Verftstomta -bæste tomta i by n. Birgit Høyland Prosjektoppgave: Universell utforming, fordypning byrom og uteområder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verftstomta -bæste tomta i by n. Birgit Høyland 30.04.2008 Prosjektoppgave: Universell utforming, fordypning byrom og uteområder"

Transkript

1 Verftstomta -bæste tomta i by n Birgit Høyland

2 Innholdsfortegnelse Innhold side Innledning 3 Eksisterende forhold på tomta 4-5 Reguleringsplan 6 Analyse 7 Landskapsplan. Mål 1: Plan Verftsplassen. Mål 1: Beskrivelse av hovedgrep og utforming 9, Horisontal kommunikasjon - Vertikal kommunikasjon - Møblering - Vegetasjonsbruk Snøsmelteanlegg 13 Forbilder og snitt Belysning Konklusjon 19 2

3 Innledning Sentralstasjonen Midtbyen idarosdomen edre Elvehavn Verftstomta Bakke bru Bakklandet Rosenborg Lademoen oversiktskart som viser lokalisering av tomta Verftstomta Hans Rotmo omtaler den som den som «bæste tomta i by n». Utbyggere benevner den som den siste indrefileten i sentrum. Dessuten er den blant de dyreste tomtene som har vært omsatt i Trondheim, med en prislapp på over 70 millioner kroner. Utbygger Villaservice AS planlegger å bygge et tredelt kontorbygg over 6 etasjer på tomta. Bygget har en grunnflat på ca 3000m2. Kontorbygget er tenkt for utleie med en del publikumsrettede funksjoner som kafé og er i 1. etasje. I forbindelse med kontorbygget skal det opparbeides en park/plass på arealet mot Innherredsveien. I oppgaven benevnes dette stedet som Verftsplassen. Dessuten vil elvpromenaden foran boligbyggene nord for tomta bli videreført fram til undergangen under Bakke bru. Begge disse tiltakene er med på å øke områdets rekreasjonsverdi. I reguleringsplanen som er under utarbeidelse blir det satt krav om at nivåforskjeller skal utformes med tanke på tilgjengelighet for alle. Trondheim Byteknikk har også kommet med innspill om at det må taes hensyn til orienteringshemmede i valg av løsninger. Som landskapsarkitekt vil jeg med dette utgangspunktet se på hvordan prosjektet kan bli den beste tomta i byen med tanke på universell utforming av utearealene. Med universell utforming menes utforming av omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilspasning eller en spesiell utforming. Hittil har fokuset på universell utforming og tilgjengelighet stort sett dreid seg om bevegelseshemmede, selv om målet er å planlegge for alle. For å gi begrepene utvidet mening, ville jeg derfor prøve å både ta hensyn til bevegelseshemmede, hørselshemmede, synshemmede og folk flest. Som landskapsarkitekt er jeg også opptatt av at funksjon og estetikk må forenes og at man ikke glemmer å gi steder en identitet på bekostning av universell utforming. Tomta er forholdsvis utfordrende med tanke på høydeforskjeller, trafikklinjer og eksisterende omkringliggende omgivelser. oen av disse faktorene er låste og kan ikke endres på. I slike situasjoner vil jeg prøve å oppnå best mulig løsning selv om ikke alle anbefalte parametre for universell utforming kan oppfylles. Verftstomta- bæste tomta i by n 3

4 Eksisterende forhold på tomta 1. Undergang 3. Vegetasjon 3. Vegetasjon Undergangen under Bakke bru oppleves i dag som mørk og utrygg. Disse store trærne går sansynligvis tapt grunnet plassering av p-kjeller og endret terrengnivå. Dessuten er trærne så store at de vansklig vil la seg flytte på. 4. Arealet ved TEV s anlegg 3. Vegetasjon 2. Elvekanten 1. Undergang mål 1:2000 Det forutsettes at undergangen bearbeidet slik at den framstår som et trykt sted å bevege seg igjennom. Eksisterende trær tas vare på der det er mulig. 2. Elvekanten 4. Arealet ved TEVs anlegg Eksisterende elvekant framstår i dag som rufsete og vanskelig tilgjengelig. Elvekanten vil bli erstattet med kaipromenade som binder sammen Bakke bru med kaipromenaden på edre Elvehavn nord for tomta. Situasjonen rundt Trondheim energiverks anlegg framstår i dag som veldig naken og industriell. Området vil bli tilpasset den nye situasjonen med nye dekker og vegetasjon. 4

5 Gangforbindelse Eksisterende forhold på tomta Gangforbindelse Kran Kran mål 1:2000 Dokkgata. Indre gangvei mellom nye og gamle bygg opprettholdes. Dette er en viktig forbindelse mellom Elvehavn brygge, Midtbyen og Bakklandet. Krana som vitner om tidligere tiders virksomhet tas vare på. Krana flyttes slik at den ikke blir stående midt i gangbanen på kaipromenaden. Eksisterende gangbru i Dokkgate som grenser til tomta bevares. Brua er nok ikke optimal med hensyn til universell utforming på grunn av bratt stigning og isete dekke. Styrehuset på krana modifiseres slk at det blir mindre plasskrevende. Verftstomta- bæste tomta i by n 5

6 Reguleringsplan Reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser er med på å sikre hvordan området skal utformes. Med tanke på utforming av utearealene er enkelte bestemmelser viktig å ta hensyn til. I denne planen gjelder dette: Arealer regulert til friområder FR1 og FR2 Park/plass skal tilrettelegges for utendørs opphold og offentligheten skal sikres for tilgjengelighet til elvepromenaden, OT1. Gang og sykkelveg OT 2 føres over FR 2 og skal ha en deffinert avgrensning. ivåforskjeller skal utformes med tanke på tilgjengelighet for alle. Tev`s anlegg idelven Ba mål 1:2000 Boliger på edre elvehavn Tev`s anlegg Verftsbygget Bakke bru Arealer regulert til Fellesområder er FE1 felles gangareal, FE2 felles gårdsplass og FE3 felles avkjørsel. FE1 skal ha beplantning, belysning og belegg som underordnes offentlig trafikkområder i området. FE2 skal benyttes til innkjøring for p-kjeller under kontorbygg, varelevering og driftstrafikk for TEV`s trafostasjon og gangadkomst til kaifront. Arealer som er regulert til offentlig trafikkområder er OT1, OT2, OT3 og OT 5 gang- og sykkelareal og OT4 kjøreveg. Gang- og sykkelvei skal på en tydelig måte skilles fra kjøreareal. Kaianlegg OT1 skal opparbeides med sammenhengende tredekke. På OT4 skal det etableres en vendehammer. idelven Under detaljering av området oppdager man ofte endringer som må gjøres for at området skal kunne fungere optimalt. Små justeringer vil trolig være nødvendig i dette prosjektet. Illustrasjon som viser hvordan det nye Verftsbygget plasseres i forhold til omkringliggende omgivelser. Situasjonen er vist fra nord. Illustrasjon ARC arkitekter. 6

7 Analyse Biltrafikk, hovedsaklig r. Verftsgata Dokkgata Verftsbygget Gang- og sykkelforbindelser mellom Solsiden, Midtbyen og Bakklandet krysser tomta. Det er spesielt viktig å utforme Verftsplassen på en logisk måte. Her ligger utfordingen i kryssende bevegelseslinjer og høydeforskjeller. Til Solsiden Til Solsiden Verftsbygget Til Bakklandet Til Solsiden Verftsplassen Til Midtbyen mål 1:2000 mål 1:2000 Rom Det danner seg nye rom mellom eksisterende bebygelse og Verftsbygget. Den størte utfordringer l igger i å utforme Verftsplassen på en slik måte at den skiller seg fra den traffikerte Innherredsveien og åpner seg mot idelven. Verftsbygget Innherredsveien mål 1: ,6 Dokkgata Verftsgata Verftsbygget + Kaipromenaden +4,10 Høydeforskjeller på tomta gjør det utfordrende å finne en god løsning for vertikal kommunikasjon mellom Innherredsveien og Verftsgata/kaipromenaden.Høydene her er låst i forhold til eksisterende bebyggelse og veisystemer. For å oppnå god kommunikasjon blir Verftsplassen derfor lagt på et mellomnivå mellom Innherredsveien og Dokkgata/kaipromenaden. Verftsplassen Verftsplassen + 6,5-5,0 Bakkegata mål 1:2000 Verftstomta- bæste tomta i by n 7

8 Innherredsveien idelven Tilpasningssone inn mot bygget i smågatestein Eks.kontor/ Inng. 2 Verftsgata gangtrafikk og varelevering med lastebil 4 3,91+ 3,6+ 3,63+ +3,65 3, ,47+ 3, , Buskfelt ca 1,0m høyde 1 Romdannende elementer 3 15 sykkel-p Kantstein går i 0 mot plassdekket. Benkelement som avgrenser sykkel-p Asfalt Eks.kontorbygg Tilpasningssone inn mot bygget i mørk smågatestein. Inng. kontorer Dokkgata- viktig gangforbindelse til solsiden 4, / Eks.kontorbygg ,5 4,0 5,0 Benkelement bekytter plantekasse mot påkjørsel Plantekasse med busker 3,39+ 3 Rampe ned til p- kjeller OK gulv etg rad smågatestein markerer innganger Buskfelt Romdannende elementer Buskfelt ca 1,0m høyde Rampe 1:12 Eks.wc på tomta flyttes hit 28 sykkel-p Sitteelement i farget betong. Hindrer biler i å kjøre inn på plassen Rampe 1: Rampe 1:8 5,5 Betongdekk e kostet struktur Avvanningsrist i støpejern Betongdekkelys kostet struktur Betongdekkelys brettskurt struktur for å unngå sklifare Inng. kontorer Søppe l Benk Tilpasningssone inn mot bygget i mørk smågatestein. Møbleres med benker og avfallskurver Benkelement som avgrenser sykkel-p Fotgjengerovergang oppgraderes 5,0 5,5 5,0 4,0 Avvanningsrist i støpejern 6,0 5,0 5,5 Dekke av betong. Fugemønster/fargevariasjon med moderat lyshetskontrast Trapp +5,75 5,98+ 5,97+ 6,0+ 5,63+ Hovedinng. kontorer OK gulv etg Plantekasse med busker Søppe l Benk ,60 +5,60 +5,70 Eksisterende mur slutter her Rampe 1:12 RepoRampe 1:12 Betongdekke-lys brettskurt struktur for å unngå sklifare Benk Betongdekke lys kostet struktur Tilpasningssone inn mot bygget i mørk smågatestein. Møbleres med benker og avfallskurver Sitteelement i farget betong. 1 rad smågatestein markerer innganger Buskfelt ca 1,0m høyde Romdannende elementer y mur Verftsbygget -6 etg.kontorbygg 6,0 5,5 OK gulv etg Innherredsveien 4,0 5,0 Avvanningsrist i støpejern Benk Fontene Flere dyser i bølget dekke Betongdekke brettskurt struktur for å unngå sklifare 6,5 6,5 Lysgård Lysgård Uteservering OK gulv etg ,97+ 3,34+ 3, ,81+ Rampe 1:12 Eks. kran Rampe 1: Kontor utg. fra lysgård Uteservering Plantekasse med klatreplanter og bunndekke OK gulv etg Trapp Kontor utg. fra lysgård Uteservering Plantekasse med klatreplanter og bunndekke Amfiløsning- 2 brede opptrinn OK gulv etg Cafe y kaifront: Kaipæler foran spunt Kaipæler opp over dekke Kaifrontlist med høy lyshetskontrast Dekke av uhøvlet kaiplank som sikrer sklifare Uteservering Trapp 1 rad smågatestein markerer innganger Amfiløsning- 2 brede opptrinn Plantekasse med busker Romdannende elementer Undergang oppjusteres med god belysning og lysmalt murpuss Eks.flytebrygge må tilpasses ny kaifront. Bakke bro 1 2 Asfalt Eks.p-plass Inng. kontorer Tondheim energiverk Tr Asfaltert sti for adkomst Plen med krokkus som blomstrer tidlig om våren Eks. kran flyttet Maskinhusmodifisert Landskapsplan mål 1: Eks. gangbro Ørens kro uteservering Klatreplanter som tåler skygge langs fasaden Eksisterende trær. Beskyttet, evt. flyttet via mellomlager y promenadebro 8

9 Beskrivelse av hovedgrep og utforming Beskrivelse av hovedgrep og utforming Det er mange faktorer som spiller inn når man skal utforme et område etter prinsipper for universell utforming og tilgjengelighet. Tilgjengelighet eksisterer når en person klarer å ta seg fram fra et sted til et annet, uten assistanse fra en annen person, og uhindret har mulighet til å ferdes rundt og oppleve stimulerende miljøer. Redusert funksjonsevne kan arte seg veldig forskjellig. Det er derfor en utfordring å finne gode løsninger som favner alle. Funksjonsevnen blant folk kan være reduser når det gjelder: Bevegelsesevne - rullestolbrukere, mennesker med nedsatt kraft i armer og ben eller hjerteproblemer. Orienteringsevne- binde, svaksynte, hørselshemmede og mennesker med forståelseshandikap. Toleranse ovenfor ulike stoffer i miljøet- allergikere, asmatikere og materialsårbare. I utforming av området har jeg prøvd å ta hensyn til alle typer redusert funksjonsevne. I tillegg har jeg hele tiden hatt i bakhodet at dette området skal oppleves av alle mennesker som oppholder seg i byen. For å systematisere og begrunne mine valg har jeg delt beskrivelsen inn i 4 hovedtema som forklarer hovedgrep og utforming. Hovedtema er: Horisontal kommunikasjon Vertikal kommunikasjon Møblering Beplantning Horisontal kommunikasjon Med dette mener jeg hvordan mennesker beveger seg i horisontalplanet, når stigningen er mindre enn 1:20, for å komme fra et sted til et annet. Ledelinjer er et av de viktige elementen tatt for meg. En ledelinje er en ubrutt kjede av ledende elementer fra et punkt til et annet som skal være lette å følge. Jeg har valgt å kun bruke naturlige ledelinjer. Det vil si linjer som inngår i belegget og ikke er spesiallaget til formålet. Dette fordi jeg har lyst til å utfordre mulighetene. Dessuten er mange at de spesiallagde elementen dårlig tilpasset omgivelsen. Lyshetskontrast på belegg i forhold til fargene rundt er viktig når det gjelder naturlige ledefunksjoner og varselfunksjoner. Sintef anbefaler gitte kontrastverdier man kan måle seg fram til. I denne oppgaven har jeg ikke testet ut de faktiske kontrastverdiene men foreslått belegg og kanter jeg stort sett mener kan oppfylle kravene. Jeg har også sett på forslag til ny norsk standard om krav til overflater og dekker. I den nye standarden skal alle adkomstveier ha fast dekke slik at hjul og sko ikke synker nedi. Dekkene skal være jevne og sklisikkert i våt og tørr tilstand. ivåforskjellene i dekkets overflate må ikke overstiger 20 mm. Dessuten må åpne fuger i belegget ikke være mer enn 10 mm. Jeg mener å ha oppfylt alle disse kravene i utformingen av tomta. Verftsplassen er tenkt i et dekke av plasstøpt betong. Dekket blir støpt med ulike fargevalører av mørkt og lyst og med innslag av varme og kalde fargetoner. Kontrasten mellom de ulike valørene er moderat slik at dekke oppleves som et sammenhengende teppe. Teppet er med på å definere den horisontale Verftsplassen. Plassen omringes av en lysstripe i støpejern, (se avsnittet om belysing), og en avvanningsrist i støpejern som ligger inntil lysstripen. Elementene i støpejern fungerer som en naturlig ledelinje både når det gjelder lyshetskontrast og taktil kontrast til tilstøtende dekke. For svaksynte og blinde er orienteringslyd et viktig hjelpemiddel for å ta seg fram. For de som bruker blindestokk kan elementen i støpejern fungere som en akustisk ledelinje. Dette fordi støpejern har forskjellig klang fra betongen. Dekker i trapper, ramper, under sykkelparkering og ved inngangssoner til eksisterende og ny bebyggelse er tenkt i lys plasstøpt betong som brettskures for å oppnå sklisikkre overflater. En rad av mørk smågatestein markerer inngangspartier og foran alle dører etableres fotskraperist i hele dørens bredde. Feltet med betong foran fotskraperister kostes, slik at strukturen skiller seg fra den brettskurte betongen. Inntil byggene er det lagt inn et tilpasningsfelt i mørk smågatestein. Steinens karakter og dimensjon tar opp ujevnheter og ulike geometrier i fasadelivet. Denne sonen kan brukes som en møbleringssone slik at de ikke kommer i konflikt med gangtrafikk. Dette er for øvrig brukt flere steder i Midtbyen i Trondheim. I Dokkgata som er en gågate er det tenkt samme lysstripeelement og avvaningsrist som på Verftsplassen. Disse elementen har ingen vishøyde. Dette gjør det enkelt for rullestolbrukere og folk med barnevogn å ta seg fram. Selve gateløpet opparbeides med asfalt og arealer ved inngangspartier og sykkelparkering opparbeides med brettskurt og kostet lys betong og tilpasningsfelt av mørk smågatestein. Det opparbeides ny kaifront som binder sammen eksisterende elvepromenade nord for tomta med Bakke bru. Kaipæler blir satt ned foran spunt og trukket opp over dekket. Kaifrontlist og kaipæler beises mørke slik at de oppnår god kontrast til det lyse tredekket. Tredekket lages av uhøvlet kaiplank for å unngå sklifare. Se snitt B. Biltrafikk på tomta begrenses til varelevering, drift og innkjøring i p-kjeller. I enden av Verftsgata må det være mulighet for stor lastebil å snu. Jeg foreslår at lastebil har mulighet til å snu på et begrenset areal på Verftsplassen.Store benkelementer plasseres slik at de hindrer biltrafikk å kjøre vidre inn på plassen. Alle bil-, motorsykkel- og skuter parkeringsplasser til bygget vil bli lagt i kjelleren. Dette gjelder også hcparkeringsplasser. Man kunne også tenke seg at det ble etablert et par hc-plasser på arealet mellom Vertsbygget og TEV`s anlegg. Jeg har ikke foreslått dette fordi jeg er usikker på om dette lar seg gjøre i forhold til tilgjengelighet for store biler til TEV`s anlegg. Vertikal kommunikasjon Med dette mener jeg hvordan mennesker beveger seg i vetikalplanet, når stigningen er brattere enn 1:20, for å komme fra et sted til et annet. Verftstomta- bæste tomta i by n 9

10 6,5 6,5 6,0 Dekke av betong. Fugemønster/fargevariasjon med moderat lyshetskontrast Fontene Flere dyser i bølget dekke 5,0 5,0 y kaifront: Kaipæler foran spunt Kaipæler opp over dekke Kaifrontlist med høy lyshetskontrast Dekke av uhøvlet kaiplank som sikrer sklifare ,75 6,97+ 3,34+ 3, ,81+ 6,0 Undergang oppjusteres med god belysning og lysmalt murpuss 5,98+ 5,97+ 6,0+ OK gulv etg Betongdekke brettskurt struktur for å unngå sklifare ,60 +5,70 Eksisterende mur slutter her Rampe 1:12 Rampe 1:12 Repo Rampe 1:12 Betongdekke-lys brettskurt struktur for å unngå sklifare Benk Betongdekke lys kostet struktur Benk Trapp Tilpasningssone inn mot bygget i mørk smågatestein. Møbleres med benker og avfallskurver 1 rad smågatestein markerer innganger 1 rad smågatestein markerer innganger Amfiløsning- 2 brede opptrinn Sitteelement i farget betong. Plantekasse med busker Romdannende elementer Buskfelt ca 1,0m høyde Romdannende elementer y mur 4,0 OK gulv etg Hovedinng. kontorer Cafe Uteservering Uteservering Avvanningsrist i støpejern Bakke bro snitt b snitt a Plantekasse med klatreplanter og bunndekke Amfiløsning- 2 brede opptrinn Trapp Kontor utg. fra lysgård Lysgård Uteservering kontorbygg 5,63+ 5,5 5,5 +5,60 Trapp Søppe l Benk Plantekasse med busker 5,5 5,5 5,5 Buskfelt ca 1,0m høyde 5,0 Sitteelement i farget betong. Hindrer biler i å kjøre inn på plassen. Benkelement som avgrenser sykkel-p 4,0 4,0 Rampe 1:12 Buskfelt Tilpasningssone inn mot bygget i mørk smågatestein. Møbleres med benker og avfallskurver Søppe l Benk 5,0 5, Romdannende elementer sykkel-p Eks.wc på tomta flyttes hit 3, Rampe 1: ngdekkeostet tur Betongdekkelys brettskurt struktur for å unngå sklifare Fotgjengerov Rampe 1:10 Inng. kontorer Benkelement som avgrenser sykkel-p Eks.kontorbygg ppel 3,6 +4,10 3,91+ Romdannende elementer er +3,65 Buskfelt ca 1,0m høyde 4,0 1 4 Kantstein går i 0 mot plassdekket. Verftsplassen mål 1:250 OK gulv etg Avvanningsrist i støpejern Asfalt 2 Inng. Eks.kontor/ Verftsgata gangtrafikk og varelevering med lastebil 10

11 Beskrivelse av hovedgrep og utforming Jeg har tatt for meg forslaget til ny norsk standard om krav til atkomstveg, ramper, trapper og håndlister. Utvendige trapper og adkomster skal ikke være brattere enn 1:20, unntaksvis hvis total lengde av rampa er mindre enn 3,0m kan stigningen gjøres 1:12. Det skal være repos på min 1600mm x 1600mm for hver 0,6m stigning. Disse kravene har jeg ikke klart å oppfylle fult og helt. Dette fordi det eksisterende terrenget som grenser til tomta gjorde det umulig å kombinere kravene med en god estetisk løsning. For å kompensere for brattere stigning har jeg foreslått bruk av snøsmelteanlegg som er beskrevet i mer detalj senere i oppgaven. Adkomstveg skal ha fri bredde på 1,8m og et tverrfall på minimum 2%. Dessverre er den ene rampa som grenser til Innherredsveien er noe smalere enn kravene på den øvre delen av strekket på grunn av plassmangel. Trapper skal utformes i henhold til trappeformelen. Inntrinn + 2 opptrinn = 620 mm +/- 20mm. Trappeformlen skal være lik igjennom hele trappeforløpet og trapper med to eller færre opptrinn bør unngåes. Alle trappene i dette anlegget har opptrinn på 150mm og inntrinn på 320med mer noe som gjenspeiler trappeformelen og ingen trapper har færre en 4 trinn. Trapper skal varsles med varselfelt i trappens bredde og en dybde på minimum 0,6m. Jeg har valgt å gå bort i fra spesiallaget produkter for varselfelt. Isteden har jeg lagt opp til bevist å bruke overganger i belegget for å varsle om trapper. Trappeneser i hele trappens bredde skal markeres med synlig kontrastfarge sett ovenfra og nedenfra i en bredde på min 4mm. Mitt forslag her er å gi de lyse betongtrappen en mørk, nærmest sort kontrastfelt på 4mm. Dette gjøres ved at trappa støpes i lys betong med utsparing på 4x4mm i front av trappetrinnet. Deretter støper man med mørk betong i utsparingene og lager struktur i overflaten, for å hindre sklifare på inntrinnet. Håndlister ved trapper og ramper skal monteres 0,7 og 0,9 meters høyde på begge sider og avslutte horisontalt min 0,3m forbi trappe- eller rampeløpet. Håndlist skal være gripesikker, ha kontrastfarge til vegg, og bør være m m i diameter. Jeg foreslår å bruk av håndløpere med riktig dimensjon og høyde på begge sider av alle trapper og ramper med unntak fra de 3 mindre trappene ved kaipromenaden. Disse trappene er veldig korte og kun snarveier mellom lysgårdene og kaipromenaden. Snitt A viser et typisk snitt av håndløpere. Påler av rundstål settes med cc ca 1200 mm mellomrom. Disse gyses fast i betongen. Braketter av flatstål på 60 mm brukes til å feste selve håndløpere i rundstål med diameter på 45mm i to høyder. Alt stål lakkeres svart slik at det blir kontrast mellom den lyse betongen, buskfelt og håndløperene. Håndløperne vil dermed også fungere som gode ledelinjer. Amfikanten mot kaipromenaden er tenkt som en sitte og hengekant som vender mot elva. Om sommeren er det godt med kveldsol her. Kanten vil også fungere som en ledelinje langs kaikanten og den vil på samme måte som trappene få tilstrekkelig kontrastfarge på trappeneser. Hovedtyngden av den vertikale kommunikasjonen skjer i sonen mellom Innherredsveien og Verftsplassen. Verftsplassen er lagt på et mellomnivå mellom Innherredsveien og Kaipromenaden/Dokkgata for å tilpasse seg eksisterende terreng. Trapper og ramper er plassert i samme sone som vegetasjon og romdannende elementer. Dette gir en logisk oppbygning av stedet med soner som er tydelig skilt fra hverandre. Møblering Gjennomtenkt møblering av uterommet er viktig når man ønsker å ta hensyn til universell utforming. Ofte kan uryddig møblering føre til at svaksynte og blinde støter på elementer som er plassert i ganglinjen. Synshemmede orienterer seg lettest i rette linjer, med minst mulig fare for sammenstøt. Jeg har forsøkt å plassere møbler og andre elementer på en slik måte at det hindrer synshemmede å støte bort i gjenstander. Benker med ryggstø og armlener er plassert i tilpasningssonen inn mot bygget. Benkene vender mot sørvest og man har god oversikt over Verftsplassen. I denne sonen plasseres også alle skilt og avfallskurver slik at de ikke kommer i konflikt med gangsonen. soner blir ofte brukt som møteplasser og det er en stor fordel at man kan sette seg på en benk å vente. Ute på selve plassen er det 3 større benkelementer med organisk utrykk. Disse er tenkt i plasstøpt glassbetong og med en overflate som beveger seg i vetikalplanet. Det ene elementet skal markere hovedinngangen på bygget mens de to andre elementene skal hindre biler fra sørøst å kjøre over plassen. Utfordringen her er å gjøre lage disse elementen med stor nok kontrast til belegget. Disse elementene skal være alternative måter å sitte, henge og ligge på. Dessuten vil de vekke folks nysgjerrighet og de kan brukes til lek og flørt. I plantefeltene sør for plassgulvet plasseres store romdannende elementer. Se snitt A. Disse er tenkt som skiver i perforert farget pleksiglass i rammer av støpejern. Elementene er med på å skille den trafikkerte Innherredsveien fra Verftsplassen samt definere sonen for vertikal kommunikasjon til plassen. Elementene er også med på å gi farge og liv til området året rundt. Sykkelparkeringen på Verftsplassen er plassert mellom to benkelementer i betong. Dette er med på å lage en definert ramme til parkeringen. I Dokkgata er sykkelparkeringen plassert på det bredeste partiet i gata utenfor gangbanen. Tatt i betraktning et så stort kontorbygg dekker ikke antall sykkelparkeringsplasser kravet fra Trondheim kommune. Jeg forutsetter derfor at det vil bli laget flere parkeringsplasser for sykkel i p-kjelleren som kontoransatte kan benytte seg av. Uteserveringen er tenkt i en vestvent sone inntil bygget ved lysgårdene og på hjørnet mot Verftsplassen. Stoler og bord skal holdes unna ganglinjene. På sommeren kan man også se for seg uteservering på Verftsplassen vest for fontenen. Dette arealet bør da merkes slik at man ungår å støte inn i møbleringen. Fonteneanlegget på Verftsplassen er består av mange små dyser i det svakt bølgete dekket omkring. Dekke bølger slik at vannet renner tilbake i dysene. Vannet vil lage lyd og være en akustisk ledelinje og et fast holdepunkt for svaksynte og blinde. For barn er kan det også være moro å leke i fontenen en varm sommerdag. Belysningen er også en del av møbleringen. Dette er beskrevet nærmere under belysningskonseptet. Verftstomta- bæste tomta i by n 11

12 Landskapsplan beskrivelse Vegetasjon Verftstomta er et område som har mye gangtrafikk på kryss og tvers. Derfor er området best egnet til harde flater som tåler mye trafikk. Jeg har brukt vegetasjon for å skille de ulike sonene fra hverandre, lede gangtrafikken og for å gi området en organisk og grønn dimensjon. I denne oppgaven har jeg ikke gått så langt som å spesifisere alle arter men jeg har bestemt hvilke egenskaper vegetasjonen bør ha på de ulike stedene i anlegget. Jeg har tatt i betraktning forslaget til ny norsk standard angående vegetasjon og beplantning. Planter lags adkomstveier skal ikke redusere den frie bredden og ved nyplanting skal det ikke plantes vekster med allergiframkallende pollen. De største buskfeltene ligger i sonen mellom Innherredsveien og Verftsplassen. Her er det tenkt lav vegetasjon som ikke tar for mye oppmerksomhet fra de romdannende elementene som er plassert i plantefeltet. Mellom elementene er det tenkt prydgress på ca 0,5-1,0 m høyde. På kortendene av elementene skal det vokse klatreplanter. Lenger mot Innherredsveien er det tenkt tett buskplanting på ca 1,5m høyde gjerne med prydverdi også på vinteren. Denne beplantingen må tåle bymiljø og eksos. Se snitt A. I plantefeltet ved det offentlige toalettet er det tenkt plantefelt med buskvekster på ca 2 meter. Sølvbusk kan være en aktuell plante som får kraftig duftende blomster i mai. Lukt kan være til hjelp for at blinde og svaksynte skal orientere seg. Trebeplantningen i Dokkgata og det ene treet på Verftsplassen er tenkt som prydkirsebær. Dette fordi planten har vakker blomstring, tåler bymiljø og blir passe størrelse i den nokså smale gata. Plantekassen ved hovedinngangen plantes til med lave busker som skal ønske folk velkommen til bygget. Plantekassene ved på motsatt side av bygget ved lysgårdene plantes til med klatre- og bunndekkende planter. Fasadene her har ikke vindusflater i 1 etg. og egner seg derfor godt til klatreplanter. Planområdet vest for TEV`s anlegg plantes til med masser av løk som blomstrer tidlig på året. Dette er noe som får folk til å glede seg over våren. Den blinde veggen mot plenområdet plantes til med klatreplanter for å live opp den ellers så tunge fasaden. Ved kaipromenaden blir noen større løvtrær tatt vare på ved at det spares ut et hull i tredekket. Dessverre er det flere større trær på Verftsplassen som går tapt p.g.a endret terrenghøyde og etablering av p-kjeller. Disse trærne er trolig også for store til at de kan berges ved flytting. Klatreplanter som arkitektonisk uttrykk Blomtrende kirsebær i bymiljø 12

13 Snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegg I Trondheim svinger gradestokkene rundt 0 grader store deler av vinterhalvåret. Dette medfører mye is og holkeføre som nedsetter tilgjengeligheten. Jeg har derfor foreslått at man legger snøsmelteanlegg i de viktigste kommunikasjonsårene på området. Dette er markert med farge på planen. I dag finnes det gode styringssystemer som reduserer energibruken av snøsmelteanlegg. Styringssystemene har temperaturmåler og fuktighetsmåler. I tillegg er det flere systemer som legger til grunn meteorologisk data. Bruk av de mest effektive systemene er lagt inn som støtteverdig tiltak i enøkfondet. På denne tomta kan man også tenke seg at man utnytter noe av overskuddsvarmen fra bygget til snøsmelteanlegg. mål 1:2000 Snøsmelteanlegg reduserer driftsutgiftene til regelmessig rydding av snø. Dette gjør det også mer tilforlatelig å tillate ramper som er noe brattere enn kravene 1:12 og 1:20. På Verftstomta var det ikke mulig å få til gode estetiske løsninger og samtidig overholde de strenge kravene. Derfor har jeg valgt en løsning med snøsmelteanlegg og noe brattere ramper. Et eksempel på at snøsmelteanlegg øker tilgjengeligheten tross av bratt stigning er Brubakken i Trondheim som går fra Bakklandet og opp mot festningen. Denne gata har en stigning på ca 1:7. Til gjengjeld har den et fortau med snøsmelteanlegg som gjør at folk flest velger å bruke denne veien framfor å gå en lengere men holkete omvei rundt. Verftstomta- bæste tomta i by n 13

14 Forbilder og snitt Forbilder som viser romdannende element, avvanningsrist i støpejern og sitteelement i betong Innherredsveien Verftsplassen Verftsbygget Eksisterende gate og fortau Håndløper i 0,7 og 0,9m høyde Romdannende element- plexiglass i ramme av støpejern Rampe i lys betong Lysstripe og avvanningsrist i støpejern Sitteelement i glassbetong Hovedinngang Pullertbelysning Rullestein mellom eksisterende mur og ny rampe Up-lights Lav vegetasjon og klatreplanter Dekke i plasstøpt betong med varienende fargevalører og strukturer Parkeringskjeller Snitt A mål 1:250 14

15 Forbilder og snitt Kaipromenaden med pæler trukket opp gjennom dekket og pullertbelysning i samme linje som kaifrontlista. Eksempel på fonteneanlegg. idelven Verftsplassen foran bygget Kaipæler trukket opp over dekket Kaipromenade, uhøvlet kaiplank Amfi Lysstripe i støpejern Fontener Pullertbelysning Markerte innog opptrinn Dekke i plasstøpt betong med varienende fargevalører og strukturer Parkeringskjeller Snitt B mål 1:250 Verftstomta- bæste tomta i by n 15

16 Belysning mål 1:500 16

17 Belysning I Trondheim er det store deler av året mørkt. I vinterhalvåret går folk ofte til og fra jobb i mørket. I mørket er det vanskeligere for både svaksynte og folk flest og orientere seg. God belysning er en viktig del av universell utforming og virker positivt inn på følelsen av trygghet. God utendørs belysning betyr ikke at man skal pøse på med mest mulig lys over alt. Dette kan virke forvirrende og mot sin hensikt. Jeg har prøvd å legge opp til et belysningskonsept som frammer logisk og trygg framkommelighet og fungerer som gode ledelinjer. Samtidig ønsker jeg å framheve omgivelsene på en stemningsfull måte for å gi byen god atmosfære Rundt Verftsplassen og på begge sider av Dokkgata etableres en lysstripe i bakken. Her er det tenkt å bruke lysstripeelement fra Ghform som er laget av støpejern med mange små lyspunkter i. Et element er 30cm bredt og 50cm langt. En lysgiver kan forsyne opp til 572 lyspunkter som tilsvarer 30m lysstripe. Lysstripeelementet tåler belastning fra tunge kjøretøy og er resistent overfor fugt, noe som medfører lang holdbarhet. Lysstripen vil fungere som en ledelinje rundt plassen og i gata. Dessuten har elementet mønstret overflate som gjør at den også fungere som en taktil ledelinje. Langs Dokkgata plasseres 6,0 meters høye master med ca 15 m mellomrom. Mastene plasseres der det er mulig nær gatetrærne for å kaste lys på greiner og bladverk. Belysningen vil fungere som en ledelinje og er med på å skape et hyggelig gatemiljø. Langs kaipromenaden er det lagt opp til pullertbelysning av typen Sterke Louise fra Louise Paulsen. Lyktene plasseres i samme linje som kaifrontlista med 10,5m mellomrom. Dette er samme type belysning som er brukt på kaia nord for tomta men der er pullertene plassert ca 4m inne på kaia. Dette ville ha kommet i konflikt med sittekanten langs kaipromenaden. Dessuten er det fint å markere kanten av kaia med belysning. Sterke Louise er et meget robust produkt som krever lite vedlikehold. Belysningen fungerer som en ledelinje langs kaia Treet på plassen og eksisterende beplantning på kaikanten vil bli belyst med up-lights som varierer i farge gjennom året. Dette lyset er med på å skape intim stemning og fargen er fin og orientere seg etter. Det er viktig at de romdannende elementene også har funksjon i mørket. Jeg foreslår derfor å belyse elementene med up-lights for å framhever overgangen mellom den trafikkerte Innherredsveien og Verftsplassen. Viktige trapper og ramper vil bli belyst med pullertbelysning som lyser ned på gangfeltet. Her er det viktig at man ser hvor man går og dette lyset er med på å lede trafikken i riktig retning. Viktige inngangspartier belyses med armaturer på fasaden. Type belysning må sees i sammenheng med materialer og utforming av fasade. Flere av fasadene kommer sannsynligvis til å bestå av større glassflater som også gir mulighet til å belyse inngangspartier fra innsiden. I tillegg til belysningen som er nevnt kommer omkringliggende omgivelser til å kaste strølys på området. Dette gjelder spesielt belysning fra høye lysarmaturer i Innherredsveien og fra fasader i Verftsbygget. Det er også viktig at lyskildene som brukes gjengir fargekontraster. Dette gjelder især gatebelysning og pullertbelysning som brukes for å lyse opp gangsoner. år det gjelder punktvis effektbelysning kan man leke litt med fargene for å skape stemninger. Lysstripe i støpejern. Effektbelysning av trær. Verftstomta- bæste tomta i by n 17

18 18

19 Konklusjon Gjennom denne oppgaven har jeg fordypet meg i temaet universell uforming. oe som kompliserer bildet av universell utforming er at det finnes et utall av veiledere, forskrifter, normer, skjema og linker angående dette temaet. Ofte er det slik at hver enkelt kommune kommer med egne krav til universell utforming. I Trondheim finner vi eksempel på dette når ved at kommunen har egne krav til tilgjengelighet i tillegg til teknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (RE). Jeg valgte derfor å se mest på forslag til ny norsk standard som konkretiserer hva som bør vektlegges for å oppnå et godt resultat med tanke på tilgjengelighet for alle. år alt kommer til stykket er universell utforming også et spørsmål om kunnskap og vilje hos utbygger, kommune, entreprenør og arkitekt. Ofte er intensjonene gode i starten men rakner i sluttfasen. Økonomistyring, kontroll og samspill mellom aktørene er viktig for å få til et godt resultat. Ofte er de økonomiske rammene for små til å få til de intensjonene som var tenkt i starten. Kommunen bør sette så konkrete krav som mulig til utbygger og ikke minst følge opp at kravene og intensjonene blir holdt. I sluttinnspurten på et prosjekt er det ofte svært dårlig økonomi som fører til at deler ikke blir realisert. Dette gjelder især utomhusprosjekter som blir skrellet i siste runde. Da hjelper det ofte lite at man har brukt uendelig mye ressurser på reguleringsplannivå. Andre ganger er det vedlikehold og drifting av anlegg det skorter på. Optimal tilgjengelighet krever for eksempel snøbrøyting, rydding, maling og skifting av lyspærer osv. Ofte krever rimelige anlegg mer drift og vedlikehold enn anlegg som er mer påkostet fordi billige løsninger slites raskere. Universell utforming er på mange måter et begrep som går inn under bærekraftig utvikling. Altså en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine. Jeg synes det helt klart er positivt at samfunnet har begynt å fokusere mer på universell uforming og gleder meg til å se hvordan dette kommer til å utvikle seg i framtiden. Verftstomta- bæste tomta i by n 19

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon.

Utgave 01.04.2013. Rettløpstrapp, unngå svingt trapp. Trapp plassert slik at det unngås sammenstøt med underkant av trappekonstruksjon. 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt 12-16 (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport,

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN PLANLEGGER MAN LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? Sivilarkitekt MNAL Gunn Schmitthenner b a m b u s a r k

Detaljer

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g

U n i v e r s e l l U t f o r m i n g U n i v e r s e l l U t f o r m i n g HVORDAN SKAL MAN TENKE SOM ARKITEKT NÅR MAN SKAL LAGE LØSNINGER SOM PASSER FOR ALLE? HVILKE SPESIELLE UTFORDRINGER MØTER MAN I PROSESSEN? BOLIGER BASERT PÅ PRINSIPPET

Detaljer

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg Dette dokumentet skal fungere som en sjekkliste når man går rundt i byggverk og ser om kravene i henhold til lovverk og Norges Blindeforbund sine krav er oppfylt.

Detaljer

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS 04.06.2015 INNLEDNING Rambøll, seksjon landskap har prosjektert utomhusplan til nye boliger på Øvre Skansen på oppdrag for Bybo. Denne beskrivelsen tilhører utomhusplan

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE Reguleringsplanen sist datert. 15.09.2008 Området reguleres for følgende formål:. AREALBRUK. 1. GENERELT 1.1 Reguleringsformål

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

P R O S E S S T O M T

P R O S E S S T O M T PROSESS TOMT Olavshallen Solsiden Nyere Boligområde TOMTAS PLASERING Royal garden Nidelva Viktig trafikkåre Sentrum- Østbyen Kjøpmannsgaata Vernede bryggerekker Trondheim torg 850 m Solsiden 350 m Bakklandet

Detaljer

Fjellprydveien 1, plan 2012004 - Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 2012 004, FJELLPRYDVEIEN 1

Fjellprydveien 1, plan 2012004 - Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 2012 004, FJELLPRYDVEIEN 1 Fjellprydveien 1, plan 2012004 - Planbestemmelser Side 1 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTTING TIL DETALJREGULERINGSPLAN 2012 004, FJELLPRYDVEIEN 1 Vedtatt av Kommunestyret 12.11.2015 i KST-sak 142/15.

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011 Vi har ulike

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 06.03.08. Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA 3. november 2011 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Hedmark og Oppland pilotfylker universell utforming Utvikle kommunens kompetanse på universell utforming

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste bygningselementer. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste bygningselementer 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Ulike bygningselementer å tenke på Atkomst til boligen Når det

Detaljer

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING LEVANGER SØR Reguleringsplankart datert : 11.05.1012 Reguleringsbestemmelser datert : 11.05.2012 Vedtatt av Levanger kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING

Detaljer

VEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012

VEDLEGG 10. Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER. Region vest Dato: 20. januar 2012 VEDLEGG 10 Reguleringsplan rv. 509 Bråde-Hafrsfjord bru FORMINGSVEILEDER Region vest Dato: 20. januar 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Støyskjerming 4 3. Underganger 8 4. Belegg og kanter 9

Detaljer

7-41 Planløsning, størrelse og utforming

7-41 Planløsning, størrelse og utforming 7-41 Planløsning, størrelse og utforming 1. Generelle krav Et funksjonelt godt byggverk er ulykkesforebyggende, der fare for skade på personer må unngås. Korte og enkle trafikklinjer som minst mulig krysser

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordfører ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Område K13 Rådhusvegen 7-9 og Ringvegen 12,14, 16 Gnr/Bnr: 135/545, 135/123, 135/503, 135/506, 135/298, 7/14, 7/23, 7/57, 135/266, 4/41, 4/63, 7/58, 7/53,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. REGULERINGSPLAN FOR STORGATA 2A OG TOLLBUGATA 1 OG 3, HALDEN Gnr. 160/109, 484, 485.

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. REGULERINGSPLAN FOR STORGATA 2A OG TOLLBUGATA 1 OG 3, HALDEN Gnr. 160/109, 484, 485. Plan nr: G-662 D1552b Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for REGULERINGSPLAN FOR STORGATA 2A OG TOLLBUGATA 1 OG 3, HALDEN Gnr. 160/109, 484, 485 Detaljregulering Bestemmelsene er datert: 22.09.2011

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

Notat Lura bydelssenter overbygninger på tak

Notat Lura bydelssenter overbygninger på tak Notat Lura bydelssenter overbygninger på tak jl Ilsvika, Trondheim 03.09.2014 Innledning I merknad til forslag til detaljregulering for feltene S og KBA1, Lura bydelssenter Plan 2008315-01 fra Sandnes

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 07-43 1. Generelt REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR. 68, BNR. 155 - - HEISTADTANGEN PORSGRUNN KOMMUNE 1.1. Omfang og formål. Reguleringsbestemmelsene gjelder innenfor området begrenset

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20140020 Arkivsak:12/542 Søndre gate 7, 9 og 11, Krambugata 2A, 2B og 4 og Peter Egges plass, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Ombudets uttalelse i sak 11/2146 Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR»

DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» DETALJREGULERING «REINSHOLM SØR» REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 15.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 15.01.2015 Siste revisjon av reguleringsplan: Siste revisjon av reguleringsbestemmelsene:

Detaljer

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård.

Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan for Ålgårdsheia, gnr 7 bnr 47, Ålgård. Øvre Banegate 28, 4014 Stavanger +4751537490 www.stavark.no post@stavark.no NO 976 855 612 MVA Gjesdal kommune- plan Dato: 12.01.2015 Vårt prosj.nr.: 848.14 Deres ref.: Søknad om mindre endring av detaljreguleringsplan

Detaljer

JERNBANEBRYGGA, DELFELT B3, FREDRIKSTAD KOMMUNE PLANID: 01061097

JERNBANEBRYGGA, DELFELT B3, FREDRIKSTAD KOMMUNE PLANID: 01061097 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR JERNBANEBRYGGA, DELFELT B3, FREDRIKSTAD KOMMUNE PLANID: 01061097 Bestemmelsene er vedtatt av Fredrikstad kommunestyre: Bestemmelsene er sist revidert: 1.

Detaljer

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig. 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ Tilgjengelig bolig Sjekkliste alle rom i bolig 2012 Direktoratet for byggkvalitet Les mer på www.dibk.no/no/tema/universell- Utforming/ 1 Soverom Er soverommet funksjonelt og sikkert? at soverommet ligger

Detaljer

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle

Enhet for legetjenester og smittevernarbeid. Legesenter. - tilgjengelig for alle Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Legesenter - tilgjengelig for alle Forord Hensikten med denne brosjyren er å skape en større forståelse om hva som skal til for å oppnå god tilgjengelighet til

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Sikkerhet i bruk. TEK 7-41 Planløsning, størrelse og utforming

Sikkerhet i bruk. TEK 7-41 Planløsning, størrelse og utforming Sikkerhet i bruk (TEK 7-4) 7 TEK 7-41 Planløsning, størrelse og utforming Byggverk skal ha slik utforming eller planløsning at fare for skade på person unngås. Sikkerhet mot sammenstøt med byggverk Byggverk

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA

RINGERIKE KOMMUNE. REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA RINGERIKE KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER for reguleringsplan nr 336 COOP PRIX HERADSBYGDA Utarbeidet av Plan og oppmåling ved Trond Berntsen 12.05.2008. Bearbeida av Ringerike kommune, miljø- og arealforvaltning

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser

Gran kommune. Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Gran kommune Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua m.m. Reguleringsbestemmelser Godkjent av Gran kommunestyre i møte 9. september 2010 (sak 83/10) 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart

Detaljer

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse. PARKEN Vi ønsker å legge til rette for en naturlig forbindelse og bevegelse over jernbanen. Tradisjonelt leder en bro over et lavereliggende nivå, i en mer eller mindre naturlig bevegelse over barrieren.

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Rindal sentrum. UTOMHUSPLAN FOR ØVRE DALEN - fase 3. Dato: 26. september 2014 rev. 001 den 12.11.14

Rindal sentrum. UTOMHUSPLAN FOR ØVRE DALEN - fase 3. Dato: 26. september 2014 rev. 001 den 12.11.14 Rindal sentrum UTOMHUSPLAN FOR ØVRE DALEN - fase 3 Dato: 26. september 2014 rev. 001 den 12.11.14 Oppdragsnavn: Oppdragsgiver: Rindal kommune Rindal kommune v/plan og samfunnsutvikling Sivert Dombu Revisjon

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ Dato:... 11.11.14 Dato for siste revisjon:... * Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I medhold av plan-

Detaljer

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106

Synshemmet i byen. Hva er viktig for god orientering? Liv Bente Belsnes 190106 Synshemmet i byen Hva er viktig for god orientering? Oversikt De synshemmede Hele reisen Forenkling av bybildet Nær døren - opplevelser Estetikk og krav til byrommet Norges ti hyppigste øyelidelser Aldersrelatert

Detaljer

GARDERMOVEGEN 29b - 33

GARDERMOVEGEN 29b - 33 GARDERMOVEGEN 29b - 33 TOMT 4072m2 800 METER TIL SENTRUM BEBYGGELSE PÅ TOMTEN 1 U-formet bygningsvolum med høy utnyttelse. Åpner seg mot syd. 2 Vi hever volumet mot nord og senker det mot syd 3 Vi trekker

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Universell utforming og reiseliv

Universell utforming og reiseliv Universell utforming og reiseliv 25. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Maihaugen Velkommen til Maihaugen v/torger Korpberget, driftssjef ved Lillehammer-museene Innledning om universell utforming

Detaljer

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 Tryggheim Forus Skisse for uteområdet Arkitektkontoret Stav AS, November 2013 INNHOLD 1. GENERELT 2. HOVEDGREP I PLANEN 3. AMFI MED TILHØRENDE ELEMENTER 4. BALLEK 5. TARZANLØYPE/JUNGEL 6. ANDRE ELEMENTER

Detaljer

Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole

Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole Planbestemmelser PlanID 073200 Detaljreguleringsplan for Storhamar videregående skole PlanID: 073200 Arkivsak: 12/6179 Arkivkode: PLN 073200 Bestemmelsene er datert: 12.2.2013 Sist revidert/endret: 14.2.2013

Detaljer

Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter. Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader 18.6.

Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter. Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Sak nr. Vedtatt dato Merknader 18.6. Reguleringsplan Sørvald bo- og behandlingssenter Arkiv nr. 177 Egengodkjent dato 25.4.2007 ENDRINGER: Endret ordlyden i 2.2, om arkeologisk utgraving, i bestemmelsene etter Akershus fylkeskommunes anmodning

Detaljer

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT

PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT PLANNR 2011-2 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR LØRENSKOG SENTRUM VEST - PRIVAT 1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 28.11.2011. 2 Formål Området

Detaljer

PRINSIPPER FOR BYGGENE

PRINSIPPER FOR BYGGENE PRINSIPPER FOR BYGGENE KREATIVHUSET Metaprint Systue Salmaker-Skomaker Et bygg som i hovedsak er åpent fra 9-16 KONSTRUKSJON Lettkonstruksjon, fleksibel Jobbe med det lette på det massive REBYGG, SNEKKER

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Versjon 2, 07.11.05 1

INNHOLDSFORTEGNELSE. Versjon 2, 07.11.05 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Universell utforming - Eksempler på gode løsninger...2 Hva er universell utforming?...2 0versikt over brukte symboler...3 Inngangsparti...4 Høydeforskjeller trapper og ramper...12 Høydeforskjeller

Detaljer

Planident: L2014014. 1 Planområdet reguleres til følgende formål (PBL 12-5)

Planident: L2014014. 1 Planområdet reguleres til følgende formål (PBL 12-5) REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING: SJØGATA 33, LEVANGER Reguleringskart 20.10.2014 Reguleringsbestemmelser 20.10.2014 Planident: L2014014 1 Planområdet reguleres til følgende formål (PBL 12-5) Bebyggelse

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR VIKAÅSEN

Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR VIKAÅSEN Rana Kommune Plankontoret Plannr. 2120 Reguleringsbestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR VIKAÅSEN Dato for siste revisjon av planen: 30.01.15 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 30.01.15 Dato for vedtak:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. 1735 DETALJREGULERINGSPLAN FOR DELFELT VII, STRANDKANTEN Dato:... 12.04.11 Dato for siste revisjon:... Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:...

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Detaljregulering for Thomasbakkveien 5 og 9, boligblokker/næring Arkivsak 12/3787 Planid 20120014 Vedtatt Innsending Forslag ved Offentlig ettersyn, 03.07.15 Sluttbehandling

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT

Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx. Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT Myklerudveien 118. PlanID xxx. Saksnummer xx/xxx Forslag til reguleringsbestemmelser. 1 GENERELT Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for nytt legesenter på Fagerstrand med tilliggende arealer

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN.

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. Arkiv nr. P60 Egengodkjent dato Stadfestet dato: 26.04.85. ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m.

I område BB er byggegrense og formålsgrense sammenfallende. Bebyggelsen i 1. etg med fasade mot o_kai1 skal være tilbaketrukket minst 2 m. 3.2 Bebyggelsens plassering på tomta Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet og i samsvar med utomhusplan, jfr pkt 3.1. Der byggegrense mot Havnevegen ikke fremgår av plankartet,

Detaljer

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN Hovedideer Moloen i havna med sin åpne steinfylling, inspirerer til et bygningsmessig grep som kan inkludere et strammere mololøp med et mere presist møte mellom molo

Detaljer

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26

Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 06/120-44 L12 Randaberg 04.06.2010 Reguleringsplan for Vestre Goa Reguleringsbestemmelser ihht plan- og bygningsloven 26 Utarbeidet av Asplan Viak AS 22.2.2007

Detaljer