Kjære leser! God lesning! Åse Katrine Johnsen Daglig leder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjære leser! God lesning! Åse Katrine Johnsen Daglig leder"

Transkript

1

2 Kjære leser! En senvinterdag i 1981 sto en liten gruppe spente barn ute på Mjøsisen sammen med sine modige foreldre og en ikke mindre modig klasselærer. Det var innskrivningsdag for første klasse, og rammen passet godt til et så vågalt prosjekt: en steinerskole på trauste Hedemarken! Men isen bar godt, og om høsten kunne skolens 12 første elever starte opp i nyoppussede lokaler på gamle ærverdige Kjonerud gård i Ottestad. I dag 30 år senere er Steinerskolen på Hedemarken en stor skole med rundt 230 elever fordelt på grunnskole, helsepedagogisk skole og et videregående trinn med studiespesialiserende linje. Skolen ble til som et foreldreinitiativ, og den er og blir et samarbeidsprosjekt mellom foreldre og lærere. Den unike tomten vår i Sandvika med de karakteristiske bygningene har kun latt seg realisere ved hjelp av foreldres dugnadsinnsats og betydelige bidrag fra medarbeidernes lønn. Et slikt fundament gir stor grad av tilhørighet og «eierskap» til skolen også for oss voksne. Vi tenker med takknemlighet og glede på alle de flotte barna og ungdommene vi har hatt «på lån» disse tretti årene. For skolens medarbeidere har det vært et privilegium og et stort ansvar å få være med å bygge fremtiden sammen med foreldre og foresatte. Nå, etter 30 år, kan vi også glede oss over at mange tidligere elever vender tilbake til skolen som foreldre og dyktige medarbeidere! Skolen vår er i sin beste alder, full av virkelyst og tanker om fremtiden. Mange store utfordringer ligger og venter på vår initiativkraft og vårt engasjement. På det praktiske plan gjelder det for eksempel behovet for en sal som kan samle og romme hele skolefellesskapet, og det gjelder et sårt tiltrengt nybygg for Helsepedagogisk skole. Et annet slags behov er den kontinuerlige fordypningen og videreutviklingen av en pedagogikk som svarer til vår tids utfordringer. Dette er en både krevende og inspirerende oppgave for oss lærere. Men vi er overbevist om at steinerpedagogikken, med sitt omfattende perspektiv på mennesket, kan møte det moderne barnets behov. Vi erfarer hver dag hvordan varierte læringsstrategier i en god balanse mellom teoretiske, praktiske og kunstneriske fag kan gi svært gode læringsresultater. Og vi ser hvordan vår pedagogiske praksis kan fremme faglig fleksibilitet og kreative og sosiale evner som er så viktige for vår livskompetanse. Med vårt jubileumsskrift håper vi å formidle noen spennende glimt av alt dette. God lesning! Åse Katrine Johnsen Daglig leder 1

3 Livsløpsperspektiv på pedagogikken Hvorfor bør pedagogikken utformes ut fra et livsløpsperspektiv? Kan Steinerskolene vise at dette er realiserbart? Hver ny helg kan bli en lesehelg. Vel til rette i stolen kan vi åpne helgemagasinene og lese at Han møtte veggen. Det gjelder våre kompliserte liv. Antall meter spalteplass burde være tilstrekkelig grunnlag for å kunne hevde at ikke bare samfunnet og de sosiale forhold er kompliserte, men at også mennesket er komplisert. Den egenskapen som går som en rød tråd gjennom helgespaltene er personenes evne til å holde ut, bære igjennom, og utvikle seg videre. Vi har å gjøre med egenskaper som ikke bare er av intellektuell art. Det dreier seg om konturene av et indre grunnfjell i hvert enkelt menneske, en dypt forankret vilje. Den ytrer seg og presenterer seg allerede i fødselsøyeblikket og er gjenstand for hengivent fokus fra omgivelsene i de første leveår; Se, hun reiser seg opp! Dette viljestøt som har vært i fokus i den tidlige barndom og som er så viktig, mister etter hvert oppmerksomhet. Også begrepsmessig er dette feltet fattig. Det er likevel ett unntak: Toppidrettsstjernene. De får uinnskrenket oppmerksomhet for sine viljestøt og sin individuelle utholdenhet. Bravoropene kommer ikke fra mor og far, de kommer på målstreken fra et helt folk. DEN BIOGRAFISKE UTHOLDENHETSEVNE Går vi ut over småbarnstadiet, vet vi alt for lite om hvordan denne grunnleggende psykofysiske viljen utvikler seg. Den dukker ned i dypet. I voksenlivet utfordres den før eller senere hos alle. Vi kan benevne dette feltet som den biografiske utholdenhetsevne. Det er evnen til å ikke gi opp i møte med utfordringer og motstand, det være seg privat eller i arbeidslivet. Læring innebærer også øvelse i utholdenhet. Det har vært lite fokus i utviklingspsykologien på hvordan denne personlige, dypt forankrede viljekraften kan utvikles, styrkes eller svekkes, gjennom de senere barne- og ungdomsårene. Selv om det første leveåret og småbarnstiden har avgjørende betydning, så har også skolen et ansvar. Dette blir stadig større. Pedagogene har et medansvar overfor videreutviklingen av den personlige evne til vilje. Temaet er komplekst, men det avgjørende er at dette i det hele tatt blir et tema. Pedagogikkens ansvar er langsiktig og nødvendigvis diffust, men ikke desto mindre reelt. Her gjelder livsløpsperspektivet. Hvis noen skulle trekke i tvil den pedagogiske relevans av disse problemstillingene, kan man se nærmere på det store frafallet i den offentlige videregående skole. Dette frafallet aktualiserer spørsmålet om innhold og form i den videregående skolen, men i enda større grad aktualiserer det spørsmålet om hva som har skjedd tidligere i skoleløpet, hele summen av erfaringer. Eller dreier det seg om mangel på bestemte typer erfaringer? Frafallet dreier seg om ungdommenes grunnlag, deres utholdenhet og positive viljestyrke. Umiddelbart snakker man gjerne om selvtillit. Norsk skole har vært human. Det dreier seg neppe om gale ting som er gjort, men om alt det riktige som ikke er gjort. Hvordan holde læringsinteressen levende? Har barnets utholdenhetspotensiale hatt vilkår for å videreutvikle seg? Elevers sosiokulturelle bakgrunn kan være premissgivende, men det fratar ikke pedagogene et prinsipielt medansvar, snarere tvert imot! I vår tid møter barna pedagogene allerede i ettårsalderen. En større bevissthet på pedagogikkens medansvar for livsløpsperspektivet ville kanskje gitt oss en sterkere røst i samfunnsdebatten? Det ville også 2

4 3

5 kunne gitt et annet scenario: Pedagogene gir politikerne direktiver og ikke omvendt. STEINERSKOLENES GRUNNTANKER I vår tid finner vi livsløpsperspektivet som et gjennomgangstema i de Steinerpedagogiske tidsskriftene ( Steinerskolen, samt tidligere Ny Skole og Mennesket ). Steinerpedagogikken er seg bevisst at man har et ansvar for den biografiske mestringsevnen. I tiår etter tiår har temaet blitt behandlet, både som problemstilling og som en humanistisk idealisme. Pionerlæreren Conrad Englerts motto Bilder i barndommen, krefter i livet lar seg nok bekrefte i mang en selvbiografi. Intensjonene i Steinerskolenes pedagogikk burde ha interesse i pedagogiske forskningsmiljøer. Det dreier seg ikke bare om pedagogiske synspunkter, men også om deres gjennomføring og konsekvenser. Steinerskolenes metoder og fagplaner bygger på en fortolkende forståelse av barnets utvikling ut fra Rudolf Steiners antroposofi. En utviklingspsykologisk forståelse som løper fra småbarnsalder til ung voksen. Steiners pedagogikk har i sin linjeføring svært mange berøringspunkter med Jean Piagets utviklingspsykologi. Begge har en krevende begrepsbruk. Piaget observerer og beskriver primært utviklingen av de kognitive evner. Steiner dykker ned i psykofysiske prosesser og bruker også åndelige begreper. Hos begge er linjeføringen gjenkjennelig ut fra en allmenn forståelse av barnets utvikling. Rudolf Steiner benytter seg av den klassiske inndelingen av sjelslivet i tenkning, følelse og vilje. Steiner skiller seg ut fra mange andre pedagoger ved å vektlegge viljen som et dybdegrunnlag for hele utviklingen. Tanke, følelse og vilje ytrer seg innvevd i hverandre fra småbarnsalderen av. Viljeutviklingen har sin kimperiode hos spedbarnet. Derfra går den inn i en intens psykomotorisk utvikling og differensiering gjennom hele førskolealderen og helt opp til ungdomsskolealderen. Samtidig grunnfestes den dypt forankrede viljen som personlighetsbærende element; den viljen som bærer livsmotet. Steinerskolenes grunnholdning er at kunnskapstilegnelse og ferdighetstilegnelse er en medfødt urkraft i mennesket selv. Allerede fra fødselen av utgjør dette eksistensens kjernefelt, sammen med den individuelle evne til sjelelig kontakt og sosial utvikling. Alle andre ytringer grupperer seg rundt dette. Pedagogikken må knytte an til denne drivkraften og møte den. Barnet må opptas i en vedvarende og helhetlig læringskultur. Uansett alderstrinn må læringskulturen bæres fra menneske til menneske. Dette er ikke et teknologisk område. Barnet eller den unge selv er på nytt og på nytt en med-former i denne læringskulturen. De voksne må møte barnet slik at man prøver å lese ut av barnet selv hva som er barnets behov. I et pragmatisk språk: Læringskulturen skal formes med utviklingspsykologisk innsikt. Individuelle modningsprosesser skal være et pedagogisk hovedtema helt til 3.vg. Hvis de utviklingspsykologiske linjer overordnes, vil livsløpsperspektivet være til stede. På den annen side må innholdet i læringsstoffet ha en autentisk, opplevbar egenverdi for barnet på ethvert alderstrinn. Læringskulturen må være sann, læreren må selv kunne begeistres for undervisningsstoffet. Dette kan skje ved at læreren selv formidler stoffet etter forutgående forberedelse og fordypning i tematikken. Læreren viser seg da som et lærende menneske. Først da blir læringskulturen ekte. STEINERPEDAGOGISKE LINJER I småbarnsalderen er pedagogikken basert på forbildemetoder. Forbildemetodene knytter an til barnets naturlige vilje til etterligning. Ved å vektlegge det naturlige kan viljesevnene grunnfestes, differensieres og sosialiseres. Bare gjennom vedvarende lek grunnfestes viljen. Pedagogikken på barnetrinnet prøver å se barnets følelsesliv som det sentrale og identitetsskapende. Undervisningsstoffet må tilstrebe appell til følelsene i form av muligheter for hengivenhet, medopplevelse 4

6 og identifikasjon. De intellektuelle evner må ikke løsrives fra personlighetens følende innside. Tidspunktet for introduksjon av intellektuelle operasjoner, velges gjennom en felles fagplan som bestreber seg på en tolkning av utviklingspsykologien, det vil si med livsløpsperspektiv. Steinerpedagogene mener at en for tidlig systematisk vektlegging av abstrakte intellektuelle prestasjoner fortrenger den livsviktige pedagogiske viljesskoleringen. På ungdoms- og videregående trinn må pedagogikken kunne appellere til den individuelle tankekraften. Dette skulle skje på en slik måte at sansen for logiske abstraksjonsnivåer og prinsipper utvikles og derigjennom evnen til å forstå og engasjere seg i en komplisert verden. Voksen kommunikasjon hviler på viljen til en løpende utvikling av en felles, allmennmenneskelig rasjonalitet. Dette er også globaliseringens tema. Pedagogikkens røde tråd er at barnet eller den unge skal kunne fortolke og tilegne seg kunnskapen ut fra temaets opplevbare egenverdi og dets ansporende karakter. Gjennom pedagogens forberedelser vil stoffet kunne levendegjøres i klasserommet. Uten fortolkning fra elevens side og uten selvstendig bearbeidelse, ingen tilegnelse. All læring krever vilje. Eleven må møtes der hun/han er. Gjennom valg av tema, det vil si valg av de rette aspekter for alderstrinnet, og gjennom presentasjonsmåten, skal dette møtet tilstrebes. Med en helhetlig og utviklingspsykologisk preget fagplan kan situasjon etter situasjon være tilegnelsessituasjoner. Fagplanens innhold oppleves slik at den på saklig måte bidrar til at enhver lærer faktisk kan utvikle seg sammen med elevene sine. Elevene skal lære å strekke seg etter felles fagstoff, men tilegnelsen og bearbeidelsen tilhører den individuelle sfære. Klassetrinnene er utviklingssteder for å leve i alderstrinnets egenart, og for sosial læring. Realiseringen av alt dette kan kalles for realiseringskunst. I denne forstand mente Steiner at pedagogikk er kunst. Noen enkelte detaljer: Den sammenholdte klassen som enhet er alltid rammen rundt eleven. Klasselæ- reren følger klassen fra annen til ut åttende klasse, så sant det er fruktbart. Klasselærer og faglærere skal være inspirerende og kompetente ledere. Vekten legges på trygghet og sosioemosjonelle prosesser i klassen, med aksept for forskjellighet. Konkurranseånd motvirkes, men samarbeidsånd kan ikke fremtvinges, bare stimuleres. Elementært samarbeid lærer barna egentlig bare fysisk, ved lek, drama, lagspill og fysisk arbeid. Vekt på nært foreldresamarbeid hvor læreren også eksponerer seg for tilbakemeldinger på egen praksis. Typiske kunnskapsfag gis ved periodeundervisning: en ca to timers økt hver morgen i 3-4 uker. Det meste av undervisningen formidles muntlig av lærerne med tavle og kritt som tilstrekkelige hjelpemidler. Elevene bearbeider fagstoffet individuelt i periodeheftene; de produserer sine egne lærebøker. Her ligger det mye viljesutfordring. Steinerskolene har ikke karakterer i grunnskolen (først i 10.klasses avgangsvitnemål), men skriftlige tilbakemeldinger og detaljerte evalueringer hvor hver elev veiledes videre. Viljespedagogikken videreføres gjennom håndverksfag også gjennom hele ungdomsskolen og videregående, dyktige kunstnere har utviklet pedagogiske prosesser innen sine fag. Steinerskolen på Hedmarken har dessuten en egen viljesfostringssatsing med flere aspekter: Praktisk hagebruksarbeid fra barnetrinnet av, første gang i 3.klasse, vedhogst og tømmerfløting av selvhogde stokker i 4.klasse, skogplanting i 6.klasse, lett tømmerhogst med håndredskaper i 9.klasse og landbrukspraksis i 10.klasse. Det meste er gitt i korte perioder fra en til to-tre uker. Steinerskolelærere har erfart at skolens pedagogikk kan spille på lag med en intellektuell ettermodning som hos mange elever kommer først i årsalderen. Dette gjelder særlig gutter. FORSKNING PÅ STEINERSKOLER Det norske Steinerskoleforbundet har anmodet om å få utført større forskningsprosjekter på sine skoler, uten at dette foreløpig har ført frem. I 1996 offentlig- 5

7 bearbeidelse av stoffet i arbeidshefter. Han konkluderer med at fremfor alt er det det teoretiske grunnlaget som primært har overføringsverdi. Han peker på skolens utviklingspsykologi og skolens kunnskapssyn, det som danner grunnlaget for de metodiske grepene. vi blev alltmer övertygade om värdet av att ha ett gemensamt grunnsyn av det slag som här råder og tilltalades av innehållet i grunnsynen. En forskergruppe ved Universitetet i Karlstad under ledelse av professor Bo Dahlin, la i 2006 frem resultater fra et forskningsprosjekt på 11 svenske Steinerskoler. Undersøkelsen har svært mange interessante og for Steinerskolen positive konklusjoner. Interesserte kan finne mer på gjorde det samme forbund et selvstendig forskningsprosjekt på hvordan noen årskull med Steinerskoleelever som hadde fullført videregående (allmennfag), mestret høyere utdannelse. Undersøkelsen ble utført av Alf Bugjerde og var kvalitetssikret etter gjeldende forskningsnormer. Hvor stor andel av elevene hadde fullført et studieløp frem til bestått cand.mag eller hovedfagseksamen? Undersøkelsen viste et årlig snitt på 69%; et oppsiktsvekkende viljesterkt resultat. Sverige har hatt to store forskningsprosjekter på Waldorfskolene (de svenske Steinerskolene). Undersøkelsen fra 1977 gjelder kun Waldorfskolan i Stockholm, mens undersøkelsen fra 2006 gjelder 11 skoler. I den første undersøkelsen skriver professor Karl Georg Ahlström om hvilken overføringsverdi Waldorfskolens pedagogikk bør ha for det allmenne svenske skoleverket. Konklusjonene er fremdeles aktuelle. Ahlström nevner blant annet verdien av periodeundervisning, lærernes muntlige fremstilling av stoffet, og elevenes TEKNOLOGIEN LAR SEG VEL IKKE STOPPE? Vi leste nylig i lokalavisen at en kommune i nærområdet satser på innføring av PC i barnehagene. Gjennom å leke med tastaturet kan barn helt ned i 3-årsalderen lære å lese. Det ble slått opp som en stor nyhet. Men er det en nyhet at små barn tidlig kan lære å lese? Vi som har levd en stund synes vi kjenner igjen overskriftene. Det man kunne ønske at avisen hadde spurt om, er hvilke konsekvenser tidlig PC-bruk har for små barn, og for utviklingen av hjernen spesielt. Hjerneforskere lærer oss, i likhet med Steiner, at hjernen er plastisk. Den endres når barn blir PC-brukere og skjermtittere. Her i landet blir et hvert teknisk naturinngrep på forhånd grundig konsekvensutredet, dette er blant annet blitt innskjerpet gjennom den nye Naturmangfoldsloven. Når det gjelder små barn og IT-teknologi har norske rådmenn og førskolepedagoger fri tilgang til å innføre noe som også må bli sett på som et inngrep. Hvor er kompetente konsekvensutredninger på småbarns vegne? Den tyske hjerneforskeren Christian Rittelmeyer har beskjeftiget seg inngående med temaet. Han mener at den teknokratiske barne- og ungdomskulturen med stor sannsynlighet vil føre til en kulturelt betinget ombygging av ungdommenes hjernestrukturer. Det 6

8 er spesielt hjerneområder for utvikling av overordnede språklige ferdigheter som vil bli rammet. Han henviser også til den britiske forskeren Philip Shaw som har funnet sunnere hjernestruktur (tykkere hjerneskikt i neocortex) hos barnehagebarn som var gitt en langsommere (mer naturlig) utviklingshastighet. Senere, i skolealderen, kom dette barna til gode i form av et godt grunnlag for lesing, skriving og regning. Shaw påviser at et forsert utviklingstempo i førskolealder virker stikk motsatt. Dette er nye, forskningsbaserte bekreftelser på Steinerpedagogenes påstander. slutte med å gjenta oppfordringen om å løfte livsløpsperspektivet frem i lyset. Over 80% av alle ettåringer i Norge har barnehageplass. De har ikke vært der så lenge før det blir fokus på læring, med eller uten PC. Dette er en reform som om noen år vil sette landets ungdoms- og videregående skoler i en ny situasjon. Flere av barna har kanskje lært å lese tidlig, helt ned i 3-4 års alder. Vil de som åringer ha tilstrekkelig overskudd av viljeressurser til å klare og til å ønske å fortsette å lære? Og mer alvorlig: til å gå løs på voksenlivet med overskudd, når den tid kommer? KUNNSKAP OG INFORMASJON ER IKKE DET SAMME Det var heller ikke spørsmål om konsekvensutredning før den teknologiske IT- intervensjon av skoleverket. Statsråd Kristin Clemet fikk et samlet Storting med på å pålegge bruk av PC i alle skriftlige fag fra barneskolen av og ut videregående. Elevene skal søke på nettet etter informasjon. Men informasjon er ikke det samme som kunnskap! Selvstendig nyttiggjøring av informasjon forutsetter at læreren gir et reelt grunnlag. Mange lærere har et tekno-naivt forhold til kunnskap som noe en kvikt kan laste ned fra nettet og tro på. Så enkelt er det ikke. En PC kan ikke erstatte en kompetent og forberedt lærer, som kjenner fagfeltets historikk og fortolkningsspørsmål. Læreren må hele tiden arbeide med sitt eget dannelsesgrunnlag, et levende kunnskapsunivers som hun/han har med som en kvalitet i sin formidling. TIL SLUTT Vi blir lett bare tilskuere til en sosio-teknologisk samfunnsutvikling. Det ligger i teknologiens femtusenårige historie at teknikken uopphørlig perfeksjoneres. Dens plass i forhold til den menneskelige livssfære er et spørsmål om bevissthet og ansvar. Passivt kan man forveksle teknologiens uunngåelige perfeksjonering med tilsvarende uunngåelige sosiale endringer, blant annet innenfor pedagogikken. Med en slik passivitet vil samfunnets humane kvaliteter forvitre. Vi vil av- Knut Dannevig Lærer på Helsepedagogisk Steinerskole på Hedemarken 7

9 8

10 Småbarn er ett med sine omgivelser. Denne artikkelen handler i videste forstand om omgivelsene til småbarna. Temaet har en klar sammenheng med vår pedagogikk. Jeg har drysset litt krydder inn i mellom vesentlig ord fra barnemunnen. Jeg kommer fra min barndom, som fra et land Kathrine (3 ½ år) faller og slår seg under leken. Hun gråter en skvett. Da jeg tar henne på fanget og spør hvor hun slo seg, svarer hun: Der. Hun peker på skoen sin. Slo du deg på skoen din? spør jeg. Ja, kommer det betuttet fra Kathrine. Husker du hvordan det var å ta på en sølekake som barn? Hvordan beina våre forstod at de skulle svinge framover, bakover for å få fart på huska? Hvordan det var å bli pendlet i en hengekøye, å falle i snøen uten votter på hendene, eller at sokken var glidd ned inni skoen? Disse erfaringene ble lagret i kroppen vår og er kroppens egen bevissthet. Hvilke sanser er det som forteller oss om dette? Ikke i første rekke synet, hørselen, smaks- eller luktesansen, men heller berøringssansen (den taktile sans), egenbevegelsessansen (den kinestetiske sans), likevektssansen (den statiske sans i det indre øret) og livssansen (vitalsansen som forteller oss om tilstanden i kroppen vår - alle former for ubehag/behag; om jeg er sulten, trett, kvalm, mett, uthvilt etc., de indre organenes stemme ). Disse sansene, primærsansene, har med vår egen kropp og prosesser i vår egen kropp å gjøre, og en aktiv bruk av dem er en forutsetning for læring. De er forbundet med en sterk viljesaktivitet. Jeg bruker viljen min når jeg går, når jeg kjenner på noe osv. Berøringsopplevelsen er vår kropps reaksjon på noe ytre, altså et møte mellom meg og verden. Slik sett er hele førskolealderen, mer Antoine de Saint-Exupery enn noen annen periode i livet, et grunnleggende og kontinuerlig møte mellom barnet og verden. Å hoppe, springe, svinge er høyskole for disse sansene. Blikkkontakt er også en form for berøring. Det er en sjelelig berøring. Alle disse sanseopplevelsene har å gjøre med vår egen kroppslighet og er av objektiv natur. De hører til det ubevisste i oss. Derfor er det så vanskelig å se hvor viktige de er for menneskets livsløp. Men vi vet at det som blir erfart gjennom disse sansene har betydning for vårt følelsesliv, i videste forstand. Vegard og Ida er tatt med på skøytebanen av Idas mor. Ida renner lett og ledig av gårde på sine hvite kunstløpsskøyter. Vegard, som har sin første sesong på skøyter, strever ennå med balansen, men blir merkbart dyktigere for hver gang han har på seg skøytene. Likevel blir han litt oppgitt over at Ida stadig seiler forbi han med lett eleganse, og med ett utbryter han: Hvis du skal fortsette sånn, så er det ikke sikkert at jeg gifter meg med deg likevel, altså! Når det gjelder skolefagene har sanseerfaringer selvsagt også en grunnleggende betydning. Alt det som har med tall, mål og vekt å gjøre, som matematikk og geometri, hører inn under disse sansenes erfaringsområde; våre omgivelser består stort sett av formelementer. Alle figurer og linjer, krumme og rette, alt som har lengde, bredde og dybde registrerer vi med disse sansene, vesentlig med likevektssansen og egenbevegelsessansen. Vårt øye oppfatter bare lys og skygge, farger. Egenbevegelsessansen avleser formen. Primærsansene virker aldri aleine, men i samspill med hverandre, og med andre sanser som syn, hørsel, smak og lukt. Gode muligheter for omfattende fysisk bevegelse er viktig i våre barnehager. Å løpe, hoppe, klatre, slenge seg er høyt verdsatte aktiviteter. 9

11 Å klappe på sølekaker, trykke, klemme, dytte er fint og verdifullt i småbarnsalderen!! Slik utvikles barnet i møte med elementene. Gunnar 6 år: I går var jeg på idrettsskolen, og da skada jeg meg i foten her. Og det var fryktelig vondt, så jeg greide nesten ikke å gå etterpå. Jeg kunne bare ta små skritt, og jeg måtte ta minst fem små, små skritt med den ene foten for å nå igjen den andre. Å kjenne på materialene gir barnet verdifulle og forhåpentligvis sanne kunnskaper om verden. Betydningen av materialene i lekene er derfor også viktig i våre barnehager. Metall, tre og stein har en rik og ulik klangverden, en ulik tyngde og overflatestruktur. Farge, form, utstråling og uttrykk virker inn på sansene og sier noe om materialet. Derfor er leketøyet i barnehagen valgt med omhu. Disse begrepene sier noe om det kvalitative ved lekene, og ubevisst gir de forhåpentligvis med tiden barnet kvalitetsbegrep som kan bli gode erfaringer seinere i livet. Det mest ideelle er å gi barnet leker som de har sett bli til og utformet, eller enda bedre, leketøy som det har vært med på å lage selv. Et enkelt utformet leketøy gir barnet frihet til å omforme og omskape det i leken. I en viss alder bruker barnet sin kreativitet til å forvandle leketøyet til det det trenger i øyeblikket. På samme måten som kunstneren velger det materiale som gir h/n størst mulig frihet til å uttrykke sine ideer, søker vi å gi barnet leker som ikke er for detaljert og ferdig utformet fra leketøysprodusentens side. Barnet er kunstneren i den skapende leken, materialet er leketøyet som gir mulighet for forvandling. Fantasien øves, og fantasien er som en muskel i kroppen, den må brukes for å bli god! Fantasi kommer av det greske ordet fantazein, å gjøre synlig. Substantivet er beslektet med Fantasos som er navnet på drømmenes gud. Han var sønn av Hypnos og bror til Morfeus, søvnens gud. Grekerne visste mye om fantasien: Den er en høy kraft i mennesket, en gud, den strømmer ut av vår mørke side fra drømmenes sfærer. Den skaper uopphørlige bilder, gir oss fornemmelser, lar oss ane hva som skal skje, mulighetene. Den gjør det usynlige synlig. (Ukjent sitat). Når vi overlater barnet til sine egne krefter i den frie leken, vil det prøve å få de ting som det steller med til å fungere. Slik realiserer barnet sin egen vilje i leken, det gis rom for utvikling i frihet. Leken er jo barnets språk og barnets alvorsfylte arbeid. Barnets frie lek er veldig viktig i våre barnehager og 1.klasse og fyller en stor del av tiden der. Men de voksne legger til rette for denne leken, og barn trenger en veileder også her, noen i sterkere grad enn andre. Men også andre sanseinntrykk i barnehagen er viktige; alt fra farger i omgivelsene, musikk og lyder som en velger å utsette barna for, til gode og kvalitetssikrede råvarer i maten. Sanseopplevelser og inntrykk av alle slag er en prosess som er med på å forme oss som mennesker. Øyvind: De små solbæra smaker så rart, de. De har så liten smak Andreas 4 år gnager på et eple: Eple er godt!(smatt, smatt). Men sure appelsiner, det er det beste jeg ikke liker! Mennesket er altså et sansende vesen. Men det er også snakk om et rytmisk system i mennesket, prosesser som har med åndedrettet og blodet å gjøre. Stoffskifteprosesser og søvn/ våkentilstanden er mennesket underlagt hele livet. Småbarn er særlig ømtålige for avvik i det jevne, rytmiske livet; er de seinere oppe enn de pleier en dag, blir de trøtte, sure og grinete. Det samme når de er sultne og ikke får de måltidene de er vant til. Et arytmisk liv sliter på helsa, det kan selv voksne skrive under på. Og motsatt: et rytmisk liv gjør barnets tilværelse forutsigbar, det gir trygghet og 10

12 støtte i tiden og en basis for det kognitive, det å danne seg forestillinger og tilegne seg kunnskap. Gjentakelsen, repetisjonen, rytmen er en forutsetning for forventningen når barnet er lite. En barnelege sa en gang: Repetisjonen er bladene i livet. Forventningen, en forestilling om at noe skal skje, er blomsten. De skulle tove ullepler (julepynt) til jul i barnehagen. Pedagogen tok fram to hvite baljer som de pleide å bruke når de tørket støv og vasket møbler i barnehagen. Hun begynner å fylle dem med vann og grønnsåpe. Dette blir iakttatt av 2 år gamle Tor. Han forsvinner ut i garderoben i en fart, men kommer fort tilbake med en vaskeklut i hånden. Glad og fornøyd nynner han: Vaske rent, vaske rent! Antroposofi er en lære om mennesket. Pedagogikken som springer ut fra antroposofien prøver å komme barnet og det unge menneske i møte med noe som er i det selv. Derfor legger vi så sterk vekt på sanseopplevelser og rytme i barnehagen. Det rytmiske er gjenkjennelig i barnehagens og småskolebarnas daglige liv, fra dagsprogrammet som gjentar seg på samme ukedag; turdag på mandag, bakedag på tirsdag, aktivitet med maling på onsdag for eksempel, og med tilnærmet faste tider i løpet av dagen for sang- og ringleker, eventyrstund og frilek inne og ute osv. Barnet vet hva som kommer og hviler i rytmen og det forutsigbare. De to barnehagepedagogene blir enige om å sløyfe sang/ ringleken etter en dag i Hamar teater. Vel tilbake i barnehagen spør Arne: Hvorfor har vi ikke noe eventyr i dag, Torill? Vi har vært i Hamar teater og sett eventyr i dag, vet du. Krystallkulen. Arne: Ja! (Godtatt!) Under måltidet, som også er forskjøvet, forteller Torill at det ikke blir tid til ringlek den dagen. Da kommer det fra Arne, som føler seg grundig snytt: Skal vi jukse med ringleken også? Grunnlaget for barnets utvikling i småbarnsalderen, er etterligning, imitasjon. Denne evnen hos barnet er med å legge viktige føringer i barnehagene våre. Etterligningsviljen innebærer en aktiv interesse for omverdenen. Det er gjennom vår aktivitet, vårt arbeid, våre bevegelser og handlinger vi best kan nå barnet. I første omgang er det snakk om en spontan etterligning, som når vi gjør en enkel fingerlek med barnet, og det med en gang prøver å bevege fingrene på samme måte. Storesøster rydder i en kommodeskuff. Hun tar alle tingene ut og legger de pent på plass igjen. Så går hun fra arbeidet sitt. Lille Ida 2 ½ år som har iakttatt det hele, kommer til og får skuffen opp. Hun skufler innholdet ut på gulvet, setter seg ned opp i alle tingene, undersøker noen litt nærmere og legger tilslutt alt opp i skuffen igjen slik hun har sett storesøster gjøre det. Men denne gangen blir det alt annet enn rydding av det! Litt seinere kan den observante pedagog se at leken blir mer frodig. En rik fantasikraft, eller snarere en assosiasjonsrikdom gjør seg gjeldene i større grad enn før hos barnet. Fantasien blir antent av noe barnet ser eller kommer i kontakt med, og så oppstår noe nytt ut fra dette i barnets lek (gjøremål). Handlinger, aktivitet og bevegelse vekker barnets nysgjerrighet og lekelyst. Det barnet ser og opplever rundt seg bør stimulere barnet til lek. Meningsfulle gjøremål i barnets omgivelser er viktige kilder og forbilder for barnets skapende lek. Anders finner en lapp om karnevalsfest i sekken sin. Torill, vet du hvilken fest jeg liker best? Den hvor vi raker løv ute. (Høstdugnaden!) På slutten av den første syvårsperioden begynner barnet i skolen. Da kan barna være fra 5 ½ til 6 ½ år gamle, og grunnlaget for barnets utvikling er den samme som i barnehagealderen. Men barnet har nådd et nytt trinn på utviklingsstigen, og leken arter seg på en litt 11

13 annen måte enn før. Barn etterligner fremdeles handlinger som skjer rundt dem, men impulsene innenifra er like viktige som impulsene utenifra. De går mer målbevisst i gang med sine gjøremål og er arkitekter, byggledere, håndverkere, omsorgsarbeidere og eksperter av alle slag i en og samme person. De eksperimenterer og balanserer, prøver ut med kropp og sinn, hvis omgivelsene legger til rette for det. En ettermiddag passerer en pedagog en lekeplass der en håndfull barn er i ferd med å bygge en stor snøfigur. Barna er fra 5-10 år gamle. På hennes spørsmål om hva de leker, får hun det svaret hun fortjener: Vi leker ikke, vi arbeider ser du vel! Dette blir fulgt av kommentaren: Vi bygger en snøhule. Etterpå skal vi leke! 1.klassebarnet ser ut til å ha en særlig sterk trang til å røre på seg. I vår tid sitter barn veldig mye, på bussen/ bilen til og fra skolen og foran TV- og dataskjermen. Derfor er det viktigere enn noen gang før å legge til rette for kroppslig utfoldelse i barnehagen og skolen. I møte med elementene og naturlovene utvikles barnet og blir kjent med seg selv og sine omgivelser. Når barnet prøver sin egen vilje med de ytre lovmessigheter, vil det vokse seg inn i verden og oppdra seg selv gjennom leken, gjøremålene sine. Data har ingen plass i våre barnehager og småskoler. Databruk i barnehagen/småskolen skaper selvsagt ikke i seg selv dårligere voksenmennesker. Men hva barna er opptatt av i barndommen, hva de gjør, utøver av aktivitet, arbeider med og påvirkes av gjør oss utvilsomt til ulike personer. De livsevnene mennesket utvikler er, i stor grad, en refleks av det det opplevde i barndommen. Å beherske data er selvsagt viktig i vår digitale tidsalder. Men som pedagog tenker jeg at databruk kan en oppøve og dyktiggjøre seg i gjennom hele livet. Den frie formålsløse leken, med alt det den innebærer, utføres i den tidlige barndommen, og bare da. Omsorgspersonene, foreldre og barneha- gepersonale har ansvar for å velge og å legge til rette for småbarnets vei inn i livsløpet. Det gjelder miljø, lekemuligheter og valg av leker og materiell. Hva skal 1.klassehuset fylles med? I jubileumsåret bygger skolen bosted (tilholdssted) for 1.klassebarna. Åsta Breivik er leder for denne aldersgruppa. Hva tenker hun å fylle huset med, mon tro? Åsta forteller at det å danne en gruppefølelse, en sosial organisme i barnegruppa er svært viktig. Å se hverandre, å vente på tur øves jevnt. Hun legger også vekt på å øve selvstendigheten hos barna i form av grov- og finmotoriske aktiviteter, som f. eks å knytte skolissene sine selv, å kle på seg uteklær; finne rette erme i jakka, knytte skjerf og kneppe knapper. Å delta i dagliglivets aktiviteter, rydding av leker, vaske opp, bake m.m., og å tørre å slippe seg i romslig lek ute er fint for denne aldersgruppa. Barna går mye på tur. Leken er viktig, ute som inne. Så kommer eventyrene, fortellingene, tegning, maling og sanglekene i tillegg til dette. På denne måten legger vi grunn for videre læring. Åsta mener også at det å skape god stemning rundt barna er viktig. Hun vil ha en vedovn i oppholdsrommet, et sted å sitte sammen og varme seg fra peisilden i tidlige frostmorgener og ettermiddagstimer. Lys og varme gir en god og dempet atmosfære og bidrar til en omhylling av barna. Sammen med lyden og lukten av tørr brenne og bakverk for munn og mage kan vi tenke oss at huset blir et hjemmelig tilholdssted for de yngste i skolen. Gode lukter og smaker fra barndommen framkaller minner livet ut. Vi tror at det nye tilholdsstedet for 1.klassingene blir en god og trygg plass å være i en ellers travel hverdag. Torill Heilevang Lærer på videregående trinn og tidligere førskolelærer 12

14 Fra språkglede til uttrykksevne Norskfagets utvikling gjennom skoleårene, belyst gjennom klassebesøk og samtaler med tre av skolens lærere. Språk er med på å danne identitet. Det står i et aktivt forhold til både tenkningen og følelseslivet vårt, og vi benytter språket som redskap. Det danner grunnlaget for vår evne til å skape og opprettholde relasjoner, formulere tanker og uttrykke meninger. Ikke minst bruker vi det til å opparbeide forståelse og kunnskaper om våre omgivelser på alle nivåer; fra familie til samfunn. Undervisningen i norskfaget må nødvendigvis innrettes slik at elevene får et godt grep om språkets formelle sider. Men ved siden av dette må undervisningen sørge for at elevene utvikler et nært, levende og allsidig forhold til språket. I Steinerskolen knyttes derfor norskundervisningen tett opp til elevenes egen utvikling, og til de meningfylte, livsnære sammenhenger som elevene står inne i på hvert trinn. Språkferdigheter, individualitet og livskompetanse får mulighet til å utvikle seg i takt med hverandre. PÅ BESØK I 3.KLASSE Kan vi stave LIME baklengs? spør Emil med et lurt smil. Han står i en ring på gulvet sammen med klassekameratene i 3. klasse. De har nettopp stavet seg gjennom ord som MUS og RØD, forlengs og baklengs, skritt for skritt på ringen. Andrea fniser. Hun vet allerede hva LIME kommer til å bli i baklengsstavingen, og hun er sprekkeferdig. Det er vanskelig å holde tett om slike oppdagelser! Vi er inne i begynnelsen av dagen i Steinerskolens 3. klasse. Elevene har hilst hverandre og klasselærer Siri God morgen. Stående ved pultene har de sunget morgensanger, resitert vers og øvet gangetabellen. Nå har de skjøvet alle pulter til side og samlet seg i en ring på gulvet. Alles høyre ben tar første skritt, og så staves det, skritt for skritt. Og skal man stave baklengs, så må man rygge, selvfølgelig! Smil og lystig latter brer seg på ringen når hvert ords lille hemmelighet blir avslørt. RØD blir til DØR, MUS til SUM. Siri har lagt stor vekt på at elevene får øve seg med ord dette året; på staving, lytting og lesing. De tar seg god tid til ordleker og staveøvelser om morgenen. Etter stavingen skal det rimes. Alle setter seg ned, og Siri er klar med en ball. Hva rimer på NATT? sier hun. Hendene spretter i været, og Siri sender ballen over til en av elevene. SATT! svarer Vilde og sender ballen tilbake. Det går fort videre nå, - det finnes jo så mange ord! Og det er så mange barn som vil slippe til med sitt! HATT, FNATT, SKATT. MUS, LUS, KRUS. Til å begynne med var ringen pen og rund på gulvet, men etter hvert krymper og krøller den seg. De mest ivrige elevene står på knærne og strekker armen i været. Alle vil komme nærmere Siris ball. Latter og fnising får barna til å falle flate på gulvet, inn eller ut av ringen. Av og til må Siri stoppe opp og la elevene samle seg. Kanskje var det ord som ikke rimte så godt? Siri gjentar, lar dem smake på det og lytte nøye. Rimte KURS på MUS? Nei, det gjorde det faktisk ikke! Glødende varme skyver elevene pultene tilbake på plass og faller til ro. Det er tid for dagens hovedfag med fortellerstoff og individuelt arbeid i bøkene. Det er bare en liten sak som må sies først. Eirik er innstendig oppe med den ene hånda. I den andre holder han et ark. Jeg har lest 10 bøker! forteller han ivrig. Kom fram da sier Siri. Eirik har fylt lesekortet sitt og gjort seg fortjent til leseknappen. Den blir høytidelig overrakt framme ved kateteret. Det er biblioteket som har tatt initiativ til dette leseprosjektet, og Siri 13

15 følger opp. Eirik forteller at han til og med har lest høyt for lillebror! Da ble vel lillebror glad? sier Siri. Nei smiler Eirik. Han klagde over at jeg leste for sakte!. HELHET OG FELLESSKAP Samtale med Siri Katrine Bøe, klasselærer i barnetrinnet. Gjennom de første skoleårene legges det stor vekt på læring gjennom opplevelse og deltakelse. Elevene får hver dag anledning til å leve seg inn i språkets kvaliteter og anvendelsesområder gjennom å ta aktivt del i sang og resitasjon, lytting, gjenfortelling og samtaler. Siri forteller: - Det handler om følelser. Barn liker å leke, og vi legger opp til læring gjennom lek. Det gir stort rom for variasjon, og det virker engasjerende. Fortellerstoffet berører dem også. De får høre spennende historier fra læreren, og da vekkes de til å komme med noe selv. En elev som sjelden sier noe, kan bli så engasjert at han plutselig rekker opp hånda og forteller noe. Når de er engasjerte på den måten, kan de for eksempel lett motiveres til å skrive en stiloppgave om emnet. Lærestoffet blir ikke analysert, men tas opp i følelseslivet. Det virker læringsfremmende i denne alderen. Et annet aspekt ved denne typen undervisning er at fellesskapet blir en vesentlig læringsarena: - Undervisning på ring får stor plass. Når vi leker oss med staving framlengs og baklengs, hopping i bokstavruter og liknende, da deltar alle. Elevene aksepterer uten videre at de befinner seg på ulike nivåer, og alle kan komme med sine bidrag. Selvfølgelig avhenger dette av trygghet, og tryggheten kommer fra fellesskapsutviklingen i klassen. Der spiller ringen også en viktig rolle. Elevene lærer sosiale ferdigheter som å lytte og vente på tur. Svært mye av læringen foregår i dette fellesskapet. Siri setter gjerne av god tid til samtaler i klassen. Gjennom dette får elevene øvet på å fortelle selv, og de får orientert seg: - Det er viktig at vi kan bruke tid på å snakke om saker fra dagliglivet og om hva som skjer i verden. Vi må være dagsaktuelle! Jeg spør: Hvilken dag er det i dag?, eller Hva er spesielt med denne dagen? Når det er ubehagelige saker i nyhetsbildet, prøver jeg å trygge dem. Samtaler kan også dreie seg om det sosiale livet i klassen; regler for lek og samvær. Samtaler gir alltid øvelse i å lære å uttrykke seg klart og tydelig. Dersom noen uttrykker seg uklart, hjelper jeg dem ved å gjenta det de sier på en bedre måte. Til tross for vektleggingen av læring gjennom fellesaktiviteter, får elevene også økter med individuelt arbeid hver dag. Da sitter elevene fordypet og arbeider i sin egen bok. Oftest dreier det seg om å skrive små tekster knyttet til det temaet klassen arbeider med. Allikevel springer dette individuelle arbeidet også ut av fellesskapet: - I det første skoleåret var det oftest jeg som utformet de korte tekstene eller setningene som skulle skrives inn i arbeidsboken. Dette skoleåret har tekstene blitt utarbeidet i fellesskap i klassen. Elevene kommer med forslag til hva som kan skrives, hva som er viktig, og hva som skal være med i arbeidsboka. Til slutt ender vi opp med en kort tekst som alle så skriver inn i boka. Men i år har elevene også skrevet sin første individuelle stiloppgave. At norskfaget skal stå inne i en meningsfull sammenheng er et viktig pedagogisk prinsipp i de første skoleårene. Derfor undervises det ikke i norsk som separat fag til å begynne med. Den første skrive- og leseinnlæ- 14

16 15

17 ringen er knyttet tett opp til hovedfagsundervisningen og fortellerstoffet. Siri mener at det allikevel finnes mange muligheter til å arbeide grundig med språkets formelle sider: - All læring må stå inne i en sammenheng, og vi tar utgangspunkt i det aktuelle fortellerstoffet. Men innenfor den rammen finnes det mange muligheter til å jobbe med språket; rettskrivning, enkel grammatikk, ordforråd og dialektvariasjoner. Når vi utformer tekstene våre kan vi snakke om språklige nyanser, ords betydning, synonymer eller lignende. Også den første lesetreningen tar utgangspunkt i fortellerstoffet. Et viktig prinsipp er nemlig at vi går fra det kjente til det ukjente. Til å begynne med leser vi de tekstene vi selv har skrevet. Det er velkjent og engasjerende. Variasjoner og bevegelse over i det ukjente kan skje f.eks. ved at jeg bytter om på ordene i en setning, eller omformer en tekst de kjenner fra før. Slik beveger lesingen seg gradvis over i det ukjente. BEVISSTHET OG BEGREPSDANNELSE Samtale med Kari A. Hervig, norsklærer i ungdomstrinnet. Gjennom barneskoleårene løser de tette båndene mellom norskfaget og hovedfagsundervisningen seg gradvis opp. Fra 4. klasse av har elevene egne norsktimer på timeplanen. Ved inngangen til ungdomstrinnet har øving av enkeltdisipliner og gjennomgang av morsmålets formelle sider fått en stadig større og viktigere plass. Kari forklarer: - I ungdomstrinnet er det ikke så vanlig at norsk som fag og hovedfagsstoffet ses på som en helhet. Nå må dette utvikles hver for seg. I ungdomstrinnet legges det stor vekt på det faglige innholdet i tekstene som elevene skriver. Da kan det ikke være slik at fagstoffet også vurderes ut fra elevenes prestasjoner i norskfaget. Nå må emner som grammatikk, rettskrivning og setningslære øves separat, utenfor de litterære eller tekstlige sammenhenger, for at flest mulig skal få et godt skriftlig språkgrunnlag. 16

18 Til tross for dette klare skillet, løper mange tråder videre fra den opplevelses- og følelsesmettede undervisningen i de første skoleårene. Den språklige uttrykksgleden, lekenheten og bevegeligheten lever videre i nye former: -Uttrykksgleden framelskes fortsatt på ulike måter! Når vi arbeider med frie tekster finnes det mange muligheter for elever som har glede av skriving. Mang en forfatterspire har nok blitt inspirert her! Når elevene for eksempel omformer eventyr eller fortellinger til skuespill eller hørespill, får de prøvd ut språklige virkemidler både på papiret og i den praktiske gjennomføringen. Her gir friheten i arbeidet seg uttrykk i glede over det de får til. Ellers er nok muntlig uttrykksglede en del av det vi arbeider sterkest med, både gjennom samtaler i klassen, resitasjon, øvelse i framlegging av tekster de har skrevet eller fremføring av skuespill. Lek og bevegelse får naturlig nok mindre plass i ungdomstrinnet, men jeg vil formulere det slik at lekenhet og bevegelighet på en måte forflytter seg innover og kommer til syne som innlevelse og inderlighet i språket og ordet. Ved sammenligning av f.eks. 3. klasses spill, lek og resitasjon med 10. klasses, vil dette være tydelig. 10. klassingen har utviklet evnen til innlevelse i stoffet på en helt annen måte enn 3. klassingen. Norskfaget er i høyeste grad et dannelsesfag, og gjennom ungdomsårene kan norskfaget bidra til å skape bevissthet ikke bare om språklige lovmessigheter, men også om omverdenen og om en selv. Kari mener det finnes mange slike trekk i norskundervisningen i ungdomstrinnet: - Vi tar for oss språkhistorie med vekt på det norske språkets stilling og utvikling. Og gjennom arbeid med litteratur får elevene kjennskap til viktige forfattere, både eldre og nyere. Vi legger vekt på samtaler, diskusjoner og debatter hvor formålet er å utvikle elevenes evne til å forstå andres argumenter og fremme egne meninger. De får også skrive innlegg til forskjellige aktuelle saker. Lesing, tolking, fremførelse og presentasjoner; - alt dette bidrar til en prosess hvor identitet, selvbevissthet og evne til refleksjon utvikles hos den enkelte. Også lærerens valg av kvalitetsmessig godt og passende lærestoff har betydning. Godt stoff gir drivkraft og motivasjon når elevene skal øve på å uttrykke seg på individuelt nivå: - Elevene bør få kjennskap til ulike områder som krever ulik språkbruk. Derfor lar jeg dem møte tekster med godt og variert språk, tekster med annerledes språk som f.eks. kan brukes litterært, og tekster med dårlig språk. Når det gjelder innhold er det viktig å finne fram til noe som fenger de unge. Det må gjerne være noe som vekker sterke følelsesreaksjoner og som de mener noe om! Ofte velger jeg stoff som vekker interesse for utenverdenen og retter elevenes blikk utover. INDIVIDUALITET OG FRIHET Samtale med Sissel Jemer, norsklærer i videregående trinn. Når elevene går over i videregående trinn, har de opparbeidet et verdifullt grunnlag som Sissel bygger videre på i sin norskundervisning: - Elevene kommer med en fin evne til å lytte og til å leve seg inn. De viser fantasi og kreativitet. I det muntlige viser de også styrke; de holder gode fremlegg og er gode lesere. I tillegg har de kjennskap til mange temaer, forfattere og verk. Gleden bærer de også fortsatt med seg, men det er helst i bestemte sammenhenger at den finner sitt uttrykk slik Sissel opplever det: 17

19 18

20 - Man finner uttrykksgleden spesielt i forbindelse med frie fortellende tekster eller når vi arbeider med lyrikk og skriver dikt. Når vi arbeider med folkediktning i VG2 får mange vist seg som gode eventyrfortellere og - skrivere. I VG3 dramatiserer vi scener fra Peer Gynt, og der vises uttrykksglede, i skjemt og alvor. Norskundervisningen skal fortsatt gi impulser til elevenes egen utvikling; til identitetsdannelse, og til selvstendighet og frihet i uttrykk og meninger. Sissel trekker fram noen eksempler: Sissel har et klart bilde av hva hun ønsker at norskundervisningen skal ha gitt elevene når de forlater skolen etter 3 år i videregående: - Jeg ønsker at norskfaget skal ha gitt dem niste i ryggsekken - At arbeidet skal ha vekket dem til å gripe tak i seg selv og gitt dem noe å vokse på. At de gjennom litteraturen skal ha funnet ideer som har løftet dem eller hjulpet dem videre. Og at de gjennom alt tekstarbeid og muntlig aktivitet skal ha utviklet et godt instrument slik at de kan uttrykke seg med trygghet. - Det er særlig de forskjellige hovedfagsperiodene som skal fremme dette. I VG1 arbeider vi blant annet med den norrøne litteraturen og med greske tragedier nettopp fordi dette også handler om en gryende identitetsdannelse. I VG2 tar vi for oss middelalderdiktningen, og i VG3 et større eksistensielt verk. Personlig tenker jeg at et riktig utvalg av skjønnlitteratur ut fra alderstrinnet er viktig. Litteraturen må gjenspeile elevene. Vesaas Isslottet kan fungere bra i VG1 fordi den beveger seg i det famlende, drømmende og usagte. Det finnes ingen ferdige svar. Det å kunne finne svar, eller sette ord på det diffuse, må utvikles over tid. Det er ferdigheter som for eksempel øves gjennom arbeid med tolkning, analyse og drøfting. I VG3 tar vi for oss Peer Gynt. I det verket trer individet klarere fram, men først gjennom en lang prosess. Elevene formes selvfølgelig fortsatt også gjennom samspillet med de andre i klassen: - Mye av det stoffet vi arbeider med gjennomgås i fellesskap. Og når vi arbeider med litterære verk skjer dette både gjennom høytlesning, repetisjon og samtaler i klassen. Elevene presenterer også egne tekster for hverandre og får tilbakemeldinger på det de har gjort. Dessuten legger vi gjerne opp til samtaler og diskusjoner hver gang anledningen byr seg! Hanne Margrethe H. Teigen Lærer på ungdomstrinnet Fra Alice i eventyrland med 3. vgt. 19

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

LILLEHAMMER STEINERSKOLE

LILLEHAMMER STEINERSKOLE LILLEHAMMER STEINERSKOLE Årsplan for 1. klasse 2015-2016 Gina Eivor Lysgård (klasselærer) Linda Langstrand (assistent, 50%) I tillegg har Aaron Winter eurytmi en gang i uka ÅRSRYTME Høsttakkefest Mikkelsmess

Detaljer

Årsplan for 2. klasse

Årsplan for 2. klasse Årsplan for 2. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Delta aktivt og samhandle med andre i det muntlige arbeidet med vers, rim, rytme og sang. Gjenkjenne og gjengi enkeltlyder og diftonger. Lytte

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen

La barn være barn. Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen La barn være barn Informasjon om 1. klasse på Steinerskolen Velkommen til skolestart på Steinerskolen Trygge, glade barn trives og lærer! Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Årsplan for 3. klasse

Årsplan for 3. klasse Årsplan for 3. klasse Skoleåret 2014-2015 Klasselærer: Norsk Elevene skal kunne lytte til fortellinger fra en lærer Elevene skal kunne hente opp handlingen i fortellinger og framheve hva som var viktig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan for 3. klasse

Årsplan for 3. klasse Årsplan for 3. klasse Skoleåret 2015-2016 Klasselærer: Norsk Elevene skal kunne lytte til fortellinger fra en lærer Elevene skal kunne hente opp handlingen i fortellinger og framheve hva som var viktig

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe Til lærer: I dette dokumentet har vi samlet et utvalg øvelser som kan brukes i forbindelse med sammensetning av elever i grupper/ungdomsbedrifter.

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2015/2016 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2015/2016 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for Solstrålen Periodeplan for Solstrålen April juni 2010 Innledning Nå har vi lagt 3 snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. De dagene vi har hatt

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Hvorfor......Steinerskolen?

Hvorfor......Steinerskolen? Hvorfor......Steinerskolen? ...læring oppstår i samspill mellom mennesker... Steinerskolen - en helhetlig skole Steinerskolen har som mål å utvikle hele mennesket. Skolens pedagogiske idé tar hensyn til

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2016/2017

GROVPLAN TEAM 2 ÅR. Barnehageåret 2016/2017 GROVPLAN TEAM 2 ÅR Barnehageåret 2016/2017 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen Månedsbrev desember for en Hei alle sammen! Tenk nå er desember her igjen! Vi gleder oss til en måned der forventninger, spenning og glede er i fokus. Gjennom prosjektet «Nisse rød og nisse blå, hva skal

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november

ÅRSPLAN 2014-2015. Gjelder fra november til november ÅRSPLAN 2014-2015 Gjelder fra november til november Innhold Innledning... 3 Satsningsområde dette året... 3 Mål... 3 Lekens natur... 3 Lek og læring... 4 Lek i ulik alder... 5 Tema... 5 Tiltak... 6 Lek,

Detaljer

LILLEHAMMER STEINERSKOLE

LILLEHAMMER STEINERSKOLE LILLEHAMMER STEINERSKOLE Årsplan for 1. klasse 2014-2015 Klasselærere: Gina Eivor Lysgård (kontaktlærer) Linda Langstrand (assistent, 50%) I tillegg har Aaron Winter eurytmi en gang i uka ÅRSRYTME Høsttakkefest

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

punkter om steinerpedagogikk

punkter om steinerpedagogikk 10 punkter om steinerpedagogikk Tekst: Olav Christensen og Eli Tronsmo 6 Steinerskolen Steinerskolen 7 1 Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang motivasjon for læring Steinerskolen

Detaljer

Årsplan for 4. klasse

Årsplan for 4. klasse Årsplan for 4. klasse Skoleåret 2014-2015 Klasselærer: Fortellerstoff Målet er at undervisningen skal gi kunnskap og innsikt - f. eks om de ulike kornsortene, om tradisjonelle redskap i de forskjellige

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune

Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016. Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Lokal plan for Aktivitetsskolen på Berg skole 2015/2016 Med utgangspunkt i Rammeplanen for Aktivitetsskolen i Oslo Kommune Målområde 1: Natur, teknikk og miljø Rammeplanen: Lek og aktiviteter i naturen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TUSSEKROKEN 2013 2014

ÅRSPLAN FOR TUSSEKROKEN 2013 2014 ÅRSPLAN FOR TUSSEKROKEN 2013 2014 DAGSRYTME FOR TUSSEKROKEN 07.30 BARNEHAGEN ÅPNER 07.30 08.15 FRILEIK INNE 08.15 09.00 FROKOST 09.00 09.30 FRILEIK + RYDDETID 09.30 09.45 SAMLING- OG SANGSTUND ELLER FORMINGSAKTIVITET

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014

Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 Månedsbrev fra Elgtråkket - JANUAR 2014 GODT NYTT ÅR! Håper alle har hatt en fredelig og god julefeiring og er klare for hverdagen og et nytt halv-år i barnehagen! VIKTIGE DATOER I JANUAR : 4.1 EMILIE

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!""

PROSJEKTRAPPORT Base 2 Liten jeg, langt ifra! PROSJEKTRAPPORT Base 2 "Liten jeg, langt ifra!"" INNHOLD Prosjektrapport Base 2 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-3 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 2

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer