Bruk av IKT for tatere som reiser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av IKT for tatere som reiser"

Transkript

1 Bruk av IKT for tatere som reiser Erfaringer fra et skoleutviklingsprosjekt hvor IKT ble forsøkt brukt som kommunikasjonsverktøy i taternes reiseperioder Anne Carine Bonnevie Lund Abstract: Use of ICT for travellers. Experiences from a school development project where attempts were made to use ICT as a communication tool in travellers periods of travelling Because of a difficult and hard history many travellers in Norway have a lack of education and a difficult relationship to school and other government institutions. In 1999 travellers were given the status as a national minority group. This implies the right to practise and cultivate distinctive features of their own culture. For travellers this was especially related to travelling, and at the same time it applies to the right and obligation of adapted education on the same level as other children. This article describes part of a collaboration project between one of the Travellers Organization («Taternes Landsforening»), two colleges in Norway and eleven schools where children of travellers participate in classes. The purpose of the project was to improve school conditions for these children. The article sets its focus on experiences from the development project, where attempts were made to use ICT as a communication instrument between teacher and pupil during periods of travelling. The use of ICT can have a positive effect on the relationship to school and learning, and for a number of travellers the personal computer has become a symbol of the school s acknowledgement of their right to equal education adjusted to their lifestyle. Bakgrunn I flere hundre år har taterne i Norge vært gjenstand for en systematisk og langvarig assimilasjonspolitikk (Dyrlid & Bjerkan 1999; Gotaas, 2007; Halvorsen, 2004; Hvinden, 2001; Møystad, 2008). Især har organisasjonen Norsk misjon blant hjemløse sitt omfattende assi- Anne Carine Bonnevie Lund (2009) Bruk av IKT for tatere som reiser. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 10 (1), s

2 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 mileringsarbeid og forsøk på å gjøre taterne bofaste, satt dype spor (Pettersen, 1999; Pihl, 2002; Schlüter 1990, 1993). På Svanviken arbeidskoloni på Møre skulle tatere få opplæring i å leve som andre nordmenn. Denne ble nedlagt så sent som i 1986, og først i 1998 ga daværende kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad taterne, på vegne av norske myndigheter, en offisiell unnskyldning for de overgrep som har skjedd. Mange av overgrepene ble satt i verk av offentlige myndigheter, og skolen er en viktig institusjon i fornorskingsprosessen. Dette har medført at mange tatere fortsatt har dyp mistillit til skolen som institusjon. I tillegg har et liv som reisende betydd at mange voksne tatere ikke har fullført grunnskolen (Gotaas, 2007; Halvorsen, 2004; Hvinden, 2001; Møystad, 2008). Assimilasjonspolitikken er i dag forlatt, og mangfold og inkludering fungerer som offisiell politisk visjon i Norge. Like fullt er det mange familier av taterslekt som opplever at skolen ikke er tilrettelagt godt nok for dem. I 1999 fikk taterne status som nasjonal minoritet (St.meld. nr. 15, ). Dette innebærer blant annet at skolen skal legge forholdene til rette slik at tatere som ønsker det, kan videreføre en reisende livsform samtidig som barna sikres retten til likeverdig opplæring (Lidèn, 2005). St.meld. nr. 15 ( ) formulerer utfordringen slik: Både romanifolket (taterane/dei reisande) og rom (sigøynarane) er folkegrupper som har reising som ein del av livsforma. Opplæringa i skolen er ikkje alltid tilpassa denne livsforma. Regjeringa legg like fullt til grunn at retten og plikta til opplæring gjeld på lik linje for alle barn. Det kan derfor vere behov for å utvikle undervisningsformer som kan praktiserast jamvel om elevane reiser delar av året. (St.meld. nr. 15, , s. 46) Med denne bakgrunnene tok Taternes Landsforening i 2003 initiativ til et samarbeid med Dronning Mauds Minnes Høgskole og Høgskolen i Sør-Trøndelag for om mulig å bedre skoleforholdene for barn av taterslekt. Det ble utarbeidet et prosjekt der hovedmålsettingen var at taternes kultur skal få komme til uttrykk og bli fremhevet som minoritetskultur og å bidra til at taterbarn og deres foreldre skal oppleve en mest mulig positiv situasjon i barnehage og skole. Taternes Landsforening informerte om familier som var interessert i å være med i prosjektet, Dronning Mauds Minnes Høgskole tok ansvar for utvikling og gjennomføring av et kulturprosjekt på de aktuelle skolene samt at de har hatt ansvar for kontakt med familiene, mens vi fra Høgskolen i Sør-Trøndelag tok initiativ til samarbeid med elevenes skoler og lærere. Skolene har hatt fokus på ulike problemstillinger knyttet til tatere som nasjonal minoritet, relasjonsbygging og skole hjem-samarbeid. I tillegg har ni av elleve skoler forsøkt utprøving av IKT som kommunikasjonsverktøy i taternes reiseperioder. Denne artikkelen har hovedfokus på den delen av prosjektet som er knyttet til forsøket med bruk av IKT i reiseperiodene. Artikkelen har som målsetting å belyse noen av de erfaringene som foreligger i sammenhengen. Fordi Høgskolen i Sør-Trøndelag hovedsakelig hadde kontakt med lærere og skoleledere på de deltakende skolene, er det disse som har hovedfokus her. 68

3 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund Ved oppstart av prosjektet fremsatte representant for Taternes Landsforening et ønske om forsøk med bruk av IKT i reiseperiodene. Det ble ikke lagt sterke føringer for hvordan dette skulle gjennomføres, men lærerne og noen av elevene fikk i starten av prosjektet en kort innføring i bruk av enkelt dialogforum (mw-forum). Dette var tenkt som et virtuelt møtested for elever og lærere hvor de kunne kommunisere om faglige problemstillinger, lærere kunne legge ut informasjon til elevene, eller det kunne legges til rette for uformell kommunikasjon knyttet til daglige hendelser. For skoler som benyttet læringsplattform, ble det oppfordret til bruk av denne. Et interkulturelt læringsfellesskap Norsk skole beskrives ofte som inkluderende og flerkulturell (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2007; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003; UNESCO, 1994) og har samtidig lang tradisjon for likhetstenkning blant annet synliggjort gjennom utviklingen av enhetsskolen og styrking av en felles nasjonal kultur (Gullestad, 2002; Kunnskapsdepartementet, 2006; Seeberg, 2003). Dette kan komme i konflikt med det Taylor i artikkelen «The politics of recognition» (1994) beskriver som minoritetenes krav på anerkjennelse av egen kulturell identitet. Dersom barn og unge skal kunne leve innenfor en flerkulturell og inkluderende sammenheng på en måte som utvikler toleranse og aksept for ulikhet og mangfold, er det viktig å møte en hverdag i skolen der holdninger, handlinger, kulturelle ytringer og faglig innhold synliggjør et reelt mangfold. En interkulturell undervisning omhandler blant annet demokratisk forståelse og atferd, har fokus på menneskerettigheter og hverdagsrasisme, og må oppleves relevant for alle (Carlsen, 2005; Lahdenperä, 1995, 2004). Dersom tatere skal oppleve seg som reelle deltakere innenfor et slikt læringsfellesskap, må det forventes at skolen er villig til å tilrettelegge undervisningen også ut fra taternes særtrekk som minoritet. IKT som læringsverktøy Taterfamilier som reiser en del, opplever ofte at de mister kontakten med hjemskolen. Mange har fortalt at det er vanskelig å komme tilbake til skolen etter en reiseperiode. Dermed velger en del familier heller å flytte for å la barna starte på en ny skole hvor de i utgangspunktet ikke er kjent. Håpet var at bruk av IKT kunne gi en mer fleksibel situasjon med mulighet for å opprettholde kontakt også når de reiser, og at gjensynet med skolen etter reiseperiodene skulle føles lettere. IKT har de senere årene fått status som læringsverktøy i skolen. I en rapport laget av ITU (2003) på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, skisseres begrepet «digital kompetanse» som et sentralt mål. Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) understreker at denne kompetansen er like viktig som lesing, skriving og det å kunne uttrykke seg muntlig. Men det er fortsatt knyttet usikkerhet til bruk av IKT som redskap for læring generelt (Krumsvik, 2004; Pedersen, 1998). Noen hevder at IKT i seg selv ikke 69

4 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 er noe læringsverktøy (Cuban, 2001), men at IKT kan fungere som en katalysator for ulike endringsprosesser knyttet til hvordan mennesker kommuniserer, til demokratiske prosesser og til å binde mennesker sammen på nye måter (Krumsvik, 2004). Akkoyunlu og Soylu (2006) gjennomførte i en undersøkelse blant studenter som gjennomgikk et kurs med «blended learning» (blandet læring). Undersøkelsen viste blant annet at den interaktive læringsprosessen hadde fordeler fordi den kan utføres når det passer den enkelte. Men fordi læring på denne måten i mindre grad foregår uten direktekontakt med medstudenter eller lærer, gis det mindre rom for sosialisering rettet mot læring i samhandling med andre eller innenfor rammer for mer tradisjonell undervisning. Sørensen (i Moen, 2001) poengterer at en asynkron dialog gir mulighet for fleksibilitet i tid og rom, og at denne typen dialog gir deltakerne mulighet til selv å bestemme når og hvor de vil jobbe. Responsen kan komme etter noen tid, eller den kan utebli. Sørensen poengterer samtidig at den asynkrone kommunikasjonen kan være problematisk fordi det kan oppleves frustrerende å ikke få respons, og den er annerledes enn kommunikasjonssituasjoner vi kjenner fra før. Sørensen hevder derfor at man i slike situasjoner må oppføre seg kommunikativt annerledes. Metode Dette utviklingsprosjektet kom i gang som følge av et initiativ fra Taternes Landsforening som ønsket at det skulle gjennomføres endringer ved skoler der barna deres gikk. Hva disse endringene gikk ut på, var uklart i starten. Et utviklingsprosjekt har som målsetting å utvikle og forandre en situasjon, og det er også en fordel at behovet for endring skal synliggjøres av aktørene selv (Grøterud & Nilsen, 2001). I denne sammenhengen var ikke skolene forberedt på initiativet, de manglet kjennskap til taternes historie og kultur, og var i utgangspunktet lite motivert. Dette medførte en relativt treg startprosess for å komme frem til en situasjonsanalyse av hva som kunne endres, forsterkes eller fornyes i klassene eller på skolene. Vår rolle som prosjektledere har vært å fungere som pådrivere og samtalepartnere ved de ulike skolene for å oppmuntre til refleksjon over praksis knyttet til barn og unge av taterslekt. Samtidig har vi hatt som målsetting å gi deltakerne innsikt og kunnskap knyttet til taternes liv og historie som minoritet i Norge. Vi har samlet de ulike lærerne og skolelederne til nettverkssamlinger der det ble satt fokus på taternes historie og livssituasjon og på deres rolle som minoritet innenfor en flerkulturell skole, på utfordringer knyttet til relasjonsbygging og tettere samarbeid skole hjem. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange elever som har deltatt i prosjektet. Dette har sammenheng med at en del av familiene har flyttet til nye steder, og selv om vi har forsøkt å følge dem opp på det nye stedet, har vi vært avhengig av at skolene har ønsket å delta. På flere av skolene har det vært en eller flere familier med flere barn mens det på et par skoler bare har deltatt én elev. Prosjektdeltakerne fra Dronning Mauds Minnes Høgskole har hatt flere intervjurunder med taterbarnas foreldre (Larsen, Lund, Moen, & Moen, in 70

5 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund press), mens vi som jobber ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, har hatt fokus på lærerne og skoleledernes opplevelser. Våren og høsten 2007 gjennomførte vi intervju med seks skoleledere og femten lærere på sju av de elleve skolene i prosjektet. I tillegg har vi hatt samlinger med lærerne og skolelederne der samtalene har vært mer ustrukturerte. Hensikten har vært å løfte frem lærere og skolelederes opplevelser og forståelse av elever av taterslekts skolesituasjon. En representant for Taternes Landsforening har deltatt på deler av intervjuene og på alle samlingene. Intervjuene har hatt kvalitet av samtaler med utgangspunkt i en intervjuguide. Det var ønskelig å få en bedre forståelse av skoleledernes og lærernes opplevelser av taternes situasjon knyttet til flere områder; skoleprestasjoner, relasjonsbygging, forhold skole hjem, skolens forståelse av forhold mellom minoritet og majoritet, samt erfaringer fra forsøk med bruk av IKT i reiseperiodene. Det er ikke mulig å utdype alle disse temaene innenfor én og samme artikkel. I forbindelse med bruk av IKT er det først og fremst lærerne som problematiserer dette. I og med at denne artikkelens fokus er forsøk med bruke av IKT, er det derfor lærernes refleksjoner og erfaringer som har hovedfokus. Innenfor rammene for kvalitative intervju finnes en fortolknings- og valgprosess (Postholm, 2005). Her må vi understreke at både vi som prosjektledere fra Høgskolen i Sør- Trøndelag og representantene fra skolene har ståsted i majoritetskulturen mens vi omtaler en minoritetskultur. Dette er en faktor som kan ha innvirkning på fortolkingen av hele situasjonen. Det har derfor vært viktig å være bevisst at både observasjoner og tolkinger av disse kan være farget av manglende forståelse og innsikt i taternes livsverden. Å få ha med en representant for taterne har vært nyttig spesielt som støtte for manglende innsikt fra minoritetenes synsvinkel, men også fordi det i utgangspunktet var en del skolefolk som hadde motstand mot prosjektet. Representanten for Taternes Landsforening var også nødvendig for å legitimere prosjektet overfor taterfamiliene. I dette prosjektet har det bare vært med taterfamilier som har valgt å opprettholde reising som del av sitt kulturelle særtrekk, og både skolesituasjon og livssituasjon er svært ulik fra familie til familie. Det er derfor ikke mulig å generalisere erfaringer. Likevel mener vi at prosjektet har gitt oss ny innsikt, forståelse og kompetanse knyttet til et ukjent felt innenfor norsk skole og utdanning. Artikkelen har hovedfokus på forsøk med bruk av IKT i taternes reiseperioder. Den praktiske gjennomføringen av dette hviler til vanlig på den enkelte lærer i samarbeid med eleven og deres familier. For å få et mer overordnet perspektiv har jeg likevel valgt først å trekke frem noe av det rektorene har satt fokus på i samtalene før jeg retter hovedperspektivet på lærernes refleksjoner rundt IKT-bruk. Tolkninger av materialet viser at lærerne hovedsakelig fokuserer på tre hovedområder: 1) forutsetninger for å kunne benytte IKT; 2) på hvilken måte IKT brukes; og 3) konsekvenser av IKT-bruk. Diskusjonen under knyttes derfor til disse tre områdene. 71

6 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 Resultater Prosjektet har synliggjort store mangler på kunnskap om tateres liv og historie både blant skoleledere og lærere. Flere deltakere ga uttrykk for at de var rystet over den historien de fikk presentert som følge av deltakelse i prosjektet: «Det var veldig rystende å få den historien da vi var på samlingen. Det var faktisk nytt for meg, og det var jeg ikke klar over», sier en deltaker. Da vi startet opp, var det totalt ukjent for alle deltakerne at tatere var definert som nasjonal minoritetsgruppe (Lidèn, 2005; St.meld. nr. 15, ) og at dette kan medføre visse rettigheter. Prinsippet om tilpasset opplæring for alle elever i norsk grunnskole (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2006) kan oppleves som vanskelig å kombinere med taternes nomadiske livsform. Kunnskap og informasjon om taterne har bevisstgjort rektorene på at det er lettere å legetimere ekstratiltak for språklige minoritetselever enn for tatere. Som følge av dette etterspør rektorene ressurser for å kunne følge opp aktuelle elever gjennom enkeltvedtak. Her kan man bruke ressurstildelingen til språklige minioritetselever som rettesnor. Vi erfarte at deltakerne i prosjektet ga uttrykk for endrede holdninger overfor taterne i løpet av prosjektperioden. Dette ble understreket av flere av rektorene. En av dem sa det slik: «Prosjektet har gjort noe med meg og med skolen og de lærerne som har vært kontaktlærer. Det har noe med bevissthet og sosiale relasjoner og noe du må bringe ut i dagen, sånn at det ikke er rart å reise, det er noe naturlig.» I forbindelse med bruk av IKT har rektorene som ble intervjuet, først og fremst hatt fokus på økonomiske betingelser knyttet til utlån eller leie av maskiner og betaling av tellerskritt ved bruk av Internett. Skolens ansvar for å utarbeide klare avtaler i forkant av reiseperioder blir understreket. Alle rektorene gir uttykk for at elever av taterslekt generelt har et stort fravær, og at dette er bekymringsfullt med tanke på videre skolegang. Om bruk av IKT kan hjelpe i denne sammenhengen, overlater de i stor grad til lærerne å diskutere. Men i sær på ungdomskolene synliggjør rektorene forventninger om at bruken av skolens læringsplattformer kan være sentrale redskap i perioder elevene ikke er på skolen. En rektor oppsummerte IKT-bruken slik i et brev: Dette har gitt både gode og dårlige erfaringer: Elevene holder en viss kontakt med skolen når de er på reise og får gjort noe skolearbeid, samtidig svikter teknikken, oppfølging fra elev/foresatte faller lett bort når ikke alt fungerer hele tiden. Uansett er dette en god start på utprøving av tiltak rettet mot en gruppe med stort behov for ekstra innsats og tilrettelegging. Forutsetninger for bruk av IKT Studien viser at det er to faktorer som utkrystalliserer seg i forbindelse med forutsetninger for bruk av IKT i reiseperioder. Den ene faktoren omhandler lærer, foreldre og elevers kompetanse, den andre omhandler vedlikehold og håndtering av teknisk utstyr. Dette vil jeg utdype under. 72

7 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund Det har i utgangspunktet ikke vært målsetting at IKT skulle fungere som læringsverktøy. Hovedfokus har ligget på IKT som kommunikativt verktøy. Elevene som var med fra familier av taterslekt, gikk både i småskolen, på mellomtrinnet og i ungdomskolen. Variasjon i bruk og kompetanse var i stor grad koplet til alder, men også lærernes brukerkompetanse varierte. Ingen av lærerne i vårt prosjekt drev i starten noen form for utstrakt bruk av IKT i sin undervisning. Vi ønsket i størst mulig grad at lærerne og elevene selv skulle legge til rette for den IKT-bruken som de selv mente kunne være realistisk innenfor skolen og elevenes ulike forutsetninger. Deltakernes IKT-kompetanse Alle lærerne som var med ved oppstart, kunne bruke e-post og søke informasjon på Internett, selv om få brukt dette i undervisningssammenheng. Dialogforumet var ukjent for de fleste. Ved oppstart hadde lærerne svært ulike syn på bruk av IKT for elevgruppen. En del var negativt innstilte fordi de mente at mange elever av taterslekt generelt hadde behov for så mye hjelp at bruk av IKT på reiser uten støtte av en voksen, ville ha liten verdi. Noen av lærerne som jobbet på de laveste trinnene, mente også at elevene generelt var for unge for dette. Samtidig var flere lærere usikre på egen IKT-kompetanse og bekymret for om IKTbruken i reiseperiodene ville gi dem ekstra arbeid. Enkelte ønsket likevel å gjøre en god del ut av dette når de først skulle være med i prosjektet. En lærer sier: «Det tar tid for meg som lærer å jobbe på nettet med tilpassa opplæring. Nettet er tregt. Oppgaver å lage, er mye arbeid. Jeg må gjøre noe mer enn bare å si: Regn i matteboka. Jeg må prøve å relatere det til der hun er.» Det var også lærere som så på arbeidet som en god læringsarena for seg selv: «Til å begynne med ble det mye teknisk, men bortsett fra det er det jo veldig mye jeg lærer selv og, da.» De fleste lærerne erfarte etter hvert at det å kunne åpne en bærbar datamaskin, kople den opp til Internett uten å bruke for mange tellerskritt, svare på e-post eller åpne skolens læringsplattform, i seg selv krever en kompetanse som må læres. Først når dette er noe som går greit, vil brukerne fullt ut se om det å bruke IKT aktivt kan være en ressurs. En lærer understreket dette slik: «Er de trygg på å komme inn på Fronter, er mye av tilretteleggingen gjort.» Flere lærere ble også etter hvert mer bevisste behovet for at foreldrene skulle kunne hjelpe sine barn med PC-bruk mens de er på reise. «Tror ikke foreldrene kan data. Kanskje vi skulle tilbudt dem å lære noe om dette?», sa en lærer. Som en konsekvens av dette har flere skoler planer om å lage datakurs for foreldre. Padfield (2006) gjennomførte et tilsvarende, men større prosjekt for ulike reisende grupperinger i Skottland, hvor det viste seg at økende IKT-kompetanse blant foreldre medførte at de ble mer engasjert i barnas skolearbeid. En av lærerne i vårt prosjekt uttalte: «Tror han [far] er interessert, men bestefaren enda mer!» 73

8 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 Vedlikehold og håndtering av teknisk utstyr Hvordan datautstyret behandles og tas vare på, er viktig for om det kan ha praktisk nytte på reiser. Jeg vil se litt nærmere på lærernes erfaringer i denne sammenhengen. I starten var mange lærere skeptiske til forslaget om bruk av bærbar PC i prosjektet. Dette knyttet de til flere ting, men et vesentlig moment var at det teknisk er vanskelig å bruke PC i en campingvogn. En lærer ga uttrykk for denne skepsisen: «Jeg lurer jo på hvor mye ro de får på seg, det sier seg jo selv, i en campingvogn med tre unger.» For flere elever var utstyret i lengre eller kortere perioder ikke i orden. Dersom foreldre eller eleven selv ikke har teknisk kompetanse som gjør dem i stand til å reparere en datamaskin, vil ødelagt utstyr lett bli en stor utfordring. I begynnelsen av prosjektet var det mange skoler som ikke hadde gjort klare avtaler med familiene om hva de skulle gjøre dersom maskinene gikk i stykker mens de var på reise. Familien har to datamaskiner. Det har ikke fungere så godt nå. Det var noe [data]kort hun drev og strevde med, men så hadde hun brukt maskinen til lillebroren, og alt i alt gikk det fint. Det viste seg at største problemet som jenta hadde, var å behandle utstyret på en sånn måte at det fungerte. Etter at opplegget hadde vært prøvet i en periode, kom det til syne behov for at skolen og hjemmene lager tydelige avtaler om hvordan utstyret skal håndteres. På en skole var i tillegg problemet at utstyret også ble borte: «Maskinen har vært i stykker lenge. Kjøpte et sånt eksternt tastatur. Brukte masse penger til det, og så blir det borte, da. Maskinen funka litt, har ikke kommunisert på nett på kjempelenge.» Likevel kan det hevdes at en datamaskin med tilbehør kan være enklere å ta med seg enn arbeidsbøker og skolebøker. Men det er vesentlig at skolen er behjelpelig med praktisk tilrettelegging i forkant av reiseperiodene. Det er ikke kommet klart frem hvor grundig utstyr blir klargjort fra skolens side, og hvordan lærerne i samarbeid med elevene forbereder seg. Men gjennom flere skolebesøk har vi registrert at skolene etter hvert i større grad tar ansvar for reparasjoner samtidig som de også erkjenner at både datakompetansen og utstyret må sikres før bruk. Det kan hevdes at dette arbeidet er en del av lærernes ansvar for tilrettelegging av den enkelte elevs tilpassede opplæring, men dette er en form for tilpasset opplæring som ligger utenfor det mange lærere mener tilhører deres ansvarsområde. Det er heller ikke alle lærere som har kompetanse til å håndtere det tekniske ved en PC. I en rapport om bruk av IKT i skrivetrening på primary schools viser Waite (2004) at lærerne opplever at mangel på tid til å sette seg inn i bruk av IKT-relaterte verktøy og program, er en hindring i forbindelse med bruken av denne typen aktiviteter. Flere lærere i dette prosjektet sier det samme. Samtidig er det interessant å registrere at flere forteller at elevene finner andre løsninger for å holde kontakt med skolen når datautstyret ikke fungerer. Noen elever sender oppgaver på fax eller kommunisere ved hjelp av sms. En lærer forteller at en elev som ikke fikk maskinen til å virke slik den skulle, likevel klarte å organisere arbeidet: «Hun hadde innsett at hun hadde gjort noe feil. Hun sendte alt med melding på telefon eller mail når hun er borte.» 74

9 Bruk av IKT for tatere som reiser Anne Carine Bonnevie Lund På hvilken måte brukes IKT i reiseperiodene? Lærerne i prosjektet fikk ingen oppskrift på hvordan de skulle bruke IKT. De ble oppfordret til å prøve å benytte dialogforumet og den eventuelle læringsplattformen skolen hadde innført. Noen har vært aktive for å få i gang en kommunikasjonsprosess, mens andre har gjort mindre. Dette har årsak både i lærernes forståelse av egen datakompetanse, i hvor mye tid den enkelte har hatt mulighet til å nedlegge i arbeidet og trolig også i forventninger knyttet til hva den enkelte elev vil kunne mestre. Både taterne selv og lærerne forteller at det tidligere ble gjort minimalt med skolearbeid i reiseperiodene. Dette prosjektet viser til varierte erfaringer fra lærernes side, men elever som har fått låne bærbar PC i reiseperiodene, har hatt noe mer kontakt med skolen enn før. Alt har ikke fungert optimalt. Likevel ser vi at IKT-bruken har bidratt til nyttige erfaringer som kan utvikles videre. I det følgende vil jeg se litt grundigere på noen lærererfaringer i denne sammenhengen. En lærer sier: «Det Class Fronter-systemet har jeg aldri fått en mail fra.» Denne uttalelsen kan tolkes som en tilbakemelding om at læreren har et noe distansert forhold til «Class Fronter-systemet». Skolen hadde nettopp innført læringsplattform, og dette kan oppleves både utrygt og ukjent. Utsagnet kan også tolkes slik at læreren opplever bruk av Class Fronter som lite passende for tatere på reise, for læreren har erfaringer fra tidligere med familier som ikke tilbakemelder eller gjør skolearbeid i reiseperioder, og signaliserer indirekte lave forventninger til prosjektet. I starten registrerte vi også at flere lærere hadde negative holdninger til tatere. De mente at taterne egentlig ikke var interessert i skolegang, at samarbeid med familiene var svært krevende, og at foreldrene ikke fulgte opp barnas skolearbeid slik lærerne mente de burde. Seeberg (2003) hevder at det i sammenheng med likhetstenkningen i skolen finnes en tradisjon for en enten eller-tenkning; assimilering eller ekskludering. Høgmo (1998) beskriver en fremmed som en «symbolsk forurensning» eller «en hvit flekk i vårt erkjennelseskart» (Høgmo, 1998, s. 20), som vil kunne utgjøre en slags risiko fordi vi ikke kan forutse eller forholde oss rasjonelt til vedkommende. Dette medfører usikkerhet, og mennesket vil gjerne fjerne denne usikkerheten. Høgmo hevder at dette er årsaken til at vi ofte vil møte den fremmede med skepsis. Gullestad (2002) understreker at makten ligger hos majoriteten, og at denne dermed gis mulighet til å bestemme hvem som er «oss», og hvem som er «de andre». Ved oppstart av prosjektet erfarte vi at svært få lærere og skoleledere hadde kjennskap til tatere og deres historie. Tatere signaliserer trolig andre holdninger til skole og utdanning enn det de fleste lærere i norsk skole er vant til. Dette kan forklare noen av de negative holdningene vi møtte i starten av prosjektet, både til selve prosjektet og til tatere som gruppe. Det er likevel flere skoler som tilbakemelder positivt: «Ved fravær jobber hun mot Fronter. PC er et naturlig verktøy som hun har med. Det virker bra, og hun er fortrolig. Hun bruker tekstbehandling med mer.» På denne skolen fortalte lærerne at det er satt av tid til bruk av IKT også ellers i skoletiden. Også på en annen skole der «blended learning» benyttes i flere sammenhenger, forteller læreren om endringer: «Det er forskjell på hva hun gjør nå når hun har datamaskin, og da hun ikke hadde det. I fjor sendte jeg med bøker, men 75

10 Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning 1:2009 de kom ikke tilbake, og hun gjorde ikke noe. Nå har vi hatt kontakt tre fire ganger i uka. Nå gjør hun alle oppgaver hun blir pålagt. Datamaskinen har gjort en forskjell.» Det ser ut til at de meste positive brukererfaringene er gjort på de skolene som har innført læringsplattform, og det ser ut til at plattformene har lagt grunnlag for en mer bevisst bruk av datamaskiner i reiseperioder. Plattformen er brukt som informasjonskilde og kommunikasjonskanal. Eleven og familien kan få informasjon om hva som skjer på skolen mens de er borte, de kan holde seg oppdatert gjennom klassens eller gruppens arbeidsplaner som gjerne er lagt ut på læringsplattformen. Noen lærere velger også å gi egen informasjon til eleven som er på reise. Denne informasjonen kan være knyttet til oppgaver og fag, men den kan også ha en mer personlig karakter der eleven blir oppfordret til å fortelle om reisen eller spesielle begivenheter, eller lærer eller elever sender hilsener der det formidles at de gleder seg til å se hverandre igjen. En skoleleder på en skole der de jevnlig bruker læringsplattform, beskriver databruken slik: Jeg tror at hadde dere kommet med PC-en for tre år siden, da hadde det vært stor motstand, men nå er jo ikke dette noe ekstra, men bare noe som gjør ting litt enklere, dette er noe vi driver med, så timingen for oss er veldig grei. Det er også positive erfaringer med IKT på skoler der det ikke er innført læringsplattformer. En lærer i en barneskole som ikke har læringsplattform, sier: Det har vært mer postgang enn kommunikasjon, men jeg får jo andre tilbakemeldinger på at det har nådd frem, og jeg synes jo det er det viktigste, da, enn at jeg får svar på maskinen. Hun kommer tilbake og har gjort side 50 i matteboka. Hun har klart å sitte i vogna og gjøre noe. Denne læreren har brukt e-post, og selv om dette stort sett har vært enveiskommunikasjon, synes hun det er en fin måte å gi informasjon til eleven. IKT i seg selv er underordnet, kontakt er det vesentlige, og det har læreren i større grad opplevd å få gjennom dette arbeidet. På en skole som bare brukte dialogforum, skjedde en tragisk hendelse for en av elevene i reiseperioden, og elevene i klassen sendte varme tanker med ord og tegninger gjennom dialogforumet. Ikke alle lærerne i prosjektet valgte å benytte IKT. På to skoler mente de at elevene var for unge, for dårlige lesere, og lærerne signaliserte skepsis til at IKT kunne brukes fordi dette ville medføre så store praktiske vansker at det ikke var verdt innsatsen. Skolene uttalte også at det ikke var selve reiseperioden som er den store utfordringen, men heller at elever av taterslekt rett og slett av ressursårsaker ikke får god nok støtte og oppfølging på skolen i de periodene de ikke reiser, og at innsatsen derfor heller bør rettes inn mot dette. 76

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Minoritet møter majoritet. Tospråklige kollegaer i skolen

Minoritet møter majoritet. Tospråklige kollegaer i skolen Minoritet møter majoritet. Tospråklige kollegaer i skolen Anne Bonnevie Lund Artikkelen er basert på en studie med hovedfokus på hvordan etnisk norske lærere opplever tospråklige kollegaer. Analysen viser

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Individuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring

Individuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring Individuelle utviklingsplaner som tilpasset opplæring av kristine austad lunde En vellykket gjennomføring av arbeid med individuelle utviklingsplaner krever at lærerne er bevisste på bruken og hensikten

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Kirsti L. Engelien Skoleledelse i digitale læringsomgivelser Stasjonær teknologi i dag: bærbar teknologi Flickr: dani0010 & sokunf Digitale læringsomgivelser? Erfaringsbasert & forskningsbasert kunnskap

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN

TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN TATERFOLKET FRA BARN TIL VOKSEN Et skole- og kulturprosjekt Trondheim, november 2009 Førstelektor Anne-Mari Larsen Førstelektor Kari Hoås Moen Dronning Mauds Minne Høgskole for førskolelærerutdanning,

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Organisering og tilrettelegging for kulturelt anerkjennende praksiser: Et forsøk på å bedre skolesituasjonen for barn av taterslekt

Organisering og tilrettelegging for kulturelt anerkjennende praksiser: Et forsøk på å bedre skolesituasjonen for barn av taterslekt Organisering og tilrettelegging for kulturelt anerkjennende praksiser: Et forsøk på å bedre skolesituasjonen for barn av taterslekt Anne Bonnevie Lund Taterne er trolig den minoritetsgruppen i Norge med

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst betydning for å lykkes i voksenlivet

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Føringer for innhold i SFO

Føringer for innhold i SFO Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer