Gjenerobrer Storsalen SIDE 49. Et overgrep SIDE 4 Hvis velferd er viktigst SIDE 30 Lydpensum SIDE 39

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjenerobrer Storsalen SIDE 49. Et overgrep SIDE 4 Hvis velferd er viktigst SIDE 30 Lydpensum SIDE 39"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG OKTOBER Gjenerobrer Storsalen SIDE 49 Et overgrep SIDE 4 Hvis velferd er viktigst SIDE 30 Lydpensum SIDE 39

2 LEDER oktober 2005 Byen og studentene STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE ADRESSE Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet UKA er i gang, og blant byens og fylkets politikere hagler atter en gang lovordene om hvor viktig studentene er for byen. De trondheimsstudentene setter sitt preg på byen i en grad som vanskelig kan overvurderes. I fjor høst regnet StudiebyEN seg fram til at studentene legger igjen 4,2 milliarder kroner hvert år. «I tillegg genererer Samfundet, UKA og ISFiT store tall. Dette gir ringvirkninger som Trondheim drar nytte av», uttalte prosjektleder Tove Lill Karlsen i StudiebyEN til Under Dusken i fjor høst. Byens politikere er synlig stolte av studentene. Men rosende festtaler og vennlige vink gir sjelden merkbare resultater. Hvor langt er egentlig byen villig til å gå i å legge forholdene til rette for studentene? Rådmannen har i sin innstilling før bystyremøtet den 27. oktober en grunnleggende positiv innstilling i spørsmålet om en samlokalisering av NTNU og HiST i området ved Gløshaugen. Viljen til store, visjonære prosjekter finnes åpenbart i byens administrasjon. Det hadde vært en fordel om litt av denne viljen kunne blitt brukt til å ta tak i dagens utfordringer, ikke bare de mulige framtidige. Studentboliger og kollektivtrafikk er to viktige studentsaker. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har landets laveste dekningsgrad for studentboliger, med tilbud til knappe 13 prosent av studentmassen. Studenter flest eier eller leier på det private markedet. En fersk utredning viser at hele 40 prosent av trondheimsstudentene bor i de mest sentrumsnære områdene. Utviklingen har de siste årene ført til en omfattende og uheldig hyblifisering i deler av Trondheim sentrum. Manglende bevilgninger fra staten er hovedårsaken til den mangelfulle utbyggingen av studentboliger. Men også knappheten på sentrumsnære tomter spiller en rolle. Kommunepolitikerne bør komme seg på banen og tilby SiT sentrumsnære og billige tomter. I Bergen har bystyret vedtatt å jobbe slik, riktignok nokså resultatløst foreløpig. Men ideen er god. Kollektivsystemet i Trondheim kunne, med en blanding av mer trikk, færre gamle busser og bytog vært et flaggskip for Teknologihovedstaden. I stedet er Team Trafikks beste kunder, trondheimsstudentene, prisgitt et mangelfullt kollektivsystem, størrelsen på byen tatt i betraktning. En kraftig utbedring og tilrettelegging av kollektivsystemet bør være en hovedprioritet i de kommende årene. Første steg er å innføre bussrabatt for alle studenter, uavhengig av alder, fra og med neste år. De siste årene har trondheimspolitikerne brysket seg med nyskapningen Trondheim Studentråd, vis-a-vis andre universitetsbyer i Norge. Organ har regelmessig kontakt med bystyret og er en møteplass for byens studenttopper. Initiativet er prisverdig, men har et stort uutnyttet potensiale. I det store og hele er uutnyttet en gjennomgangstone for mye av godviljen lokale politikere viser studentene. Litt mer av godviljen kan og bør omsettes til konkrete handlinger. BLINK Tsjetsjenske Ahkman (12), som til vanlig bor på Sandmoen asylmottak, deltok i forrige uke på leiren Verden i Trondheim, i regi av CISV og en gruppe NTNU-studenter. Her leker Ahkman med en diabolo. Les mer i neste utgave av Under Dusken, som kommer ut 25. oktober. (Foto: Erlend D. Paxal) REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Amund Aune Nilsen Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Christian Skare Stendal Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Alf Tore Bergsli Tlf.: KULTURREDAKTØR Camilla Kilnes Tlf.: FOTOREDAKTØR Erlend D. Paxal Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Are Håvard Høien DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand MEDIASTUDANSVARLIG Ellen Synnøve Viseth ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Bjørn Romestrand Elin Grotnes Eline Buvarp Aardal Ellen Synnøve Viseth Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Ingrid R. Krüger Jan Are Hansen Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Vikesland Sian Constance O'Hara Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Espen Høe Magnus B. Willumsen Marte Lohne Mathias Fossum Stina Å. Grolid Therese M. Tande Øystein Ingebrigtsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Markus Ackermann (n) Maren Fredbo (r) Are Håvard Høien (k) Ida Mille Hukkelås Kristian Kalvå Nina Bull Eide Sylvia Lysgård ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Andreas D. Landmark Håvard Barkhall Safurudin Mahic KORREKTUR Anniken Eid Kjeserud Karen Moe Møllerop Erlend L. Haugen Karoline H. Flåm OMSLAGSFOTO Øystein Ingebrigtsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Layoutredaksjonen melder at Samfundet er blitt verre enn et østblokkland å slippe inn i, og vil gjerne bli sitert på følgende: "Superinnslæpp mæ i rævva!" 2

3 KOMMENTAR 14 NYHETER Fikk grisedeng NTNUI Gløshaugen står fremdeles uten seier etter fire kamper Frustrerte medisinere Kaos på sos.ant. Mangler kontrollen Slutt på pc-tvang Fornøyd næringsliv Velkommen, Tyrkia? Siv.ing. for slapt Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg Framtidsretta vurdering 25 REPORTASJE KOMMENTAR Debattansvarlig i Under Dusken BJØRN ROMESTRAND «Jeg vil stoppe noen foreslåtte endringer før de blir irreversible. Har man først innført ansatt rektor, har man det for alltid.» Det sa matematikkprofessor Geir Ellingsrud til studentavisa Universitas i valkampen for rektorjobben ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gjekk til val for eit styrka universitetsdemokrati og eit fritt akademia. I førre veke valte tilsette og studentar Ellingsrud til ny rektor. Han er ein såkalla reformkritisk kandidat, og reformen det er snakk om, er kvalitetsreformen. Ein kvar med ambisjonar om å bli valt som rektor på eit norsk universitet, må kome med ein såkalla nyansert kritikk av reformen. (Ein nyansert kritikk vil seie at du er positiv til at studentane må arbeide meir, men negativ til at vitskapleg tilsette også må gjere det.) Før sommaren skjedde det tilsvarande i Bergen. Der vann også den reformkritiske kandidaten valet. Skal ein tru kommentatorar og ekspertar, viser rektorvala at universitetspopulasjonen har fått nok av marknadstilmåtinga som avtroppande utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet får skulda for. Dei har sjølvsagt rett. Men vitskapleg tilsette vil aldri bli nøgde med ministeren som sit i departementet. Grunnen er ei grunnleggjande interessekonflikt. Professorane ønskjer så mykje tid og ressursar til forsking og så lite undervisningsoppgåver som mogleg. Samstundes er talet på menneske som tek høgare utdanning i Noreg tredobla i løpet av 25 år. Tendensen er den Bakover er ikkje ʻʻ vegen framover same i resten av verda, til og med i utviklingslanda. Ein treng ikkje vere akademisk utrusta for å forstå at desse reknestykka ikkje går opp. Ministeren, på si side, sit med ein avgrensa sum pengar og skal prøve å trykkje stadig fleire studentar gjennom universitetskverna på så kort tid som mogleg. Korleis skal statsråden klare å halde akademikarane nøgde, når dei heller vil prøve å snu ei verdsomspennande utvikling enn å akseptere at høgare utdanning endrar seg? Kvalitetsreformen er Noregs forsøk på å fordøye den store mengda studentar i høgare utdanning. Logikken bak den er enkel. Når stadig fleire tek høgare utdanning, har ikkje samfunnet råd til at store mengder studentar blir verande i systemet til «evig tid». Med gulrot og pisk i form av høvesvis tettare oppfølging og strengare Lånekasse freistar ein å få studentane ut av auditoria og inn i arbeidslivet så raskt som mogleg. Spørsmålet er om reformen er løysinga på det problemet universitetssektoren no møter: Korleis kan ein opprette høg kvalitet i forsking og utdanning samstundes som ein tek høgde for at ein stadig større del av norsk ungdom tek høgare utdanning? Det er i dette perspektivet reformen må bli evaluert. Bakover er ikkje vegen framover. Ei evaluering av kvalitetsreformen må ta utgangspunkt i korleis høgare utdanning kan bli i framtida, ikkje korleis den var før. Å tru at ein kan stengje dørene for massene som bankar på universitetetsporten, er urealistisk. Talet på studentar vil auke også i framtida. Det er eit faktum reformkritikarane må ta innover seg, og som vil forme framtidas universitet anten ein liker det eller ikkje. Ein kritikk som berre tek omsyn til arbeidskåra til dei vitskapleg tilsette, vil berre fungere som sjølvhjelp for professorar som drøymer om svunne tider Liberalt hegemoni Den seksuelle frihet fyller alle avisspalter. Men ny ufrihet spøker i kulissene Jeg er Edina Eksentriske vendinger Savner maskulinitet KULTUR Pensum på øret Markedet for lydbøker øker hurtig. Når kommer pensum i lydform? Kulturhus på Buran Stiller ut diplomen Møt Bodegaens kunstnere Anmeldelser UKA anmeldt Sær skriving deler ord 3

4 NYHETER oktober 2005 Overgrep mot medisinstudentene Ledelsen ved medisinsk fakultet får flengende kritikk av studentene etter flytting av konteeksamen, fra september til januar. EKSAMENSORDNING TEKST: Kristian Rasmussen OG INGRID RUSHFELDT KRÜGER FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Medisinstudentene er fortsatt frustrerte etter at ledelsen for to år siden flyttet konteeksamen for tredje- og fjerdeklasse fra september til januar. Ringvirkningene er nemlig akkurat som de forventet. Studentrett Flyttingen av konteeksamen er det største overgrepet mot medisinstudentene i Trondheim noensinne, sier Kristian Jensen, leder i Norske Medisinstudenters Forening. Tenk deg at du stryker på eksamen i tredje. Slik det er nå, må du vente til etter jul med å konte, og altså gå halve fjerdeklassen. Stryker du på konten, har du fulgt fjerdeklasse-undervisning fra august til midten av februar, og dermed kastet bort muligheten til å delta i undervisningen man i utgangspunktet burde fulgt. Fakultet-tillitsrepresentant Torstein Schrøder Hansen er enig. Det bør være en studentrett å konte før neste semester begynner, slik at man kan komme seg ajour før neste skoleår. Slik det er nå, er vi livredde for å stryke. Eksamensreform I forbindelse med kvalitetsreformen har medisinstudiet delvis innført multiple choice-eksamen, flervalgsprøver. Også gjennomføringen av denne ordningen kritiseres. De spør om mer detaljerte ting enn tidligere, og lager ikke oppgaver med ett rett svar og resten feil. Tvert imot, så lager de oppgaver med mer eller mindre riktige svar, sier Jensen. Man bør være skikkelig trent for å lage multiple choice-oppgaver, og de ansatte har enda ikke har fått nok trening i å lage disse. Det har vært flere eksempler på at «riktig» svar har blitt endret i etterkant, fordi lærebøkene våre ikke samsvarte med riktig alternativ på eksamen. Administrasjonens ansvar Jensen og Schrøder Hansen betegner eksamenssituasjonen som frustrerende, på grunn av mye administrativt rot. KRITISERER KONTEORDNING: Leder i Norske Medisinstudenters Forening, Kristian Jensen (t.v.) og fakultet-tillitsrepresentant Torstein Schrøder Hansen, er frustrerte over konteordningen på medisin. De nevner eksamensoppgaver med bilder det er umulig å se forskjell på, og nynorskeksamener som blir levert ut altfor sent. Vi har bare én eksamen i året, og da ber vi om at det administrative er i orden. Problemene er små hver for seg, men når alt dette kommer blir det for mye. Det er ikke studentenes oppgave å drive administrasjonen, sier Schrøder Hansen.UD FAKTA MEDISINEKSAMEN Medisinstudentene har ordinær eksamen èn gang i året, på våren. I Oslo har de to eksamener per år, i Bergen er det mindre eksamener for hvert tema, mens Tromsø har en blanding av de andre studiebyenes opplegg. Sommeren 2003 ble konteeksamen for tredje og fjerde årskurs flyttet fra september til januar. Studentene protesterte høylytt, og samlet inn over 300 underskrifter på de lavere årskursene. Saken ble tatt opp til diskusjon samme høst, men vedtaket ble opprettholdt. Eksamen som pasient Sist vår følte en medisinstudent seg presset til å ta eksamen, selv om hun var innlagt på sykehuset. Jeg var utrolig lite lysten på å vente til januar med å ta eksamen. Selv om overlegen mente det var uforsvarlig, var jeg forberedt på å møte, sier medisinstudenten som ønsker å være anonym. De kunne jo ikke tvinge meg til å ligge i sykesengen, men samtidig ønsker man ikke å trosse legens råd. Slik kan det dessverre bli når man bare har én ordinær eksamen per år. Roser tilretteleggingen Noen venner snakket imidlertid med fakultetsledelsen dagen før eksamen, og de tilpasset eksamen slik at hun kunne ta den på avdelingen der hun var innlagt. Jeg ble hentet klokken ni av en sykepleier og fulgt inn i et enerom som tilfeldigvis ble ledig. Der hadde de satt opp bord og stol, og sykepleieren fikk delegert ansvaret for eksamenen. Etter en stund kom terminkoordinatoren rutinemessig innom. Hun roser fakultetet for tilretteleggingen, men er samtidig sterkt kritisk til presset flyttingen av konten generelt har medført. Tøyer strikken Ingen kan gardere seg mot sykdom, og vissheten om at det er over et halvt år til neste mulighet kan oppleves som uutholdelig. Dermed vil nok enkelte tøye strikken langt for å stille på eksamen, selv om helsesituasjonen kanskje skulle tilsi noe annet. Hun mener det er mye bedre å konte etter sommerferien, og begynne i neste årstrinn uten å ha det forrige hengende over seg. Satt på spissen kan man stille spørsmål om en slik ordning da er etisk forsvarlig, sier hun. Selv om de som stryker tilbys ekstraundervisning, må denne prioriteres opp mot den ordinære undervisningen som fra før av gir enorm belastning.ud 4

