Notid og framtid på SKOLEMAGASINET. Årets viktigste møtested! Se side Fronter Brukerkonferanse sepember

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notid og framtid på SKOLEMAGASINET. Årets viktigste møtested! Se side 15-24. Fronter Brukerkonferanse 17. - 19. sepember"

Transkript

1 orge P.P. eturadresse: Postboks 153, 2302 Hamar Les om den gode hjelparen e side 10 Matt Wahl kom for å promotere de norske nettsidene til DL e side 16 ytt styre i PeD e side 30 KOLMGI Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr , 25. årg. Foto: Vidar lfarnes otid og framtid på e side Brukerkonferansen er et populært arrangement for å oppdage nye muligheter med Fronter, som igjen kan være med på å krydre den pedagogiske hverdagen. a en titt på våre konferansesider for mer informasjon:www.brukerkonferanse.no Årets viktigste møtested! Fronter Brukerkonferanse sepember Color Fantasy t/r Oslo - Kiel

2 2 LD/YH KOLMGI Fagavis for læremidler og skoleutvikling, nr ndring Med ny teknologi og lærere som faktisk ønsker å benytte ny teknologi i pedagogikken, er det fremdeles et ønske om paradigmeskifte i skolen i forhold til bruk av teknologi. Ordet endring går stadig igjen i flere kronikker og foredrag. Årets KUL (asjonal konferanse om bruk av IK i utdanning og læring) ble en suksess. På en score fra èn til fem fikk de fleste plenumsforedragene over karakteren fire. 20års-jubilèet hadde også rekordoppslutning med over deltakere. KUL er med andre ord en konferanse som stadig flere ønsker å oppleve. Mange av foredragen i plenum handlet om endring. Det var ikke bare ønsket om endringen, men også forundring over at det ikke hadde blitt mer endring. rond Giske var en av dem, for han så ingen større forskjell fra da han var kunnskapsminister for rundt 10 år siden. Giske etterlyste en klarere visjon for fremtidens skole. UCO-ansatte Mark West slo også fast at ny teknologi ikke har endret skolen slik man skulle tro. I rapporten «Profesjonellfaglig digital kompetanse og erfaringer med IK i lærerutdanningen» som er utført av enter for IK i utdanningen, slås det fast at de fleste nyutdannede lærerne både ønsker å ta i bruk IK, og føler seg digitalt kompetente. De nyutdannede lærerne er ikke bekymret for om det stilles krav til deres digitale kompetanse når de starter som lærere. narere tvert om viser rapporten fra IK-senteret at et stort flertall mener de er kompetente. Likevel ønsker de seg etterutdanning på feltet. Med dette som bakteppe synes det å være store muligheter for å kunne endre skolen til å bli mer fremtidsrettet. Der ny teknologi blir brukt i en kontekst som passer fremtiden krav, og ikke en skole som bruker ny teknologi i forhold til en tid som er forbi både på skolen og alle andre steder i samfunnet. Med så mange ønsker om endring er det å håpe at flere - med politikere og lærerorganisasjoner i spissen - tørr å ta skrittet fullt ut slik at forlag og andre i sin tur tørr å lage fremtidsrettede pedagogisk digitalt innhold rettet mot elever som mange av dem skal leve med langt inn det neste årtusenet. Per une knes redaktør visen kolemagasinet Postboks 301, 1379 esbru, lf kolemagasinets epost-adresse kolemagasinet på internett edaktør: Per une knes - Utgivelsesdato: 2. juni 2014 Medarbeidere i denne utgaven Odd de Presno, hor øndenaa, Jan Vincens teen, teinar und, Vidar lfarnes, li Bondlid, Marte lmida Devlin, strid Marie Fossan og Halvor keland. paltister ldar Dybvik og Heidi ustlid nnonsesalg Bente Johansen, mobil , epost Produksjonsledelse Foto-, Presse- & P-ervice, postboks 153, 2302 Hamar edaksjonssekretær Bo orseng - tlf epost Webansvarlig internett studio bonnement kr. 450,- pr. skoleår/kalenderår. kriftlig henvendelse til ignerte artikler er nødvendigvis ikke kolemagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. edaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Prepress DM, Brumunddal otasjonstrykk vis rykk as/hamar rbeiderblad, Hamar Utgivelser/materiellfrister (med forbehold om endringer): 2014 r. 4 uke r. 6 uke r. 5 uke Google Classroom er en intelligent integrasjon av Google Docs (tekstbehandling, regneark og presentasjoner), Google Drive (datalagring i skyen) og Gmail epost. y klasseromsapp fra Google «Classroom» er et nytt gratisverktøy i Google pps for ducation-samlingen som vil bli tilgjengelig for alle skoler i september, men vil tjenesten være trygg å bruke? ODD D PO I Googles egne ord: «Det hjelper lærere å lage og organisere arbeidsoppgaver raskt, gi hurtig tilbake - melding og kommunisere enklere med elevene sine. Classroom er basert på prinsippet om at pedagogiske verktøy skal være enkle og lette å bruke. Det er utformet for å gi lærerne mer tid til å undervise og elevene mer tid til å lære.» Høvelbenk i bjørk! Leveres i flere modeller og lengder. Finnes hos ledende forhandlere. a kontakt for nærmere opplysninger: KKVKD ing: Faks: nartemo epost: KOLMGI 3/2014 ark Over 30 millioner elever, lærere og administratorer rundt om i verden bruker programmer i GF-samlingen, flere i orge. Besøk Funksjoner «Classroom» er i bunn og grunn en intelligent integrasjon av Google Docs (tekstbehandling, regneark og presentasjoner), Google Drive (datalagring i skyen) og Gmail epost. Presentasjonen på angir følgende hovedmomenter: år en lærer gir oppgaver kan hun velge å dele et dokument med en enkeltelev eller automatisk sende en kopi til alle elevene. Læreren kan hurtig se hvem som har eller ikke har utført tildelte oppgaver. Læreren kan annonsere, stille spørsmål, komme med kommentarer og gi direkte tilbake - melding til elever enkeltvis eller samlet i sanntid. Hver oppgave er lagret i en egen nettsky-mappe. Hver elev har en personlig oppgaveside («ssignment page»). Her kan de raskt se hvilke oppgaver som må innleveres og når. Hva med sikkerhet? I september 2012 åpnet Datatil - synet for at norske skoler kunne bruke Google pps. koler som ønsker å ta Google Classroom i bruk bør imidlertid studere Data - tilsynets krav nøye (se spesielt forutsetningene på Google forplikter seg til å levere annonsefrie, datainnsamlingsfrie versjoner av sine søketilbud for skoler. I april ble forpliktelsen utvidet til å omfatte Google pps for ducation. jenesten vil ikke lengre inneholde annonser. Den vil heller ikke lengre samle inn eller bruke elevdata til annonseformål. På den annen siden er ikke Google transparent om hva de gjør med elevdataene. Å finne ut vil kreve omfattende graving og søking. n nylig rettsak i California avslørte at Google skanner alle elevers bruk av Google pps for ducation - selv om dataene ikke blir brukt i annonsevirksomhet. Dessuten har s datainnsamling vist oss at ingen lengre er trygg, uansett om de er på inter - nett eller ei. Å bruke Google Class room er nok vesentlig tryg - gere enn å bruke Facebook, men helt trygg er man aldri. isikoen må vurderes mot antatt nytte - verdi. e bilder og flere artikler fra KUL 2014 på

3 Fremtidens klasserom er her nå! M Board 6065 interaktiv skjerm Ultra HD 4K oppløsning karpe, detaljerte bilder med super fargegjengivelse. Utmerket berøringsopplevelse pesiallaget overflate med presis berøring og lav friksjon. 6-touchpunkter, flere elever kan jobbe samtidig amhandling på en engasjerende og morsom måte! Penn- og berøringsgjenkjenning kjermen har de samme unike egenskapene som M Board 800-serien når det gjelder berøringsgjenkjenning: Innebygget intelligens* som ser forskjellen på en penn og en finger slik at du kan skrive med pennene, styre innhold med fingrene og viske ut med håndflaten. yheten «Penn-ID» gjør at to kan skrive med ulik pennefarge samtidig. yhet! «lle» kan i dag lage en touch-skjerm/infokiosk, men bare M kan lage en skjerm som har berørinngsgjennkjenning og intelligente penner* slik at den egner seg til bruk i et klasserom der man også skal skrive og samhandle på skjermen. M Ink gjør at man enkelt kan løfte en penn og skrive inn i en hvilken som helst applikasjon. ndelig en flatskjerm som er enkel og M! M Board 6065 leveres med M otebook 2014 programvare. Les mer om M Board 6065 på smartboard.no M otebook 2014 M otebook kommer i ny og utvidet versjon med: M esponse V responssystem for mobile enheter M Geogebra-integrasjon XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter otebook 3D verktøy e video om ny funksjonalitet ved å skanne koden: Kjøper du et produkt fra M etter 1. april, får du 4 lisenser med nye M otebook 2014 med på kjøpet, samt 1 år med M dvantage programvareavtale med oppgraderinger, nye tillegg, vedlikehold og support. koler som allerede har M produkter kan benytte M otebook 11.4 som før, eller oppgradere til M otebook 2014 for å få nyeste funksjonalitet. Les mer om M otebook 2014 på M Board kurs sommer 2014 Lyst til å lære mer om M Board og M otebook? lle kursene i sommer vil vektlegge praktisk jobbing i M otebook, men fokus på interaktivitet for lærer og elever. Datoer: Onsdag 18. juni og torsdag 7. august. Les mer og meld deg på: Vær varsom! Kjøp M gjennom autorisert forhandler Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og M produsentgaranti er ikke gyldig. ilgang til no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en autorisert forhandler. Listen over autoriserte/akkrediterte forhandlere finner du på Vi har forhandlere over hele landet - se Finn og del undervisningsopplegg - se orsk distributør av M Board og orges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

