Store DATA på jobben

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Store DATA på jobben"

Transkript

1 2013/14 BI Strategy Magazine Store DATA på jobben 8 6 SE OPP FOR TEKNOLOGISK JORDSKJELV MINDRE INTERNASJONALE ENN VI TROR 12 THE SUCCESS OF STRATEGIC CHANGE 18 IN SEARCH OF LOCATIONAL ADVANTAGE 24 SE TIL HOLLYWOOD FOR RIKTIG KONTRAKT

2 BI Strategy Magazine 2013/2014 Strategy in Action Strategi handler om å ta valg og gjennomføre disse. Det første nummeret av vårt BI Strategy Magazine viser noen smakebiter av fagstabens forskning om aktuelle temaer relatert til valg og gjennomføring av valgene. Valg påvirkes av ulike betingelser, som store teknologiendringer, næringsklynger, kriser og internasjonal eksponering. Valg kan bli bedre dersom de belyses av analyser, men det er ikke alle analyser som er like relevante for alle forretningsmodeller. Det viser Amir Sasson i sin artikkel. Den kjente Porter-analysen av konkurransekrefter gir ikke like vesentlig informasjon til alle typer bedrifter. Informasjonen inn til analysene, gjennom big data vil også påvirke valg, men har også føringer inn i den enkeltes private sfære. Dette er et tema som belyses av Lene Pettersen. En vellykket strategi krever endring i bedriftens relasjoner og ressurser. Da er det viktig å ha evnen til å utforme allianser, inngå kontrakter, og jobbe sammen på nye måter på. Phan Binh viser for eksempel at ny teknologi muliggjør andre former for samhandling. Men, det krever en endring i bedriftens måte å jobbe på. Strategiske valg har også konsekvenser for miljøet, noe som vises i studien til Eirill Bøe og Bente Flygansvær. Jeg er stolt av å presentere det første BI Strategy Magazine finn noe som interesserer deg, bli engasjert, og kom gjerne med innspill. Beste hilsen, Randi Lunnan Professor Leder for Institutt for strategi og logistikk Handelshøyskolen BI E-post: 2

3 BI Strategy Magazine 2013/2014 Innhold: BIG DATA Store data på jobben 4 TEKNOLOGISTRATEGI Se opp for teknologisk jordskjelv 6 INTERNASJONAL STRATEGI Mindre internasjonale enn vi tror 8 STRATEGI I PRAKSIS Fem praksiser for strategi i desentrale organisasjoner 10 Successful strategic change 12 Drivers of change in the media industry 14 NETTVERK Nettverk av fordeler 16 NÆRINGSKLYNGER In search of Locational Advantage 18 Clusters as a strategy of developing Norwegian regional Economy 20 Confining the five forces 22 STRATEGISK BRUK AV KONTRAKTER Se til Hollywood for riktig kontrakt 24 ALLIANSER Tillit i kortvarige partnerskap 26 BEREDSKAPSLOGISTIKK Forberedt før krisen 28 FORBRUKERLOGISTIKK Sorterer du avfallet ditt? 30 BI Strategy Magazine 2013 utgis av Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Redaktør: Fagsjef forskningskommunikasjon Audun Farbrot, Avdeling for kommunikasjon, forskningsformidling og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI. E-post: Telefon/sms:

4 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Store DATA på jobben Arbeidsgivere har muligheter til å samle inn, systematisere og analysere informasjon om ansattes databruk gjennom ny teknologi for samhandling. Hvor langt under huden på ansatte er det forsvarlig at arbeidsgiver kommer? Doktorgradsstipendiat Lene Pettersen E-post: Big data, eller store data, er en het potet i samfunnsdebatten og er en av hovedsatsningene til Datatilsynet i Store data brukes om to sammenvevde fenomen: 1. Tilgangen til store datasett med detaljert informasjon om våre bruksmønstre som dagens teknologi muliggjør. 2. Aktivitetene knyttet til det å samle inn, lagre, sammenstille, analysere og presentere disse datasettene. Big data handler mindre om at de er store i den forstand, men mer om at organisasjoner har kapasitet til å søke, samle opp og krysskoble større datasett. Isolert sett gir store datamengder liten verdi. Det er når de sammenstilles og ses i sammen heng av analytikere at de kan gi meningsfulle og inngående detaljer om oss: hvilken informasjon vi søker etter, skoene vi har handlet i nettbutikken eller hva vi har trykket Liker på. Med detaljerte data for hånden kan Google, Amazon, LinkedIn, Facebook og andre spisse reklame og innhold til den enkelte som følge av vedkommende sine tidligere handlinger. Selskapene har detaljer om oss som gjør det lettere å tilby noe som med stor sannsynlighet vil være relevant for deg og meg. UNDER HUDEN PÅ ANSATTE Store data seiler også opp som en utfordring på arbeidsplassen. Virksomheter kan samle inn data om ansattes bruksmønster, systematisere og analysere dataene ved hjelp av ny samhandlingsteknologi. I tillegg er disse systemene spådd en utvikling i retning av at data vil utveksles på tvers av virksomhetsinterne systemer hvor nye sosiale samhandlingsløsninger blir en node, et anker, og et hovedverktøy i kunnskapsarbeiderens arbeidsdag. Vi kan spørre oss hvor langt under huden på ansatte er det forsvarlig at arbeidsgiver kommer? NYTT SYN PÅ KUNNSKAPSARBEID Teknologi til arbeidsstøtte er ikke noe nytt. Men med Henry Ford s samlebåndsteknologi kom ikke bare ny teknologi som effektiviserte produksjonen, men også et nytt syn på arbeidskraft og arbeid som sådan. På tilsvarende måte introduserer big data grunnleggende endringer. Nye sosiale samhandlingsløsninger, Enterprise 2.0 eller sosiale intranett betegner nye sosiale teknologier på arbeids plassen som gjennom funksjonalitet inspirert fra det sosiale medielandskapet (Facebook, Twitter og andre), setter ansatte i stand til å kommunisere og samhandle på måter som flytter intern kommunikasjon over til én felles løsning, tilgjengelig for alle. De nye samhandlingsteknologiene gir inngående detaljdata om ansattes bruksmønstre i verktøyet; hvilke koblinger ansatte har med andre ansatte, hva den enkelte har trykket Liker på, dokumentasjon som er delt, kommentarer som er gitt osv. Systemene har gjerne algoritmer som presenterer innhold basert på den ansattes tidligere handlinger. På den ene siden besitter slike løsninger detaljrik informasjon om den enkelte ansatte, på den andre etterlater den ansatte digitale fotavtrykk i løsningen (sist logget inn, hvor mye vedkommende har delt, liker etc,) som er synlige for andre ansatte og ledelsen. I dag brukes ofte innhold fra ulike kilder presentert i et og samme grensesnitt (mash ups) for å skape en brukervennlig arbeidsflate. I den neste bølgen av sosiale samhandlingssystemer vil disse kildene ikke bare bli presentert for brukeren i samme grensesnitt, men ulike kilder (eks journal-, timeregistrerings-, prosjektarbeids-, samhandlingssystemer mfl) vil uveksle data seg i mellom for å forenkle den enkeltes arbeid. Kunnskap som produseres av ansatte vil da kunne flyte innenfor og på tvers av systemer på arbeidsplassen. SKILLET MELLOM KUNNSKAP OG INFORMASJON VISKES UT Personvern handler enkelt sagt om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Personopplysninger er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Big data utfordrer selve fundamentet for hva kunnskap er. Begrepene informasjon og kunnskap brukes ofte om hverandre og reflekterer ulike perspektiver på hva kunnskap er. Kunnskap betegner verdier og holdninger, og er nært knyttet til folks handlinger. Fra et slikt ståsted er kunnskap ansattes ideer, fakta, ekspertise og personlige vurderinger. Personopplysninger og kunnskap overlapper hverandre på den digitale arbeidsplassen. Det reiser nye personvernsdilemmaer på arbeidsplassen som ikke dekkes av eksisterende lovverk. I sin ytterste konsekvens løper vi en risiko for kontroll og overvåking av ansatte. Stemplingsuret ble innført som en kontrollmekanisme for å måle arbeid i tid. Små, men likefullt store data kan i verste fall innta rollen som en ny kontrollmekanisme. Samtykkeerklæringer, rutiner ved endt arbeidsforhold, lagringsrett og prosedyrer, informasjon om hva som samles inn og hvordan dataen sammenstilles og brukes, og av hvem, eierskap av data og kunnskap som er produsert og kontroll av egen data er bare noen av områdene som vi må rette blikket mot i en tid hvor lovverket kan ende opp med å løpe etter fordi den teknologiske utviklingen ligger et hestehode foran. Dagens etablerte definisjoner av personvern og personopplysninger utfordres i en tid hvor sammenstilling av data skaper nye uttrykk som ikke eksisterte da definisjonene ble formulert og etablert. REFERANSER: Boyd, danah, and Kate Crawford Critical questions for big data: Provocators for a cultural, technological and scholarly phenomenon. Information, Communication & Society no. 15 (5): Big data er deg, Datatilsynet: datatilsynet.no/verktoy-skjema/publikasjoner/analyser-utredninger/big-data-erdeg/ 4 5

5 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Se opp for teknologisk JORDSKJELV Førsteamanuensis Espen Andersen E-post: Har du begynt å miste de kundene du ikke ser på som viktige de som vil ha ting billig, som ikke trenger den beste servicen, og som ikke har kunnskap nok til å benytte dine tjenester? Teknologistrategi er studiet av teknologiers strategiske betydning. Teknologi kan endre forretningsbetingelser musikk over Internett, for eksempel, gjør det vanskelig å drive et tradisjonelt plateselskap. Nye forretningsbetingelser tvinger frem ny strategi man må forsvare sin forretningsmodell eller endre den. Teknologistrategi handler om å forstå den strategiske betydningen av teknologi før du ser det i forretningsomgivelsene. Når ting synes i regnskapet, er det gjerne noe sent å gjøre noe. Teknologistrategi er særlig viktig for bedrifter som driver innen teknologitunge bransjer software, hardware, transport, media, olje, militære, medisin. TEKNOLOGI SOM FORANDRER Alle opplever teknologier som endrer organisasjon og rutiner: Internett gjør det vanskeligere å selge software som produkt Billig hardware gjør at man kan kjøpe datamaskiner som en tjeneste Nye flytyper gjør det mulig å drive billigselskap på langdistanse Film og bøker over Internett gjør videosjapper og bokhandler overflødige Fjernstyrte oljeplattformer og droner gjør at man kan drive oljeutvinning og krig fra et kontor hvor som helst i verden Bærbar teknologi, som GE Vingmeds iphone-store ultralydapparat, flytter sykehusutstyr ut til legekontorer og ambulanser. Noen av disse nye teknologiene er utfordrende fordi de er disruptive innovasjoner. Dette uttrykket, skapt av Harvard-professoren Clayton Christensen, har det gått inflasjon i av og til har man følelsen av enhver ny teknologi er disruptiv eller i alle fall selges som det. KJENNETEGN PÅ DISTRUPTIV INNOVASJON En disruptiv innovasjon er imidlertid nokså sjelden, og kjennetegnes ved at: 1. Den tilbyr noe til et kundesegment de etablerte aktørene ikke ser på som viktig 2. Den har dårligere ytelse enn det tradisjonelle tilbudet. 3. Det er ikke mulig å tjene penger på den for de etablerte aktørene. E-bøker er et eksempel: Etablerte forlag og bokhandlere i Norge kjemper nå med nebb og klør mot fri distribusjon av e-bøker fordi inntjeningen er så dårlig at deres organisasjoner ikke kan finansieres. Du kan trygt gå ut fra at en teknologi har forretningspotensiale hvis de etablerte aktørene betegner den som skadelig. HVORDAN FORSVARE SEG Man kan forsvare seg mot disruptive innovasjoner men det koster, og man må erkjenne at sluttresultatet ikke blir like bra som nåsituasjonen. Mulige strategier er kannibalisering (man utkonkurrerer seg selv før noen andre gjør det), verdikjedeglidning (man flytter seg til et lønnsomt sted i verdikjeden), kundeorientering (man redefinerer sitt marked ut fra hva kunden faktisk etterspør) og «juks» (man gjør ting som tradisjonelt har vært sett ned på.) Schibsted-konsernet er et godt eksempel på noen som har klart å forsvare seg mot en disruptiv innovasjon aviser over Internett ved å la Finn.no konkurrere ut Aftenpostens annonsesider, før noen andre gjordet det. Schibsted er faktisk det eneste medieselskap i verden som har beholdt sin annonse-dominans etter Internett. Teknologi er altfor viktig til å overlates til teknologene og teknologistrategi er i dag et topplederansvar! Se på din egen bedrift: Har du begynt å miste de kundene du ikke ser på som viktige de som vil ha ting billig, som ikke trenger den beste servicen, som ikke har kunnskap nok til å benytte dine tjenester? Pass på det kan være at en disrupsjon er i emning på tide å tenke teknologistrategisk! LESESTOFF OM TEKNOLOGI- STRATEGI: Espen Andersen skriver om dette på sine blogger (norsk) og (engelsk). Christensen, C. M. and M. Raynor (2003). The Innovator s Solution: Creating and Sustaining Successful Growth. Boston, MA, Harvard Business School Press. Klassiker om disrupsjon og hvordan man skal beskytte seg mot den. Arthur, W. B. (2009). The nature of technology: What it is and how it evolves. New York, Free Press. Glimrende om teknologiens utvikling og hvordan man skal forstå den. 6 7

6 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Mindre INTERNASJONALE enn vi tror Færre enn fire av 100 norske bedrifter eksporterer varer og tjenester til utlandet. Og enda færre driver virksomhet i utlandet. Lønner det seg å satse utenlands? Professor Gabriel R. Garcia Benito E-post: Det blir ofte sagt og skrevet at Norge er en liten, åpen økonomi i en stadig mer globalisert verden. Vi tar det nærmest som en selvfølge at norsk næringsliv klarer seg meget godt i den globale konkurransen. Norske selskaper lykkes på markeder ute, og de lykkes å konkurrere på sitt hjemmemarked mot utenlandske selskaper som ønsker å produsere og selge sine varer og tjenester i Norge. Selskaper som lykkes, gjør det fordi de har konkurransefortrinn som minst utlikner de eventuelle ulempene de har når de konkurrerer ute, og fordi de utenlandske selskaper som kommer hit, støter på ulemper som ikke i samme grad er til bry for norske selskaper; de kan jo språket og kulturen, har godt kjennskap til lokale forhold, har etablerte nettverk og så videre. EKSTREMØVELSE Dette høres opplagt ut, men er ikke uten videre lett å få til; verken å utvikle de nødvendige konkurransefordeler, eller å sørge for at ulempene består for konkurrentene. Det er særlig vanskelig å oppnå varige fordeler og å sørge for at konkurrentenes ulemper vedvarer. De som prøver seg på utenlandske markeder, er i virkeligheten bare en veldig liten del målt i antall bedrifter av norsk næringsliv. Blant den halve millionen av registrerte bedrifter i Norge, er det godt under 20 tusen som eksporterer, og færre enn tusen norske selskaper har datterselskaper i utlandet. Det betyr at færre enn 4% av norske selskaper eksporterer. Kun 0,2 % har faste aktiviteter i utlandet. Internasjonalisering står ikke på agendaen for den overveldende majoritet av bedrifter. Det er heller å regne som en bedriftsøkonomisk ekstremøvelse. HVEM SATSER UTE? Hvorfor noen få tar utfordringen, mens de aller fleste lar være, handler en del om bransjen. I noen bransjer blir bedriftene nærmest tvunget til det. Lite hjemmarked og teknologi som endrer seg raskt, ansporer til å ekspandere utenlands ofte kort tid etter etablering. I en nylig publisert studie viser vi at norske selskapers grad av internasjonalisering er størst i vareproduserende bransjer med klyngeegenskaper og høy forskningsinnsats (Grøgaard, Gioia & Benito, 2013). Men aller mest handler det om selskapet, dets eiere og ledere. Blant den overveldende majoriteten av lokale bedrifter, finnes altså noen få som våger å ta sjansen på at de skal greie seg i møte med utenlandske markeder, ofte langt hjemmefra, i til dels veldig ulike legale, språklige og kulturelle kontekster. GRADVIS INTERNASJONALISERING Siden internasjonalisering er vanskelig blir en gradvis strategi ofte anbefalt. Det er en fremgangsmåte som bidrar til å redusere risiko og gir bedre anledning til å bygge opp de ressurser og kompetanse som bedrifter trenger for å møte konkurransen ute. Hovedulempen med gradvis internasjonalisering er at bedriftene går glipp av muligheter; at de kommer for sent til møllen. Det kan dreie seg om å gå glipp av salgsinntekter, ikke å skaffe avtaler med de antatt beste forretningsforbindelser, eller å måtte nøye seg med mindre attraktive lokaliteter. IKKE NOEN AUTOMATISK GEVINST Internasjonalisering gir dessverre ikke automatisk gevinst. Studier av eksportbedrifter tyder på at frafallet er stort, særlig blant nye eksportører; knapt halvparten som prøver seg et gitt år, fortsetter. Mange selskaper sliter med å få lønnsomhet i sine engasjementer utenlands. En nylig sammenfatning av forskningen på feltet (Yang & Driffield, 2012) konkluderer likevel at det alt i alt er en positiv sammenheng mellom grad av internasjonalisering og lønnsomhet. Det viser seg også at den positive effekten totalt sett er sterkere for selskaper utenfor USA; altså som er hjemmehørende i europeiske land og i Japan. Mindre nasjonale økonomier gjør at disse selskapene drar større fordeler av å ekspandere ute enn deres nordamerikanske motparter. Det er et bilde mange norske selskaper vil kjenne seg igjen i. Samtidig viser det seg at de ikke-amerikanske selskapene sliter mer med lønnsomheten i de tidlige fasene av internasjonaliseringsprosessen (altså ved lav internasjonaliseringsgrad). De drar ut tidligere og tar større risiko, men gjør det med færre ressurser og mindre kompetanse tilgjengelig. De er simpelthen mer utsatte for de mange utfordringene internasjonalisering fører med seg. Det er et dilemma norske selskaper med internasjonale ambisjoner er nødt til å forholde seg til. REFERANSER: Grøgaard, Birgitte, Carmine Gioia, Carmine & Gabriel R.G. Benito (2013). An empirical investigation of the role of industry factors in the internationalization patterns of firms. International Studies of Management and Organization, 43(1): Yang, Yong & Nigel Driffield (2012). Multinationality-performance relationship: A meta- analysis. Management International Review, 52(1),

7 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 FEM PRAKSISER for strategiutvikling i desentrale organisasjoner Hvordan blir strategi til i organisasjoner der mye av beslutningsmyndigheten ligger ute i organisasjonen? Vi identifiserer fem praksiser som muliggjør strategiutvikling i en desentral organisasjon. Førsteamanuensis Lena Bygballe og Post Doktor Anna Swärd E-post: En av de store utfordringene for ledere i desentraliserte organisasjoner er å få organisasjonen som helhet til å dra i samme retning. I en casestudie gjennomført ved Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI har vi sett på hvordan ledere på ulike nivåer i bygg- og anleggsbedrifter påvirker den strategiske retningen i de bedriftene vi studerte. Bedrifter i byggenæringen er typisk prosjektbaserte og sterkt desentrale organisasjoner. Verdiskapingen foregår primært i prosjekter, som den sentrale ledelsen i bedriften har lite kontroll over, men som den prøver å påvirke. I bransjen eksisterer det en sterk tradisjon for og tro på at beslutningsmyndigheten bør ligge ute i forretningsenheten, det vil si hos distriktsleder og hos den enkelte prosjektleder. Som en toppleder påpekte i et intervju i forbindelse med studien: vår desentrale struktur er vår største styrke, men også kanskje vår største svakhet. DRA I SAMME RETNING Spørsmålet er hvordan man får disse bedriftene til å dra i samme retning og hvordan drive strategi- og endringsarbeid når prosjektet selv får velge om det vil være med på endringen eller ikke? Funnene fra studien viser at i slike organisasjoner er strategiutvikling tett koblet til det daglige prosjektarbeidet i bedriften. Prosessen utvikles over tid, og ledere på ulike nivåer er involvert. Lokale ledere er tett på markedet og kundene, og sitter på erfar inger fra prosjektene. Dette er en viktig kilde til nye initiativ som på sikt kan bidra til å styrke bedriftens konkurransedyktighet. Ledere i stabsfunksjoner er et viktig bindeledd mellom de lokale lederne og toppledelsen, ved at de bidrar til å fange opp erfaringer fra prosjektene, samle disse og oppmuntre organisasjonen for øvrig til å ta i bruk metoder og verktøy som har vist seg å være gunstige for å gjennomføre prosjekter. FEM PRAKSISER SOM BIDRAR TIL STRATEGIUTVIKLING I studien identifiserte vi fem praksiser som sammen bidrar inn i denne pågående og daglige strategiprosessen: 1. Erfare: De erfaringene som prosjektene gjør, er viktige kilder til nye initiativ som på sikt kan ha konsekvenser for bedriftens kjernekompetanse og konkurransedyktighet. 2. Samhandle: Ledere på tvers av nivåer møtes både på formelle og uformelle arenaer, der erfaringene rundt nye initiativ formidles, diskuteres og vurderes. 3. Kodifisere: De initiativene man har blitt enige om som har et potensial til å bidra til å styrke bedriften som helhet, kodifiseres og formidles til den øvrige organisasjonen. 4. Integrere: Nye initiativ integreres med andre pågående eller nye initiativ, noe som bidrar til at initiativene gjensidig forsterker hverandre. 5. Flagge: Ledere på ulike nivåer flagger nye initiativ og støtter opp om dem på en måte som viser at bedriftens ledelse mener de er viktige. Strategiprosessen vi beskriver, viser hvordan strategiutvikling skjer gjennom interaksjon mellom ledere på ulike nivåer og de praksisene de anvender. Dette er relevant kunnskap for ledere i alle typer organisasjoner, men kanskje spesielt relevant for ledere i desentraliserte organisasjoner. For ledere på sentralt nivå i slike organisasjoner er det kritisk at de klarer å fange opp det som foregår ute på prosjektnivå. Ledere på lokalt nivå må være seg bevisst hvordan de kan påvirke og bidra inn i strategiprosessen i organisasjonen som helhet. De fem praksisene er viktig i så måte. Funnene er en del av en pågående studie av sammenhengen mellom strategi og endring i prosjektpraksiser i bygg- og anleggsbedrifter. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Veidekke og en rekke andre aktører, og finansieres gjennom programmet for brukerstyrt innovasjon (BIA) i Norges forskningsråd

8 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Successful strategic CHANGE Is it possible to succeed with a strategic change and adaptation to new times without the need for a crisis? Associate professor Erik Wilberg In the strategy literature, we have a term called path dependency, which says that companies adhere to what they have been good at too long, even if there are obvious signs that one should also look and embrace other opportunities. As a result a situation of strategic drift emerges, where the environmental changes out paces the organization s ability to change ultimately resulting in drastic change or demise. In the media industry, we have seen that the newspapers have kept the paper circulation as a key development area while all signals indicate that the public is moving away from printed newspapers. The mantra of the industry has been that it is not possible to make money on the internet. We now have ample evidence, Schibsted is a striking example, that it is possible. So is it possible to break the pattern of path dependency without going the process of growth, maturity and decline? Are companies able to reinvent themselves along the way? An interesting study published in Sloan Management Review in the spring 2012 points to the fact that this might be possible. The researchers studied 215 of the largest British public companies over the period 1984 to They started with the premise that companies that could sustain long periods of financial success and also make major transformations would be an exception to the rule, and that it would be interesting to find out how they did it. KEYS TO EXCEPTIONAL PERFOR- MANCE The researchers ended up with three exceptional performers and compared these to similar companies that had not made major transformations. The companies that were exceptional were characterized by three fundamental advantages over their peers: Building alternative coalitions with management A tradition of constructively challenging business as usual Exploit happy accidents to make strategic changes. The first one is about both having senior management taking care of business as usual and also having managers with seniority, usually younger, that actively challenged and searched for new opportunities. This parallel system became a part of how they did their business. The second one is about challenging the status quo and accepting quite high levels of conflict as a natural thing, without resulting in breakdowns. Open conflict moved over to constructive challenging. The third one is about exploiting the happy accidents which means that when a situation occurs that might push new strategies forward, that have been hampered by resistance to change into a new direction, one uses the opportunity to do so. Agendasin-waiting spring to life, and the strategic transformation can move forward. 8 LEARNING POINTS So is there a blueprint for change that one can learn from? The researchers conclude by the following 8 points: 1. Build on history. This requires managers to reflect on the company s legacy. What traditions are present, how can they be used to develop alternative strategies? 2. Select and develop a new generation of leaders. This requires building different capabilities that develops alternative thinking and business models. 3. Accept and encourage constructive mobility. The successful transformers groomed their leaders internally rather than only relying on outside recruitment. 4. Ensure that decision making allows for dissent. This will work in an organization that can welcome change as a natural factor. 5. Create enabling structures that encourage tension. Creative tensions between opposing views are welcomed. This can be accomplished by the way one set up project groups or handle new initiatives in order to nurture different views of the world. 6. Expect everyone to get behind decisions once they are made. At some point when all the tensions and conflicts have been aired there is a time for decisions and for the initiatives to fall in line. 7. Develop and overarching rationale. An emphasis on a clear rationale of what is most important supported by strong values lived after by senior managers. Organizations need simple rules that they can use as filters for dissent and at the same time allowing for different views. 8. Beware of market size and dominance. Each of the successful transformers in this study was competing against a bigger player. The researchers concluded that the capabilities to avoid strategic drift must be nurtured over a long time. They also concluded that ongoing strategic transformation requires relatively focused businesses. Are there any lessons in here for Norwegian companies? Always searching for new opportunities is good for all companies, and also to have a long term view. Maybe the biggest challenge for our organizations will be to use the openness that we have in our Scandinavian model of leadership constructively and not dig into the trenches too early. REFERENCE: Gerry Johnson, George S Yip and Manuel Hensmans: Achieving Succesful Strategic Transformation; MIT Sloan Management Review; Spring

9 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Drivers of change in the MEDIA INDUSTRY A systematic environmental analysis following the trends beyond the current situation is a powerful tool for managers to catch up with the future. Associate professor Erik Wilberg A Nordic industry survey in 2012 shows that Nordic media managers give the same answer to the question on how prepared they are for change in their organization as they did in One should imagine that the challenges of the Internet that has been known for many years especially after the year 2000 should have given media managers the impetus for catching up on the challenges of the future. The survey shows that they have not been able to do so. DIFFICULT TO CATCH UP WITH THE FUTURE So why is this? Two reasons spring to mind: One is the rapid development of disruptive technologies that has changed the very nature of the industry. In 2006 social media was new, and neither the iphone nor the ipad was on the market. The industry was at its high levels in advertising income and everything was more or less as usual. Circulation figures had been dropping for a while, but most newspaper managers were able to work within known boundaries. And then it happened: the finance crisis and the rapid change in media consumption patterns pushed the preparedness for change back to a midpoint (3 on a 1 to 5 scale) again and it has stayed there since. CAN YOU IMAGINE Could we have seen it coming? Maybe we knew that mobile phones had got into more and more services and that we already had personal digital assistants. We could have imagined it but it was too far out to be of any use other than in scenarios. And then the finance crisis came pushing advertising downwards and focusing the media companies on massive cost cutting, taking away the product development initiatives. The adverting loss from 2008 to 2009 was 2,6 billion NOK or 15%. For newspapers in Norway the loss was 1,4 billion NOK or 19%. In times like that the focus moves from development to survival and the energy of the managers quite naturally goes into stabilizing the situation and make the appropriate downsizing measures. It seems difficult to get back on track or to maintain the development momentum when your customers leave. WHAT CAN MANAGERS DO ABOUT IT? Not only for newspaper managers but for all managers it seems to be some help in a systematic environmental analysis following the trends beyond the current situation. All companies should have a PESTEL analysis on the managerial agenda regardless of the situation, simply because it makes it easier to get back on track and into focus when times change. DRIVERS FOR CHANGE A PESTEL-analysis is a simple model designed to focus systematically on environmental factors that are drivers for change. The letters stand for Political, Economical, Social, Technological, Environmental and Legal factors. The following table gives an example related to the printed media industry: Item P = Political E = Economical Drivers for change Debate on press sup port/subsidies and value added tax for printed media. Discussions on freedom of expression. Will high consumption levels be maintained. Effect of rising interest rates causing less disposable income = purchasing power. S= Social Readership trends. News can be accessed for free on mobile. Willingness to pay for journalism. How technology changes behavior. T= Technological The rapid introduction of electronic readers (ipad/galaxy) Smartphones taking over as the daily necessity. E = Environmental Rising consumerism on printed advertising. Too much waste. Global warming causing more emphasis on energy saving. Less travel more telecommuting. L = Legal Banks are raising the bar to get loans. New directives from the EU.VAT on newspapers (see political). The PESTEL analysis tool will make it easier for managers to focus on the important drivers for change but it is not enough. As always there will be blind spots and something besides the road that should catch our attention. But the PESTEL is a good start. SOURCES: Erik Wilberg: The Nordic Future and Change Study (2013) Erik Wilberg: Ledelse i motbakke. En studie av medieledere under finanskrisen (2010) Statistical information from medienorge.uib. no

10 BI Strategy Magazine 2013/2014 NETTVERK av fordeler Nettverkstjenester kan gjøre organisasjoner mer effektive. Men de forandrer også måten de ansatte kommuniserer på, påviser doktorgradsstudent Binh Phan ved BI. Doktorgradsstipendiat Binh Phan E-post: Gjennom de siste 20 årene har vi fått mange nye nettverkstjenester innen telekommunikasjon og gjennom digitale og sosiale medier. De nye nettverksbaserte tjenestene påvirker både hvordan vi kommuniserer, med hvem vi kommuniserer og når vi kommuniserer. De nye tjenestene har gjort det enklere og rimeligere å kommunisere på tvers av landegrenser. Innovasjon av nettverkstjenester har også gitt oss tjenester med rikere innhold. Både organisasjoner og individer knyttes sammen gjennom nettverk av relasjoner. Fordelene vi kan oppnå gjennom nettverkene, avhenger blant annet av hvor mange som bruker den aktuelle tjenesten og hvordan brukerne er knyttet sammen. Binh Phan har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI sett på hvilke fordeler brukerne får når de tar i bruk nye nettverkstjenester. SMS I THAILAND I den første delen av studien gjennomførte Phan en studie blant 111 mobilbrukere i Thailand som tok i bruk SMS-tjenester (meldingstjeneste). De ble fulgt gjennom tre perioder, hver over to måneder, i BI-forskeren finner at brukernes verdi av den nye tjenesten, avhenger av hvilket nettverk de hadde før de tok i bruk SMS-tjenesten. Tjenestene påvirker folk på ulike måter. Dette har praktisk betydning for hvordan leverandørene av nettverkstjenester deler inn (segmenterer) markedet. Det er ikke tilstrekkelig å se på demografiske kjennetegn og tilby tjenester med masse flotte nye egenskaper. Det vil være sentralt å finne ut av hvordan nye tjenester skaper verdi for brukerne. Dette kan variere mellom brukerne avhengig av hvilket nettverk de inngår i. Det er viktig å kartlegge brukernes eksisterende nettverksstruktur. Finn ut av hvilke problemer brukerne har. Fokuser på hvordan nye tjenester kan løse disse problemene, sier Phan.. ØKT SAMHANDLING MELLOM ANSATTE Den andre delen av studien gjennomførte Binh Phan i et utvalg på 245 norske bedrifter som tok i bruk nye bredbåndstjenester i virksomheten. Forskeren finner, kanskje ikke så overraskende, at den nye nettverkstjenesten bidrar til at organisasjonene løser sine oppgaver på en mer effektiv måte. I tillegg til direkte effekter på organisasjonens effektivitet, endrer de nye bredbåndstjenestene måten de ansatte i organisasjonen kommuniserer og samhandler på. Tjenestene gjør det mulig for ansatte å kommunisere direkte med hverandre på tvers av det formelle organisasjonskartet. Medarbeiderne kan også kommunisere med flere samtidig. Ledere kan også kommunisere mer effektivt, fremholder Phan. Resultatet blir organisasjoner med en flatere kommunikasjonsstruktur. Det bidrar til å gjøre organisasjonen mer fleksible, ifølge strategiforskeren. Det er kanskje ikke alle ledere som setter like stor pris på kommunikasjon på tvers av formelle strukturer? Ledere må risikere å miste litt av kontrollen. Organisasjonen oppnår de største gevinstene når det åpnes for å kommunisere direkte med dem som er nærmest til å løse de konkrete utfordringene, avslutter Phan. REFERANSE: Binh Phan: Network Service Innovations: Users Benefits from Improving Network Structure, Series of Dissertation 4/2013. BI Norwegian Business School. Tekst: Audun Farbrot, Fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. 16

11 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 In search of LOCATIONAL ADVANTAGE Boards and executives should understand how location can effectively determine competitiveness. Professor Torger Reve In the field of strategy firms derive their competitive advantage both from external and internal factors. External factors include access to natural resources, strong market position, favorable regulations, and location in strong international clusters. Internal factors include unique technology, patents, internal competencies, or strong leadership. Most business executives tend to favor the internal competitiveness explanation, arguing that good external positioning is the result of strong entrepreneurship, visionary leadership, excellent strategies, or sometimes pure luck. Whatever the reasons for success in the market place, leaders of successful companies typically take the praise. This article focuses on how competitiveness is derived from favorable location. Location decisions are much more than a simple investment calculation. Location determines access to resources, access to customers, access to suppliers, access to competence and access to research and development. Location effectively determines the firm s operational costs, but more importantly, location also determines the competence position and innovative capabilities of most companies. THE LOCATION PARADOX The location paradox was highlighted by Jeff Imelt, CEO of General Electric, who recently visited Norway, announcing that GE would locate more of its subsea offshore oil and gas operations in Norway. Although Norwegian engineers are among the most expensive, it is hard to find the same level of engineering competence and innovative capabilities elsewhere. It is not so much salary costs that determine technological competitiveness, it is the quality of the people that matters, he said. What makes this quality so high? It is not that the quality of the engineering education and training is higher in Norway. It is rather the engineering experience from working with advanced subsea projects that makes them unique. It is also the effective way Norwegian engineers work together, avoiding the traditional disciplinary siloes that is so typical in engineering elsewhere. Norwegian companies have flatter organizational structures, and the authority distances are low. This produces higher innovativeness. Open Innovation is no big news to Nordic companies, as have been well documented in the research by the Scandinavian network scholars. SHARING KNOWLEDGE The theoretical base for how location builds competitiveness is found in economic geography (Krugman 1991) and in economic strategy (Porter 1990). Paul Krugman (1991) talks about economic agglomerations, while Michael Porter (1990) talks about industrial clusters. Both phenomena capture the effect of sharing knowledge (positive knowledge externalities). This means that firms generate parts of their competence position from the other industrial actors where they are located, being it customers, suppliers, competitors, universities, and institutions for collaboration (IFCs). Institutions for collaboration are cluster organizations like the Norwegian Centers of Expertise (NCEs) that have been established regionally in cluster industries such as drilling technology, subsea technology, maritime technology, systems engineering and cancer diagnostics and treatment. THE PARADE EXAMPLES The parade examples of strong knowledge clusters are Silicon Valley in IT and Boston in biotechnology and life sciences. In my large study of Norwegian clusters competing globally (Reve & Sasson 2012), three strong industrial clusters were identified: Offshore technology, Maritime technology and Seafood. I term these industries Ocean Industries, and they form the core of Norwegian industrial competitiveness. In fact two sets of industries were identifies as the main drivers of Norwegian industrial competitiveness. The primary drivers were the three ocean industries (offshore, maritime and seafood), being Global Knowledge Hubs. The secondary drivers are Complementary Knowledge Industries, such as Finance, Information technology and Knowledge intensive services. GLOBAL KNOWLEDGE HUBS Why are Global Knowledge Hubs superior locations for knowledge intensive companies? Global Knowledge Hubs are the locations where technological development and innovation take place. These locations are the places where the best qualified engineers and specialists are attracted to work. The advanced suppliers and service providers have to be there because this is also where their customers are. Having many competitors at each vertical level of an industry at the same location, increases competition and reduces costs. Since factors costs tend to be high, firms have resort to innovation competition to survive. Boards and executives should understand how location can effectively determine competitiveness, taking advantage of locational resources, getting involved in alliances, knowledge networks, and organizations for collaboration (IFCs). Thus global firms need to be locating in several international clusters in order to optimize both competence and cost advantages. REFERENCES: Krugman, Paul (1991), Geography and Trade, Boston: MIT Press Porter, Michael (1990), The Competitive Advantage of Nations, Boston: Harvard University Press Reve, Torger and Amir Sasson (2012), Et kunnskapsbasert Norge, Oslo: Universitetsforlaget 18 19

12 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 CLUSTERS as a strategy of developing Norwegian regional economy A firm that builds more network linkages with other cluster firms is likely to generate more innovations than cluster firms that have few network linkages. PhD Candidate Ren Lu An industrial cluster is a group of firms within one industry based in one geographical area. The most famous and successful cluster in the world may be Silicon Valley in US, which created trillion dollars outcome and million jobs for local people. Norway also has many successful clusters, such as Oslo Cancer cluster and Maritime cluster in Northwest Norway. GENERATING INNOVATIONS The idea of building clusters can help develop regional economy has received support from both scholars and practitioners. However, with the trend of globalization and internalization, an increasing number of people have realized that cluster firms must utilize their intra-cluster networks to generate more innovations. Innovations then help cluster firms to keep their market share and competitiveness. In my doctoral thesis, I have investigated 153 firms in 10 NCE (Norwegian Centre of Expertise) clusters, asking those firms to do two things: 1. Evaluating themselves innovation capabilities; 2. Describing their relations with one another. NETWORK LINKAGES KEY TO SUCCESS After receiving feedbacks from the 153 firms, I checked several types of other related data about the 10 clusters, and my findings can be concluded as: 1. A firm that builds more network linkages with other cluster firms is likely to generate more innovations than cluster firms that have few network linkages; 2. Cluster size has positive and direct relations with cluster firms innovation; 3. A cluster s education context helps cluster firms generate more innovation and it also benefits cluster firms from using their intra-cluster networks. PRACTICAL IMPLICATIONS The doctoral thesis expands Porter s cluster theory and new economic geography, while also combining network theory with cluster theory in new ways. The thesis has certain implications for policy makers making industrial development plans, which means it is necessary to take the advantages and disadvantages of cluster context into account. Moreover, my thesis introduces multilevel analysis and moderating effects into the existing study. REFERENCE: Ren Lu: Cluster Networks and Cluster Innovations: An Empirical Study of Norwegian Centres of Expertise. Series of Dissertation - 06/2013, BI Norwegian Business School

13 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Confining the FIVE FORCES Michael Porter s five forces model works best for manufacturing firms. With regards to problem-solving and mediating industries we find both poor model fit and overwhelming lack of support for Porter s original predictions Associate Professor Amir Sasson As the economy changes so should our models of value creation and profitability. We currently run the risk of drawing the wrong conclusions when applying a manufacturing based model to solve non-manufacturing strategic impediments. Almost all graduates of BI s program and business school students around the world have been presented with Porter s five forces model. It is included in almost all strategic management textbooks and all top 20 Global MBA Financial Times ranked business school teach this model as an integral part of the MBA strategic management course. A conservative Google search results in 2.6m hits far more than its rival the resource based theory. In academic studies of citations within the strategic management literature it appears more often than any other contribution. INFLUENTIAL MODEL OF STRATEGY In brief, Porter s widely influential contribution develops a model with key structural features of industries that determine the strength of the competitive forces and hence industry profitability (Porter, 1980: 4 ithalics added). Despite the model s prevalence in teaching and practice, only a handful of scholars have subjected Porter s propositions to rigorous empirical testing. D Aveni et al. (2010) refer to the empirical validity as somewhat dated while Ghemawat (2006: 24) referring to Schmalensee (1989) states that a survey of empirical IO in the late 1980s revealed that only a few of the influences that Porter flagged commanded strong empirical support. Much of the earlier work of strategic management was developed within the then widespread form of value creation, namely manufacturing i.e., the transformation of inputs into outputs through a sequentially designed transformation process (Thompson, 1967). STUDY OF MANUFACTURING FIRMS From Fordism, Scientific Management, the multidivisional firm (Chandler, 1962) to the five-forces (Porter, 1980), managerial concepts and models are heavily based on insights from the study of manufacturing firms and industries. Even Porter s work, which is argued to apply equally to product and service businesses, was developed through anecdotal evidence of primarily manufacturing firms. As Normann & Ramirez (1993: 65) so succinctly explained: Our traditional thinking about value is grounded in the assumptions and the models of an industrial economy. According to this view, every company occupies a position on a value chain. Upstream, suppliers provide inputs. The company then adds value to these inputs, before passing them downstream to the next actor in the chain, the customer (whether another business or the final customer). VALUE CREATION IS CHANGING But manufacturing is not the common modus operandi of value creation in the economy today. The share of value added of GDP originating from the manufacturing sector in the world decreased from 19.5% in 1998 to 16.5% in 2010 (World Bank, 2013) with corresponding percentages for the US of 16.9% and 13.1%. Market evolution and deregulation have made vivid the significance of problem-solving and mediating firms and industries for economic development. The 2012 economic report of President of the United States reveals that the share of value added of problem-solving industries out of GDP increased from 13.5% in 1980 to 23.6% in 2010 and for mediating industries from 25.8 to 29.6%. CHANGING OUR MODELS OF VALUE CREATION In unison, new economic and managerial theories have explored the economics and organization of mediating and problem-solving firms and industries (e.g., Grant, 1996; Katz & Shapiro, 1985, 1994; Løwendahl, 2000; Powell, Koput, & Smith-Doerr, 1996; Stabell & Fjeldstad, 1998). Hence, I test the original predictions and their extensions to new economically significant sectors in the context of the U.S. economy. Following a long tradition within economics, management and sociology, I use input-output tables of the U.S. economy in the years 1992, 1997, and 2002 provided by the Bureau of Economic Analysis to examine the relationship between market structure and industry performance. The findings call into question the previously assumed broad applicability of the model. The model works best for manufacturing firms, although not all of Porter s original predictions are supported. The astonishing findings are the poor fit of the model with regards to the problem-solving industries. None of Porter s predictions warrant any significant empirical support! With some statistical reservations, the same is true for the mediating industries. In conclusion, as the economy changes so should our models of value creation and profitability. The popularity of the model has distracted academic attention. Now, we know better

14 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Se til HOLLYWOOD for riktig kontrakt Valg av feil kontraktstype kan strupe investeringene i et prosjekt. Amerikansk filmindustri kan være et forbilde med ulike kontrakter tilpasset ulike behov. Doktorgradsstipendiat Terje Gaustad E-post: Det er ofte snakk om ikke så rent få never med dollar når aktørene i den amerikanske filmbransjen skal i gang med å lage et nytt storslått filmprosjekt. Aktørene i Hollywood investerer enorme summer i produksjon og markedsføring av prosjekter med høy risiko, konstaterer forsker Terje Gaustad ved Handelshøyskolen BI. Dersom en Hollywood-produksjon flopper i møtet med publikum, kan store deler av investeringene gå tapt. Derfor har bransjen utviklet et sett med kontraktsformer som er tilpasset ulike investeringsbehov. Gaustad har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt om og hvordan ulike kontraktstyper påvirker størrelsen på investeringer og verdiskapingen i utvalgte filmprosjekter. AMERIKANSKE FILMER Gaustad har innhentet offentlig tilgjengelig informasjon om kontrakter som er inngått mellom produsenter og distributører i den amerikanske filmindustrien fra 1992 til Materialet er hentet fra artikler i bransjetidsskrifter og omtale i aktuelle bøker. I tillegg har han gått gjennom standardkontrakter i bransjen og intervjuet sentrale produsenter og studiosjefer. Forskeren har i sin studie tatt for seg fire hundre artikler om inngåtte kontrakter, og identifisert to hovedtyper av kontrakter: Markedsbaserte kontrakter (Acquisition Contracting) som regulerer markedsmessige kjøp og salg mellom partene. Integrerte kontrakter (Output Contracting) som i tillegg til kjøp og salg regulerer samarbeidsrelasjoner mellom partene. Studien viser at de ulike kontraktstypene skiller seg fra hverandre i hvordan de fordeler usikkerhet mellom partene og i hvilken grad de gjør det mulig for partene å koordinere seg. Kontraktenes evne til å fordele usikkerhet og sikre koordinering av partenes aktiviteter spiller en viktig rolle for investeringer og verdiskaping i prosjektene. Her har vi noe vi kan lære av Hollywood, fremholder Gaustad. Kontraktsformen har også betydning for tilgangen til knappe ressurser som stjerneskuespillere og anerkjente regissører. BRUK KONTRAKTENE STRATEGISK De enkle, markedsbaserte kontraktsformene fungerer gjerne best for mindre, lite komplekse prosjekter der det ikke kreves mye koordinering og store investeringer. Bruker du enkle, markedsbaserte kontrakter på større og mer komplekse prosjekter, kan du risikere at det blir umulig å gjennomføre prosjektet, sier BI-forskeren. Velger du feil kontraktsform, kan du med andre ord risikere at nødvendige investeringer uteblir. For større, mer komplekse prosjekter vil det være lurt å bruke kontraktstyper som fordeler usikkerhet mellom partene og som sikrer en koordinering av samarbeidspartnernes aktiviteter. RÅD TIL PROSJEKTLEDERE Ifølge Gaustad viser studien at valg av kontraktsform kan brukes strategisk. Han gir følgende praktiske råd til de som skal i gang med nye prosjekter i samarbeid med andre. Bestem deg for hva du ønsker å gjøre. Sørg for å få på plass kontraktsformer som kan gjøre det mulig å realisere dette. Ta ikke nødvendigvis til takke med kontrakten du blir tilbudt og la den bestemme hva du har muligheter til å gjøre. REFERANSE: Terje Gaustad: Creating the Image: A Transaction Cost Analysis of Joint Value Creation in the Motion Picture Industry, Series of Dissertation 3/2013. BI Norwegian Business School. Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI 24 25

15 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Tillit i KORTVARIGE PARTNERSKAP Postdoktor Anna Swärd E-post: Hvordan utvikler tillit seg i allianser hvor man velger partner på bakgrunn av pris og hvor det er usikkert om man vil samarbeide igjen etter at alliansen er slutt? Typiske eksempler på slike relasjoner er offentlige utbyggingsprosjekter hvor byggherren i praksis velger partnere etter hvem som har den laveste prisen i anbudsprosessen. Disse kontraktene er ofte rigide. Det er en kjent sak at entreprenører til tider gir så lav pris at de må søke etter hull i kontrakten hvor ekstra inntjening kan skapes. Satt på spissen så vil entreprenøren ikke tape noe på å opptre opportunistisk. Entreprenøren vinner trolig også det neste prosjektet så sant man har den laveste pris. TILLIT PÅ SPILL Forholdene beskrevet over er i utgangspunktet en situasjon hvor mistillit kan virke opplagt. Dette støttes av tidligere forskning som har vist at tillitsutvikling er problematisk i denne formen for samarbeid mellom organisasjoner. Rigide kontrakter og strukturer gir dessuten ofte grunn til mistillit. Likevel ser man at en del slike prosjekter faktisk utvikler tillit, men hvordan kan det være mulig? Velkjente kontrakter og etablerte normer for samhandling kan være en trygg ramme i startfasen når parter som tidligere ikke har arbeidet sammen treffes for første gang. Ved at man kjenner kontraktsformen og har klart for seg hvem som har hvilken rolle i prosjektet kan det også være lettere å prøve ut tillit tidlig i relasjonen. TO TYPER TILLIT Man må kommunisere at man ønsker å samarbeide og også vise dette i handling. Det vil være nødvendig å handle som om det fantes tillit ved å gi noe uten at man kan være sikker på å få noe tilbake. I denne studien fant man at tillit utviklet seg på to måter. 1. Den første formen for tillit førte til dyp og personlig tillit som resulterte i høy grad av læring og felles problemløsning. Denne formen for tillit kan erstatte andre former for styring og kontroll, men bærer også med seg en høy grad av risiko forbundet med opportunistisk adferd og at tillit forsvinner når individer forlater prosjektet. 2. Den andre formen for tillit var en tillit mellom organisasjon som baserte seg på kontrakten mellom partene og normer i industrien samt positiv samhandling. Denne formen for tillitt blir referert til som kontraktuell tillit og gir smidig prosjektgjennomføring under lav risiko helt til det nærmer seg kontrakts slutt. Når allianser kommer nærmere sin slutt tidspunkt vil ikke kontrakten lenger kunne kontrollere partene og det er sannsynlig at opportunisme vil være fristende noe som kan føre til mistillit. LÆRDOMMER FOR LEDERE Disse resultatene har tre klare implikasjoner for ledere som går inn i allianser med et slutttidspunkt som er bestemt på forhånd. For det første, det er mulig å utvikle tillit mellom partene i disse relasjonene men det er ikke sikkert at det trenger å være dyp og personlig tillit for at prosjektgjennomføringen skal være vellykket. For det andre, dyp og personlig tillit har mange fordeler, men innebærer også risiko om individer forlater prosjektet. Bygging av en kontraktsbasert tillit er mindre risikofylt, men krever at man søker å finne en felles forståelse av kontrakten og tidlig viser i ord og handling at man ønsker å samarbeide. For det tredje, opportunisme i sluttfasen av prosjektene kan unngås ved at man søker å løse så mange saker som mulig underveis når shadow of the future fortsatt er til stede. FEM STORE VEIPROSJEKTER De presenterte funnene bygger på kvalitative data fra 5 store veiutbyggingsprosjekter i ulike regioner rundt om i Norge. Data ble samlet inn gjennom intervjuer og arkivdata. Studien bidrar til tillitsforskning gjennom å vise at det finnes ulike former for tillit og stiller spørsmål ved antagelsen om at det bare er dyp og personlig tillit som er viktig. REFERANSE: Swärd, A.R.S., & Lunnan, R Trust and control in fixed duration alliances, International Journal of Strategic Business Alliances, 2(1/2):

16 BI Strategy Magazine 2013/2014 BI Strategy Magazine 2013/2014 Forberedt FØR KRISEN Det beste er å være forberedt på å håndtere krisen før den inntreffer. God beredskaps- og nødhjelpslogistikk bidrar til at hjelpen kommer raskere frem. Professor Marianne Jahre E-post: Her er fire hendelser som viser behovet for å være bedre forberedt før krisen inntreffer: I mars 2009 ble de første tilfeller av svineinfluensa i Norge oppdaget. Det var frykt for pandemi og det ble satt i gang en storstilt vaksinekampanje. 12. januar 2010 ble Haiti rammet av et jordskjelv som kostet over mennesker livet og la hovedstaden Portau-Prince i ruiner. 11. mars 2011 var det Japans tur et kraftig jordskjelv etterfulgt av en voldsom tsunami kostet menneskeliv, og etterlot den nordøstlige delen av landet i ruiner. Og 22. juli i Norge ble 77 mennesker drept i terroraksjonen som vakte oppsikt langt ut over landets grenser. Haiti sliter fremdeles med gjenoppbygging 3 år etter at tragedien rammet. Det gjør også Japan. Denne katastrofen fikk også virkninger for mange (internasjonale) virksomheter som har sine komponentleverandører i området og det første til stopp i flere produksjonsanlegg blant annet i Sverige. BEDRE HÅNDTERING AV KRISER I Norge jobbes det med å etablere bedre systemer for håndtering av fremtidige pandemier. Enda mer fokus er det på økt terrorberedskap, koordinering og rolleavklaring mellom dem som skal håndtere fremtidige katastrofer på norsk jord både terror og for eksempel flom. Det er selvsagt mange ulikheter mellom disse fire hendelsene men det er også fellestrekk samarbeide og koordinering var en av hovedutfordringene for å få hjelpen raskt frem. Logistikksystemet, også kalt forsyningskjeden, var dårlig organisert og lite forberedt. Antall mennesker som rammes av naturog menneskeskapte katastrofer øker globalt færre dør, men stadig flere trenger hjelp. Begrepene beredskaps- og nødhjelpslogistikk blir stadig vanligere å høre i dagligtalen. Mange av de beste universitetene i verden utvikler undervisningsprogram og forskningsprosjekter på temaet. BEREDSKAPS- OG NØDHJELPS- LOGISTIKK BI er blant de første som startet å jobbe med dette. Siden 2007 har vi gjennom prosjekter finansiert av Norges forskningsråd særlig fokusert på hvordan man kan få til bedre samarbeid og koordinering for å etablere mer effektive forsyningssystemer. Dette gir raskere hjelp og til lavere kostnad. Det er viktig å bedre beredskapen gjennom å bygge opp nødhjelpslagre, utvikle kompetansen i innkjøp, transport og distribusjon, etablere samarbeide og avtaler mellom aktørene og ta i bruk bedre kommunikasjonssystemer. Stikkord vi bruker er Predicting the Unpredictable : selv om vi ikke vet akkurat når og hvor en del typer katastrofer vil ramme neste gang så finnes mye erfaring og historiske data som kan brukes til å redusere usikkerhet. Dette gjelder ikke bare for dem som rammes av kata strofen og de som skal hjelpe. Bedrifter blir stadig mer oppmerksomme på at de må bygge sin egen katastrofeberedskap og etablere forsyningskjeder som er mindre sårbare for katastrofer. Det beste er å ha systemer på plass før katastrofen inntreffer slik at man raskt kan mobilisere. I forskningsprosjektet utvikler vi modeller og beslutningsstøtte for å hjelpe aktørene både landene som rammes, humanitære organisasjoner, finansinstitusjonene som yter bistand, kommersielle selskaper som leverer tjenester og varer og militære. Særlig har vi jobbet med Internasjonale Røde Kors og de endringer de har gjort og gjør i sin globale logistikkstrategi og struktur siden Tsunamien i Vi har også studert FNs arbeid med å koordinere under større kriser. SAMARBEIDE FOR Å MOBILISERE RASKERE Nå jobber vi med organisasjoner og kommersielle tilbydere om hvordan de kan samarbeide slik at etablerte logistikksystemer havner, båter, leverandøravtaler raskt kan mobiliseres ved behov. Utvikling av nye produkter og tjenester som er rimelige, lette (billige) å tran sportere og enkle å ta i bruk på den ene siden og samtidig tilpasset lokale forhold på den andre siden er svært viktige og langsiktige tiltak. Bruk av moduler og etablering av standarder og spesifikasjoner på det som trengs er forutsetninger for å kunne etablere gode for syningssystemer. Basert på resultatene så langt har vi utviklet undervisningskonsepter som er testet ut i FN og på universitetet i Lund. Enhver evalueringsrapport etter store katastrofer konkluderer med at mangel på koordinering var ett av hovedproblemene. De samme rapporter sier lite om hvordan man skal få til forbedringer. Logistikkteori gir konsepter og verktøy for HVA som burde koordineres og HVORDAN man kan få det til. Risk Supply Chain Management er i rivende utvikling og etterspørres av stadig flere offentlige og private virksomheter. Her bygger man på erfaringer og kompetanse fra de beste på nødhjelps- og beredskapslogistikk

17 BI Strategy Magazine 2013/2014 SORTERER du AVFALLET ditt? Er du villig til å gå et lite stykke for å bli kvitt avfallet ditt, vil du bidra til en mer miljøvennlig og kostnadseffektiv løsning, viser en studie vi har gjort av kildesortering. Førsteamanuensis Bente M. Flygansvær og førstelektor Eirill Bø E-post: I økende grad forventes det at vi forbrukere kildesorterer avfallet vårt. Hvorfor skal vi det? Det er miljømessig gunstig å materialgjenvinne avfall. Da må varene sorteres for at materialene skal bli tilgjengelig for videre prosessering. AVFALLSHIERARKIET Miljømessig er det mest gunstig å hindre at avfall oppstår, deretter er det nest best å bruke produkter om igjen hvis/når de defineres som avfall/er ved veis ende på sin første livssyklus. Videre er logikken at det er mer gunstig å gjenvinne materialene. Hvis ikke det er mulig, så er det neste alternativet å hente ut energien fra avfallet for å produsere lys og varme. Siste utvei er deponering av avfall på fylling. Dette er fremstilt i det såkalte avfallshierakiet (se figuren). Systemvalget følger av avfallshierarkiet. Effektiv materialgjenvinning starter med kildesortering. Fra et miljøsynspunkt er det bedre å gjenvinne materialer enn å brenne dem eller kaste dem på søppeldynga. ULIKE LØSNINGER I KOMMUNENE En ting er at vi som forbrukere skal gjøre jobben med å kildesortere. I tillegg må vi finne frem til gode måter å samle inn avfallet på. Du bor kanskje i en kommune hvor du har 3 4 og kanskje flere ulike avfallsbeholdere utenfor boligen? Alternativt, som i Oslo og flere andre kommuner, kildesorterer du avfall i poser med ulik fargekode for sentral optisk sortering. Vi kan også spørre om renovasjonsbilen som henter avfall, tømmer flere beholdere på samme tur (det betyr at den har flere kamre i bilen), eller om den kjører en tur for hver kildesortert avfallstype. Det finnes dessuten ulike typer av beholdere, som standard plastbeholdere i flere størrelser, containere eller nedgravde løsninger. Ulike løsninger krever ulike biler. Kompleksiteten er åpenbar. HVA ER EFFEKTIVT? Før hentet en type bil den samme type vare (les søppel). Konsekvensen av kildesortering er at dette er i ferd med å bli et utall varety- 30

18 BI Strategy Magazine 2013/2014 per, betjent av et utall varianter av biler til flere former for leveringssteder. Husholdningsavfall er et kommunalt anliggende, og derfor er dette løsninger som drives for offentlige penger. Det er derfor et poeng og ikke la kostnadene eksplodere i takt med at variantene gjør det. STUDIE AV AVFALLSHÅNDTERING Vi har gjort en studie hvor vi analyserer kommuner med ulike systemer, ulik beholderstruktur og ulike renovasjonsbiler. Vi har evaluert renovasjonsløsningen i kommunene ved å se på kostnader, service og miljøeffekt. Avfallssortering krever miljømessig gunstige og effektive innsamlingssystemer. Det er store gevinster å hente på å vurdere effektivitet. For eksempel, må alle husstander ha sin egen avfallsbeholder? I Oslo s bygårder er det åpenbart at ikke beboerne har en egen beholder, fordi det ville vært praktisk umulig å få plass til det. Beboerne ønsker heller ikke å bruke de knappe fellesområdene til dette. Det ville også være praktisk vanskelig å tilordne den enkelte beholder til den enkelte leilighet/ husstand. Dette er noen av argumentene for hvorfor nedgravde beholderløsninger med store volum har tatt en stor andel av markedet. I Asker derimot, er det få som stiller spørsmål ved at hver bolig (som regel enebolig eller rekkehus) har sin egen beholder. FELLESLØSNINGER ER BRA I vår studie viser vi at ved å gå over til fellesløsninger, ved at for eksempel 5 og 5 naboer slår seg sammen om en felles beholder, kunne vi mer enn halvere transportkostnadene og miljøbelastningen fra kjøringen. Dersom man velger store nedgravde løsninger er effekten enda større, men her må det legges til investeringer i løsningen. Slike fellesløsninger kan også gi to negative effekter; 1; vi må gå lengre for å bli kvitt avfallet, 2; faren for dårlig avfallssortering er større når vi ikke kan spores til hvilket avfall vi leverer. Det positive med større og færre enheter samt nedgravde løsninger er at vi slipper å se avfallsbeholdere over alt (i tråd med utvikling av antall varianter) samt at eventuelle lukt plager elimineres. Kanskje du kildesorterer, kanskje ikke? Den mest effektive løsningen avhenger at forbrukere kildesorterer med høy kvalitet. Tenk også at om du hadde vært villig til å gå litt lengre for å bli kvitt avfallet ditt ville du kunne bidra til en mer miljøvennlig og kostnadseffektiv løsning. Miljømottoet for kildesortering er at alle kan gjøre litt og neste gang du legger kildesortert avfall i en beholder av ulik slag tenk over den kompleksiteten du initierer. 31

19 Trykk: RK Grafisk. Design: Grafisk avdeling BI v/elise Marthinsen

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Haugesundkonferansen 2014. Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Haugesundkonferansen 2014 Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas Nesten 200 år med industrihistorie / 2 / / 2 / 4-Feb-14 WORLD CLASS through people, technology and dedication 2013 KONGSBERG

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013

Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover. Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 Neste generasjons klyngeprogram - Plan 2014 og fremover Bjørn Arne Skogstad, NCE Smart Energy Markets Strømstad, 30. mai 2013 NCE-supported clusters NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge

VEIEN TIL 2050. Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge VEIEN TIL 2050 Adm.dir. Idar Kreutzer Finans Norge Et globalt marked i endring Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

We are Knowit. We create the new solutions.

We are Knowit. We create the new solutions. We are Knowit. We create the new solutions. AGENDA 0900-0915 Velkommen 0915-1030 Selskapspresentasjoner 1030-1045 Kort Pause 1045-1145 Diskusjon (trender, utfordringer, muligheter, prosjekter, samarbeid++)

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk»

Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Erfaringer med klyngedannelse «Fra olje og gass til havbruk» Helge Ege, Statsautorisert revisor Deloitte avdeling Lyngdal 2 Vår rolle i tilsvarende klynger: Deloitte Bergen, sitter på spesialkompetanse,

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Fremtiden er (enda mer) mobil

Fremtiden er (enda mer) mobil www.steria.no è Fremtiden er (enda mer) mobil Steria Technology trends 2011 è Top 10 strategic technology trends for 2011: Cloud computing is real hot according to Gartner, but CIO s in Norway and Scandinavia

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3)

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Håvard O. Skaldebø, PMP, CCE, (haa-skal@online.no) Styreleder, PMI Norway Oslo Chapter (www.pmi-no.org) Prosjekt 2005, 12.oktober 2005, Hotel Rainbow,

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Åpen innovasjon et hav av muligheter, men ikke uten skjær i sjøen 1. mars 2011 Av Truls Berg managing partner Digital Insight AS

Åpen innovasjon et hav av muligheter, men ikke uten skjær i sjøen 1. mars 2011 Av Truls Berg managing partner Digital Insight AS ''We are called to be architects of the future, not its victims.'' Buckminster Fuller Åpen innovasjon et hav av muligheter, men ikke uten skjær i sjøen 1. mars 2011 Av Truls Berg managing partner Digital

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM FM konferansen Oslo, 13 Oktober 2011 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06 Erick Beltran Ingenierio

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Velkommen. NCE-GCE Prosjektledersamling. 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad. Jointly owned by

Velkommen. NCE-GCE Prosjektledersamling. 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad. Jointly owned by Velkommen NCE-GCE Prosjektledersamling 9. mars 2015, Bjørn Arne Skogstad Jointly owned by 12.00 Lunsj 13.00 Velkommen og programinformasjon Bjørn Arne Tweet fra Innovasjon Norge Mona Skaret Informasjon

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen. 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu

Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen. 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu Strategisk utviklingsanalyse av Ringeriksregionen 27. september 2013 Eskil Le Bruyn Goldeng HiBu Tre industrielle paradigmer 1 - Næringsliv som industri 2 - Næringsliv som næringsklynger 3 - Næringsliv

Detaljer

-it s all about quality!

-it s all about quality! -it s all about quality! It s all about quality At Stavanger Maskinering, we specialise in the supply of high quality products to the oil industry. From the very start in 2001, we have been at the forefront

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Lærerseminar. 13 august 2009. Dr. Espen Andersen Associate Professor Norwegian School of Management. Norwegian School of Management

Lærerseminar. 13 august 2009. Dr. Espen Andersen Associate Professor Norwegian School of Management. Norwegian School of Management Norwegian School of Management Forventninger, flyt, feedback Hvordan få dialog (og kontroll) i klasserommet Lærerseminar Bjerke videregående d skole 13 august 2009 www.espen.com self@espen.com Dr. Espen

Detaljer

FM kompetanseutvikling i Statoil

FM kompetanseutvikling i Statoil FM kompetanseutvikling i Statoil Erick Beltran Business developer Statoil FM Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Trondheim, 6 Januar 2010 Classification: Internal (Restricted Distribution) 2010-06-06

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Utfordringen! More than 45 000 enterprises starting up each year in Norway... Less than 20% survives during the first 3 years... At the same time more than 80 000 Norwegians are looking for interesting

Detaljer

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne

Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Lønnsdagen 2011 - Hvilken betydning har lønnsnivået og fordelingsprinsipper for vår konkurranseevne Walter Qvam President and Chief Executive Officer Kongsberg Gruppen ASA WORLD CLASS through people, technology

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Infrastructure investments on NCS

Infrastructure investments on NCS Infrastructure investments on NCS Kurt Georgsen, CEO, Silex Gas Norway AS Oslo, 21 January 2014 Today s topics Gassled Role of infrastructure companies on the NCS Governance model Framework conditions

Detaljer

Student Response System

Student Response System Student Response System Demo of open web-based student response system Gabrielle Hansen-Nygård Stjørdal, September 2010 First thing first: what is Student Response System (SRS)? Technology products designed

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Teknologiledelse 1. Entreprenørskap Mulighetssøking. Roger Sørheim og Øystein Widding NTNUs Entreprenørskole Januar 2013

Teknologiledelse 1. Entreprenørskap Mulighetssøking. Roger Sørheim og Øystein Widding NTNUs Entreprenørskole Januar 2013 Teknologiledelse 1 Entreprenørskap Mulighetssøking Roger Sørheim og Øystein Widding NTNUs Entreprenørskole Januar 2013 1 Entreprenørskapsbolken i teknologiledelse Faglig struktur: Mulighetssøking Teknologibasert

Detaljer

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS

L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser. 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola. Chul Aamodt, Mintra AS L esson Learned Bransjesamarbeid for bedre læring fra uønskede hendelser 30. 31. mai 2011, Clarion Airport Hotel Sola Chul Aamodt, Mintra AS Lesson Learned Bedre læring fra uønskede hendelser Lesson Learned

Detaljer

Navamedic ASA Annual General Meeting. June 8, 2015

Navamedic ASA Annual General Meeting. June 8, 2015 Navamedic ASA Annual General Meeting June 8, 2015 Johan Reinsli Chairman of the Board Tom Rönnlund Chief Executive Officer Navamedic - Generalforsamling 8. juni 2015 1. Åpning av generalforsamlingen ved

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Hvordan snu finanskrisen til å bli en mulighet for vekst og utvikling? A crisis is a terrible thing to waste

Hvordan snu finanskrisen til å bli en mulighet for vekst og utvikling? A crisis is a terrible thing to waste Hvordan snu finanskrisen til å bli en mulighet for vekst og utvikling? A crisis is a terrible thing to waste Rick Salmon Subscribe to my blog at: www. www.ricksalmon. ricksalmon.com rs@ricksalmon.com Tlf.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak?

Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Kost-nytte innen sikkerhet: Hva er prisen, hva er verdien, og hvordan prioritere blant tiltak? Aida Omerovic Seminar om kost-nytte analyse i en risikoevaluering 18. Feb. 2015 SINTEF Technology for a better

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram

Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter. Sveinung Gehrken Fram Prosjektstyring, metodikk og løsningsutforming for SAP prosjekter Sveinung Gehrken Fram Til diskusjon Hva kjennetegner vellykkede SAP prosjekter? Hvilken metodikk skal man velge? Noen tanker om løsningsvalg

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

Status Aker Verdal Mai 2010

Status Aker Verdal Mai 2010 part of Aker Status Aker Verdal Mai 2010 Verdal Formannskap 6. mai 2010 Nina Udnes Tronstad President, Aker Solutions, Verdal 2010 Aker Solutions Financials AKSO total - Q1/2010 ED&S Subsea P&T P&C Revenue

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

TIDLIGFASE CASE. Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein

TIDLIGFASE CASE. Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein TIDLIGFASE CASE Hvilke erfaringer har de prosjekterende og entreprenørene? Svein CASE TIDLIGFASE Gjennomført totalt fem workshop med entreprenører og prosjekterende. Delvis hver for seg, delvis sammen

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder.

Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder. Målgruppeinnsikt og merkevare som verktøy for å få makt og kunder. Regionalt næringsprogram Philip Kotler Markedsføring handler om å identifisere og dekke menneskelige og sosiale behov (:4) If I had asked

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Catalina Thomsen Natur og miljø Hvorfor stiller du til valg? Gjennom dette året har jeg har jeg fått mulighet til å bli kjent med mange av de internasjonale som går på HSN og fått et lite innblikk i hvilke

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

Technology Ventures: From Idea to Opportunity

Technology Ventures: From Idea to Opportunity Forretningsplanen Business Plan Mytisk status Tusener av bøker Vanskelig å spå om økonomi med så mange usikkerhetsfaktorer Alt for optimistiske Hva er det viktigste for en investor? Sahlman: How to Write

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller

Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller www.espen.com self@espen.com Fremtidens luftfart: Teknologiutvikling, internasjonalisering og nye forretningsmodeller Espen Andersen Førsteamanuensis, DBA Handelshøyskolen BI Leder BIs Senter for Teknologistrategi

Detaljer