INNLEGG FOR VELSTYRET FOLKEMØTE

Transkript

1 INNLEGG FOR VELSTYRET FOLKEMØTE Presentere meg selv: Mitt navn er Ingeborg Marcussen Hübertz, men de fleste kaller meg Imma. Jeg er vokst opp her på Sandøya, har gått i barnehage her og hatt mine første skoleår her i dette klasserommet. Jeg flyttet herfra da jeg skulle utdanne meg og har bodd andre steder i Norge i ca. 17 år. I 2007 flyttet mannen min (som er Lyngørgutt) og jeg hjem til Sandøya, siden det har vi bygget eget hus på øya og produsert 1, snart 2 barn. Mannen min jobber som tømrer i distriktet og jeg som arkitekt i Asplan Viak i Arendal. Og jeg har da på vegne av styret i velet her ute, fått lov til å si noen ord om mitt fantastiske hjemsted Sandøya. Det velger jeg å gjøre utfra noen begreper som jeg har lånt fra den kommunepolitiske terminologien her i Tvedestrand kommune. 1. SANDØYA - ET ATTRAKTIVT OG ENESTÅENDE BOTILBUD I BOKOMMUNEN TVEDESTRAND. Utvikling av Tvedestrand som bo-kommune, med særlig vekt på barn og unge. Er som kjent et av de viktige satsingsområdene i kommuneplanen for Målsetting for bokommunen Tvedestrand: aktiv hverdag trygg fremtid Visjon i kommuneplanen: Som en del av Agderbyen og Arendalsregionen må kommunen være et reelt alternativ for bosetting og næringsetablering der en har forutsetninger for å konkurrere om dette. 2. Omdømmebygging er jo noe som har vært vektlagt i kommunen de senere år, blant annet nevner junivedtaket dette som et særskilt fokus. Da synes jeg det er på sin plass å nevne at her på Sandøya har vi drevet både aktiv og mer passiv omdømmebygging helt siden 70-tallet. Når jeg sier aktiv så sikter jeg til at velet og andre på øya gjennom kontakt med presse, distribusjon av brosjyrer mv. har aksjonert for å trekke nye beboere til øya og dermed til Tvedestrand kommune. Når jeg sier passiv omdømmebygging, så sikter jeg til at Sandøya på mange måter har «solgt» seg selv som botilbud gjennom de siste, nå snart 40 årene. Det har vært et jevnt sig av tilflytting til øya gjennom alle disse årene. Slik at på tross av at de eldre (la oss gjerne kalle dem de opprinnelige Sandøyboerne) gradvis har falt fra, har folketallet holdt seg stabilt rundt 200 sjeler. 40 ÅR MED SUKSESSRIK OMDØMMEBYGGING 3. Det dere ser klipp fra her er et tidlig eksempel på omdømmebygging. Artikkelen er hentet fra Aftenpostens A-magasin 6.august 1977.

2 Vakre unge mennesker, som mange vill dra kjensel på, fulle av pågangsmot, arbeidsevne og etableringslyst og de inspirerte enda flere til å ta valget om å flytte til Sandøya. 4. Og her er dagens aktive omdømmebygging. Sandøy vels hjemmeside fungerer både som intern informasjonskanal for øyas innbyggere og som presentasjon av samfunnet utad. Siden som drives på dugnad hadde i løpet av besøk totalt, fra ulike PCer og må dermed sies å være svært godt besøkt. 5. Men tilbake til det som skjedde for snart 40 år siden. Fra det tidspunktet de første entusiastene bosatte seg på 70-tallet, tok Sandøyas utvikling en ganske annen retning en for hundrevis av andre små øysamfunn langs Sørlandskysten og Norskekysten for øvrig. Seilskutetida var for lengst forbi, dampskipepoken hadde ikke nådd de samme høyder, handelstrafikken langs kysten begynte å gå langs landeveien i stedet og gradvis fikk den norske utenlands flåten mindre og mindre norsk besetning. Dermed slo man for alvor beina under det som hadde vært hoved-sysselsettingen for folk på øyene. Gjennom 60-tallet var fraflyttingstrenden svært tydelig, mange øysamfunn ble på den tiden helt avfolket. Så hvorfor ikke Sandøya? 6. Sannsynligvis var det en kombinasjon av mange heldige faktorer. En av dem var kanskje at det på 70-tallet var en samfunnstrend å søke mot opprinnelig og enkle kvaliteter på landet, et liv i pakt med naturen. Sandøya tilbød en boform som tiltrakk seg personer med frie yrker innen f.eks. brukskunst og journalistikk, så vel som personer innen praktiske yrker som f.eks. tømring. Noen hadde interesse for det kystkulturelle, fiske, seilskutetid og visesang og mange var opptatt av å dyrke sine egne grønnsaker. Noen kom kanskje bare fordi noen de likte hadde flyttet hit før dem. En annen viktig faktor var at det plutselig åpnet seg muligheter for arbeidsplasser i «olja» som vi sier. Mange av de unge fra den «opprinnelige» befolkningen her på øya, så nå en mulighet til at de kunne få en jobb, der det å bo på Sandøya ikke skapte store praktiske komplikasjoner, en arbeidssyklus som kunne minne om sjømannens, bare med litt raskere intervaller. 7. Tidene gjorde det egentlig mulig for folk med en rekke ulike yrker å bosette seg på øya. Det har i hele den perioden vi snakker om vært mange herfra som arbeider på landsia som f.eks. lærere og innen det private næringsliv. Men det har også vært mange mennesker som har skapt sine egne arbeidsplasser på øya. Enkeltmannsbedrifter har beskjeftiget et stort antall personer i tillegg til de litt større arbeidsplassene som skole, barnehage, butikk, post og båtbyggeri har representert. 8. I tillegg ble det på 80-tallet lagt til rette for nybyggeri. Et privat utbyggingsselskap ble opprettet og tomter klargjort for bygging. Gjennom 80-tallet var det stor byggeaktivitet på øya. Senere har blant annet kommunalt vann og kloakk forenklet forholdene rundt de basale behov for Sandøyboene.

3 9. Hva er det så som gjør Sandøya til et så attraktivt botilbud for mange? Noen av Sandøyas kvaliteter er de samme som andre steder i kommunen vår og noen er helt unike og spesielle. Her er noen: 10. Nærhet til naturen Er jo en kvalitet som ofte blir nevnt for landlige bosteder. Her på Sandøya tror jeg den daglige kontakten med sjøen er høyt verdsatt av veldig mange. På vår daglige ferd over Hagefjorden, på fisketur eller padlende i kajakk opplever vi et utall av de vakre scenarioer naturen vår byr på og vi får kjenne ulikt vær på kroppen. 11. Rikt kultur liv Sandøyfolket har god tradisjon for å underholde oss selv og våre sambygdinger. Her er noen bilder fra musikalsk vårslepp på Kjennhaug med representanter for både yngre og litt eldre musikalske krefter. 12. De sosiale samlingspunktene Gjennom året samles vi til mange festligheter og markeringer særlig på øyas forsamlingslokale Kjennhaug. Også er det bilder fra tradisjonell st.hansfeiring på Kvennskjær. 13. Samhold og dugnadsånd Dette har vært og er fortsatt veldig viktig for at øysamfunnet skal fungere praktisk og sosialt. 14. Muligheten til å realisere en drøm mange ser muligheten til å realisere en drøm. Husbyggerdrømmen er også blitt virkelighet for flere familier på Sandøya de aller siste årene. En ny liten byggeboom. 15. Sammensatt befolkning Aller viktigst er jo den menneskelige kapitalen, alle de fantastiske, sammensatte og ulike personene som har levd og som nå lever her på øya. Akkurat mange nok til at vi alle må omgås, men at vi ikke trenger å like hverandre alle sammen. Sandøya historielag sørger for at vi holder god kontakt med fortidens Sandøyboere, her representert ved skoleelevene på øya 1933 sammen med blant andre lærer Hareide, flere av disse menneskene er det mange av oss som husker fortsatt. Og han «slampen» bakerst på bildet der heter Mauritz, han var en god og kjær nabo for Marius da han bodde på Øytangen som liten og nå har Marius en liten sønn i barnehagen som heter Mauritz. Bildet av Gerald er hentet fra et nytt innslag i øyas festflora, nemlig internasjonal matfestival. Øyas beboere med annen kulturbakgrunn en norsk disket opp med et bugnende matbord. 16. Hva er det som gjør Sandøya til et fullverdig helårssamfunn? Først og fremst er det kanskje de faktorene jeg allerede har vært innom, de som gjør at så mange trives med å bo her. Sandøya er ikke noe sted «der ingen skulle tru at nokken kunne bu» Sandøya er et velfungerende lokalsamfunn, ikke bare for de spesielt interesserte. Et samfunn som har tilpasset seg vår samtid. Likevel vet vi at vi er vi et

4 marginalt samfunn og jeg har lyst til å nevne noen veldig viktige enkeltfaktorer som etter min oppfatning er «må has» for at Sandøya skal eksistere som fullverdig helårssamfunn. 17. Butikken Det du trenger i det daglige tilgjengelig for alle på øya, butikken har varelevering med bil ut til sine kunder en dag i uka og er et viktig sosialt samlingspunkt 18. Postlevering Daglig postlevering til øyas beboere er fortsatt viktig, selv om mer og mer av kommunikasjon er nettbasert, bestilles det stadig mere varer på nett og funksjonen med pakkeutlevering i butikken er god. Dessuten er den daglige kontakten med postbudet hyggelig for mange. 19. Rutebåten Er en livsnerve, den frakter daglig de større skolebarna, arbeidsfolk, varer til butikken og annen frakt. Når det kommer havis, slik det gjorde vinteren for to år siden er vi alle fullstendig avhengige av rutebåten. 20. Jeg synes bildet av rutebåtanløpet i Haven, som er tatt i perioden med havis da Flink bare kunne kjøre dit er en fin illustrasjon på livlig aktivitet og ferdsel på øya. 21. Sist men aller aller viktigst: Skole og Barnehage. Det bor fortsatt noen stabukker (se på det som en hedersbetegnelse), fantastiske og hyggelige mennesker på vakre Lyngør, men veldig mange av dem er gamle nå, og det er bare fire barnefamilier der. Befolkningen på Lyngør er redusert til det halve på de 12 årene som er gått siden skolen ble lagt ned. Det er en stor sorg i hjertet til Lyngørbeboerne at de ikke kan høre lyden av barnelek mellom husene på dagtid lenger, samfunnet er ikke helt og ikke lagt til rette for helårsbeboelse!! 22. Levende kystkultur Sandøykoret som dere nettopp hørte gleder seg sammen med sikkert veldig mange andre til å delta på markeringen av slaget på Lyngør i Fortiden skal minnes men husk at her på øya er vi levende kystkultur!! 23. Som tidligere barnehagebarn og skoleelev her på Sandøya og som mor til et helt ferskt barnehagebarn, mener jeg jeg kan garantere for at i dette bygget blir det nedlagt en fantastisk «tidlig innsats» (for å bruke et annet kommunalt begrep) og at vi har et meget godt grunnskoletilbud for barna fra 1. til 4.klasse. Avslutningsvis har jeg lyst til å vende oppmerksomheten tilbake til Junivedtaket. Og denne gangen har jeg uthevet en del av den innledende teksten: Kommunestyret legger på denne bakgrunn til grunn et langsiktig perspektiv(10-20 år) for bo - kommunen Tvedestrand. På vegne av Sandøy vel vil jeg si at vi er helt sikre på at Sandøya som helårssamfunn smaker mye mer en det koster for Tvedestrand kommune. Det er uverdig at noen av kommunens innbyggere skal ha trusselen om skolenedleggelse hengende over seg til en hver tid, på de fire årene jeg har bodd her på øya har vi hatt to runder med «nedleggingsspøkelset», for Sandøya betyr dette i realiteten en overhengende trussel mot vårt lokalsamfunns eksistens, det er ikke på den måten man skaper forutsigbarhet og trygghet for kommunens innbyggere.

5 Jeg referer igjen til målsettingen for bokommunen Tvedestrand: Aktiv hverdag (det har vi) trygg fremtid (det fortjener vi). Hvis politikerne mener alvor med de visjonene de har nedfelt i junivedtaket (og det må vi jo gå ut i fra), så freder dere driften av Sandøya skole for 10 til 20 år fremover, da kan vi begynne å sove riktig godt om natta! TAKK FOR MEG!