4 4 KOIKK/YH Kronikk Der skulle vi ha vøri Jeg fikk ikke vært med på KUL i år. v del - takerlista ser jeg at ingen fylkesmannsembeter var represen - tert. IK er knapt nevnt i fylkesmennenes embetsoppdrag. Det er ikke noe vi driver med. Heller ikke Kunnskapsdeparte - mentet eller Utdanningsdirektoratet var tungt tilstede. Det var derimot senter for IK i utdanningen, flere forlag, mange høgskoler og videregående skoler, og en god del kommuner og grunnskoler. LD DYBVIK H COMBCK KID I et intervju nylig med K sier kunnskapsministeren om digitale ferdigheter at «ingen kan velge dette bort, men vi ser at det er store forskjeller mellom skolene. Både når det gjelder hva elevene lærer, og hva slags utstyr de disponerer». Grunnen er at skoleeier, det vil si kommune og fylkeskommune, har ansvaret for at skolene drives etter målene som er satt i læreplanene. Ut fra det velger de selv hvordan de vil prioritere dette. oen velger å bruke penger på kultur, eller skole- bygg for den saks skyld, andre velger å kjøpe flere datamaskiner eller annet utstyr til skolene. r dette en riktig ordning, eller burde staten i større grad gå inn og sikre at skolene har tilnærmet likt utstyr? lik er lokaldemokratiet. Jeg mener det er riktig at de som eier skolene som skal ha ansvar for dette, akkurat som med skolebøker eller annet materiell. å får skoleledere og de som underviser sørge for at de på en best mulig måte oppnår målene som er satt i læreplanen. Men det er selvfølgelig også slik at vi fra nasjonalt hold skal være med på å bidra, sier orbjørn øe Isaksen. Dette er et signal om at IK i skolen ikke er viktig som nasjonalt anliggende i orge på linje med de andre grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Derfor blir feltet politisk sett overlatt til lokalt nivå eller satt bort til IKsenteret oppi romsø. For ti år siden var det annerledes. Det gikk mot slutten av det pompøse nasjonale prosjektet PILO. (Prosjekt innovasjon i læring, organisasjon og teknologi). Læringssenteret og IU var høyt på banen, flere fylker prøvde ut modeller. Optimismen og innsatsviljen var stor. Glade gutter og kvinner fra fylkesmannen var på KUL og B. iden har den nasjonale interessen dabbet av. Det er mange grunner til det. Hovedgrunnen, slik jeg ser det, er at IK-basert læring mot sin natur lot seg tvinge inn i skolens tradisjonelle organisasjon og struktur og dermed dømt til en langsom og pinefull lidelse. Dette har man holdt på med i ti år. Det minner om et innlegg jeg nylig leste på Facebook I never make the same mistake twice. I make it five or six times, You know Just to be sure. t iøynefallende eksempel på denne strategien er Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser, utarbeidet av enter for IK i utdanningen på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Denne veilederen lanserer et begrep de kaller digital skolekompetanse. Viktige begreper i veilederen er: klasseledelse i teknologirike omgivelser, tips for klasseledelse, regler og rutiner for klasseledelse og bruk av digitale enheter, sentrert om læreren som den viktigste personen. Men har man ikke i denne iveren etter å tvinge databruk inn i skolens form rett og slett unnlatt å stille de viktigste spørsmålene: Digitalisert klasserom. Gir det mening? Klasseledelse i digital kompetanse. r det mulig? Digital skolekompetanse? Hva i all verden er det? Ja visst skulle jeg vært på KUL, så det er ikke uten risiko at jeg uttaler meg om noe jeg ikke var tilstede på. Ved studium av presentasjonene på nettet kan jeg likevel registrere en todeling. Innleggene som ligger innenfor og forsterker den skolske rammen, og de som sprenger den. Dessverre ser jeg fortsatt en klar overvekt av de førstnevnte. t eksempel på det siste er professor rne Krokan som tillater seg det dristige spørsmålet som politikere ikke synes å ha tenkt på: nn om læreren ikke er den viktigste ressursen for elevens læring? rne Krokan sier rett ut at den som ikke vil jobbe digitalt, er ute. entrale begrep innen læring er tilgang til nettverk, deling og utvikling av kunnskap, læringsressurser på nett, bruk av åpne grupper på sosiale medier. Han etterlyser vilje til åpenhet og endring også blant lærere og skolefolk. Ungdom er de mest innovative personene i verden. Disse personene tilbyr skolen lukkede rom, lukkede mål og individsentrerte vurderingsformer. elvfølgelig er det grunn til motforestillinger mot å underlegge seg de teknologiske systemene, algoritmene og robotene, fjernundervisningen og MOOCène. Men det rokker ikke ved det faktum at læreboka og læreren som de viktigste kildene til kunnskap er eller kommer til å bli borte. Det gjenstår en god del arbeid for å få politikere og lærere til å gjøre de nødvendige endringsgrep for å gå digitalt. Utviklingen på noen av våre fremste læresteder gir imidlertid grunn til optimisme, og sentrale myndigheter har flere fremtidsrettede utvalg i arbeid. å konklusjonen må bli: Vi sees med optimisme på KUL he come - back kid ldar Dybvik er peda - gog og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingsprogram - met God oppvekst i Vestfold Dybvik har tidligere vært lærer, rektor, skole- og barne - hagesjef og direktør i Grunnskolerådet. tter fem års opphold er han nå tilbake som spaltist i kolemagasinet med en serie artikler om hva slags læring som fungerer i skolen i vår tid. Korrekt klimasyn vs. kritisk tenkning? Kjetterske synspunkter om skolebøker, undervisning om miljø og trening av elevene i kritisk tenkning. rik unstad Det skoleelever trenger mest er faglig grunnlag for egne meninger, ikke å bli skremt. ODD D PO Høgskolelektor og biolog rik unstad har gjennomgått 14 læreverk om miljøvern for ungdomskolen og første videregående. Hans blikk var kritisk, som seg hør og bør for en medstifter av kepsis (http://bit.ly/1qg5al), en forening for «organisert kritisk tenking». Frem til 2009 var han for øvrig redaktør for forskning.no. I utgangspunktet syntes han bøkene fremstilte miljø- og klima - situasjonen nøkternt og nøytralt om enn med et overdrevent fokus på én side av saken klimaet. Men etter hvert finner han utelatelser av viktig informasjon (se artikler/2014/april/386501): «De fleste bøkene søkte å fremstille bredden. De tok opp bærekraftig utvikling, orienterte om trusler mot biologisk mangfold, omtalte forurensning og vannkriser, drøftet urfolkproblematikk men med et par unntak endte de alle opp med å fremstille klimaet som alle truslers mor.» «Det skoleelever trenger mest er faglig grunnlag for egne meninger, ikke å bli skremt», mener han. Kritisk tenkning Hvordan undervise om virkninger av klimaendringer på mennesker, samfunn og natur med utgangspunkt i Fs klimapanels rap port - er og samtidig trene elevene i kritisk tenkning? Inspirert av de antatte CO2 truslene: CO2-bilen. unstad mener vi ikke må «gjem - me bort en viktig del av det totale bildet, og på den måten frata elevene muligheten til selvstendige vurderinger av virkeligheten. n virkelighet som blant annet sier at klimaet aldri står stille.» otal - bildet består av «kosmo log iske fenomener, solaktivitet, vulkanisme og så videre.» øytrale kunnskaper og fakta er et nødvendig utgangspunkt for kritisk og selvstendig tenkning, ikke prekener og dommedagsprofetier. Øvelsesoppgaver for elevene? Fs klimapanel hevder at verden i dag er katastrofalt overopphetet. ndre hevder det har vært så varmt før. Finnes det vitenskape - lige rekonstruksjoner som viser at det var varmere for 1000 år siden enn nå? r de antatte negative konse kven - ser av en mulig temperaturøkning i nordområdene skremselspro pa - ganda? Vil en økning i CO2-nivået kunne ha en positiv innvirkning på biomasse og matproduksjon? Fs klimapanel fastslår at isen i rktis smelter. s Cryoatsatellitt fant imidlertid at sjøisen i rktis økt med 50% fra 2012 til 2013 (http://bit.ly/1iwzszp). Hvem har rett? Panelet hevder videre at menneskenes påvirkning på klimasystemet er tydelig. Hva mener de som er uenige i påstanden? KOLMGI 3/2014

5 YH! Lese- og skriveprogram for Mac. Hjelp til å skrive pesialtilpasset norsk og engelsk stavekontroll Ordfullføring (norsk og engelsk) edigeringsverktøy (editor) Hjelp til å lese Opplesing av tekst med talesyntese Markering av ord ettersom de leses opp Hjelp til å forstå Digitale ordbøker (norske og no-eng/eng-no) Jobb enklere

6 6 IK I KOL Vil heve studiekvaliteten med IK Høgskolen i elemark ønsker å heve kvaliteten på egne studier gjennom økt, relevant bruk av IK i undervisning, læring og vurdering. I UD (K OG FOO) Målet med denne strategiske satsingen er å forbedre student - enes læringsutbytte og øke høgskolens samlede rekruttering. Dette er noe av bakgrunnen for høgskolens e-læringsprosjekt som blant annet skal bidra til å legge til rette for økt bruk av digitale verktøy, noe som får både pedagogiske, tekniske og administrative konsekvenser for høgskolen. Vi jobber bevisst med alle disse sidene for å bli bedre, sier høgskolelektor Hjørdis Hjukse som er en av deltakerne i prosjektet. Hun forteller at de er relativt nystartet og har holdt på bare et halvt års tid. elve prosjektgrup - pen består av seks ansatte, men de har forgreninger til alle fakul - tetene og flere undergrupper er i sving med ulike piloter for prøve ut relevant bruk av IK i ulike fag og studier. Det er meningen at vi skal bli flinkere til å ta i bruk digitale verktøy både på campus og på nett, sier hun. Digitale verktøy har inntatt både høgskoler og andre utdanningsorganisasjoner og på deres skole har de nå et høyt trykk på dette for å bedre læringsutbyttet. I dag er digitale verktøy et viktig hjelpemiddel for læring på alle nivå. Hun er ikke i tvil om at det er et stort læringspotensiale i disse Forskning på barn og IK har gjennom flere år stått i sentrum for pro - fes sor Lydia Plowman fra University of din - borough. år smart-telefoner, nettbrett og digitale, intelligente leker blir en stadig større del av hjemmehverdagen for barn ned til 2- verktøyene og at de kan brukes mye mer effektivt enn det stort sett blir gjort i dag. IK og digi - tale verktøy kan etter hennes mening brukes bedre både til å fremme læring og til å gjøre lær - ingssituasjonen bedre både for studenter og elever. De kan brukes både til å støtte undervisning, veiledning og vurdering, mener hun. Det er ulike metoder til å tilnærme seg disse verktøyene avhengig av hva slags fag det dreier seg om. 7 myter om barn og teknologi Ved Høgskolen i elemark satset det mye på e-læring og bruk av digitale verktøy. egnetavle er også blant de digi tale verktøyene som er i bruk. 3års-alderen, hvordan påvirker dette familielivet og ikke minst - barna selv? Plowman har høstet internasjo - nal oppmerksomhet rundt sin forskning. Hun ble i 2013 hentet inn av Forskningsrådet som fagekspert i prosjektet Fri prosjektstøtte for humaniora og samfunns vitenskap (FIHUMM). Forskningsrådet har også til hensikt å bruke henne i Forelesningsstøtte På ordinære forelesninger opplever mange studenter mye mono log fra foreleser, og det store flertallet av studentene er ganske passive. Hun tror læringsutbytte kan bedres vesentlig ved å gjøre bruk av flere digitale verktøy og for eksempel bruke dem i forkant av forelesningsøkten til å forberede studentene på det som kommer i selve forelesningen. Målet er mer studentaktive læringsformer, sier hun. Ved å utfordre studenten gjennom små tester, en videosnutt eller en lydfil i forkant, vil de være litt forberedt på det som kommer og læringsutbyttet av timen eller forelesningen kan bli bedre. Med digi - tale verktøy er det mulig å få dette til uavhengig av hvor læreren eller studentene er. Det er også mulig å bruke digi - tale verktøy som støtte under selve forelesningsøkta. Ofte ber læreren eller foreleseren student - ene om å snu seg mot hverandre og diskutere et eller annet emne. På den måten prøver de å få igang en dialog og aktivere dem litt. t alternativ til denne metoden er å opprette et google-dokument som elevene deler og kan jobbe på samtidig. Da kan alle student - ene eller elevene bidra ved å skrive i dokumentet, en definisjon eller formidle noe til læreren eller til hverandre om et emne. amskriving både før, under eller etter en læringsøkt kan være effektivt. tudentene eller elevene kan jobbe to og to eller i større grupper. Gode kilder som studentene finner fram til på nettet, bør deles direkte på læringsplattformen. eller ved å ta i bruk sosiale bokmerker. Hvis studentene eller elevene skal finne gode ressurser til en oppgave, kan de gjøre det på KOLMGI 3/2014 denne måten og komme med forslag i et felleskap, i stedet for at læreren gir dem ferdige svar. Flippe forelesninger Hjukse har stor tro på undervisningsmetoden flipped clasrom (omvendt undervisning). Ved å flippe forelesningen slik at noe av det som foregår i forelesningen presenteres for elevene eller studentene på forhånd, kan tiden vi er sammen brukes til seminar med dialog, øvingsoppgaver eller veiledning. levene og student - ene synes ofte de får for liten tid til å snakke med læreren og få nødvendig oppfølging. Hvis noe av forelesningen eller timen kan presenteres for dem på forhånd, så blir det lettere å frigjøre tid til dette. Hun tror ikke det er nød - vendig å flippe et helt kurs, men dette kan være et av flere virkemidler. Hun presiserer at man må ta hen - syn til av fagets egenart og hva slags studieløp og nivå det dreier seg om. tudenter lærer også forskjellig. oen studenter eller elever trenger kanskje å jobbe praktisk og trene på f.eks prose - dyrer med veiledning. For å få tid til dette, kan det å flippe deler av undervisningen være en løsning. Hjukse tror ikke det nødvendigvis er best å legge ut timevis med forelesninger, men har tro på at det går an å legge ut korte snutter, fortettede undervisningsøkter. ilbakemeldinger og vurdering ilbakemeldinger kan også forenkles og forbedres ved bruk av digitale verktøy. Hvordan leverer studentene eller elevene arbeid - ene sine? Gjør de det kollektivt i en wiki eller en og en til læreren? Hvis de deler en del av tilbake - meldingene på flere, vil flere også lære av dem, sier hun. år det gjelder eksamen og vur - dering, så mener hun det er et utbredt ønske blant elever og stu denter om mer varierte vur - deringsformer. Hun synes det er litt unaturlig at elevene skal jobbe med digitale verktøy hele året, og så bruke papir og penn på eksamen. tudentene bør få anledning til å bruke digitale verktøy også på eksamen, her har vi mye å lære av erfaringer fra grunn- og videregående skole, sier hun. I tillegg må vi bli flinkere til å ta i bruk alternative former for vurdering. Hele tiden er det viktig at lær - eren er bevisst på hva merverdien er med å bruke PC og digi tale verktøy. PC skal være et godt læringsverktøy, ellers kan de like godt bruke gamle-metoden. Det finnes mange andre gode metoder som også kan brukes i undervisningen. oe lærestoff trenger en å høre flere ganger. Da kan podcast være løsningen. elevant bruk av IK kan heve kvaliteten på egen læring og gi økt læringsutbytte, mener hun. Hun tror IK og gode digitale verktøy kan være positivt for rekrutteringen fordi det er mulig å følge deler av et undervisningsopplegg uten å være fysisk til stede. Ved høgskolen i elemark har vi lang erfaring med nett- og samlingsbaserte studier, og vi ser at det er stort behov for mer flek - sible studieformer, særlig for de voksne studentene som ønsker å kombinere deltidsjobb og utdanning. Vi trenger både gode cam - pus studier og mer fleksible studie former som fore går over nett. Fordi vi i dag har gode digitale verktøy, kan man legge til rette for samarbeidslæring og dialog også i slike nettstudier, sier Hjukse. Ida Kjellemyr og milie Gangsø er blant studentene som bruker digi - tale hjelpemidler i studiene. Her bruker de Ipad og skjerm.

7

8 8 IK I KOL ipad-prosjekt til kveik og glede Korleis skal ein best skapa entusiasme og læring i ei gruppe med elevar som er utviklingshemma? Jau, då brukar ein ipad for alt han er verd. Og resultata gler både elevane og prosjekt - leiaren. VID LF (K OG FOO) Vi vandrar gjennom korridorane på Kvinnherad vidaregåande skule (KVV), og finn fram til ei dør det står Kvardagsliv på. Velkomen til oss, seier Jannice Helland, der ho er i full sving med ein av brukarane. Han har nett vore ute med ipad-en sin, og fotografert nokre motiv frå skuleområde. Dei har han alt plassert inn i noko som skal bli ei bok. I ei fin blanding av tekst og illustrasjonar. Mellom anna har han skrive og lese inn ei rekkje ting som han er god til. Med å trykkja på ein knapp på skjermen, kan han og andre få desse punkta lesne opp. Og det er forfattaren sjølv vi høyrer. «g er god til å lesa, baka bollar, snakka, klatra, bruka hoppe tau, driva med data, symja og smila» kjem det frå dataverktyet på bordet framfor oss. leven kan vanskeleg skjula kor stolt han er, og viser til fulle at den siste eigenskapen i oppramsinga er alt anna enn skryt. økte til fylke Prosjektleiar Helland smiler også. Og fortel gjerne litt om korleis dette har vorte ein realitet. Vi var rett og slett på jakt etter eit Mind the gap De siste ukene har kunnskapsministeren brukt flere anledninger på å fraskrive seg ansvaret for den digitale stillstanden i norske skoler, og mener dette ene og alene er skoleeiers ansvar å prioritere. HIDI ULID DIKØ MYDIGHKOK IK-OG Det er ingen tvil om at det er skoleeiers ansvar å forvalte skolene etter beste evne, men 20 år med festtaler om verdien av IK i utdanningen har ikke gjort de digitale skillene merkbart mindre. narere tvert i mot er det ikke lenger bare skiller i tilgjenge - lig utstyr på skoler, det er også store digitale skiller mellom klasserom. Dette handler om lærer - ens evne til å integrere IK i læringsarbeidet. IK-orge tar derfor til orde for en felles satsing, og et forpliktende samarbeid mellom alle skoleeiere lokalt og nasjonale skolemyndigheter. Prosjektleiar Jannice Helland og avdelingsleiar for spesialundervisning, turla Helland, er godt nøgd med ipad-prosjektet for kvardagslivsgruppa på KVV. IK orge har ordet Heidi ustlid rtikkelforfatteren er direktør for myndighetskontakt i IK-orge. Vi har i orge veldig høy aksept for at skolen ikke er en moderne arbeidsplass for den millionen som hver dag kommer dit for å lære og undervise. K sin kart - legging viser at utstyret er dårlig, ødelagt og utdatert, og nettil - gangen ikke basert på stordrift. Det hjelper selvsagt ikke bare å opplegg som kunne inspirera og motivera denne gruppa med elevar til læring. g har sett korleis mine eigne ungar har glede av å bruka ipad. jølv har eg også gode røynsler med nettbrett. Dermed snikra pushe utstyr inn i skolen. Det må også brukes til å fremme læring. Da er det avgjørende at lærerne er trygge digitalbrukere og vet hvordan utstyret kan brukes til å tilpasse opplæring til hver enkelt, og brukes i alle fag for å fremme bedre læring. I dag vet vi at lærere med lengst og kortest ansiennitet har lavest digital kompetanse. Det er alarmerende. Men holder det med trygge lærere og masse utstyr? eppe. Utstyret må også fylles med digitalt innhold som gjør at kompetansemålene i læreplanene nås. amtidig må det legges opp til vurderingsformer som nettopp tar inn over seg de kunnskaper og kompetanser vi må forvente at fremtidens arbeidstagere trenger. Om dette ikke er et nasjonalt anliggende vet ikke jeg. Det jeg vet er at ønsket om fremdrift er sterkt redusert fra opposisjon til posisjon, og det kan se ut til at øe Isaksen gjemmer seg bak den lokale selvråderetten snarere enn å løfte elevene inn i framtida. KOLMGI 3/2014 vi saman ein søknad til opplæringsavdelinga hjå fylkeskommunen, og januar 2013 var vi i gong. Det har så langt vore ei udelt positiv oppleving, seier Helland. kriv om app-ane Det har ikkje vore trøbbel med ein einaste ipad dette året. Brukargrensesnittet fungerer suverent med dei app-ane vi etter kvart har lasta ned og nyttar oss av, fortel ho. Problemet er jo at det finst så uendeleg mange flotte applikasjonar å velje mellom. Vi har brukt mykje tid på å finna dei som passar best til formålet vårt. pp-en som vert nytta i boklaginga heiter «Book Creator». «imovie» er ein anna som har vore mykje brukt, både til å laga små filmsnuttar, og for å presentera bilete. tter kvart har vi teke i bruk kring ti slike program. Program som vi skriv om i ein eigen blogg. Han er å finna under KVV, på Hordaland fylkeskommune si nettside, Ut til mange ipad-prosjektet for tilpassa opplæring har vorte lagt merke til av mange. Jannice har vore på tord og fortalt om kva dei driv med på Husnes. Det same har ho gjort på såkalla e-pedagog-samlingar i regi av fylkeskommunen. epresentantar frå både Odda og ordahl Grieg vgs i Bergen har vore på KVV for å læra meir om opplegget. Ho og turla Helland (leiaren på avdelinga) stod også på programmet under «Dei gode døma», 27. og 28. mars. Kjekt at det er fleire enn oss her på KVV som tykkjer dette er spennande, smiler prosjektleiar Helland. P! Før dei starta opp på KVV, var Helland ein tur til tatped for å få innspel og hjelp kring igangsetjinga. yleg var det dags for ein returvisitt. Då kom tatped til Kvinnherad for å laga ein videoreportasje om prosjektet. Jannice Helland (midten) var deltakar på årets KUL i rondheim. Der var ho også til stades på foredraget som Per Jan vestad og Hedda kstrøm frå tatped hadde. Kjekt å treffa att to som hjelpte oss i gang med vårt prosjekt, fortel Helland.

9 øffe dager på skolen r boken beskyttet med plast, tåler den mer Vi kjenner alle til hvor mye skolebøker daglig må tåle. Plastforsterkede bokperme fra Orbitrena holder le enger, gjør bøkene e sterkere e og mindre utsatt t for skade r. Orbitrena er en av de største leverandørene av plastbelagte bøker til skoler og bibliotek over hele lande et. a godt vare på bøkene bestill de ferdig plastet neste gang. g

10 10 YH Den gode hjelparen Denne våren har OCD presentert ein skrekkrapport om at oreg har fleire uføretrygda enn noko anna land vi likar å samanlikna oss med. Og problemet byrjar i klasse - rommet. VID LF (K OG FOO) apporten konkluderer langt på veg at det er ein klar samanheng mellom fråfall i skulen og sjansane for at ein seinare, bokstavleg tala hamnar i uføre. Hordaland fylke har lenge hatt fokus på å få flest mogeleg til å gjennomføra den vidaregåande skulen. Og det treng dei også. I snitt ligg skulane i fylke på kring 75 prosent. På Kvinnherad vidare- I vår kom ein OCD-rapport som rett ut seier at oreg har fleire uføretrygda enn noko anna land vi likar å samanlikna oss med. apporten konkluderte med stor samanheng mellom fråfall i skulen og eit seinare liv som ufør. Ole Bjarte øssland er leiar for Opplæringssenteret på KVV, og gjer alt som står i hans makt for å hjelpa ungdom til å fullføra skulen. gåande skule (KVV) er tilsvarande tal om lag 90. Det er veldig høgt målt mot alt og alle. å høyrer det også med at skulen tek oppdraget på største alvor. I ein miks av veldig mange og gode medhjelparar, er Ole Bjarte øssland svært sentral. Han har lenge vore leiar for noko som heiter Opplæringssenteret på KVV. Litt lenger tid Den overordna oppgåve mi er å hjelpa skuletrøytt ungdom fram til eit vitnemål. For mange kan løysinga vera å bruka litt lenger tid på skulegangen. Gjerne med at dei tek fellesfaga (matte, norsk og engelsk), og får prøva seg i arbeidslivet deler av skuleveka. Dette er ei løysing vi har gode røynsler med, seier øssland. Gjennom eit skuleår har han i snitt kontakt med ungdomar som treng hjelp på ulike måtar. ærskilt etter fyrste termin opplever ungdomane at dei treng ekstra oppfølging. Opplæringssenteret tilbyr då utplassering på ein arbeidsplass, i kombinasjon med å ta fag på skulen. g må få koma med ei stor takk til det lokale næringslivet som alltid er positive når me har bruk for ein praksisplass. Dei spelar verkeleg på lag med oss. Å ta ansvar for ungdomane våre er då også eit samfunnsansvar. Overlappar Det kan vera mange grunnar til at ungdom får problem med motivasjonen, og til slutt slit med å gjennomføra den vidaregåande utdanninga dei har starta på. okon gjer rett og slett feil val av programfag. Det er ikkje så lett å vera 15 år, og staka ut ein kurs for kva ein skal satsa på i vaksenlivet. in del elevar har utfordringar med ulike lærevanskar. Fleire Kvinnherad vidaregåande skule brukar store ressursar på å få skuletrøytt ungdom fram til eit vitnemål. Og får gode resultat målt mot alt og alle. Ole Bjarte øssland er svært sentral i dette arbeidet. Vi får heldigvis god hjelp frå næringslivet, i tillegg til at skulen sjølv har eit tydeleg fokus på problemstillinga. slit reint emosjonelt. Gode rutinar for søvn kan også utvikla seg til eit stort problem. Veldig ofte ser ein desse problema allereie på ungdomsskulen. Difor vert det også satsa friskt på det såkalla «y givprosjektet», seier øssland. Kort fortalt er det ei ekstra satsing på «normalelevar» i 10. klasse som presterer svakt i basisfaga. Desse elevane får ei ekstra tett oppfølging når dei startar VG1 på vidaregåande. Der nøter dei lærarar som har gjennomført «y-giv» kurs, og som har eit særskilt ansvar for å følgje opp. Gode rutinar på statistikk ektor fører statistikk på fråvær i enkelttimar og dagar, og karakteroversikt med særskilt fokus på karakteren 1 og IV (ikkje vurdert). Det vert kalla inn til samtale med alle elevane som har karakteren 1 og IV, for å gje dei ekstra motivasjon og å pressa dei til gjera ein ekstra innsats for å få ståkarakter. Utan å skryta av oss sjølve, må eg seia at skulen flink til å sjå elevane. Vi skårar høgt på trivsel i elevundersøkinga. kulen satsar ekstra på klasseleiing, auka fullføring og å få til gode relasjonar til elevane. På KVV har dei i tillegg ei svært godt fungerande ressursgruppe som møtest annakvar veke. Ho er satt saman av leiar for spesialpedagogikk, rektor, rådgjevarar, elevinspektør, O, PP og helsesøster. kulen har utvikla gode rutinar for rapportering og informasjonsflyt. Mellom anna finst det eit eige elevmeldeskjema for å varsla om stort fråvær og faglege vanskar. kstreme krav Vi har også ein lærar som har fått i oppgåve å følgja opp dei som kjem for seint til time om morgonen. r ein elev vekke i meir enn tre dagar, tek vi kontakt med heimen for å høyra om det finst ei naturleg forklaring på at sonen eller dottera i huset ikkje er på plass. Dette skuleåret har eg meir enn ein gong køyrt for å henta elevar som vi veit har det ekstra tungt med å koma seg opp om morgonen, røpar øssland. eint generelt må eg seia at eg er uroa over utviklinga for den psykiske helsa til elevane. Det herskar liten tvil om at ho vert stadig verre. Ungdomen i dag har eit ekstremt krav til seg sjølv om å lukkast, både innvendig og utvendig. Og gudane skal vita at dei vert målt på alle baugar og kantar. Det er slett ikkje bra, sluttar leiaren for Opplæringssenteret på KVV. Jenter sveiset seg til seier Jonette kuterud Pede r sen og Ida Heggeli er begge elever ved ost haug videregående, teknikk og industriell pro duk sjon (IP). ylig slo de samt lige 26 mannlige medelever i sveising ved osthaug og gikk rett til Buskerudfinalen. Der ble det også topp-plasseringer. LI BODLID (K OG FOO) Like bra gikk det under fylkesfinale, med to representanter fra hver av de videregående skolene osthaug, Ål, Kongsberg og inge rike. rena for finalen var verkstedsalen på osthaug. Der ble Ida nummer to og Jonette nummer fem. raff «sveiseblink» lle elever på VK1 teknikk og industriell produksjon (IP) i fylket har hatt interne konkur - ranser ved sine skoler. Vinnerne er her i dag til finale, sier Bjørn- rik Buøen, opplæringsleder i bygg og IP ved osthaug. Det var første gang at osthaug var arrangør. Vi deltok i fjor også. Da ble det fjerde plass under fylkesfinalen i Ål, sier Buøen. Jonette og Ida var veldig spente etter at de hadde tevlet i to forskjellige typer sveis med to ulike apparater. Kluet var minst mulig sprut, brennkanter og fine, jevne overganger. Greit å kunne Det gikk helt greit, men jeg kunne nok gjort det bedre, sier Jonette. Ida var ikke helt fornøyd. De håpet at dommerne ore Fjulsrud og rne ilssen (fra Kamppi orge) likte resultatet. Jentene er interessert i teknikk. Begynte her mest for moro. Hadde lyst til å bli maskinist, men det har gått over, sier Jonette, som ikke vet hva hun vil bli. Vi trenger flere jenter til sveising, fordi de er mer nøyaktige. Og kvinne lige bil lak - kerere har bedre fargesyn enn guttene Bjørn-rik Buøen, opplæringsleder Fine premier Kontaktlærer John rne Grøtterud ønsker å takke de som ga flotte premier. kolen har trang økonomi. Vi kontaktet derfor alle bedrifter vi KOLMGI 3/2014 veisne jenter Ida Heggeli og Jonette kuterud Pedersen sammen med Oddmund Westby, tian olberg (), Bjørn-rik Buøen og John rne Grøtterud (bakerst). har elever utplassert i, med spørsmål om de kunne gi en sveise - maske. Vi fikk 25 masker, for - teller han. Bjørn-rik Buøen opplyser at Modum parebank ga pengepremier. ekruttering Det ble sjekk på tusen kroner til vinneren og 500 kr. på de fire neste plasser. il stede var tian olberg fra Vikersund, som bidro med folk, utstyr og materiell. Ved alle videregående skoler i orge er det nedgang i antall søkere til yrkeslinjer. Det er synd. orge trenger håndverkere i framtiden. De som tar VK1 IP, kan velge mellom 80 ulike fagbrev etterpå, sier Bjørn- rik Buøen.

11 Årets Brukerkonferanse I tradisjon tro arrangeres angeres Brukerkonferansen på Color Line t/r Oslo Kiel. Vi tilbyr et innholdsrikt program i trivelige omgivelser. Programmet er nå publisert på konferansens hjemmeside: Inspirasjon og utveksling av gode ideér Det er det brukerkonferansen handler om, og på årets konferanse har vi allerede booket mange gode foredragsholdere og foredrag med eksempler på god bruk. Meld deg på og velg mellom over 30 sesjoner! yhet! Underholdning Også i år garanterer anterer vi god underholdning. Vinn reise til B 2015 Meld deg på årets Brukerkonferanse innen 20. juni, og du er automatisk med i trekningen! Påmeldingskampanje Ved å melde deg på brukerkonfera allerede nå, vil du oppnå enda bedre priser! * 3-stjerners innv. lugar for 2 pers. kr ,- pr. pers. (std. pris er kr ,-) * 3-stjerners innv. lugar for 1 pers. kr ,- pr. pers. (std. pris er kr ,-) Prisen gjelder påmeldinger frem til ! Kontakt Fronter på: fronter.no

12 12 KUKLD Kurskalender sommer og tidlig høst juni: ordiske broer for livslang læring ted: eykjavik Kontaktinfo: invitasjon juni: den 2014 ted: Zagreb, Kroatia Kontaktinfo: a0c01ab18a8e20ae38c8212ea4a21680/ juni: ntreprenørskap og innovasjon i skolen ted: Lesvos, Hellas Kontaktinfo: lf juni: Demokrati, religion og menneskerettigheter ted: Lesvos, Hellas Kontaktinfo: juli: L - sommerkurs ted: aronsborg i Bålstad i verige Kontaktinfo: juli: Kurs i improvisasjonsteater ted: Oslo eatersenter Kontaktinfo: juli: Fægridagene ted: Finse Kontaktinfo: 21. juli-1. august: Franskkurs ted: Moustiers ainte-marie Kontaktinfo: lf elekoiske Vle juli: yskkurs ted: Kiel Kontaktinfo: ose- Plss? 29. juli - 9. august: Franskkurs ted: Cannes - College International Kontaktinfo: lf august 2014: nergycamp 2014 ted: Hvam vgs, kershus Kontaktinfo: august: I 2014 ted: Universitetet i gder Kontaktinfo: lf nordisk_og_mediefag/iass_ august: pace camp for nordiske lærere ted: ndøya Kontaktinfo: 14. august: Lærerkurs på orges Idrettshøgskole ted: IH, Oslo Kontaktinfo: august: Franskkurs ted: aint Louis, enegal Kontaktinfo: 25. august: Lærerkurs ewton nergirom ted: U Vitenskapsmuseet, rondheim Kontaktinfo: 28. august: Lærerseminar for lærerne til anmelderklassene ted: Oslo Kontaktinfo: september: Canat for nordiske lærere ted: ndøya akettskytefelt Kontaktinfo: september: Gyldendals Ungdomsskolekonferanse 2014 ted: Quality irport Hotel Gardermoen Kontaktinfo: Grunnskole-bestillingskurs/koleutvikling-og-skoleledelse/Ungdomsskolekonferansen Drammensveien Oslo lf a kontakt med Bente Johansen på eller tlf ips gjerne redaksjonen om kurs og konferanser til HåDbeID skolemøble DPoGM DPoGM DPoGM Vi har alltid det viktigste i skoleinventar på lager Hjelp til å lese. Hjelp til å skrive. KKVKD ing: Faks: nartemo epost: Leverandør til skole og offentlig miljø Frognervn. 13 B, 0263 Oslo lf Fax lf post lf lf post KOLMGI 3/2014

13 YH! 100% nettbasert skoleadministrasjon.

14 14 KYOD Vinn inntil på Flaxlodd Vinneren av denne utgavens kryssord får tilsendt en kalkulator fra Casio merke FX-9750G Power Graphic, til en verdi av kr ,- I tillegg får vinneren 5 Flaxlodd. 2. premie: 3 Flaxlodd. 3. premie: 2 Flaxlodd. Løsning sendes: kolemagasinet, postboks 153, 2302 Hamar. Konvolutten merkes: «Kryssord». Løsningen kan også sendes pr. epost til idsfrist for innlevering: 20. august M-X GJLD- KJÆLIG ÆD LØF KOO K.V GU M ULOVLIG ØD GL O D- KIBI FLIP U BFL OLD- - ID- HÅIG BY VL- BØ PØVD LUH I LK BIB.DL PO. MD FB- DOLD U P PUIG UJV BD BILLD- MIL - POD ULÆD HUGG LIG YK Casio kalkulator Vinnere av kryssord, nr. 2/ premie: 5 Flaxlodd + kalkulator: arve K. Milford øykenesvn Førde 2. premie: 3 Flaxlodd: lin arøe ndreassen Hals 8250 ognan 3. premie: 2 Flaxlodd: Kjell Bergfjord 6893 Vik LV I DL V ILI I LIK FUGL KOJ. K GUV- PL U. GOLV FODI DIKK FO- VULK FOLK- VI VI F PO- IM IIDIUM L GK BOK. K- GIF FO- MY P OG. BU. U- D PL ØY D MI OV- IK GO IL- MI- OPP- KIV- L MODIG YK DK. OG. KOM- MU G. LØV G PO. G V- UL DY UØ LL K.V FO- V VP V. BIL- F MLL GIG D- FUGL I VIG D- YK MK U FØ ID.- ILK U- LIK ØV P- KOM- LV DKK MU Premiene kommer i posten. Å C J U F F Ø G P I L I G I O F I D K L Ø K K Y L Y G V G U M U P K M L K M U I P U P K K I H J O O M L Y U K B B I G D L L H I O V I L V Y F Ø O G O O O D V G M I D U G G G O G H D G O B I O L O G I I L K G O D I L L V U M K U P O M este utgave av kolemagasinet kommer i månedsskiftet august/september oseplss I skolemgsie? a kontakt med Bente Johansen på eller tlf KOLMGI 3/2014

15 KUL Vi trenger en klar visjon for den norske skole Opposisjonspolitiker og tidligere kunnskapsminister, rond Giske (p), stod for åpningen av jubileums-konferansen KUL i rond heim i år. P U K (K) VID LF (FOO) Det har vært tradisjon for at den sit tende kunnskapsministeren har hatt denne oppgaven, men lederen av tortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite var ikke sen om å takke ja da han ble forespurt etter ministerens nei. Og kanskje var det enklere for Giske å være opposisjon enn i posisjon? KUL står for asjonal konfe - ranse om bruk av IK i utdanning og læring, og ble arrangert for 20. gang i rondheim i år. IK-utviklingen i norsk skole, for tregt? asjonal konferanse om bruk av IK i utdanning og læring (KUL) ble gjennomført i år for 20. gang i realfagbygget på orsk teknisk-natur - vitenskapelig universitet (U) i rondheim. M LMID DVLI Pro-rektor Berit Kjeldstad åpnet konferansen med litt info om KUL før prosjektleder for kon - feransen Vegard Moen slapp til for å si noen ord. å overtok tidligere kunnskapsminister rond Giske stafettpinnen. Han starter med noen viktige punkter om IK i undervisningen. Han mente det er et nyttig og viktig verktøy for å forstå det faglige, at IK kan integreres i alle fag og åpner for å videreutvikle det samme potensialet alle starter med. Vi zoomer inn, det er høst og spente 1. klassinger møter sin første lærer, sitt første klasse - rom og sine første medelever. 15 år etter skolestart faller 3 av 10 ut. Dette kommer av ulike årsaker i følge Giske, hovedsakelig sosiale forskjeller som har mye å si om man velger allmennfag eller yrkesfag. Det igjen har mye å si for hvem som lykkes og ikke. Hele 83 % fullfører allmen, men kun 50 % fullfører yrkesfag. Det er forskjeller på gutter og jenter og hvilken utdanning foreldrene dine har også mye å si. Men hva er årsaken til at de ikke lykkes? Giske, denne gangen i egenskap av å være leder av utdanningskomiteen på tortinget, uttrykte stor overraskelse over at så lite hadde endret seg innenfor temaet IK i skolen de siste åra fra han var kunnskapsminister. kolen trenger en klar visjon og en helhetlig tenkning, mener den profilerte politikeren. orge er et lite land, og dersom dagens unge skal kunne kjempe om arbeidsplasser i fremtiden, så må vi være foran våre konkur - renter, påpekte han. Giske trakk bl.a. frem utfordringen som ligger i at store land som India og Kina utdanner hundretusener av for eksempel ingeniører hvert år. Dette utfordrer den norske utviklingen av universitet og høgskoleutdanningen, men også skolesystemet generelt, mener han. IK vil etter Giske sin mening alltid ligge grunnleggende, og utfordringen til orge er å kunne strukturere og organisere seg bedre enn i dag. Vi kan komme i ledelsen gjennom en felles skole med en felles Giske pekte blant annet på at lærere har dårlig tid til hver enkelt elev, det er vanskelig å tilpasse undervisningen etter 20 elever og det krever for mye å gi gode nok tilbakemeldinger. Det vanskeligste problemet er at veldig mange av oss elever sliter med det å miste motivasjon og at vi kjeder oss. IK gjør det enklere i følge Giske å tilpasse og motivere hver enkelt elev, samt gjøre det enklere for lærere å gi elevene det de forventer av til - bakemeldinger, gjerne fortløp - ende. Giske var veldig opptatt av å gjøre fundamentale endringer istedenfor å bare løse de for hver enkelt klasse og for hvert kull. orsk skole er veldig konservativ visjon. Giske satte også søkelys på viktigheten av å ha en god etterog videreutdanning av lærere for å komme i spissen for utdanning i verden. Den tidligere kunnskapsministeren har jo også vært både kulturog næringsminister, og spesielt næringslivet trakk han frem som eksempel i sin åpningstale. Vi må utvikle læringsopplegg som flest mulig kan benytte seg av, og lære oss til å dele på de gode ideene. I dag kjører enhver lærer sitt eget løp, slik kan det ikke være. I næringslivet ville dette aldri hendt, mente han. De 6-åringene som begynner på skolen til høsten tror at vi voksne tilbyr dem den beste skolen i verden, men vi vet at det gjør vi ikke. Målsettingen må være at vi gir barna den skolen de tror de starter i, avsluttet han. og man møter ofte skepsis når man skal innføre nye metoder. Man innfører gjerne et og et pro - sjekt, rond Giske mente skole - utviklingen har blitt ett eneste stort prosjekt. Vi må få til et godt system, sørge for erfarings - overføring og innføre gode pedagogiske læremidler sammen med IK-en, sa Giske. vslutningsvis spilte han på tilhørernes følelser og vendte blikket tilbake til det han startet foredraget med: spente 6-åringer på vei inn i skolesystemet uvit - ende om at ca. en tredel faktisk ikke vil klare det. Hva skal til for at skolen klarer å leve opp til de forventningene disse første - klassingene har? Fremtidens skole På veggen foran 7 blir det slått opp en stor, hvit vegg hvor designstudenter hentet inn fra Kopinors medlemsorganisasjon Grafill, ventet med tegneklare tusjer. KULs deltakerne blir invitert til å komme med sine visjoner om hva skolen er om 30 år, og i løpet av de tre konferansedagene ble veggen fylt med tekst og bilder. Leder for Utdanningskomiteen på tortinget, rond Giske, var blant dem som ble inspirert til å dele sine tanker på veggen. Kongsbergruss på rondheimstur Fem jenter fra Kongsberg videregående skole var journalister på KUL og lot russetid være russetid. F.v. elevene Marte lmida Devlin, Kristin Daahle Laugerud, strid Fossan, igrid Lillelaand og ara Holmberg startet opp med å intervjue stortingsrepresentant rond Giske (p). Ikke all russ tenkte kun på festing i mai-dagene. Fem jenter fra Kongsberg videregående skole var journalister på KUL og lot russetid være russetid. levene Marte lmida Devlin, Kristin Daahle Laugerud, strid Fossan, igrid Lillelaand og ara Holmberg startet opp med å intervjue stortingsrepresentant rond Giske (P). P U K (K) VID LF (FOO) asjonal konferanse om bruk av IK i utdanning og læring (KUL) ble arrangert for 20. gang i rond - heim. Kongsberg vgs gjennon sin lærer Jan rve Overland har de siste årene vært en sentral aktør på konferansen. Årets russejenter er sånn sett intet unntak, og fikk sin ilddåp som journalister på konferansen. Jentene skrev fortløpende innlegg på noe som ble kalt KUL-posten, samt at to av dem også har levert artikler til denne utgaven av kolemagasinet. KOLMGI 3/2014

16 16 KUL 2014 Khan med norske nettsider Det amerikanske Khan cademy har i løpet av få år vokst fra å være noen videoer på Youube til å bli en verdensom - spennende leverandør av gratis matematikkopplæring på nettet. å er de inne i et samarbeid med DL om en norsk versjon. HO ØD (K) VID LF (FOO) Khan er et eksempel på den type internasjonale læringsarenaer som vi i løpet av de nærmeste årene vil få se flere av - og som norske utdanningsinstitusjoner er nødt til å forholde seg til. n av Khans frontfigurer, Matt Wahl, kom ens ærend til KUL for å promotere de norske nettsidene. Han møtte en lydhør forsamling. amarbeid med DL DL jobber nå med å få en norsk Khan cademy-side, med flest mulig norske undertekster på videoer, norsk rammeverk og norske oppgaver. Det er store mengder ressurser, så en del vil fortsatt være på engelsk, men vi jobber ut fra en prioritert liste. Målet er å ha et tilbud til skoleåret 2014/2015 hvor rammeverk, en del videoer og oppgaver på plass på norsk, ifølge lisabeth omedal i DL. oen norske smaksprøver ligger ute på nettstedet https://no.khanacademy.org/ Kjør ditt eget løp Kort fortalt handler det om en kort video - gjerne enkelt bygd opp med en svart tavle der en lærer skriver og forklarer et mate - matisk emne. Deretter genererer systemet oppgaver eleven må løse. n ny elev starter gjerne med en kort test for å bestemme riktig nivå å begynne på. epetisjon kan kjøres så mange ganger brukeren ønsker. t oversiktkart over emner og progresjon og tilegnet kunnskap er til - gjengelig for hver elev. otalt inneholder Khan undervisningsvideoer, oppgaver med vei - ledning, oversikt over ferdigheter, lærerportal, utfordringer, oversiktelig statistikk, motivasjon og trigging underveis. t supert tilbud til omvendt undervisning, differensiering og variasjon, sier omedal. Galopperende suksess Opprinnelsen var at gründeren al Khan ville hjelpe en slektning med matte. Fra en spe start med noen videoer som ble lagt ut på Youube, tok det av med et brak. Dagens 10 millioner registrerte, unike brukere pr måned i mer enn 200 land sier noe om aktivitetene på nettsidene. 99% av skolene i California bruker oss. il og med Bill Gates lar sine barn bruke Khan, fortalte Wahl en smule stolt. Målsettingen er klar: Vi vil som frivillig organisasjon tilby ressurser i verdensklasse gratis til alle, uansett hvor i verden man befinner seg. Khan er oversatt til en rekke språk: pansk, portugisisk, arabisk, hindu, swahili, hebraisk tyrkisk, mongolsk m.fl. ye fag er også på trappene/i gang. Khan sponses av flere internasjonale, større konsern, bl.a. Bank of merica, Oracle og Google samt Bill and Melinda Gates Foundation. n av Khans frontfigurer, Matt Wahl, kom ens ærend til KUL for å promotere de norske nettsidene. Han møtte en lydhør forsamling. Her står han sammen med samarbeidspartnerne i DL lisabeth omedal og Øyvind Høines. Lars Persen: Viktig å byggja bruer Du har sikkert høyrt han snakka varmt om korleis best fanga elevane når ein driv klasseromsundervisning med interaktive tavler. Og då aller helst med tavler og teknologi frå Promethean. candec ystemer-duoen Lars Persen (t.v.) og Ole Herman ørbu, saman med Morten Løland frå osseland skole (t.h.), viser korleis ein kan kople seg opp mot ei interaktiv tavle frå pc, mobil og nettbrett. Under den store fellespresentasjonen kommuniserte eg samstundes med 181 personar som var kopla mot tavla eg styrte, fortel Persen. Odda vs Gimsøy på Kahoot Kahoot er spennande nok å bruka til å laga spørjekonkurransar i klassen. Men tenk kor moro det blir når du kan få måla krefter og kunnskap mot nokon frå ein annan skule. napp hos nne agnhild Kjær ti på Gimsøy ungdomsskule. Dermed var det duka for kamp mellom Hordaland og elemark. Vi brukte kype og delte skjermar. Og sjølvsagt Kahoot til å laga relevante spørsmål frå skulane sine læreplanar i engelsk og L. Det blei særs vellukka, fortel Brekke og ti, som også møttest fysisk under årets KUL. VID LF (K OG FOO) Men Lars Persen er også oppteken av så mykje anna. om til dømes å sjå dei store linene. Difor var det heller ikkje å undrast at han som ein av få frå leverandørindustrien var på plass då KUL skulle markera sine første 20 år. Byggjer bruer KUL er blitt ein flott møtestad mellom akademia, skule og ein bransje som leverer innhald og utstyr. kulen har på mange måtar levd eit beskytta liv. Ofte fullstendig prisgjeven eldsjelene. Med KUL på plass har vi fått ein naturleg møtestad for brubygging mellom dei ulike aktørane. Difor er det heilt naturleg at bransjen også ønskjer å vera med å feira konferansen sine første tjue år, sa Persen til festlyden. t han var litt ekstra oppstemt denne kvelden kunne sjølvsagt skuldast eit svært morosamt standup-show, den gode maten eller den svært respektable raudvinen. Mest handla det nok om at Persen og candec ystemer hadde opplevd enorm interesse for «front to back-konseptet». y verdsrekord Vi hadde 380 innom på presentasjonen vår. v desse kopla 181 personar seg opp mot den same plattforma. Og det gjorde dei frå pc-ar, nettbrett og mobilar. Informasjon flaut fram og tilbake mellom meg og dei. Kontinuerleg. Det var til å få litt kick av, smiler Persen. om like godt sende ein rapport til Promethean sitt hovudkontor i tlanta, der han fortalte om dagens aktivitetar frå storsalen på Gløshaugen. Og svaret let ikkje venta på seg. Det vart omgåande godkjent som ny verdsrekord for selskapet. ldri tidlegare har så mange personar vore knytt opp til ei og same plattform. Vegen til målet Lars Persen har eit ønske for neste års konferanse. idan det er det 21. KUL i det 21. hundreåret, kunne han svært gjerne tenkt seg Howard heingold som trekkplaster og gjesteforelesar. Han har eit strålande foredrag om kva digitale ferdigheiter ein bør kunne for å best møte det 21. hundreåret. For dette handlar også som Pisa-sjef ndreas chleicher har uttalt: «I framtida får du ikkje betalt for det du kan, men for korleis du brukar det du kan». Det trur eg han får mykje rett i, spår Lars Persen. VID LF (K OG FOO) Det har elevar på ungdomsskulen i Odda fått vera med på. ektor ven Olaf Brekke sende ut ein førespurnad på witter, og fekk Kahoot er stimulerande. levane får inn veldig mykje god kunnskap i samband med at dei lagar spørsmåla. in annleis og svært meiningsfull måte å tileigna seg pensum på, meiner quiz-entusiastane. Odda vs Gimsøy på Kahoot ven Olaf Brekke sende ut ein førespurnad på witter, og fekk napp hos nne agnhild Kjær ti. Dermed vart det quizkamp mellom ungdomsskuleelevar i Odda og Gimsøy. KOLMGI 3/2014

17 KUL eachmeet kommet for å bli KUL hadde for annen gang et såkalt eachmeet arrangement på byscenen i rondheim sentrum. eachmeet blir ofte arrangert i sam men - heng B i London, og det er orsk Pedagogisk Dataforening (PeD) som står for arrangementene på KUL. P U K (KOMM) VID LF (FOO) I korte trekk er opplegget at det åpnes for korte faglige innspill i en sosial setting. t digitalt lykke - hjul styrer det hele. På forhånd melder folk som ønsker å bidra seg på, og lykkehjulet velger ut kandidatene etter tur. Det er delt opp i syv og tre minutters seanser, og noen av bidragsyterne ble denne gangen trukket ut begge til bolkene til tross for at andre ikke ble trukket ut i noen. alen på byscenen var stappfull og galleriene like så. Innleggene var selvfølgelig av en varierende fag- erje orsheim Førstemann ut på årets happening. lig kvalitet, men det skal de også være i en slik form midt mellom det seriøse og det sosiale. oen savnet nok mer latter, mens andre ville utelukke enkelte kommersielle innslag som dukket opp. For egen del vil jeg tro at åpen - heten og mangfold i et slikt arrangement er viktig, og da er det også viktig at alle som vil slipper til. Det blir merkelig om et en ansatt i et norsk forlag blir for kommer - sielt, imens lærerrepresentanter som bejubler Google drive og nye Microsoft løsninger ikke blir det. kal norsk utdanning komme videre må alle krefter delta og alle må samarbeide. e bilder fra eachmeet på Lærerens utfordring i klasserommet one nett Dahlsrud, fra senter for IK i utdanningen, og Lars Petter Lilleng, en ungdomsskolelærer fra Oslo, holdt torsdag morgen et foredrag om utfordringer og løsninger i forhold til læreren i klasserommet. De ønsket å gi publikum innblikk i forskning rundt temaet, samt dele sine egne erfaringer. M LMID DVLI kole og identitet Dahlsrud påpekte at skole og identitet henger godt sammen; hvem du er og hvor du kommer fra har mye å si for om du lykkes eller ikke og i hvilken grad. oe rond Giske åpnet konferansen med å si noen ord om. Hva er det som gjør at noe fungerer for noen, mens det er helt håpløst for andre? Hun trakk også fram at det er ikke bare forskjeller på hver enkelt elev som legges merke til, man ser også store forskjeller fra klasse rom til klasserom. Det sier litt om det at læreren har mye å si; hans/hennes kunnskap, vilje og evne til å støtte og tilrettelegge for den enkelte elev. Ildsjeler Dahlsrud tok også for seg ild - sjelene. Over alt finner vi ildsjeler som kjemper for bruken av teknologi i klasserommene. De lager egne planer og program som funker for seg og for klassen. rond Giske var veldig opptatt av dette i åpningstalen sin: norsk skole trenger fundamentale endringer og ikke bare prosjekter og programmer som fungerer i et enkelt klasserom. Men hvorfor fungerer ikke dette? Kan man ikke bare lage generelle opplegg som læreren kan skreddersy etter sin klasse? Det er nemlig ikke bare oppskrifter og planer som må til, det må også skje en holdningsendring blant lærerne. Holdninger både skapes og preges av media De fleste debatter går som regel ut på skal/skal ikke, og bruken av sosiale medier. Dahlsrud mente at vi har en svært polarisert debatt der det kun handler om å forby eller tillate. Det man glemmer å fokusere på er at det er hvordan teknologi brukes som er viktig å ha kunnskap om; ikke om den skal brukes eller ikke. t viktig poeng er at om du er digitalt innfødt betyr ikke at du er digital kompetent. Det vil si at det er impulser fra omverdenen som former din digitale kompetanse. «elv hadde jeg en over gjennom - snittlig datainteressert far og er oppvokst med spill og læring på samme måte som barn i dag er, 18 år lengre i utviklingen», sa hun. «Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og for svar - lig, for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kom - mu nisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.» (Utdanningsdirektoratet, 2012) Forskningen Videre påpekte Dahlsrud at forsk - ning viser at elever finner motiva - sjon og nytte i bruken av datamaskiner og etterhvert nettbrett. Prosentandelen er så og si lik på trinn og på VG2, rundt 80 %. De syns verktøyene hjelper dem til å forstå faget bedre, gir mer lære - lyst og gjør det enklere å lære fag. Det er også viktig å skille mellom skolebruk og hjemmebruk, og den største forskjellen her blir sosiale medier. Det prøves stadig ut, i forskjellige fag, å mikse sosiale medier med det faglige. Dahlsrud hadde selv prøvd ut å la elevene sine blogge om et natur fag pro - sjekt. Dette viste seg å være problematisk for elevene, de klarte ikke omstille seg på å blande sjangere på den måten. Forskning viser at de aller fleste kun er konsumenter på internett. Hun hadde en fin modell på dette, hun kalte den 1:9:90, den viser at 90 % er konsumenter, 9 % deler livet sitt sporadisk og kun 1 % jevnlig. eknologi må gi merverdi Lars Petter Lilleng slapp så til. Hans hovedpunkt var at teknologi må gi merverdi. Det betyr at det skal være mer nyttig å bruke det digitale verktøyet enn de tradi - sjonelle metodene. Det er ikke alltid de digitale verktøyene gir denne følelsen, det varier fra klasse til klasse. Fungerer ikke dette er det viktig å kunne bryte gjennom og finne på andre me - toder, ikke bli gående i samme bane i troen på at det går seg til. Man har veldig mange muligheter når det kommer til digitale verk - tøy så om noe ikke fungerer kan det lett prøves ut noe annet. Det som er viktig, for at metoden skal fungere, er at man har et godt rammeverk og at man har en felles forståelse. I dag har man for mye forbud i forhold til alle de mulighetene man har. Oneote som notatblokk Om læreren velger verktøy, som passer til målet, er tydelig i forventningene; bruker til på å bygge holdninger og ferdigheter og unytter mulighetene han eller hun har, så er mulige effekter at elevene blir mer engasjert, de lærer mer og får bedre oppfølging og resultatet blir mindre frustra - sjon i klasserommene. Lilleng hadde gjort et forsøk på dette og resultatet var svært godt; opp - gaven var: «flytte kladdeboka over på pc en». otatene skulle inn på nett og elevene skulle gjøre lekser på nett. Dette skulle også deles på nett så de andre elevene kunne se prosessene til hverandre. De brukte programmet Oneote, der alle elevene fikk sin egen notat - blokk som var delt inn i dag- og underkategorier med fagene norsk, engels, naturfag, matte osv. For denne klassen fungerte det, det ga merverdi, som viste seg i form av at Oneote var mer til - gjengelig for læreren og til bake - meldingene kom så fort læreren var inne og kikket. Dette ga økt motivasjon hos elevene. Pendelskolen Mot slutten kom han inn på dette med pendelskolen der pro - sjekter stadig blir satt i gang og overlapper hverandre istedenfor å innføre varige tiltak. Lærere trenger å være de som kan mest om teknologien som brukes i skolen og hvordan de skal bruke den pedagogisk. Vi har moderne teknologi i vår hverdag som kræsjer med gamle metoder. For å endre på metodene må skolen og lærerne være utviklings orien - tert og systematiske. Det må skje en endringskultur, det trengs kom petanse og det trengs utstyr. KOLMGI 3/2014

18 18 KUL 2014 i reise i framtida KUL skal vera matnyttig for dagen i dag. Konferansen skal også gje innspel og tankegods frå den store verda. I tillegg er det supert med ei lita reis inn i framtida. VID LF (K OG FOO) jeldan eller aldri har ein programpost vore meir overbooka enn workshopen, «Innovativ bruk av IK i faga». aturleg nok sidan vi hadde svært få plassar å tilby. amstundes er det heller ikkje kvar dag at deltakarane på KUL kan få prøva ut Virtual eality-leikety som truleg høyrer skule-framtida til, seier prosjektleiar ved enter for IK i utdanninga, Jørund Høie kaug. om saman med Vibeke Guttormsgaard og Kristine evik instruerte han heldige kursdeltakarane i korleis byggja elektriske krinsar. Og endå meir avansert: Korleis styre dronar med sin eigen mobiltelefon! il læring eknologiane vi tek med til KUL har det til felles at dei ikkje kostar all verda, og at ein kan bruke dei til læring i ulike fag, seier kaug. Han ønskte også at deltakarane både på workshopen - og dei som var innom standen til IK-senteret - skulle reflektere kring ein best kan bruke utstyr og teknologi frå spelverda i ein skulefagleg kontekst. in av dei heldige deltakarane på seansen var une Mathisen. For mange i blogge- og twitterverda betre kjent som «bitjungle». Det skjer noko Heilt strålande. Dette er både morosamt og inspirerande. Og det er også veldig bra med ein programpost der ein kan få drøyme seg litt vekk, og ikkje må tenkje på at dette er noko eg må implementere på timeplanen i morgon. Berre rett og slett få ein leikande smakebit på framtida, seier mannen som har jobba som pedagogisk IK-leiar i elemark fylkeskommune dei siste fire åra. Kristine evik i sitt ess når ho får snakka om alle typar sensorar ein kan laga med enkle grep. une Mathisen (brun t-skjorte) tykte det var moro å få styre ein drone med hjelp av mobiltelefonen. Og som har ei god kjensle av at no skjer det noko der ute. Det siste skuleåret har det vore ei svært positiv utvikling på mange av dei skulane eg har vore innom i elemark. Det er som om IK-snøballen for alvor har byrja å rulle, seier Mathisen. Han er også svært glad for at den pedagogiske IK-strategien for elemark nyleg vart vedteken av politikarane. Med klart ansvar Det er ein plan eg har jobba mykje og lenge med, og som eg har stor tru på vil gje oss eit løft. Der det tidlegare var lagt opp til ein strategi nedanifrå og opp, har vi no snudd alt på hovudet. Vi har ikkje tid til å venta på at lærarar på magisk vis skal bli inspirerte og få IK-ånda over seg. o har vi i staden forankra alt i leiinga, og eg kjenner meg trygg på at resultatet vil bli eit heilt anna. Men sjølvsagt må det framleis jobbast med kompetanseheving, seier ein som eigentleg er sivilingeniør innan prosessfag. KUL best jølv om eg ikkje har teke utdanninga mi i rondheim, kjenner eg meg ekstra heime både i byen og på Gløshaugen. Dei siste åra har eg vore på ein del ulike utdanningskonferansar, men no har eg kutta dette ned til ei i året. KUL er og blir plassen å vera. Det faglege innhaldet er godt, men for meg er dei møta som skjer i gangar og korridorar vel så viktige. r det noko eg saknar, så må det vera fleire elevar. Det er så mange engasjerte og kompetente IKbrukarar der ute. ett som dei to 7.-klassingane eg fekk møte på den omtalte framtidssesjonen, slår une Mathisen fast. P! I løpet av året vil enter for IK i utdanninga etablere om for leik. Det skal vere eit ope laboratorium for mellom anna spelteknologi, programmering, nettbrett og 3D-printing. Med adresse i Oslo. Flying start på KUL rollskogen barnehage i lversund i ordhordland skal satsa på IK dei komande åra. Og når sjefen sjølv er rimeleg fersk i jobben, tok han like godt samtlege pedagogiske leiarar med til rondheim. For å læra, og å bli betre kjent med kvarandre. VID LF (K OG FOO) For oss var det ein vinn-vinn-situasjon. Vi reiste heimatt som ein meir samansveisa gjeng. Og ikkje minst fekk vi ein liten «boost» med tanke på det arbeidet vi skal i gang med, fortel dagleg leiar Kai-Olav Kvamme. om også er veldig tydeleg på at barnehagen ønskjer ein tydeleg plan og retning på kva dei vil med IK-satsinga si. tiske spørsmål Vi hadde stort utbyte av å få høyra om alt det spennande som både Kirketunet og Myrertoppen barnehage har etablert. ett og slett imponerande. Men for oss som er heilt i startgropa, var vi også svært interessert i erfaringar og tankar kring etiske spørsmål i ein aktiv IK-kvardag. På det område fekk vi også mange gode svar, skryt Kvamme. må grep Han og damene hans har likevel lyst å koma med nokre velmeinande tilbakemeldingar til arrangøren. Det er sjølvsagt naturleg at KUL i all hovudsak handlar om skulen. Det er spennande også for oss. Men når det viser seg å vera ei spirande interesse frå barnehagane, kunne det gjerne vore nokre fleire programpostar som meir direkte hadde barnehage-relevans. Og kva om ein byrja med å plassera deltakarane frå barnehagane på det same hotellet? Då ville det vore lettare å få prata meir saman. Om problemstillingar Denne gjengen frå rollskogen barnehage er i oppstarten på ei større IK-satsing. Under årets KUL henta dei inspirasjon og kunnskap. F.v. orill Brendehaug, Vera øpstad, nette Johnsen, Jane Beate Wallaker, Kai- Olav Kvamme, Hilde Marie Frammarsvik og Merethe trapon kauge. som vi alle garantert er opptekne av. P! rollskogen barnehage i lversund er familiedriven. Han har fem avdelingar, og grunnleggjande inspirert av den italienske eggio milio-filosofien. e bilder og flere artikler fra KUL 2014 på KOLMGI 3/2014

19 Markedets ledende testverktø erktøy i basisfagene agene norsk, engelsk og matematikk. est alle elevene ene dine på internett raskt og enkelt. Lærerne sparer mye tid og krefter! Prøv Kartleggeren gratis i 2 mnd. est alle dine elever! Fra 5.kl 1.vgs. Helt uavhengig av læreverk! Kartleggere en er et nettbasert kartleggingsverktøy for rask og enkel testing av elevenes basisferdigheter i fagene norsk, engelsk og matematikk. Kartleggeren er ingen konkurrent t il nasjonal e prøver men et utfyll ende redskap. Flott ve rktøy for tilrettelagt undervisning! Kartleggeren e r k ompatibel med både Feide og Vok al For mer informasjon om våre digitale produkter, demotilgang og bestilling ta kontakt: -post: fagbokforlaget.no lf.:

20 20 KUL 2014 y teknologi har ikke endret skolen Vi må klare å imple - men tere teknologi på en mye bedre måte enn vi har klart til nå, uttrykte Mark West fra Unesco i sitt plenum-foredrag siste dag av KUL. Den unge amerikaneren var sterkt kritisk til bruken av ny teknologi i skolen. Vi har rett og slett ikke lykkes, sa han. P U K (K) VID LF (FOO) Mark West viste med stor selvsikkerhet at han har dokumentasjon for mange av sine tanker rundt bruk av ny teknologi i skolen. Det viktigste budskapet var likevel at man må etablere klare målsettinger for hva og hvordan man skal lære. amar - beid er viktig i West sine teser, men også etterutdanning og kompetanseheving står sterkt. Vi må våge å ha tro på oss selv, fortalte han den fullsatte salen. Læreplaner må endres i forhold til nye målsettinger, proklamerte han videre. West mener at maskinvare og infrastruktur får for mye fokus, mens det er altfor lite fokus på innhold og dynamisk læring. eknologien vil bare utvikle seg videre, og det går ikke å stenge den ned. Vi trenger klare modeller for integrasjon, mener West. De fleste teknologiske utviklinger i dag skaper større skille mellom de flinke og de mindre flinke elevene. Den unge byråkraten fra UCO utfordret utdanningsmiljøet til å definere nye former for læring slik at teknologien ikke blir en digital kopi av det man tidligere hadde gjennom mer tradisjonelle læremidler som læreboka etc. West uttrykte i den sammen - hengen stor skepsis til både bruken av læremidlene til Kahn cademy, og dermed også norske DL og den oppskrytte MOOCbruken. West mener at aktørene i stor grad benytter seg bare av gamle metoder å lære fra seg på i en digital innpakning. år det gjelder satsingen på MOOC er hans mening at dette bare blir benyttet av studenter som allerede har fått seg en utdanning, og ikke for dem som eventuelt faller gjennom en utdanning. I dag underviser vi alle barn utfra et gjennomsnitt, og klarer ikke å utnytte teknologienes mulighet for fellesskap, samarbeid og ikke minst prosjektarbeid. West viste en reklamefilm fra Intel, den viser en skoleklasse anno 2020 som har et felles prosjektarbeid med å bygge en bro. Den blir til gjennom samarbeid, prosjektarbeid lærerinitiativ, kontakt med nær - ingslivet, foreldremedvirkning, modellering og teknologi. Med filmen understreket West at mulig hetene er der, og vi må lære oss til å utnytte dem for bedre læring. Mark West fra Unesco Vi må klare å implementere teknologi på en mye bedre måte enn vi har klart til nå. Utdanning for alle Vi lurer litt på hvordan det står til med prosjektet Utdanning for alle og de som ikke har de samme mulighetene, enda nå som dere fokuserer så mye på teknologi for oss som allerede har mulighetene for å få en utdanning? M LMID DVLI om dere sikkert vet så er det et par globale mål som verden har blitt enige om å prøve å nå. Her finner vi blant annet mål om å forbedre tilgangen og kvaliteten på litteratur, lære så mange som mulig å lese og skrive og utdan - ning generelt. Det er dette som ligger til grunn for det vi gjør på UCO, nemlig å prøve å nå disse målene. å vi håper tekno - logien kan hjelpe oss nærme dette. år det kommer til skrive - kyndighet så er det sånn at det er ca. 750 millioner mennesker her i verden som er analfabeter, det er et stort antall mennesker, nesten tre ganger så mange som det bor i U. å det vi vil prøve på nå er å hjelpe folk med å lære å lese ved hjelp av enkle mobiltelefoner og gi dem tilgang til tekst. Det er mange som lærer å lese og skrive, men så har de ikke den tilgangen på bøker. Ferdighetene blir ikke stimulert og det er der - for vi eksperimenterer med måter å gi bøker til de som ikke allerede har tilgang på det - gjennom teknologi. Det er en av de mange måtene vi bruker teknologi for å gjøre flest skrivekyndige. Du snakket en del om at lærer - utdanningen må forandres og hvordan lærernes situasjon vil forandre seg mye de neste årene. Derfor lurer vi på; hvis vi skulle blitt lærere, hvordan ville utdan - ningsforløpet vårt sett ut om ti år? Haha, det er et godt spørsmål! Jeg vet med sikkerhet at du kommer til å få mange jobb mulig - heter! Jeg vet ikke eksakt hva det kommer til å inneholde av tekno - logi, vi i UCO prøver å tenke litt på dette selv. Ofte blir vi spurt om å besøke land og gi dem opp - læring. Vi har et veldig godt rammeverksom vi jobber med kalt ICCF(IC-confidecy frame - work for teachers), så vi har som sagt prøvd å tenke en del rundt at dette er kompetanse lærerne trenger for å brukte IK effektivt i klasserommet. Men det skal sies at det jevnlig oppfølging fordi teknologi er konstant i utvikling, spesielt nå som alle har disse mobile enhetene de kan ha med seg over alt. Det gjør at ting begynner å se ganske annerledes ut. levene utfordret West levene fra Kongsberg vgs. Fikk gå i dybden om utdanning sammen med Mark West, her ser du strid Fossan med mikro - fon, og artikkelforfatteren ved siden av. KOLMGI 3/2014 Men jeg tror ting går fremover, lærerhøyskoler kommer til å bli veldig dynamiske, de kommer til å måtte ha noen ved fakultetet som tenker på disse nye mulighetene og som jobber med og følger opp lærerstudenter på heltid. Men som jeg sa, personlig hadde ikke jeg noen trening i hvordan å bruke en datamaskin da jeg var student, vi hadde heller ikke disse online-portalene som åpner opp for mye mer i disse dager. Jeg ble ikke lært opp, mye av det jeg gjorde som lærer tenkte jeg ut og eksperimenterte på egenhånd. Vi lurer også på hvordan du håper den typiske 2020-skolen ser ut, fra elevenes perspektiv? Jeg tenker at den skolen vi møtte i filmsnutten i foredraget mitt er et fint eksempel på det. Mange liker ikke det de ser i filmen fordi det rett og slett er for perfekt. Men jeg tror det er det vi burde strekke oss etter og sette oss som mål, selv om det ikke er 100 % realistisk på kort sikt i hvert fall. Du vil jo aldri kunne leve i en verden der det ikke er noe søppel i gatene, men forhåpentligvis så prøver man å holde så rent som man kan. Jeg synes den skolen ser veldig lovende ut og jeg tror det er mer sånn det kommer til å se ut fra elevens perspektiv. eknologien er så og si sømløs i vårt hver - dagsliv, du kan sikkert ikke huske å leve et liv uten smarttelefonen din? Det er en stor del av livet ditt, noe det ikke er for mange av lærerne. De har ikke samme for - hold til teknologi som de unge i dag har, for dem er teknologi noe annerledes og ikke noe daglig - dags og essensielt. Men når deres generasjon utdanner seg, vil den integriteten være mer kom for - tabel og naturlig. toler du på at utdanningen vil følge de teknologiske forandringene og det forspranget det har i dag? Jeg håper det er motsatt egent - lig. om jeg sa i sta så handler det ikke om teknologien i seg selv, men mer om hva det har å si for hvor vi vil hen med dette. UCO gjør det, staten gjør det, men hva vil du at skolen skal gjøre for utdanning? Forskjellige land svarer forskjellig på dette spørsmålet og det er ingen kon - sen sus av hva vi prøver å gjøre med utdanning. Folk har forskjellige verdier, prioriteringer og syn, jeg syns folk skal prate mer om hva disse synene er og hvordan man kan bruke teknologi hjelpe til med å løse det. å hvis du prøver å forme ansvarsfulle borgere og vil øke demokratisk deltagelse, så kan teknologi legge til rette for det. Men alt for ofte hører jeg folk si: disse ipadene er sykt kule, hvordan kan vi bruke de i utdanningen? mens jeg heller vil se på det motsatt: dette er hva vi prøver å få til med utdanningen, hva vil være de beste verktøyene? oen svarer teknologi, men ofte er det pedagogiske metoder som også blir svart. eknologi er vel et verktøy som kan brukes sammen med mange andre verktøy.

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2010

Rådgjevarkonferanse 2010 Rådgjevarkonferanse 2010 Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 Logg inn på vigo.no med MinID Alle må bruke MinID for å

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune

Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1 Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Hvordan kan man bruke nettbrettet på en hensiktsmessig måte i opplæringen på spor 1? Tips

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015

SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE. Våren 2015 SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN VED NESSET UNGDOMSSKOLE Våren 2015 Datoer våren 2015 Skriftlig eksamen: Beskjed om skriftlig trekkfag, kl.09.00, onsdag 13.mai Hvis engelsk: forberedelsedel mandag 18.mai,

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU

DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU DER INGEN SKULLE TRU AT NOKON KUNNE BU Kompetanseutvikling i sosiale medier? PLN/Kompetanseutvikling; der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Hvordan utvikle et personlig læringsnettverk som kan utnyttes

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer