Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006"

Transkript

1 Norsk Industris FoU- og innovasjonsrapport 2006

2 Innholdsfortegnelse Forord 2 Om undersøkelsen 3 Sammendrag 5 Resultater 5 Norsk Industris vurderinger 13 Resultater G Norsk Industris vurderinger G20-bedriftene 22 Spørreskjema 25 1

3 Forord Norsk Industri ble etablert i år med over 2000 medlemsbedrifter, og opplever nå en konjunkturoppgang knapt noen har sett makent til tidligere. Samtidig har Statistisk sentralbyrå vist en nedgang i næringslivets forskningsaktivitet, noe som bekymrer mange. I vår FoU- og innovasjonsundersøkelse, som er den første i Norsk Industris historie, kan vi naturlig vis ikke si noe om hvordan forskningsaktiviteten har vært over tid. Men der er ingen tvil om at industrien holder et høyt investeringsnivå på forskning og innovasjon også i oppgangstider. Vi har identifisert og beskrevet de 20 mest FoU og innovasjonsintensive medlemsbedriftene, G20, og hvordan de arbeider med sin forskning og innovasjon. Det er viktig å merke seg at disse 20 bedriften står for to tredeler av all beregnet FoU- og innovasjonsinvesteringer som er registrert i denne undersøkelsen. Det bekymrer oss at en stor del av bedriftene, og da spesielt de FoU- og innovasjonsintensive bedriftene, har vært utsatt for kopiering. Dette er en problemstilling vi tror næringslivet, Patentstyret og myndighetene bør vie mer oppmerksomhet. Det offentlige og industrien investerer årlig store beløp i forskning og innovasjon. Industrien, Patentstyret og Nærings og handelsdepartementet må derfor fortsette det viktige IPR-arbeid som er igangsatt, slik at industrien sikrer sine immaterielle verdier på en best mulig måte. Ellers vil store verdier gå tapt både for industrien, men også for staten. Oslo, 18. desember 2006 John Vigrestad Fagsjef, Norsk Industri 2

4 OM UNDERSØKELSEN Norsk Industris innovasjonsundersøkelse 2006 er tatt opp i tidsrommet primo sommeren 2006 og bygger på opplysninger fra 346 innkomne svar, som omfatter både konsern og enkeltbedrifter (se vedlegg). Samlet omsetning i 2005 var i underkant av 120 milliarder, eller om lag 60 prosent av samlet omsetning for hele industrien vi representerer. Undersøkelsen er den første som gjøres for Norsk Industris totale medlemsmasse og gir derfor en mye bredere dekning enn de syv undersøkelsene som tidligere er gjort av deler av medlemsmassen 1. Systematiserte opplysninger som omfatter denne solide andel av omsetningen i Norsk Industris medlemsmasse gir undersøkelsen betydelig tyngde i vurderingen av FoU- og innovasjonsrelaterte spørsmål. Offentlig statistikk skiller mellom FoU og innovasjon. SSB har, om ikke klare, definisjoner av både FoU og innovasjon. På den måten har de også en klar oppfatning til hvor grensen mellom begrepene går. Avgjørende krav til FoU i næringslivet er at dette er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap samt at aktivitetene skal inneholde et generelt nyhetselement og at det er knyttet en viss form for usikkerhet til resultatet. I tillegg skiller på to typer innovasjon i næringslivet (internasjonalt sammenliknbart): 1. produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet. 2. prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlige forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Prosessinnovasjonen skal i vesentlig grad påvirke produksjonsnivå, produktkvalitet eller kostnader ved produksjon og distribusjon Vår erfaring er at det nok er ønskelig med slike akademisk satte skillelinjer for å få målt det man ønsker, også for politiske formål. Imidlertid er det vår erfaring at det er få bedrifter som forstår hva som ligger i begrepene FoU og innovasjon - uansett hvilke teoretiske forklaringer man legger til grunn. Jo mer oppsplitting man foretar jo mer usikkert er det hva det er blitt svart på i undersøkelser og hva man dermed faktisk måler. Det viser seg også at det er en viss forvirring blant forskningsmiljøene hva disse begrepene inneholder. 1 Tidligere TBL har gjort denne formen for kartlegging av medlemmene. 3

5 Bedrifter har imidlertid god kunnskap om hva de gjør av FoU og innovasjon som samle begrep for å øke sine resultater. Det er etter vår oppfatning den samlede aktiviteten, FoU og innovasjon, som er interessant for resultatene, herunder virkning for verdiskaping i Norge. Vi har derfor valgt å ikke gjøre et skille mellom FoU og innovasjon i undersøkelsen. På denne måten får vi robuste svar som er fundamentert i bedriftenes egne oppfatninger om sin evne til å omsette egen eller andres kunnskap og kompetanse til penger. Undersøkelsen går videre kun i dybden på bedrifter som har FoU og innovasjon etter følgende definisjon; innovative bedrift: andel av omsetning brukt på FoU og innovasjon eller andel av omsetningen som kommer fra egenutviklede produkter er større enn 0. Det er 263 konserner og enkeltbedrifter som etter definisjonen ovenfor er innovative. Samlet omsetning hos disse er ca. 110 milliarder kroner eller 94 prosent av det totale utvalget. Data har en klar bias for innovative bedrifter og gjør det derfor ikke mulig å rendyrke en ikke-innovativ referansegruppe fra materialet. Derfor har vi valgt å fokusere kun på disse innovative bedriftene. Relative størrelser under de kvalitative spørsmålene er regnet som andel av antall bedrifter som har avgitt svar på det enkelte spørsmål. Flere alternativer er tillatt og derfor vil tilhørende figurer og tabeller gjengi andeler som summerer seg til over 100. Om G20-bedriftene Vi har også denne gang sett nærmere på konserner og enkeltbedrifter som rapporterer at de bruker mer enn 20 millioner kroner, av egen omsetning, på FoU og innovasjon. Det er kun konsern som har svart samlet som har kommet med i oversikten. Totalt utgjorde dette en gruppe på 20 konsern og enkeltbedrifter med en samlet omsetning på om lag 47 milliarder kroner. Tabell 1. En samlet oversikt over de G 20 bedriftene ABB AS ALSTOM Norway AS AstraZeneca AS Autronica Fire and Security AS Borealis A/S Borregaard Elkem Materials Pronova Biocare Prototech AS REINERTSEN Rolls Royce Marine AS Sør-Norge Aluminium Vinghøg as GE Healthcare AS HÅG as Kongsberg Automotive AS Kongsberg Gruppen ASA Nammo Raufoss AS Nexans Norway AS Norske Skog 4

6 Sammendrag Årets undersøkelse omfatter bedrifter og konserner med en samlet omsetning på 110 mrd. kroner 80 % av bedriftene har i 2005 gjennomført FoU- eller innovasjonsprosjekter Kunder og leverandører de viktigste samarbeidspartnerne i FoU- og innovasjon SkatteFUNN: 72 % av bedriftene i undersøkelsen har brukt ordningen SkatteFUNN-effekten: 52 % av bedriftene har utløst FoU-prosjekter ved bruk av ordningen I perioden 2003 til 2005 lanserte 28 % av bedriftene lanserte egenutviklede produkter utelukkende internasjonalt, 37 % lanserte nasjonalt og internasjonalt 88 % av bedriftene hadde lønnsomhet eller svært god lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert i perioden 2003 til % av bedriftene har vært utsatt for kopiering 57 % av bedriftene som har opplevd å bli kopiert, svarer at utenlandske aktører er kopistene 84 % av bedriftene har ingen planer om å flytte ut FoU- eller innovasjonsaktiviteter de neste tre årene G20-bedriftene G20-bedriftene, som årlig bruker mer enn 20 mill. kroner av egen omsetning på FoU- og innovasjon, står for 75 prosent av all FoU- og innovasjon som er registrert i undersøkelsen Samarbeider mest med universiteter og institutter 95 % av bedriftene lanserte egenutviklede produkter i perioden 2003 til 2005 Alle hadde lønnsomhet i egenutviklede produkter og tjenester lansert i 2003 til % har vært utsatt for kopiering, 75 % svarer at utenlandske aktører var kopisten 66 % har ingen planer om å flytte FoU- og innovasjonsaktiviteten ut av landet de neste tre årene 5

7 RESULTATER Andelen bedrifter med FoU- og innovasjon i 2005 Årets undersøkelse viser at 80 prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen har gjennomført forskning, utvikling eller innovasjon i Denne gruppen bedrifter brukte i 2005 om lag 2,9 mrd. kroner på FoU- og innovasjon, som er et gjennomsnitt på i underkant av tre prosent av omsetningen. Om lag 25 prosent av omsetningen til de industribedriftene som deltok i undersøkelsen kommer fra egenutviklede produkter eller prosesser lansert i perioden 2003 til % Ja Nei 80 % Fig. 1 Gjennomførte bedriften FoU- eller innovasjonsprosjekter i 2005? Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Som det fremgår av årets undersøkelse, er det kunder og leverandører som er de viktigste samarbeidspartnerne i bedriftenes FoU- og innovasjonsprosjekter. Dette tilsvarer resultatene fra tidligere TBL-undersøkelser. Institutter og universiteter og høyskoler er i større grad brukt som partnere i FoU- og innovasjonsprosjekter blant medlemmene i Norsk Industri enn hva vi registrerte i våre studier av teknologiindustrien. Resultatene viser at designere er den kategorien av samarbeidspartnere som er minst benyttet. Ser en nærmere på industriens internasjonale samarbeid, er det interessant å merke seg at trenden fortsatt er den samme som for nasjonale FoU- og innovasjonspartnere. Kunder, leverandører og strategiske allianser/nettverk er rangert som de viktigste internasjonale partnerne i FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er en større andel av bedriftene i denne undersøkelsen som samarbeider med utenlandske institutter og universiteter, enn hva vi tidligere har registrert blant teknologiindustrien. Når det derimot gjelder samarbeidet med internasjonale designere, er andelen bedrifter som har denne typen samarbeid, lavere blant Norsk Industris medlemmer enn hva vi tidligere har avdekket. Årets undersøkelse viser at norsk industri har et bredt nettverk av nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere i FoU- og innovasjonsprosjekter. Hele 73 prosent har samarbeid med kunder og mer enn 40 prosent av bedriftene samarbeider med universiteter og høyskoler. 6

8 Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder Leverandører Institutter Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Fig. 2 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon i 2005? Finansiering av FoU og innovasjon i norsk industri Det er nærmere 80 prosent av bedriftene som finansierer sin FoU- og innovasjon med egne midler. I tidligere undersøkelser av leverandørindustrien, har vi vist at enkelte bedrifter utfører FoU og innovasjonsoppgavene på oppdrag, og betalt av, kunder. Videre viser årets resultater at SkatteFUNN er den overveiende mest brukte eksterne finansieringskilden til industriens FoU og innovasjon. Hele 72 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen, hadde benyttet SkatteFUNN. Regner vi dette som representativt for alle medlemmene i Norsk Industri, betyr dette at mer enn 1400 av våre medlemsbedrifter har benyttet seg av SkatteFUNN i Vi har forsøkt å anslå hva dette innebærer i finansiering fra SkatteFUNN, og kommet frem til at dette utgjør i størrelsesorden 400 millioner kroner. Dersom en videre antar at støtteandelen er i gjennomsnitt 18 prosent, betyr dette en egenfinansiert FoU- og innovasjon i SkatteFUNN-prosjekter på nærmere 2,2 mrd. kroner. Av det øvrige virkemiddelapparatet er det Innovasjon Norge som er mest benyttet, hvor 27 prosent av de bedriftene som deltok i undersøkelsen hadde benyttet seg av Innovasjon Norges virkemidler. Til sammenligning var det kun 16 prosent av industribedriftene som hadde benyttet seg av Forskningsrådets virkemidler. Som det også fremgår av undersøkelsen er kunder en viktig finansiør av industriens forskning og innovasjon. Men også leverandørene bidrar med viktig finansieringsstøtte til den forskning og innovasjon som industrien gjennomfører. Undersøkelsen viser at 6 prosent av industribedriftene har benyttet seg av EUs tidligere rammeprogram til egen forskning og innovasjon. Dette er langt høyere enn hva vi tidligere har registrert i studier av teknologiindustrien. 7

9 Internt SkatteFUNN IN Kunder NFR Leverandører EU 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 3 Hvor hentet bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonssamarbeidet i 2005? SkatteFUNN-effekten Vi har i tidligere undersøkelser avdekket effekten av SkatteFUNN på teknologiindustrien (TBLs FoU- og innovasjonsundersøkelser). Årets FoU- og innovasjonsundersøkelse representerer et omfattende materiale som vi kan bygge våre studier av norsk industris bruk av SkatteFUNN. Som det fremgår av resultatene er det hele 52 prosent av bedriftene som rapporterer at SkatteFUNN har utløst FoU-prosjekter. Dette betyr mer forskning og innovasjon utført i norsk industri enn hva bedriftene ellers kunne gjennomført med egne midler. Ordningen har også for en rekke bedrifter, 16 prosent, bidratt til samarbeid med forskningsmiljø. For hele 24 prosent av bedriftene som deltok i undersøkelsen, har SkatteFUNN bidratt til både mer forskning og innovasjon, men også muliggjort samarbeid med forskningsmiljø. Av de bedriftene som har svart, er det åtte prosent som har rapportert om tilleggseffekter utover de forhold som er nevnt ovenfor. Fra disse bedriftene finner vi typiske tilbakemeldinger som at bedriftene har opplevd økte rammer internt til forskning og innovasjon, graden av innovasjon knyttet produktene har økt, samt at bedriftene har inngått utviklingskontrakter med kunder som ikke var mulig uten SkatteFUNN. Men den viktigste og mest dominerende effekten av SkatteFUNN er at den bidrar til mer forskning og innovasjon i industrien. 8

10 8 % 24 % 52 % 16 % Nye FoU-prosjekter Samarbeid med forskningsinstitutter Begge Annet Fig. 4 Hva støtte fra SkatteFUNN har utløst Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Det er ulike måter å beregne effekten av forskning og innovasjon i en bedrift. Vi har i årets undersøkelse forsøkt å bruke produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter, som måleparameter på hvordan industrien lykkes med sin forskning og innovasjon. Det er 37 prosent av bedriftene som både har lansert produkter internasjonalt og nasjonalt i perioden 2003 til Videre er det 28 prosent av bedriftene som utelukkende har lansert produkter nasjonalt i denne perioden. Til sammenligning er det tilsvarende mange, 28 prosent, som utelukkende har lansert produkter internasjonalt i samme periode. Studier av industriens eksportinntekter viser at en vesentlig del av eksportinntektene kommer fra Europa, som da også trolig er den største mottakeren av bedriftenes egenutviklede produkter og tjenester. Det er syv prosent av bedriftene som ikke har lansert nye eller forbedrede produkter i perioden 2003 til Vi har ikke yterligere data for denne gruppen bedrifter. 9

11 7 % 28 % Ja - lansert i Norge Ja - lansert internasjonalt 37 % 28 % Ja - lansert i Norge og internasjonalt Nei Fig. 5 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? Lønnsomhet i egenutvikling Bedriftene har svært god uttelling fra egen forskning og innovasjon. Dersom en tar for seg produkter og prosesser lansert i perioden 2003 til 2005, er det hele 88 prosent av bedriftene som har hatt lønnsomhet eller svært god lønnsomhet i egenutviklede produkter. Hele 16 prosent av bedriftene svarer at de har hatt svært god lønnsomhet fra egenutviklede produkter og tjenester lansert i perioden 2003 til prosent av bedriftene har liten eller ingen lønnsomhet fra egenutviklede produkter lansert i samme periode. Kun to prosent av bedriftene som har deltatt i undersøkelsen, har rapportert; ingen lønnsomhet. 10 % 2 % 16 % Svært lønnsomme Lønnsomme Lite lønnsomme Ikke lønnsomme 72 % Fig. 6 Har egenutviklede produkter eller tjenester lansert i treårsperioden vært lønnsomme? Piratkopiering I årets undersøkelse har vi sett nærmere på i hvilken grad norsk industri er utsatt for kopiering. I tidligere undersøkelser av teknologiindustrien har vi sett på antallet patentsøknader, noe som har økt kraftig de siste årene. Hele 33 prosent av bedriftene svarer at de har vært utsatt for kopiering. Det er de mest innovative bedriftene som er mest utsatt for kopiering. Det interessante er at den tredjedelen som har vært utsatt for kopiering, står for nesten 60 prosent av all 10

12 FoU- og innovasjonsinnsats som fremkommer i tallmaterialet vårt. Denne gruppen bedrifter bruker så mye som 5,5 prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon. De bedriftene som har opplevd å bli kopiert, er spurt om hvem som står for denne kopieringen. Hele 57 prosent av denne gruppen bedrifter svarer at utenlandske virksomheter står for kopieringen. 23 prosent svarer at det er norske foretak som står for kopieringen, hele 20 prosent svarer at de utsettes for kopiering både fra norske og internasjonale virksomheter. De som utelukkende svarer utenlandske virksomheter på spørsmål om hvem som er kopister er typiske FoU- og innovasjonsintensive bedrifter. Denne gruppen bedrifter representerer nær halvparten av all FoU- og innovasjonsaktivitet registrert i denne undersøkelsen. Disse bedriftene investerer i gjennomsnitt hele 5,5 prosent av omsetningen i FoU og innovasjon. De samme bedriftene har en gjennomsnittlig andel av omsetningen fra egenutviklede produkter på 27 prosent. 67 % 20 % 23 % 33 % Ja Nei Fig. 7 Fig % Norske Internasjonale Begge Fig. 7 Har bedriften vært utsatt for kopiering av egenutviklede produkter eller prosesser de tre siste årene? Fig. 8 Hva slags virksomheter stod for denne kopieringen? 11

13 Utflytting av FoU- og innovasjonsaktiviteter I årets undersøkelse har vi ønsket å avdekke om bedriftene har vurdert å flytte FoUog innovasjonsaktivitetene ut av landet. Resultatene har vist at hele 84 prosent av Norsk Industris medlemmer ikke har planer om å flytte deler av eller hele FoU- eller innovasjonsaktivitetene utenlands. Åtte prosent vurderer å flytte dette til et europeisk land. Videre er det seks prosent som vurderer å flytte FoU-aktiviteter utenfor Europa. Kun to prosent av de bedriftene har vurdert utflytting både til et europeisk land og til land utenfor Europa. 8 % 6 % 2 % Ja - Europa Ja - utenfor Europa Ja - Europa og utenfor Europa Nei 84 % Fig. 9 Har bedriften planer om å flytte deler av bedriftens egen forskning og utvikling utenlands de tre neste årene? 12

14 Norsk Industris vurderinger Norsk Industri Årets FoU- og innovasjonsundersøkelse er den første undersøkelsen som er gjennomført etter fusjonen mellom Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL). Undersøkelsen baserer seg på svar fra 264 bedrifter og konsern med en samlet omsetning på 110 mrd. kroner. Dette gir oss et materiale å arbeide med som er langt større enn tidligere og dermed et solid underlag for å forstå forsknings- og innovasjonsarbeidet i norsk industri. Vi har naturlig nok ingen tidsserie av resultater i denne undersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er et betydelig beløp som brukes på FoU og innovasjon i medlemsmassen til Norsk Industri. Dersom undersøkelsen reflekterer et bilde av industriens totale FoU- og innovasjonsaktivitet, bruker våre medlemsbedrifter om lag fem mrd. kroner årlig på FoU og innovasjon. Dersom en sammenligner årets resultater med resultatene fra TBLs undersøkelse fra 2005, representerer dette materiale et økt volum av forskning og innovasjon på mer enn to mrd. kroner. NIFU- STEP og SSB har vist en nedgang i forskningsaktiviteten i næringslivet generelt siden Dette er en tendens vi ikke kan bekrefte eller avkrefte når det gjelder industrien. Men volumet av forskning og innovasjon er betydelig for 2005 og vitner om en industri som investerer stort i forskning og innovasjon, selv om den er inne i en høykonjunktur. Det er også interessant å merke seg at åtte av ti bedrifter har gjennomført forskning, utvikling og innovasjon i Selv om vi ikke har historiske data for medlemmene i Norsk Industri betrakter vi dette som et høyt antall, sett i lys av den bredden vi har av medlemsbedrifter. Når så mye som 25 prosent av omsetningen kommer fra egenutviklede produkter, viser dette hvor stor betydning FoU- og innovasjon har å si for bedriftene. Norsk og internasjonalt samarbeid i forskning og innovasjon Årets undersøkelse viser at industrien har et utstrakt nettverk av samarbeidspartnere når de gjennomfører sine forsknings- og innovasjonsprosjekter. Både internasjonale og nasjonale miljøer inngår i prosjektene, ikke minst kunder og leverandører. Dette er noe vi også har erfart når vi samarbeider med enkeltbedrifter og klynger av bedrifter om FoU- og innovasjonsprosjekter. Industrien har et utstrakt nettverk av leverandører og kunder som enten selv besitter unik kunnskap og kompetanse, eller har tilgang til dette gjennom sitt eget nettverk. Norsk industri har god kompetanse internt til å absorbere kunnskap og kompetanse fra kunder og leverandør, og har over tid lært seg å anvende denne til utvikling av nye og forbedrede produkter. Mer komplekst blir det når nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer inngår i FoU-prosjektene. Undersøkelsen viser at det er et utbredt samarbeidet mellom industrien, institutter og forskningsinstitusjoner. Tendensen, dersom vi sammenligner med resultatene fra TBLs FoU- og innovasjonsundersøkelser, er at samarbeidet har økt i omfang de siste årene. Vi mener bestemt at en av grunnene til dette er SkatteFUNN-ordningen som, selv om dette ikke var en del av argumentet for etableringen av ordningen, har stimulert til økt samarbeid mellom industrien og FoUmiljøene. 13

15 Norsk Industri har gjennom flere år deltatt i etablering av FoU-satsinger hvor en rekke bedrifter inngår. Vi har gjennom dette arbeidet observert hvordan bedriftene samarbeider med forskningsmiljøene, og hvilken utfordring dette samarbeidet innebærer. For det første er det å inkludere en forsker fra SINTEF eller NTNU en kostbar affære for bedriften, og terskelen er av den grunn svært høy. Vår erfaring er at de brukerstyrte virkemidlene i Forskningsrådet samt SkatteFUNN, har muliggjort et slikt samarbeid for et stort antall industribedrifter. Det er videre interessant å observere hvilken effekt et slikt samarbeid har for bedriftens FoU-aktivitet. Bedriften får da tilgang til unik kunnskap, tilgang til et internasjonalt forskernettverk og ikke minst virker dette svært stimulerende på bedriftens egen FoU-personell. Våre resultater viser at norsk industri har utviklet et utstrakt samarbeid med norske og internasjonale forsknings- og instituttmiljøer. Vi mener dette samarbeidet kan styrkes ytterligere. Norsk Industri mener at de beste virkemidlene for å få dette til er en styrking av brukerstyrt forskning, utvide SFI-ordningen og tilby nye incentiver til universiteter og institutter som bistår industrien som ønsker deltagelse i EUs 7. rammeprogram. Finansiering Denne FoU- og innovasjonsundersøkelsen viser at industrien i all vesentlighet finansierer egen FoU og innovasjon med egne midler, slik det normalt bør være. I tillegg er det en del bedrifter som finansierer all sin FoU og innovasjon som oppdrag finansiert av kunder. Som undersøkelsen viser benytter en rekke av industribedriftene seg av offentlige virkemidler som skal stimulere til næringslivets egen forskning og innovasjon. Det mest brukte virkemiddelet er SkatteFUNN, som vi også har vist var tilfellet for teknologiindustrien (TBLS FoU- og innovasjonsundersøkelser). Når så mye som 72 prosent av medlemsbedriftene i Norsk Industri har benyttet SkatteFUNN, må vi kunne konkludere med at ordningen har blitt svært populær i norsk industri. Dette innebærer at om lag 1400 av Norsk Industris medlemmer har benyttet seg av ordningen. Vi har forsøkt å anslå hvor mye det forventende skattefradraget innebærer hvert år, og har kommet til at dette utgjør om lag 400 mill. kroner. For å utløse dette beløpet må bedriften selv stå for mellom 80 og 82 prosent av finansieringen selv. Dersom bedriftene får en gjennomsnittlig støtteandel på 18 prosent (som nedre grense av hva bedriften får), investerer Norsk Industris medlemmer om lag 2,2 mrd. kroner årlig i prosjekter som er godkjent av SkatteFUNN-ordningen. Av det øvrige virkemiddelapparatet for FoU- og innovasjon, er det Innovasjon Norge (IN) som er mest benyttet. Det er kanskje ikke overraskende når Innovasjon Norge har en langt bredere portefølje av virkemidler enn for eksempel Forskningsrådet. Det er vel også slik at IN har virkemidler som i større grad enn Forskningsrådet (dersom en holder SkatteFUNN utenom) treffer små og mellomstore bedrifters behov. Når vi nå står foran oppstarten av EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling, er det interessant å merke seg at hele seks prosent av Norsk Industris medlemmer har deltatt i tidligere rammeprogram. Tall fra Forskningsrådet viser at industrien står bak så mye som en tredel av den samlede deltagelsen i EUs 6. rammeprogram. Industrien har sine største eksportinntekter fra Europa, og dermed et utstrakt nettverk 14

16 av europeiske samarbeidspartnere. Når vi nå står foran starten på det 7. rammeprogram, bør en kunne forvente et større engasjement fra industrien enn hva tilfellet var i det 6. rammeprogrammet, noe norske institutter og universiteter bør bidra til. Som vi har beskrevet overfor, mener vi at de offentlige virkemidlene har en positiv effekt på industriens FoU og innovasjon. Det er en kompleks oppgave å forsøke å beregne avkastningen på den industrielle forskning og innovasjon som gjennomføres med støtte fra det offentlige. Dette er noe vi heller ikke har tatt mål av oss å gjøre, men den empiri vi sitter inne med tyder på at industrien i stor grad bruker de offentlige virkemidlene på en slik måte at det bidrar til mer forskning, innovasjon og samarbeid med FoU-institusjoner. Norsk Industri mener derfor den offentlige bevilgningen til næringsrettet forskning må bli mer forutsigbar, og økes betydelig dersom industrien skal øke sin forskning mer enn hva den har kapasitet til i dag. SkatteFUNN-effekten SkatteFUNN-ordningen ble etablert for å stimulere til mer forskning og utvikling i næringslivet. I dag, fire år etter etableringen, er det mer enn 3600 bedrifter som er inne med til sammen 5100 løpende prosjekter. Det samlede skattefradraget er for 2005 anslått til om lag 1,3 mrd. kroner og bedriftenes egeninnsats til 9,5 mrd. kroner. Blant Norsk Industris medlemmer har vi anslått egeninnsatsen til 2,2 mrd. kroner og et forventet skattefradrag på om lag 400 mill. kroner. Dette vitner om en mobilisering for forskning og innovasjon som vi aldri har sett tidligere, og som har skapt internasjonal oppmerksomhet. Når mer enn 50 prosent av bedriftene er under 10 ansatte, må SkatteFUNN-ordningen være den beste investeringen nasjonen nå gjør for fremtidig verdiskaping. I vår undersøkelse har vi vist at for mer enn halvparten av bedriftene har SkatteFUNN utløst mer forskning og innovasjon. Dette er interessant dersom våre anslag om industriens samlete investering i SkatteFUNN-godkjente prosjekter ser ut til å være om lag 2,2 mrd. kroner. Når SkatteFUNN ble etablert var målsettingen knyttet til bedriftenes egen forskning og utvikling. I dag viser det seg at et stort antall foretak også bruker ordningen til å kunne knytte til seg forskningskompetanse fra en FoU-institusjon. Om lag en tredel av løpende SkatteFUNN-prosjekter i dag, har med en FoU-institusjon. FoU- og innovasjonsundersøkelsen vår viser at 16 prosent av bedriftene har gjennom SkatteFUNN utløser samarbeid med FoU-institusjoner. Ordningen er nå under evaluering av Statistisk Sentralbyrå (SSB), som skal legge frem sin endelige rapport i desember Det er derfor overraskende å registrere at Regjeringen har valgt å foreslå endringer av en ordning som er under evaluering. Som vist ovenfor, og de resultater som så langt har fremkommet i delrapporter fra SSB, er det svært uryddig av Regjeringen å innføre dramatiske innstramminger av ordningen nå. Vi tror dette svekker incentivet i SkatteFUNN så mye at ordningen ikke lenger vil fungere som det viktigste virkemiddelet for å mobilisere næringslivet til med forskning og utvikling. 15

17 Produktlansering og lønnsomhet Resultatene viser at våre medlemsbedrifter som driver systematisk forskning, utvikling og innovasjon utvikler lønnsomme produkter. Investeringer i forskning og innovasjon er forbundet med stor risiko for bedriften. Av den grunn er bedrifter avventende med å investere tungt i FoU og innovasjon dersom risikoen blir for høy. Medlemsbedriftene i Norsk Industri bruker i gjennomsnitt tre prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon. Når hele 89 prosent av bedriftene rapporterer om lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert de tre siste årene, er dette meget interessant. Men det er også verdt å merke seg at 12 prosent av bedriftene har ingen eller liten lønnsomhet i egenutviklede produkter lansert de tre siste årene, noe som viser at de investeringer en gjør i forsking og utvikling er forbundet med stor risiko. Piratkopiering Piratkopiering er et stort problem for merkevareprodusenter, men også for industriprodukter som ikke er ment for et forbrukermarked. Industriens ledere opplever å se kopier av egenutviklede maskiner i full produksjon ved bedriftsbesøk i asiatiske land. Andre bruker store ressurser på å stoppe forsøk på markedsføring og salg av kopiprodukter. Vi har derfor i vår FoU- og innovasjonsundersøkelse forsøkt å avdekke omfanget av kopiering av industriprodukter som utvikles hos våre medlemsbedrifter, som bruker om lag fem mrd. kroner årlig på FoU- og innovasjon. Vi har tidligere vist at teknologiindustrien har økt omfanget av patentering de siste årene, noe som viser at industrien har en økende bevissthet for å sikre immaterielle verdier. Tall fra EU viser at piratkopieringen siden 2003 har økt med hele 12 prosent. I dag anslår OECD at markedet for piratkopier utgjør mellom fem og syv prosent av verdenshandelen. Av den grunn er det kanskje ikke overraskende at hele 33 prosent av bedriftene i vår undersøkelse har vært utsatt for kopiering. Dette er et betydelig antall bedrifter, men det som bekymrer oss mer er at disse bedriftene står for nesten 60 prosent av all FoU og innovasjon som er registrert i vår undersøkelse. Dersom vi ser nærmere på disse industribedriftene, viser det seg at de bruker om lag 5,5 prosent av egen omsetning på forskning, utvikling og innovasjon. Konklusjonen er derfor åpenbar, det er de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene er de som er mest utsatt for piratkopiering. Hvem er så kopistene? Det er i hovedsak utenlandske aktører som står for brorparten av kopieringen, men hele 23 prosent av kopistene er norske virksomheter. Det siste er i seg selv overraskende og bør være gjenstand for en nærmere undersøkelse. Resultatene viser at det fortsatt bør være et betydelig arbeid for å øke bevisstheten i norsk industri til spørsmålet om hvordan sikre immaterielle verdier, ikke mist hos de bedriftene som eksporterer eller har et utviklingssamarbeid med internasjonale partnere. Utflytting av FoU og innovasjon For noen år tilbake var det store spørsmålet om norsk industri ville flytte hele eller deler av FoU- og innovasjonsaktiviteten ut av landet. I år 2000 undersøkte vi dette spørsmålet blant TBLs medlemsbedrifter, og fikk til svar at 61 prosent av bedriftene ikke ville flytte FoU- og innovasjonsaktivitetene utenlands. Det var også på det tidspunktet 20 prosent som da hadde flyttet deler av eller hele aktiviteten utenlands. I 16

18 2000 var det også stor misnøye med regjeringens FoU- og innovasjonspolitikk (som i dag). Ser en på resultatene fra årets undersøkelse, er det lite som tyder på at industrien har fulgt den trenden som var svært påfallende i I årets undersøkelse er det hele 84 prosent som svarer negativt på spørsmålet om de har tenkt å flytte denne aktiviteten utenlands. Selv om vi i 2000 kun undersøkte teknologiindustrien (TBLs medlemmer), tror vi årets resultat bekrefter at trenden har snudd i retning av at FoU og innovasjon er noe industrien vil ha full kontroll med og derfor ikke flytter ut. Vi tror også mange bedrifter har erfart hvilke utfordringer det er å beskytte sine immaterielle verdier, og derfor er mer skeptisk til å flytte utvikling av kjerneteknologi utenlands. Utfordringen fremover blir å møte kravene fra lavkostland som ikke lenger vil tillate at industrien kun flytter arbeidsintensive produksjonsoppgaver, men også må legge utviklingsoppgaver til landet. Oppsummert viser resultatene at Norsk Industri organiserer bedrifter som investerer betydelig i forskning og innovasjon, og får god uttelling fra denne investeringen gjennom en betydelig omsetning av egenutviklede produkter og tjenester. Industrien har lykkes også i internasjonale markeder med sine egenutviklede produkter og tjenester, men det er betenkelig når et relativt stort antall bedrifter rapporterer at de har vært utsatt for kopiering. Dette betyr at verdiskaping går tapt og egen kompetanse innen patent-, merkevare- og designbeskyttelse må styrkes. Det er også, i lys av raseringen av SkatteFUNN fra 2007, at vi er i ferd med å miste en ordning som har hatt stor betydning for industriens forskning og innovasjon de siste årene. 17

19 Resultater G20 G20-bedriftene er de mest FoU- og innovasjonsintensive bedriftene i Norsk Industri. Denne gruppen bedrifter bruker mer enn 20 mill. kroner av egen omsetning på FoU og innovasjon, og består i årets undersøkelse av 20 bedrifter. Disse bedriftene omsatte i 2005 for mer enn 47 mrd. kroner og brukte i gjennomsnitt 4,7 prosent av omsetningen på FoU- og innovasjon i Det er verdt å merke seg at denne gruppen bedrifter sto for to tredeler av den samlede FoU- og innovasjon som er registrert i undersøkelsen. I perioden 2003 til 2005 hadde denne gruppen bedrifter i gjennomsnitt 24 prosent av omsetningen fra egenutviklede produkter og tjenester. I 2005 gjennomførte samtlige G20-bedrifter ett eller flere FoU- og innovasjonsprosjekter. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nasjonalt samarbeid Resultatene viser at G20-bedriftene har institutter, universiteter og høyskoler som sine viktigste samarbeidspartnere. Deretter er det kunder og leverandører som dominerer. Internasjonalt samarbeid Resultatene viser at det er kunder som er de viktigste samarbeidspartnerne, men det er interessant å merke seg at universiteter og høyskoler er den nest mest brukte samarbeidspartneren av de internasjonale FoU-partnerne. Utenlandske partnere Innenlandske partnere Kunder Leverandører Institutter Universiteter/høyskoler Strategiske allianser/nettverk Designere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 1 Hvem samarbeider bedriften normalt med i forskning, utvikling og innovasjon? 18

20 Finansiering av FoU- og innovasjon hos G20-bedriftene Som det framgår av resultatene er det Forskningsrådet som er den viktigste eksterne finansiøren. Hele 52 prosent av G20-bedriftene får finansiering fra sine kunder til FoU- og innovasjonsprosjekter. Det er også interessant å merke seg at hele 33 prosent av denne gruppen bedrifter har benyttet EUs rammeprogram. Internt NFR Kunder EU IN Leverandører 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Fig. 2 Hvor henter bedriften midler for å finansiere forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeidet? Produktlansering og lønnsomhet i egenutviklede produkter Produktlansering Resultatene viser at i perioden 2003 til 2005 har hele 95 prosent av G20-bedriftene lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester. Kun ti prosent av bedriftene har utelukkende lansert produkter og tjenester i Norge i denne perioden. Hele 52 prosent har utelukkende lansert produkter og tjenester internasjonalt i samme periode. 33 % 5 % 10 % 52 % Ja - lansert i Norge Ja - lansert internasjonalt Ja - lansert i Norge og internasjonalt Nei Fig. 3 Har bedriften i treårsperioden lansert nye eller forbedrede produkter eller tjenester? 19

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004

TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 TBLs FoU- og innovasjonsrapport 2004 Innholdsfortegnelse Forord...4 Sammendrag...5 Om undersøkelsen...6 Resultater...7 FoU- og innovasjonsaktiviteter og resultater

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009

FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009 FoU- og innovasjonsrapport NORSK INDUSTRI 2009 Oslo, 11. februar 2010 Forsidefoto: Kristian Hansen Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafiske, Sandefjord Innhold 1. Sammendrag 5 2. Om undersøkelsen 6 3.

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Finansieringskilder - utstyrsutvikling

Finansieringskilder - utstyrsutvikling Finansieringskilder - utstyrsutvikling KDV- seminar 12. okt. 2010 VEKST I BEDRIFTER flere bedrifter skal vokse gjennom økt innovasjonsevne og takt, og oppnå internasjonal konkurranseevne Stein Ivar Strøm

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT

NORSK INDUSTRIS. FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT NORSK INDUSTRIS FoU- OG INNOVASJONSRAPPORT 2007 Norsk industris FoU- og innovasjonsrapport 2007 Innholdsfortegnelse Forord...4 Om undersøkelsen...5 Resultater...6 Innovative bedrifter...6 Finansiering...7

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011

Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 207.05/NSS 24. februar 2011 Høring vedrørende evaluering av Innovasjon Norge Vi viser til Nærings- og handelsdepartementets

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref.

Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm Deres ref. KUF-komiteen Stortinget Vår saksbehandler/telefon Vår ref. Oslo, Erik Strøm 25.10.2004 22037182 Deres ref. Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en reell svekkelse av norsk forskning, og innebærer

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Samarbeid og støtteordninger

Samarbeid og støtteordninger Samarbeid og støtteordninger Leif Bakløkk Vegdirektoratet Tek-T Hvor kan pengene hentes? Norges Forskningsråd Innovasjon Norge Nordisk InnovationsCenter Interreg NordFOU EU s rammeprogram (EU 7FP) Etatsprosjekter

Detaljer

HELSE porteføljen i SkatteFUNN

HELSE porteføljen i SkatteFUNN HELSE porteføljen i SkatteFUNN 14. Januar 2010 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt SkatteFUNN HELSE porteføljen Bidrar SkatteFUNN til økt forskning for innovasjon i helsesektoren? Bidrar skattefunn til

Detaljer

Samarbeid og støtteordninger

Samarbeid og støtteordninger Samarbeid og støtteordninger Leif Bakløkk Vegdirektoratet Tek-T Hvor kan pengene hentes? Norges Forskningsråd Innovasjon Norge Nordisk InnovationsCenter Interreg NordFOU EU s rammeprogram (EU 7FP) Etatsprosjekter

Detaljer

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsundersøkelsen 2004

Forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsundersøkelsen 2004 Seksjon for energi- og industristatistikk Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Telefon: 21 09 45 00 Telefaks: 21 09 49 96 Underlagt taushetsplikt Opplysningsplikt Forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsundersøkelsen

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

10. Forskning og utvikling (FoU)

10. Forskning og utvikling (FoU) Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Kristine Langhoff og Mona I. A. Engedal 10. Forskning og utvikling (FoU) Totale utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon

Horisont Et forskningspolitisk dokument. Kortversjon Horisont 2030 Et forskningspolitisk dokument Kortversjon 1 NORGE I EN GLOBAL FORSKNINGS- OG INNOVASJONSØKONOMI Det blir satset på forskning og innovasjon i Norge. Det har vært vekst i FoU-investeringene,

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag

Detaljer

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Kategori SPØRSMÅL SVAR Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft? Dersom kapasitetsløft-prosjekter og mobiliseringsprosjekter i et fylke er innenfor samme

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.

Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02. Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling?

Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Hvordan bruke FoU i næringsutvikling? Presentasjon av erfaringer og eksempler, 11.09.12 Bjørn Audun Risøy, Kunnskapsparken Helgeland AS Helgeland er mulighetenes region! Næringslivet skaper store verdier

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Vi gjør norsk næringsliv bedre

Vi gjør norsk næringsliv bedre Vi gjør norsk næringsliv bedre Lean Forum Innlandet 8.September 2011 v/direktør Torunn Aass Taralrud Innovasjon Norge Oppland Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen = finansiering Mål for næringsutvikling i Østfold fylkeskommune: Øke verdiskapingen og konkurransekraften i næringslivet for å styrke økonomien, velferdsgrunnlaget

Detaljer

Forskning- og utvikling

Forskning- og utvikling Forskning- og utvikling VEKST I BEDRIFTER Skattefunndag Narvik, 27.04.16 Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 700 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

SkatteFUNN. Ny kunnskap Økt lønnsomhet. Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver Norges forskningsråd April 2011

SkatteFUNN. Ny kunnskap Økt lønnsomhet. Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver Norges forskningsråd April 2011 SkatteFUNN Ny kunnskap Økt lønnsomhet Beate Nicoline Andersen Seniorrådgiver Norges forskningsråd April 2011 Innhold 1. Bedriftene om SkatteFUNN 2. Hensikt med SkatteFUNN 3. Tall 4. Muligheter og begrensninger

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet

Offentlig finansiering av FoU. Virkemiddelapparatet Offentlig finansiering av FoU Virkemiddelapparatet Offentlig støtte til foretak er forbudt! Unntak er likevel gitt blant annet for å ha mulighet til å fremme viktige samfunnshensyn som utvikling av distriktene,

Detaljer

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF om Innovasjon Norge og Siva SF Bakgrunn: Aktiv næringspolitikk Mål for næringspolitikken: Arbeid til alle og størst mulig verdiskaping Næringsutvikling i hele landet Gode generelle rammebetingelser Aktiv

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Den dårlige oppslutningen fra bedriftene til å bli vertsinstitusjon kan også skyldes uklare retningslinjer underveis.

Den dårlige oppslutningen fra bedriftene til å bli vertsinstitusjon kan også skyldes uklare retningslinjer underveis. Mandag Morgen februar 2006 Forskningsinstitusjonene erobrer SFI Bedriftene er lite lystne på å være vertskap for de nye sentrene for forskningsdrevet innovasjon/ Forskningsmiljøene står bak nesten alle

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Innovasjon i petroleumsnæringen. Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014

Innovasjon i petroleumsnæringen. Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014 Innovasjon i petroleumsnæringen Taran Thune, TIK Senteret, Universitetet i Oslo Petrosamkonferansen NTNU 26. Oktober 2014 Faser i utviklingen av innovasjonssystemet for oppstrøms petroleumsteknologi i

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4. Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.oktober 2011 v/cathrine Fahre Holt, seniorrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen

Detaljer