Bruk av IKT for tatere som reiser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av IKT for tatere som reiser"

Transkript

1 Bruk av IKT for tatere som reiser Erfaringer fra et skoleutviklingsprosjekt hvor IKT ble forsøkt brukt som kommunikasjonsverktøy i taternes reiseperioder Anne Carine Bonnevie Lund Abstract: Use of ICT for travellers. Experiences from a school development project where attempts were made to use ICT as a communication tool in travellers periods of travelling Because of a difficult and hard history many travellers in Norway have a lack of education and a difficult relationship to school and other government institutions. In 1999 travellers were given the status as a national minority group. This implies the right to practise and cultivate distinctive features of their own culture. For travellers this was especially related to travelling, and at the same time it applies to the right and obligation of adapted education on the same level as other children. This article describes part of a collaboration project between one of the Travellers Organization («Taternes Landsforening»), two colleges in Norway and eleven schools where children of travellers participate in classes. The purpose of the project was to improve school conditions for these children. The article sets its focus on experiences from the development project, where attempts were made to use ICT as a communication instrument between teacher and pupil during periods of travelling. The use of ICT can have a positive effect on the relationship to school and learning, and for a number of travellers the personal computer has become a symbol of the school s acknowledgement of their right to equal education adjusted to their lifestyle. Bakgrunn I flere hundre år har taterne i Norge vært gjenstand for en systematisk og langvarig assimilasjonspolitikk (Dyrlid & Bjerkan 1999; Gotaas, 2007; Halvorsen, 2004; Hvinden, 2001; Møystad, 2008). Især har organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse sitt omfattende assi- Anne Carine Bonnevie Lund (2009) Bruk av IKT for tatere som reiser. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 10 (1), s

2 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 mileringsarbeid og forsøk på å gjøre taterne bofaste, satt dype spor (Pettersen, 1999; Pihl, 2002; Schlüter 1990, 1993). På Svanviken arbeidskoloni på Møre skulle tatere få opplæring i å leve som andre nordmenn. Denne ble nedlagt så sent som i 1986, og først i 1998 ga daværende kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad taterne, på vegne av norske myndigheter, en offisiell unnskyldning for de overgrep som har skjedd. Mange av overgrepene ble satt i verk av offentlige myndigheter, og skolen er en viktig institusjon i fornorskingsprosessen. Dette har medført at mange tatere fortsatt har dyp mistillit til skolen som institusjon. I tillegg har et liv som reisende betydd at mange voksne tatere ikke har fullført grunnskolen (Gotaas, 2007; Halvorsen, 2004; Hvinden, 2001; Møystad, 2008). Assimilasjonspolitikken er i dag forlatt, og mangfold og inkludering fungerer som offisiell politisk visjon i Norge. Like fullt er det mange familier av taterslekt som opplever at skolen ikke er tilrettelagt godt nok for dem. I 1999 fikk taterne status som nasjonal minoritet (St.meld. nr. 15, ). Dette innebærer blant annet at skolen skal legge forholdene til rette slik at tatere som ønsker det, kan videreføre en reisende livsform samtidig som barna sikres retten til likeverdig opplæring (Lidèn, 2005). St.meld. nr. 15 ( ) formulerer utfordringen slik: Både romanifolket (taterane/dei reisande) og rom (sigøynarane) er folkegrupper som har reising som ein del av livsforma. Opplæringa i skolen er ikkje alltid tilpassa denne livsforma. Regjeringa legg like fullt til grunn at retten og plikta til opplæring gjeld på lik linje for alle barn. Det kan derfor vere behov for å utvikle undervisningsformer som kan praktiserast jamvel om elevane reiser delar av året. (St.meld. nr. 15, , s. 46) Med denne bakgrunnene tok Taternes Landsforening i 2003 initiativ til et samarbeid med Dronning Mauds Minnes Høgskole og Høgskolen i Sør-Trøndelag for om mulig å bedre skoleforholdene for barn av taterslekt. Det ble utarbeidet et prosjekt der hovedmålsettingen var at taternes kultur skal få komme til uttrykk og bli fremhevet som minoritetskultur og å bidra til at taterbarn og deres foreldre skal oppleve en mest mulig positiv situasjon i barnehage og skole. Taternes Landsforening informerte om familier som var interessert i å være med i prosjektet, Dronning Mauds Minnes Høgskole tok ansvar for utvikling og gjennomføring av et kulturprosjekt på de aktuelle skolene samt at de har hatt ansvar for kontakt med familiene, mens vi fra Høgskolen i Sør-Trøndelag tok initiativ til samarbeid med elevenes skoler og lærere. Skolene har hatt fokus på ulike problemstillinger knyttet til tatere som nasjonal minoritet, relasjonsbygging og skole hjem-samarbeid. I tillegg har ni av elleve skoler forsøkt utprøving av IKT som kommunikasjonsverktøy i taternes reiseperioder. Denne artikkelen har hovedfokus på den delen av prosjektet som er knyttet til forsøket med bruk av IKT i reiseperiodene. Artikkelen har som målsetting å belyse noen av de erfaringene som foreligger i sammenhengen. Fordi Høgskolen i Sør-Trøndelag hovedsakelig hadde kontakt med lærere og skoleledere på de deltakende skolene, er det disse som har hovedfokus her. 68

3 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund Ved oppstart av prosjektet fremsatte representant for Taternes Landsforening et ønske om forsøk med bruk av IKT i reiseperiodene. Det ble ikke lagt sterke føringer for hvordan dette skulle gjennomføres, men lærerne og noen av elevene fikk i starten av prosjektet en kort innføring i bruk av enkelt dialogforum (mw-forum). Dette var tenkt som et virtuelt møtested for elever og lærere hvor de kunne kommunisere om faglige problemstillinger, lærere kunne legge ut informasjon til elevene, eller det kunne legges til rette for uformell kommunikasjon knyttet til daglige hendelser. For skoler som benyttet læringsplattform, ble det oppfordret til bruk av denne. Et interkulturelt læringsfellesskap Norsk skole beskrives ofte som inkluderende og flerkulturell (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2007; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003; UNESCO, 1994) og har samtidig lang tradisjon for likhetstenkning blant annet synliggjort gjennom utviklingen av enhetsskolen og styrking av en felles nasjonal kultur (Gullestad, 2002; Kunnskapsdepartementet, 2006; Seeberg, 2003). Dette kan komme i konflikt med det Taylor i artikkelen «The politics of recognition» (1994) beskriver som minoritetenes krav på anerkjennelse av egen kulturell identitet. Dersom barn og unge skal kunne leve innenfor en flerkulturell og inkluderende sammenheng på en måte som utvikler toleranse og aksept for ulikhet og mangfold, er det viktig å møte en hverdag i skolen der holdninger, handlinger, kulturelle ytringer og faglig innhold synliggjør et reelt mangfold. En interkulturell undervisning omhandler blant annet demokratisk forståelse og atferd, har fokus på menneskerettigheter og hverdagsrasisme, og må oppleves relevant for alle (Carlsen, 2005; Lahdenperä, 1995, 2004). Dersom tatere skal oppleve seg som reelle deltakere innenfor et slikt læringsfellesskap, må det forventes at skolen er villig til å tilrettelegge undervisningen også ut fra taternes særtrekk som minoritet. IKT som læringsverktøy Taterfamilier som reiser en del, opplever ofte at de mister kontakten med hjemskolen. Mange har fortalt at det er vanskelig å komme tilbake til skolen etter en reiseperiode. Dermed velger en del familier heller å flytte for å la barna starte på en ny skole hvor de i utgangspunktet ikke er kjent. Håpet var at bruk av IKT kunne gi en mer fleksibel situasjon med mulighet for å opprettholde kontakt også når de reiser, og at gjensynet med skolen etter reiseperiodene skulle føles lettere. IKT har de senere årene fått status som læringsverktøy i skolen. I en rapport laget av ITU (2003) på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, skisseres begrepet «digital kompetanse» som et sentralt mål. Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) understreker at denne kompetansen er like viktig som lesing, skriving og det å kunne uttrykke seg muntlig. Men det er fortsatt knyttet usikkerhet til bruk av IKT som redskap for læring generelt (Krumsvik, 2004; Pedersen, 1998). Noen hevder at IKT i seg selv ikke 69

4 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 er noe læringsverktøy (Cuban, 2001), men at IKT kan fungere som en katalysator for ulike endringsprosesser knyttet til hvordan mennesker kommuniserer, til demokratiske prosesser og til å binde mennesker sammen på nye måter (Krumsvik, 2004). Akkoyunlu og Soylu (2006) gjennomførte i en undersøkelse blant studenter som gjennomgikk et kurs med «blended learning» (blandet læring). Undersøkelsen viste blant annet at den interaktive læringsprosessen hadde fordeler fordi den kan utføres når det passer den enkelte. Men fordi læring på denne måten i mindre grad foregår uten direktekontakt med medstudenter eller lærer, gis det mindre rom for sosialisering rettet mot læring i samhandling med andre eller innenfor rammer for mer tradisjonell undervisning. Sørensen (i Moen, 2001) poengterer at en asynkron dialog gir mulighet for fleksibilitet i tid og rom, og at denne typen dialog gir deltakerne mulighet til selv å bestemme når og hvor de vil jobbe. Responsen kan komme etter noen tid, eller den kan utebli. Sørensen poengterer samtidig at den asynkrone kommunikasjonen kan være problematisk fordi det kan oppleves frustrerende å ikke få respons, og den er annerledes enn kommunikasjonssituasjoner vi kjenner fra før. Sørensen hevder derfor at man i slike situasjoner må oppføre seg kommunikativt annerledes. Metode Dette utviklingsprosjektet kom i gang som følge av et initiativ fra Taternes Landsforening som ønsket at det skulle gjennomføres endringer ved skoler der barna deres gikk. Hva disse endringene gikk ut på, var uklart i starten. Et utviklingsprosjekt har som målsetting å utvikle og forandre en situasjon, og det er også en fordel at behovet for endring skal synliggjøres av aktørene selv (Grøterud & Nilsen, 2001). I denne sammenhengen var ikke skolene forberedt på initiativet, de manglet kjennskap til taternes historie og kultur, og var i utgangspunktet lite motivert. Dette medførte en relativt treg startprosess for å komme frem til en situasjonsanalyse av hva som kunne endres, forsterkes eller fornyes i klassene eller på skolene. Vår rolle som prosjektledere har vært å fungere som pådrivere og samtalepartnere ved de ulike skolene for å oppmuntre til refleksjon over praksis knyttet til barn og unge av taterslekt. Samtidig har vi hatt som målsetting å gi deltakerne innsikt og kunnskap knyttet til taternes liv og historie som minoritet i Norge. Vi har samlet de ulike lærerne og skolelederne til nettverkssamlinger der det ble satt fokus på taternes historie og livssituasjon og på deres rolle som minoritet innenfor en flerkulturell skole, på utfordringer knyttet til relasjonsbygging og tettere samarbeid skole hjem. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange elever som har deltatt i prosjektet. Dette har sammenheng med at en del av familiene har flyttet til nye steder, og selv om vi har forsøkt å følge dem opp på det nye stedet, har vi vært avhengig av at skolene har ønsket å delta. På flere av skolene har det vært en eller flere familier med flere barn mens det på et par skoler bare har deltatt én elev. Prosjektdeltakerne fra Dronning Mauds Minnes Høgskole har hatt flere intervjurunder med taterbarnas foreldre (Larsen, Lund, Moen, & Moen, in 70

5 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund press), mens vi som jobber ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har hatt fokus på lærerne og skoleledernes opplevelser. Våren og høsten 2007 gjennomførte vi intervju med seks skoleledere og femten lærere på sju av de elleve skolene i prosjektet. I tillegg har vi hatt samlinger med lærerne og skolelederne der samtalene har vært mer ustrukturerte. Hensikten har vært å løfte frem lærere og skolelederes opplevelser og forståelse av elever av taterslekts skolesituasjon. En representant for Taternes Landsforening har deltatt på deler av intervjuene og på alle samlingene. Intervjuene har hatt kvalitet av samtaler med utgangspunkt i en intervjuguide. Det var ønskelig å få en bedre forståelse av skoleledernes og lærernes opplevelser av taternes situasjon knyttet til flere områder; skoleprestasjoner, relasjonsbygging, forhold skole hjem, skolens forståelse av forhold mellom minoritet og majoritet, samt erfaringer fra forsøk med bruk av IKT i reiseperiodene. Det er ikke mulig å utdype alle disse temaene innenfor én og samme artikkel. I forbindelse med bruk av IKT er det først og fremst lærerne som problematiserer dette. I og med at denne artikkelens fokus er forsøk med bruke av IKT, er det derfor lærernes refleksjoner og erfaringer som har hovedfokus. Innenfor rammene for kvalitative intervju finnes en fortolknings- og valgprosess (Postholm, 2005). Her må vi understreke at både vi som prosjektledere fra Høgskolen i Sør- Trøndelag og representantene fra skolene har ståsted i majoritetskulturen mens vi omtaler en minoritetskultur. Dette er en faktor som kan ha innvirkning på fortolkingen av hele situasjonen. Det har derfor vært viktig å være bevisst at både observasjoner og tolkinger av disse kan være farget av manglende forståelse og innsikt i taternes livsverden. Å få ha med en representant for taterne har vært nyttig spesielt som støtte for manglende innsikt fra minoritetenes synsvinkel, men også fordi det i utgangspunktet var en del skolefolk som hadde motstand mot prosjektet. Representanten for Taternes Landsforening var også nødvendig for å legitimere prosjektet overfor taterfamiliene. I dette prosjektet har det bare vært med taterfamilier som har valgt å opprettholde reising som del av sitt kulturelle særtrekk, og både skolesituasjon og livssituasjon er svært ulik fra familie til familie. Det er derfor ikke mulig å generalisere erfaringer. Likevel mener vi at prosjektet har gitt oss ny innsikt, forståelse og kompetanse knyttet til et ukjent felt innenfor norsk skole og utdanning. Artikkelen har hovedfokus på forsøk med bruk av IKT i taternes reiseperioder. Den praktiske gjennomføringen av dette hviler til vanlig på den enkelte lærer i samarbeid med eleven og deres familier. For å få et mer overordnet perspektiv har jeg likevel valgt først å trekke frem noe av det rektorene har satt fokus på i samtalene før jeg retter hovedperspektivet på lærernes refleksjoner rundt IKT-bruk. Tolkninger av materialet viser at lærerne hovedsakelig fokuserer på tre hovedområder: 1) forutsetninger for å kunne benytte IKT; 2) på hvilken måte IKT brukes; og 3) konsekvenser av IKT-bruk. Diskusjonen under knyttes derfor til disse tre områdene. 71

6 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 Resultater Prosjektet har synliggjort store mangler på kunnskap om tateres liv og historie både blant skoleledere og lærere. Flere deltakere ga uttrykk for at de var rystet over den historien de fikk presentert som følge av deltakelse i prosjektet: «Det var veldig rystende å få den historien da vi var på samlingen. Det var faktisk nytt for meg, og det var jeg ikke klar over», sier en deltaker. Da vi startet opp, var det totalt ukjent for alle deltakerne at tatere var definert som nasjonal minoritetsgruppe (Lidèn, 2005; St.meld. nr. 15, ) og at dette kan medføre visse rettigheter. Prinsippet om tilpasset opplæring for alle elever i norsk grunnskole (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2006) kan oppleves som vanskelig å kombinere med taternes nomadiske livsform. Kunnskap og informasjon om taterne har bevisstgjort rektorene på at det er lettere å legetimere ekstratiltak for språklige minoritetselever enn for tatere. Som følge av dette etterspør rektorene ressurser for å kunne følge opp aktuelle elever gjennom enkeltvedtak. Her kan man bruke ressurstildelingen til språklige minioritetselever som rettesnor. Vi erfarte at deltakerne i prosjektet ga uttrykk for endrede holdninger overfor taterne i løpet av prosjektperioden. Dette ble understreket av flere av rektorene. En av dem sa det slik: «Prosjektet har gjort noe med meg og med skolen og de lærerne som har vært kontaktlærer. Det har noe med bevissthet og sosiale relasjoner og noe du må bringe ut i dagen, sånn at det ikke er rart å reise, det er noe naturlig.» I forbindelse med bruk av IKT har rektorene som ble intervjuet, først og fremst hatt fokus på økonomiske betingelser knyttet til utlån eller leie av maskiner og betaling av tellerskritt ved bruk av Internett. Skolens ansvar for å utarbeide klare avtaler i forkant av reiseperioder blir understreket. Alle rektorene gir uttykk for at elever av taterslekt generelt har et stort fravær, og at dette er bekymringsfullt med tanke på videre skolegang. Om bruk av IKT kan hjelpe i denne sammenhengen, overlater de i stor grad til lærerne å diskutere. Men i sær på ungdomskolene synliggjør rektorene forventninger om at bruken av skolens læringsplattformer kan være sentrale redskap i perioder elevene ikke er på skolen. En rektor oppsummerte IKT-bruken slik i et brev: Dette har gitt både gode og dårlige erfaringer: Elevene holder en viss kontakt med skolen når de er på reise og får gjort noe skolearbeid, samtidig svikter teknikken, oppfølging fra elev/foresatte faller lett bort når ikke alt fungerer hele tiden. Uansett er dette en god start på utprøving av tiltak rettet mot en gruppe med stort behov for ekstra innsats og tilrettelegging. Forutsetninger for bruk av IKT Studien viser at det er to faktorer som utkrystalliserer seg i forbindelse med forutsetninger for bruk av IKT i reiseperioder. Den ene faktoren omhandler lærer, foreldre og elevers kompetanse, den andre omhandler vedlikehold og håndtering av teknisk utstyr. Dette vil jeg utdype under. 72

7 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund Det har i utgangspunktet ikke vært målsetting at IKT skulle fungere som læringsverktøy. Hovedfokus har ligget på IKT som kommunikativt verktøy. Elevene som var med fra familier av taterslekt, gikk både i småskolen, på mellomtrinnet og i ungdomskolen. Variasjon i bruk og kompetanse var i stor grad koplet til alder, men også lærernes brukerkompetanse varierte. Ingen av lærerne i vårt prosjekt drev i starten noen form for utstrakt bruk av IKT i sin undervisning. Vi ønsket i størst mulig grad at lærerne og elevene selv skulle legge til rette for den IKT-bruken som de selv mente kunne være realistisk innenfor skolen og elevenes ulike forutsetninger. Deltakernes IKT-kompetanse Alle lærerne som var med ved oppstart, kunne bruke e-post og søke informasjon på Internett, selv om få brukt dette i undervisningssammenheng. Dialogforumet var ukjent for de fleste. Ved oppstart hadde lærerne svært ulike syn på bruk av IKT for elevgruppen. En del var negativt innstilte fordi de mente at mange elever av taterslekt generelt hadde behov for så mye hjelp at bruk av IKT på reiser uten støtte av en voksen, ville ha liten verdi. Noen av lærerne som jobbet på de laveste trinnene, mente også at elevene generelt var for unge for dette. Samtidig var flere lærere usikre på egen IKT-kompetanse og bekymret for om IKTbruken i reiseperiodene ville gi dem ekstra arbeid. Enkelte ønsket likevel å gjøre en god del ut av dette når de først skulle være med i prosjektet. En lærer sier: «Det tar tid for meg som lærer å jobbe på nettet med tilpassa opplæring. Nettet er tregt. Oppgaver å lage, er mye arbeid. Jeg må gjøre noe mer enn bare å si: Regn i matteboka. Jeg må prøve å relatere det til der hun er.» Det var også lærere som så på arbeidet som en god læringsarena for seg selv: «Til å begynne med ble det mye teknisk, men bortsett fra det er det jo veldig mye jeg lærer selv og, da.» De fleste lærerne erfarte etter hvert at det å kunne åpne en bærbar datamaskin, kople den opp til Internett uten å bruke for mange tellerskritt, svare på e-post eller åpne skolens læringsplattform, i seg selv krever en kompetanse som må læres. Først når dette er noe som går greit, vil brukerne fullt ut se om det å bruke IKT aktivt kan være en ressurs. En lærer understreket dette slik: «Er de trygg på å komme inn på Fronter, er mye av tilretteleggingen gjort.» Flere lærere ble også etter hvert mer bevisste behovet for at foreldrene skulle kunne hjelpe sine barn med PC-bruk mens de er på reise. «Tror ikke foreldrene kan data. Kanskje vi skulle tilbudt dem å lære noe om dette?», sa en lærer. Som en konsekvens av dette har flere skoler planer om å lage datakurs for foreldre. Padfield (2006) gjennomførte et tilsvarende, men større prosjekt for ulike reisende grupperinger i Skottland, hvor det viste seg at økende IKT-kompetanse blant foreldre medførte at de ble mer engasjert i barnas skolearbeid. En av lærerne i vårt prosjekt uttalte: «Tror han [far] er interessert, men bestefaren enda mer!» 73

8 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 Vedlikehold og håndtering av teknisk utstyr Hvordan datautstyret behandles og tas vare på, er viktig for om det kan ha praktisk nytte på reiser. Jeg vil se litt nærmere på lærernes erfaringer i denne sammenhengen. I starten var mange lærere skeptiske til forslaget om bruk av bærbar PC i prosjektet. Dette knyttet de til flere ting, men et vesentlig moment var at det teknisk er vanskelig å bruke PC i en campingvogn. En lærer ga uttrykk for denne skepsisen: «Jeg lurer jo på hvor mye ro de får på seg, det sier seg jo selv, i en campingvogn med tre unger.» For flere elever var utstyret i lengre eller kortere perioder ikke i orden. Dersom foreldre eller eleven selv ikke har teknisk kompetanse som gjør dem i stand til å reparere en datamaskin, vil ødelagt utstyr lett bli en stor utfordring. I begynnelsen av prosjektet var det mange skoler som ikke hadde gjort klare avtaler med familiene om hva de skulle gjøre dersom maskinene gikk i stykker mens de var på reise. Familien har to datamaskiner. Det har ikke fungere så godt nå. Det var noe [data]kort hun drev og strevde med, men så hadde hun brukt maskinen til lillebroren, og alt i alt gikk det fint. Det viste seg at største problemet som jenta hadde, var å behandle utstyret på en sånn måte at det fungerte. Etter at opplegget hadde vært prøvet i en periode, kom det til syne behov for at skolen og hjemmene lager tydelige avtaler om hvordan utstyret skal håndteres. På en skole var i tillegg problemet at utstyret også ble borte: «Maskinen har vært i stykker lenge. Kjøpte et sånt eksternt tastatur. Brukte masse penger til det, og så blir det borte, da. Maskinen funka litt, har ikke kommunisert på nett på kjempelenge.» Likevel kan det hevdes at en datamaskin med tilbehør kan være enklere å ta med seg enn arbeidsbøker og skolebøker. Men det er vesentlig at skolen er behjelpelig med praktisk tilrettelegging i forkant av reiseperiodene. Det er ikke kommet klart frem hvor grundig utstyr blir klargjort fra skolens side, og hvordan lærerne i samarbeid med elevene forbereder seg. Men gjennom flere skolebesøk har vi registrert at skolene etter hvert i større grad tar ansvar for reparasjoner samtidig som de også erkjenner at både datakompetansen og utstyret må sikres før bruk. Det kan hevdes at dette arbeidet er en del av lærernes ansvar for tilrettelegging av den enkelte elevs tilpassede opplæring, men dette er en form for tilpasset opplæring som ligger utenfor det mange lærere mener tilhører deres ansvarsområde. Det er heller ikke alle lærere som har kompetanse til å håndtere det tekniske ved en PC. I en rapport om bruk av IKT i skrivetrening på primary schools viser Waite (2004) at lærerne opplever at mangel på tid til å sette seg inn i bruk av IKT-relaterte verktøy og program, er en hindring i forbindelse med bruken av denne typen aktiviteter. Flere lærere i dette prosjektet sier det samme. Samtidig er det interessant å registrere at flere forteller at elevene finner andre løsninger for å holde kontakt med skolen når datautstyret ikke fungerer. Noen elever sender oppgaver på fax eller kommunisere ved hjelp av sms. En lærer forteller at en elev som ikke fikk maskinen til å virke slik den skulle, likevel klarte å organisere arbeidet: «Hun hadde innsett at hun hadde gjort noe feil. Hun sendte alt med melding på telefon eller mail når hun er borte.» 74

9 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund På hvilken måte brukes IKT i reiseperiodene? Lærerne i prosjektet fikk ingen oppskrift på hvordan de skulle bruke IKT. De ble oppfordret til å prøve å benytte dialogforumet og den eventuelle læringsplattformen skolen hadde innført. Noen har vært aktive for å få i gang en kommunikasjonsprosess, mens andre har gjort mindre. Dette har årsak både i lærernes forståelse av egen datakompetanse, i hvor mye tid den enkelte har hatt mulighet til å nedlegge i arbeidet og trolig også i forventninger knyttet til hva den enkelte elev vil kunne mestre. Både taterne selv og lærerne forteller at det tidligere ble gjort minimalt med skolearbeid i reiseperiodene. Dette prosjektet viser til varierte erfaringer fra lærernes side, men elever som har fått låne bærbar PC i reiseperiodene, har hatt noe mer kontakt med skolen enn før. Alt har ikke fungert optimalt. Likevel ser vi at IKT-bruken har bidratt til nyttige erfaringer som kan utvikles videre. I det følgende vil jeg se litt grundigere på noen lærererfaringer i denne sammenhengen. En lærer sier: «Det Class Fronter-systemet har jeg aldri fått en mail fra.» Denne uttalelsen kan tolkes som en tilbakemelding om at læreren har et noe distansert forhold til «Class Fronter-systemet». Skolen hadde nettopp innført læringsplattform, og dette kan oppleves både utrygt og ukjent. Utsagnet kan også tolkes slik at læreren opplever bruk av Class Fronter som lite passende for tatere på reise, for læreren har erfaringer fra tidligere med familier som ikke tilbakemelder eller gjør skolearbeid i reiseperioder, og signaliserer indirekte lave forventninger til prosjektet. I starten registrerte vi også at flere lærere hadde negative holdninger til tatere. De mente at taterne egentlig ikke var interessert i skolegang, at samarbeid med familiene var svært krevende, og at foreldrene ikke fulgte opp barnas skolearbeid slik lærerne mente de burde. Seeberg (2003) hevder at det i sammenheng med likhetstenkningen i skolen finnes en tradisjon for en enten eller-tenkning; assimilering eller ekskludering. Høgmo (1998) beskriver en fremmed som en «symbolsk forurensning» eller «en hvit flekk i vårt erkjennelseskart» (Høgmo, 1998, s. 20), som vil kunne utgjøre en slags risiko fordi vi ikke kan forutse eller forholde oss rasjonelt til vedkommende. Dette medfører usikkerhet, og mennesket vil gjerne fjerne denne usikkerheten. Høgmo hevder at dette er årsaken til at vi ofte vil møte den fremmede med skepsis. Gullestad (2002) understreker at makten ligger hos majoriteten, og at denne dermed gis mulighet til å bestemme hvem som er «oss», og hvem som er «de andre». Ved oppstart av prosjektet erfarte vi at svært få lærere og skoleledere hadde kjennskap til tatere og deres historie. Tatere signaliserer trolig andre holdninger til skole og utdanning enn det de fleste lærere i norsk skole er vant til. Dette kan forklare noen av de negative holdningene vi møtte i starten av prosjektet, både til selve prosjektet og til tatere som gruppe. Det er likevel flere skoler som tilbakemelder positivt: «Ved fravær jobber hun mot Fronter. PC er et naturlig verktøy som hun har med. Det virker bra, og hun er fortrolig. Hun bruker tekstbehandling med mer.» På denne skolen fortalte lærerne at det er satt av tid til bruk av IKT også ellers i skoletiden. Også på en annen skole der «blended learning» benyttes i flere sammenhenger, forteller læreren om endringer: «Det er forskjell på hva hun gjør nå når hun har datamaskin, og da hun ikke hadde det. I fjor sendte jeg med bøker, men 75

10 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 de kom ikke tilbake, og hun gjorde ikke noe. Nå har vi hatt kontakt tre fire ganger i uka. Nå gjør hun alle oppgaver hun blir pålagt. Datamaskinen har gjort en forskjell.» Det ser ut til at de meste positive brukererfaringene er gjort på de skolene som har innført læringsplattform, og det ser ut til at plattformene har lagt grunnlag for en mer bevisst bruk av datamaskiner i reiseperioder. Plattformen er brukt som informasjonskilde og kommunikasjonskanal. Eleven og familien kan få informasjon om hva som skjer på skolen mens de er borte, de kan holde seg oppdatert gjennom klassens eller gruppens arbeidsplaner som gjerne er lagt ut på læringsplattformen. Noen lærere velger også å gi egen informasjon til eleven som er på reise. Denne informasjonen kan være knyttet til oppgaver og fag, men den kan også ha en mer personlig karakter der eleven blir oppfordret til å fortelle om reisen eller spesielle begivenheter, eller lærer eller elever sender hilsener der det formidles at de gleder seg til å se hverandre igjen. En skoleleder på en skole der de jevnlig bruker læringsplattform, beskriver databruken slik: Jeg tror at hadde dere kommet med PC-en for tre år siden, da hadde det vært stor motstand, men nå er jo ikke dette noe ekstra, men bare noe som gjør ting litt enklere, dette er noe vi driver med, så timingen for oss er veldig grei. Det er også positive erfaringer med IKT på skoler der det ikke er innført læringsplattformer. En lærer i en barneskole som ikke har læringsplattform, sier: Det har vært mer postgang enn kommunikasjon, men jeg får jo andre tilbakemeldinger på at det har nådd frem, og jeg synes jo det er det viktigste, da, enn at jeg får svar på maskinen. Hun kommer tilbake og har gjort side 50 i matteboka. Hun har klart å sitte i vogna og gjøre noe. Denne læreren har brukt e-post, og selv om dette stort sett har vært enveiskommunikasjon, synes hun det er en fin måte å gi informasjon til eleven. IKT i seg selv er underordnet, kontakt er det vesentlige, og det har læreren i større grad opplevd å få gjennom dette arbeidet. På en skole som bare brukte dialogforum, skjedde en tragisk hendelse for en av elevene i reiseperioden, og elevene i klassen sendte varme tanker med ord og tegninger gjennom dialogforumet. Ikke alle lærerne i prosjektet valgte å benytte IKT. På to skoler mente de at elevene var for unge, for dårlige lesere, og lærerne signaliserte skepsis til at IKT kunne brukes fordi dette ville medføre så store praktiske vansker at det ikke var verdt innsatsen. Skolene uttalte også at det ikke var selve reiseperioden som er den store utfordringen, men heller at elever av taterslekt rett og slett av ressursårsaker ikke får god nok støtte og oppfølging på skolen i de periodene de ikke reiser, og at innsatsen derfor heller bør rettes inn mot dette. 76

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Minoritet møter majoritet. Tospråklige kollegaer i skolen

Minoritet møter majoritet. Tospråklige kollegaer i skolen Minoritet møter majoritet. Tospråklige kollegaer i skolen Anne Bonnevie Lund Artikkelen er basert på en studie med hovedfokus på hvordan etnisk norske lærere opplever tospråklige kollegaer. Analysen viser

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN

TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN Et skole- og kulturprosjekt Trondheim, november 2009 Førstelektor Anne-Mari Larsen Førstelektor Kari Hoås Moen Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning,

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

Samarbeid mellom skole og foresatte

Samarbeid mellom skole og foresatte Samarbeid mellom skole og foresatte Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Foresatte/omsorgspersoner Foreldre Slektninger Eldre søsken Barnefaglig ansvarlig ved mottaket Verge Flyktningsituasjon Før flukten Etter

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Organisering og tilrettelegging for kulturelt anerkjennende praksiser: Et forsøk på å bedre skolesituasjonen for barn av taterslekt

Organisering og tilrettelegging for kulturelt anerkjennende praksiser: Et forsøk på å bedre skolesituasjonen for barn av taterslekt Organisering og tilrettelegging for kulturelt anerkjennende praksiser: Et forsøk på å bedre skolesituasjonen for barn av taterslekt Anne Bonnevie Lund Taterne er trolig den minoritetsgruppen i Norge med

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,

Detaljer

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer