Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

Transkript

1 Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

2 Innholdsfortegnelse Forord 2 Om undersøkelsen 3 Sammendrag 5 Resultater 5 Norsk Industris vurderinger 13 Resultater G Norsk Industris vurderinger G20-bedriftene 22 Spørreskjema 25 1

3 Forord Norsk Industri ble etablert i år med over 2000 medlemsbedrifter, og opplever nå en konjunkturoppgang knapt noen har sett makent til tidligere. Samtidig har Statistisk sentralbyrå vist en nedgang i næringslivets forskningsaktivitet, noe som bekymrer mange. I vår FoU- og innovasjonsundersøkelse, som er den første i Norsk Industris historie, kan vi naturlig vis ikke si noe om hvordan forskningsaktiviteten har vært over tid. Men der er ingen tvil om at industrien holder et høyt investeringsnivå på forskning og innovasjon også i oppgangstider. Vi har identifisert og beskrevet de 20 mest FoU og innovasjonsintensive medlemsbedriftene, G20, og hvordan de arbeider med sin forskning og innovasjon. Det er viktig å merke seg at disse 20 bedriften står for to tredeler av all beregnet FoU- og innovasjonsinvesteringer som er registrert i denne undersøkelsen. Det bekymrer oss at en stor del av bedriftene, og da spesielt de FoU- og innovasjonsintensive bedriftene, har vært utsatt for kopiering. Dette er en problemstilling vi tror næringslivet, Patentstyret og myndighetene bør vie mer oppmerksomhet. Det offentlige og industrien investerer årlig store beløp i forskning og innovasjon. Industrien, Patentstyret og Nærings og handelsdepartementet må derfor fortsette det viktige IPR-arbeid som er igangsatt, slik at industrien sikrer sine immaterielle verdier på en best mulig måte. Ellers vil store verdier gå tapt både for industrien, men også for staten. Oslo, 18. desember 2006 John Vigrestad Fagsjef, Norsk Industri 2

4 OM UNDERSØKELSEN Norsk Industris innovasjonsundersøkelse 2006 er tatt opp i tidsrommet primo sommeren 2006 og bygger på opplysninger fra 346 innkomne svar, som omfatter både konsern og enkeltbedrifter (se vedlegg). Samlet omsetning i 2005 var i underkant av 120 milliarder, eller om lag 60 prosent av samlet omsetning for hele industrien vi representerer. Undersøkelsen er den første som gjøres for Norsk Industris totale medlemsmasse og gir derfor en mye bredere dekning enn de syv undersøkelsene som tidligere er gjort av deler av medlemsmassen 1. Systematiserte opplysninger som omfatter denne solide andel av omsetningen i Norsk Industris medlemsmasse gir undersøkelsen betydelig tyngde i vurderingen av FoU- og innovasjonsrelaterte spørsmål. Offentlig statistikk skiller mellom FoU og innovasjon. SSB har, om ikke klare, definisjoner av både FoU og innovasjon. På den måten har de også en klar oppfatning til hvor grensen mellom begrepene går. Avgjørende krav til FoU i næringslivet er at dette er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap samt at aktivitetene skal inneholde et generelt nyhetselement og at det er knyttet en viss form for usikkerhet til resultatet. I tillegg skiller på to typer innovasjon i næringslivet (internasjonalt sammenliknbart): 1. produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. 2. prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlige forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Prosessinnovasjonen skal i vesentlig grad påvirke produksjonsnivå, produktkvalitet eller kostnader ved produksjon og distribusjon Vår erfaring er at det nok er ønskelig med slike akademisk satte skillelinjer for å få målt det man ønsker, også for politiske formål. Imidlertid er det vår erfaring at det er få bedrifter som forstår hva som ligger i begrepene FoU og innovasjon - uansett hvilke teoretiske forklaringer man legger til grunn. Jo mer oppsplitting man foretar jo mer usikkert er det hva det er blitt svart på i undersøkelser og hva man dermed faktisk måler. Det viser seg også at det er en viss forvirring blant forskningsmiljøene hva disse begrepene inneholder. 1 Tidligere TBL har gjort denne formen for kartlegging av medlemmene. 3

5 Bedrifter har imidlertid god kunnskap om hva de gjør av FoU og innovasjon som samle begrep for å øke sine resultater. Det er etter vår oppfatning den samlede aktiviteten, FoU og innovasjon, som er interessant for resultatene, herunder virkning for verdiskaping i Norge. Vi har derfor valgt å ikke gjøre et skille mellom FoU og innovasjon i undersøkelsen. På denne måten får vi robuste svar som er fundamentert i bedriftenes egne oppfatninger om sin evne til å omsette egen eller andres kunnskap og kompetanse til penger. Undersøkelsen går videre kun i dybden på bedrifter som har FoU og innovasjon etter følgende definisjon; innovative bedrift: andel av omsetning brukt på FoU og innovasjon eller andel av omsetningen som kommer fra egenutviklede produkter er større enn 0. Det er 263 konserner og enkeltbedrifter som etter definisjonen ovenfor er innovative. Samlet omsetning hos disse er ca. 110 milliarder kroner eller 94 prosent av det totale utvalget. Data har en klar bias for innovative bedrifter og gjør det derfor ikke mulig å rendyrke en ikke-innovativ referansegruppe fra materialet. Derfor har vi valgt å fokusere kun på disse innovative bedriftene. Relative størrelser under de kvalitative spørsmålene er regnet som andel av antall bedrifter som har avgitt svar på det enkelte spørsmål. Flere alternativer er tillatt og derfor vil tilhørende figurer og tabeller gjengi andeler som summerer seg til over 100. Om G20-bedriftene Vi har også denne gang sett nærmere på konserner og enkeltbedrifter som rapporterer at de bruker mer enn 20 millioner kroner, av egen omsetning, på FoU og innovasjon. Det er kun konsern som har svart samlet som har kommet med i oversikten. Totalt utgjorde dette en gruppe på 20 konsern og enkeltbedrifter med en samlet omsetning på om lag 47 milliarder kroner. Tabell 1. En samlet oversikt over de G 20 bedriftene ABB AS ALSTOM Norway AS AstraZeneca AS Autronica Fire and Security AS Borealis A/S Borregaard Elkem Materials Pronova Biocare Prototech AS REINERTSEN Rolls Royce Marine AS Sør-Norge Aluminium Vinghøg as GE Healthcare AS HÅG as Kongsberg Automotive AS Kongsberg Gruppen ASA Nammo Raufoss AS Nexans Norway AS Norske Skog 4

6 Sammendrag Årets undersøkelse omfatter bedrifter og konserner med en samlet omsetning på 110 mrd. kroner 80 % av bedriftene har i 2005 gjennomført FoU- eller innovasjonsprosjekter Kunder og leverandører de viktigste samarbeidspartnerne i FoU- og innovasjon SkatteFUNN: 72 % av bedriftene i undersøkelsen har brukt ordningen SkatteFUNN-effekten: 52 % av bedriftene har utløst FoU-prosjekter ved bruk av ordningen I perioden 2003 til 2005 lanserte 28 % av bedriftene lanserte egenutviklede produkter utelukkende internasjonalt, 37 % lanserte nasjonalt og internasjonalt 88 % av bedriftene hadde lønnsomhet eller svært god lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert i perioden 2003 til % av bedriftene har vært utsatt for kopiering 57 % av bedriftene som har opplevd å bli kopiert, svarer at utenlandske aktører er kopistene 84 % av bedriftene har ingen planer om å flytte ut FoU- eller innovasjonsaktiviteter de neste tre årene G20-bedriftene G20-bedriftene, som årlig bruker mer enn 20 mill. kroner av egen omsetning på FoU- og innovasjon, står for 75 prosent av all FoU- og innovasjon som er registrert i undersøkelsen Samarbeider mest med universiteter og institutter 95 % av bedriftene lanserte egenutviklede produkter i perioden 2003 til 2005 Alle hadde lønnsomhet i egenutviklede produkter og tjenester lansert i 2003 til % har vært utsatt for kopiering, 75 % svarer at utenlandske aktører var kopisten 66 % har ingen planer om å flytte FoU- og innovasjonsaktiviteten ut av landet de neste tre årene 5

7 RESULTATER Andelen bedrifter med FoU- og innovasjon i 2005 Årets undersøkelse viser at 80 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen har gjennomført forskning, utvikling eller innovasjon i Denne gruppen bedrifter brukte i 2005 om lag 2,9 mrd. kroner på FoU- og innovasjon, som er et gjennomsnitt på i underkant av tre prosent av omsetningen. Om lag 25 prosent av omsetningen til de industribedriftene som deltok i undersøkelsen kommer fra egenutviklede produkter eller prosesser lansert i perioden 2003 til % Ja Nei 80 % Fig. 1 Gjennomførte bedriften FoU- eller innovasjonsprosjekter i 2005? Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Som det fremgår av årets undersøkelse, er det kunder og leverandører som er de viktigste samarbeidspartnerne i bedriftenes FoU- og innovasjonsprosjekter. Dette tilsvarer resultatene fra tidligere TBL-undersøkelser. Institutter og universiteter og høyskoler er i større grad brukt som partnere i FoU- og innovasjonsprosjekter blant medlemmene i Norsk Industri enn hva vi registrerte i våre studier av teknologiindustrien. Resultatene viser at designere er den kategorien av samarbeidspartnere som er minst benyttet. Ser en nærmere på industriens internasjonale samarbeid, er det interessant å merke seg at trenden fortsatt er den samme som for nasjonale FoU- og innovasjonspartnere. Kunder, leverandører og strategiske allianser/nettverk er rangert som de viktigste internasjonale partnerne i FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er en større andel av bedriftene i denne undersøkelsen som samarbeider med utenlandske institutter og universiteter, enn hva vi tidligere har registrert blant teknologiindustrien. Når det derimot gjelder samarbeidet med internasjonale designere, er andelen bedrifter som har denne typen samarbeid, lavere blant Norsk Industris medlemmer enn hva vi tidligere har avdekket. Årets undersøkelse viser at norsk industri har et bredt nettverk av nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere i FoU- og innovasjonsprosjekter. Hele 73 prosent har samarbeid med kunder og mer enn 40 prosent av bedriftene samarbeider med universiteter og høyskoler. 6

8 Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder Leverandører Institutter Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Fig. 2 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon i 2005? Finansiering av FoU og innovasjon i norsk industri Det er nærmere 80 prosent av bedriftene som finansierer sin FoU- og innovasjon med egne midler. I tidligere undersøkelser av leverandørindustrien, har vi vist at enkelte bedrifter utfører FoU og innovasjonsoppgavene på oppdrag, og betalt av, kunder. Videre viser årets resultater at SkatteFUNN er den overveiende mest brukte eksterne finansieringskilden til industriens FoU og innovasjon. Hele 72 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen, hadde benyttet SkatteFUNN. Regner vi dette som representativt for alle medlemmene i Norsk Industri, betyr dette at mer enn 1400 av våre medlemsbedrifter har benyttet seg av SkatteFUNN i Vi har forsøkt å anslå hva dette innebærer i finansiering fra SkatteFUNN, og kommet frem til at dette utgjør i størrelsesorden 400 millioner kroner. Dersom en videre antar at støtteandelen er i gjennomsnitt 18 prosent, betyr dette en egenfinansiert FoU- og innovasjon i SkatteFUNN-prosjekter på nærmere 2,2 mrd. kroner. Av det øvrige virkemiddelapparatet er det Innovasjon Norge som er mest benyttet, hvor 27 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen hadde benyttet seg av Innovasjon Norges virkemidler. Til sammenligning var det kun 16 prosent av industribedriftene som hadde benyttet seg av Forskningsrådets virkemidler. Som det også fremgår av undersøkelsen er kunder en viktig finansiør av industriens forskning og innovasjon. Men også leverandørene bidrar med viktig finansieringsstøtte til den forskning og innovasjon som industrien gjennomfører. Undersøkelsen viser at 6 prosent av industribedriftene har benyttet seg av EUs tidligere rammeprogram til egen forskning og innovasjon. Dette er langt høyere enn hva vi tidligere har registrert i studier av teknologiindustrien. 7

9 Internt SkatteFUNN IN Kunder NFR Leverandører EU 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 3 Hvor hentet bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeidet i 2005? SkatteFUNN-effekten Vi har i tidligere undersøkelser avdekket effekten av SkatteFUNN på teknologiindustrien (TBLs FoU- og innovasjonsundersøkelser). Årets FoU- og innovasjonsundersøkelse representerer et omfattende materiale som vi kan bygge våre studier av norsk industris bruk av SkatteFUNN. Som det fremgår av resultatene er det hele 52 prosent av bedriftene som rapporterer at SkatteFUNN har utløst FoU-prosjekter. Dette betyr mer forskning og innovasjon utført i norsk industri enn hva bedriftene ellers kunne gjennomført med egne midler. Ordningen har også for en rekke bedrifter, 16 prosent, bidratt til samarbeid med forskningsmiljø. For hele 24 prosent av bedriftene som deltok i undersøkelsen, har SkatteFUNN bidratt til både mer forskning og innovasjon, men også muliggjort samarbeid med forskningsmiljø. Av de bedriftene som har svart, er det åtte prosent som har rapportert om tilleggseffekter utover de forhold som er nevnt ovenfor. Fra disse bedriftene finner vi typiske tilbakemeldinger som at bedriftene har opplevd økte rammer internt til forskning og innovasjon, graden av innovasjon knyttet produktene har økt, samt at bedriftene har inngått utviklingskontrakter med kunder som ikke var mulig uten SkatteFUNN. Men den viktigste og mest dominerende effekten av SkatteFUNN er at den bidrar til mer forskning og innovasjon i industrien. 8

10 8 % 24 % 52 % 16 % Nye FoU-prosjekter Samarbeid med forskningsinstitutter Begge Annet Fig. 4 Hva støtte fra SkatteFUNN har utløst Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Det er ulike måter å beregne effekten av forskning og innovasjon i en bedrift. Vi har i årets undersøkelse forsøkt å bruke produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter, som måleparameter på hvordan industrien lykkes med sin forskning og innovasjon. Det er 37 prosent av bedriftene som både har lansert produkter internasjonalt og nasjonalt i perioden 2003 til Videre er det 28 prosent av bedriftene som utelukkende har lansert produkter nasjonalt i denne perioden. Til sammenligning er det tilsvarende mange, 28 prosent, som utelukkende har lansert produkter internasjonalt i samme periode. Studier av industriens eksportinntekter viser at en vesentlig del av eksportinntektene kommer fra Europa, som da også trolig er den største mottakeren av bedriftenes egenutviklede produkter og tjenester. Det er syv prosent av bedriftene som ikke har lansert nye eller forbedrede produkter i perioden 2003 til Vi har ikke yterligere data for denne gruppen bedrifter. 9

11 7 % 28 % Ja - lansert i Norge Ja - lansert internasjonalt 37 % 28 % Ja - lansert i Norge og internasjonalt Nei Fig. 5 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? Lønnsomhet i egenutvikling Bedriftene har svært god uttelling fra egen forskning og innovasjon. Dersom en tar for seg produkter og prosesser lansert i perioden 2003 til 2005, er det hele 88 prosent av bedriftene som har hatt lønnsomhet eller svært god lønnsomhet i egenutviklede produkter. Hele 16 prosent av bedriftene svarer at de har hatt svært god lønnsomhet fra egenutviklede produkter og tjenester lansert i perioden 2003 til prosent av bedriftene har liten eller ingen lønnsomhet fra egenutviklede produkter lansert i samme periode. Kun to prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen, har rapportert; ingen lønnsomhet. 10 % 2 % 16 % Svært lønnsomme Lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 72 % Fig. 6 Har egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? Piratkopiering I årets undersøkelse har vi sett nærmere på i hvilken grad norsk industri er utsatt for kopiering. I tidligere undersøkelser av teknologiindustrien har vi sett på antallet patentsøknader, noe som har økt kraftig de siste årene. Hele 33 prosent av bedriftene svarer at de har vært utsatt for kopiering. Det er de mest innovative bedriftene som er mest utsatt for kopiering. Det interessante er at den tredjedelen som har vært utsatt for kopiering, står for nesten 60 prosent av all 10

12 FoU- og innovasjonsinnsats som fremkommer i tallmaterialet vårt. Denne gruppen bedrifter bruker så mye som 5,5 prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon. De bedriftene som har opplevd å bli kopiert, er spurt om hvem som står for denne kopieringen. Hele 57 prosent av denne gruppen bedrifter svarer at utenlandske virksomheter står for kopieringen. 23 prosent svarer at det er norske foretak som står for kopieringen, hele 20 prosent svarer at de utsettes for kopiering både fra norske og internasjonale virksomheter. De som utelukkende svarer utenlandske virksomheter på spørsmål om hvem som er kopister er typiske FoU- og innovasjonsintensive bedrifter. Denne gruppen bedrifter representerer nær halvparten av all FoU- og innovasjonsaktivitet registrert i denne undersøkelsen. Disse bedriftene investerer i gjennomsnitt hele 5,5 prosent av omsetningen i FoU og innovasjon. De samme bedriftene har en gjennomsnittlig andel av omsetningen fra egenutviklede produkter på 27 prosent. 67 % 20 % 23 % 33 % Ja Nei Fig. 7 Fig % Norske Internasjonale Begge Fig. 7 Har bedriften vært utsatt for kopiering av egenutviklede produkter eller prosesser de tre siste årene? Fig. 8 Hva slags virksomheter stod for denne kopieringen? 11

13 Utflytting av FoU- og innovasjonsaktiviteter I årets undersøkelse har vi ønsket å avdekke om bedriftene har vurdert å flytte FoUog innovasjonsaktivitetene ut av landet. Resultatene har vist at hele 84 prosent av Norsk Industris medlemmer ikke har planer om å flytte deler av eller hele FoU- eller innovasjonsaktivitetene utenlands. Åtte prosent vurderer å flytte dette til et europeisk land. Videre er det seks prosent som vurderer å flytte FoU-aktiviteter utenfor Europa. Kun to prosent av de bedriftene har vurdert utflytting både til et europeisk land og til land utenfor Europa. 8 % 6 % 2 % Ja - Europa Ja - utenfor Europa Ja - Europa og utenfor Europa Nei 84 % Fig. 9 Har bedriften planer om å flytte deler av bedriftens egen forskning og utvikling utenlands de tre neste årene? 12

14 Norsk Industris vurderinger Norsk Industri Årets FoU- og innovasjonsundersøkelse er den første undersøkelsen som er gjennomført etter fusjonen mellom Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL). Undersøkelsen baserer seg på svar fra 264 bedrifter og konsern med en samlet omsetning på 110 mrd. kroner. Dette gir oss et materiale å arbeide med som er langt større enn tidligere og dermed et solid underlag for å forstå forsknings- og innovasjonsarbeidet i norsk industri. Vi har naturlig nok ingen tidsserie av resultater i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er et betydelig beløp som brukes på FoU og innovasjon i medlemsmassen til Norsk Industri. Dersom undersøkelsen reflekterer et bilde av industriens totale FoU- og innovasjonsaktivitet, bruker våre medlemsbedrifter om lag fem mrd. kroner årlig på FoU og innovasjon. Dersom en sammenligner årets resultater med resultatene fra TBLs undersøkelse fra 2005, representerer dette materiale et økt volum av forskning og innovasjon på mer enn to mrd. kroner. NIFU- STEP og SSB har vist en nedgang i forskningsaktiviteten i næringslivet generelt siden Dette er en tendens vi ikke kan bekrefte eller avkrefte når det gjelder industrien. Men volumet av forskning og innovasjon er betydelig for 2005 og vitner om en industri som investerer stort i forskning og innovasjon, selv om den er inne i en høykonjunktur. Det er også interessant å merke seg at åtte av ti bedrifter har gjennomført forskning, utvikling og innovasjon i Selv om vi ikke har historiske data for medlemmene i Norsk Industri betrakter vi dette som et høyt antall, sett i lys av den bredden vi har av medlemsbedrifter. Når så mye som 25 prosent av omsetningen kommer fra egenutviklede produkter, viser dette hvor stor betydning FoU- og innovasjon har å si for bedriftene. Norsk og internasjonalt samarbeid i forskning og innovasjon Årets undersøkelse viser at industrien har et utstrakt nettverk av samarbeidspartnere når de gjennomfører sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. Både internasjonale og nasjonale miljøer inngår i prosjektene, ikke minst kunder og leverandører. Dette er noe vi også har erfart når vi samarbeider med enkeltbedrifter og klynger av bedrifter om FoU- og innovasjonsprosjekter. Industrien har et utstrakt nettverk av leverandører og kunder som enten selv besitter unik kunnskap og kompetanse, eller har tilgang til dette gjennom sitt eget nettverk. Norsk industri har god kompetanse internt til å absorbere kunnskap og kompetanse fra kunder og leverandør, og har over tid lært seg å anvende denne til utvikling av nye og forbedrede produkter. Mer komplekst blir det når nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer inngår i FoU-prosjektene. Undersøkelsen viser at det er et utbredt samarbeidet mellom industrien, institutter og forskningsinstitusjoner. Tendensen, dersom vi sammenligner med resultatene fra TBLs FoU- og innovasjonsundersøkelser, er at samarbeidet har økt i omfang de siste årene. Vi mener bestemt at en av grunnene til dette er SkatteFUNN-ordningen som, selv om dette ikke var en del av argumentet for etableringen av ordningen, har stimulert til økt samarbeid mellom industrien og FoUmiljøene. 13

15 Norsk Industri har gjennom flere år deltatt i etablering av FoU-satsinger hvor en rekke bedrifter inngår. Vi har gjennom dette arbeidet observert hvordan bedriftene samarbeider med forskningsmiljøene, og hvilken utfordring dette samarbeidet innebærer. For det første er det å inkludere en forsker fra SINTEF eller NTNU en kostbar affære for bedriften, og terskelen er av den grunn svært høy. Vår erfaring er at de brukerstyrte virkemidlene i Forskningsrådet samt SkatteFUNN, har muliggjort et slikt samarbeid for et stort antall industribedrifter. Det er videre interessant å observere hvilken effekt et slikt samarbeid har for bedriftens FoU-aktivitet. Bedriften får da tilgang til unik kunnskap, tilgang til et internasjonalt forskernettverk og ikke minst virker dette svært stimulerende på bedriftens egen FoU-personell. Våre resultater viser at norsk industri har utviklet et utstrakt samarbeid med norske og internasjonale forsknings- og instituttmiljøer. Vi mener dette samarbeidet kan styrkes ytterligere. Norsk Industri mener at de beste virkemidlene for å få dette til er en styrking av brukerstyrt forskning, utvide SFI-ordningen og tilby nye incentiver til universiteter og institutter som bistår industrien som ønsker deltagelse i EUs 7. rammeprogram. Finansiering Denne FoU- og innovasjonsundersøkelsen viser at industrien i all vesentlighet finansierer egen FoU og innovasjon med egne midler, slik det normalt bør være. I tillegg er det en del bedrifter som finansierer all sin FoU og innovasjon som oppdrag finansiert av kunder. Som undersøkelsen viser benytter en rekke av industribedriftene seg av offentlige virkemidler som skal stimulere til næringslivets egen forskning og innovasjon. Det mest brukte virkemiddelet er SkatteFUNN, som vi også har vist var tilfellet for teknologiindustrien (TBLS FoU- og innovasjonsundersøkelser). Når så mye som 72 prosent av medlemsbedriftene i Norsk Industri har benyttet SkatteFUNN, må vi kunne konkludere med at ordningen har blitt svært populær i norsk industri. Dette innebærer at om lag 1400 av Norsk Industris medlemmer har benyttet seg av ordningen. Vi har forsøkt å anslå hvor mye det forventende skattefradraget innebærer hvert år, og har kommet til at dette utgjør om lag 400 mill. kroner. For å utløse dette beløpet må bedriften selv stå for mellom 80 og 82 prosent av finansieringen selv. Dersom bedriftene får en gjennomsnittlig støtteandel på 18 prosent (som nedre grense av hva bedriften får), investerer Norsk Industris medlemmer om lag 2,2 mrd. kroner årlig i prosjekter som er godkjent av SkatteFUNN-ordningen. Av det øvrige virkemiddelapparatet for FoU- og innovasjon, er det Innovasjon Norge (IN) som er mest benyttet. Det er kanskje ikke overraskende når Innovasjon Norge har en langt bredere portefølje av virkemidler enn for eksempel Forskningsrådet. Det er vel også slik at IN har virkemidler som i større grad enn Forskningsrådet (dersom en holder SkatteFUNN utenom) treffer små og mellomstore bedrifters behov. Når vi nå står foran oppstarten av EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling, er det interessant å merke seg at hele seks prosent av Norsk Industris medlemmer har deltatt i tidligere rammeprogram. Tall fra Forskningsrådet viser at industrien står bak så mye som en tredel av den samlede deltagelsen i EUs 6. rammeprogram. Industrien har sine største eksportinntekter fra Europa, og dermed et utstrakt nettverk 14

16 av europeiske samarbeidspartnere. Når vi nå står foran starten på det 7. rammeprogram, bør en kunne forvente et større engasjement fra industrien enn hva tilfellet var i det 6. rammeprogrammet, noe norske institutter og universiteter bør bidra til. Som vi har beskrevet overfor, mener vi at de offentlige virkemidlene har en positiv effekt på industriens FoU og innovasjon. Det er en kompleks oppgave å forsøke å beregne avkastningen på den industrielle forskning og innovasjon som gjennomføres med støtte fra det offentlige. Dette er noe vi heller ikke har tatt mål av oss å gjøre, men den empiri vi sitter inne med tyder på at industrien i stor grad bruker de offentlige virkemidlene på en slik måte at det bidrar til mer forskning, innovasjon og samarbeid med FoU-institusjoner. Norsk Industri mener derfor den offentlige bevilgningen til næringsrettet forskning må bli mer forutsigbar, og økes betydelig dersom industrien skal øke sin forskning mer enn hva den har kapasitet til i dag. SkatteFUNN-effekten SkatteFUNN-ordningen ble etablert for å stimulere til mer forskning og utvikling i næringslivet. I dag, fire år etter etableringen, er det mer enn 3600 bedrifter som er inne med til sammen 5100 løpende prosjekter. Det samlede skattefradraget er for 2005 anslått til om lag 1,3 mrd. kroner og bedriftenes egeninnsats til 9,5 mrd. kroner. Blant Norsk Industris medlemmer har vi anslått egeninnsatsen til 2,2 mrd. kroner og et forventet skattefradrag på om lag 400 mill. kroner. Dette vitner om en mobilisering for forskning og innovasjon som vi aldri har sett tidligere, og som har skapt internasjonal oppmerksomhet. Når mer enn 50 prosent av bedriftene er under 10 ansatte, må SkatteFUNN-ordningen være den beste investeringen nasjonen nå gjør for fremtidig verdiskaping. I vår undersøkelse har vi vist at for mer enn halvparten av bedriftene har SkatteFUNN utløst mer forskning og innovasjon. Dette er interessant dersom våre anslag om industriens samlete investering i SkatteFUNN-godkjente prosjekter ser ut til å være om lag 2,2 mrd. kroner. Når SkatteFUNN ble etablert var målsettingen knyttet til bedriftenes egen forskning og utvikling. I dag viser det seg at et stort antall foretak også bruker ordningen til å kunne knytte til seg forskningskompetanse fra en FoU-institusjon. Om lag en tredel av løpende SkatteFUNN-prosjekter i dag, har med en FoU-institusjon. FoU- og innovasjonsundersøkelsen vår viser at 16 prosent av bedriftene har gjennom SkatteFUNN utløser samarbeid med FoU-institusjoner. Ordningen er nå under evaluering av Statistisk Sentralbyrå (SSB), som skal legge frem sin endelige rapport i desember Det er derfor overraskende å registrere at Regjeringen har valgt å foreslå endringer av en ordning som er under evaluering. Som vist ovenfor, og de resultater som så langt har fremkommet i delrapporter fra SSB, er det svært uryddig av Regjeringen å innføre dramatiske innstramminger av ordningen nå. Vi tror dette svekker incentivet i SkatteFUNN så mye at ordningen ikke lenger vil fungere som det viktigste virkemiddelet for å mobilisere næringslivet til med forskning og utvikling. 15

17 Produktlansering og lønnsomhet Resultatene viser at våre medlemsbedrifter som driver systematisk forskning, utvikling og innovasjon utvikler lønnsomme produkter. Investeringer i forskning og innovasjon er forbundet med stor risiko for bedriften. Av den grunn er bedrifter avventende med å investere tungt i FoU og innovasjon dersom risikoen blir for høy. Medlemsbedriftene i Norsk Industri bruker i gjennomsnitt tre prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon. Når hele 89 prosent av bedriftene rapporterer om lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert de tre siste årene, er dette meget interessant. Men det er også verdt å merke seg at 12 prosent av bedriftene har ingen eller liten lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert de tre siste årene, noe som viser at de investeringer en gjør i forsking og utvikling er forbundet med stor risiko. Piratkopiering Piratkopiering er et stort problem for merkevareprodusenter, men også for industriprodukter som ikke er ment for et forbrukermarked. Industriens ledere opplever å se kopier av egenutviklede maskiner i full produksjon ved bedriftsbesøk i asiatiske land. Andre bruker store ressurser på å stoppe forsøk på markedsføring og salg av kopiprodukter. Vi har derfor i vår FoU- og innovasjonsundersøkelse forsøkt å avdekke omfanget av kopiering av industriprodukter som utvikles hos våre medlemsbedrifter, som bruker om lag fem mrd. kroner årlig på FoU- og innovasjon. Vi har tidligere vist at teknologiindustrien har økt omfanget av patentering de siste årene, noe som viser at industrien har en økende bevissthet for å sikre immaterielle verdier. Tall fra EU viser at piratkopieringen siden 2003 har økt med hele 12 prosent. I dag anslår OECD at markedet for piratkopier utgjør mellom fem og syv prosent av verdenshandelen. Av den grunn er det kanskje ikke overraskende at hele 33 prosent av bedriftene i vår undersøkelse har vært utsatt for kopiering. Dette er et betydelig antall bedrifter, men det som bekymrer oss mer er at disse bedriftene står for nesten 60 prosent av all FoU og innovasjon som er registrert i vår undersøkelse. Dersom vi ser nærmere på disse industribedriftene, viser det seg at de bruker om lag 5,5 prosent av egen omsetning på forskning, utvikling og innovasjon. Konklusjonen er derfor åpenbar, det er de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene er de som er mest utsatt for piratkopiering. Hvem er så kopistene? Det er i hovedsak utenlandske aktører som står for brorparten av kopieringen, men hele 23 prosent av kopistene er norske virksomheter. Det siste er i seg selv overraskende og bør være gjenstand for en nærmere undersøkelse. Resultatene viser at det fortsatt bør være et betydelig arbeid for å øke bevisstheten i norsk industri til spørsmålet om hvordan sikre immaterielle verdier, ikke mist hos de bedriftene som eksporterer eller har et utviklingssamarbeid med internasjonale partnere. Utflytting av FoU og innovasjon For noen år tilbake var det store spørsmålet om norsk industri ville flytte hele eller deler av FoU- og innovasjonsaktiviteten ut av landet. I år 2000 undersøkte vi dette spørsmålet blant TBLs medlemsbedrifter, og fikk til svar at 61 prosent av bedriftene ikke ville flytte FoU- og innovasjonsaktivitetene utenlands. Det var også på det tidspunktet 20 prosent som da hadde flyttet deler av eller hele aktiviteten utenlands. I 16

18 2000 var det også stor misnøye med regjeringens FoU- og innovasjonspolitikk (som i dag). Ser en på resultatene fra årets undersøkelse, er det lite som tyder på at industrien har fulgt den trenden som var svært påfallende i I årets undersøkelse er det hele 84 prosent som svarer negativt på spørsmålet om de har tenkt å flytte denne aktiviteten utenlands. Selv om vi i 2000 kun undersøkte teknologiindustrien (TBLs medlemmer), tror vi årets resultat bekrefter at trenden har snudd i retning av at FoU og innovasjon er noe industrien vil ha full kontroll med og derfor ikke flytter ut. Vi tror også mange bedrifter har erfart hvilke utfordringer det er å beskytte sine immaterielle verdier, og derfor er mer skeptisk til å flytte utvikling av kjerneteknologi utenlands. Utfordringen fremover blir å møte kravene fra lavkostland som ikke lenger vil tillate at industrien kun flytter arbeidsintensive produksjonsoppgaver, men også må legge utviklingsoppgaver til landet. Oppsummert viser resultatene at Norsk Industri organiserer bedrifter som investerer betydelig i forskning og innovasjon, og får god uttelling fra denne investeringen gjennom en betydelig omsetning av egenutviklede produkter og tjenester. Industrien har lykkes også i internasjonale markeder med sine egenutviklede produkter og tjenester, men det er betenkelig når et relativt stort antall bedrifter rapporterer at de har vært utsatt for kopiering. Dette betyr at verdiskaping går tapt og egen kompetanse innen patent-, merkevare- og designbeskyttelse må styrkes. Det er også, i lys av raseringen av SkatteFUNN fra 2007, at vi er i ferd med å miste en ordning som har hatt stor betydning for industriens forskning og innovasjon de siste årene. 17

19 Resultater G20 G20-bedriftene er de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i Norsk Industri. Denne gruppen bedrifter bruker mer enn 20 mill. kroner av egen omsetning på FoU og innovasjon, og består i årets undersøkelse av 20 bedrifter. Disse bedriftene omsatte i 2005 for mer enn 47 mrd. kroner og brukte i gjennomsnitt 4,7 prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon i Det er verdt å merke seg at denne gruppen bedrifter sto for to tredeler av den samlede FoU- og innovasjon som er registrert i undersøkelsen. I perioden 2003 til 2005 hadde denne gruppen bedrifter i gjennomsnitt 24 prosent av omsetningen fra egenutviklede produkter og tjenester. I 2005 gjennomførte samtlige G20-bedrifter ett eller flere FoU- og innovasjonsprosjekter. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Resultatene viser at G20-bedriftene har institutter, universiteter og høyskoler som sine viktigste samarbeidspartnere. Deretter er det kunder og leverandører som dominerer. Internasjonalt samarbeid Resultatene viser at det er kunder som er de viktigste samarbeidspartnerne, men det er interessant å merke seg at universiteter og høyskoler er den nest mest brukte samarbeidspartneren av de internasjonale FoU-partnerne. Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder Leverandører Institutter Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 1 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon? 18

20 Finansiering av FoU- og innovasjon hos G20-bedriftene Som det framgår av resultatene er det Forskningsrådet som er den viktigste eksterne finansiøren. Hele 52 prosent av G20-bedriftene får finansiering fra sine kunder til FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er også interessant å merke seg at hele 33 prosent av denne gruppen bedrifter har benyttet EUs rammeprogram. Internt NFR Kunder EU IN Leverandører 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 2 Hvor henter bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeidet? Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Resultatene viser at i perioden 2003 til 2005 har hele 95 prosent av G20-bedriftene lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester. Kun ti prosent av bedriftene har utelukkende lansert produkter og tjenester i Norge i denne perioden. Hele 52 prosent har utelukkende lansert produkter og tjenester internasjonalt i samme periode. 33 % 5 % 10 % 52 % Ja - lansert i Norge Ja - lansert internasjonalt Ja - lansert i Norge og internasjonalt Nei Fig. 3 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? 19