5 NYHETER Til beste for studentene Medisinsk fakultet forsvarer ordningen med konteeksamen etter jul, og mener de tilpasser seg studentenes behov. Studiedekan ved medisinsk fakultet, Torstein Vik, nevner to grunner til at konteeksamen ble flyttet til januar. Den ene er at det er da forskerlinjen har eksamen, og vi ønsker å bruke ressursene best mulig. Den andre grunnen er at studentene skal ha mulighet til å bli bedre rustet til konten. Tilbyr ekstraundervisning Han påpeker at studentene blir tilbudt ekstraundervisning i løpet av høsten, og at den ordinære undervisningen også blir tilpasset. Slik det var før, da konteeksamen kom tidlig i august, ble det som når en høydehopper får flere forsøk på samme høyde uten å kunne trene mellom, sier Vik. Vi mener at dette totalt sett er den beste måten å gjøre det på, men forstår selvfølgelig også studentenes posisjon. Nå får vi la dette gå en stund, så kan man eventuelt endre på ordningen etter hvert. Er det et faresignal at studenter gjennomfører eksamen, selv om de er innlagt på sykehuset? Ja, jeg kjenner til at en student tok eksamen som pasient på sykehuset. Jeg synes det var leit, men det viser i hvert fall at vi prøver å tilpasse oss studentenes behov, sier Vik. Har tatt hensyn Når det gjelder kritikken for gjennomføringen av multiple choicereformen, mener Vik at mye er gjort for å sikre kvaliteten. Vi er fullstendig klare over at man ikke kan lage multiple choice på medisin helt uten videre. Derfor har vi organisert kurs for lærerne, slik at de skal lære å lage gode oppgaver og få en forståelse av hva multiple choice innebærer, sier Vik. Vi legger også ut spørsmål og svar på internett rett etter eksamen, og ber studentene om å ta kontakt hvis de mener noe skurrer.ud BEDRE ETTER JUL: Studentene skal kunne forbedre seg, sier studiedekan Torstein Vik. 5 PÅ MEDISIN 1. Hva synes du om eksamensopplegget til medisin? 2. Hva synes du om at konten for tredje- og fjerdeårsstudentene er flyttet til etter jul? Anders Rosvoldaunet, 3.årsstudent 1. En eksamen i året er altfor sjeldent. Det blir vanskeligere å lage relevante oppgaver som tester kunnskapen ordentlig når alt stoffet skal tas på en gang. Jeg er også misfornøyd med at vi ikke har karakterer, bare «bestått» og «ikke bestått». Det er kjipt for de flinke. 2. Uheldig, men samtidig positivt fordi de som må ta konten får et spark bak. Kanskje de tar seg sammen og jobber litt mer neste år. Bjørnar Bø, 3.årsstudent 1. Veldig grei ordning, synes jeg. Den er jo fri på den måten at vi får fordype oss i det vi vil. Medisin er et modningsfag, så det er bra at vi slipper kun eksamensrettet lesing. 2. Det er verdt å merke seg at den nye eksamensordningen skyldes opprettelsen av forskerlinjen. Fordi forskerstudentenes eksamen ble lagt til etter jul valgte de også å flytte konten, selv om det på forhånd ble lovet studentene at forskerlinjen ikke skulle få negative konsekvenser. Kristin Reine Hammersbøen, 3.årsstudent 1. Jeg synes den er bra. Rolig og avslappet høst, men slitsomt på våren - noe som passer meg veldig fint. Det er positivt at vi får styre mye av lesingen vår selv, ved at vi slipper å levere oppgaver. 2. Det er jo litt upraktisk. Å måtte ta to år på samme tid er kjipt, så for dem som må konte føles det nok ganske ugreit. Marit Haram, 3.årsstudent 1. Ehmm...at vi har kun en eksamen gjør at vi må gjøre mye på kort tid. Men for all del, det er jo godt på høsten - og jævlig på våren. 2. Skikkelig dårlig, synes jeg. Rett og slett håpløst. Hvis du stryker må du jo ta både tredje og fjerde året samtidig, og det har man ikke kapasitet til. Kristin Sandal Berg, 1.årsstudent 1. Helt greit. Du slipper å bruke så mye tid på eksamenspugging, men det hadde vært fint å få delt opp litt av leseperioden også. 2. Skikkelig dårlig gjort! Det fratar jo studentene muligheten til å ta året på nytt med en gang, så man kan bli et helt år forsinket. 5

6

7 NYHETER Sosialantropologisk såpeopera Både eksamensdato og -karakter fikk Espen Liland Bjørnsen høre via rykter i korridorene. I tillegg ble han avspist med 25 minutter til å forsvare hovedfagsoppgaven sin. EKSAMENSSENSUR TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN Allerede før eksamensdatoen var bestemt, lå det an til å bli en spesiell eksamen for Bjørnsen. Hans veileder under hovedfagsarbeidet, Svein- Halvard Jørgensen, hadde levert en liste over aktuelle sensorer til muntlig eksamen. Denne ble overprøvd av sosialantropologisk institutt. Det har vært vanlig at veilederens forslag har blitt hørt. Det er naturlig, siden det bare er veileder som har lest oppgaven på det tidspunktet, sier Jørgensen. Fikk aldri eksamensdato Grunnen var at instituttet hadde bestemt at alle sensorer måtte være faste ansatte ved et av universitetene. Jørgensen leverte derfor en ny liste, men også denne ble overprøvd. Denne gang hadde instituttet bestemt at komiteen måtte bestå av én kvinne og én mann, og utnevnte så sensorene selv. Noen eksamensdato fikk Bjørnsen imidlertid ikke. Den datoen fikk jeg tilfeldigvis høre via et rykte i gangen på instituttet, sier han selv. Til tross for den uformelle innkallingen, møtte Bjørnsen presist til muntlig eksamen. Det kunne han ha spart seg. Døra var stengt, og inne på møterommet var det, ifølge veileder, en opphetet debatt om Bjørnsens oppgave. Det tok nesten en og en halv time før komiteen åpnet døra. Da sensorene hadde hatt røyke- og do-pause, fikk Bjørnsen beskjed om at han hadde 25 minutter til å forsvare oppgaven sin, fordi den eksterne sensoren skulle rekke et fly. Bare det at han ble avspist med 25 minutter til å forsvare en oppgave han har jobbet med i fem år, er grunn nok for en ny eksamen, mener veileder Jørgensen. Bjørnsen fikk heller ingen karakter å ta utgangspunkt i da han skulle forsvare oppgaven. Etter høringen dro sensorene uten å gi noen karakter, slik de egentlig skal. I protokollen står det at man ikke kom fram til noen karakter, og at veileder derfor ønsker å ta ut dissens og oppløse komiteen. Jeg fikk høre at både stryk, A og B hadde vært diskutert. Det var veldig frustrerende å ikke få vite noe, sukker Bjørnsen. Rykter om en karakter Igjen snappet han opp rykter i gangene på instituttet. Denne gang fikk han høre at instituttleder hadde avslått dissensen, og at hovedfagsoppgaven var vurdert til karakteren C. Dette ble bekreftet i et brev fra instituttleder to uker senere. Det sto to setninger i brevet. Det sto at han beklaget det som skjedde, og at karakter var satt til C. Jeg har fortsatt ikke fått noen faglig vurdering av arbeidet mitt, og føler at karakteren bare er et kompromiss mellom to motstridende parter. Veileder Stein-Halvard Jørgensen mener at tvilen må komme studenten til gode i denne saken. Fordi ekstern sensor skulle rekke et fly, fikk Espen Liland Bjørnsen bare 25 minutter til å forsvare sin hovedfagsoppgave. En måned etter venter han fortsatt på en faglig vurdering av Veileders rolle er ikke beskrevet verken i NTNUs regler eller i SVTfakultetets utdyping av reglene. På sosialantropologi er sedvanen at også veileder underskriver eksamensprotokollen, og det er jo rart at en person uten innflytelse skal underskrive protokollen.ud Får beklagelse, men karakteren blir stående Instituttleder beklager, men mener både valg av komité og bedømmelse er korrekt utført. Jeg beklager veldig sterkt at kandidaten fikk så kort tid til muntlig eksaminasjon. Veileder var uenig i bedømmelsen, og derfor tok sensurmøtet alt for lang tid. Det er selvfølgelig helt feil at dette skal gå utover kandidaten, og det bekymrer meg, sier instituttleder Jan Ketil Simonsen. Det er såvidt jeg vet første gang dette skjer, og jeg kan ikke annet enn å beklage, sier Simonsen. Karakteren og en unnskyldning ble formidlet per telefon dagen etter, men det er beklagelig at det tok så lang tid før Bjørnsen fikk dette i skriftlig form. Han hevder at sensorene ikke var uenige seg imellom, og at karakteren derfor er riktig, da veileder ikke har sensorrettigheter. Når det gjelder utnevningen av sensorer, mener Simonsen at instituttet har alt sitt på det tørre. Det er ikke gjort noe utradisjonelt fra vår side. Veilederens forslag ble ikke tatt til følge fordi vi måtte ta hensyn til kjønn og representasjon fra et annet universitet. Regionale kunnskaper er også viktig. Denne komiteen er i tråd med NTNUs politikk. Ekstern sensor Heidi Fjeld mener uklarhet i reglene var grunnen til den spesielle situasjonen. Hadde vi hatt alt det formelle på stell, ville alt vært ungått. Vi hadde veldig ulik oppfatning av hvordan komitéarbeidet skulle foregå, forteller hun. Fjeld framholder også at hun og den interne sensoren hele tiden var enige om karakteren.ud 7

8 NYHETER oktober 2005 Har ikke oversikt HAR DISSE KLAGET?:Hvor mange av disse som har klaget på eksamenssensuren, vet ingen. Aller minst NTNU. En slik statistikk vil være verdifull, hevder amanuensis Trond Andresen. NTNU aner ikke hvor mange sensurklager de mottar. Ei heller hvor mange karakterer som endres som følge av dette. EKSAMENSSENSUR TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: BIRGER JENSEN (arkiv) Sensurklagesaker har vært et hett tema i Under Dusken og ved NTNU det siste året. I tillegg har NTNU vært i kontinuerlig endring, både på grunn av kvalitetsreformen og endringen av eksamensregelen. Sistnevnte gjør at studentene kun kan forbedre én eksamenskarakter hvert studieår. Men da Under Dusken skulle finne ut hvilken effekt disse endringene har hatt på antallet sensurklager, var resultatet mildt sagt nedslående. «Nei», «nei» og «tja» Vi har ingen tall å komme med. Det har heller ikke vært oppe til diskusjon her på fakultetet, var svaret vi fikk fra Fakultet for arkitektur og billedkunst. Heller ikke Det historisk-filosofiske fakultet fører statistikk over hvor mange sensurklager de får. Vi har ikke gjort det de siste årene, men det er helt klart interessant, sier seksjonsleder Ola Furre. Derfor har han en viss oversikt. Vi foretok en opptelling i fjor som viste at vi hadde i underkant av 200 klagesaker på rundt 7000 besvarelser. Dette tilsvarer to-tre prosent. Det ser vi på som et lite omfang. Generelt blir de fleste liggende på samme karakter, mens det er noen flere som går opp enn ned, sier han. Og dette er stort sett gjennomgangsmelodien. Fakultet for naturvitenskap og teknologi fører statistikk, men ønsker ikke å videreformidle denne til Under Dusken. Først hos Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, og derunder institutt for marin teknikk, får vi delvis napp. Høsten 2004 hadde vi 18 klagesaker. Av disse fikk tre kandidater lavere karakter, mens de resterende ble stående på samme karakter. Våren 2005 hadde vi sju klagesaker. Her fikk én kandidat dårligere karakter, mens resten forble uendret, forteller konsulent Kristin J. Mørkve. Irritert over NTNU Mangelen på oversikt får amanuensis Trond Andresen ved institutt for teknisk kybernetikk til å tenne på pluggene. Nå er klagesesongen over for denne gang, og da skulle det bare mangle at NTNU fører oversikt over hvor mange klager de får inn. En slik statistikk vil være verdifull både for oss som driver med eksamenssensur, og for studentene selv. Da vil de se at klaging som regel er et slag i løse lufta, i alle fall på sivilingeniørfag. Selv har Andresen behandlet seks klager i år. Av disse ble fem stående på samme karakter, mens én gikk ned. Han betegner klaging som en risikosport, og skulle gjerne likt å se hvor mye klaging koster NTNU. Jeg er irritert over at NTNU ikke har en statistikk på dette. Her brukes det helt sikkert masse ressurser til ingen nytte. Nå blir han endelig bønnhørt av NTNU-ledelsen. Planen er at vi skal sette i gang med å føre slike statistikker. Det er veldig interessant informasjon vi kan hente ut av dem, sier studiedirektør Hilde Skeie.UD 8

9 NYHETER Sensurklagerne er sytere Professor Martin Ystenes retter kraftig skyts mot studenter som klager på eksamenssensuren «uten grunn». Jeg får relativt mange av disse klagene, og kan i grunn dele dem inn i to kategorier. De som har strøket og vil syte seg til ståkarakter, og de som tror at de gjorde det bedre enn hva som faktisk er tilfellet, sier kjemiprofessor Ystenes. Drukner blant syterne Ystenes hevder videre at det stort sett er lett å tenke seg til hvilken karakter klageren i utgangspunktet har fått. Med mindre det er gjort klare feil ved sensuren er det bortkastet arbeid å klage, og bortkastet arbeid for sensor. Resultatet blir at de som har godt klagegrunnlag drukner blant tøyseklagene, sier han. Når du klager, er det klare frister for når du skal få svar. Dette fører til at syterne må prioriteres - i stedet for at jeg kan bruke tiden på det som faktisk er jobben min: Forskning og undervisning. Kjemiprofessoren påstår at den ytterste konsekvensen av det han kaller grunnløse klager kan være forskerflukt fra NTNU. Enhver ressurskrevende oppgave som pålegges deg uten at du ser poenget i den, gjør at jobben blir mindre attraktiv. Krever endring Studentene har rett til å klage på eksamenssensuren sin uten å legge noe til grunn. Nå mener Martin Ystenes det er tid for å endre på systemet. Halvparten av dem som klager på en strykkarakter ligger i tillegg langt nede på «F-en», og har ingen mulighet til å få ståkarakter. De klager fordi de ikke har noe å tape på det. Dessuten; hvis du skal syte deg til en «E», hvilket ambisjonsnivå har du da? Nå vil han ha et krav om at studentene må begrunne klagen sin. Dette tror Ystenes vil redusere store deler av de grunnløse klagene. Det må være et minstekrav. Man må legge opp til et system der man fanger de rettmessige klagene. Resultatene ved eksamen er også et suksessmål for læreren. Det er ikke slik at man ønsker å gi studentene dårlige karakterer. Tvert i mot leter man ofte etter grunner til å høyne karakterene, fortsetter han. Enig og uenig Leder i Studenttinget (STi), Ronny Sødahl Furunes, er enig i at det brukes for mye ressurser på sensurklagesaker fra NTNUs side. Spørsmålet er om man ikke burde få en utfyllende forklaring på eksamenssensuren i første omgang, sier han. Studenttingslederen tror det er lurt med en økt bevissthet rundt hvorfor man klager, og at det vil komme færre klager dersom studenten vet hvorfor man fikk den karakteren man fikk i utgangspunktet. Likevel ønsker han ikke å gjøre klageprosessen vanskeligere for studentene. Universitetet er underlagt forvaltningsloven, og da skal studentene ha rett til å klage på enkeltvedtak. Jeg kan ikke gå med på at vi skal gjøre det vanskeligere å klage på sensuren. Da må vi heller opplyse mer. Ystenes frykter en forskerflukt? Forskerne ønsker selvsagt å bruke minst mulig tid på det administrative. Det er en utfordring å redusere disse oppgavene for dem, slik at de kan bruke tiden sin på det de skal - å forske og undervise.ud Professor Martin Ystenes ELLEN SYNNØVE VISETH KOMMENTAR NTNUs klagemur Det amanuensis Trond Andresen kaller «klagesesongen» er nå over. Stabelen med klagesaker på sensorenes skrivebord er forhåpentligvis borte. Noen har gått opp, flere har gått ned, og de aller fleste har blitt stående på stedet hvil. Tror vi. Det finnes nemlig ingen tall eller statistikker til å underbygge Andresens antakelser. Han ønsker en slik statistikk for å vise studentene at klaging sjelden lønner seg, og for å vise NTNU at klaging er ressurskrevende. Håpet er at NTNU skal gjøre det vanskeligere for studentene å klage. Jeg ønsker også en slik statistikk, men av helt andre årsaker. Jeg vil ha rede på hvor mange som klager, hvor mye penger universitetet bruker på å behandle disse klagene, hvordan tallene har forandret seg gjennom årene, og hvordan NTNU ligger an i forhold til de andre universitetene. Min teori er at NTNU er «hardere rammet» av klager enn de andre universitetene, og at det er NTNUs egen feil. Når man innfører en regel om at hver student bare kan ta opp igjen én eksamen i året (ikke i semesteret, men i året), sier det seg selv at noen prøver seg på en klage i stedet for å sette av de neste tre årene til å forbedre gamle karakterer. Måten å redusere antall klagesaker på, er ikke å skremme studentene fra å bruke klageretten sin. Man bør først lage en statistikk, deretter fjerne den upopulære og meningsløse eksamensregelen, og så se om ikke tallene modererer seg. NOTERT Avvikler tillitsordning (Foto: Therese Marie Tande) SIT På flere av SiTs kafeer har man i lengre tid kunnet betale for varene sine ved å legge riktig beløp i en skål plassert i nærheten av kassaapparatet. Dette blir det slutt på. Av organisatoriske hensyn skal denne ordningen nå avskaffes. Driftsjef i SiT Kafe Snorre Simonsen, understreker at dette ikke er en mistillitserklæring til studentene. Ledelsen i SiT har nemlig aldri ønsket en slik løsning. Denne ordningen skulle i det hele tatt aldri ha eksistert, opplyser Simonsen. Det er de ulike kafeene som selv har innført dette systemet av praktiske hensyn. For cirka et år siden ble det sendt ut beskjed om avvikling. Jeg registrerer at dette ikke har skjedd, og har nå gitt endelig beskjed om å fjerne ordningen, fortsetter driftsjefen. Etter det Under Dusken erfarer, frykter ansatte i SiT Kafe at dette kan medføre ubehageligheter som økt kødannelse. Ingen ansatte vi har vært i kontakt med ønsker å kommentere saken. Da Under Dusken ankom Cafe-sito på Dragvoll fredag var pengeskålen sporløst forsvunnet. Den eneste forklaringen en ansatt ville komme med var «noe sånt har vi aldri hatt». 9

10

11 NYHETER NTNU avskaffer pc-tvang NTNU følger kravet fra departementet om å avskaffe obligatorisk pc-innkjøp. GRATISPRINSIPPET TEKST: Ole Petter Baugerød Stokke FOTO: BIRGER JENSEN Studenter på linja ingeniørvitenskap og IKT må kjøpe sin egen pc for å kunne starte på studiet. I forrige utgave av Under Dusken kom det fram at flere sentrale personer ved NTNU er positive til å innføre samme ordning på andre fag. Jeg er mer enn negativ. Dette er ikke lov. Jeg skal ta en telefon til ledelsen. Slik reagerte avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Undervisnings- og forsknings departementet. Jeg sa vi anså dette som et brudd på gratisprinsippet, og at de burde ta dette til etterretning og innrette seg etter det, forteller Larsen. Nå håper han NTNU gjør som departementet sier. Vi har gitt beskjed gjennom Under Dusken og direkte, og går ut i fra de følger dette opp. Sammenligner pc med briller Telefonsamtalen gikk til assisterende universitetsdirektør Peter Lykke. Når vi har fått en uttalelse om at det ikke er lov, så er det ikke lov. Det er ikke noe problem, forteller Lykke. Han var ikke kjent med at det fantes et pc-krav på NTNU. Den beslutningen ble nemlig ikke gjort av styret. Vil dere avskaffe ordningen? Det er dumt at vi skal avskaffe noe vi ikke har innført. Vi må sende det videre til fakultetet, sier Lykke. Dessuten fatter vi ikke vedtak på telefon med Under Dusken. Lykke innrømmer han ikke er helt enig i departementets holdning. Vi kjøper ikke blyanter til studentene. Og heller ikke briller, om en student skulle trenge det. Hvor går grensa? spør Lykke seg selv. Skremmende Studenttinget (STi) har nå bedt NTNU lage en utredning om spørsmålet. Vi ønsker en kartlegging av hva NTNU og studentene har behov for. Vi må få fastlagt sentralt hvordan de skal gripe spørsmålet an, forteller leder av STi, Ronny Sødahl Furunes. Han liker ikke at avgjørelsen om obligatoriske datamaskiner ble tatt uten å se på gratisprinsippet. Det er ganske skremmende. Det vitner om en lite gjennomtenkt holdning til belastninger man pålegger studenter. STi var ikke klar over at det fantes pc-tvang på NTNU, og hadde heller ingen politikk på området. Det skal de få. Vi har behandlet saken i arbeidsutvalget, og vi vil ta det opp videre i Studenttinget. Vår innstilling er at det må være opp til den enkelte student å vurdere hva som er nødvendig for studiet, forteller Furunes. UD SLUTT: Nå blir det slutt på obligatoriske pc-innkjøp for NTNU-studentene. Det er ikke noe problem, sier assisterende universitetsdirektør Peter Lykke. Universitetene reagerer Universitetene liker ikke NTNUs pc-tvang. Landets øvrige universiteter tror ikke de praktiserer obligatorisk pc-innkjøp på noen av sine fag, og er kritiske til å ha en slik ordning. Jeg synes det er betenkelig, og jeg har lagt merke til at departementet sier det strider mot gratisprinsippet. Det reiser mange prinsipielle betenkeligheter, og vi har ingen planer om å innføre noe lignende, forteller rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo. Det høres unødvendig ut, mener prorektor ved Universitetet i Oslo, Anne-Brit Kolstø. Det ville være rimelig å prøve og ordne det på en annen måte. Jeg synes det ville være synd å måtte gå til det skritt og gjøre det obligatorisk, fortsetter hun. Også Universitetet i Tromsø er skeptisk. Å forlange det er litt sterkt. Det gjelder prinsippet om at dette er en rimelig stor utgift, sier rektor i Tromsø, Jarle Aarbakke. UD NOTERT Utredning på vei DATA Det jobbes for tiden med en utredning om databruken på NTNU. Den er ledet av dekan Arne Sølvberg ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk. Det er en veldig omfattende sak. Om studenter må kjøpe sine egne datamaskiner og sånne saker vil ikke bli berørt, forteller Sølvberg. Er det ikke et viktig aspekt om studentene eller universitetet skal kjøpe inn utstyret? Nei, hvorfor det? Det har jo litt å si, men det blir et helt annet spørsmål, sier han til Under Dusken. Han forteller også at han personlig tror det kan være like dyrt for NTNU om studentene kjøper eget utstyr, som om NTNU selv skulle gjøre det. Grunnen er at private datamaskiner bringer med seg en masse nye problemer.ud 11

12 NYHETER oktober 2005 Næringslivet roser NTNU NTNU høster lovord fra flere store selskaper når det gjelder kvaliteten på både studier og studenter. NTNU-SKRYT TEKST: Andreas Runesson FOTO: Stina Åshildsdatter Grolid Ole Helliesen er leder for Bindeleddet, som jobber for å fremme kontakten mellom studentene og næringslivet. I forrige utgave av Under Dusken fortalte han at NTNU-studentene er mer attraktive enn noen gang. Nå kaster flere bedrifter seg på lovprisningsbølgen. Kvalitet over studentene NTNU er blitt et av de viktigste lærestedene for rekruttering til viktige stillinger hos oss, sier traineekoordinator Lasse Espelid i DnB NOR. Han er svært positiv til en NTNU-utdannelse når han vurderer jobbsøkere. Vi føler at NTNU-utdannede går rett inn i relativt komplekse og krevende fagområder, hvilket klart indikerer at studiene er godt tilpasset de behov næringslivet har, sier Espelid. Også konsultasjonsfirmaet CapGemini plukker opp NTNUstudenter både titt og ofte. Det virker som om kunnskapsnivået er bra og høyt. Men vi har også mye fokus SÅKORNFOND TEKST: Kristian Rasmussen 12 på å velge dem vi mener passer best til å jobbe hos oss, og da er en vurdering av hvilken kompetanse akkurat den aktuelle kandidaten har viktig. Vi har vært godt fornøyde med dem vi har fått inn fra NTNU, sier HR-ansvarlig Elin Rognlien. På hvilke områder er NTNUstudentene sterke? Generelt har de god oversikt, allsidighet, forståelse for større prosjekter, og evnen til å sette seg raskt inn i nye situasjoner, kommenterer Rognlien. Forholdet til næringslivet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) er et av de mest framtredende instituttene når det gjelder å ha tett kontakt med næringslivet. Instituttleder Øystein Moen er naturligvis svært fornøyd med tilbakemeldingene fra bedriftene. Dette er utvilsomt positivt. Vi er veldig opptatte av arbeidsmarkedet og undersøker det jevnlig, blant annet gjennom kontakt med gamle NTNU-studenter. Slik kan vi justere studiet, enten det er snakk om fagsammensetninger eller mindre faglige endringer, sier han. Studiedirektør Hilde Skeie uttrykker også stor tilfredshet med bedriftenes skryt. Jeg er kjempefornøyd med dette! Vi har snakket en del om dette - altså om å få på plass et slags målesystem som kan utrede om næringslivet faktisk får det de tre HÅPEFULLE: Anders Nesheim (fra venstre), Monica Andrea Børgund og Mari Lyseid Authen håper alle at næringslivets positive holdning til NTNU-utdannede vil holde seg til når de skal ut i arbeid. ønsker fra oss. Riktignok er jo Alumniideen på trappene (et prosjekt hvor det jobbes med å bedre kontakten mellom NTNU og næringslivet, red.anm.), men hva bedriftene egentlig mener om studentene NTNU produserer har vi liten informasjon om, sier Skeie. Håper på arbeid Utdanningen her har et godt rykte, og det var derfor jeg valgte NTNU, sier energi- og miljøstudenten Monica Andrea Børgund. Akkurat som Mari Lyseid Authen og Anders Nesheim bruker hun mye tid på Gløshaugen i løpet av et semester. De Kjepper i hjulene for såkornfond Gigantfondet Såkorn Management skal forvalte, trues allerede i oppstartsfasen av strenge regler fra ESA. I vår skrev Under Dusken om et gigantisk såkornfond som er i oppstartsfasen i Trondheim. Etter planen skal staten og private investorer hver skyte inn 167 millioner kroner til fondet, som skal brukes til å investere tungt i nyoppstartede teknologiselskaper. Strenge regler ESA er overvåkningsorganet som skal passe på at Norge holder seg til EØSavtalen. De har imidlertid pålagt fondet strenge regler. De har pålagt oss en del regler, blant annet en om at vi ikke kan investere mer enn fire millioner i hver bedrift. Med denne regelen blir eierandelen utvannet over tid, og det blir umulig å få private investorer til fondet, sier seniorpartner i Såkorn Management Hans Olav Torsen. Torsen har lang fartstid med med nyskapingsvirksomhet, og er i dag ansatt i Leiv Eriksson Nyskaping. Håper på enighet Hvis de private aktørene ikke blir med, er hele fondet i fare. De jobber derfor på spreng med å få ESA til å lempe på kravene. Status i dag er at det jobbes sterkt fra myndighetenes og vår side for å få løst ESA-floken. Får vi det til, håper vi at vi kan begynne å investere i løpet av første kvartal neste år, sier Torsen. Hvis vi ikke får til en enighet med ESA, vil det være vanskelig å få private investorer med på laget. Da vil det bli tørke på såkornkapital i Trondheim. Dette vil ha stor betydning for dem som ønsker å starte opp nye teknologibedrifter her i byen.ud tre føler seg likevel trygge på at årene i Trondheim ikke vil være bortkastet tid. Vi synes at skolen gir en god utdanning, og det at bedriftene deler det synet er jo topp. Det er lange tradisjoner for sivilingeniørutdanningen her, og vi har inntrykk av at kontakten mellom bedriftene og skolen er god, sier de. Hvordan tror dere arbeidsmarkedet er når dere er ferdig utdannet? - Vi håper og tror det vil være lovende. Vi ser ikke bort fra det ettersom det uttales at det vil bli behov for oss. Det er mange i årsalderen i bransjen som snart forlater arbeidslivet, sier de samstemte.ud FAKTA SÅKORNFOND Såkornfond er penger som stilles til disposisjon til bedrifter i oppstartsfasen. Investeringer gjennom såkornfondene skal bidra til utvikling av prototyper, forretningsplaner og markedsføring. For å bidra til nyskaping og nyetableringer, har staten etablert flere regionale såkornfond. Staten går inn med halvparten av kapitalen, mot at private investorer bidrar med den andre halvparten. Såkorn Management eies av NTNU, Sintef, Leiv Eriksson Nyskaping, Fokus Bank, SpareBank 1 Midt- Norge og DnB Nor.

13 NYHETER Studentene er blitt flinkere Strykprosenten blant studentene i Trondheim er gått kraftig ned i løpet av det siste året. STRYKPROSENT TEKST: Ane Teksum Isbrekken Tallet for strykprosenten ved NTNU i vår er 8,3 hvis man kun tar de som møtte til eksamen og fikk F i betrakning. Hvis man i tillegg tar med dem som ikke fullførte kurs og de som fikk ikke godkjent i fag, er tallet 7,9. Dette er nok det mest riktige tallet å bruke, forteller Knut Veium, seksjonssjef i studieavdelingen ved NTNU. 21 prosent nedgang Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) opplyser at andelen ved NTNU i 2004 var på ti prosent. Dette betyr en nedgang på over 20 prosent. Man har sett den samme tendensen de siste fire årene. I følge DBH gikk strykprosenten på landsbasis ned med 28 prosent fra 2001 til Studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU er fornøyd. Det er gledelig å se at strykprosenten går ned, og det kan nok være flere grunner til dette. Man kan jo spekulere i om det er sensorene som lar flere studenter slippe igjennom, men jeg tror rett og slett at studentene har blitt flinkere, sier hun og fortsetter: Den nye stipendordningen er nok også en motivasjonsfaktor for å stå på eksamen. Kanskje ser vi % Strykprosent på HiST og NTNU * mer av fulltidsstudenten. I så fall er vel det er resultat av arbeidet med kvalitetsreformen, sier Skeie. HiST også i riktig retning HiST vil ikke offentliggjøre sine tall for strykprosent hittil i år, men kan røpe at studentene har blitt flinkere også hos dem. I 2004 lå strykprosenten her på 10,3. På de foreløpige tallene vi har for våren 2005 er det en nedgang, men den er ikke så veldig dramatisk. Det er nok flere ting som påvirker en slik nedgang. En del skyldes nok kvalitetsreformen og tettere oppfølging av studentene, mener Eli Vangen ved HiST. Pengepress Men det hevdes også at kvalitetsreformen legger uheldige føringer på karakterbedømmingene. Universiteter og høyskoler taper opptil kroner i året for hver Strykprosent ved NTNU Strykprosent på HiST Strykprosent på landsbasis *Tallene for 2005 fra HiST og på landsbasis er ennå ikke klare student som ikke står. Derfor stryker de ikke studentene, sier professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda i en kommentar til Aftenposten. Jeg møter nasjonalt kjente fagfolk som sier at de gir E i stedet for F når de er i tvil. Å få dem til å stå fram er umulig. Men jeg vet at dette skjer. Vi skal ikke undervurdere psykologien her. Bevisstheten om konsekvensene av manglende gjennomstrømming, er til stede overalt, hevder Haug. UD Under Dusken søker programmerere STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 Dataavdelingen i Under Dusken søker Javaprogrammerere for arbeid opp mot web og vårt egetutviklede redaksjonelle system (Pegadi, Vi trenger deg som har lyst til å lære spennende og aktuelle teknologier på Javaplattformen, deriblant Spring (www.springframework.org). Kjennskap til Java er en fordel, men alle som kan å programmere kan søke. Erfaring fra databaseprogrammering er en stor fordel, da vi bruker MySQL i bunn av alle våre prosjekter. Vi tilbyr et godt arbeidsmiljø med kompetente medarbeidere. Jenter oppfordres til å søke. For mer informasjon vedrørende stillingene, kontakt ansvarlig redaktør Amund Aune Nilsen på Søknad sendes til innen 1. november. 13

14 SPORT oktober 2005 NTNUI fortapt i bunnen NR LAG KAMPER V U T MÅLFORSKJELL POENG Kjelsås Follo Bodø ØIF Arendal Åsane NTNUI Gløshaugen MØTTE OVERMAKTEN: Keeper Gunnar Juhl og NTNUI fikk nok en gang juling i herrenes førstedivisjon i håndball. Søndag 9.oktober ble de nedsablet av nyopprykkede Nærbø, og studentene er nå plassert helt til bunns på tabellen. (NTNUI Gløshaugen-Nærbø 22-30) Håndballherrene til NTNUI har tapt alle sine fire første kamper med kalassifre. Sesongen blir en kamp for å overleve i førstedivisjon. HÅNDBALL TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Søndag 9.oktober gikk studentlaget på en ny smell - denne gangen hjemme mot nyopprykkede Nærbø. Ikke samspilte nok Dette var en av kampene hvor vi skulle ta poeng, sier hjemmelagets trener Lars Holthe. Treneren skylder på mange nye spillere, og at laget ennå ikke er samspilt. Det er studentlagenes evige hodepine. Det vil alltid være store utskiftninger i laget, påpeker han. Han håper på større poengfangst utover i sesongen. I fjor tok vi bare fire poeng før jul, mens vi endte på tolv til slutt. Jærbuene tok tidlig et grep om kampen, og da sluttsignalet gikk viste måltavlen et nytt stortap. Åttemålstapet var sesongens minste smell for NTNUI, uten at det er noen trøst. Vi ønsker å overleve, og da må vi ta poeng, sier Holthe. Bortelaget fra Rogaland var mildt sagt oppspilt etter nedsablingen. Vi begynte fantastisk bra, og lyktes med de fleste av de innøvde angrepsmønstrene våre. Det ble litt spesielt mot slutten av førsteomgangen, da Gløshaugen la om til en mer offensiv stil. Det stresset oss litt, sier Nærbøs trener Trond Knutsen. Nærbø red imidlertid av stormen, og cruiset til slutt inn til en lett seier. Full av godord Knutsen var i det rause hjørnet etter kampen, og tok seg tid til å skryte av studentene. Han går langt i å si at han håper rivalene beholder plassen i førstedivisjon. Jeg synes det er kjekt om Gløshaugen berger plassen. Det er mange gode håndballspillere som reiser til Trondheim for å studere, og da er det fint om de har mulighet til å spille høyt oppe i systemet. Og selv om hans egne nyopprykkede gutter banket NTNUI Gløshaugen sønder og sammen, har han flere godord å komme med. Laget har noen spennende spillere. Midtbacken (Alf Morten Nøstvold, journ.anm.) var veldig bra. Han hadde et fint bevegelsesmønster. Hva med timålsscorer Henrik Jøndal? Ja, han var dyktig. Alltid positivt med kantspillere som scorer mange mål, sier Knutsen. Må vinne mot bedre lag Henrik Jøndal selv var mer lunken til sin egen innsats. Jeg gjorde vel knapt annet enn å løpe kontra i angrep, men det er alltid hyggelig med skryt, sier han. Venstrekanten hevder videre at laget per i dag ikke er godt nok til å bevare plassen i førstedivisjon. Vi har trent for lite sammen, er hans enkle forklaring. Jøndal uttrykker bekymring for resten av sesongen. Nå må vi begynne å plukke poeng mot antatt bedre lag.ud 14

15

Skjema for oppfølging av dem som fikk "Ikke bestått" på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka.

Skjema for oppfølging av dem som fikk Ikke bestått på en eller flere av modulene Epi, Stat eller Avl i PopMedblokka. Side 1 av 5 IkkeBestått-oppfølging Ikke bestått til eksamen oppleves ofte som "et slag i ansiktet" og medfører dessuten mye ekstra bryderi og unødvendig bruk av krefter og ressurser. Det er viktig å finne

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013 Marianne Høva Rustberggard Studentombud ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Studentombudet er det første studentombudet i Norge og ved UiO, og har vært i virksomhet

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Referat Studentrådsmøte 14. november 2012. Møteleder: Jarle Alexander Møller(FTR1) Tilstede:

Referat Studentrådsmøte 14. november 2012. Møteleder: Jarle Alexander Møller(FTR1) Tilstede: Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Studentrådsmøte 14.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo

Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi. Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Panel A Medisin, ernæring, odontologi, psykologi Jarle Vaage MEDFAK, Universitetet i Oslo Morten Erik Berge, odontologi, Universitetet i Bergen Christine Henriksen, klinisk ernæring, Universitetet i Oslo

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Endelig protokoll 14.05.2009/KJ Godkjent uendret av Styret 17.06.09 P R O T O K O L L fra møte i Styret 14.05.2009, kl. 10.00 13.45 Møtested: Møterom

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151

MØTEINNKALLING. Sakliste. Studentrådet SVT. Erling og Sarah. Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 MØTEINNKALLING Dato onsdag 06.05.15 Tid Kl. 16.15 Sted D151 Sakliste Konstituering av møtet Ref-sak 15/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet SVTs møte 29.04.15 * Ref-sak 16/15 Saker fra studenttillitsvalgte,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent.

Sak 2 Oppnevning av møteleder og referent Even Holth Rustad var møteleder, og Helene Kolstad Skovdahl var referent. Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: srs@studentrad.no Webadresse: http://dmf.studentrad.no Organisasjonsnummer: 989 148 737 Referat Allmøte 05.november

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4 095, Grimstad Dato: 17.10.2014 Tidspunkt: 09:00-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Anne Løvland Kristin Dale

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kurs i Effektive grupper Regionalt Fagrådsmøte 23.-25.april 2009, Glomfjord 3.juni Tekna-konferansen 2010

Kurs i Effektive grupper Regionalt Fagrådsmøte 23.-25.april 2009, Glomfjord 3.juni Tekna-konferansen 2010 ~ 4 ~ Kurs i Effektive grupper Siden kurset Psykologi i arbeidslivet ble flyttet til høsten, ble det to kurs tett på hverandre denne høsten, da Effektive grupper med Peder Gjertsen også var oppsatt på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak

Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Revisjon av studieplanen Hva viser følgeforskningen? Sylvi Stenersen Hovdenak Om forskningsdesignet Hvem er fremtidens leger? Hvorfor studere i Tromsø? Disposisjon Sentrale funn: Om ulike aspekter ved

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld.

Grovfjord IL. Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. Sterk prestasjon Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 10.06.2016 Viktor Framvik ble kampens spiller med sine fire mål i 5-1 seieren over Kvæfjord i går kveld. 4.divisjon Hålogaland Kvæfjord - Grovfjord 1-5

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

INDIVIDUELL MUNTLIG EKSAMEN 2010 LEDELSESUTVIKLING I BARNEHAGEN (LutBa)

INDIVIDUELL MUNTLIG EKSAMEN 2010 LEDELSESUTVIKLING I BARNEHAGEN (LutBa) HØGSKOLEN I NESNA INDIVIDUELL MUNTLIG EKSAMEN 2010 LEDELSESUTVIKLING I BARNEHAGEN (LutBa) Dato: 3.-4.juni 2010 Tid: Se egen liste Sted: Mediarommet, Rådhuset, Vefsn. Instruksjon: Eksamensoppgavene utleveres

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect Eksamensbesvarelse: SØK2004 Næringsøkonomi Eksamen: Våren 2009 Antall sider: 29 SØK2004 - Eksamensbesvarelse Om ECONnect: ECONnect er en frivillig studentorganisasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 Til stede: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder Rektoratet Bodil Svendsgård

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES

VESTNES KOMMUNE HELLAND SKULE 6390 VESTNES Eksamen nærmar seg, og då vil Helland skule med dette skrivet gje informasjon til elevar og foreldre/føresette om korleis eksamen både skriftleg og munnleg blir gjennomført. Vil også informere om klagerett

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo Reglement for godkjenning og registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo 1) Registrering av studentforeninger Studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) skal være registrert i henhold

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer