisert, er det et resultat av en vurdering av hvilke alternativ vi har med hensyn til å rekruttere leger. En stabil og velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en velfungerende helsetjeneste. Foruten legevakt må legetjenesten dekke viktige samfunnsmedisinske oppgaver som miljørettet helsevern smittevern, helsestasjon / skolehelsetjeneste, tilsyn sykehjem, bedriftshelsetjeneste og medisinsk-faglig rådgiving til kommuneledelsen. Fastlegesystemet kan i praksis bli satt ut av funksjon i Hemne som følge av rekrutteringsproblemer. Dette vil i første rekke ramme eldre og kronisk syke. Allerede i dag fungerer dette i strid med fastlegeforskriften. Med dagens smittepanorama vil det også være risikofylt med en situasjon hvor vi ikke har leger til å ivareta smittevernfunksjonen. Ut i fra en helhetsvurdering hvor ulemper med en legevakt stasjonert i Orkdal veies opp mot ulemper som følge av en situasjon hvor vi mister leger / ikke greier å rekruttere leger, vil en Side 11 av 18

12 legevakt i Orkdal bli vurdert som et forsvarlig virkemiddel for å bedre rekrutteringssituasjonen. For mer utdypende informasjon henvises til analysen. Forholdene for legene Som nevnt tidligere er det viktig for rekruttering at vi kan skilte med en vaktordning som ikke oppleves belastende og at legene ikke er alene på vakt. I en situasjon hvor en over tid greier å bygge opp en stabil legedekning med kontinuitet, vil dette i seg selv virke stabiliserende ved at det bygges opp et faglig miljø som virker stimulerende og positivt på legene og i seg selv gjør det attraktivt å forstette hos oss. Når det gjelder legevakt i Orkdal, vil det i seg selv virke kompetanseoppbyggende både gjennom det nettverk en ser for seg at legevaktlegene kan ha, og det legene møter på vakt av utfordringer. Forholdene for øvrig helsepersonell Vi snakker her i første rekke om sykepleiere i hjemmesykepleie og på sykehjem. I den grad det er hensiktsmessig å legge oppgaver til dem, må vi ta høyde for at de må følges opp med opplæring og utstyr. Vi ser ikke for oss at det vil bli mange og omfattende oppgaver. De oppgaver som tillegges skal uansett være innenfor deres kompetanseområde og i nært samarbeid med lege som i dag. I første rekke vil tiltak som trekker inn øvrig helsepersonell være grunngitt i å bidra til å skape større trygghet i befolkningen. Aktuelle tiltak er å utstyre hjemmesykepleien med oksygen, akuttpakker på sykehjem og i hjemmesykepleie, få opp hjemmesykepleien på helseradionettet og gi opplæring / oppfølging faglig. På sikt bør det vurderes om det er behov for å opprette en akuttplass øremerket samtidighetskonflikter (situasjoner hvor to ambulanseoppdrag innenfor kategoriene akutt og haster ) opptrer samtidig. Det kan være en tanke å vurdere om det er mulig å samlokalisere ambulansetjeneste med en slik akuttplass.. Dette er tiltak som kan bidra til redusert sårbarhet også i dagens beredskap. Befolkningen har da ett sted å henvende seg hvis annen hjelp ikke er tilgjengelig. Tiltaket må eventuelt utredes både ut fra at det vil bli nødvendig både med investering og personellressurser og at det vil berøre forholdet til den som har fått tildelt ambulansekontrakt fra helseforetaket. Planlagt etablering av aktiv nattvakt i hjemmesykepleien, (mot i dag, passiv) er også et bidrag. Dette tiltaket begrunnet ut fra behovet for hjemmesykepleie og ikke legevakt i Orkdal. Hvilke alternativer har kommunen? Det er viktig å presisere at tema for denne saken er om Hemne kommune skal delta i legevaktsamarbeid knyttet til Orkdal Sjukehus eller ikke. Om det interkommunale samarbeidet ikke skulle bli noe av, er det klart aktuelt å samarbeide videre med Snillfjord med de negative følgene for fastlegedekningen og legetjenesten generelt dette kan gi. Om Hemne sier nei, og det interkommunale samarbeidet kommer i gang (samarbeidet er ikke avhengig av at Hemne er med), vil situasjonen for Hemne være problematisk. Surnadal, Halsa og Hitra har meldt interesse for samarbeidet. Det er sannsynlig at om Hemne nå ikke vil delta, vil samarbeidet fortsette med andre aktører. Vi vil da være enda mer utsatt når det gjelder rekruttering. Vurderingen er at om vi nå sier nei, vil dette være tidsavgrenset ved at vi før eller siden må be om å få bli med på grunn av at vi ikke greier å opprettholde en forsvarlig legetjeneste alene. Side 12 av 18

13 Andre samarbeidskonstellasjoner vil være ren teori og er ikke tema for denne saken. Økonomi Hemne kommune får en liten kostnadsøkning som følge av ordningen når vi overstiger innbyggere i legevaktdistriktet. I forhold til dagens ordning med bruk av vikarer, vil ordningen bli rimeligere. Den økonomisk rammen til å håndtere legevakten ligger inne i budsjettet. Når det gjelder hvordan kostnadene i samarbeidet skal fordeles, er det dette punktet som har vært vanskeligst å få til på en god måte for arbeidsgruppen. Det er her mange rettferdigheter! Det har vært nær kontakt og nært samarbeid med Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen for å finne løsning. Rådmannen mener i praksis så er dette forholdet avklart i en forhandling/kompromiss i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen, i alle fall for 3 år framover. Arbeidsgruppen er nok ikke helt enig i konklusjonen til Samarbeidskomiteen, men tar klart bestemmelsen/vedtaket til etterretning. Opplegget er nærmere beskrevet i rapporten. Administrativt opplegg for legevaktsamarbeidet: Utvalget ble raskt enige om at alt. 3 (beskrevet foran og i rapport) var uaktuelt. Det førte til stor ekstra vaktbelastning for legene. Ved at legene var villige til å la seg kontakte om det oppstod spesielle behov (det vil alltid foreligge en liste over de legene som kan kontaktes), så falt egentlig alternativet bort. Det blir ikke ytet vaktgodtgjørelse til legene som står på denne listen, men de får selvsagt godtgjort for arbeid når de en sjelden gang blir utkalt. Erfaringene fra andre steder viser at dette skjer svært sjelden. Da står en igjen med alternativ 1 og 2. Legeforeningen var klar på at bare alternativ 2 var aktuelt. Blant legene i området var meningen noe forskjellige, men de fleste var tilhengere av alt. 2. I det sentrale avtaleverket for legene var det også klart nedfelt at det skal være hjelpepersonell tilstede ved interkommunale legevaktssentraler. Når det gjelder det administrative opplegget for ordningen er dette nå i starten lagt opp til en svært enkel ordning. Opplegget er slik at en på sett og vis slår sammen dagens ordninger til en, og det juridiske ansvaret beholdes der det i dag ligger det vil si i hovedsak hos kommunene. Orkdal Sjukehus (St. Olavs Hospital HF) vil ha ansvaret for lokalene og helsesekretæren. Så dannes et styre/legevaktsutvalg som driver ordningen på vegne av kommunene. I dette arbeidet leies så Orkdal kommune inn til å gjøre en del administrativt arbeid, inkl. noe regnskapsføring og fakturering. Legesekretæren vil også gjøre en del slikt arbeid. Deltakerkommunene (Hemne, Snillfjord, Orkdal, Rindal, Meldal, Skaun og Agdenes) kommunene vil bli innkalt til et årsmøte. Dette er en enkel og svært lite byråkratisk modell. Side 13 av 18

14 Om det på noe sikt kan bli aktuelt å organisere arbeidet på en noe mer formell måte får tiden vise. Dette vil være tema i evalueringen. Det er også lagt vekt på, i samarbeid med legene, å finne enkle praktiske måter å drive ordningen på. Dette mener arbeidsgruppen det er funnet gode og effektive modeller for. Som en form for hovedkonklusjon på dette området kan det sies at enigheten blant alle involverte har vært stor om alle de ovenfor nevnte forhold. Om det har vært noe uenighet, så har en raskt funnet gode omforente løsninger. OPPSUMMERING Hovedbegrunnelsen for å foreslå legevakt tilknyttet Orkdal Sjukehus er at det er nødvendig å lette vaktbelastning for å kunne rekruttere leger til kommunen. En velfungerende legetjeneste avhenger av at vi har en stabil og robust fastlegetjeneste og at de samfunnmedisinske oppgavene er dekket over tid. Dette kommer befolkningen til gode gjennom bedre legetjenester. Risiko- og sårbarhetsanalysen konkluderer med at det er faglig forsvarlig å knytte Hemne kommune til en legevakt stasjonert ved Orkdal sjukehus. Denne vurderingen understøttes av evaluering av LINA. Befolkningen vil i en overgangsfase oppleve dårligere service ved at de ikke får besøk av lege hjemme og / eller at de må oppsøke lege i Orkdal. Denne vurderingen understøttes også av evalueringen av LINA. Befolkningen vil i en del tilfeller oppleve bedre kvalitet på tjenestene ved at legevakten er lokalisert ved Orkdal Sjukehus hvis legebesøket resulterer i behov for spesialisthelsetjeneste (utredning for akutte lidelser, skader, røntken m.m). Det er ikke forsvarlig å basere en legetjeneste på kun vikarer. Rådmannen er klar i sin konklusjon på at Hemne kommune bør si ja til å delta i samarbeidet om legevakten i Orkdalsregionen. Rådmannens tilråding: 1. Hemne kommune vedtar å delta i interkommunalt samarbeid om felles legevaktordning i samsvar med rapport av Legevakten i Orkdalsregionen. Hemne kommune vedtar å gå inn for alternativ Legevakt ved Orkdal Sjukehus: Lege og helsesekretær, som samarbeidsmodell. Rapportens forslag til finansiering/kostnadsfordeling vedtas. Arbeidsgruppen bestående av Bjarne Nordlund, rådmann i Rindal Kommune (Leder) Torger Aarvaag, ass. Rådmann i Hemne Kommune Bjørn Heggløv, kommunelege II i Orkdal Kommune Helge Hatlevold, kommunelege II Skaun kommune Side 14 av 18

15 Ida Lise Salberg, daglig leder Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital HF Cecilie Flottorp, adm.koordinator Orkdal Sjukehus, St. Olav Hospital videreføres som interimsstyre med oppdrag å etablere legevaktordningen. Ordningen er planlagt å tre i funksjon ca. 1. september Rådmannen vurderer tiltak med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalysen som omfatter hele kommunens helsetjeneste og tilgrensende tjenester. Eventuelle tiltak og kostnader in forbindelse med dette innarbeides i rådmannens framtidige forslag til budsjett og økonomiplan. Side 15 av 18

16 Sak 7/07 SAKSFRAMLEGG KANTINEDRIFT VED SODIN SKOLE -PRØVEORDNING Saksbehandler: Svein Ustad Arkiv: B44 Arkivsaksnr.: 07/482 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/07 Livsløp Saksdokumenter: Skriv fra FAU (foreldrerådets arbeidsutvalg) Særutskrift fra møte i samarbeidsutvalget Saksopplysninger: I forbindelse med renovering/nybygging av ungdomsskolen på Sodin vil det bli innredet kantine med sitteplass til vel hundre elever. Skolen har til hensikt å tilby elever på ungdomsskolen, litt seinere også elever i 5. 7.klasse, en abonnementsordning der de kan spise så mye brød med pålegg og frukt/grønt de ønsker for kr.10,- Melk er inkludert i prisen. Maten vil bli levert via kjøkkenet på helsesenteret. Melk leveres fra Tine. Assistenter på Sodin vil stå for den daglige drift, men rektor er også ansvarlig for denne del en av skolens tilbud. En ser for seg muligheter for at personer på attføring kan benytte kantinedriften som arbeidstrening/hospitering. Det har allerede vært kontakt med Svanem A/S om et slikt tiltak. Sodin skole har planlagt et kantineopplegg basert på kantineordninga ved Surnadal ungdomsskole. Kantine-gruppa på Sodin var i Surnadal på befaring først i januar. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har gjennom flere møter blitt orientert om det utredningsarbeid som har foregått, og hatt muligheter til å komme med innspill. Utvalget gir sin støtte til forslaget fra administrasjonen. Samarbeidsutvalget ved skolen behandlet saken i møte onsdag , og fattet følgende enstemmige vedtak: Samarbeidsutvalget støtter administrasjonens forslag til kantineordning fullt ut. Vurdering: Skolemåltidet på Sodin har tradisjonelt vært at elevene har spist medbrakt matpakke i klasserommet. Mange har benyttet seg av skolens melkordning. Skolen har aldri hatt en egen ordning for utdeling/salg av frukt/grønt. Forskning viser at skoleelever som spiser en ordentlig lunsj, er mer konsentrerte og klarer skolearbeidet bedre. I følge Sosial- og helsedepartementets anbefalinger består et godt skolemåltid av minimum 3 skiver brød m/pålegg, ¼ liter skumma melk samt 1 frukt/grønt. Side 16 av 18

17 Sak 7/07 Det viser seg dessverre at mange velger bort matpakken som lunsjalternativ. Dette gjelder spesielt for elever i ungdomsskolen. Noen velger usunne lunsjvarianter eller dropper lunsjen helt. En del av våre ungdomsskoleelever har de siste årene gått på Øra i langfri og vi har sett at dette medfører inntak av usunn mat og drikke. Det kan nevnes at denne ordninga vil forsvinne i en snarlig revisjon av vårt ordensreglement. Vi er sikker på at det gjennom kantinedrift og et innbydende inne- og uteområde vil bli langt mer spennende å være på skolen i langfriminuttet. Flere ungdomsskoler har i de siste årene etablert mer eller mindre vellykkede kantineordninger. Det finnes mange ulike driftsmodeller. På noen skoler er det private firma som tar seg av hele ordninga, mens på andre skoler er ordninga elevbasert. Noen skoler har kantinedrift hele uka, andre bare enkelte dager. Noen skoler tilbyr elevene ferdigsmurt mat. Her har det vist seg at det lett blir mye svinn og ordninga blir derfor kostbar. Surnadal ungdomsskole har meget gode erfaringer med et tilbud der elevene kommer til kantina puljevis. Der smører de sine brødskiver sjøl, og kan velge mellom åtte ti påleggssorter. De kan også forsyne seg med nyoppskåret frukt/grønt. Til maten drikker de melk som hentes fra dispensere. I Surnadal spiser elevene gjennomsnittlig tre brødskiver og en pris på kr. 10,- ser ut til å holde. (Det er ikke moms på skolemat.) Ordninga administreres av en assistent, og elevgrupper/lærere har turnus i kantina. I Surnadal leveres maten fra helsesenterets kjøkken. Sodin har hatt kontakt med ledelsen for vårt helsesenterkjøkken. Alt tyder på at vi skal få til et godt samarbeid om ei tilsvarende ordning som de har i Surnadal. Der er det kommunekassen som står for fakturering/innkreving av penger fra foreldrene. Vi har diskutert saken med kommunalsjef/kassen, og en lignende ordning ser ut til å gå i orden også her. Tilbudet om å være med på abonnementsordninga er basert på et enten-eller-prinsipp. På grunn av bestilling/innkjøp må ordninga være noenlunde forutsigbar og enkel å kontrollere. (På sikt kan vi kanskje tenke oss at elever som ikke er med på ordninga, unntaksvis kan kjøpe skolemat for en tier). Tilbudet om skolemelk vil fortsette som før, og elever som vil spise medbrakt matpakke, kan selvsagt gjøre dette i kantina. I stedet for å få utdelt melkboksen, vil da disse elevene hente melk fra dispenser. Vår plan er å starte med å gi elevene i ungdomsskolen det skisserte tilbudet først. Så snart vi har høstet noen erfaringer, vil også elevene på 5. til 7. trinn få tilbudet. Elevene vil da måtte spise lunsj til ulike tider. Det er selvsagt flere usikkerhetsmomenter ved modellen Vi vet ikke hvor mange av våre elever som kommer til å abonnere på et slikt tilbud. I Surnadal var ca 90 % av elevene med på ordninga. En vet heller ikke sikkert om prisen på kr. 10,- vil holde. Vi må lage ei kantineordning som er tilpasset vår skole, og noe prøving og feiling må vi regne med. Ordninga vil koste kr 1900 pr år pr elev. Dette kan kanskje i første omgang virke dyrt, men vi mener man får mye for pengene. Det koster også å sende med matpakke, og ei ordning med kun melk og frukt koster kr 5 pr dag ved de fleste skolene som tilbyr det. Side 17 av 18

18 Sak 7/07 Dersom man skulle ha levert juice, ville prisen på måltidet blitt betraktelig høyere. Mange fagfolk mener også at det høye sukkerinnholdet i enkelte juice-typer er betenkelig i en slik sammenheng. Skolen har gjennom mange år hatt et godt samarbeid med lokale organisasjoner, bl.a. bygdekvinnelaget, og med kommunale helsemyndigheter, med sikte på å etablere gode kost/spisevaner blant barn og unge. Vi satser nå på en brus-fri skole der elevene tilbys tre varianter melk og kaldt vatn fra egne automater. Vårt mål er at kantina på Sodin skal bli en trivelig treffplass for våre elever samtidig som de her har anledning til skaffe seg det de trenger av næring/energi, slik at de kan beholde god konsentrasjon og motivasjon gjennom hele skoledagen. Rådmannens tilråding: 1. Sodin skole gis anledning til å starte opp og utprøve ei kantineordning i tråd med framlagte saksintimasjon. Ordninga vil bli evaluert fortløpende, og hovedutvalg Livsløp vil holdes orientert. 2. For år 2007 vedtas en dagspris på kr 10,-. Side 18 av 18