Datasatsing med ukjente følger side > oppførsel som står til gull > mindre ork med joik > læreroppdrageren >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Datasatsing med ukjente følger 14-15. side 12 17. > oppførsel som står til gull > mindre ork med joik > læreroppdrageren >"

Transkript

1 august Datasatsing med ukjente følger side > oppførsel som står til gull > mindre ork med joik > læreroppdrageren >

2 Utdanning > nr / 28. august 2009 leder. Handler om mer enn Jens eller Jensen > Valgkampen foran høstens valg er godt i gang, og mediene er som vanlig fulle av oppslag om partienes mer eller mindre gjennomtenkte utspill og spekulasjoner om hvem som kommer til å være statsminister her i landet etter valget. I skrivende stund ligger det an til en svært spennende innspurt hvor det er vanskelig å si om det blir Jens eller Jensen, og spenningen kommer trolig å vare til langt utpå valgnatten. På borgerlig side hersker det ikke akkurat noen harmonisk stemning, og det er langt fra sikkert at de vil overta styringen selv om de skulle få flertall. På rødgrønn side er det mye mer avklart, men også der blir det stilt spørsmål om hva som er plan B dersom de ikke får flertallet på sin side. De spekulasjonene overlater vi trygt til andre, vi er mer opptatt av de enkelte sakene som er viktige for folk flest, enten det handler om skole og barnehage eller andre sentrale, offentlige oppgaver. Etter vårt syn har SV kommet med et meget interessant utspill, og det er forslaget om en nasjonal norm for å sikre høy og stabil lærerdekning i hele landet. Partiet går inn for at det skal være maks 15 elever per lærer fra 1. til 4. trinn, og maks 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn. Dette skal gi 3000 flere lærere i grunnskolen, og endringen vil ifølge SV koste 1,6 milliarder kroner. Forslaget er blitt godt mottatt av Utdanningsforbundet sentralt, og vi er temmelig sikre på at både lærere og foreldre rundt om i landet også applauderer det. Spørsmålet er bare hva regjeringspartnerne mener, det er lite verdt hvis ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet også går inn for det. kvalifiserte lærere mange steder i landet, og til tross for økende interesse for lærerstudiet, er det reelt sett ikke så mange flere lærerstudenter dette året enn det var forrige år. Over 40 prosent av dem som søkte om å komme inn på lærerstudiet, oppfylte ikke kravene som ble stilt. Det hadde det vært en fordel om SV-statsrådene i Kunnskapsdepartementet, Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland, hadde tatt noe mer på alvor enn vi hittil har hørt og sett. Høyre som også gjerne vil bli sett på som Skolepartiet har foreslått en reform som skal sikre lærere etter- og videreutdanning. Vi vet at det er tett sammenheng mellom lærernes kompetanse og elevenes resultater. Syv av ti lærere mener de trenger mer etter- og videreutdanning. Det vil vi gi dem! sier Høyre-leder Erna Solberg. Det er et flott utspill, men Høyre bør også se at vi trenger flere lærere, ikke bare bedre lærere. Og så bør partiet snarest mulig stanse sin innbitte kamp mot frukt og grønt i skolen, det er nesten pinlig å høre alle tiradene mot et sunt og viktig tilbud som heller burde ha blitt utvidet til å gjelde alle elever både i grunnskolen og i videregående opplæring. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør Et annet, men minst like viktig spørsmål, er hvordan skolene skal klare å få tak i alle de nye lærerne. Det er allerede problemer med å skaffe UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal Adolfsen Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren, Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, Randi Skaugrud, Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2008: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Jørgen Stenevik Halvorsen følger med på en PowerPoint-presentasjon på Tjøme ungdomsskole i Vestfold, en av foregangsskolene innen IKT-bruk. Foto: Erik M. Sundt Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 P.b Vestheiene 4674 Kristiansand Tlf: / Faks: E-post: TEST ILPASS REN SAMFUNNSFAG Ungdomsskole og grunnskole for voksne TILPASSET OPPLÆRING GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE Les mer på: OPPGAVEMIKS TRINN OG VGS Sven Haugland og Frode Gilje Engelsk grammatikk Hefte 1 Bokmål Kopieringsoriginal Arbeid med ord læremidler A/S BM og NN Lærebok 125 sider Kr. 150,- Oppgaveperm 190 sider Kop.or. Kr. 800,- ENKEL SPRÅK- TRENING CD 1 Hjem og skole 120 fotografier, oppgaver. Power Point Kr. 500,- + mva CD BM og NN 12 hefter i norsk - Grammatikk 1 og 2 - Rettskriving 1 og 2 - Diverse norsk 1 og 2, språktrening. - Artikler 1 til 6 Repetert lesing i 72 artikler. To nivå. 7 hefter i engelsk - Grammatikk 1 og 2 - Artikler 1 til 5 60 artikler. To nivå. Kopieringsoriginaler á kr 400,- inklusiv digital versjon. Stort utvalg i oppgaver for tilpasset opplæring. Nytt materiell! ABC Også for voksne SPRÅKLIGE MINORITETER TILPASSET OPPLÆRING BM og NN ABC 50 sider Engangsbok Kr. 80,- Oppgaveperm 140 sider Kop.or. Kr. 800,- ABC Power Point Kr. 400,- + mva DAGLIG NORSK MATTETRAPPA TRINN OG VGS BM og NN Tester elevenes nivå og gir tilpasset opplæring. De fire regningsarter, fire permer á kr 350,- Brøk og prosent, to permer á kr 500,- Kopieringsoriginaler. Kartlegging og oppgaver ENKLE FORTELLINGER BM BM og NN og NN 78 historier Oppgaver Leseforståelse Begreper Rep. lesing Kop.or. Kr. 700,- pr. stk. inkl. digital versjon Brukes på ulike nivåer OLE OG EVA LESER ARBEID MED ORD REPETERT LESING TRINN BM og NN EFFEKTIV LESETRENING Kopieringsoriginaler á kr 400,- inklusiv digital versjon. BASISBOK I NORSK Ungdomsskole og grunnskole for voksne BM og NN Perm Kop.or. 82 sider Kr. 700,- Språk Sjangrer Litteraturhistorie BM BM (NN kommer) BM CD 2 Mat, klær og dyr 120 fotografier. Power Point Kr. 400,- + mva Bildekort CD 1 og ulike bilder, 4 av hvert til memory, lotto og firkort. Kr. 1300,- + mva Materiell for elever med norsk som andre språk trinn. Kopieringsoriginaler. Prøven kr. 250,- Treningsopplegg kr. 500,- Nytt opplegg for tilpasset leseopplæring. To arbeidsbøker, store bokstaver, kr. 90,- pr stk. Oppgaveperm, kopieringsoriginaler kr. 220,- To lesehefter, store og små bokstaver i samme hefte kr. 60,- og kr. 70,-. Arbeid med ord læremidler A/S P.b Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf: Faks: E-post:

4 innhold. Utdanning > nr / Tema: It i skolen SIDE E-ksperimentet Ikke full ctrl med dataskolen SIDE Aktuelt: 5... Glade for å stille til valg 6... SV vil bedre lærerdekningen 7... Lærerutdanninga størst 8... Nye vurderingsregler 9... «Finnmarkstiltak» i Oslo SIDE 24 SIDE 32 Virke og viten: Læreren skal igjen bli tydelig Mindre ork med joik Blogger og kvitrer om utdanningspolitikk Pionérprosjekt for yrkesfag i Uganda Talte for toleranse og likeverd Utdanningsvalg fører til pengekrangel Rett fram: SIDE 62 Faste spalter: Aktuell profil: Eli Landsem Langskudd Innspill: Ikke alle LUS er LUS Innspill: Norske lærere på studietur til FN Innspill: Grenselaust samarbeid Debatt Rett på sak: Gerd Janne Kristoffersen Kronikk: Styring, ledelse og kvalitetsutvikling Litt av hvert Mitt tips: Oppførsel som står til gull Portrettintervju: Hanna Marit Jahr Fotoreportasje: Skolestart i Bøker Lett Gylne øyeblikk: Ideen var min! Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 85 91

5 Utdanning > nr / 28. august 2009 aktuelt. > ledervalg Glade for å stille til valg Tekst: Lena Opseth Etter en grundig prosess har jeg sagt ja til å stille til både leder- og nestledervervet i Utdanningsforbundet, sier Mimi Bjerkestrand, leder i seksjon barnehage. Lenge var det usikkert om hun ville stille. > Bjerkestrand vil ikke kommentere at hun er nominert som leder av flest fylkeslag i forbundet. Hun nøyer seg med å si at de viktigste sakene hun vil kjempe for dersom hun blir valgt, er å sikre kvaliteten i skole og barnehage og å gi lærerne tid og råd til å gjøre jobben. Forbundet må være et tydelig talerør og en god støttespiller for lærerne, førskolelærerne og skolelederne, uten å bli for navlebeskuende. Å styrke lærernes posisjon innebærer også at forbundet må ha et sterkt samfunnsengasjement som bidrar til å påvirke samfunnet, sier hun, og tilføyer at å vedta en politikk som gjør dette mulig, blir viktig for landsmøtet. Bjerkestrand synes ikke utdanningsspørsmål har vært særlig framme i valgkampen foran stortingsvalget så langt, men tror de vil komme. Jeg håper partiene klarer å komme fram med en helhetlig skolepolitikk foran stortingsvalget slik at vi slipper å se enkeltstående, populistiske utspill som ikke løser de store utfordringer, sier hun. Nestflest nominasjoner etter fylkesårsmøtene har Haldis Holst, leder i seksjon grunnskole. Hun gleder seg til landsmøtet og til valget. Det blir spennende fordi det vil avgjøre om jeg fortsetter som tillitsvalgt eller ikke, noe jeg selvfølgelig har lyst til. Rent politisk blir det spennende å se om vi lykkes i å framstå som en profesjonsorganisasjon, sier Holst til Utdanning. Har det vært nok fokus på utdanning foran valget? Valgkampen har sovet i sommer, men jeg ser at det er flere utspill om utdanning når den nå våkner igjen. Jeg er spent på om vi får diskutere kvalitet i utdanningen, sier Holst. Hun tror ikke at ledersjansene er mindre fordi hun innehar flere internasjonale verv. Jeg håper inderlig ikke det. En fagforeningsleder må være opptatt av det som skjer internasjonalt. Det som skjer her hjemme kommer uansett alltid først. Jeg gir dessuten fra meg verv for å få dette til å stemme, men Lederkanddater: Mimi Bjerkestrand, Elisabeth Dahle, Haldis Holst, Ragnhild Lied. Nestlederkandidater: De samme, pluss Terje Vilno. Foto: Bo Mathisen Foto: Bo Mathisen Foto: Marianne Ruud Foto: Liv Skjelbred (Fra venstre:) Helga Hjetland blir etterfulgt av enten Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst, (under) Elisabeth Dahle eller Ragnhild Lied. Terje Vilno vil bare bli nestleder. det er mulig å kombinere, sier Holst. For Ragnhild Lied, seksjonsleder videregående, er den utdanningspolitiske siden en viktig sak på landsmøtet. Det er flere gode kandidater, og fire av oss har sagt ja til både lederverv og nestlederverv. Det viktige er å få en god ledelse, men det er klart at ledervervet, forbundets ansikt utad, er spesielt. Det er en stor og viktig oppgave for hele Utdannings-Norge, sier Lied. Vi har nå kommet langt i det som tilsynelatende er en instrumentalisering av opplæringen. Det blir smale mål, hvor det som skal måles blir det viktigste. Man mister blikket for helheten i opplæringen, sier Lied. Hun trekker også fram andre saker på landsmøtet, som lønns- og arbeidsvilkår: Vi skal inn i en tid med ny arbeidstidsavtale for læreren. Forhåpentligvis er vi ferdige med den rundt landsmøtet. Vi går også et spennende oppgjør i møte i Store utfordringer er knyttet til lokal lønnspolitikk. Elisabeth Dahle, medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet, kommenterer sitt kandidatur slik: Jeg er kandidaten med minst fartstid av de fire nominerte til ledervervet. Det kan være både en styrke og en svakhet. Jeg har et realistisk forhold til sjansene for å bli valgt. Uansett hva som skjer, får forbundet en kompetent og flott leder i neste periode, sier hun. Dahle er også kandidat til vervet som seksjonsleder for grunnskolen. De viktigste sakene for Dahle i en eventuell lederposisjon vil være å jobbe for at lærerne får mer selvstendighet i jobben i forhold til å utføre kjerneoppgavene sine, at lærerne får tid til kompetanseutvikling og at de får et lønnsnivå som viser at jobben de gjør, blir verdsatt. I valgkampen synes Dahle at politikerne gir mange svar. Kanskje burde de være mer ydmyke og lyttende til hvordan lærerne selv synes yrket bør utøves? sier hun. Terje Vilno, leder av Utdanningsforbundet Oslo, er glad for å være nominert som nestleder, men også for at det er mange kandidater å velge blant: Det er viktig at organisasjonen diskuterer hvilken ledelse man ønsker og hvem som skal ha posisjonene. Landsmøtet i november blir dessuten en viktig arena for å markere viktige saker. En viktig sak for forbundet å arbeide for er at skolene slippes fri fra kontrollregimer og rapportering slik at oppmerksomheten igjen kan rettes mot undervisningen og elevene, sier Vilno. Vilno synes skolen får nok fokus i pågående valgkamp. Jeg etterlyser ikke mer oppmerksomhet. Jeg er tvert imot litt «fed up» av alle de lettvinte, gimmickpregede løsninger på skolens problemer som presenteres. Mange politikere ser ut til å være mer opptatt av å markere seg enn å være reelt opptatt av skolens problemer, sier Vilno. 5

6 Utdanning > nr 14-15/ 28. august 2009 aktuelt. > valgkamp SV vil bedre lærerdekningen Tekst: Knut Hovland, Lena Opseth, Marianne Ruud, Harald Wollebæk SV innledet valgkampen med et forslag som skal sikre bedre lærerdekning i grunnskolen. > Lederne for de tre regjeringspartiene inviterte 11. august til en presentasjon av det politiske grunnlaget for fire nye år med flertallsregjering. SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen snakket mest om skole og barnehage, og la fram ny norm for lærerdekning. Forslaget innebærer at det skal være maks 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn, og maks 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn. Dersom elevtallet på skolen øker, skal også ressursene øke. Reformen vil kreve en økning på omtrent 3000 lærerårsverk fra dagens nivå og har en prislapp på rundt 1,6 milliarder kroner, ifølge partiets egne beregninger. Vi går inn for en time gratis kjernetid i skolefritidsordningen som skal inkludere leksehjelp, mer fysisk aktivitet, mer kultur og bedre pedagogisk kvalitet, sa finansministeren, som lovet å stå på for at også finansieringen skal komme på plass. SFO-reformen er priset til 1,7 milliarder kroner. Jeg har besøkt mange skoler i vår uten pressen på slep. Da har jeg merket meg at ingen av lærerne og skolelederne etterlyser en ny Høyrebølge med flere private skoler, flere nasjonale standarder og gullknapper til de beste. Lærerne vil gjerne fortsette sitt arbeid med våre rammebetingelser, sa hun. Også de to andre partilederne snakket varmt om den offentlige fellesskolen. Statsminister og leder i Arbeiderpartiet Jens Stoltenberg la blant annet vekt på at den har en stor betydning i det flerkulturelle samfunnet Norge er blitt. Leder i Senterpartiet og samferdselsminister Liv Signe Navarsete sa at de rødgrønne partiene har satset mye på å styrke kommuneøkonomien og dette har igjen gitt grunnlag for å satse på både skole, barnehage og kultur rundt om i kommunene. Det andre punktet i en felles 7-punkts erklæring fra regjeringspartiene foran stortingsvalget handler om skole og utdanning. «Mer kunnskap nei til privatisering av skolen», heter det i overskriften. Videre heter det at de rødgrønne partiene vil satse på en mangfoldig fellesskole framfor kommersielle løsninger. Vi vil gi elevene mer kunnskap og mestring, og skal sikre skolen flere lærere med mer kompetanse. Vi vil styrke skolefritidsordningen. Vi vil øke den samlede norske forskningen og styrke kvaliteten på den. Det heter også at alle som trenger barnehageplass, skal få det, og det skal gjennomføres et kvalitetsløft i barnehagene. For å sikre økonomisk likebehandling vil vi trappe opp bevilgningene til ikke-kommunale barnehager i en periode på inntil fem år, skriver de rødgrønne partiene i sin erklæring. Hovedbudskapet fra de tre rødgrønne partiene og partilederne er at de vil prioritere felleskap framfor skattekutt. Flere spesialpedagoger med Venstre Venstre vil stille fagkrav til alle lærere og ha flere spesialpedagoger ut i felten. > En liten folkemengde hadde samlet seg da Venstre markerte sin valgkampåpning i Spikersuppa i Oslo 14. august. Abid Raja introduserte de ulike talerne. Han skrøt av Odd Einar Dørum fordi han vil ha fagkrav til lærerne, etterutdanning gjennom lærerløftet og satsing på spesialundervisningen. Ola Elvestuen, gruppeleder for Venstre i Oslo bystyre, skrøt av at Venstre har vært pådriver for et lærerløft i Oslo. I Oslo har en tredjedel av elevene en annen bakgrunn enn norsk. Vi har en utdanningspolitisk talsmann som står på for kunnskapssamfunnet og for bedre spesialundervisning, sa Raja. I Venstres valgkampbrosjyre leser vi at Venstre vil: Innføre et kompetanseår for lærere for å sikre faglig påfyll og videreutdanning, øke opptakskrav og utvide allmennlærerutdanningen til 5 år, styrke forskningen gjennom økte bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner og øke norsk forskningsinnsats til 3 prosent av BNP innen Alle de tre partilederne i regjeringa snakket om utdanning da de hadde felles valgkampmarkering. Men Kristin Halvorsen (SV) snakket mest. Foto: Paal A. Svendsen Etterutdanning framfor mat Foreldrene skal ordne maten, lærerne matten. Med det slagordet åpnet Høyre sin valgkamp i Bergen 12. august. > Norske skoler har mange veldig dyktige lærere i dag, men vi trenger flere av dem. Derfor lanserer Høyre nå en storsatsing på etterog videreutdannelse av lærere. Det sa partileder Erna Solberg under åpningen. Hvis vi kommer til makten, vil Høyre bevilge tre milliarder kroner til dette formålet i perioden, sier Erna Solberg. Vi vet at det er tett sammenheng mellom lærerens kompetanse og elevenes resultater. Styrket lærerkompetanse gir bedre læring for elevene. Syv av ti lærere mener de trenger mer etter- og videreutdanning for å gi elevene en god undervisning. Det vil vi gi dem! Solberg peker på at kravene til læreren vil øke i årene framover. Kompetanseheving er derfor viktig for å gjøre lærerne godt rustet til å takle faglige utfordringer. Høyre garanterer at vi ikke skal bruke en krone på mat, frukt og grønt! Vi skal derimot bruke ressursene på flere og bedre lærere, og sørge for å styrke etter- og videreutdanningen. 6

7 > lærerutdanning Lærerutdanninga størst Utdanning viktigast for kandidatane Betre kvalitet i skule og utdanning er den viktigaste saka for kandidatane til stortingsvalet, syner ei ny undersøking. > På ein skala frå 1 til 5 markerte kandidatane kor viktig det vil vere for dei å arbeide med ulike politiske saker. Alternativet «å gjere skole og utdanning betre» fekk 4,70 poeng. Høgre sine toppkandidatar er aller mest opptekne av skulepolitikken, med ein skåre på 4,91. Kandidatar frå Venstre er nest mest opptekne av utdanning, og Framstegspartiet kom som nummer tre, føre SV. Eit betre utdanningstilbod er ein av dei to viktigaste sakene til toppkandidatane til alle parti som er på Stortinget, med unntak av Framstegspartiet. Kandidatane derifrå tykkjer at «å gjere det meir lønsamt å arbeide framfor å motta trygd» og «betre vegar og jernbane» er endå viktigare. Ser ein på undersøkinga under eitt, var det dei to sistnemnde alternativa som kom på dei neste plassane på stortingskandidatane sine prioriteringar, etter skule og utdanning. Undersøkinga vart gjort av Analysefirmaet Perduco, på oppdrag frå Næringslivets Hovedorganisasjon. Vi må tolke dette som eit klart signal om at dette vil politikarane satse på, seier seksjonsleiar for grunnskule i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, til Utdanning. No vonar ho at utdanningsspørsmål skal få ein meir sentral plass i valkampen. Så langt har SV og Høgre hatt gode utspel om høvesvis lærardekning og kompetanseutvikling. Men elles tykkjer eg ikkje at skule og utdanning har prega valkampen så langt, seier ho. Haldis Holst er likevel avventande til kva som vil kome ut av stortingskandidatane sitt engasjement for utdanningsfeltet. Å vere opptekne av noko er ikkje det same som å oppnå resultat, minner ho om. Tekst: Birgit Røe Mathisen Institutt for lærerutdanning og pedagogikk er det største instituttet ved det fusjonerte Universitetet i Tromsø. Og i 2010 vil UiT tilby femårig lærerutdanning. > 18. august åpnet Universitetet i Tromsø det første ordinære studieåret etter at Universitetet og Høgskolen i Tromsø ble fusjonert 1. januar. Drøyt 200 nye lærerstudenter og førskolelærerstudenter starter nå på den første lærerutdanninga på universitetet. Med sine 1000 studenter og 100 ansatte er det nye Institutt for lærerutdanning og pedagogikk institusjonens største. Ny utdanning 2010 For årets studenter vil ikke endringene etter fusjonen være store. Men høsten 2010 tilbyr universitetet ei ny femårig lærerutdanning, med navnet «Pilot i nord». Vi jobber med fire ulike modeller: en profesjonsmaster for lærere som skal undervise på 1 7. trinn, en fagdidaktisk master for undervisning på 5 10.trinn, en fagdidaktisk master beregnet for lærere på årstrinn, og en fagmaster med praktisk-pedagogisk utdanning, eller PPU, forteller nytilsatt instituttleder Sonni Olsen til Utdanning. Målet er også at de studentene som begynner på utdanninga nå, skal fases inn i den nye modellen etter hvert. To tradisjoner Det nye instituttet er en del av fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og består av den gamle lærerutdanningen ved høgskolen og de pedagogiske utdanningene ved universitetet. En av de store utfordringene er å forene de disiplinorienterte universitetsfagene med profesjonsutdanningene. Det blir den store prøvesteinen for hvorvidt fusjonen oppfyller visjonene den bygger på, sier Sonni Olsen. Hun kommer fra Høgskolen i Finnmark, der hun var rektor i perioden Som høgskolerektor var Olsen opptatt av samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i nord. Hun mener den nye institusjonen i Tromsø øker mulighetene for det. Vi har gode, men små fagmiljø rundt omkring i landsdelen. Ved å samarbeide om både prosjekter og kompetanse, vil vi kunne nyttiggjøre oss den faglige kompetansen bedre, mener hun. Flytting I løpet av 3 5 år skal det nye instituttet inn i et nytt bygg på universitetscampus. Vi skal bygge nytt bygg, samtidig som vi bygger et nytt institutt og skaper et nytt innhold i lærerutdanninga, avslutter Sonni Olsen. Drøyt 200 nye lærerstudenter og førskolelærerstudenter starter nå på den første lærerutdanninga på Universitetet i Tromsø. Foto: Inger Stenvoll 7

8 Utdanning > nr 14-15/ 28. august 2009 aktuelt. > skolemål Nye vurderingsregler Tekst: Lena Opseth Den nye vurderingsforskriften slår fast at det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse. > Det er den viktigste endringen i den nye vurderingsforskriften, som er på 40 A4-sider og inneholder flere sentrale nye elementer. Det skal hvert halvår gis underveisvurdering som skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til elevene og som skal gis med sikte på faglig vurdering. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det ikke nødvendig for lærerne å bruke mye tid på å dokumentere den halvårlige underveisevalueringen som de nå er pålagt. Omfanget av underveisvurderingen har vært et sentralt tema i høringsrunden som gikk forut for den nye vurderingsforskriften. Departementet har tatt hensyn til anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet om at det ikke er ønskelig med et skriftlighetskrav. I den nye forskriften heter det bare: «Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt». Samme ordlyd hadde tidligere forskrift som åpner for skjønn. Erfaringene viser at mange skoleeiere har tolket ordlyden svært fritt og pålagt lærerne et omfattende dokumentasjonsarbeid. Siden direktoratet ennå ikke har utarbeidet retningslinjer eller veiledning for hvordan den nye forskriften skal forstås og leses, er det like fritt fram for fri tolkning av forskriften som tidligere. KS-direktør med ansvar for utdanning, Eva Respektløst > Lærerne har ikke fått mulighet til å sette seg inn i den nye vurderingsforskriften. Dette er respektløst av Utdanningsdirektoratet, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Per Aahlin. Forskriften ble vedtatt 7. juli og gjelder fra 1. august. Altfor ofte opplever lærerne at nye planer, lover og regler trer i kraft før de får veiledning i det nye, sier Per Aahlin til Utdanning. Direktør i KS med ansvar for utdanning, Eva Lian, gir Per Aahlin full støtte i at innføringen av den nye vurderingsforskriften skjer altfor raskt. Nok en gang blir lærere og skoleeier overlatt til seg selv med å tolke en ny forskrift før veiledning og retningslinjer er utarbeidet. Og i ettertid skal man få kjeft for at man har prøvet og feilet, sier hun. I Utdanningsdirektoratet opplyser man at en informasjonsbrosjyre til lærere, elever, De nye forskriftene for vurdering vil ikke føre til at lærere må bruke mer tid på vurdering, lover Utdanningsdirektoratet. Foto: Erik Sundt Lian, sier til Utdanning at hun håper at skoleeierne ikke vil stille store dokumentasjonskrav til lærerne i underveisvurderingen. Skoleeierne kan lett komme på kollisjonskurs med læreren dersom vurderingsarbeidet tar overhånd, sier Lian. Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, Per Arne Sæther, sier at forbundet er godt fornøyd med at forskriften ikke legger opp til mer skriftlighet i vurdering og dokumentasjon. Per Aahlin. Foto: Bo Mathisen lærlinger og foresatte om de nye bestemmelsene vil komme. Et rundskriv med utfyllende kommentarer til enkeltbestemmelsene blir publisert i løpet av høsten. www. utdanningsnytt.no Høgast sjukefråvær i barnehagane Førskulelærarar er den yrkesgruppa som har høgast sjukefråvær av alle medlemsgruppene i Unio. Forskarane har lågast fråvær. (12.08.) Ubrukelig statistikk i vgs Rapporteringsrutinene for ressursbruk i videregående opplæring er av elendig kvalitet, slår Utdanningsforbundet fast. (03.08.) Lærerstudent blant verdens vakreste Årets norske Miss Universe-kandidat er lærerstudenten Eli Landa fra Sandnes. (03.08.) Varme føtter ga suksess i Europa Toetally UB vant en pris i EM for ungdomsbedrifter som den første norske ungdomsbedriften noensinne. (01.08.) Lærerdramatikk i Nordland Leder i Utdanningsforbundet i Nordland, Kari Sletten, sier det er urovekkende at Bodø kommune ansetter 40 færre nye lærere i vår enn i fjor. (31.07.) John Bauer må betale tilbake millioner Ifølge Kunnskapsdepartementet har privatskolen brutt regelverket for statsstøtte. (13.07.) Bedre lønn i kommunale barnehager Private barnehager i Oslo taper kampen om førskolelærerne. Årsaken er at de kommunale tilbyr bedre lønns- og arbeidsvilkår. (07.07.) Får legeattest mot innvandrere Vestkantungdom i Oslo får legeattest for å slippe å gå på skoler der det er mange elever med innvandrerbakgrunn. (06.07.) 8

9 > ARBeIDsmARkNAD «Finnmarkstiltak» i oslo TeksT: Harald F. Wollebæk Nytilsette lærarar ved Oslo-skular med rekrutteringsproblem vert freista med ekstra løn og nedbetaling av studielån. > Sju skular nord-øst og sør i Oslo har i år tilbydd ekstra gode vilkår for å trekkje til seg kvalifiserte lærarar. Ifølgje Aftenposten Aften omfattar tiltaka mellom anna tillegg på tre lønstrinn (rundt kroner), ekstra oppfølging og nedbetaling av studielån på kroner, dersom læraren forpliktar seg til å arbeide ved skulen i to år. Dette er skular som i fleire år har hatt store problem med å få nok kvalifiserte lærarar. Utdanningsforbundet Oslo har vore med i arbeidet med tiltakspakka. Vi seier oss leie for at situasjonen har oppstått. Men vi ser på løn som eit viktig verkemiddel for å rekruttere kvalifiserte lærarar, og vi er glade for at politikarane har forstått dette, seier leiar Terje Vilno til Utdanning. Lokkemidla frå Utdanningsetaten i Oslo gjeld berre nytilsette lærarar ved dei aktuelle skulane. Fylkeslaget til Utdanningsforbundet har fått fleire negative reaksjonar frå medlemer. Ein del tykkjer det er urettvist at dei som har vore trufaste mot desse skulane i fleire år, ikkje skal få utteljing for dette. Men dei fleste reaksjonane har kome frå tilsette ved andre skular. Eg har inntrykk av at dei som jobbar ved dei skulane det gjeld, har forståing for kor viktig det er å få kvalifiserte kollegaer, seier han. Vilno ser likevel fleire problem ved ordninga. Risikoen med slike skilnader mellom skular innafor eit lite geografisk område er at ein flyttar problema skulane imellom, åtvarar han. Har effekt Skulane som vert omfatta av tiltaka, er Bjøråsen, Tiurleiken, Haugenstua, Vestli, Gran, Haugerud og Mortensrud. Ein ringerunde til fleire av desse skulane tyder på at tiltaka har hatt effekt. Bjøråsen skole er blant oslo-skulane der nytilsette lærarar får lønstillegg og nedskriving av studielån. Foto: Ingar Storfjell, Scanpix Skulane har fått fleire kvalifiserte søkjarar enn tidlegare år. Rektor ved Vestli skole, Odd Arne Hagen, stadfester at mange har lagt vekt på dei ekstra goda når dei har teke kontakt med skulen i samband med utlyste stillingar. I all hovudsak har skulen no kvalifisert personell. Velkommen til NHO BesøksseNter Hva er næringsliv? Hvilken rolle spiller bedriftene i samfunnet? Hvordan skapes velferd? skoletur? Gjennom et interaktivt spill får elevene lære mer om sammenhengen mellom verdiskaping og velferd, og om bedriftenes utfordringer og betydning i samfunnet. Programmet passer best fra 10. klasse på ungdomsskolen til 3. klasse på videregående skole. For mer info: Telefon: Sted: Næringslivets Hus, OSLO 9

10 Utdanning > nr 14-15/ 28. august 2009 aktuell profil!! Hvem: Eli Landsem (47) > fotballtrener og utdannet lærer Aktuell med: Er utnevnt til den første kvinnelige treneren for Norges kvinnelandslag i fotball. Banebrytersken Eli Landsem har gang på gang banet veien for kvinner i norsk fotball. Nå blir hun første kvinnelige landslagssjef i fotball på seniornivå. Tekst: Harald F. Wollebæk Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix > For fem år siden fikk Eli Landsem direkte spørsmål fra Dagbladet om hun trodde hun ville fått stillingen som ny sjef for damelandslaget i fotball hvis hun hadde vært mann. Da svarte hun kort og greit: «Ja». Med topp trenerutdannelse og en lang trenerkarriere som blant annet hadde brakt Asker til topps i både serie og cup, var hun ikke den eneste som undret på hva ellers det var hun skulle mangle. Torsdag 13. august i år var revansjens time kommet: Fra 1. oktober tar den erfarne treneren over roret. Men selv har hun ikke lagt vekt på det historiske ved utnevnelsen. Jeg håper jeg er valgt ut fordi jeg er den beste kandidaten, ikke fordi jeg er kvinne, uttalte hun til Avisenes Nyhetsbyrå da utnevnelsen var klar. Fra å ha vært helt i toppsjiktet ligger det norske kvinnelandslaget nå på 9. plass på rankingen til det internasjonale fotballforbundet. Eli Landsem har ambisjonene klare: Ta medalje i hvert mesterskap. Hun tiltrer først 1. oktober, altså etter at årets fotball-em er over. Første mesterskap med Landsem på trenerbenken blir dermed VM i Tyskland i Dette er ikke første gang læreren fra Rindal på Nordmøre har flytta grenser for hvilke stillinger kvinner kan ha i norsk fotball. Allerede i 1985 ble hun første kvinnelige fotballkoordinator, i Osloklubben Frigg. I 1993 ble hun som første kvinne trener for et aldersbestemt landslag, for jenter under 20 år. Og året etter tok hun over som trener for herrelaget til Rælingen i 3. divisjon. Ingen kvinne hadde tidligere trent et herrelag så høyt oppe i divisjonssystemet. Hun måtte imidlertid konstatere at mye av interessen rundt trenerrollen hennes var knytta til klesskift og spillergarderobe. Men VG kunne berolige sine lesere: «10 minutter før start vandrer hun inn i garderoben for å gi sine beskjeder, så da må gutta pent ha fått på seg buksa». Eli Landsem har vært en sentral skikkelse i norsk kvinnefotball så å si fra begynnelsen. Landslagsdebuten hennes var allerede i Da hadde Norge bare fire landskamper bak seg i internasjonal kvinnefotball. 15 landskamper ble det til sammen på henne. Her på berget var hun med å spille Asker fram til to seriegull og to cupmesterskap. Før hun meldte overgang til Asker, spilte hun for Orkdal og Rindals/Troll. I mange år har Landsem bodd i Lørenskog øst for Oslo, der hun i flere år også arbeidet som lærer ved ungdomsskolen Fjellsrud skole. Men hun har fortsatt nær kontakt med hjemkommunen Rindal. Allerede for 25 år siden dro hun i gang «Småtrolluka», ei aktivitetsuke for barn og unge mellom 6 og 15 år der fotballen står sentralt. Tanken var å gi noe tilbake til lokalsamfunnet som hun selv følte hun hadde fått så mye fra. I årets jubileumsuke var over 250 unge spillere samla til aktivitet og kyndig veiledning. De siste årene har Eli Landsem vært sportssjef ved eliteidrettsgymnaset Wang Toppidrett i Oslo, en stilling hun overfor Aftenposten omtalte som en «drømmejobb». Samtidig som jeg både er lærer og trener, kan jeg også lade mine batterier som en rendyrket lagtrener, uttalte hun til avisa. Der blir savnet stort, skal vi tro våre kilder ved skolen. Hun blir omtalt som en gledesspreder og dyktig konfliktforebygger. I tillegg blir hennes fotballfaglige kvalifikasjoner sterkt framheva. Som sportssjef har hun leda et trenerteam på sju med til sammen spillere, og hun har vært opptatt av å styrke samarbeidet med klubbene elevene spiller i til daglig. Blant hennes disipler er Vålerengas nye kometer Harmeet Singh og Mohammed Abdellaoue. Det siste året har hun for øvrig også undervist i realfag. Nå er batteriene etter alt å dømme fullada, og det blir spennende å se om energien vil smitte over på landslagsspillerne. Selv etter mer enn 30 år med landslagsfotball for kvinner er det ennå langt igjen til kvinnefotballen tar igjen mennene når det gjelder prestisje, interesse og sponsormidler. Kanskje det også denne gangen blir Eli Landsem som flytter merkesteinene og tar kvinnefotballen et sprang nærmere likestilling med herrefotballen. Det har den i høyeste grad fortjent. «Kanskje det også denne gangen blir Eli Landsem som flytter merkesteinene.» 10

11 N A S J O N A L D I G I T A L L Æ R I N G S A R E N A KONTAKT: URL: ndla.no e-post: ndla.no - frie digitale læremidler for videregående skole Du får lærebokas ryddige struktur kombinert med nettets kreative mangfold. Digitale læremidler på ndla.no tilbyr deg: Aktuelt fagstoff til alle læreplanmål Oppgaver og lærestoff som innbyr til differensiering Yrkesrettet fagstoff Aktiviserende innhold kryssord, quiz og flervalgsoppgaver Alt ligger fritt tilgjenglig for alle. Mye av stoffet kan kopieres og bearbeides av elever og lærere. Fagene vil du finne på ndla.no fra skolestart 2009 Norsk Vg1 og Vg2 Naturfag Kroppsøving Vg1 Samfunnsfag Engelsk Matematikk Vg1 Helse- og sosialfag Vg1 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Elektrofag Vg1 Restaurant- og matfag Vg1 Et fellesinitiativ fra fylkeskommunene mangfold kvalitet deltagelse

12 -ksperime

13 Utdanning > nr 14-15/ tema. Norge har satset stort på IKT i skolen. Ingen er helt sikre på hva det egentlig fører til. Side > ntet Den franske nasjonalsangen runger fra YouTube mens elevene følger med på Trine Larsens presentasjon av Frankrike.

14 Utdanning > nr / 28. august 2009 tema.it i skolen Tekst: Jørgen Jelstad Foto: Erik M. Sundt Ikke full ctrl med da Helt siden 80-tallet har politikerne forsøkt å føre skolen inn i dataalderen. Men forskerne strides om massiv IKT-bruk gir mer læring. Det er litt for lite diskusjon om IKT, sier lærer Ragnar Ytrehus på Tjøme ungdomsskole, mens elevene lager PowerPoint-presentasjon om Henrik Ibsen. 14

15 taskolen «Året 1983 vil gå over i historien som det året da norsk skole for alvor våknet opp til dataalderen.» Professor Per Dalin i en kronikk i Aftenposten i 1984 > Det er ikke noe spørsmål om man er for eller mot dette. Men man må bruke det hensiktsmessig, sier Ragnar Ytrehus, lærer på Tjøme ungdomsskole utenfor Tønsberg. Han sitter på et bord midt i skolens kombinerte mediatek og bibliotek. Henrik Wergeland glaner ned fra bokhyllene fra fremsiden av en bok, mens to elever sitter foran skjermen og gjør ferdig sin PowerPoint-presentasjon om Henrik Ibsen. For det kan selvsagt komme i veien også. Det er litt for lite diskusjon om IKT. Man har en tendens til å forkynne de etablerte sannhetene. Jeg er også opptatt av å få frem ulempene ved IKT-utviklingen, sier Ytrehus. Han har nettopp fortalt om skolens 68 operative pc-er fordelt på rundt 200 elever, digitale eksamener og Classfronter. Denne skolen har vært en foregangsskole i Norge når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) helt siden midten av 1990-tallet. Men Ytrehus går ikke av veien for å snakke om ulemper. Hvis elevene har kontinuerlig tilgang, for eksempel med en bærbar, vil de færreste være modne nok til å styre sin databruk til undervisningsformål hele tiden. Men det er jo dette vi skal lære dem. På mediateket på Tjøme er det nemlig ikke bare Ibsenske presentasjoner som verserer i friminuttet. Langs en annen vegg sitter en gjeng og spiller. Men det er ikke noe poeng bare å dra ut kabelen heller, sier Ytrehus. Dyptgripende eksperiment Ifølge en gjennomgang gjort av Bergens Tidende har fylkeskommunene og kommunene brukt rundt en milliard kroner i året de siste tre årene på IKT-satsing i skolen. Kunnskapsdepartementet sier det virker som et rimelig overslag, og selv spytter departementet inn 100 millioner kroner hvert år i direkte satsing. I stortingsmeldingen Kvalitet i skolen fra 2008 står det at en internasjonal undersøkelse om bruk av IKT viser at norske lærere bruker IKT som pedagogisk verktøy i større grad enn sine kolleger i Danmark og Finland. Men det står også at til tross for enkelte forskningsresultater som viser en positiv effekt av IKT på læring, så er det fortsatt slik at det «ikke finnes en stor kunnskapsbase som kan fastslå at IKT har effekt for elevenes læring». Forskningen er i startfasen i den digitale virkeligheten, og for øyeblikket er den mangelfull. Et av de mest dyptgripende eksperimenter i norsk skoles historie uten at vi har tatt oss tid til en kritisk gjennomtenkning av konsekvensene, skriver lektor ved Nansenskolen og tidligere medlem av Verdikommisjonen, Inge Eidsvåg, i en kronikk i Utdanning i Har vi egentlig kontroll på IKT-revolusjonens virkninger på norsk skole? I tidligere tider har ny teknologi blitt tatt inn i skolen med et kritisk blikk og med en distanse, og lærerne har vært styrende i forbindelse med hvordan det gjøres. Nå er det flere steder blitt gjennomført en massiv satsing som har gitt inntrykk av å skulle bringe norsk skole inn i en gloriøs fremtid, mens lærernes pedagogiske innvendinger ikke er blitt hørt, sier Eidsvåg i dag. Han mener man heller bør ile langsomt, ha kritisk refleksjon rundt innføringen og lytte til lærerne. Man hører jo nyansene når man snakker med lærere om dette i det daglige. Og det er utrolig mange hjertesukk, men jeg tror de føler seg litt maktesløse, sier Eidsvåg. EDB og oppvåkning Det skjedde i de dager da moteordet var EDB og Aftenposten fortsatt skrev efter istedenfor etter. Det var i 1983 man visstnok våknet, mens førsteamanuensis Bjørn Kirkerud ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo ga uttrykk for «klar skepsis til innføring av datateknologi i skolen i et forhastet tempo» og en purung Dagfinn Høybråten sa: Den mest betydningsfulle innsats må gjøres for å utvikle god programvare av god pedagogisk kvalitet og ikke minst kvalifisere lærerkrefter. I 1994 så daværende statsråd Gudmund Hernes på skoleverket som «en nøkkel for å lære en ny generasjon nordmenn å bruke datanettene» ifølge Dagens Næringsliv. IKT skal ikke bare fungere som en avansert skrivemaskin eller oppslagsverk, men skal kobles med gode pedagogiske metoder, sa utdanningsminister Trond Giske i IT grenser til en basisferdighet i framtiden, ved siden av skriving, lesing og regning, sa utdanningsminister Kristin Clemet i Det som teller fremover er ikke først og fremst teknologi, men de menneskelige utfordringene som ligger i digital dannelse, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell i mai i år. > 15

16 Utdanning > nr / 28. august 2009 tema.it i skolen > Ikke full ctrl med dataskolen Jetmotor og esel Regjeringen har erklært at Norge skal være blant de beste i verden i IKT i undervisning og læring. Digital kompetanse er gjennom Kunnskapsløftet definert som en grunnleggende ferdighet på linje med å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne. Den digitale kompetansen er nå én av fem grunnpilarer i vårt utdanningssystem. Vi er i toppsjiktet i verden i antall datamaskiner per elev. Så da har vi vel kontroll? Nei, vi har ikke det. Mange steder er det for eksperimentelt, og man hopper for fort på nye verktøy uten at kompetansen er til stede. Det blir som å sette jetmotor på et esel. Eselet vil kjøre veldig fort, men det vil også gå i oppløsning, sier professor Sigmund Lieberg ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Han mener man har vært altfor lite konkret i IKT-arbeidet. Det er viktig å gjøre det digitale området til en grunnleggende ferdighet, men det er for svakt definert i læreplanverket. Da glipper det i gjennomføringen, sier Lieberg. Han sier læreplanverket har en overordnet sterk markering av digital kompetanse, men en svak konkret markering av hva det egentlig innebærer. Gjennomgående har jo norske lærere en positiv holdning til IKT, men de føler seg utilstrekkelige når det gjelder utfordringer som ligger i redskaper som sterkt endrer måter å lære på og som representerer nye måter å presentere, organisere, og representere kunnskap på. Lieberg var selv med på å utarbeide handlingsplanene for IKT-innføringen i skolen på 90-tallet. Lære for å bruke, bruke for å lære, mener han fortsatt er de to grunnpilarene. Jeg mener det første punktet er blitt for lite ivaretatt, sier Lieberg. Men hva sier forskningen om IKT og læring? Det finnes enormt med studier av læring og IKT, og det er vanskelig ut fra forskningen å si at IKT fører til mer læring enn andre verktøy. Men det fører til en annen type læring. Så er det en diskusjon om dette er mer eller mindre læring, men jeg tror vi må bort fra den diskusjonen. Elevene må uansett få kompetanse i de verktøyene som de skal ut og bruke i samfunnet, sier Lieberg. Han er imidlertid imot fremstillingen av IKT som et tryllestøv som skaper undre. Man kan ikke markedsføre IKT som løsningen på alle problemer. Det er ikke det. Men det er skolens oppgave å forberede elevene på en fremtid som ennå ikke finnes. Skolen må være grenseoverskridende i forhold til det samfunnet som eksisterer. Vi må ta en kalkulert risiko ut fra hva vi mener er gode redskaper og god læring, sier Lieberg. Lydløs og papirløs På klasserommet på Tjøme ungdomsskole står lærer Jeanette Tranberg og fikler med noen høyttalere. Vi sliter med denne hver gang, sukker hun litt oppgitt. På lerretet som er dratt ned foran den grønne tavlen står et rockeband og spiller på YouTube uten lyd. Hva skjer med pc-en, Jeanette? Det er sånn hver gang, sier en elev. Men det blir sving på det etter hvert, og elevene presenterer oppgaver om Frankrike og Spania med linker og kildehenvisninger. Lærer Tranberg er utdannet IKT-pedagog og er en av de ivrigste dataforkjemperne på skolen. Det må bli slik i skolen, for samfunnet går den veien. Skolen kommer ikke unna det, selv om flere nok prøver. Vi ligger etter allerede. I-en og T-en er på plass, men på K-en henger vi etter, sier Tranberg. Men Tjøme ungdomsskole er definitivt en av dem som ikke har hengt etter. De samarbeidet med Compaq, Microsoft og Telenor, fikk datautstyr for hundretusener, var først med digital eksamen og var demonstrasjonsskole for IKT i Norge. IKT-området har vært et område hvor det har vært lett å få gehør hos politikerne. Det var jo en kjempesatsing her, og vi var blant de fremste i landet. Vi hadde besøk fra masse andre kommuner som lurte på hvordan vi hadde fått det til. Men det har flata litt ut nå, sier rektor Dan K. Pedersen, som er sikker på at IKT forblir viktig, og at skolene må henge med. Han kikker over på lærer Ragnar Ytrehus som alltid går rundt med en bærbar pc i armene. Ragnar har jo ingen papirer på pulten lenger, sier Pedersen. Ytrehus klapper på pc-sekken. Kontoret mitt er her. Man kan ikke være bare litt papirløs. Man må på et tidspunkt bestemme seg for å ta spranget helt over. Lærebokens død? I 2005 skriver Dagsavisen at støtten til IKT i skolen er halvert de siste fire årene, og de peker på tall som viser at elever deler på kun datamaskiner i den norske skolen. Utdanningsdepartementet sier i artikkelen at IKT-satsing er kommunenes ansvar, men fra sentralt hold har man i 2004 satt i gang «Program for digital kompetanse». En fire års strategiplan skal bringe Norge til verdenstoppen i IKT i skolen. Aftenposten følger opp senere i året med å Ragnar Ytrehus følger med mens Elin Larsen, Trine Larsen og Kristine Marthinsen jobber med musikk i ett av skolens datarom. Lærer Jeanette Tranberg sliter litt med teknologien før elevene skal legge frem arbeidet. I-en og T-en er på plass, men på K-en henger vi etter, sier Tranberg om IKT i norsk skole. skrive om hvordan IKT-satsingen er et pengesluk som gjør at videregående skole må kutte lønninger for å få råd. Mens Harstad Tidende i 2006 skriver at kommunen bruker åtte millioner til å ruste opp dataparken i skolen, mens de bruker null kroner på lærebøker. ITU-monitor kartlegger faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnopplæringens 7. trinn, 9. trinn og videregående trinn 2. I 2007 viser undersøkelsen ITU-monitor at tre av fire lærere ikke bruker data i undervisningen. Den voldsomme satsingen støver ned. Samme år lanseres Nasjonal digital læringsarena (NDLA), et samarbeidsprosjekt mellom alle fylkeskommuner unntatt Oslo hvor de fritt tilbyr tilgjengelige digitale læremidler til videregående skoler via sine nettsider. NDLA har nå rundt unike brukere i måneden. Jeg tror aldri boken som format vil bli borte. Boken som teknologi er svært sterk og fungerer godt i skolen. Men jeg tror skolen tradisjonelt har en langt større bruk av bøker og analoge læremidler, fremfor digitale læringsmidler, enn det vi ser i resten av samfunnet. Og elevene skal jo lære å håndtere utfordringene i fremtidens samfunn. Det er ikke sikkert vi i Norge er spesielt radikale i praksis når det gjelder bruk av digitale læremidler, sier prosjektleder Øivind Høines i NDLA. Han mener allikevel det finnes fallgruver i den digitale utviklingen i skolen, og at det er nok av 16

17 «Web og data favoriserer diskontinuerlig lesing kontra sammenhengende lesing ettersom skjerm ikke er egnet for sammenhengende lesing av lengre tekster.» Terje Hillesund, førsteamanuensis ting som bør diskuteres. Vi må ha en diskusjon rundt temaet digitale læremidler som er konstruktiv. Denne debatten har veldig lett for å bli polarisert og snever, sier Høines. Leseferdighetene lider Det er ikke et poeng å se negativt på IKT-utviklingen i skolen, men man må være nyansert, sier Terje Hillesund, førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger. Han ser ikke bort fra at den massive IKTinnføringen i norske skoler er med på å påvirke leseferdighetene i negativ retning. Web og data favoriserer diskontinuerlig lesing kontra sammenhengende lesing ettersom skjerm ikke er egnet for sammenhengende lesing av lengre tekster. Så da er det et spørsmål om den økende databruken, som selvsagt har utrolig mange positive sider, allikevel har en pris for elevene i forbindelse med å lære å lese lengre tekster. Dette er noe man bør diskutere. IKT er kommet til skolen for å bli, men man må ha flere tanker i hodet på en gang, sier Hillesund. Hans utsagn om lesing og databruk støttes av forskning gjennomført av førsteamanuensis Anne Mangen ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, og også av den svenske psykologen Erik Wästlunds doktorgrad fra IKT gir elevene en masse nye og viktige ferdigheter, men vi trenger undersøkelser som forteller om IKT-innføringen i skolen til en viss grad kan gå ut over andre ferdigheter, sier Hillesund. Mangler forskning I 2008 viser Elevundersøkelsen at de aller fleste elevene i norsk skole bruker data i arbeidet på skolen. Mens tallene fra ITU-monitor 2008 viser at hver tredje fagansatt på allmennlærerutdanningen mener det legges for mye vekt på IKT i læreryrket. Forskning om pedagogikk og læring har ingen entydige resultater å samles om når det gjelder IKT og læring. Flere europeiske studier viser en positiv sammenheng mellom bruk av IKT i språkopplæring, matematikk og naturfag. Mange studier dokumenterer økt motivasjon blant elever med tilgang til digitale medier i fag. Men forskningsmetodene på feltet er ulike, og det er ikke gjennomført internasjonale storskala undersøkelser som viser læringsresultater, sier Morten Søby, leder ved Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU), som ble opprettet i Ifølge Søby er det nå mer fokus på den pedagogiske komponenten i IKT, mens det samtidig mangler digital kompetanse blant lærerne og på lærerutdanningen. Og da hjelper det lite med god infrastruktur. I videregående har man nå gjerne én pc per elev, men hvis lærerkompetansen mangler, så hjelper ikke det. Utviklingen av internett, med for eksempel sosial web, skjer hurtig. Det er en utfordring for skolene å utvikle digital dømmekraft og bruke nye digitale medier i forbindelse med kompetansemålene i læreplanen, sier Søby. Har vi kontroll på hva dette gjør med norsk skole? Nei. Søbys svar er kontant og henger litt i luften før han legger til: Men vi må være litt mer tilbakelent og se dette i et historisk perspektiv. Den gang man gikk fra muntlig til skriftlig videreføring av kunnskap, ble dette også kritisert fordi man trodde det ville ødelegge hukommelsen. Skriften og siden boken ga oss en mer felles hukommelse. Internett tar dette videre. Med den raske utviklingen som skjer innen digital teknologi er det umulig å ha full kontroll. Men hvis man bruker fornuften og det man vet om pedagogikk, så kan man få gode læringsresultater med IKT, sier Søby. Wiki-Ibsen På mediateket på Tjøme ungdomsskole sitter kommunens IT-konsulent Kjetil Hauge Moe i et hjørne med fem bærbare pc-er. 30 prosent av stillingen hans er knyttet til skolen. Jeg gikk på denne skolen selv da de virkelig satset. Vi hadde mer dataundervisning enn de har nå. Da var vi jo virkelig en dataskole og var den skolen i Norge med flest datamaskiner, sier Moe. Han forteller hvordan det den gang ble kjøpt inn datamaskiner for kroner. Det skjedde for lite på læremiddelsiden med datasatsingen. Det er den største mangelen, at det ikke er fulgt opp med gode læremidler, sier lærer Ragnar Ytrehus. Han mener IKT-bruken i norsk skole i stor grad er blitt overlatt til den enkelte lærer. Han IT-konsulent Kjetil Hauge Moe hjelper lærer Lajla Spor med et par småting på pc-en. tror Kunnskapsløftets innføring av IKT som en grunnleggende ferdighet vil gjøre det vanskeligere å komme unna IKT-bruk for lærerne. Men jeg tror det må gå an å finne en mellomting i datasatsingen, et sted mellom fyllepenn og hackeren, sier Ytrehus. På andre siden av rommet sitter Fredrik Jakobsen (14) og Stian Langerud (15) og fullfører PowerPoint-presentasjonen om Ibsen. Han er Norges største forfatter av drama. Han har skrevet 27 bibliografier eller noe sånt Fredrik stopper opp litt. Biografier, sier Stian. Nei Fredrik har tatt øynene bort fra skjermen. Blar febrilsk i noen papirer. Der! Bibliografi, sier Fredrik, og peker på utskriften fra Wikipedia. Ulike resultat Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt, er klar over at det ikke finnes store studier som kan slå fast en positiv effekt av IKT i læringen. Man mangler gode metoder for å måle dette, og det er også et spørsmål om man stiller de riktige spørsmålene når det gjelder effekter av IKT. I stedet for å spørre om IKT har en effekt, vil det være mer produktivt å spørre på hvilken måte IKT påvirker kvaliteten av undervisning og læring, skriver Rugtvedt i en e-post. Hun viser til Impact 2-studien fra Storbritannia i 2002, som viste en positiv sammenheng mellom IKT og læringsutbytte i noen fag, mens man i andre fag ikke så noen sammenheng. Og OECD sier, med grunnlag i PISA-undersøkelsen, at det er en positiv sammenheng mellom hvor lenge elevene bruker IKT og resultatene i for eksempel matematikk. Hun skriver videre at andre land nå følger etter Norge og tar inn digitale ferdigheter i læreplanverket. IKT er ett av fem prioriterte fag innenfor de 170 millionene regjeringen skal bruke til etterutdanning i IKT har vært brukt i den norske skolen i over tjue år, og det finnes en stor kunnskapsbase om hvordan det kan utnyttes i undervisning og læring, skriver Rugtvedt. 17

18 Utdanning > nr 14-15/ 28. august 2009 litt av hvert. Slutt for Skolehjelpen > Skolehjelpen, som siden 2005 har løst dataproblemer ved norske skoler, starter ikke opp igjen etter ferien. Skolehjelpen begynte i 2005 som et samarbeidsprosjekt mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Microsoft. Elever og lærere i ungdomsskole og videregående skole har fått ekspertassistanse for datatrøbbel. Men nå er det slutt. I 2007 overtok Kunnskapsdepartementet driftskostnadene av Skolehjelpen. Men nå melder IT-avdelinga ved NTNU at departementet ikke lenger er villig til å betale regningen. Vi har forsøkt å få til en form for brukerfinansiering, men har ikke fått det til, og da er det ugjenkallelig slutt, sier IT-sjef Tor Holmen til Universitetsavisa. Fram til i vår har nær 2000 av landets skoler vært registrert som brukere av Skolehjelpen, 1400 barne- og ungdomsskoler, 277 videregående og 40 høgskoler/ universitet. Antall henvendelser siste året har ligget på per dag, men trenden har vært noe nedadgående. Skolehjelpen ble startet som et prøveprosjekt, og vi har holdt den i live ved kunstig åndedrett de siste 18 månedene, med forlengelse i finansieringen for et halvt år av gangen, sier Holmen. Et nytt IKT-senter i undervisningen er under planlegging, og vil sannsynligvis bli driftet av universitetene i Oslo og Tromsø. De tjenestene som Skolehjelpen har forestått, vil ventelig bli inkludert i dette senteret. Skolehjelpen har vært særlig populær blant lærere i ungdomsskolen, forteller Holmen, som likevel tror at det nye senteret vil kunne tilby et godt alternativ. Nær 200 skoler har fått datahjelp av Skolehjelpen. Men nå vil ikke Kunnskapsdepartementet støtte drifta lenger. Ill.foto: Tom-Egil Jensen Kryssordløsning Torsdag 17. september 2009 Kunnskapsbyens Hus, Lillestrøm Redde verden? velg energi- og miljøfag OREECs Utdanningsforum, Karriere Akershus og Kunnskapsbyen Lillestrøm inviterer til motivasjonskonferanse. Her settes energi- og miljøfag i ulike utdanninger i videregående skole på dagsorden. du vil blant annet få høre om: Regjeringens perspektiver om energi og miljø i skolen ved Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell Trender om utdanning og yrkesvalg ved Camilla Schreiner og Marianne Løken fra Naturfagsenteret næringslivets kompetansebehov og samarbeid skole-næringsliv ved Eidsiva Energi, REC og Norconsult Hvordan sette klima på dagsorden i skolen ved polfarer Tobias Torleifsson Se fullstendig program på > Vinnerne av Sommerkryssord er: Liv Astri Johnsrud, Oslo og Åse Bryn Davidsen, Oslo som vil motta boksjekk på kr. 500,. Vi gratulerer. 18

19 Erstatning til barnehagebarn > Det svenske barne- og elevombudet har for første gang krevd erstatning for krenking i barnehagen, melder bladet «Förskolan». En barnepleier har etter ombudets oppfatning krenket en tre år gammel gutt. Ombudet krever en erstatning på kroner på vegne av gutten. Det begynte med at gutten ikke ville avbryte perlearbeidet sitt for å sette seg og spise. Da satte barnepleieren ham i en høy stol med bøyle, slik at gutten ikke kunne komme løs. Gutten ble redd og gråt. Barnepleieren dro stolen over til den andre siden av rommet og skrek til ham at han ødela for de andre og måtte sitte i stolen til han var rolig. Foreldre som så opptrinnet, fortalte om det til guttens foreldre. Barnepleieren har forsvart sin handling med at barn må ha grenser. Da et barn heller ville perle enn spise, blei barnepleieren sint. Nå krever det svenske barne- og elevombudet erstatning. Ill.foto: Elisabeth Arnet Undrande og skapande > Vandreutstillinga «Undrande og skapande Rasmus Løland ( ) og den nynorske barnelitteraturen,» startar på Litteraturhuset i Oslo 21. august. Vandreutstillinga er sett saman av tre andre utstillingar som er produserte av høvesvis Ivar Aasen-tunet, Ryfylkemuseet og Asker Museum, og ho blir sjølvsagt å sjå under Lølandkvelden på Litteraturhuset. Etter opninga på Litteraturhuset skal vandreutstillinga innom ulike skular, bibliotek og andre kulturinstitusjonar fram til merkeåret 2011, då det er 150 år sidan Ras- I 2011 er det 150 år sidan forfattaren Rasmus Løland vart fødd, og vandreutstillinga «Undrande og skapande» skal vandre heilt fram til da. Bilde: Forfattar.net mus Løland blei fødd. Utstillinga tek for seg nynorsk barnelitteratur også etter Løland. «Tenk på hvert problem og hver utfordring vi står overfor. Løsningen på hver enkelt av disse starter med utdanning.» George Herbert Walker Bush (1924 ) USAs president Du får alle 4 spillene i en samleeske for kr 480,- 19

20 Utdanning > nr 14-15/ 28. august 2009 mitt tips. > I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gang handler det om praktiske råd for et bedre læringsmiljø. Oppførsel som står til gull Hver uke setter rektor og lærere ved Mykje skole i Karmøy kommune en av skolens fem gullregler i fokus. Det kan lønne seg både for lærere og elever, som har fått god arbeidsro. Tekst og foto: Lise-M. Vikse Kallåk > Fungerende rektor Gjertrud Røvær gjør det klart at skolen legger mye vekt på høflighet og folkeskikk. Ved skolestart og jevnlig gjennom året øver lærerne på reglene sammen med elevene. Det kan være å gå rolig inn, hvordan gjør vi med hendene og bena da, sier Røvær, som understreker at øving er et viktig element i opplæringen. Ser de elever i korridorene som følger reglene, passer de på å rose dem for atferden. Det du retter oppmerksomheten mot, er det du får mer av. Den atferden blir forsterket, forklarer sosiallærer og kontaktlærer Margrete Pedersen. Ved ukas slutt samler hun inn navnelapper på hver enkelt elev som har fulgt regelen den uka. Hun putter dem i en eske, eller gullboks, som skolen kaller den, og trekker ut en vinner. Dette gjøres under samlingsstundene på fredagene. Den heldige får da en gulltime, det vil si bestemme hva han eller hun skal gjøre en hel skoletime. Denne fredagen var Emilie Lund Andresen i 1b den heldige gulltimevinner, etter å ha fulgt regel nummer 2: å bruke innestemme uka igjennom. Timen var allerede brukt opp da Utdanning traff den stolte vinneren. Sammen med en klassevenninne valgte hun å benytte de 45 minuttene på et pedagogisk dataspill, Salaby. Konkrete tips Dette viser at skolen har regler som de synes er viktige, sier spesialpedagog Kjetil Andreas Hansen, ved Karmøy Pedagogisk Psykologisk Senter (PPS). I vår kom han ut med boka «Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter», utgitt på Universitetsforlaget. Denne håndboka med konkrete råd og tips til lærerne har han skrevet sammen med Inger Bergkastet og Lasse Dahl. Alle tre jobber med veiledning for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Siden høsten 2008 har Hansen kurset lærere ved skolene i Karmøy. Til høsten blir han også leder av et nystartet team ved Karmøy PPS, som skal være et lavterskeltilbud til skolene i kommunen. Teamet på tre skal jobbe med læringsmiljø og forebygge atferdsproblemer. Det er mye vanskeligere å snu en trend enn å starte en, fastslår han. Det er akkurat derfor Mykje skole har trukket inn Hansen i sitt forebyggende arbeid. Mykje skole ble nyopprettet i høst og har 40 ansatte og nesten 300 elever. Hele personalet pluss SFO-leder er blitt kurset i hvordan de kan skape et godt læringsmiljø ved skolen. I tillegg har de jevnt og trutt jobbet med temaet under personalmøter. For å få til et godt læringsmiljø må to ting være på plass, mener Hansen; at tiden blir brukt effektivt og at det er en hyggelig atmosfære elevene imellom, samt mellom voksne og elever. Det kommer ikke av seg selv, en må jobbe målrettet fra første dag, fastslår spesialpedagogen. Må være tydelig For å få til et godt læringsmiljø trekker Hansen fram fire prinsipper (se egen boks). Han forkla- Råd for bedre læring: > For å få til et godt læringsmiljø må læreren: 1. Etablere regler og rutiner. 2. Ha en positiv og tydelig klasseledelse med fokus på ros og oppmuntring. 3. Etablere godt samarbeidsklima med elevene. 4. Etablere godt samarbeid med hjemmet. Spesialpedagog Kjetil Andreas Hansen, PPS Karmøy, mener det er lettere å forebygge enn å snu en negativ trend. Derfor har fungerende rektor Gjertrud Røvær (t.v.) og sosiallærer Margrete Pedersen ved Mykje skole trukket inn Hansen i sitt arbeid for å få til et godt læringsmiljø ved skolen. 20

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

ITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole

Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

for minoritetsspråklige elever Oppgaver

for minoritetsspråklige elever Oppgaver Astrid Brennhagen for minoritetsspråklige elever Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 E-post: sven@arbeidmedord.no Internett:

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014

Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Nytt fra Udir, regional ledersamling 2014 Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets arbeidsfelt er bredt, og spenner fra læreplaner,

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer