SKOLELEDEREN. Nr. 10 desember 2014 Fagblad for skoleledelse. s 8: TALIS: Positiv utvikling på noen områder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Nr. 10 desember 2014 Fagblad for skoleledelse. s 8: TALIS: Positiv utvikling på noen områder"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 10 desember 2014 Fagblad for skoleledelse Landsmøtet 2015 s 8: TALIS: Positiv utvikling på noen områder s 10: Professor Røvik: Skolelederen må være en etterdikter s 22: Eli Bjørhusdal: Språkpolitikken et hinder for å bevare nynorsk? s. 8 s. 10 s. 22

2 / INNHOLD Leder 3 Redaktørens tastetrykk Norske elever har gode digitale ferdigheter 4 Skolelederens favoritter 5 Om anonyme medarbeiderundersøkelser 6 Norske rektorer med bedre tilbakemelding 8 Det er en positiv utvikling i Norge når det gjelder rektorers tilbakemelding til lærere siden 2008, viser TALIS. Skolelederen er en etterdikter 10 Fra landsmøtet Landsmøte i Skolelederforbundet 12 Morgendagens unge, framtidens elev 17 Barn og unge har egne arenaer for læring og kommunikasjon. Det finnes en uendelighet av arenaer for læring, og vi ser en ny form for dialog, sier framtidsforsker Ole Petter Nyhaug. Lønnskutt på 20 % 18 På grunn av den alvorlige økonomiske situasjonen vi er inne i har det vært gjennomført 20 % lønnskutt på alle stillinger, forteller rektor Zografia Kakarineli fra Kypros. Fra landsmøtet Bruk Foreldreundersøkelsen! 20 FUG-leder Elisabeth S. Gundersen oppfordrer rektorer til å bestille og gjennomføre den nettbaserte Foreldreundersøkelsen. Offer for likebehandling 22 Når elever i norske skoler i større og større grad velger bort nynorsk som førstespråk, er det et resultat av offentlig språkpolitikk og en misforstått likebehandlingstanke, hevder Eli Bjørhusdal i sitt doktorgradsarbeid. Ikke IKT-fri 24 Steinerskolen er ikke IKT-fri, skriver rådgiver i Steinerskoleforbundet i et tilsvar til en artikkel i forrige nummer av Skolelederen. Nordisk minister for barn og unge? 25 Parlamentarikerne ber Nordisk ministerråd om å utse en minister som er ansvarlig for å ivareta strategien for barn- og unge i Norden. Spørrespalten 26 Denne gangen omhandler Spørrespalten vertskommunens refusjon for gjesteelever. Fra landsmøtet (Forsidefoto: Tormod Smedstad) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Når dette bladet leses, står juleferien for døren. Selv om snøen så langt lar vente på seg i store deler av landet, gjør handelsstanden sitt beste for å skape julestemning med lys, julepynt, gaveforslag og julemusikk til langt på natt. Debatten om søndagsåpne forretninger er ikke så aktuell akkurat i julemåneden; både nattåpne og søndagsåpne butikker forventes de siste ukene før julen ringes inn. Jeg synes av og til dagene ikke strekker til det jeg gjerne skulle fått unnagjort før jul. Når de butikkansatte forbereder julen, forstår jeg ikke. Men kanskje legger vi listen altfor høyt? Kalendere med 24 pakker med «ting og tang» krever både fantasi og tid. For familier med 2 3 barn tilsier det 48 eller 72 pakker med innhold barna fint hadde klart seg uten. Jeg synes det er bra at det blir stilt spørsmål ved om vi overdriver betydning av en del av forberedelsene. En del barn og unge kunne nok heller ønsket seg litt mer nærvær av foreldrene og tid brukt til felles aktiviteter. Men mange foreldre er utrolig flinke til å gjøre hyggelige og nyttige ting sammen med barna. Julen er tid for tradisjoner og både når det gjelder tv-programmer, musikk, kultur, samvær med venner og familie, mat og drikke og julepynting holder mange familier fast ved gamle tradisjoner og sørger for at de føres videre til nye generasjoner. Selv gleder jeg meg til å la barnebarna få ta del i aktiviteter og opplevelser som har betydd mye for meg. Julen er også en påminnelse om at året snart ebber ut. Det samme gjør landsmøteperioden Landsmøtet på Soria Moria for vel en måned siden markerte avslutning av en god periode for Skolelederforbundet. I løpet av de tre årene er medlemstallet økt med 30%; det er det all grunn til å være fornøyd med. Men det forplikter! Våre medlemmer har hver dag vår felles fremtid i sine hender; de er med andre ord Norges viktigste ledere. Forbundets hovedformål er å sikre våre medlemmer gode retts- og arbeidsforhold. Like viktig er å arbeide for utvikling av oppvekstog opplæringssektoren og fremme medlemmenes syn på utdanningspolitikken. På landsmøtet så et nytt programdokument dagens lys, og nytt sentralstyre ble valgt. Fra 1. januar tar det nye styret fatt på sine oppgaver og skal se til at løfter gitt, og vedtak fattet, settes ut i livet. Landsmøtet vedtok i sin behandling av nytt programdokument at Skolelederforbundet i kommende periode skal kjennetegnes ved å være framtidsrettet, kompetent og handlekraftig. Av et styre på 8 er 4 nye; det blir spennende å ta fatt på ny periode som leder med en god miks av rutinerte og nye styremedlemmer. Det er ulik kunnskap og erfaring de bringer med seg inn i styret, men fellesnevneren er engasjement, kompetanse, tillitsvalgterfaring og genuin interesse for ledelse av oppvekst og opplæring. Og det vil ikke mangle på saker å engasjere seg i. Høsten 2015 skal ny arbeidstidsavtale settes ut i livet; det vil helt klart prege vårens arbeid for våre medlemmer. Og selv om det ikke er hovedtariffoppgjør våren 2015 omfattes svært mange medlemmer av lokale forhandlinger som finner sted gjennom store deler av året. Vi har savnet regjeringens satsing på flere viktige områder og mener det er rom for å sette ledelse langt høyere på den utdanningspolitiske «himmel». Ikke minst ligger det an til at Djupedals-utvalgets arbeid vil føre til at lederansvaret ikke blir enklere i tiden fremover. Og hva som kommer ut av Ludvigsen-utvalgets «Fremtidens skole» vil helt åpenbart få store konsekvenser for innhold i skolen, og endringer vil følge av det. Dette igjen får våre medlemmer på sitt bord. Det blir med andre ord mye å ta fatt på og følge opp i året som kommer! Men først en riktig god jul- og nyttårsfeiring til dere alle! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET Private skoler og utbytte Vi har hørt det så ofte: Det er ikke lov å ta ut utbytte fra privatskolevirksomhet. Vi har hørt det like ofte: Noen har ordnet seg slik at de har opprettet underselskaper, der de via styrehonorar og innkjøp fra disse selskapene, som de har eierinteresser i, allikevel tjener (store) penger på den statlige støtten som blir gitt. Det er noen av de private videregående skolene det dreier seg om. I 2007 ble det kjent at John Bauer-skolene i Oslo og Bergen kjøpte administrative tjenester av private selskap for 4,85 millioner kroner. Den største eieren i selskapene som de kjøpte tjenester av, var også daglig leder for de to skolene. I høst har Stavanger Aftenblad skrevet om en skole i Akademietkjeden som har operert på liknende vis. Skolen kjøper tjenester fra underselskaper som skoleledelsen eier eller har eierinteresser i. I en tilsynsrapport fra Akademieskolene og Bergen Private gymnas i fjor, om skolenes bruk av statstilskudd og elevpenger, har Utdanningsdirektoratet funnet at skolene gjennom handel med nærstående selskaper har hatt kostnader på til sammen ca. 12,7 millioner kroner som ikke har kommet elevene til gode. Privatskoleloven stiller krav til hvordan statstilskuddet og skolepengene skal brukes: Alle midlene skal komme elevene til gode. Direktoratet påpeker at ved å kjøpe inn disse tjenestene fra nær stående selskaper, i stedet for å inngå avtaler med eksterne eller ved å ansette folk selv, har skolene betalt mer enn det som er markedsmessig for den aktuelle ytelsen. Noen av skolene har påklaget vedtaket. Tilbakebetalingskravene til de 7 skolene som rapporten omhandler, er altså på nærmere 13 millioner kroner til sammen med det høyeste kravet til Akademiet Bergen på Hvis det er slik at over ti millioner offentlige kroner, som skulle ha kommet elevene til gode, havner i andres lommer, er det selvsagt alvorlig. Private videre gående skoler konkurrerer med offentlige skoler og alle elevpengene som går hit «mister» en i det offentlige tilbudet. Det er forskjellige satser på forskjellige program, men tilskudd utbetales med for eksempel med 85 % av per elev på Studiespesialisering i 2015 til de private videre gående skolene. Ut i fra de eksemplene som er kjent i offentligheten, og som vi har omtalt her, må man jo vurdere om privatskoleloven er «streng» nok? Er tilsynet tilstrekkelig til å avdekke midler som ikke kommer elevene til gode? Det politiske stridsspørsmålet vil uansett bestå: Vil et variert tilbud av private skoler, som konkurrerer med de offentlige, også styrke den offentlige skolen? Norske elever har gode Norske elever har gode digitale ferdigheter sammenlignet med elever i andre land. Norge befinner seg blant de beste landene i en internasjonal undersøkelse som tester elevers digitale ferdigheter i 18 land. Norske elever gjør det bra, men vi har høye ambisjoner for digitale ferdigheter og potensialet som ligger i IKT som verktøy er fortsatt ikke tatt ut i skolen, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim. Skolen bruker lite data i undervisningen Sammenlignet med andre land er det imidlertid lite databruk i norske klasserom. Dette gjelder særlig innenfor realfag og kunst- og håndverk. Bare 8 prosent av de norske elevene i undersøkelsen sier de bruker datamaskin daglig på skolen, mens 57 prosent rapporterer om ukentlig databruk. Hele 75 prosent av elevene bruker datamaskin hver dag hjemme. Lærerne bruker først og fremst verktøy for tekstbehandling 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Hilde M. Bratli stilling Avdelingsleder skole Skarnes videregående skole skoleslag/elevtall Videregående, kombinert skole, ca 350 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg er interessert, engasjert og utviklingsorientert både på mikro- og makronivået i organisasjonen. (Foto: Tormod Smedstad) digitale ferdigheter og presentasjon. Det er svært liten bruk av verktøy som regneark og digitale læringsspill. Lærerne er positive til IKT i skolen Selv om elevene rapporterer om lite databruk, er lærerne positive til mulighetene som digitale verktøy gir i undervisningen. Kun 15 prosent av lærerne i ungdomsskolen er enige i at IKT-bruk forstyrrer elevenes læring. Hele 89 prosent mener IKT bidrar til å øke elevenes interesse for læring. Norske lærere har i mindre grad enn lærere i andre land deltatt på ulike former for kompetanseheving innen IKT. Blant skolenes IKTansvarlige mener 77 prosent at mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det største hinderet for pedagogisk bruk av IKT. Undersøkelsen viser at norske skoler har et godt utgangspunkt for å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen, men at det fortsatt er store variasjoner i lærernes kompetanse i bruk av IKT i fagene. Lærernes digitale fagkompetanse må styrkes både i lærerutdanningene og ved målrettet etter- og videreutdanning, sier direktør Trond Ingebretsen i Senter for IKT i utdanningen. Jentene presterer bedre enn guttene I likhet med mange andre land presterer norske jenter bedre enn guttene. Kjønnsforskjellene i Norge er litt større enn for det internasjonale gjennomsnittet i undersøkelsen. Sosioøkonomisk bakgrunn har mye å si for hvordan elevene skårer på prøven. Mange har for svake ferdigheter Undersøkelsen deler elevene inn i fire nivåer, og omtrent 30 prosent av de norske elevene befinner seg på de to øverste nivåene. Om lag 24 prosent befinner seg på nivå 1 eller dårligere. Disse har så svake ferdigheter at de vil ha problemer med å mestre en hverdag som blir stadig mer digitalisert. IKT kan gjøre undervisningen mer variert og praktisk for elevene. Vi ser at god bruk av IKT bidrar til mer tilpasset undervisning. Dette er spesielt viktig for elever som sliter på skolen, sier Skarheim. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Lærere har, som alle andre, behov for individuelle tilbakemeldinger og tips, men et generelt råd er at man har ansvaret for å skape gode relasjoner til alle elever, at man bestreber seg på å «se» hver enkelt elev og at man tar lederrollen i klasserommet gjennom å ha klare, tydelige strukturer. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Favorittlæreren min «ser» sine elever, er klar og tydelig i formidlingen, kan selvsagt faget sitt godt, og er en god klasseleder. Vedkommende fremstår som «en trygg voksenperson». Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Hvis vi tar utgangspunkt i en dag med totimersøkter, ville det være plass til fire fag. Da hadde jeg valgt å starte dagen med opp gaver i matematikk aller helst likninger. Deretter ville jeg hatt et tverrfaglig praktisk (fordypnings)arbeid i fagene norsk og sosiologi/sosialantropologi, under temaet «typisk norsk»/«norsk kultur» (2+2 timer). Skoledagen min ville blitt avsluttet med filosofi i religionstimen. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg er veldig glad i å lese, og synes alltid det er vanskelig å peke ut en enkelt bok men «Sofies verden» er blant favorittene. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Variert rockemusikk med fengende trommer - på fullt volum. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Jeg liker å lage mat og tester gjerne ut nye oppskrifter; både enkle, raske retter og «langsom mat». Fellesnevneren for mat jeg serverer, er at den er «sesongbetont» og råvarene jeg bruker gjenspeiler dette Skolelederen 5

6 Skolelederforbundets landsmøteundersøkelse 2014: 8 av 10 rektorer mener anonyme medarbeiderundersøkelser ikke bedrer arbeidsmiljøet Ferske tall fra Skolelederforbundet viser at rektorer er sterkt kritiske til anonyme ledervurderinger i skolen. TEKST: MODOLF MOEN I forbindelse med landsmøtet 2014 har Skolelederforbundet gjennomført en undersøkelse blant 404 rektorer fra alle skoleslag i hele landet der temaet er anonym ledervurdering. Undersøkelsen avdekker at 8 av 10 rektorer mener at anonyme medarbeidaerundersøkelser ikke forbedrer arbeidsmiljøet. Like mange, 8 av 10 rektorer, mener dessuten at slike undersøkelser ikke virker motiverende på dem som leder. Urovekkende Det er urovekkende at kommune- Norge bruker så mye ressurser på anonyme medarbeiderundersøkelser, fordi måten de gjennomføres på nå verken bedrer arbeidsmiljøet eller motiverer rektorene, sier forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl. Hvidsten Dahl mener det særlig er mange skoleeieres manglende oppfølging, det å finne forklaringer, feilkilder og forbedringspunkter, som kan være en av årsakene til rektorenes negative erfaringer. Videre viser undersøkelsen at 6 av 10 rektorer ikke opplever samsvar mellom tilbakemeldingene de får i anonyme medarbeiderundersøkelser og tilbakemeldingene de får i medarbeidersamtaler. Fare for feil tiltak Når resultatene ikke samsvarer med tilbakemeldingene rektor får i medarbeidersamtaler, er det vanskelig å fastslå hvilket bilde av lederen som er det riktige. Hvis det blir satt i gang tiltak overfor lederen på et feilaktig grunnlag, kan det bære riktig galt av sted med arbeidsmiljøet og slik også skolens utvikling, påpeker Hvidsten Dahl. En fagperson som kritiserer anonyme tilbakemeldinger er amerikaneren Roger Schwarz. Han arbeider som organisasjonspsykolog, konsulent og fagbokforfatter og jobbet tidligere med undersøkelser og tilbakemeldingsmøter ved the University of Michigan s Survey Research Center. I følge Schwarz er problemet at selv om svarene i en undersøkelse er ærlige, så er de ikke nødvendigvis gyldige. Tilbakemeldingene kan være unøyaktige og farget av denne personens ståsted. Når en leder ikke vet hvem personen er, kan man ikke gjøre seg opp noen formening om hvorfor svaret er blitt som det er blitt, mener Schwarz. Doble budskap Skolelederforbundets undersøkelse viser dessuten at 6 av 10 rektorer ikke opplever at bruken av slike undersøkelser bygger tillit mellom de ansatte og ledelsen. Organisasjonspsykolog Schwarz mener det særlig er doble budskap som reduserer denne tilliten. Ettersom det i oppfølgingen av anonyme undersøkelser er viktig det er å diskutere resultatene i teamet for å få avklart situasjonen med de andre, blir budskapet dobbelt, fastslår organisasjonspsykologen. Schwartz mener dette gjør at vurderingssituasjonen nærmest blir umulig. Mens undersøkelsen på den ene siden skal være konfidensiell, skal man på den andre siden finne ut mer om hva som ligger bak svarene som er kommet inn. Dermed kan de ansatte, som forventer anonymitet, føle seg truet av en slik prosess, slik Schwartz ser det. Også Skolelederforbundets advokat, Bjørn Eriksen, fremhever at skoleeiers uheldige bruk av undersøkelser kan få alvorlige konsekvenser for skoleledere. Forsøkt oppsagt Vi har erfart at skoleeiere bruker anonyme medarbeiderundersøkelser som et grunnlag for endringsoppsigelse av skoleledere. En slik undersøkelse har ikke tidligere blitt akseptert av domstolene som et faktisk grunnlag for en endringsoppsigelse, på grunn av manglende kontradiksjon, altså manglende mulighet for rektor til å imøtegå slike anonyme uttalelser, sier Eriksen. Skolelederforbundets leder understreker at hun generelt er positiv til lederevaluering, og mener det er et viktig verktøy for å drive god skoleutvikling. Men vurdering må føre til læring og utvikling. Da trengs først og fremst åpenhet og konstruktiv dialog mellom ledere og ansatte der alle parter står til ansvar for sine ytringer. Selv om anonyme undersøker i teorien kan benyttes for å avdekke et problem, er de verdiløse hvis de ikke følges opp på en grundig måte, sier Solveig Hvidsten Dahl. 6 Skolelederen

7 pensum jukselapp På Veilederen.no er reglene du trenger ferdig tolket. De er kontinuerlig oppdatert. Og de er enkle å finne. Så du kan slippe å forholde deg til alle lov- og regelverkene. Du kan nøye deg med å forholde deg til oss. CN108/04-R1A

8 Norske rektorer har blitt bedre på tilbakemelding Det er en positiv utvikling i Norge når det gjelder tilbakemelding til lærere siden 2008, viser TALIS. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD I 2008 sa 66 % av norske rektorer at de vurderte lærerne årlig eller oftere. I 2013 oppgir 78 % av rektorene at de vurderer lærerne en gang i året eller mer. Rektorene rapporterer at de legger stor vekt på klasseromsobservasjoner, elevresultater og tilbakemeldinger fra elever og foreldre når de gir tilbakemeldinger til lærerne. En godt fungerende skoleledelse, som engasjerer seg i lærernes praktiske virksomhet, er av stor betydning. Første runde av TALISundersøkelsen (Teaching and Learning International Survey) ble gjennomført i 2008 da blant lærere og skoleledere på ungdomstrinnet. I 2013-studien deltok 34 land, og Norge valgte å delta med barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Studien er en selvrapportering fra et representativt utvalg lærere og skoleledere. Hovedtema er spørsmål om kompetanseutvikling, tidsbruk, skolemiljø og klasseromsklima og lærernes undervisningssyn og undervisningspraksis. En høy svarprosent blant norske lærere; over 8000 deltok. Mer enn 95 % av norske lærere på ungdomstrinnet svarer at de trives i jobben! Den internasjonale rapporten ble presentert av Utdanningsdirektoratet i juni i år. I november ga NIFU en nærmere redegjørelse for norske funn. Skoleledelse I de aller fleste landene er skolene ledet av en ledergruppe. I Norge gjelder dette for 93 % av skolene, mens det er mindre vanlig i Sverige og Finland. I mange land er det vanlig at lærerne er representert i ledergruppa, for eksempel i 80 % av de finske skolene. Norske rektorer hevder at det er høy grad av medbestemmelse i norske skoler. Balansen mellom faglig og administrativ ledelse er viktig. Norge skårer relativt lavt 8 Skolelederen

9 på faglig ledelse. I gjennomsnitt var det 56 % av rektorene i TALIS som svarte at de ofte observerer undervisningen, i Norge var det 21 % som sa de gjorde det. Det er finske skoleledere som bruker mest tid på administrative oppgaver. Norske rektorer bruker mye tid på myndighetskontakt, viser det seg. Det er betydelig mindre vanlig at rektorer samarbeider med lærere for å løse atferdsproblemer, og at rektorer observerer undervisningen, i videregående opplæring enn på barne- og ungdomstrinnet. Det henger sikkert sammen med skolestørrelse og at mye av den direkte oppfølgingen er delegert til avdelingsledere i videregående skole. Rektorene har betydelig mer formell utdanning enn lærerne. Andelen av rektorene som har utdanning på masternivå er 30 % på barnetrinnet, 45 % på ungdomstrinnet og 64 % i videregående opplæring. Tlbakemeldinger Lærere som får konkrete tilbakemeldinger fra rektor eller andre i ledelsen, er mer tilfredse enn lærere som oppfatter at de får tilbakemeldinger for å oppfylle administrative krav. Konkrete tilbakemeldinger er slike som kan være retningsgivende for læring og utvikling. Omtrent halvparten av de norske lærerne mener at konstruktive tilbakemeldinger fører til endret undervisningspraksis og vurderingspraksis. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet i TALIS. En stor andel av lærerne mener også at tilbakemeldinger fører til økt anseelse av læreryrket, bedre faglig selvbilde og motivasjon i arbeidet. Lav mestringsforventning i Norge Hva folk mener de er gode på og hva de kan klare er et subjektivt mål. Det har selvfølgelig en betydning for undervisningsformene hvor trygg man føler seg i dem. Norge er langt nede på skalaen når det gjelder lærernes følelse av å mestre undervisningen, variere undervisningsformene og klasseromsmestring. Forskerne fra NIFU, Per Olaf Aamodt og Tone Cecilie Carlsten stiller seg litt undrende til det lave skåret på disse punktene. Ved forrige TALIS lå Norge nemlig helt på topp når det gjaldt tro på egen mestring. Det er noen variabler når det gjelder mestringsforventning. Kvinner oppgir i større grad enn menn at de klarer å holde orden i klasserommet, variere undervisningen og skape engasjement blant elevene. Eldre lærere synes også å mestre klasserommet bedre enn de yngre. Jo flere timer lærerne bruker på jobben sin, desto høyere mestringsforventning har de. Troen på å kunne variere undervisningen etter behov er noe høyere blant lærere som har mastergrad eller hovedfag, mens de har noe lavere tro på å kunne variere undervisningen på yrkesforberedende. Samarbeidskultur og arbeidsformer Resultatene fra studien tyder på at det foregår mye uformelt samarbeid mellom de aller fleste lærerne på ungdomstrinnet i Norge. Likevel sier omtrent en tredjedel at de aldri underviser sammen med en annen lærer, og omtrent halvparten sier at de aldri har observert undervisningen til en kollega i den hensikt å gi faglig-pedagogisk tilbakemelding. Sammenliknet med andre TALIS-land rapporterer norske lærere i større grad om bruk av aktive arbeidsformer i undervisningen. Det er små forskjeller i undervisningsmåte i Norge, både når det gjelder skoletrinn og mellom lærere med ulik utdanningsbakgrunn. I TALIS er det også sortert på evne etter fagområde i hvilken grad lærerne føler at de klarer å motivere elevene. Matematikk faller ikke dårligst ut, slik noen kunne tro. Det er gjennomgående de som underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet som uttrykker lavest tro på evne til motivasjon. De aller fleste norske lærere rapporterer at de har gode relasjoner til elevene, men undersøkelsen viser at mange strever med å holde ro og orden i klasserommet. Lærere på ungdomstrinnet har størst problemer når det gjelder klasseledelse og strukturering av undervisningen. Kompetanseutvikling Norske lærer deltar mindre i kompetanseutviklingstiltak enn gjennomsnittet i undersøkelsen. Den største hindringen er at denne typen aktiviteter kolliderer med arbeidsplanen og at det er vanskelig å skaffe vikar. Norge ligger heller ikke godt an når det gjelder kompetanseutvikling blant rektorer. De fleste lærere rapporterer at de har formell kompetanse i de fagene de underviser i. Likevel rapporterer mange rektorer at mangel på gode og kvalifiserte lærere hindrer skolen i å gi alle lever undervisning av høy kvalitet. Lærernes arbeidstid I gjennomsnitt oppga de norske lærerne en samlet arbeidstid på 40,5 timer per uke, omtrent som gjennomsnittet i TALIS. Det er også spurt om hvor stor del av arbeidstiden som er undervisningstid, og Norge har lavest andel av TALIS-landene brukt til undervisning med et gjennomsnitt på 15,8 timer. Den laveste samlete arbeidstiden i de nordiske land, finner vi blant finske lærere med 32 timer per uke. Her er samtidig det høyeste undervisningstimetallet med gjennomsnittlig 21 timer. Vi ønsker dere alle en riktig fin og fredfull julehøytid! Skolelederen 9

10 «etterdikter» Skolelederen må være en Rektorer rives mellom interne og eksterne krav når nye reformer skal implementeres. TEKST: MODOLF MOEN. FOTO: TORMOD SMEDSTAD. Det viser forskningen til Kjell Arne Røvik, professor i endringsledelse ved Universitetet i Tromsø. Han mener den sterke politiseringen av skolen og motstand i praksisfeltet har medført store implementeringsproblemer i den norske skolen. Det er et betydelig misforhold mellom evnen skolepolitikere og administrative myndigheter har til å fremskaffe ideer, og praksisfeltets evne til å ta i bruk disse ideene, sa Røvik under sitt fremlegg på årets Utdanningskonferanse i regi av Forskningsrådet. Angst for å mislykkes Professoren har nylig publisert en bok der han gransker hvordan implementeringen av de senere års reformer i skolen har utspilt seg. Professoren mener at det å forandre skolen er en «risikosport», og at reformenes inntog i den norske skolen har vært «tornefull». De politiske partiene har en sterk angst for å mislykkes med skolepolitikken sin, og dette har ført til den forsterkede nasjonale kontrollen av skolen som vi nå ser. Selv om skolene er flinke til å drive endringsarbeid, endres ikke læringsarbeidet nødvendigvis i klasserommet, sier Røvik. Reformpessimisme I boken presenterer professoren flere doktriner for implementering, deriblant det reformpessimistiske perspektivet. Når praksisfeltet opplever at ny reformideer ikke passer inn, frastøter de dem, og legger dem bort. Tankegangen som ligger til grunn for denne holdningen er gjerne at reformideen er «for enkel» og ikke og tar ikke høyde for kompleksiteten i skolen, forklarer professoren. Kjell Arne Røvik er professor i endringsledelse. Hvis man bekjenner seg til denne doktrinen, er det naturlig å hevde at læreren må være den bærende kraft i reformen, og at lærerens kyndige, kritiske og konstruktive innsikt må gis autoritet i implementeringen, sier Røvik. Indre og ytre krav Rektorer slites på sin side mellom sterke og motstridende krav fra flere hold når reformer skal innføres, mener professoren. En skoleleder av i dag må vise seg moderne og endringsdyktig overfor skoleeiere og nasjonale myndigheter, samtidig som vedkommende står overfor sterke indre krav på skolen om å holde ting i ro. Dermed oppnår man at ideer tas inn uten å tas i bruk, det oppstår en frikobling mellom reformens ideer og praksis i klasserommet, sier Røvik. Ettersom lederen havner i skvis mellom indre og ytre krav, blir god «oversetterkompetanse» viktig, fremhever han. Utpakkingskompetanse Det å kunne oversette og konkretisere reformideer blir avgjørende. Dagens reformer er egentlig flatpakker halvfabrikata som må ferdigstilles lokalt. Da er det viktig at det finnes lokal «utpakkingskompetanse» hos skolelederne, sier Røvik. For å lykkes med å oversette reformene lokalt, og slik lykkes med implementeringen, mener professoren at rektorer må besitte de fire dydene kunnskap, mot, tålmodighet og styrke. Den gode oversetter er ikke den som gjengir så nøyaktig som mulig ideene i originalteksten (nasjonale reformer, red. anm.), men en som nennsomt legger til og trekker fra slik at ideene gir mening på det språket det oversettes til, altså på hver enkelt skole. Vær respektløse Slik professoren ser det, er en dyktig skoleleder en som ikke har for stor respekt for reformteorien, men som tør å benytte egen erfaring for å tilpasse ideene slik at de fungerer på egen skole. Skolelederen må ikke være en blind oversetter, men heller en som Aasmund Olavsson Vinje ville kalt en «etterdikter». I det begrepet ligger det at skoleledere må tillate seg å være kreative, pragmatiske balansekunstnere for å lykkes med reformimplementeringen, sa Kjell Arne Røvik, professor i endringsledelse ved Universitetet i Tromsø. 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Landsmøte LANDSMØTE I SKOLE Solveig Hvidsten Dahl har en solid posisjon i forbundet hun ble valgt til sin fjerde periode som forbundsleder. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Hilsninger Landsmøtet i Skolelederforbundet ble avholdt på Soria Moria hotell (Oslo) torsdag 20. fredag 21. november. Landsmøtet startet med hilsninger fra KS-leder Gunn Marit Helgesen og avdelingsleder Annemarie Bechmann i Utdanningsdirektoratet. Helgesen la vekt på at Skolelederforbundet er en svært profesjonell og konstruktiv samarbeidspartner som gjerne vil medvirke til en innovasjons- og samarbeidskultur i skolen. Det er lett å skyte på ledere, og det er ingen som jobber så mye for en så beskjeden lønn som dere! Jeg er den fremste i heiagjengen, sa hun. KS-leder Gunn Marit Helgesen sa at hun heiet på skolelederne i sin hilsningstale til landsmøtet. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl takker av kunnskapsministeren etter foredraget på landsmøte. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen var også på plass for å hilse landsmøtet. Han la vekt på at grunnmuren er sterk i norsk skole og redegjorde for regjeringens satsing på lærerløftet og lagarbeid. Regjeringen har hatt et sterkt fokus på lærerløftet, og mange har savnet et engasjement for skoleledelse fra ministeren. Han pekte på at strategien Lærerløftet hadde undertittelen På lag for kunnskapsskolen og at lagarbeid for å bygge sterke profesjonsfelleskap er et ledelsesansvar. Han var også opptatt at skoleeierne måtte bli enda mer profesjonelle og blant annet følge opp skolelederne med medarbeidersamtaler. Kunnskapsministeren satt av god tid til spørsmål fra salen som blant annet spurte om å få tilbake klassens time som en miljøfaktor, offentliggjøring og rangering av skoler med mobbeproblem, hvordan en skal sørge for å møte de dystre prognosene for lærerbehovet i framtida og hvilken rolle han mente skolelederen hadde i utvikling av skolen. Han hadde ikke tenkt så mye over dette med klassens time, sa han, men skulle ta det med seg i sin videre tenkning. Røe Isaksen medgikk at vi hadde et informasjonsproblem i forhold til media når det gjaldt rangering og det å henge ut skoler på basis av tall fra to år tilbake. Mange av disse skolene hadde jobbet godt etter at tallene var offentliggjort. Likevel mente han at disse opplysningene måtte være offentlige. Vedrørende lærermangel, svarte han at det var forskjellige prognoser for dette. Han så alvorlig på situasjonen, men mente at ved å stille strengere krav til opptak 12 Skolelederen

13 LEDERFORBUNDET Flere i salen benyttet anledningen til å stille kunnskapsministeren spørsmål. Her er det Oslo fylkeslags leder Anne-Karin Bjerkebro som spør. på lærerutdanningen, og å utvide utdannelsen til mastergradsnivå, på sikt ville føre til økt prestisje og flere søkere. Han hørte oppfordringen om å snakke mer om skolelederens rolle i skoleutvikling, sa han. Røe Isaksen sa at skoleledelse var viktig i regjeringens strategidokument og ikke minst var han glad for at det ble en videre satsing på rektorskolen. Skolelederne er en viktig aktør i YS-fellesskapet, sa YS-leder Jorunn Berland i sin hilsningstale til landsmøtet i Skolelederforbundet. Hun sa videre at ledelse er viktig i enhver bedrift, men ekstra viktig i skolen. Jeg er overbevist om at utdanning og kompetanse er en av de viktigste bærebjelkene i samfunnet og et grunnleggende element for vårt demokrati. Da er god ledelse, og muligheten til å utføre god ledelse, i skolen veldig viktig. Berland var på linje med Skolelederforbundets politikk når hun påpekte behovet for å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Skolen skal dekke en rekke fagfelt utenom det pedagogiske, og det å få inn annen kompetanse kan bidra til YS-leder Jorunn Berland hilste landsmøtet. å styrke skolens mulighet til å løse det mangfoldet av oppgaver den står overfor. Forbundsleders tale Min ambisjon er at Skolelederforbundet skal være en sterk og attraktiv drivkraft for Norges viktigste ledere. Spørsmålet blir da: Hvordan lykkes vi med det? Hva skal forbundet stå for og hva skal det tilby? Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl håpet på at gode prosesser på landsmøtet ville være et godt utgangspunkt for forbundets politikk de neste 3 årene. Selv om vi har ambisjoner om å være aktive pådrivere når det gjelder utvikling innen vår sektor, og vil være med å sette dagsorden, styrer vi ikke dette alene. Mange har meninger om hva som skal til for at barn og unge har det godt her og nå og i tillegg rustes for å bli glade deltakere i morgendagens arbeids- og samfunnsliv. Jeg er overbevist om at lokale og nasjonale myndigheter i mye større grad bør etterspørre, og ta på alvor, råd fra lederne før de fatter sine beslutninger. Det er lederne som til daglig kjenner utfordringer på kroppen og må stå til ansvar for resultatene. De er også de beste til å se løsninger og muligheter, sa Dahl. Forbundslederen kom også inn på den gode medlemsveksten som forbundet har hatt; 570 nyinnmeldinger det siste året. Et tydelig fokus på ledelse og ledernes arbeidsvilkår er blitt kjent langt utover vår egen organisasjon. Til og med Dagsrevyen og Aktuelt lar oss slippe til for å tale ledernes sak! Dahl snakket om konflikten som har vært rundt arbeidstidsavtalen denne høsten og presiserte at Skolelederforbundet ikke er fornøyd med den avtalen som foreligger. Vi må imidlertid rette blikket mot mulighetsrommet og ikke begrensningene, sa hun. Forbundslederen sa videre at Skolelederforbundets medlemmer får bedre lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger. Lokalt kan vi i langt større grad sikre ledere lønnsutvikling på elementer som ansvar, kompleksitet og resultater på individuelt grunnlag. Ikke alle fagforeninger er like begeistret for dette, så vi må være forberedt på at dagens modell med lokale forhandlinger kan bli satt under press Skolelederen 13

14 Landsmøte Solveig Hvidsten Dahl ble gjenvalgt som forbundsleder ved akklamasjon. Når det gjaldt regjeringens store satsing på lærere og videreutdanning, sa hun at dette er vel og bra. Jeg skulle bare ønske det i større grad ble satset på «tidlig innsats», også når det gjaldt utdanning av lærere. Er det ikke minst like viktig, og sikkert rimeligere i det lange løp, at lærerutdanningen holder høy kvalitet? Hvor mange ganger skal rektorer og skoleeiere melde fra om at utdanningen er for lite praksisrelevant, før det virkelig tas grep? Dahl snakket om lærerutdanning og framtidig lærerbehov og spurte om det kunne være mulig å redusere noe av lærerbehovet ved at andre yrkesgrupper tar over noen av lærernes oppgaver? Kan vi for eksempel utvikle en pe dagogutdanning som er bedre tilpasset de sosial- og mer helsefaglige oppgavene vi ser at lærerne i dag strever med? Gjennom flere undersøkelser blant medlemmene har vi fått bekreftet bildet av ledere med lange, uforutsigbare og krevende arbeidsdager. Kompetent støtte apparat på egen virksomhets nivå, tydelige krav og forventninger og en støttende og kompetent skole- og barnehageeier er sterkt etterspurt. Selv om det naturligvis er store variasjoner, gir undersøkelsene et relativt entydig bilde av hvor skoen trykker. At god ledelse er avgjørende for utvikling av kvalitet er godt dokumentert gjennom forskning og også anerkjent i politiske kretser. Derfor er det veldig skuffende at vi ikke finner noe «Lederløft» i statsbudsjettet. Selv om nasjonal rektorutdanning betegnes i regjeringsplattformen som satsing på skoleledelse, og 7 tilbydere har fått kontrakt for 5 nye år, vet vel alle vi her i salen at det ikke er nok! Her må kunnskapsministeren og regjeringen høyere på banen! Landsmøtesaker På sakslista til landsmøtet sto forbundsleders tale, regnskap, innkomne forslag, valg og behandling av programdokument. En vedtektsendring ble vedtatt når det gjaldt nøkkel for fordeling av delegater til landsmøte. Det ble bestemt at landsmøtet skal bestå av 81 delegater. Disse fordeler seg slik: 2 delegater fra hvert fylke. De resterende 43 fordeles prosentvis etter medlemstallet i fylkeslaget per Programdokumentet har vært til organisasjonsmessig behandling i lengre tid, og fylkeslagene har kommet med innspill i prosessen. På landsmøtet ble det holdt innledninger om Ledelse av læring og Ledernes arbeidsvilkår som er hovedområdene i det nye programdokumentet. Innholdselementene i disse ble diskutert i grupper etter en bestemt metodikk, og det ble avholdt elektro 14 Skolelederen

15 Her er det nye sentralstyret, fra v Anne-Merete Hellebø (Hordaland), Ronny Engan (Sør-Trøndelag), Omar Mekki (Hordaland), Solveig Hvidsten Dahl (Telemark), Kjell Olav Mentzoni (Troms), Line Tonholt Børresen (Vestfold), Stig Johannessen (Hedmark) og Jon Isebakke (Oslo). nisk avstemning over hvilke saker Skolelederforbundet skal prioritere i neste landsmøteperiode. Dette er visuelt organisert i form av greiner og blader på et tre som man kan klikke seg inn på på Skolelederforbundets nettside. Det knytter seg alltid en viss spenning til valget; dog var det ganske sannsynlig at forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl ville bli gjenvalgt for sin fjerde(!) periode som forbundsleder. Det ble hun ved akklamasjon. Det kom inn noen benkeforslag på nestleder og kandidater til vervene som styremedlemmer, men avstemningsresultatet viste at valgkomiteens innstilling hadde god oppslutning. Det nye styret består av Solveig Hvidsten Dahl (leder), Omar Mekki (1. nestleder) og Kjell Olav Mentzoni (2. nestleder). Styremedlemmer er Ronny Engan, Line Tonholt Børresen, Stig Johannessen, Jon Isebakke og Anne-Merete Hellebø. Varamedlemmer ble Hermod Håtveit, Henning Aastvedt og Ellen Signora Tinnan. Konsentrert arbeid med prioritering av Skolelederforbundets politiske områder de neste tre år. I-G-P-metoden ble brukt når man diskuterte programdokumentet i grupper. Individuell refleksjon, rekkeframlegg i gruppe og så oppsummering i plenum.

16 MORGENDAGENS UNGE, Barn og unge har egne arenaer for læring og kommunikasjon. Det finnes en uendelighet av arenaer for læring, og vi ser en ny form for dialog. Påvirkning og læring handler mer enn noen gang om sosiale prosesser, sa framtidsforsker Ole Petter Nyhaug i et foredrag på Skolelederforbundets landsmøte. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Nyhaug snakket om «ungdommen nå til dags» og hvilke utviklingstendenser han så for seg. Han har for eksempel sett en utvikling i retning av at man stoler mer på naboer enn autoriteter. Han viste et eksempel fra kokke/mat-bransjen hvor det får en del år siden var en autoritet som rådde i det offentlige rom (eks. Ingerid Espelid Hovig). Deretter var det kjendisen som ble forbilde (eks. Jamie Oliver). Nå er det viktigere hva naboen anbefaler gjennom digitale sosiale arenaer. Man lærer, kommuniserer og deler med hverandre hele tiden. Nettverkene trumfer annen læring. Forskeren oppfordret skolelederne til ikke å se internett som et problem. Vi må legge bort våre egne fordommer. Dette er fantastiske læringsarenaer, sa han. Det er klart det er negative ting ved digitale medier, for eksempel mobbing, men det brukes mye mer tid på å dele, lære og utvikle seg selv. Så over til spørsmålet om vi ser en ungdomsgenerasjon som er mer bortskjemt enn før. I en undersøkelse om ungdom er mer eller mindre bortskjemt enn for 30 år siden var det faktisk ungdommen selv som var mest enig i dette; 87 %. Nyhaug påpekte at dette er noe de har blitt fortalt. Du er bortskjemt, du! Du burde ha gjort det bedre! Du lever i verdens beste land har alle muligheter. Underliggende for dette budskapet til ungdommen er: det er deg det er noe galt med hvis du ikke lykkes. Nyhaug påpekte at han for 30 år siden kunne kjøpe en leilighet til under en årslønn i en helt ordinær jobb. På de store og viktige ting er ikke ungdommen bortskjemt! Ungdom i dag gjør mer lekser og skulker mindre. De skal «være seg selv» og ha sin egen stil. Mulighetene skal oppsøkes og utforskes. Gullklokkebudsjettet i norske bedrifter blir nok ikke veldig stort framover Ungdom vil ikke låse seg i en retning. Det er viktig for dem å lære og utvikle seg. Det er en generasjon som kjenner prestasjonspress. Før var det slik at du enten var kul eller så var du flink på skolen. I dag er du kul fordi du er flink på skolen. Tidligere sammenliknet du deg med de som var på ditt nivå. Nå går man til toppen. Man får tilgang til kjendisers dagligliv og intime personlige beretninger gjennom blogger og liknende. Man bruker mediene til å speile seg i. Undersøkelser viser at 28 % av jenter som blogger, blogger om psykiske problemer. Det kan være alt fra småting til selvmordsforsøk. Det er en generasjon som har et behov for å uttrykke seg selv gjennom digitale medier. De vil bli sett som individer: Se meg! De venner seg til å få mange tilbakemeldinger. Det er en entreprenørdrevet, initiativrik generasjon som kommer opp. En «gjør det selv-gjeng.» som er initiativrik og kreativ. De skal finne sin egen vei og er vant til å bli sett og få tillitt. Sosiale medier er deres nye måte å lære på. Det må vi ta på alvor. 27 % av de unge mener at den beste måten å påvirke samfunnet på er å stemme ved valg. 43 % mener at Internett er en fantastisk læringsarena, påpekte framtidsforsker Ole Petter Nyhaug. eget engasjement er den beste måten å påvirke utviklingen. Det er ingen tvil om at vi ser en kommende generasjon som er overstimulert. Det blir krevende å fange deres oppmerksomhet, men det er ikke slik at de er fragmenterte og ukonsentrerte! Sett en tiåring foran et dataspill han/hun kan konsentrere seg i timevis. Med de rette stimuli klarer de å konsentrere seg, sa Nyhaug. 16 Skolelederen

17 FREMTIDENS ELEV Det er selvsagt positive og negative sider ved den digitale verden. Mobbing er nevnt, mindre menneskelig kontakt, er en annen ting. Dette må finne vi løsninger på. Vi kan ikke skru tida tilbake. Vi endrer oss ikke som mennesker, fysiske treff og det å snakke med hverandre er fortsatt grunnleggende. Effekten av teknologien er imidlertid en demokratisert ungdomskultur. Det digitale bidrar til at langt flere passer inn, fortalte Nyhaug. Nyhaug oppfordret skoleledere og skole til å sette seg inn i hvordan de unge lærer. Etter hans mening lærer de på andre og mer effektive måter enn tidligere. Kanskje de lærer mer utenfor enn innenfor skolen. Sosiale verdier kan likevel ikke erstattes med teknologilæring. Vi må ikke bli skremt av tempoet ting skjer i. Vi mister ikke en generasjon over tid vil vi kunne øve påvirkning. Den norske skole Costa Blanca er en privateid grunn- og videregående skole beliggende i den idylliske kommunen Alfaz del Pi i Alicanteregionen på Costa Blanca-kysten i Spania. Rektorstilling ledig ved Den norske skole Costa Blanca i Spania fra 1/ Rektor ved skolen har et helhetlig lederansvar innenfor de fullmakter som privatskoleloven og styret gir. Rektor leder skolens lederteam som består av rektor, viserektor og planinspektør. Rektorstillingen er en 5-årig åremålsstilling med mulighet for forlengelse. Det vil være en overlapping på 2 måneder med skolens nåværende rektor som fratrer med AFP Søknadsfrist: 11/ Søknad med CV sendes på epost til: Henvendelser om stillingen kan stilles til styrets leder: Ellen Watkinson, telefon Hele utlysningsteksten ligger på: Skolelederen 17

18 Lønnskutt på 20 % Lærere og rektorer på Kypros utnevnes og får ansettelse på skoler etter et poengsystem. Dess høyere poengsum, dess mer sentralt får du jobbe. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Du må uttrykke interesse, ha minst tre års praksis som lærer og du må bli satt opp på lista over aktuelle kandidater. Det er en komité som utnevner skolelederne. Politisk tilhørighet kan også spille en viss rolle. Du blir utnevnt etter et poengsystem. Du får blant annet poeng ut i fra hvor usentralt du har jobbet tidligere dess lengre unna, dess flere poeng, forteller Zografia Kakarineli. Hun er rektor på Palaichori barneskole. De fleste skolelederne har en mastergrad. Flere har tatt master i utdanningsadministrasjon som tilbys ved private kypriotiske universitet. For å bli rektor på Kypros må en igjennom en utvelgelsesprosess. Det er et veldig sentralstyrt system her. Det er for eksempel slik at presidenten på Kypros har oppnevnt en komité på 5 medlemmer, og det er disse som ansetter rektorene. Det er også sentrale myndigheter som står for forfremmelser, ansettelser av lærere og hvilke skoler personalet skal flyttes til. Det er ministeriet som sørger for bøker til skolene en bok til hvert fag. Bøkene er skrevet av faglige eksperter. Skolene har også inspeksjoner når det gjelder lærerne, og inspektørene gir lærerne poeng ut i fra hvordan de underviser. Du blir Zografia Kakarineli er rektor på Palaichori barneskole på Kypros. Hun er inne i sitt tredje år som rektor. rangert etter bosteds- og undervisningspoeng samt utdanningsbakgrunn. I tillegg gjennomføres intervju når du skal skifte skole. Skoler i grisgrendte strøk har mange unge medarbeidere! Du søker altså ikke på en bestemt skole som rektor. Du opparbeider deg poeng etter et spesielt system. Har du lite poeng, må du de første årene regne med å være skoleleder i utkantstrøk. Rektorene lønnes sentralt. Alle har i utgangspunktet samme lønn, men nivået kan stige litt med alderen. På grunn av den alvorlige økonomiske situasjonen vi er inne i har det vært gjennomført 20 % lønnskutt på alle stillinger. Lønningene er også frosset for ei god stund framover. Zografia er gresk, og hun kan fortelle at det er enda verre kår i Hellas. Skolesystemet på Kypros (og da snakker vi ikke om den tyrkiske delen) er påvirket av det greske systemet. De fleste rektorer her har en mastergrad i administrasjon. Det første året etter at du er utnevnt som rektor følger du et kurs en gang i uka. Det er et relativt stabilt system på Kypros, men nå har det vært regjeringsskifte for første gang på 7 år. Dette har ført til noen endringer i pensum og metodikk. Zografia underviser selv 11 timer per uke. Skolen hun er leder for har lengre skoledager enn de fleste andre på Kypros, det er en heldagsskole med skolegang til kl 16:00. Hun observerer og veileder lærerne. Selvsagt går det også en del tid til administrasjon. På barnetrinnet må lærerne være 35 timer i uka på skolen tida utenom undervisning brukes til samarbeid. 18 Skolelederen

19 Vikarhåndtering Timeplan Timeliste mintimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i mintimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med mintimeplan. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel Eikremsvingen 13, 6422 Molde Telefon: E-post:

20 Leserbrev: FUG - Bruk Foreldreundersøkelsen! Hvert år svarer elever på 7. trinn, 10. trinn og 1. videregående på Elevundersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. For disse er den obligatorisk. Men benytter din skole Foreldreundersøkelsen? De siste dagers debatt om mobbing har også aktualisert foreldres rolle i arbeidet med skolemiljøet. Den nettbaserte Foreldreundersøkelsen kan være et nyttig verktøy for å få tilbakemeldinger. Den kan besvares av foresatte med barn på 1. trinn til og med Vg1 og kan gjennomføres både på våren og høsten samtidig med Elevundersøkelsen. Undersøkelsen bestilles av rektor og gjennomføres på den enkelte skole. NASJONAL KONFERANSE SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS fra drømmelæreren til drømmeskolen PROGRAM OG PÅMELDING 3. og 4. februar Thon Hotel Arena, Lillestrøm Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. trinn, 10. trinn og 1. videregående. Mange skoler kjører undersøkelsen på flere enn de obligatoriske trinnene, og bruker resultatene aktivt til å utvikle skolen i samarbeid med både elever og foreldre. Fordi Foreldreundersøkelsen er frivillig, blir svarprosenten ofte svært lav, og det kan gi et dårlig grunnlag for å bruke resultatene i skoleutviklingen. Dermed faller også muligheten bort til å se den i sammenheng med svarene fra Elevundersøkelsen. Rent praktisk kan man for eksempel oppfordre foreldre til å sette av 30 minutter ekstra i forbindelse med konferansetime/utviklingssamtale, ha datamaskiner tilgjengelig på skolen, og gi mulighet til å svare på undersøkelsen før de reiser hjem etter samtalen. Et godt skolemiljø fritt for mobbing og krenkelser er helt avgjørende for at elever skal trives, lære og fullføre skolen. Foreldre har en nøkkelrolle i utviklingen av et godt skolemiljø. Derfor er det viktig at skolen også benytter dette praktiske verktøyet for å få tilbakemelding fra foreldrene. Ta initiativ! Foreldreutvalget for grunnopplæringen oppfordrer alle rektorer til å ta initiativ til at kommunen legger til rette for, og bruker resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene dreier seg om alt fra motivasjon til arbeidsforhold, mobbing, vurdering for læring, materiell, SFO og dialogen mellom hjem og skolen. I samarbeid mellom skoleeier og tillitsvalgte foreldre bør det velges ut bolker av temaer som skolen jobber spesielt med og som det er planer om å følge opp. Og få flest mulig foreldre med på å svare når den først er satt i gang. Foreldrenes tilbakemeldinger er viktige i arbeidet for å utvikle et godt skolemiljø! Elisabeth Strengen Gundersen leder, Foreldreutvalget for grunnopplæringen 20 Skolelederen

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kompetanse og praksis blant norske lærere. Sammendrag av resultater fra den internasjonale undersøkelsen TALIS

Kompetanse og praksis blant norske lærere. Sammendrag av resultater fra den internasjonale undersøkelsen TALIS Kompetanse og praksis blant norske lærere Sammendrag av resultater fra den internasjonale undersøkelsen TALIS Joakim Caspersen, Per Olaf Aamodt, Nils Vibe, Tone Cecilie Carlsten Om undersøkelsen, bakgrunn

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer