AITEL Kvalitetsrapport Høgskolen i Sør-Trøndelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AITEL Kvalitetsrapport 2013. Høgskolen i Sør-Trøndelag"

Transkript

1 AITEL Kvalitetsrapport 213 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

2 1 Om kvalitetsrapporten Innledning Oppsummering Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved AITeL Avvik Gjennomførte tiltak i Inntaksundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Studenttilfredshetsundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Kandidatundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Inntaksundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Andre tiltak gjennomført og/eller videreført Analyse av studiekvaliteten i HiST Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater Karakterer Andel som består praksis Opplevd læringsutbytte - Studenttilfredshetsundersøkelsen Opplevd læringsutbytte Studiebarometeret Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen Opplevd relevans Studiebarometeret...19 Samlet analyse av kap Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Inntakskvalitet Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Karakternivå for frammøtte studenter Helhetlig tilfredshet med mottaket Studieforberedende mottak på programmet Rekrutteringstiltak på avdeling/program Frafall Undervisningskvalitet Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Opplevd undervisningskvalitet Studenttilfredshetsundersøkelsen Opplevd undervisningskvalitet Studiebarometeret...28 Samlet analyse av kap og Studentmobilitet Studieevalueringer på avdelings/programnivå Ressurser og læringsmiljø Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studenttilfredshetsundersøkelsen Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiebarometeret...35 Samlet analyse av kap og Andre evalueringer og vurderinger

3 1 Om kvalitetsrapporten Kvalitetsrapportmalen følger dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering som revideres årlig av SKU: https://ansatt.hist.no/kvalitetsindikatorer/ Avdelingenes kvalitetsrapporter danner grunnlag for høgskolens kvalitetsrapport, som styrebehandles i juni 214. Frist for innsending av avdelingens kvalitetsrapport er 1. mai. [Kvalitetsrapporten skal behandles i avdelingsstyret. Styrevedtak kan settes inn her.] Kvalitetsrapporten er behandlet i ASKU AITeL: 9.april 214. Vedtak: ASKU-leder ferdigstiller rapporten på grunnlag av kommentarer som framkom på møtet. Rapporten sendes på epost-høring i påsken blant ASKUs medlemmer før den legges fram for avdelingsstyret. Kvalitetsrapporten er behandlet i Avdelingsstyret ved AITeL 24.april 214, sak xxv/214. eventuelt epostbehandling - Vedtak: xxxxxx Spørreundersøkelser 213 Studentene ved avdelingen deltok i tre institusjonelle undersøkelser i 213: Studenttilfredshetsundersøkelsen, 2. og 3.klasse. Svarprosent: 39,1. Inntakskvalitetsundersøkelsen, 1.klasse. Svarprosent: 35. Kandidatundersøkelsen, uteksaminerte Svarprosent: 32. Hovedrapportene ligger på Rapporter på programnivå ligger i arkivsystemet (ephorte). I tillegg deltok studentene i den nasjonale undersøkelsen Studiebarometeret 213 (http://hist.no/content/7711/studiebarometeret). Her ble 2.klassinger spurt. Svarprosenter: Drift 69, Informasjonsbehandling 43, Dataingeniør 39, IT-støttet bedriftsutvikling 62. Studentene på informasjonsbehandling deltok ikke i inntaks- og studenttilfredshetsundersøkelsen. Skalaen på de institusjonelle undersøkelsene går fra -1, mens Studiebarometeret benytter 1-5. Enkelte steder i rapporten er det benyttet en lineær omregning mellom skalaene for lettere å kunne sammenligne i disse tilfellene er begge verdiene oppgitt. 2 Innledning 2.1 Oppsummering [Kort oversikt over hovedpunkt og konklusjoner i analysen. Kan skissere mulige tiltak og veien videre, men jf. årshjulet for kvalitetsrapportering skal tiltak som følge av analysen i kvalitetsrapporten inn i plandokumentet om høsten] 3

4 Analysen omfatter fire kvalitetsdimensjoner som gjennomgås hver for seg nedenfor. Læringsutbytte Antall uteksaminerte kandidater er i 213 fortsatt på vei oppover. Vi tror at dette skyldes forbedret inntakskvalitet, og det er godt håp om at vi neste år får ytterligere økning i tallene. Av faktorene som inngår i indeksen «opplevd læringsutbytte» (spørreundersøkelse) skårer våre studenter høyt på kunnskaper om prosjektarbeid og utvikling av samarbeidsegenskaper. Dette anser vi som meget viktig for studentene når de kommer ut i arbeidslivet. På den annen side skårer vi lavt på kunnskaper om formidling av fagstoff. Opplæring i dette er økt i forbindelse med innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Andre indikatorer viser større spredning blant studieprogrammene på avdelingen. Det settes i verk omfattende tiltak for å få gode resultater for alle programmene. Inntakskvalitet Antall kvalifiserte førstevalgssøkere pr. studieplass viser en jevn stigning de siste årene og ligger i 213 på 1,6. Dette er en viktig indikator for å oppnå høy gjennomstrømning og produksjon. Av denne grunn har rekrutteringsarbeidet høy prioritet hos oss. (Antall førstevalgssøkere totalt pr studieplass var 2,4.) Studieforberedende mottak på programmet varierer noe fra program til program. Det vil bli forsøkt å finne årsakene til lav skår der dette er aktuelt. Undervisningskvalitet AITeL har et relativt høyt antall studenter pr. faglig tilsatt. Studentenes opplevde undervisningskvalitet varierer fra indikator til indikator og fra program til program. Spesielt kom dette fram i Studiebarometeret, som viste samme tendens for undervisningskvalitet som for læringsutbytte. Tiltakene nevnt der gjelder også her. Antall studenter som reiser utenlands på opphold av varighet tre måneder eller mer er lavt. Imidlertid er de korte, intensive programmene (IP, 2 uker) meget populære. I 213 deltok vi i tre IP-er, hvorav vi har koordinatoransvaret for den ene. Evalueringene på studieprogramnivå viser at studentene i hovedsak er fornøyd med undervisning og faglig opplegg. Problemer avdekkes i enkelte emner. Disse forsøkes løst fortløpende. Forhold knyttet til eksempelvis sammenheng i og mellom emner, skjevheter i arbeidsbelastning og pensum registreres og tas med i planleggingen av neste studieår. 4

5 Ressurser og læringsmiljø Andelen førstestillinger er i 213 på 56,6%. Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø avdekker, ikke uventet, den prekære mangelen på grupperom som det største problemet. Inneklima/luftkvalitet er også et forhold som AITeL skårer dårlig på. For øvrig er dette forhold som ligger utenfor avdelingens kontroll. 2.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved AITeL [Kort oppsummering av organisering og aktiviteter siste år, med beskrivelse av kvalitetsrapporten og avdelingens kvalitetssystem, organisering og forankring av kvalitetsarbeidet, undersøkelser, avvik, ASKU, bruk av tilsynssensor og gjennomførte aktiviteter. Nye og sterkt endrede utdanninger kan kommenteres her.] Organiseringen ved AITeL er beskrevet i dokumentet Organisering og ansvarsfordeling i AITeL (http://hist.no/multimedia/15225/organisering-og-ansvarsfordeling-i-aitel- 213.doc). Dette dokumentet omfatter også ansvaret for studiekvalitet og kvalitetsutvikling: Avdelingsstyret behandler den årlige kvalitetsrapporten. Dekan har Ansvar for at avdelingens samlede ressurser brukes på en mest mulig effektiv måte, sørge for kvalitetsutvikling i undervisning og forskning og se til at avdelingen drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og avtaler. Programansvarlige har ansvar for Evaluering av studiekvaliteten, inkludert dokumentasjon, videre skal de I samråd med dekan foreslå og iverksette tiltak for å bedre studiekvaliteten ved programmet, og endelig skal de Gi skriftlig innspill til avdelingen under utarbeidelsen av de årlige kvalitetsrapportene. En faglig tilsatt har 15% stilling som kvalitetskoordinator. Dette arbeidet innebærer ledelse av avdelingens studiekvalitetsutvalg (ASKU), skriving av den årlige kvalitetsrapporten i samarbeid med studiekvalitetsutvalget, å være avdelingens kontaktpunkt mht. kvalitetsaktiviteter i forhold til HiST sentralt samt koordinering av kvalitetsaktiviteter på avdelingsnivå. Avdelingen praktiserer ledermøter med ulike intervall. Møtene blir satt opp ut fra behov for felles diskusjon på gitte faglige spørsmål, eller at dekan henter råd i faglige saker. Avdelingen driver et systematisk informasjonsarbeid etter lunsjtid hver fredag. Dette fungerer nokså uformelt, men framstår som et viktig forum både for informasjon til ansatte og som tilbakemelding til avdelingsledelsen. En mer strukturert og systematisk interninformasjon forberedes nå i avdelingsstyret. Avdelingen gjennomfører et avdelingsseminar hvert semester, høstmøtet er et 1-dags seminar, mens årsmøtet vanligvis er et 2-dagers seminar. Disse seminarene benyttes til presentasjoner, diskusjoner og gruppearbeider omkring større faglige/strategiske spørsmål i avdelingen. Det er satt av egen tid til studentenes saker på disse seminarene. 5

6 ASKU arbeider i henhold til mandat gitt av kvalitetssystemet ved HiST. Mye av arbeidet som faller inn under ASKU-mandatet utføres også i fora nevnt foran, eksempelvis analyse og forslag til tiltak som følge av resultater fra nasjonale og institusjonelle undersøkelser. 2.3 Avvik [Det er i systembeskrivelsen Kvalitetssystem for utdanning og læringsmiljø ved HiST (s. 15) definert hvilke forhold som regnes som avvik og utløse aksjoner fra ansvarlig leder.] Avvik Klagesaker fra studenter eller fra representanter for praksisfeltet (unntatt klage på sensur) Særskilte påpekninger fra høgskolens Læringsmiljøutvalg, Klagenemnd og Skikkethetsnemnd Markerte endringer i karakterfordeling i et emne eller program Markerte endringer av frafall/ gjennomføringsgrad i et studium fra et år til et annet år Særskilte påpekninger fra ekstern sensor/tilsynssensor i skriftlig form Særskilte påpekninger fra NOKUT Kommentar Ingen klagesaker er kommet via «Si din mening». Avdelingen har i 213 hatt en klage fra en student som fikk avslag på søknad om såkalt «Fri bachelorgrad». Saken er behandlet i HiSTs klagenemd som opprettholdt avslaget. Ingen særskilte påpekninger. Ingen markerte endringer, men skjevfordelinger er kommentert i kapittel Frafall er registrert for første gang i år. Ang. gjennomføring, så er det ingen markerte endringer. Gjennomføring er kommentert i kapittel Ingen særskilte påpekninger. Ingen særskilte påpekninger. 2.4 Gjennomførte tiltak i 213 [Beskriv oppfølging av tiltak etter siste kvalitetsrapport, tiltak iverksatt på bakgrunn av evalueringer, og andre tiltak som er rettet mot kvalitetsutvikling. Avdelingene bes spesielt kommentere tiltak på bakgrunn av rektors oppfølgingsbrev fra studiekvalitets og inntakskvalitetsundersøkelsene. Kan oppsummeres i avsluttede og løpende tiltak.] Inntaksundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Nedenfor rapporteres på de konkrete punktene i rektors oppfølgingsbrev av Sidehenvisningene er til rapporten fra inntaksundersøkelsen Ikke relevant på avdelingsnivå. 2a. Hvorvidt oppstarten bidro til at man følte seg godt forberedt til studiene (side 25), nedgang på alle avdelinger. Nedgangen (fra 211 til 212) ved AITeL var på 11 poeng, det samme som for HiST totalt. Ved AITeL skilte et av studieprogrammene (dataingeniør) seg ut ved å ligge 1 poeng lavere enn de øvrige. Oppstarten bidro ikke i like stor grad til at studentene følte 6

7 seg forberedt til studiene. Det er arbeidet med å gjøre oppstarten bedre. Tidligere studenter inviteres til å snakke om yrket de har valgt. Deretter får studentene en gruppeoppgave der de skal diskutere hva de vil bli, og hvordan de planlegger å studere. Resultatene presenteres for klassen. Videre brukes det god tid på å gjennomgå studieplanen. Alt dette kjøres intensivt de første dagene som en del av Ingeniørfaglig innføringsemne. 2b. Hvor fornøyd man er med informasjonen man mottok fra HiST og avdelingene (side 19 og 23). Dette gjelder både generell informasjon samt informasjon om programmenes faglige innhold. Her skårer AITeLs studenter høyest av alle med 72 poeng, og vi har også økt fra 21 til 211 til 212 (hhv 69, 7 og 72 poeng). HiST totalt ligger på 68 poeng og har hatt en nedgang fra 72 poeng i 21. Vi har derfor valgt å prioritere tiltak på andre områder Studenttilfredshetsundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Nedenfor rapporteres på de konkrete punktene i rektors oppfølgingsbrev av Sidehenvisningene er til rapporten fra undersøkelsen. 1. Tilfredshet med undervisningskvalitet, med særlig vekt på faglærerens pedagogiske dyktighet (figur 3.2, side 15 i hovedrapporten). Studentenes tilfredshet med områdene som dekkes av figur 3.2 har størst påvirkningskraft på den totale tilfredsheten. I deltok fire av våre ansatte på kurs i ingeniørdidaktikk (pedagogikk) ved NTNU. Alle som kalles inn til intervju i forbindelse med nyansettelser, gjennomfører en forelesning, for at også vedkommendes formidlingsevne kan tas med i vurderingen. Avdelingen har gjennomført påhør og kollegaveiledning for en av de fagtilsatte. Dette kom i stand etter medarbeidersamtale, og ble en positiv erfaring for alle parter. 2. Forberedelse til praksis og kontakten med høgskolen i praksisperioder (figur 4.2, side 19). Dette er ikke relevant for AITeLs studenter. 3. Forskning i undervisningen (figur 5.2, side 22) Det er arbeidet med metodeopplæringen ved flere av studiene våre. Vi må også passe på å gjøre studentene kjent med begrepet «Vitenskapelig metode». Dataingeniør: «Vitenskap i praksis» ble kjørt siste gang for høsten 213. Emnet lar studentene gjennomføre et selvvalgt lite forskningsprosjekt (spørreundersøkelse, litteraturstudium, m.v.), men de har vanskelig for å benytte erfaringen og kunnskapen de får her i bacheloroppgaven. Årsaken er selvfølgelig at studentene opplever bacheloroppgaven som noe helt annet. Med ny rammeplan skal imidlertid bacheloroppgavene nå «bidra til innføring i vitenskapsteori og 7

8 metode». Karakterbeskrivelsene fra NRT vektlegger også dette. Det arbeides med tilpasninger som vil tre i kraft første gang våren 215. I prosjektet RIK samhandling (Rammeverk for IKT basert samhandling) gjennomførte vi høsten 213 et eksperiment med førsteårsstudenter fra alle bachelorprogrammene ved AITeL. Hypotesen som ble testet var: «Problemløsning gir bedre resultat og en bedre opplevelse i prosessen hos deltakerne i en samlokalisert gruppe som benytter et samskrivingsverktøy, sammenlignet med en gruppe som samarbeider distribuert med bruk av video og samskrivingsverktøy.» Resultatet fra eksperimentet er dokumentert i en artikkel som ble presentert på INTED214 i Valencia i mars Avdelingens egen forskning bringes også inn i undervisningen via prosjekt- og bacheloroppgaver. Våren 213 var 5 bacheloroppgaver og flere prosjektoppgaver knyttet til forskningsfeltene ved avdelingen. Nedenfor følger en oversikt over bacheloroppgavene. Eskild Kittelsen, Jon Severin Jakobsen, Ole Gunnar Dybvik: QPAWeb et grafisk webgrensesnitt for beregninger for endeligdimensjonale kvotienter av veialgebraer ved hjelp av GAP-pakken QPA, utviklet i JavaScript, AJAX, jquery, HTML5, Python, Django og SQL. (I samarbeid med NTNU.) Ralfh Greggor Guerrero, Jakob Ladehaug: 3D Motion Capture Android - En Android-app for å fjernstyre Vizlabs 3D Motion Capture system. (I samarbeid med 3D Motion Technologies.) Mats Jørgensen, Gul Autmanzai: Distribuert system av Mini-PCer mot PointGrey videokameraer. Utviklet vha Java og C++. (I samarbeid med 3D Motion Technologies.) Johan Skottnes Tøgersen, Hans Olav Fossedal Hernes, Ole Lillemyr Steinveg: Visualisering av menneskelig bevegelse med Blender, Motion Builder m.fl. (I samarbeid med 3D Motion Technologies.) Rolf Erik Gjeldnes: Visualisering av kalibreringsresultater. (I samarbeid med 3D Motion Technologies.) 4. Administrative tjenester som studieveiledningen, tydeliggjøring om behandling ved klage på sensur (figur 6.1, side 25) samt informasjon om timeplaner og fagvalg (figur 6.3, side 26). Fra avdelingens side arbeides det kontinuerlig med å forbedre informasjonen på nettsidene. Å holde timeplanen (TimeEdit) oppdatert er vanskelig ettersom kun noen få personer har muligheten til å redigere her. For store og sammensatte emner fungerer TimeEditplanen i praksis kun som en romplan. Faglærerne må i alle tilfeller vedlikeholde semesterplaner med oversikt over eksempelvis forelesninger, teammøter og innleveringer. Noen klasser har felles semesterplan for alle emnene som klassen har. 1 K.A. Strand, T. Hjeltnes, T.A. Hjeltnes, M. Storvik, A. Wrålsen: Online Problem Solving with the use of Selected Cooperation Technology. 8

9 Alle faglærere kan redigere denne planen. Dette er sannsynligvis veien å gå for flere klasser. 5. Tilrettelegging av undervisningsrom, grupperom og studiemuligheter (figur 7.2), inkludert fokus på informasjon om dagens status og pågående arbeid for å løse eventuelle problem. Ved AITeL er det spesielt mangelen på grupperom som er prekær. Skåren har vært lav over flere år, og i år er den kun 18 poeng. Dette er meldt inn til de som planlegger ny campus på Kalvskinnet. Hvis vi ser på detaljene for de ulike studiene (kap ) ser vi at misnøyen generelt er størst ved IT-støttet bedriftsutvikling. Denne gruppen studenter har nå svært lite identitetsareal. Det er konkrete planer om å øke dette i det nye bygget på campus Kalvskinnet. AITeL har utarbeidet informasjon og regler for audiovisuelle (lyd, bilde, video) opptak i undervisningsrommene. Skilt er plassert i rommene, der undervisningsansvarlig kan stille inn en av følgende opsjoner: Opptak til eget bruk tillatt. Strømming/opptak for publisering kan pågå Opptak er ikke avtalt. Mer informasjon, se 6. Internasjonalisering, i form av informasjon og tilbud om, samt tilrettelegging av, studieopphold i utlandet (figur 11.3, side 42). Korte opphold i utlandet (Intensive Programmes) godkjennes som valgfag. Tilretteleggingen i forhold til undervisningen studentene har på campus i disse periodene, skjer ved at det gis utsettelse på frister for innlevering av øvinger og andre oppgaver. Ved dataingeniørstudiet er femte semester satt av til valgfag, og det er dermed lagt vel til rette for at studentene kan ta dette semesteret ved et universitet i utlandet. Ved de øvrige studiene må utdanningsplanen spesielt tilrettelegges, men det er vanligvis ikke noe problem. Studentene informeres i hovedsak på avdelingens nettsider, men også ved at internasjonal koordinator avlegger besøk i klassene Kandidatundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Nedenfor rapporteres på de konkrete punktene i rektors oppfølgingsbrev av Sidehenvisningene er til rapporten fra undersøkelsen. På spørsmålene om kunnskap og ferdigheter (s.45 i rapporten) skårer vi jevnt over lavt på spørsmålene om forskningsetikk og tverrfaglig jobbing. 9

10 AITeL-studentene har hatt 2-3 studiepoeng «computeretikk» på timeplanen i mange år. Dette omfatter blant annet opphavsrett og profesjonsetikk. Fra våren 215 er det imidlertid aktuelt å ta opp etikk på nytt som tema i forbindelse med bacheloroppgavene ved noen av studiene. Det er gitt undervisning i datastøttet samhandling som valgfag ved avdelingen i noen år. Valgfaget ble tatt av studenter ved IT-støttet og ved dataingeniørstudiet og fungerte på den måten tverrfaglig. For IT-støttet bedriftsutvikling er datastøttet samhandling obligatorisk fra høsten 213 (emnet «Datastøttet samhandling og sosiale medier»), for dataingeniørstudentene fra våren 215 (emnet «Systemtenkning med økonomi»). Det er imidlertid en utfordring å lære studentene tverrfaglig jobbing når «ekspertgruppene» som samhandler, alle kommer fra samme studium. Det vurderes å flytte emnene til samme semester slik at studentene kan jobbe på tvers av studiene. Fra våren 215 skal dataingeniørstudentene gjennomføre en gründercamp sammen med bioingeniørstudentene. Undervisningskvaliteten oppnår en skår på 57/58 (s.47 i rapporten), dog med store variasjoner på avdelingsnivå. AITeL skårer en del høyere enn HiST, hhv 69 og 63, kun slått av Handelshøyskolen. AITeL er engasjert i flere prosjekter knyttet til undervisning og læring: Avdelingen søkte sammen med AFT, HiOA og HiB om status som Senter for fremragende utdanning. Søknaden nådde ikke opp nasjonalt, men vi planla å videreføre deler av planlagte aktiviteter som et internt prosjekt i HiST, ledet av AFT. Dette har resultert i prosjektet «Grep om egen læring» som blir et prosjekt under det strategiske SUK-programmet i HiST. I NUV-prosjektet «Metodefag i fremtiden» tester vi ut forskjellige måter å bruke digitale verktøy i matematikk- og statistikkundervisningen på, med hovedvekt på bruk av video. Relevante resultater fra FoU-prosjektet «PLN personlig læringsnettverk» (NUV): Emnet "PLN - personlig læringsnettverk" (IFUD149, 1 sp) er utviklet. Høsten 213 meldte 34 studenter seg på emnet, og 23 fullførte. Emnet handler om hvordan bruke PLN i undervisning. I emnet «Sosiale medier» (IINI24 Sosiale medier, 5 sp) har studentene gjennomført et øvingsopplegg som bygger på arbeid i prosjektet. Kort fortalt har studentene måttet utvikle et personlig læringsnettverk i løpet av semesteret, og bruke det i øvingsopplegget til problemløsning. Det er skrevet to vitenskapelige artikler på nivå 1 om erfaringene som er gjort i dette emnet 2 2 Olsen, T., & Horgen, S. (213): Keep Blogging? Some Permanent Effects of Teaching Blogging. Proceedings ECTC 213 (European Conference on Technology in the Classroom). Brighton (UK): Iafor. Olsen, T., & Horgen, S. (213): Social Media in Blended Learning. Proceedings of International Technology, Education and Development Conference (INTED213), 4.-6.March 213, Valencia, Spain. 1

11 Det arbeides videre kontinuerlig med å kartlegge undervisningskvaliteten i form av evalueringer på emne- og programnivå. Konkret henvises det til kapittel i denne rapporten. Rektor ber i tillegg avdelingene om å se nærmere på de resultatene som har særlig lave skår på den enkelte avdeling, og der tiltak er mulig. Her nevnes muntlig formidlingsevne som vi skårer 52/57 på (57/58 for HiST totalt). Ved innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (opptaket 212) er dette tatt inn som tema og arbeidskrav i flere emner i alle studiene våre. Vi håper dette gjør studentene bedre kvalifisert på dette punktet Inntaksundersøkelsen Rektors oppfølgingsbrev Nedenfor rapporteres på de konkrete punktene i rektors oppfølgingsbrev av Sidehenvisningene er til rapporten fra inntaksundersøkelsen 213. I henhold til undersøkelsen peker følgende områder seg spesifikt fram med tanke på aktuelle tiltaksvurderinger: Aktivering og innlogging på brukerkonto, brukervennlighet i itslearning og tildeling av ID-kort Ansvaret for disse punktene ligger ikke til avdeling, og det rapporteres derfor ikke på dette i denne rapporten. Unntaket kan kanskje være lærernes bruk av ItsLearning, som nok studentene også opplever som en del av LMS-et. Det er gjort en del arbeid for å harmonisere oppbyggingen av de enkelte emnerommene, slik at studentene møter samme struktur uavhengig av emne. AITeL-studentene hadde en skår på 7 på brukervennlighet i ItsLearning. Oppstarten på studieprogrammet (vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg, informasjon om studieprogrammets faglige innhold, informasjon om studieprogrammets forventninger til deg som student) Her henvises det til kapittel Videreføre arbeidet med fokus på alkoholbruk i fadderordningen Quak! Avdelingen støtter Quak og andre studentarrangement som er alkoholfrie (f.eks spillkvelder) Andre tiltak gjennomført og/eller videreført 213 Kvalitetsarbeidet Beskrivelse av problem/tiltak Implementere HiSTs reviderte kvalitetssystem på avdelingsnivå Status og planer om videreføring Sak i ASKU-møte november. Spørreskjemaet må i større grad tilpasses det enkelte emnet. Tiltak avsluttet. 11

12 Inntakskvalitet Læringsmiljø Undervisningskvalitet Tilsynssensor for studiet «IT-støttet bedriftsutvikling» Dokumentere evalueringsrutinene for nettstudiene Ressurssatt forsøksprosjekt for oppfølging av 1.ing. Mål: Bedre rekruttering slik at mål om 2,5 søkere pr. studieplass kan nås. Tiltak: Videreføring. Se detaljer kapittel Bedre informasjonen på nettet: Mer om jobbmulighetene og tidligere studenters erfaringer. Arbeidet er i gang. Dette er gjort, og rutinen er lagt inn på avdelingens studiekvalitetsside 3. Tiltak avsluttet. Prosjekt videreført Erfaring pr mars 214 tilsier at det avsluttes i sin nåværende form. Mål nesten nådd 213. Vi har nå 2,4 førstevalgsøkere pr studieplass. (Antall kvalifiserte søkere pr studieplass, se kap ) Nye nettsider iht ny HiST-mal ble publisert Tiltak avsluttes? Studieforberedende mottak på programmet Se kap Spesielle aktiviteter fra Studentutvalget på Arrangement med Erik AITeL (SU-AITeL). Thorstvedt er avholdt. Flere hundre oppmøtte. Tillitsvalgt-seminar sammen med AFT. Linjeforeningen TIHLDE er aktive faglig og sosialt Linjeforeningen TIHLDE innleder samarbeid med elektrostudenter ved AFT om mikrokontrollere og programmering. Avdelingen har en tid samarbeidet med studentforeningen TIHLDE om å utvikle et nytt system for informasjonstavler ved avdelingen. Whiteboards i grupperommene. KAUD: Prosjektør tilpasset lite lerret, tavlelys. 2.etasje: Dårlig ventilasjon. Vanndispenser. GU43: Ikke nok stikkontakter. Stor mangel på grupperom. Omlegging av undervisningen i enkeltemner som resultat av studieevalueringene. Skjev karakterfordeling for bacheloroppgavene ved et av studiene. Ekstra intern sensor på alle oppgaver, så langt det er mulig, fra og med våren 213. AITeLs karakterfordeling viser en andel B-er i overkant av det som sannsynligvis er riktig. Intensive Programmes (IP) Kurs i ITIL med forelesere fra Høgskolen i Amsterdam Serverdrift, kurs, «techblogg», bedriftspresentasjoner, kino, mm. Se Kurs i ARDUINO er avholdt (april 214). HiST sentralt jobber med et system, som etter hvert vil erstatte TIHLDEs system. Tiltak avsluttet. Prosjektør og vanndispenser er på plass. Innspill til campusprosjektet. Dette gjøres fortløpende. Se eksempler kapittel Våren 214 vil tre faglærere gjennomgå rapportene fra bacheloroppgavene ved det aktuelle studiet. Se kapittel Tre IP-er gjennomføres 213, to for dataingeniørutdanningen og en for IT-støttet bedriftsutvikling. AITeL har koordinatoransvaret for den ene av IP-ene. To IP-er planlagt 214. Dette er siste gang IP kjøres. Videreføring våren 214 er planlagt

13 Forskning i undervisningen. I hovedsak bacheloroppgaver. Krav om «forskningsbasert utdanning» 4. Faglærers formidlingskompetanse Internasjonalisering Studentenes arbeidsmengde og arbeidsvaner Mange studenter mener det er for mye gruppearbeid Egen ressurs til å lage opplegg i vitenskapsteori for dataingeniør bacheloroppgaver. Øvrige studier har tatt dette ut av emnebeskrivelsene. Kollegaveiledning er gjennomført. IP, ITIL, generell student- og lærerutveksling. 214: IP utgår. I stedet prøver vi Søknader om Strategiske Partnerskap. Aktuelle prosjekt, se pkt. om undervisningskvalitet i kap Det er laget en tipsserie om effektivitet og læring på avdelingsbloggen, se IT-støttet bedriftsutvikling: Det arbeides med en ensartet gruppepolicy 3. Analyse av studiekvaliteten i HiST 3.1 Læringsutbytte [Analyse av kvalitetsdimensjonen læringsutbytte med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] Antall uteksaminerte kandidater U1-4 Antall uteksaminerte kandidater: Mål Resultat Kilder: Måltavla 213. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. U1-4 Antall uteksaminerte kandidater, program: Informatikk, drift av datasystemer Mål Resultat Informatikk, informasjonsbehandling Mål Resultat Ingeniørfag, data Mål Resultat IT-støttet bedriftsutvikling Mål Resultat Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater

14 Opptakstallene for de ulike programmene varierer en del fra år til år. For lettere å kunne analysere resultatene har vi laget en tabell nedenfor. Tabellen viser forholdet mellom antall opptatte (DBH, tabell 13) og antall uteksaminerte kandidater tre år etter, poengkravet ved suppleringsopptaket, ordinær kvote (Samordna opptak) samt karakternivået for frammøtte studenter (DBH, tabell 12). (Det gjøres oppmerksom på at vi ikke følger individer her, studenter uteksaminert i 213 kan ha begynt studiene tidligere enn 21.) 211/ opptak 28 poengkrav ord. kvote karakternivå 28 Informatikk, 8 / 26 31% informasjonsbehandling alle kom inn, kar: 43,8 Informatikk, drift av 3 / 38 79% datasystemer alle kom inn, kar: 37,5 IT-støttet 28 / 47 6% bedriftsutvikling krav: 41,2, kar: 39,3 Ingeniørfag, data 36 / 74 48% alle kom inn, kar: 39,2 212/ opptak 29 poengkrav ord. kvote karakternivå 29 3 / 25 12% alle kom inn, kar: 4,1 26 / 37 7% krav: 28,5, kar: 36,4 37 / 55 67% krav: 41,1, kar: 4,1 47 / 81 58% krav: 43,1, kar: 41,7 213/ opptak 21 poengkrav ord. kvote karakternivå 21 6 / 22 27% alle kom inn, kar: 39,6 31 / 46 67% alle kom inn, kar: 36,1 38 / 52 73% krav: 41,2, kar: 39,6 51 / 76 67% krav: 35,8, kar: 39,2 Sum 12/185 55% 113/198 57% 126/196 64% En trend ser ut til å være at ingeniør og IT-støttet øker i gjennomføring, mens drift går noe tilbake. I den aktuelle perioden var drift i praksis et åpent studium, og dette innebar at vi fikk mange umotiverte og svake studenter. Gjennomstrømningen ved studiet i informasjonsbehandling er lav. Dette er analysert grundig i rapporten for 212: «Terskelen for å avslutte eller ta pause i et nettbasert studium, er mye lavere enn terskelen for å avslutte/pause et fysisk studium (hvor studenten kanskje har flyttet til en ny by med det formål å studere). Jobbrelaterte årsaker, familieforhold og sykdom er vanlige årsaker til avvik fra ordinært studieforløp. Det er også en del som prøver å kombinere jobb og studier en periode, for så å oppdage at det blir for slitsomt, og da prioriterer de gjerne jobben igjen. Vi har rutiner for å fange opp de som henger etter og tilpasse studieløpet for dem, og har generelt sett god kommunikasjon med disse. Det er også identifisert mulige årsaker i det nettbaserte undervisningsopplegget som vi kan kontrollere og gjøre noe med. Mangel på motivasjon, liten interaksjon mellom studentene, for lite dialog med faglærer og faglige eller teknologiske problemer hvor en står fast, kan bidra til å gjøre studiesituasjonen vanskeligere for en nettstudent og kan virke demotiverende med tanke på å fullføre.» Studieleder har gjort en rekke tiltak for å bøte på disse problemene, og vi mener allerede å se forbedringer for de som nå går 1. og 2.året. 14

15 3.1.2 Karakterer Karakterer, AITEL, 211: 211 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Drift av 72 12, , , ,6 19 3,3 33 5,7 datasystemer Informasjonsbehandling 34 13, , ,6 25 9,9 6 2,4 7 2,8 Ingeniørfag, data 122 8, , , , , IT-støttet bedriftsutvikling , , ,4 44 4,8 47 5,2 Karakterer, AITEL, 212: 212 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Drift av 86 14, , , ,2 21 3,6 44 7,5 datasystemer Informasjonsbehandling 61 13, , ,7 34 7,8 2 4,6 1 2,3 Ingeniørfag, data 159 1, , , , ,6 IT-støttet bedriftsutvikling , , ,2 12 9,7 32 3,1 53 5,1 Karakterer, AITEL, 213: 213 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Drift av datasystemer 12 17, , ,4 67 9, ,9 Informasjonsbehandling 95 19, , ,7 53 1, ,6 Ingeniørfag, data , , ,6 76 6, ,6 IT-støttet bedriftsutvikling , ,4 17 1,7 21 2,1 Sum og % A-F , , , , , 185 5,6 % A-E 14,5 31,9 35, 13,3 5,2 Kilde: DBH Studentdata tabell 1. Karakterer iht. studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet. Emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordel Strykprosent emner bestått/ikke bestått 213. IKKE Bestått Strykprosent over 2 EMNEKODE EMNENAVN Bestått TOTALT Ant. % Ant. % Ant. % TDAT33-A 3D-programmering 5 62,5 3 37,5 8 1 Stryk>2 IINI32-A Multimedieproduksjon 7 77,8 2 22,2 9 1 Stryk>2 IINI15-A Teamarbeid 31 75,6 1 24, Stryk>2 15

16 Neste tabell viser emner med sterkt avvikende karakterprofil. Av plasshensyn er tre av kolonnene merket med stjerner: (*) gjennomsnitt av beståtte karakterer, (**) gjennomsnitt av alle karakterene, (***) avvik. Kode IFUD11-A BO81D-A A B C D E F Totalt Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Ant. % Applikasjonsutvikling for Windows Phone ,9 3, S>2 Bacheloroppgave i drift av datasystemer , ,3 4,1 Høyt TDAT26-A Datakommunikasjon 5 7, , , 2,3 S>2 IBED21-A Datastøttet samhandling og sosiale medier ,4 4,4 Høyt TDAT13-A Datateknikk og operativsystem 1 7, ,7 2,4 S>2 IDRI21-A Drift av datasystemer ,4 2 6, ,1 4,1 Høyt LC481D-A Drift av linux og nettverk 2 5, , ,3 2,6 S>2 IFUD112-A Internett og sikkerhet ,2 3,5 Høyt LO59D-A Emne Tallverdi karakterer: (*) (**) (***) Lineær algebra med grafiske anvendelser ,7 2, S>2 IBED11-A Lokale informasjonstjenester , ,1 4, Høyt IINI23-A Lokale informasjonstjenester ,6 4,6 Høyt TDAT14-A Matematikk 1 3 3,3 8 8, ,3 1,7 S>2 IFUD127-A Programvaredistribusjon og fjerndrifting ,5 4,5 Høyt IDRI27-A Prosjekt- og dokumentasjonsarbeid ,5 4,5 Høyt ISIN84-A Samarbeidsteknologi , ,4 3,3 S>2 IINI31-A SharePoint ,1 4,1 Høyt GC4D-A Statistikk ,7 2, S>2 Forklaring: Karakterene er gitt et tall fra 5 (A) til (F). Øvre grense for avvikende snitt er 4 (B), og nedre grense er 2 (D). Oversikten viser emner der det er gjennomført eksamen med stryk over 2 % og/eller høyt eller lavt karaktersnitt i forhold til definisjonen. Øvrige emner ligger innenfor definisjonsgrensen. Kun emner med 5 eller flere kandidater er med, noe som innebærer at flere konteeksamener er slettet. [Merk at vi er ute etter trender og tendenser, ikke at hvert enkelt emnes avvik skal forklares. Hovedfokuset vil ligge på trender og utvikling over tid.] For å ha noe å sammenligne med, tar vi med totalen for HiST (DBH, tabell 1): A B C D E F 1,5 27,1 3,9 16,2 7, 8,4 Tendensen ved AITeL er som den har vært over flere år: Dataingeniørstudentene har god spredning i karakterene, men ligger noe i underkant av HiST totalt. Ved de øvrige studiene er også spredningen relativt god, dog med gjennomgående bedre karakterer enn HiST totalt. Tabellen over skjevfordeling viser emner/emnetyper som går igjen år etter år. Det arbeides med å få jevnere karakterfordeling i hovedsak på to måter: Studieleder samtaler med faglærerne, og/eller vurderingsformene endres. Det siste er spesielt aktuelt der karakteren består av en del basert på gruppearbeid og en annen del basert på en individuell besvarelse. I noen tilfeller vil det være urimelig at en individuell prøve skal 16

17 telle mest (eksempel teamarbeid), men en bør gå systematisk gjennom alle emner og se spesielt på disse forholdene. For emner der vurderingen kun er basert på gruppearbeid, vil det kunne være aktuelt å innføre en individuell skriftlig eller muntlig prøve for å skille bedre mellom kandidatene. Det er også viktig at faglærerne legger opp veiledningsmøter og rapportering fra studentene slik at det i større grad er mulig å gi individuelle karakterer i gruppearbeid. Emner med høy strykprosent håndteres også ved samtaler med faglærerne Andel som består praksis [Avdelinger med praksisemner bes om å kommentere andelen som består praksis, med utgangspunkt i tabellen Strykprosent emner bestått/ikke bestått 213.] Dette er ikke relevant for AITeL Opplevd læringsutbytte - Studenttilfredshetsundersøkelsen 213 I Studenttilfredshetsundersøkelsen 213 er det stilt følgende spørsmål om studentenes læringsutbytte: [Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger kan kommenteres samlet. Rapporten finnes her: Se kommentar side Opplevd læringsutbytte Studiebarometeret 213 I Studiebarometeret er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte, når det gjelder: 17

18 Teoretisk kunnskap Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter Evne til å tenke nytt Samarbeidsevne Evne til å jobbe selvstendig Muntlig kommunikasjonsevne Skriftlig kommunikasjonsevne Evne til å tenke nytt Gjennomsnitt Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Studieprogram Informatikk, drift av datasystemer 3,7 3,5 3,7 4,1 3,7 4, 3,6 3,7 3,9 3,7 3,8 Informatikk, 3,5 informasjonsbehandling 3,8 2,6 2,3 3,8 3,6 4, 4,6 2,7 4,1 3,6 Ingeniørfag, data 3,5 3,3 3,2 3,9 3,8 4,4 3,7 3,5 3,9 3,8 3,7 IT-støttet bedriftsutvikling 3,4 2,6 2,5 3,1 3,3 4,2 2,8 3,3 3,5 3,3 3,2 Gjennomsnitt 3,6 3, 2,9 3,7 3,6 4,2 3,7 3,3 3,8 3,6 3,5 Se kommentar side Opplevd læringsutbytte og relevans Kandidatundersøkelsen 213 I Kandidatundersøkelsen 213 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med eget læringsutbytte og relevans. Se kommentar side 2. 18

19 3.1.7 Opplevd relevans Studiebarometeret I Studiebarometeret 213 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med relevans, når det gjelder: 19

20 Er relevant med sikte på aktuelle yrkesområder Gir gode jobbmuligheter Gir kunnskaper og ferdigheter som er viktige i arbeidslivet Har god praksisopplæring (hvis studiet har en praksisdel) Gjennomsnitt I hvilken grad tror du at studieprogrammet du går på: Studieprogram Bachelor i informatikk med spesialisering i drift av datasystemer 4,8 4,8 4,8 4,8 Bachelor i informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling 4,3 4,3 4,3 4,3 Bachelor i ingeniørfag, data 4,3 4,5 4,2 4,3 Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling 3,7 3,7 3,9 3,8 Gjennomsnitt 4,3 4,3 4,3, 4,3 Samlet analyse av kap De ulike studiene har følgende gjennomsnittsverdier på de tre indeksene: Studium A, kap B, kap C, kap D, kap Drift av datasystemer 67 3,8 (7) 8 4,8 (95) Dataingeniør 65 3,7 (67,5) 7 4,3 (82,5) IT-støttet bedriftsutvikling 62 3,2 (55) 65 3,8 (7) Informasjonsbehandling 3,5 (62,5) 79 4,3 (82,5) A: Opplevd læringsutbytte, Studenttilfredshetsundersøkelsen 213, skala -1 B: Opplevd læringsutbytte, Studiebarometeret 213, skala 1-5 C: Opplevd læringsutbytte, Kandidatundersøkelsen 213, skala -1 5 D: Opplevd relevans, Studiebarometeret 213, skala 1-5 Vi ser at Driftstudiet skårer høyest, mens IT-støttet bedriftsutvikling ligger lavest. Vi anser resultatene for IT-støttet bedriftsutvikling som ikke tilfredsstillende, og det er satt i gang en grundigere analyse og tiltak. Det meste av dette gjelder undervisningskvaliteten, derfor er det beskrevet i analyseavsnittet på side 28, der vi også har forsøkt å analysere årsakene til at driftstudiet skårer så høyt. Det nevnes at en tilsynssensor jobber med studiet i IT-støttet bedriftsutvikling. 5 Resultater på programnivå er hentet fra vedlegg 3 i hovedrapporten fra undersøkelsen (ephorte 213/1699). Kun 3 personer (23%) har svart for studiet i Informasjonsbehandling. 2

21 Kommentarer til enkelte av punktene i tabell Vi er svært fornøyde med at studentene gir oss god skåre på forhold som vi legger særskilt vekt på i undervisningen ved AITeL, og som er av stor viktighet for studentene når de kommer ut i arbeidslivet: «Det jeg har lært om prosjektarbeid», 73 poeng (3.1.4) «Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper» 72 poeng (3.1.4) / «Samarbeidsevne» 8 poeng (4,2) (3.1.5) / «Teamarbeid/samarbeid med andre» 79/82 poeng (3.1.6, rapporten side 45) Det er å merke at det er liten forskjell mellom studieprogrammene her. Formidling av fagstoff er en kvalifikasjon AITeL skårer lavt på (58 poeng) i Studenttilfredshetsundersøkelsen, men dette er en mer sentral del av studiene ved AITeL etter innføringen av NKR (Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk). Fra og med høsten 212 er studentene øvd i skriftlig og muntlig kommunikasjon fra høsten 1.året. Studiebarometeret, som har spurt studenter etter at NKR ble innført, gir oss 3,3 (58 poeng) på muntlig kommunikasjon og 3,8 (7 poeng) på skriftlig kommunikasjon. Konklusjonen må være at studentene opplever at de er blitt bedre til å formidle, men at de fortsatt ikke føler seg gode på muntlig kommunikasjon. Det er også åpent hva studentene i Studenttilfredshetsundersøkelsen legger i spørsmålet om «faglig formidling». I Studiebarometeret (3.1.5) skårer vi lavt på spørsmål om «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning» (3,) og «Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid» (2,9). Vi tror at en av grunnene er at undersøkelsen ble gjennomført høsten 2.året. Tredjeklassinger ville forhåpentligvis ha svart mer positivt. På den annen side er det begrenset hvor mye man har av disse temaene i en bachelorutdanning. Kandidatundersøkelsen (3.1.6) gir gode resultater for AITeL-kandidatene når det gjelder omdømme og total tilfredshet: Kandidatenes opplevelse av studiets omdømme i arbeidslivet (best på HiST med 75 poeng). Total tilfredshet med utdanningen (best på HiST sammen med master ved Handelshøyskolen, 84 poeng). Kandidatene vil gjerne anbefale studiet til andre (87 poeng, Handelshøyskolen master og bachelor har flere poeng, hhv 88 og 89). Kandidatene ville valgt samme studium i dag (best på HiST med 82 poeng). I rapporten fra kandidatundersøkelsen finner vi også en regresjonsmodell som forteller hvordan vi kan bli enda bedre på total tilfredshet med utdanningen (side 58), litt omarbeidet sitat: Klarer AITeL totalt sett å øke tilfredsheten med studiets faglige innhold med 1 poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med,62 poeng (til 84,62 poeng). Tilsvarende tall for muntlig formidlingsevne er,3 og for omdømme i arbeidslivet,23. Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 3 faktorene forklarer 51 % av kandidatenes totale 21

22 tilfredshet, noe som vil si at 49 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som god Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte AITeL benytter mange typer vurderingsformer for å måle om studentene har oppnådd de oppsatte læringsutbyttene. Også arbeidskrav benyttes her. En rask gjennomgang av vurderingsformene for 2.årskurs viser at skriftlig eksamen og prosjektarbeider er vanligste vurderingsform. Dataingeniørene har flest skriftlige eksamener, dette for å prøve kunnskaper og ferdigheter i realfag og andre teoretiske emner. For at studentene ikke skal få for stort pensum til hver enkelt eksamen, er det ofte flere deleksamener innen hvert emne. Prosjekt benyttes for å prøve praktiske ferdigheter i systemutvikling og også praktiske anvendelser i matematikk. Prosjekt er vanligste vurderingsform ved IT-støttet bedriftsutvikling og Informasjonsbehandling, dette henger sammen med at disse studiene har flere emner innen eksempelvis samhandling og organisasjonslære. Driftstudiet er et utpreget praktisk studium, der dette gjenspeiles ved praktiske gruppeeksamener over flere dager kombinert med individuell muntlig eller skriftlig eksamen. Arbeidskrav benyttes også for å teste læringsutbytter, eksempelvis programmeringsøvinger for å teste ferdigheter i programmering, muntlige presentasjoner og teammøter for å teste samarbeidsevner. (Andre arbeidskrav brukes for at studentene skal øve seg til en avsluttende skriftlig eksamen.) Hver vår gjennomgås emnebeskrivelsene der spesielt arbeidskrav og vurderingsformer sjekkes opp mot studentenes evalueringer av emnet. Studentene melder 65 poeng på spørsmålet om «samsvar mellom det jeg lærer og det jeg blir testet på i eksamen» (kap ). Vi må tro at det her er snakk om de skriftlige avsluttende eksamenene. Med stort fokus på prosjektarbeid gjennom semesteret, kan det nok oppleves at det ikke direkte er eksamensrelatert stoff som det brukes mest tid på. 3.2 Inntakskvalitet [Analyse av kvalitetsdimensjonen inntakskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass U2-1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass: Mål 1,5 1,7 1,9 Resultat 1,19 22/185 Kilder: Måltavla 212, Måltavla 213, SO. 1,3 259/195 1,6 311/195 22

23 U2-1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, program: Informatikk, drift av datasystemer Mål 1,5 1,7 1,9 Resultat,5 21/4,9 34/4 Informatikk, informasjonsbehandling Mål 2,5 2,5 2,5 Resultat 1,7 1,4 34/2 41/3 Ingeniørfag, data Mål 1,4 1,6 1,8 Resultat,9,9 7/75 64/75 IT-støttet bedriftsutvikling Mål 1,9 1,9 1,9 Resultat 1,9 2,4 95/5 12/5 1,2 48/4 1,8 54/3 1,1 81/75 2,6 128/5 Antall førstevalgssøkere øker jevnt for alle studier. I avdelingens strategiske plan har vi et mål om 2,5 søkere pr. studieplass. I 213 var dette tallet 2,4. Tabellene over viser antall kvalifiserte førstevalgssøkere, også dette tallet øker jevnt for alle studier. Vi anser denne indikatoren som den viktigste for å oppnå høy gjennomstrømning og produksjon. Rekrutteringsarbeidet har derfor fortsatt høy prioritet hos oss. Vi er forsiktige med å søke om nye studieplasser i eksisterende studier, da vi ønsker å opprettholde konkurransen om plassene. Vi har likevel søkt, og fått nye studieplasser, på studiet i IT-støttet bedriftsutvikling, der vi i 213 hadde hele 2,6 kvalifiserte søkere pr. studieplass Karakternivå for frammøtte studenter Karaktersnitt fra VGS, AITEL : KARAKTERPOENG FRA VG UTDANNING Informatikk, drift av datasystem 36,2 38,2 38,1 Informatikk, informasjonsbehandling 39,7 39,3 39,6 Ingeniørfag, data 38 39,1 41,4 IT-støttet bedriftsutvikling 38,2 4 41,7 Sum 38,2 39,2 4,2 Kilde: DBH Studentdata tabell 12. Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere, møtt. Karakterutviklingen er stabil, eller økende, for alle studieprogrammene. En slik økning er velkommen, for med høyt karaktersnitt øker konkurransen om plassene, og som tidligere nevnt, så betyr dette høyere gjennomstrømning og produksjon Helhetlig tilfredshet med mottaket Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport Studieforberedende mottak på programmet I Inntakskvalitetsundersøkelsen 213 er det stilt spørsmål om studentenes tilfredshet med mottaket på studieprogrammet, når det gjelder: 23

24 Informatikk, drift av datasystemer Bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling Bachelor i ingeniørfag, data Gjennomsnitt AITeL Gjennomsnitt HiST Nå følger noen spørsm ål om den første tiden du var student ved ditt studieprogram. Informasjonen du fikk om studieprogrammets faglige innhold Informasjonen om studieprogrammets forventninger til deg som student Nå ber vi deg om å gi noen vurderinger av den første tiden ved studieprogrammet ditt. Hvor fornøyd var du med... Vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg I hvilken grad bidro oppstarten ved studieprogrammet til at du følte deg... Godt forberedt til studiene Godt mottatt som ny student Inkludert i et godt sosialt miljø Gjennomsnitt [Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger.] Studentene på drift og på IT-støttet bedriftsutvikling har det samme studiestartopplegget. Dataingeniør har i tillegg besøk av tidligere studenter og gruppearbeid knyttet til valg av studium og yrke. Til tross for likhet i oppstarten melder studentene ved drift og IT-støttet svært forskjellig på flere av indikatorene. Vi har etter hvert funnet ut at årsaken sannsynligvis er at det faglige innholdet 1.året i mye større grad er i samsvar med driftstudentenes forventninger enn det studentene som begynner ved IT-støttet ser for seg. Slik det er nå, samkjøres klassene første høsten. Et endret opplegg vil bety at IT-emnene til IT-støttet spres utover i studiet. Det betyr også at klassene i større grad må undervises separat med de økte kostnadene det medfører. Det er foreløpig ingen planer om å endre studiemodellen for ITstøttet. Man må i stedet forsøke å informere bedre. Dataingeniørstudentene føler seg fortsatt (jmf. kap ) i liten grad «godt forberedt til studiene». Studieleder vil forsøke å finne ut nærmere hva som ligger i dette ved neste korsvei. Total tilfredshet med oppstarten ved HiST er av AITeL-studentene vurdert til 73 poeng (side 39 i rapporten om Inntakskvalitetsundersøkelsen). Dette er det samme som for HiST totalt. Det er laget en regresjonsmodell som viser hvilke faktorer som gir størst bidrag til studentenes svar på dette spørsmålet. For AITeL gjelder følgende (side 59, litt omarbeidet sitat): Klarer AITel totalt sett å øke tilfredsheten med vekslingen mellom sosialt og faglig opplegg med ett poeng, så vil den totale tilfredsheten øke med,46 poeng (til 73,46 poeng). Tilsvarende tall for informasjon om studieprogrammets faglige innhold er,35 poeng. Dette forutsetter imidlertid at innsatsen/ resultatene på de andre områdene som er med i undersøkelsen opprettholdes. Disse 2 faktorene forklarer 44 % av kundenes totale tilfredshet, noe som vil si at 56 % forklares av andre faktorer som ikke dekkes av denne undersøkelsen. Forklaringskraften til modellen er å betegne som god. 24

25 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program Nedenfor følger en oversikt over tiltakene som AITeL benytter seg av. Åpen dag (VGS i Trondheim og omegn) 3. januar: Felles rekruttering for teknologiske studier. AITeL og AFT var sammen om arrangementet. Invitasjon ble sendt til ca. 5 elever ved VGS i Trondheim og omegn, i tillegg til alle forkurs- og realfagselevene. Det ble arrangert rundtur på campus Kalvskinnet med poster ved de ulike studieprogrammene. Det var felles informasjon om studiene og trekning av en ipadmini. Messe i Trondheim Spektrum 3. januar og 31. januar: Alle avdelinger på HiST deltok og stilte med 2 studenter hver på stand. Hensikten med messa er å rekruttere søkere til HiST sine studier. AFT og AITeL delte stand med aktiviteter og konkurranser. Vi hadde totalt 4 studenter på standen. Forkurskveld 18. mars: En gang i året inviterer vi elevene fra forkurset og realfagskurset på rekrutteringskveld der vi informerer om våre studier, vårt studiemiljø og spiser pizza. I år kom ATEA og fortalte om avtalen vi har med dem. En kvinnelig rollemodell, tidligere dataingeniør kom og fortalte om hvordan det som jente var å studere hos oss og hvordan hun har det i arbeidslivet. Karrieredag 29. oktober: Linjeforeningene på AFT og AITeL inviterte til felles karrieredag for studentene ved Teknomiljøet på HiST. 25 studenter ble invitert. 66 bedrifter stilte med stands, og det ble avholdt 28 foredrag: bedriftspresentasjoner, inspirasjonsforedrag og informasjon om videreutdanning. Et ypperlig eksempel på kontakt mellom studenter og bedrifter. På grunn av ombyggingen i Gunnerus gate ble dagen denne gangen arrangert i Trondheim Spektrum. Det økonomiske resultatet ble derfor noe svakere, men aktiviteten er en suksess og fortsetter. Studentene er blitt flinkere til å ta ansvar. Studiekatalog for AITeL: Kurskatalogen har som hovedformål å få flere til å kjøpe etterog videreutdanning som fjernundervisning via Internett. Katalogen inneholder også informasjon om studiene vi tilbyr på campus, samt våre norske lærebøker. Det trykkes opp et mindre opplag i papir, og det legges ut en pdf. av katalogen på nettsiden itfag.hist.no. Sosiale media: Vi er aktive på Facebook, Twitter, YouTube (egen videokanal) og itfagbloggen (faglig blogg). Dette for å vise at vi er et tungt miljø og også på denne måten rekruttere studenter til våre studier. Studentum.no: Dette er en portal hvor vi er listet opp med våre tilbud.de besøkende kan sende inn såkalte «interessemeldinger», og får da svar fra aktuell studieleder via e-post. I 213 fikk vi 86 interessemeldinger, de fleste med spørsmål om Informasjonsbehandlingstudiet og/eller det nettbaserte tilbudet vårt. Flere av studentene sendte svar tilbake igjen eller ringte for å få svar på sine spørsmål. Det tar tid å svare på alle henvendelser, men vi ser at dette er et tiltak som fungerer. Vi ser fra navnene (interessemeldingene er ikkeanonyme) at noen av dem ender opp som studenter hos oss. 25

26 Nyhetsbrev: Vi bruker MailChimp til å sende ut nyhetsbrev for itfag for de som har meldt sin interesse. Dette gjøres 4-6 ganger i året Frafall Studieprogram Møttstatus NOM 212 Regkort H213 Frafall Tilstede H213 Frafall Informatikk, drift av datasystemer % 9 % IT-støttet bedriftsutvikling % 12 % Ingeniørfag, data % [Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger.] 11 % Et frafall på rundt 1% er akseptabelt, men det bør ikke bli høyere. Vi bruker allerede en god del ressurser på å følge opp studenter i faresonen, men vi er usikre på effekten. Studenter som henger etter setter stor pris på å bli kontaktet, men vi har en mistanke om at flere likevel etter en stund forlater oss. Noen studenter går 1.klasse på nytt og blir forsøkt fanget opp også andre gangen de prøver. Det viser seg ofte at det er faktorer utenfor skolen, for eksempel familiesituasjonen eller sykdom, som er hovedårsaken til problemene. Enkelte studenter kommer tilbake etter noen år med helt nye rammer rundt seg, og klarer seg da utmerket. 3.3 Undervisningskvalitet [Analyse av kvalitetsdimensjonen undervisningskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk OR2-11 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling: Mål 35(22) 35(25) 35(25) Resultat 31,3 754/24,1 Kilde: Måltavla ,1 764/25,4 28,1 782,8/27,9 Å måle antall studenter ved AITeL ved å telle hoder gir misvisende tall, fordi vi har et høgt antall studenter på videreutdanning som nettstudenter. Det normale for disse studentene er et volum på studiene som er langt lavere enn campusstudenter fordi de ofte er i omsorgs- eller arbeidsforhold parallelt med studiene. Det er derfor gjort et forsøk på å regne nettstudentene om til heltidsekvivalenter slik at resultatet skal bli sammenlignbart med andre avdelinger. Tallene i parentes er slike omregnede tall. Tabellen viser at AITeL selv etter slik omregning har hatt et svært høgt antall studenter pr ansatt. 26

27 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling F1-3 Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling: Mål,14,16,16 Resultat,16 4,28/27,2 Kilde: Måltavla 214.,34 9,7/26,4,28 7,17/27,9 Vi ser en gledelig økende tendens, og vi er nå langt over det som var målet. En stadig større andel av de faglige tilsatte publiserer. Avdelingen ansetter videre flere med forskerutdanning, og vi forventer derfor at avdelingen gradvis vil fortsette å øke omfanget av forskning og publisering Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport Opplevd undervisningskvalitet Studenttilfredshetsundersøkelsen 213 I Studenttilfredshetsundersøkelsen 213 er det stilt følgende spørsmål om undervisningskvalitet: Avdelingen bes å kommentere resultatene opp mot egne målsetninger og kan kommenteres samlet. Rapporten finnes her: Se analyse side

AITEL Kvalitetsrapport 2013. Høgskolen i Sør-Trøndelag

AITEL Kvalitetsrapport 2013. Høgskolen i Sør-Trøndelag AITEL Kvalitetsrapport 213 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 Om kvalitetsrapporten...3 2 Innledning...3 2.1 Oppsummering...3 2.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved AITeL...5 2.3 Avvik...6

Detaljer

Kvalitetsrapport AITeL 2010. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kvalitetsrapport AITeL 2010. Høgskolen i Sør-Trøndelag Kvalitetsrapport AITeL 2010 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget ved AITeL: 29.mars 2011. Behandlet i Avdelingsstyret ved AITeL via epost 30.mars-7.april. 1. Innledning 1.1 Organisering

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Kvalitetsrapport 2011. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kvalitetsrapport 2011. Høgskolen i Sør-Trøndelag AITeL Kvalitetsrapport 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 Innledning... 3 1.1 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST/AITeL... 3 1.2 Undersøkelser... 4 1.3 ASKU... 5 1.4 Tilsynssensor...

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport

Detaljer

Kvalitetsrapport 2009

Kvalitetsrapport 2009 Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007

AITeL Avdeling for informatikk og e-læring. Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007 AITeL Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007 AITeL er: Yngst: AITeL ble opprettet 2001 ved at informatikkutdanningen ble skilt ut fra AFT. Eldst: Informatikkutdanning

Detaljer

AITeL: Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

AITeL: Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 1 AITeL: Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Behandlet i Studiekvalitetsutvalget ved AITeL: 12.mars. Behandlet i Avdelingsstyret via epost uke 12. MAL FOR RAPPORTERING: Anbefalt

Detaljer

TØH Kvalitetsrapport 2011. Høgskolen i Sør-Trøndelag

TØH Kvalitetsrapport 2011. Høgskolen i Sør-Trøndelag TØH Kvalitetsrapport 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 Innledning... 3 1.1 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST... 3 1.2 Undersøkelser... 4 1.3 ASKU... 6 1.4 Tilsynssensor... 6 2 Gjennomførte

Detaljer

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag

HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: HiST - Høgskolen i Sør-Trøndelag Hovedtema: Inntakskvalitet 2012 Trondheim 15. november 2012 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV INNTAKSKVALITET... 5 OPPSUMMERING...

Detaljer

Kvalitetsrapport 2013

Kvalitetsrapport 2013 Kvalitetsrapport 2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag HS-V-19/14 Kvalitetsrapport HiST 2013 1.06.2014 1 Innhold 1 INNLEDNING... 5 1.1 OM KVALITETSRAPPORTEN... 5 1.1.1 NØKKELTALL... 5 1.1.2 GODE RESULTAT... 6

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Forkurset hva er det formelt?

Forkurset hva er det formelt? Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften

Detaljer

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015

Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse

Detaljer

AFT Kvalitetsrapport 2012. Høgskolen i Sør-Trøndelag

AFT Kvalitetsrapport 2012. Høgskolen i Sør-Trøndelag AFT Kvalitetsrapport 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 1 Innledning... 3 1.1 Oppsummering... 3 1.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved HiST... 3 1.3 Undersøkelser... 4 1.4 ASKU... 4 1.5

Detaljer

2013 Studiebarometeret. Standardrapport

2013 Studiebarometeret. Standardrapport 2013 Studiebarometeret Standardrapport Ikke viktig Svært viktig 1 2 3 4 5 Gjennomsni Svaren Ikke Standardav tt de svar vik Yrkesplaner 2% 4% 14% 30% 49% 4,2 17352 289 0,99 Faglig interesse 0% 1% 9% 32%

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet (rekruttering)...

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015

STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 STRATEGISK PLAN FOR AITEL 2011 2015 Vedtatt i avdelingsstyret 10. desember 2010 1 Misjon, visjon og satsingsområder AITeL skal tilby de beste kandidater innenfor IKT til privat og offentlig virksomhet.

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Mal for Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2010/2011 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet...3

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2014

Studieprogramundersøkelsen 2014 1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013 Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon Noroff Fagskole AS Juli 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Noroff Fagskole AS, Kristiansand, Bergen,

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ

INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord

HiST Oppstartsundersøkelsen 2015: Forord HiST Oppstartsundersøkelsen 05: Forord Norfakta Markedsanalyse presenterer i denne rapporten resultatene fra årets oppstartsundersøkelse blant nye studenter på HiST. Undersøkelsen kartlegger blant annet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne

KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013. Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne KARAKTERUNDERSØKELSE I HELSE- OG SOSIALFAG 2013 Karakterkonferansen 24.10.2014 Per Manne Analysegruppen 2013 2014 Gunnar Bendheim, HiST Svein Gladsø, NTNU Grete Lysfjord, UiN Per Manne, NHH (leder) Kirsti

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Kvalitetsrapport fra AITeL studieåret 2003-2004

Kvalitetsrapport fra AITeL studieåret 2003-2004 Trondheim 13.9.2004 Kvalitetsrapport fra AITeL studieåret 2003-2004 Kvalitetsrapporten fra AITeL for 2003/2004 er kommet i stand ved en arbeidsdeling mellom medlemmene i avdelingens eget studiekvalitetsutvalg.

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen

Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Høringsuttalelse evaluering av avdelingsstrukturen Fra: AITeL Dato: 1. Innledning og generelle kommentarer (inkl. beskrivelse av hvordan høringsprosessen har vært gjennomført) 1.1. Høringsprosess i avdelingen.

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår: 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi

SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Arkiv: 2015/00953 SAKSNOTAT Avdelingsstyremøte ved Avdeling for teknologi Til: Avdelingsstyret Møtedato: 2015-03-20 Fra: Dekan Saksbehandler: Dekan RO-sak 02-15/b Ledelsens status HMS Det er så langt i

Detaljer

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE MAL FOR EMNEBESKRIVELSE Merk, alle punktene må fylles ut. Dersom det ikke er relevant for det aktuelle emnet skriv «ikke aktuelt». For hvert punkt er det angitt hvor informasjonen eventuelt skal legges

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning

Politisk dokument Frafall i høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Frafall i høyere utdanning «NSO krever generell bedring av studentøkonomien for å redusere

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer