Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006"

Transkript

1 Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

2 Innholdsfortegnelse Forord 2 Om undersøkelsen 3 Sammendrag 5 Resultater 5 Norsk Industris vurderinger 13 Resultater G Norsk Industris vurderinger G20-bedriftene 22 Spørreskjema 25 1

3 Forord Norsk Industri ble etablert i år med over 2000 medlemsbedrifter, og opplever nå en konjunkturoppgang knapt noen har sett makent til tidligere. Samtidig har Statistisk sentralbyrå vist en nedgang i næringslivets forskningsaktivitet, noe som bekymrer mange. I vår FoU- og innovasjonsundersøkelse, som er den første i Norsk Industris historie, kan vi naturlig vis ikke si noe om hvordan forskningsaktiviteten har vært over tid. Men der er ingen tvil om at industrien holder et høyt investeringsnivå på forskning og innovasjon også i oppgangstider. Vi har identifisert og beskrevet de 20 mest FoU og innovasjonsintensive medlemsbedriftene, G20, og hvordan de arbeider med sin forskning og innovasjon. Det er viktig å merke seg at disse 20 bedriften står for to tredeler av all beregnet FoU- og innovasjonsinvesteringer som er registrert i denne undersøkelsen. Det bekymrer oss at en stor del av bedriftene, og da spesielt de FoU- og innovasjonsintensive bedriftene, har vært utsatt for kopiering. Dette er en problemstilling vi tror næringslivet, Patentstyret og myndighetene bør vie mer oppmerksomhet. Det offentlige og industrien investerer årlig store beløp i forskning og innovasjon. Industrien, Patentstyret og Nærings og handelsdepartementet må derfor fortsette det viktige IPR-arbeid som er igangsatt, slik at industrien sikrer sine immaterielle verdier på en best mulig måte. Ellers vil store verdier gå tapt både for industrien, men også for staten. Oslo, 18. desember 2006 John Vigrestad Fagsjef, Norsk Industri 2

4 OM UNDERSØKELSEN Norsk Industris innovasjonsundersøkelse 2006 er tatt opp i tidsrommet primo sommeren 2006 og bygger på opplysninger fra 346 innkomne svar, som omfatter både konsern og enkeltbedrifter (se vedlegg). Samlet omsetning i 2005 var i underkant av 120 milliarder, eller om lag 60 prosent av samlet omsetning for hele industrien vi representerer. Undersøkelsen er den første som gjøres for Norsk Industris totale medlemsmasse og gir derfor en mye bredere dekning enn de syv undersøkelsene som tidligere er gjort av deler av medlemsmassen 1. Systematiserte opplysninger som omfatter denne solide andel av omsetningen i Norsk Industris medlemsmasse gir undersøkelsen betydelig tyngde i vurderingen av FoU- og innovasjonsrelaterte spørsmål. Offentlig statistikk skiller mellom FoU og innovasjon. SSB har, om ikke klare, definisjoner av både FoU og innovasjon. På den måten har de også en klar oppfatning til hvor grensen mellom begrepene går. Avgjørende krav til FoU i næringslivet er at dette er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap samt at aktivitetene skal inneholde et generelt nyhetselement og at det er knyttet en viss form for usikkerhet til resultatet. I tillegg skiller på to typer innovasjon i næringslivet (internasjonalt sammenliknbart): 1. produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. 2. prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlige forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Prosessinnovasjonen skal i vesentlig grad påvirke produksjonsnivå, produktkvalitet eller kostnader ved produksjon og distribusjon Vår erfaring er at det nok er ønskelig med slike akademisk satte skillelinjer for å få målt det man ønsker, også for politiske formål. Imidlertid er det vår erfaring at det er få bedrifter som forstår hva som ligger i begrepene FoU og innovasjon - uansett hvilke teoretiske forklaringer man legger til grunn. Jo mer oppsplitting man foretar jo mer usikkert er det hva det er blitt svart på i undersøkelser og hva man dermed faktisk måler. Det viser seg også at det er en viss forvirring blant forskningsmiljøene hva disse begrepene inneholder. 1 Tidligere TBL har gjort denne formen for kartlegging av medlemmene. 3

5 Bedrifter har imidlertid god kunnskap om hva de gjør av FoU og innovasjon som samle begrep for å øke sine resultater. Det er etter vår oppfatning den samlede aktiviteten, FoU og innovasjon, som er interessant for resultatene, herunder virkning for verdiskaping i Norge. Vi har derfor valgt å ikke gjøre et skille mellom FoU og innovasjon i undersøkelsen. På denne måten får vi robuste svar som er fundamentert i bedriftenes egne oppfatninger om sin evne til å omsette egen eller andres kunnskap og kompetanse til penger. Undersøkelsen går videre kun i dybden på bedrifter som har FoU og innovasjon etter følgende definisjon; innovative bedrift: andel av omsetning brukt på FoU og innovasjon eller andel av omsetningen som kommer fra egenutviklede produkter er større enn 0. Det er 263 konserner og enkeltbedrifter som etter definisjonen ovenfor er innovative. Samlet omsetning hos disse er ca. 110 milliarder kroner eller 94 prosent av det totale utvalget. Data har en klar bias for innovative bedrifter og gjør det derfor ikke mulig å rendyrke en ikke-innovativ referansegruppe fra materialet. Derfor har vi valgt å fokusere kun på disse innovative bedriftene. Relative størrelser under de kvalitative spørsmålene er regnet som andel av antall bedrifter som har avgitt svar på det enkelte spørsmål. Flere alternativer er tillatt og derfor vil tilhørende figurer og tabeller gjengi andeler som summerer seg til over 100. Om G20-bedriftene Vi har også denne gang sett nærmere på konserner og enkeltbedrifter som rapporterer at de bruker mer enn 20 millioner kroner, av egen omsetning, på FoU og innovasjon. Det er kun konsern som har svart samlet som har kommet med i oversikten. Totalt utgjorde dette en gruppe på 20 konsern og enkeltbedrifter med en samlet omsetning på om lag 47 milliarder kroner. Tabell 1. En samlet oversikt over de G 20 bedriftene ABB AS ALSTOM Norway AS AstraZeneca AS Autronica Fire and Security AS Borealis A/S Borregaard Elkem Materials Pronova Biocare Prototech AS REINERTSEN Rolls Royce Marine AS Sør-Norge Aluminium Vinghøg as GE Healthcare AS HÅG as Kongsberg Automotive AS Kongsberg Gruppen ASA Nammo Raufoss AS Nexans Norway AS Norske Skog 4

6 Sammendrag Årets undersøkelse omfatter bedrifter og konserner med en samlet omsetning på 110 mrd. kroner 80 % av bedriftene har i 2005 gjennomført FoU- eller innovasjonsprosjekter Kunder og leverandører de viktigste samarbeidspartnerne i FoU- og innovasjon SkatteFUNN: 72 % av bedriftene i undersøkelsen har brukt ordningen SkatteFUNN-effekten: 52 % av bedriftene har utløst FoU-prosjekter ved bruk av ordningen I perioden 2003 til 2005 lanserte 28 % av bedriftene lanserte egenutviklede produkter utelukkende internasjonalt, 37 % lanserte nasjonalt og internasjonalt 88 % av bedriftene hadde lønnsomhet eller svært god lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert i perioden 2003 til % av bedriftene har vært utsatt for kopiering 57 % av bedriftene som har opplevd å bli kopiert, svarer at utenlandske aktører er kopistene 84 % av bedriftene har ingen planer om å flytte ut FoU- eller innovasjonsaktiviteter de neste tre årene G20-bedriftene G20-bedriftene, som årlig bruker mer enn 20 mill. kroner av egen omsetning på FoU- og innovasjon, står for 75 prosent av all FoU- og innovasjon som er registrert i undersøkelsen Samarbeider mest med universiteter og institutter 95 % av bedriftene lanserte egenutviklede produkter i perioden 2003 til 2005 Alle hadde lønnsomhet i egenutviklede produkter og tjenester lansert i 2003 til % har vært utsatt for kopiering, 75 % svarer at utenlandske aktører var kopisten 66 % har ingen planer om å flytte FoU- og innovasjonsaktiviteten ut av landet de neste tre årene 5

7 RESULTATER Andelen bedrifter med FoU- og innovasjon i 2005 Årets undersøkelse viser at 80 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen har gjennomført forskning, utvikling eller innovasjon i Denne gruppen bedrifter brukte i 2005 om lag 2,9 mrd. kroner på FoU- og innovasjon, som er et gjennomsnitt på i underkant av tre prosent av omsetningen. Om lag 25 prosent av omsetningen til de industribedriftene som deltok i undersøkelsen kommer fra egenutviklede produkter eller prosesser lansert i perioden 2003 til % Ja Nei 80 % Fig. 1 Gjennomførte bedriften FoU- eller innovasjonsprosjekter i 2005? Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Som det fremgår av årets undersøkelse, er det kunder og leverandører som er de viktigste samarbeidspartnerne i bedriftenes FoU- og innovasjonsprosjekter. Dette tilsvarer resultatene fra tidligere TBL-undersøkelser. Institutter og universiteter og høyskoler er i større grad brukt som partnere i FoU- og innovasjonsprosjekter blant medlemmene i Norsk Industri enn hva vi registrerte i våre studier av teknologiindustrien. Resultatene viser at designere er den kategorien av samarbeidspartnere som er minst benyttet. Ser en nærmere på industriens internasjonale samarbeid, er det interessant å merke seg at trenden fortsatt er den samme som for nasjonale FoU- og innovasjonspartnere. Kunder, leverandører og strategiske allianser/nettverk er rangert som de viktigste internasjonale partnerne i FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er en større andel av bedriftene i denne undersøkelsen som samarbeider med utenlandske institutter og universiteter, enn hva vi tidligere har registrert blant teknologiindustrien. Når det derimot gjelder samarbeidet med internasjonale designere, er andelen bedrifter som har denne typen samarbeid, lavere blant Norsk Industris medlemmer enn hva vi tidligere har avdekket. Årets undersøkelse viser at norsk industri har et bredt nettverk av nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere i FoU- og innovasjonsprosjekter. Hele 73 prosent har samarbeid med kunder og mer enn 40 prosent av bedriftene samarbeider med universiteter og høyskoler. 6

8 Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder Leverandører Institutter Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Fig. 2 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon i 2005? Finansiering av FoU og innovasjon i norsk industri Det er nærmere 80 prosent av bedriftene som finansierer sin FoU- og innovasjon med egne midler. I tidligere undersøkelser av leverandørindustrien, har vi vist at enkelte bedrifter utfører FoU og innovasjonsoppgavene på oppdrag, og betalt av, kunder. Videre viser årets resultater at SkatteFUNN er den overveiende mest brukte eksterne finansieringskilden til industriens FoU og innovasjon. Hele 72 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen, hadde benyttet SkatteFUNN. Regner vi dette som representativt for alle medlemmene i Norsk Industri, betyr dette at mer enn 1400 av våre medlemsbedrifter har benyttet seg av SkatteFUNN i Vi har forsøkt å anslå hva dette innebærer i finansiering fra SkatteFUNN, og kommet frem til at dette utgjør i størrelsesorden 400 millioner kroner. Dersom en videre antar at støtteandelen er i gjennomsnitt 18 prosent, betyr dette en egenfinansiert FoU- og innovasjon i SkatteFUNN-prosjekter på nærmere 2,2 mrd. kroner. Av det øvrige virkemiddelapparatet er det Innovasjon Norge som er mest benyttet, hvor 27 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen hadde benyttet seg av Innovasjon Norges virkemidler. Til sammenligning var det kun 16 prosent av industribedriftene som hadde benyttet seg av Forskningsrådets virkemidler. Som det også fremgår av undersøkelsen er kunder en viktig finansiør av industriens forskning og innovasjon. Men også leverandørene bidrar med viktig finansieringsstøtte til den forskning og innovasjon som industrien gjennomfører. Undersøkelsen viser at 6 prosent av industribedriftene har benyttet seg av EUs tidligere rammeprogram til egen forskning og innovasjon. Dette er langt høyere enn hva vi tidligere har registrert i studier av teknologiindustrien. 7

9 Internt SkatteFUNN IN Kunder NFR Leverandører EU 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 3 Hvor hentet bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeidet i 2005? SkatteFUNN-effekten Vi har i tidligere undersøkelser avdekket effekten av SkatteFUNN på teknologiindustrien (TBLs FoU- og innovasjonsundersøkelser). Årets FoU- og innovasjonsundersøkelse representerer et omfattende materiale som vi kan bygge våre studier av norsk industris bruk av SkatteFUNN. Som det fremgår av resultatene er det hele 52 prosent av bedriftene som rapporterer at SkatteFUNN har utløst FoU-prosjekter. Dette betyr mer forskning og innovasjon utført i norsk industri enn hva bedriftene ellers kunne gjennomført med egne midler. Ordningen har også for en rekke bedrifter, 16 prosent, bidratt til samarbeid med forskningsmiljø. For hele 24 prosent av bedriftene som deltok i undersøkelsen, har SkatteFUNN bidratt til både mer forskning og innovasjon, men også muliggjort samarbeid med forskningsmiljø. Av de bedriftene som har svart, er det åtte prosent som har rapportert om tilleggseffekter utover de forhold som er nevnt ovenfor. Fra disse bedriftene finner vi typiske tilbakemeldinger som at bedriftene har opplevd økte rammer internt til forskning og innovasjon, graden av innovasjon knyttet produktene har økt, samt at bedriftene har inngått utviklingskontrakter med kunder som ikke var mulig uten SkatteFUNN. Men den viktigste og mest dominerende effekten av SkatteFUNN er at den bidrar til mer forskning og innovasjon i industrien. 8

10 8 % 24 % 52 % 16 % Nye FoU-prosjekter Samarbeid med forskningsinstitutter Begge Annet Fig. 4 Hva støtte fra SkatteFUNN har utløst Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Det er ulike måter å beregne effekten av forskning og innovasjon i en bedrift. Vi har i årets undersøkelse forsøkt å bruke produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter, som måleparameter på hvordan industrien lykkes med sin forskning og innovasjon. Det er 37 prosent av bedriftene som både har lansert produkter internasjonalt og nasjonalt i perioden 2003 til Videre er det 28 prosent av bedriftene som utelukkende har lansert produkter nasjonalt i denne perioden. Til sammenligning er det tilsvarende mange, 28 prosent, som utelukkende har lansert produkter internasjonalt i samme periode. Studier av industriens eksportinntekter viser at en vesentlig del av eksportinntektene kommer fra Europa, som da også trolig er den største mottakeren av bedriftenes egenutviklede produkter og tjenester. Det er syv prosent av bedriftene som ikke har lansert nye eller forbedrede produkter i perioden 2003 til Vi har ikke yterligere data for denne gruppen bedrifter. 9

11 7 % 28 % Ja - lansert i Norge Ja - lansert internasjonalt 37 % 28 % Ja - lansert i Norge og internasjonalt Nei Fig. 5 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? Lønnsomhet i egenutvikling Bedriftene har svært god uttelling fra egen forskning og innovasjon. Dersom en tar for seg produkter og prosesser lansert i perioden 2003 til 2005, er det hele 88 prosent av bedriftene som har hatt lønnsomhet eller svært god lønnsomhet i egenutviklede produkter. Hele 16 prosent av bedriftene svarer at de har hatt svært god lønnsomhet fra egenutviklede produkter og tjenester lansert i perioden 2003 til prosent av bedriftene har liten eller ingen lønnsomhet fra egenutviklede produkter lansert i samme periode. Kun to prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen, har rapportert; ingen lønnsomhet. 10 % 2 % 16 % Svært lønnsomme Lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 72 % Fig. 6 Har egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? Piratkopiering I årets undersøkelse har vi sett nærmere på i hvilken grad norsk industri er utsatt for kopiering. I tidligere undersøkelser av teknologiindustrien har vi sett på antallet patentsøknader, noe som har økt kraftig de siste årene. Hele 33 prosent av bedriftene svarer at de har vært utsatt for kopiering. Det er de mest innovative bedriftene som er mest utsatt for kopiering. Det interessante er at den tredjedelen som har vært utsatt for kopiering, står for nesten 60 prosent av all 10

12 FoU- og innovasjonsinnsats som fremkommer i tallmaterialet vårt. Denne gruppen bedrifter bruker så mye som 5,5 prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon. De bedriftene som har opplevd å bli kopiert, er spurt om hvem som står for denne kopieringen. Hele 57 prosent av denne gruppen bedrifter svarer at utenlandske virksomheter står for kopieringen. 23 prosent svarer at det er norske foretak som står for kopieringen, hele 20 prosent svarer at de utsettes for kopiering både fra norske og internasjonale virksomheter. De som utelukkende svarer utenlandske virksomheter på spørsmål om hvem som er kopister er typiske FoU- og innovasjonsintensive bedrifter. Denne gruppen bedrifter representerer nær halvparten av all FoU- og innovasjonsaktivitet registrert i denne undersøkelsen. Disse bedriftene investerer i gjennomsnitt hele 5,5 prosent av omsetningen i FoU og innovasjon. De samme bedriftene har en gjennomsnittlig andel av omsetningen fra egenutviklede produkter på 27 prosent. 67 % 20 % 23 % 33 % Ja Nei Fig. 7 Fig % Norske Internasjonale Begge Fig. 7 Har bedriften vært utsatt for kopiering av egenutviklede produkter eller prosesser de tre siste årene? Fig. 8 Hva slags virksomheter stod for denne kopieringen? 11

13 Utflytting av FoU- og innovasjonsaktiviteter I årets undersøkelse har vi ønsket å avdekke om bedriftene har vurdert å flytte FoUog innovasjonsaktivitetene ut av landet. Resultatene har vist at hele 84 prosent av Norsk Industris medlemmer ikke har planer om å flytte deler av eller hele FoU- eller innovasjonsaktivitetene utenlands. Åtte prosent vurderer å flytte dette til et europeisk land. Videre er det seks prosent som vurderer å flytte FoU-aktiviteter utenfor Europa. Kun to prosent av de bedriftene har vurdert utflytting både til et europeisk land og til land utenfor Europa. 8 % 6 % 2 % Ja - Europa Ja - utenfor Europa Ja - Europa og utenfor Europa Nei 84 % Fig. 9 Har bedriften planer om å flytte deler av bedriftens egen forskning og utvikling utenlands de tre neste årene? 12

14 Norsk Industris vurderinger Norsk Industri Årets FoU- og innovasjonsundersøkelse er den første undersøkelsen som er gjennomført etter fusjonen mellom Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL). Undersøkelsen baserer seg på svar fra 264 bedrifter og konsern med en samlet omsetning på 110 mrd. kroner. Dette gir oss et materiale å arbeide med som er langt større enn tidligere og dermed et solid underlag for å forstå forsknings- og innovasjonsarbeidet i norsk industri. Vi har naturlig nok ingen tidsserie av resultater i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er et betydelig beløp som brukes på FoU og innovasjon i medlemsmassen til Norsk Industri. Dersom undersøkelsen reflekterer et bilde av industriens totale FoU- og innovasjonsaktivitet, bruker våre medlemsbedrifter om lag fem mrd. kroner årlig på FoU og innovasjon. Dersom en sammenligner årets resultater med resultatene fra TBLs undersøkelse fra 2005, representerer dette materiale et økt volum av forskning og innovasjon på mer enn to mrd. kroner. NIFU- STEP og SSB har vist en nedgang i forskningsaktiviteten i næringslivet generelt siden Dette er en tendens vi ikke kan bekrefte eller avkrefte når det gjelder industrien. Men volumet av forskning og innovasjon er betydelig for 2005 og vitner om en industri som investerer stort i forskning og innovasjon, selv om den er inne i en høykonjunktur. Det er også interessant å merke seg at åtte av ti bedrifter har gjennomført forskning, utvikling og innovasjon i Selv om vi ikke har historiske data for medlemmene i Norsk Industri betrakter vi dette som et høyt antall, sett i lys av den bredden vi har av medlemsbedrifter. Når så mye som 25 prosent av omsetningen kommer fra egenutviklede produkter, viser dette hvor stor betydning FoU- og innovasjon har å si for bedriftene. Norsk og internasjonalt samarbeid i forskning og innovasjon Årets undersøkelse viser at industrien har et utstrakt nettverk av samarbeidspartnere når de gjennomfører sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. Både internasjonale og nasjonale miljøer inngår i prosjektene, ikke minst kunder og leverandører. Dette er noe vi også har erfart når vi samarbeider med enkeltbedrifter og klynger av bedrifter om FoU- og innovasjonsprosjekter. Industrien har et utstrakt nettverk av leverandører og kunder som enten selv besitter unik kunnskap og kompetanse, eller har tilgang til dette gjennom sitt eget nettverk. Norsk industri har god kompetanse internt til å absorbere kunnskap og kompetanse fra kunder og leverandør, og har over tid lært seg å anvende denne til utvikling av nye og forbedrede produkter. Mer komplekst blir det når nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer inngår i FoU-prosjektene. Undersøkelsen viser at det er et utbredt samarbeidet mellom industrien, institutter og forskningsinstitusjoner. Tendensen, dersom vi sammenligner med resultatene fra TBLs FoU- og innovasjonsundersøkelser, er at samarbeidet har økt i omfang de siste årene. Vi mener bestemt at en av grunnene til dette er SkatteFUNN-ordningen som, selv om dette ikke var en del av argumentet for etableringen av ordningen, har stimulert til økt samarbeid mellom industrien og FoUmiljøene. 13

15 Norsk Industri har gjennom flere år deltatt i etablering av FoU-satsinger hvor en rekke bedrifter inngår. Vi har gjennom dette arbeidet observert hvordan bedriftene samarbeider med forskningsmiljøene, og hvilken utfordring dette samarbeidet innebærer. For det første er det å inkludere en forsker fra SINTEF eller NTNU en kostbar affære for bedriften, og terskelen er av den grunn svært høy. Vår erfaring er at de brukerstyrte virkemidlene i Forskningsrådet samt SkatteFUNN, har muliggjort et slikt samarbeid for et stort antall industribedrifter. Det er videre interessant å observere hvilken effekt et slikt samarbeid har for bedriftens FoU-aktivitet. Bedriften får da tilgang til unik kunnskap, tilgang til et internasjonalt forskernettverk og ikke minst virker dette svært stimulerende på bedriftens egen FoU-personell. Våre resultater viser at norsk industri har utviklet et utstrakt samarbeid med norske og internasjonale forsknings- og instituttmiljøer. Vi mener dette samarbeidet kan styrkes ytterligere. Norsk Industri mener at de beste virkemidlene for å få dette til er en styrking av brukerstyrt forskning, utvide SFI-ordningen og tilby nye incentiver til universiteter og institutter som bistår industrien som ønsker deltagelse i EUs 7. rammeprogram. Finansiering Denne FoU- og innovasjonsundersøkelsen viser at industrien i all vesentlighet finansierer egen FoU og innovasjon med egne midler, slik det normalt bør være. I tillegg er det en del bedrifter som finansierer all sin FoU og innovasjon som oppdrag finansiert av kunder. Som undersøkelsen viser benytter en rekke av industribedriftene seg av offentlige virkemidler som skal stimulere til næringslivets egen forskning og innovasjon. Det mest brukte virkemiddelet er SkatteFUNN, som vi også har vist var tilfellet for teknologiindustrien (TBLS FoU- og innovasjonsundersøkelser). Når så mye som 72 prosent av medlemsbedriftene i Norsk Industri har benyttet SkatteFUNN, må vi kunne konkludere med at ordningen har blitt svært populær i norsk industri. Dette innebærer at om lag 1400 av Norsk Industris medlemmer har benyttet seg av ordningen. Vi har forsøkt å anslå hvor mye det forventende skattefradraget innebærer hvert år, og har kommet til at dette utgjør om lag 400 mill. kroner. For å utløse dette beløpet må bedriften selv stå for mellom 80 og 82 prosent av finansieringen selv. Dersom bedriftene får en gjennomsnittlig støtteandel på 18 prosent (som nedre grense av hva bedriften får), investerer Norsk Industris medlemmer om lag 2,2 mrd. kroner årlig i prosjekter som er godkjent av SkatteFUNN-ordningen. Av det øvrige virkemiddelapparatet for FoU- og innovasjon, er det Innovasjon Norge (IN) som er mest benyttet. Det er kanskje ikke overraskende når Innovasjon Norge har en langt bredere portefølje av virkemidler enn for eksempel Forskningsrådet. Det er vel også slik at IN har virkemidler som i større grad enn Forskningsrådet (dersom en holder SkatteFUNN utenom) treffer små og mellomstore bedrifters behov. Når vi nå står foran oppstarten av EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling, er det interessant å merke seg at hele seks prosent av Norsk Industris medlemmer har deltatt i tidligere rammeprogram. Tall fra Forskningsrådet viser at industrien står bak så mye som en tredel av den samlede deltagelsen i EUs 6. rammeprogram. Industrien har sine største eksportinntekter fra Europa, og dermed et utstrakt nettverk 14

16 av europeiske samarbeidspartnere. Når vi nå står foran starten på det 7. rammeprogram, bør en kunne forvente et større engasjement fra industrien enn hva tilfellet var i det 6. rammeprogrammet, noe norske institutter og universiteter bør bidra til. Som vi har beskrevet overfor, mener vi at de offentlige virkemidlene har en positiv effekt på industriens FoU og innovasjon. Det er en kompleks oppgave å forsøke å beregne avkastningen på den industrielle forskning og innovasjon som gjennomføres med støtte fra det offentlige. Dette er noe vi heller ikke har tatt mål av oss å gjøre, men den empiri vi sitter inne med tyder på at industrien i stor grad bruker de offentlige virkemidlene på en slik måte at det bidrar til mer forskning, innovasjon og samarbeid med FoU-institusjoner. Norsk Industri mener derfor den offentlige bevilgningen til næringsrettet forskning må bli mer forutsigbar, og økes betydelig dersom industrien skal øke sin forskning mer enn hva den har kapasitet til i dag. SkatteFUNN-effekten SkatteFUNN-ordningen ble etablert for å stimulere til mer forskning og utvikling i næringslivet. I dag, fire år etter etableringen, er det mer enn 3600 bedrifter som er inne med til sammen 5100 løpende prosjekter. Det samlede skattefradraget er for 2005 anslått til om lag 1,3 mrd. kroner og bedriftenes egeninnsats til 9,5 mrd. kroner. Blant Norsk Industris medlemmer har vi anslått egeninnsatsen til 2,2 mrd. kroner og et forventet skattefradrag på om lag 400 mill. kroner. Dette vitner om en mobilisering for forskning og innovasjon som vi aldri har sett tidligere, og som har skapt internasjonal oppmerksomhet. Når mer enn 50 prosent av bedriftene er under 10 ansatte, må SkatteFUNN-ordningen være den beste investeringen nasjonen nå gjør for fremtidig verdiskaping. I vår undersøkelse har vi vist at for mer enn halvparten av bedriftene har SkatteFUNN utløst mer forskning og innovasjon. Dette er interessant dersom våre anslag om industriens samlete investering i SkatteFUNN-godkjente prosjekter ser ut til å være om lag 2,2 mrd. kroner. Når SkatteFUNN ble etablert var målsettingen knyttet til bedriftenes egen forskning og utvikling. I dag viser det seg at et stort antall foretak også bruker ordningen til å kunne knytte til seg forskningskompetanse fra en FoU-institusjon. Om lag en tredel av løpende SkatteFUNN-prosjekter i dag, har med en FoU-institusjon. FoU- og innovasjonsundersøkelsen vår viser at 16 prosent av bedriftene har gjennom SkatteFUNN utløser samarbeid med FoU-institusjoner. Ordningen er nå under evaluering av Statistisk Sentralbyrå (SSB), som skal legge frem sin endelige rapport i desember Det er derfor overraskende å registrere at Regjeringen har valgt å foreslå endringer av en ordning som er under evaluering. Som vist ovenfor, og de resultater som så langt har fremkommet i delrapporter fra SSB, er det svært uryddig av Regjeringen å innføre dramatiske innstramminger av ordningen nå. Vi tror dette svekker incentivet i SkatteFUNN så mye at ordningen ikke lenger vil fungere som det viktigste virkemiddelet for å mobilisere næringslivet til med forskning og utvikling. 15

17 Produktlansering og lønnsomhet Resultatene viser at våre medlemsbedrifter som driver systematisk forskning, utvikling og innovasjon utvikler lønnsomme produkter. Investeringer i forskning og innovasjon er forbundet med stor risiko for bedriften. Av den grunn er bedrifter avventende med å investere tungt i FoU og innovasjon dersom risikoen blir for høy. Medlemsbedriftene i Norsk Industri bruker i gjennomsnitt tre prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon. Når hele 89 prosent av bedriftene rapporterer om lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert de tre siste årene, er dette meget interessant. Men det er også verdt å merke seg at 12 prosent av bedriftene har ingen eller liten lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert de tre siste årene, noe som viser at de investeringer en gjør i forsking og utvikling er forbundet med stor risiko. Piratkopiering Piratkopiering er et stort problem for merkevareprodusenter, men også for industriprodukter som ikke er ment for et forbrukermarked. Industriens ledere opplever å se kopier av egenutviklede maskiner i full produksjon ved bedriftsbesøk i asiatiske land. Andre bruker store ressurser på å stoppe forsøk på markedsføring og salg av kopiprodukter. Vi har derfor i vår FoU- og innovasjonsundersøkelse forsøkt å avdekke omfanget av kopiering av industriprodukter som utvikles hos våre medlemsbedrifter, som bruker om lag fem mrd. kroner årlig på FoU- og innovasjon. Vi har tidligere vist at teknologiindustrien har økt omfanget av patentering de siste årene, noe som viser at industrien har en økende bevissthet for å sikre immaterielle verdier. Tall fra EU viser at piratkopieringen siden 2003 har økt med hele 12 prosent. I dag anslår OECD at markedet for piratkopier utgjør mellom fem og syv prosent av verdenshandelen. Av den grunn er det kanskje ikke overraskende at hele 33 prosent av bedriftene i vår undersøkelse har vært utsatt for kopiering. Dette er et betydelig antall bedrifter, men det som bekymrer oss mer er at disse bedriftene står for nesten 60 prosent av all FoU og innovasjon som er registrert i vår undersøkelse. Dersom vi ser nærmere på disse industribedriftene, viser det seg at de bruker om lag 5,5 prosent av egen omsetning på forskning, utvikling og innovasjon. Konklusjonen er derfor åpenbar, det er de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene er de som er mest utsatt for piratkopiering. Hvem er så kopistene? Det er i hovedsak utenlandske aktører som står for brorparten av kopieringen, men hele 23 prosent av kopistene er norske virksomheter. Det siste er i seg selv overraskende og bør være gjenstand for en nærmere undersøkelse. Resultatene viser at det fortsatt bør være et betydelig arbeid for å øke bevisstheten i norsk industri til spørsmålet om hvordan sikre immaterielle verdier, ikke mist hos de bedriftene som eksporterer eller har et utviklingssamarbeid med internasjonale partnere. Utflytting av FoU og innovasjon For noen år tilbake var det store spørsmålet om norsk industri ville flytte hele eller deler av FoU- og innovasjonsaktiviteten ut av landet. I år 2000 undersøkte vi dette spørsmålet blant TBLs medlemsbedrifter, og fikk til svar at 61 prosent av bedriftene ikke ville flytte FoU- og innovasjonsaktivitetene utenlands. Det var også på det tidspunktet 20 prosent som da hadde flyttet deler av eller hele aktiviteten utenlands. I 16

18 2000 var det også stor misnøye med regjeringens FoU- og innovasjonspolitikk (som i dag). Ser en på resultatene fra årets undersøkelse, er det lite som tyder på at industrien har fulgt den trenden som var svært påfallende i I årets undersøkelse er det hele 84 prosent som svarer negativt på spørsmålet om de har tenkt å flytte denne aktiviteten utenlands. Selv om vi i 2000 kun undersøkte teknologiindustrien (TBLs medlemmer), tror vi årets resultat bekrefter at trenden har snudd i retning av at FoU og innovasjon er noe industrien vil ha full kontroll med og derfor ikke flytter ut. Vi tror også mange bedrifter har erfart hvilke utfordringer det er å beskytte sine immaterielle verdier, og derfor er mer skeptisk til å flytte utvikling av kjerneteknologi utenlands. Utfordringen fremover blir å møte kravene fra lavkostland som ikke lenger vil tillate at industrien kun flytter arbeidsintensive produksjonsoppgaver, men også må legge utviklingsoppgaver til landet. Oppsummert viser resultatene at Norsk Industri organiserer bedrifter som investerer betydelig i forskning og innovasjon, og får god uttelling fra denne investeringen gjennom en betydelig omsetning av egenutviklede produkter og tjenester. Industrien har lykkes også i internasjonale markeder med sine egenutviklede produkter og tjenester, men det er betenkelig når et relativt stort antall bedrifter rapporterer at de har vært utsatt for kopiering. Dette betyr at verdiskaping går tapt og egen kompetanse innen patent-, merkevare- og designbeskyttelse må styrkes. Det er også, i lys av raseringen av SkatteFUNN fra 2007, at vi er i ferd med å miste en ordning som har hatt stor betydning for industriens forskning og innovasjon de siste årene. 17

19 Resultater G20 G20-bedriftene er de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i Norsk Industri. Denne gruppen bedrifter bruker mer enn 20 mill. kroner av egen omsetning på FoU og innovasjon, og består i årets undersøkelse av 20 bedrifter. Disse bedriftene omsatte i 2005 for mer enn 47 mrd. kroner og brukte i gjennomsnitt 4,7 prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon i Det er verdt å merke seg at denne gruppen bedrifter sto for to tredeler av den samlede FoU- og innovasjon som er registrert i undersøkelsen. I perioden 2003 til 2005 hadde denne gruppen bedrifter i gjennomsnitt 24 prosent av omsetningen fra egenutviklede produkter og tjenester. I 2005 gjennomførte samtlige G20-bedrifter ett eller flere FoU- og innovasjonsprosjekter. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Resultatene viser at G20-bedriftene har institutter, universiteter og høyskoler som sine viktigste samarbeidspartnere. Deretter er det kunder og leverandører som dominerer. Internasjonalt samarbeid Resultatene viser at det er kunder som er de viktigste samarbeidspartnerne, men det er interessant å merke seg at universiteter og høyskoler er den nest mest brukte samarbeidspartneren av de internasjonale FoU-partnerne. Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder Leverandører Institutter Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 1 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon? 18

20 Finansiering av FoU- og innovasjon hos G20-bedriftene Som det framgår av resultatene er det Forskningsrådet som er den viktigste eksterne finansiøren. Hele 52 prosent av G20-bedriftene får finansiering fra sine kunder til FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er også interessant å merke seg at hele 33 prosent av denne gruppen bedrifter har benyttet EUs rammeprogram. Internt NFR Kunder EU IN Leverandører 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 2 Hvor henter bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeidet? Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Resultatene viser at i perioden 2003 til 2005 har hele 95 prosent av G20-bedriftene lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester. Kun ti prosent av bedriftene har utelukkende lansert produkter og tjenester i Norge i denne perioden. Hele 52 prosent har utelukkende lansert produkter og tjenester internasjonalt i samme periode. 33 % 5 % 10 % 52 % Ja - lansert i Norge Ja - lansert internasjonalt Ja - lansert i Norge og internasjonalt Nei Fig. 3 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? 19

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 Innholdsfortegnelse Forord...4 Sammendrag...5 Om undersøkelsen...6 Resultater...7 FoU- og innovasjonsaktiviteter og resultater

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009

FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009 FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009 Oslo, 11. februar 2010 Forsidefoto: Kristian Hansen Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafiske, Sandefjord Innhold 1. Sammendrag 5 2. Om undersøkelsen 6 3.

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT

NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT NORSK INDUSTRIS FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT 2007 Norsk industris FoU- og innovasjonsrapport 2007 Innholdsfortegnelse Forord...4 Om undersøkelsen...5 Resultater...6 Innovative bedrifter...6 Finansiering...7

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Høring vedrørende evaluering av Innovasjon Norge Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsundersøkelsen 2004

Forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsundersøkelsen 2004 Seksjon for energi- og industristatistikk Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Telefon: 21 09 45 00 Telefaks: 21 09 49 96 Underlagt taushetsplikt Opplysningsplikt Forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsundersøkelsen

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse

SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse RAPPORT 17/2002 Utgitt september 2002 SkatteFUNN-ordningen og fiskeindustrien Vurdering av kriteriene for deltakelse Bjørn Inge Bendiksen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4. Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.oktober 2011 v/cathrine Fahre Holt, seniorrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling?

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Presentasjon av erfaringer og eksempler, 11.09.12 Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland AS Helgeland er mulighetenes region! Næringslivet skaper store verdier

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?

Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L

S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L S Ø K E R V E I L E D I N G O G S Ø K N A D S M A L Dette dokumentet er ment som informasjon om søknadsprosessen og om hva en prosjektsøknad til Skogbrukets verdiskapingsfond bør inneholde. SØKERBERETTIGEDE

Detaljer

Programbeskrivelse for Brukerstyrt innovasjonsarena

Programbeskrivelse for Brukerstyrt innovasjonsarena Norges forskningsråd Programbeskrivelse for Brukerstyrt innovasjonsarena Bakgrunn...2 Begrunnelse... 2 Mål og intensjoner... 3 Hovedfokus... 4 Virkemidler og kjennetegn ved søkere og prosjekter... 5 Resultatformidling

Detaljer

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016

Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Statsminister Erna Solberg Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 06.03.2015 Abelias innspill til statsbudsjettet for 2016 Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abelias visjon er: Drivkraft

Detaljer

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1. Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre

Detaljer

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi

Forskning og utvikling i næringslivet. Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Forskning og utvikling i næringslivet Finansieringsmuligheter fra Området for industri og energi Støtte til forskning og utvikling (FoU) i næringslivet Et tilbud til framtidsrettede bedrifter Veien til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

FRA FUNN TIL SKATTEFUNN

FRA FUNN TIL SKATTEFUNN Roger Amundsen Daglig leder Innovafunn Norge roger@innovafunn.no www.innovafunn.no FRA FUNN TIL SKATTEFUNN erfaringer, nyheter og presiseringer De fleste kjenner nå til SkatteFUNN-ordningen, som er blitt

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift

Detaljer

SkatteFUNN. Ny kunnskap Økt lønnsomhet. Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver Norges forskningsråd April 2011

SkatteFUNN. Ny kunnskap Økt lønnsomhet. Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver Norges forskningsråd April 2011 SkatteFUNN Ny kunnskap Økt lønnsomhet Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver Norges forskningsråd April 2011 Innhold 1. Bedriftene om SkatteFUNN 2. Hensikt med SkatteFUNN 3. Tall 4. Muligheter og begrensninger

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer