FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Kommunalavdelingen Vår dato Vår referanse /5725 Saksbehandler,innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Magne Djup, Lemminkäinen Norge as Hovemovegen LILLEHAMMER --- Anmodning om vurdering av kommunens saksbehandling - reguleringsplan for Gjørsli fjelltak - Hamar kommune Vi viser til kommunens oversendelse i brev av 21.06, vårt brev av 30.06, møte her og Deres brev av vedlagt kartgrunnlag for endret trasè Gjørsli gård til massetaket. Som nevnt i vårt brev av anser vi primært Deres henvendelse og kommunens behandling og videresendelse av saken, som en anmodning om veiledning/klargjøring av kommunens rolle og kompetanse i forhold til de spesielle spørsmål denne plansaken reiser mht adkomstløsning til fjelltaket. Vi uttalte videre at det krever en nærmere vurdering å ta stilling til om antall vedtak i saken tilsier at man reelt sett står overfor et enkeltvedtak som kan påklages, og/eller om man har å gjøre med et spørsmål som kan kreves forelagt kommunestyret etter prinsippet i plan- og bygningsloven Fylkesmannen registrerer at kommunen i sin oversendelse har uttalt at Deres fremstilling av saksgangen i store trekk er riktig. Vi gir derfor ikke noe resymé av saksgangen. Vi er klar over at planbehandling i denne saken startet etter 1985-loven, men velger likevel kun å vurdere saken etter gjeldende lov da planen er lagt ut til offentlig ettersyn etter Det rettslige utgangspunkt her er plan- og bygningsloven som lyder: Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret. Videre første ledd i 12-12, vedtak av reguleringsplan: Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er kommunestyret ikke enig i forslaget, kan det sende saken tilbake til ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen. Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: Postboks 4034 Statens hus Banknr HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: postmottak@fmhe.no K:\plan\01 Reguleringsplan\03 Detaljregulering\2009 og nyere\ Gjørsli steinbrudd fjelltak\05 Dokumenter til sluttbehandling\fmhe veiledning avklaring Gjørslig steinbrudd.doc Internett: MDJ Side 1 av 5

2 I utgangspunktet vil en kommune ha et ganske stort spillerom for å bearbeide herunder stille krav til forslagstiller om tilpasninger i et planforslag før utlegning. Tilsvarende kan kommunen gå langt mht å kreve at forslagsstiller fremskaffer relevante tilleggsutredninger før et planforlag legges ut til offentlig ettersyn. Etter den nye lovens system er det imidlertid primært kommunen selv som skal utarbeide alternative planforslag der den er av en annen oppfatning enn forslagsstiller om arealdisponeringen. Planforslaget med evt alternativer skal så fremmes for kommunestyret til sluttbehandling. Lovgiver har gjennom frister forutsatt at det skal være en klar progresjon i saksbehandlingen. Fylkesmannen konstaterer at massetaket ligger inne i gjeldende kommuneplan med krav om utarbeidelse av reguleringsplan, men at det i arealdelen fra 2005 ikke er vist noen adkomstveg frem til uttaksområdet. (Adkomst vist i tidligere arealplan ble ikke videreført fordi tidligere reguleringsplanforslag hadde vist at denne vegløsning ikke førte fram.) Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til sakens behandling før utlegning. Spørsmålet er om saken slik den nå står kan kreves forelagt kommunestyret. Kommunen uttaler at siden det ikke er gitt føringer for vegløsning i overordnede planer, kan tiltakshaver ikke påberope seg rett til å få regulert sitt forslag. Kommunen uttaler videre at en avvisning av vegløsninger i seg selv ikke er en avvisning av steinbruddet samt at så lenge selve steinbruddet ikke er avvist, er det formannskapets myndighet i hht delegeringsreglementet å avvise vegalternativene. Det er ikke behov for avklaring i kommunestyret i hht plan- og bygningsloven Fylkesmannen er ikke udelt enig i dette. Det at kommuneplanen ikke viser adkomstløsning er etter vår mening ikke avgjørende for retten til å få saken fremmet for kommunestyret innen rimelig tid. Snarere tvert om. Etter det Fylkesmannen kan se er det få rettskilder omkring vegløsning til massetak. Rundskriv T-5/96, Mineralske lausmassar, nevner kun et par punkter som her er relevante: Eksempel på reguleringsbestemmelser: - ferdigstilling av tilkomstvegar og støyskjermings-/sikringstilhøve utanfor uttaksområdet før uttaket vert sett i drift Masseuttak og steinbrott vil og koma inn under føresegner i forskjellige sektorlover. Det gjeld - vegtrafikklova og veglova om m.a. forstyrrande kjøring, kanalisering av trafikk og vegstandardar. Når det reguleres et massetak, må dette samtidig sikres adkomst. Lar adkomst seg ikke finne, må massetaket tas ut av kommuneplanens arealdel ved revisjon av denne. Etter vårt skjønn er det en så klar og nødvendig sammenheng mellom selve uttaksområdet og adkomsten til dette at loven (jf passusen i samsvar med ) ikke kan leses innskrenkende på dette punkt. Etter sin ordlyd regulerer loven direkte kun situasjonen der planforslaget avvises/ikke utlegges. Uten å gå konkret inn i de ulike utredninger og alternativer som her er fremmet, vil Fylkesmannen mene at saken nå er så godt opplyst at en realitetsbehandling kan finne sted. Som vi senere kommer tilbake til, er man nå tilbake ved start og det fremstår som uklart hvilke alternativ som skal utredes nærmere. Rent faktisk kan dette likestilles med at planforslaget mht adkomst er avvist av formannskapet. Videre tilsier nettopp det forholdet at overordnet plan ikke avklarer vegløsningen at saken løftes opp til kommunestyret. Dette samsvarer også med lovens system, jf ovenfor. Fylkesmannen kan derfor ikke se at foreliggende situasjon er i konflikt med loven ved at loven skal fortolkes innskrenkende her. Side 2 av 5

3 Det er etter dette på det rene at dere vil kunne kreve at saken nå forelegges kommunestyret. Kommunens kompetanse I utgangspunktet er kommunens ansvar for vegadkomst begrenset til løsning frem til offentlig veg, her fylkesveg. Skal kommunen vurdere videre transportrute frem til riksveg/europaveg, må dette skje i samråd med vegeier/forvalter. I denne saken synes det noe uklart i hvilken grad kommunen har ment at valg av vegtrasé frem til E6 er et tema i reguleringssaken. Saksfremstillingen gir på flere punkter inntrykk av at kommunen mener den er berettiget til å styre trasèvalg etter at man har nådd frem til fylkesveg (jf. tidligere reguleringsplanforslag der forslagstiller selv forutsatte bygging av ny privat adkomstveg helt ned til Skolebakken.) Formannskapsbehandling illustrerer dette: Det bør vurderes en alternativ adkomstveg mellom dagens alternativ 1 og 4 med god avstand til det nyetablerte boligfeltet på Skjeset. Dette gir muligheter for et videre vegalternativ gjennom skogen til Børgedalsvegen. Dette kan være et alternativ for å erstatte eksisterende fylkesveg gjennom gardstunet på Skjeset. Etter Fylkesmannen syn må det foreligge klare holdepunkter for at fylkesveg ikke er egnet for aktuell transport (type/mengde) for at kommunen i reguleringssak kan stille krav om ny privat veg lenger enn frem til offentlig veg, dvs. her parallelt med eksisterende fylkesveg. Tilsvarende vil gjelde for bruk av rekkefølgebestemmelser. I denne sammenheng er det for øvrig også grunn til å merke seg departementets uttalelse i sin veileder til reguleringsplan: Når det benyttes såkalte rekkefølgebestemmelser, må det imidlertid være en forutsetning at de forhold som begrunner utsettelse av planens gjennomføring, faktisk og rettslig kan og vil bli gjennomført innen rimelig tid, jf. 10-årsfristen for ekspropriasjon i lovens 16-2 første ledd. Som forvalter utarbeider vegvesenet handlingsprogram som grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer av vedlikehold og opprustning av fylkesvegnettet. Kommunen antar at det her vil være ca 6 års ventetid før fylkesveg mellom Skjeset og Torvet er opprustet. Fylkesmannen har ingen holdepunkter for å bestride dette, men stiller spørsmål ved om ventetiden her kan sies å være innen rimelig tid. Vegvesenets uttalelser og kompetanse Ved planoppstart uttalte vegvesenet følgende i sitt brev av : Det går ikke fram av meldingen om fjelltaket vurderes å være av en slik størrelse at det kreves en full konsekvensutredning. Uansett må det i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen lages en transportutredning som foretar en vurdering av de alternative rutene ut av området med tanke på trafikksikkerhet, miljø (belastning på omgivelsene) og investeringsbehov for å bringe vegnettet opp i ønsket standard. I dag har alle fylkesveger som grenser inn mot området (Fv 102, Fv 115 og Fv 106) begrensning i sommeraksellast og står i bruksklasse T8. I brev av uttaler vegvesenet: Beliggenheten av uttaket er slik at det gir noe transportavstand fram til hovedvegene (E6 og RV25). Konsulenten angir at det årlige uttaket fra Gjørsli kan bli på ca m3 eller ca tonn, og har beregnet en gjennomsnittstrafikk som følge av dette til ca 35 tunge biler pr virkedøgn (x 2 for retur) eller ca i årsdøgntrafikk (ÅDT). I alle sammenhenger er dette en svært moderat trafikkmengde. Det er stort sett to veger ut fra Gjørsli; - FV 115 mot Torvet og videre mot E6 ved Vien - Fv 102 mot Narmo og videre mot E6 ved Arnkvern Øverste del av begge veger er smale veger som er åpne for 8 t aksellast på sommertid og for 10 tonn på vintertid (altså ingen svake bruer). Trafikkmengdene ligger i området mellom 200 og 300 ÅDT på øverste del av begge veger (Skjeset Tovet, og Skjeset Narmo). FV 115 er grusveg helt fram til Torvet, mens FV 102 har en strekning med fast dekke mellom Skjeset og Vårtun. I en tidligere fase i arbeidet med Gjørsli Fjelltak har grunneier forhandlet med vegvesenet og fått en dispensasjon for å kjøre med 10 t aksellast fram til Torvet på FV 115 mot å ta på seg ansvaret for ekstra vedlikehold som følge av tung trafikk. Dette indikerer at både grunneier og vegvesenet ser på denne ruta som Side 3 av 5

4 anbefalt rute hele året og som eneste lovlige rute på sommertid (med fullt lass). For de små trafikkmengder det tross alt er snakk om har ikke vegvesenet på nåværende tidspunkt til hensikt å gå inn med sterkere regulering av trafikken. Vi har fått spørsmål om det kan være aktuelt å forby totalt kjøring med større kjøretøy for eksempel mellom Vårli og Skjeset fordi denne strekningen har en krappere kurvatur og noe vanskeligere stigningsforhold og dermed dårligere forhold for myke trafikanter. Vår vurdering er at en slik stenging nesten bestandig skaper omveg for noen og slik sett innebærer en større sikkerhets- og miljøbelastning ved at det totale trafikkarbeidet øker. Vegvesenet har følgelig heller ikke noen klar anbefaling når det gjelder den siste strekningen med adkomstveg som må bygges fram til uttaket. Etter vår vurdering dreier det seg om relativt marginale forskjeller mellom alternativ 1 og 4. I en slik situasjon er det lett å ha forståelse for at grunneier/tiltakshaver argumenterer for rimeligste og for dem mest praktiske løsning. Vegvesenet er fagmyndighet når det gjelder vegens tekniske standard. Trafikksikkerhet, støy- og støvplager ligger også innenfor det vegvesenet som fagmyndighet vurderer. Vegvesenets uttalelse i denne saken er noe knapp på forhold utover fylkesvegens beskaffenhet, men det fremgår at man har lagt vesentlig vekt på trafikkmengden. Etter det vi erfarer ligger det da implisitt i uttalelsen at transport fra massetaket ikke vil generere vesentlige problemer mht trafikksikkerhet og miljøbelastning. Dersom kommunen her anså trafikksikkerhet, støy- og støvplager som et vesentlig moment som ikke var tilfredsstillende vurdert, ville det vært naturlig at kommunen ba om en tilleggsuttalelse fra vegvesenet i en tidlig fase. En kommune kan selvsagt også være uenig i en fagmyndighets syn, men bør da poengtere hva tvilen eller uenigheten knytter seg til. Fylkesmannen kan ikke se kommunens påpeking av nærmiljøet dekker momenter som ikke er nevnt her. Kommunens planfaglige ansvarsområde i en reguleringssak dekker disse hensyn samt andre, eksempelvis klimagassutslipp og arealbeslag ved vegutvidelse. Det kan derfor ikke utelukkes at kommunens helhetlige planansvar gir grunnlag for å vektlegge andre hensyn enn vegvesenets, men vi kan ikke se at det i denne saken er fremført slike forhold. Andre forhold ved saksbehandlingen Fylkesmannen konstaterer at kommunen i sin oversendelse har tatt selvkritikk på at formannskapsvedtakene gir liten eller ingen konkrete føringer for videre planarbeid. Fylkesmannen er enig og vil påpeke at det særlig gjelder det vedtak som fikk flertall ved behandling : Hamar formannskap avviser vegalternativ 1 og 4 og viser til vedtak av Vedtaket står ikke i forhold til den grundige saksfremstilling administrasjonen her la frem. Dere har anført at nye saksopplysninger ikke ble fremlagt for formannskapet forut for møtet Det er her vanskelig for Fylkesmannen å fastslå hva formannskapets medlemmer var gjort kjent med ved behandlingen. Vi viser her til kommunens anførsel om at Deres brev datert var kjent, men ikke brev datert Slik vi ser det er det uansett viktig at formannskapet forelegges all relevant informasjon. Det at et alternativ er forkastet politisk en gang, innebærer ikke at administrasjonen skal sile ut nye opplysninger som vedrører dette alternativet. Nye opplysninger/justeringer kan gi grunnlag for å se på dette alternativet på nytt. Særlig gjelder det i en situasjon som denne hvor flere andre alternativer senere er forkastet. Fylkesmannen vil presisere at vi med dette ikke har tatt stilling til hvilket alternativ som her bør velges. Konklusjon Fylkesmannen betrakter saken slik at den nå vil kunne kreves fremlagt for kommunestyret. Kommunestyret vil her grovt sett ha tre alternativ: 1. anse saken tilstrekkelig opplyst og velge en vegtrasé frem til fylkesveg (plankart og bestemmelser må evt. justeres før endelig vedtak) 2. anse saken tilstrekkelig opplyst, men konkludere med at ingen tjenlig adkomst kan etableres (massetaket må da tas ut av kommuneplanens arealdel) Side 4 av 5

5 3. sende saken tilbake med klar anvisning om å utrede et evt. nytt alternativ (nytt offentlig ettersyn kan da bli nødvendig) Det fremstår som tvilsomt om det her kan oppstilles et rekkefølgekrav om opprustning av Veståsvegen før drift kan igangsettes, så lenge fagmyndighet ikke har ansett dette nødvendig. Et slikt rekkefølgekrav må etter vår mening begrunnes nærmere og evt. begrenses til at full drift/uttak (3 biler i timen) ikke kan igangsettes før vegen er opprustet. Som det fremgår har Fylkesmannen ikke tatt stilling til om summen og innhold av vedtak i formannskapet her kan likestilles med at det er truffet et enkeltvedtak. Dette dels fordi vi anser at en konklusjon på dette spørsmålet må bli usikker, og dels fordi vi har ansett en slik vurdering som unødvendig, i det vi legger til grunn at kommunen vil følge opp saken snarest mulig i hht. de vurderinger som er gjort ovenfor. Med hilsen Jan Lånkan e.f. Magne Djup direktør underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Kopi til: Hamar kommune, Postboks 4063, 2306 Hamar Statens vegvesen, Postboks 1010, 2605 Lillehammer Hedmark fylkeskommune, Samferdsel, miljø og plan, Fylkeshuset Side 5 av 5