bladet Utsikt og visjoner Helle-Viv Magnerud: Hverdager er best! Se side 6 Nr årgang Fra landsmøtet, se side 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Utsikt og visjoner Helle-Viv Magnerud: Hverdager er best! Se side 6 Nr. 2 2012 58. årgang Fra landsmøtet, se side 12"

Transkript

1 CP Utsikt og visjoner Fra landsmøtet, se side 12 bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Helle-Viv Magnerud: Hverdager er best! Se side 6

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Utsikt og visjoner Fra landsmøtet, se side 12 Innhold Helle-Viv Magnerud: Hverdager er best! Se side 6 UTGIVER Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: post@cp.no Hjemmeside: Redaktør: Marit Helene Gullien Forsidebildet av Helle-Viv Magnerud Foto: Marit Helene Gullien Grafisk design: Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: STOFF TIL CP-BLADET Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 13. august CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form Generalsekretæren har ordet... 4 Bevegelse i livet er livet i bevegelse...5 Portrettet: Hverdager er best!... 6 Landsmøtet: Utsikt og visjoner Fem spørsmål til fem nye! El-innebandy: Action og tempo! Hva skjer? Trappetrim på jobben Psykiske vansker hos barn med cerebral parese Prisvinner: Aktiv «seksåring» i Asker Nordisk enighet: Kognisjon må bli en del av CPOP ANNONSER Kontakt CP-foreningen Tlf: CPU CP-bladets ungdomssider ANNONSEPRISER Helside: kr Halvside: kr Kvartside: kr Tillegg for omslag: 20 % for halv og kvart side. Ikke tillegg for hel side. Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Alle sider i bladet trykkes i fire farger. Utgis fire ganger årlig. Likemenn Sentralstyret Sekretariatet Fylkesavdelinger Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. 2

3 REDAKTØREN HAR ORDET 18 Endelig kom sommeren! For de aller fleste av oss er sommertiden en kjærkommen mulighet til å være mer utendørs og være litt mer aktive enn ellers. Uansett funksjonsnivå og uavhengig av hvor man befinner seg; sol og sommer gjør godt Mange av CP-foreningens medlemmer bedriver ulike former for fysiske aktiviteter. Noen driver også med idrett på høyt nivå. Idrett og funksjonshemning er en naturlig kobling, og nesten alle idretter har sin «funkisvariant». Alt som trengs er en litt annerledes teknisk løsning, litt bistand eller en regeltilpasning, slik at forutsetninger og prestasjon får et riktig og sammenliknbart forhold. Men alle store har begynt i det små. Mange har begynt innenfor en såkalt lavterskelidrett, det vil si en aktivitet det er lett å komme i gang med og som ikke krever at man må investere i kostbart utstyr for å begynne. Lavterskelidrettene har også andre kvaliteter, nemlig at en nokså umiddelbart får oppleve mestring og idrettsglede og stort utbytte av de sosiale sidene av idrettslig samvær. I forrige utgave skrev vi om boccia. Denne gangen tar vi for oss EL-innebandy, en actionfylt idrett for alle, der både voksne og jevnaldrende kan være med. Det er snart 30 klubber i Norge, kanskje er en av dem nær deg? I Alta har CP-foreningens fylkesavdeling sitt eget lag, og på side 18 forteller Norges Bandyforbund at de stiller opp og hjelper til hvis andre fylkeslag ønsker å starte med EL-innebandy. I Bergen er et rugbylag under etablering. Det gror i idretts-norge! Mens vi snakker om lavterskeltilbud: Terskler og trapper kan også brukes i «idrettslig» sammenheng. For Ewy Halseth har begge deler alltid vært irriterende hindre. Nå bruker hun trapper til trening og har styrket gangfunksjonen sin gjennom å bruke krykker og trapper på jobben i stedet for å ta heisen. Hun er sprekere og har bedre puls. I tillegg er hun både glad og stolt over å ha gått så langt praktisk talt til toppen av Galdhøpiggen, når trappene konverteres til tur i terreng og det tas hensyn til Ewys CP. I september er det igjen tid for Storsamling på Lillestrøm. Antall deltakere er i skrivende stund omkring hundre, og med hjelpere og pårørende ser årets samling ut til å bli like stor som fjorårets. Men livet har flere sosiale arenaer: Du som har pc og Internett; bruk hjemmesidene våre Hvis du har ting på hjertet eller saker du ønsker publisert innenfor ditt fylke, ta kontakt med din fylkesleder eller send meg en mail. Navn og epostadresser finner du på nest siste side. Vil du dele informasjon som du tror andre vil ha glede av å lese, kan du også skrive på «veggen» til CP-foreningens egen Facebookside. God sommer! 32 Marit Helene Gullien 3

4 GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET Forstemmende forsommer 4 Sommeren står for døra, men CPforeningens interessepolitiske arbeid tar ikke ferie. To viktige offentlige utredninger har høringsfrist i sommer. Den ene er Kaasautvalgets utredning, NOU 2011:17 «Når sant skal sies», om pårørendeomsorg. Den andre er NOU 2011:6 «Arbeidsrettede tiltak». Kaasa-utvalget tar opp viktige spørsmål om pårørendeomsorg, og konkluderer med tre hovedpunkter av forslag: Utvidet pleiepengeordning for foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser. Ny omsorgsstønad på kommunalt nivå, erstatter hjelpestønad og omsorgslønn. Lovfestet pårørendestøtte, fra usynlig til verdsatt og inkludert. Det første punktet innebærer en klar forbedring. Når det gjelder de to andre punktene er det flere ting å kommentere. En konsekvens av forslaget er at hjelpestønaden vil falle bort, dersom begge foreldre er i full jobb. Dette vil innebære en forverring for mange familier. Hjelpestønad er en kontantytelse, hjemlet i folketrygden, som gjør at familien kan skaffe hjelp eller få dekket ekstra kostnader knyttet til den økte omsorgsbyrden det er å ha barn med funksjonsnedsettelse. Den enkelte familien kan selv bestemme om foreldrene skal ta fri (uten lønn) og utføre omsorgen selv eller velge å leie assistanse. At ordningen er hjemlet i folketrygden sikrer like rettigheter, uavhengig av bosted. Hjelpestønaden skal kompen sere for ekstra utgifter knyttet til funksjonsnedsettelsen, det såkalte «kompensasjonsprinsippet» som jo har vært et fundament i folketrygdsystemet. Når utvalget foreslår å fjerne hjelpe stønaden, og i stedet etablere en ny omsorgsstønad på kommunalt nivå som skal erstatte hjelpestønad og omsorgslønn, er dette etter CPforeningens mening en svekkelse av rettighetene. All erfaring tilsier at kommunale ytelser varierer med kommunale ressurser, som økonomi, kompetanse og praksis. Noen familier møter forståelse og får tilstrekkelig hjelp, mange andre får det ikke. Forslaget kan forsterke disse ulikhetene. CP-foreningen mener derfor at hjelpestønaden må beholdes og at ytelsen heller forbedres. Når det gjelder lovfestet pårørendestøtte og tilhørende tiltak i form av kvalitetskrav og tilsyn, har dette vakt en følelse av at de omfattende omsorgsytelsene mange pårørende utfører hver eneste dag året rundt, ikke blir verdsatt. Dette har neppe vært intensjonen. Utvalget vil sikkert være enig i at majoriteten av pårørende ikke vet hva godt de skal gjøre for sine barn, søsken, livspartnere eller foreldre som er i en hjelpetrengende situasjon. Utvalget generaliserer, med bakgrunn i noen få, graverende overgrepstilfeller. Det blir feil å utforme regelverket med basis i unntakene. Det bør erkjennes at sammenlignet med foreldrenes daglige omsorg, har mange voksne med store hjelpebehov et forringet tilbud innenfor den offentlige omsorgen. Arbeid og meningsfylt aktivitet er et viktig tema for våre medlemmer. Det blir derfor interessant å gå inn i forslagene til Brofoss-utvalget, NOU 2012:6 «Arbeidsrettede tiltak». En nylig publisert artikkel fra to forskere i Nova viser at «kun 36 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne på grunn av cerebral parese eller ryggmargsbrokk var yrkesaktive i 2010» (Jon Erik Finnvold og Hilde E. Pedersen). Forskerne retter fokuset på utdanning som en mulig forklaring på lav yrkesdeltakelse, i tillegg til dårlig helse. Det blir derfor interessant å studere hvilke analyser Brofossutvalget legger til grunn for sine forslag. I disse dager går mange unge og venter på svar om de er kommet inn på det studiet de har søkt på. CP-foreningen har vært opptatt av at forholdene må legges bedre til rette for at unge med cerebral parese kan skaffe seg høyere utdanning. Så mye som mulig! Det er derfor forstemmende å møte ungdomsgruppen og høre hvordan den enkelte ofte må kjempe for å få støtte og oppmuntring. Fortsatt hører vi om rundhåndet tilbud om uførepensjon og beskjed om at «du er sist i køen du har tross alt en inntekt». Dette er dårlig velferdspolitikk for unge som sitter hjemme, og som så gjerne vil være til nytte i samfunnet. Eva Buschmann

5 Tekst og foto: Marit Helene Gullien Bevegelse i livet er livet i bevegelse Hjelpemiddelleverandøren Made for Movement inviterte i mai den entusiastiske danske professoren Peter Thybo til heldagsseminar på Høgskolen i Oslo. I salen satt fysioterapeuter, ergoterapeuter og folk fra NAV. «Motorikk er mer enn å bare bevege seg. Det handler om å bli et handlende og forstående menneske gjennom samspill med omverdenen», innledet Thybo i sitt foredrag om bevegelse, stimulering og mestring. Og bevegelse var selve nøkkelbegrepet i foredraget. Thybo snakket om hvordan motivasjonen for bevegelse utløses, hvordan god tilrettelegging skaper opplevelse av mestring og utløser ny motivasjon for mer bevegelse og større mestring. Alle handlinger foregår i en kontekst, og bevegelse i menings fylte sammenhenger er god stimulering som gir ny og bedre mestring enn det man oppnår med isolerte repeterende bevegelser, for eksempel ved trening. God helse innebærer ikke bare en tilfredsstillende «biomekanisk» tilstand av friskhet. Helse har bare den som også har en sterk opplevelse av sammenheng og mening i tilværelsen. Det motsatte er en svak følelse av sammenheng og mening, selv om man i biomekanisk forstand er «frisk». En mottakelig hjerne Et menneskes hjerne er plastisk og trenger stimulering. Når et barn er seks år, er hjernen på sitt mest mottakelige. Derfor er det av avgjørende betydning å ikke utsette innføring av hjelpemidler, for eksempel fordi barnet skal begynne på skolen, understreket han. Naturlig læring og oppnåelse av bevegelighet gir mer automatiserte bevegelser. Dermed frigjøres energi som kan brukes til noe annet, sa Thybo. n 30 prosent av hjernen er forhåndsprogrammert fra fødselen. De resterende 70 prosentene er mulighetenes lekeplass, sier Peter Thybo. Rehabilitering ved Cerebral Parese I Tromsø tilbyr vi rehabiliteringsopphold for voksne og barn/ungdom med Cerebral Parese. Pasientene kan tas inn både individuelt og i gruppe. På gruppeopphold vil det bli holdt undervisning og samtalegrupper om ulike temaer. Og i tillegg vil det være individuell oppfølging og gruppeaktiviteter. Innleggelse krever søknad fra lege. Conrad Holmboes veg 95, 9011 Tromsø Telefon:

6 6

7 Tekst og foto: Marit Helene Gullien Hverdager er best! Legen: Blir du ikke fryktelig sliten av å jobbe hundre prosent? Helle-Viv: Jo. Gjør ikke du også? Helle-Viv elsker å jobbe. Hun tar aldri ut alle feriedagene sine og foretrekker hverdager framfor friog helligdager. Jeg synes det er rart at så mange fagfolk argumenterer for at jeg skal jobbe mindre, bare fordi jeg sier at jeg er sliten. Hvorfor skal jeg ikke jobbe hundre prosent så lenge jeg trives med det? Jeg vil ikke jobbe mindre, jeg vil ha hjelp som gjør det lettere for meg å fortsette å jobbe hundre prosent. Myndighetene sier det er viktig å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet fordi det er bra å jobbe. Jeg vet det er bra å jobbe, det er derfor jeg så gjerne vil fortsette, sier Helle-Viv. Dame med stil Helle-Viv Helle Magnerud bor i Bergen, hun er 48 år og har CP. Hun er en voksen dame med ben i nesen og sterke meninger. Hun har også en egen stil, en frisyre langt unna A4, en mengde tatoveringer, og på venteliste for enda flere. Hun kler seg stilig, med sort, grått og sølv, og både smykker, klær og tilbehør er gjerne utstyrt med «dødninghoder». Ved første øyekast er dette et kanskje noe «aggressivt» image, men det inntrykket forsvinner raskt når en ser det løstsittende varme smilet og det imøtekommende blikket. Jeg har alltid vært opptatt av mote, interiør og kunst, forteller Helle-Viv. Stilen min henger jo også sammen med min begeistring for black metal-musikk, en interesse som for alvor våknet på 1980-tallet, da «alle» skulle danse til Bee Gees. Jeg gikk i andre retninger. Black metal-miljøet er genuint opptatt av musikk. Det er dessuten helt fritt for fordommer, legger hun til. Provoserer du noen? Jeg gjør visst det. Både med tanke på utseende og meninger. Mange med CP synes jeg bør tone meg litt ned, men hvorfor vet jeg egentlig ikke. Jeg er opptatt av utseendet mitt og orker ikke tanken på å sitte i en sliten joggedress og gi blaffen. Jeg vet jeg er synlig, men jeg fore trekker det fremfor å være «en CP i rullestol», sier Helle-Viv. Hun har også et annet forhold til dødninghodene enn de fleste av oss: Dødninghoder er selvsagt et velkjent symbol i metal-miljøet, men for meg er de også et uttrykk for likhet. Når vi skreller bort alt det ytre, inkludert den skadde hjernen, er vi hodeskaller alle sammen. For meg er dødning hodet derfor liv og likhet ikke død, understreker hun. Barndom og oppvekst Til å være bergensdame snakker Helle-Viv påfallende østnorsk. Jeg er nesten oppvokst på flystripa i Rygge i Østfold, der faren min jobbet, forteller hun. Da jeg fylte 11, flyttet familien til Lindås ved Mongstad. Det ble en utfordrende forandring for meg. Jeg var funksjonshemmet, motebevisst og hadde Oslo-dialekt. Plutselig skulle jeg tilpasse meg en nynorsk skole i et miljø der en skulle gjøre alt annet enn å «stikke seg ut». Jeg fant meg aldri til rette! Etter 9. klasse ble det folkehøyskole på Voss. Drømmen var å bli sosialantropolog, men trygdekontoret som det het den gangen, mente sekretær var en mer passende ambisjon. De sendte meg til markedsføringslinje på videregående skole. Mitt eneste hjelpemiddel var en stor, klumpete elektrisk skrivemaskin som durte hele tiden og sikkert irriterte vettet av de andre i klassen. Jeg fikk så vidt jeg husker litt lengre tid på eksamener også, men det var det jeg fikk av hjelp og tilrettelegging. En tung tid, men jeg tok det jeg fikk, og protesterte ikke. Jeg vil ikke jobbe mindre, jeg vil ha hjelp som gjør det lettere for meg å fortsette å jobbe hundre prosent. 7

8 Trening og trening Selvfølgelig ble jeg også trent i hjel som barn, forteller Helle-Viv. Jeg mistet mye av det sosiale i skoletiden fordi jeg måtte til fysioterapeuten og trene etter skoletid, mens de andre jentene lagde avtaler på skoleveien hjem. Jeg ble lei av trening. Det hjalp jo ikke heller, CP-en blir jeg ikke kvitt! Jobb, karriere og CP Den første jobben skaffet hun selv. Jeg ble først sekretær i et skipsmeglerfirma, der jeg ble i 11 år. Jeg ville videre og trodde jeg ved å Jeg vil jo gjerne bli spurt, jeg er ansatt på nøyaktig samme vilkår som andre. jobbe like hardt som gutta kunne bli megler selv, men et mannsdominert og konservativt miljø satte en stopper for slike ideer. I 1997 ble jeg offer for nedskjæringer i bedriften, men fikk raskt ny jobb i et oljeselskap, og der fikk jeg jobbe med dokumentasjon, forteller hun. I 2007 ble Helle-Viv headhuntet til sin nåværende jobb i Siemens olje og gass. Jeg trives kjempegodt, men kan etter mange år i yrkeslivet fastslå at CP og karriere ikke er noen opplagt kombinasjon. På jobben har jeg flere ganger opplevd at det settes spørsmålstegn ved hvorvidt jeg kan være med på et spesielt prosjekt, om jeg kan jobbe overtid, osv., og at andre konkluderer over hodet på meg. Jeg vil jo gjerne bli spurt, jeg er ansatt på nøyaktig samme vilkår som andre. Jeg har også opplevd å bli forbigått og har vært tydelig overfor arbeidsgiveren min på at dette kan jeg ikke akseptere. For meg har det vært lurt å bli svært kompetent på ett felt. Dermed er jeg attraktiv for flere, og da kommer jobbtilbudene. Barn Barn skulle Helle-Viv aldri ha. Hun forteller at hun en gang så en liten gutt løpe ut i rushtrafikken i Bergen. Og altfor langt bak, kom en mamma med CP halsende fortvilet etter. Jeg bestemte meg for at noe sånt vil jeg aldri oppleve, forteller Helle-Viv. Men da jeg ble gravid, var jeg kjempeglad og fikk en nydelig datter i Jeg hadde permisjon i et år og to timer hjemmehjelp i måneden. Hadde jeg vært litt mer 8

9 bevisst, skulle jeg kjempet for BPA, som på den tiden så vidt var i emning. Det var tøft for meg å være alenemamma. Heldigvis fikk jeg raskt barnehageplass, sier hun. Men det koster masse å være supermamma. Som mor med CP blir du gjennomkontrollert hele tiden, og jeg er blitt en ekstrem kontrollfrik av det. Ingen skal ta meg på unøyaktigheter, rot eller uorden! CP-foreningen Da datteren min var liten, fikk jeg kontakt med en annen alenemamma som anbefalte meg å bli medlem i CP-foreningen, og jeg meldte meg inn. Da datteren min ble litt større, begynte jeg med foreningsarbeid, og det har jeg fortsatt med. Jeg setter stor pris på foreningen og menneskene jeg treffer der. Nå synes jeg forresten vi skal arrangere et dametreff. Vi er mange damer og jenter som kunne ha glede av å treffes. Kanskje jeg skal starte med å lage en Facebook-gruppe, så kan vi ta det derfra! Stokk først, så rullestol Jeg bodde også et år i Rogaland, da min datter var seks år, fordi jeg har nesten hele min familie der. Jeg fikk intern overflytting på jobben og leide en fin bolig. Men jeg trivdes ikke og var syk av hjemlengsel nesten hele tiden. Etter dette året begynte det jeg kaller forfallet mitt. Fra å være gående uten hjelpemidler Da jeg fikk en tilpasset, enkel manuell stol, fikk jeg et nytt liv! Jeg var plutselig mobil igjen. måtte jeg begynne med stokk. Jeg mener det var mistrivselen som ga seg fysisk uttrykk. Jeg var lykkelig da jeg kom hjem til Bergen igjen, men stokken var kommet for å bli. Senere kom forslaget om rullestol. Jeg var totalt avvisende til tanken. Jeg insisterte på å klare meg uten og ble mer og mer alene. Jeg var redd for å falle, i ferd med å bli isolert og sto i fare for å utvikle sosial angst, da jeg gikk et rullestolkurs på Beitostølen. Da jeg fikk en tilpasset, enkel manuell stol, fikk jeg et nytt liv! Jeg var plutselig mobil igjen, og siden jeg er ekstremt sosial, ble det langt 9

10 lettere å ha et godt liv. Å sitte mye hjemme, er roten til mye vondt. Hobbyer og fritid Datteren min er etter hvert blitt voksen, så nå har jeg bedre tid til å dyrke fritidsinteresser. Jeg leser mye om kunst og går gjerne på utstillinger. I disse dager arbeider jeg også med å etablere et rugbylag i Bergen. Vi får en egnet hall til høsten, og til da håper jeg vi har et lag. Jeg er jo som sagt glad i musikk og går gjerne på konserter. Og går ut med gode venner, når jeg er i stemning for det. Fordommene Men det er ikke alle dager som er like gode, og tanken på å gå en tur på byen kan være utfordrende: Jeg er så lei av fordommer! De verste er damer på drøyt førti år, ofte med jobb i helsevesenet. Aller verst er de når de har fått seg et glass vin for mye. De stryker meg på kinnet og sier: Jeg jobber jeg, skjønner du med sånne som deg! Eller: Så fint at du kommer deg litt ut! Og hvis jeg ikke er veldig entusi as tisk tilbake, har jeg opplevd å bli kalt utakknemlig, overfor noen som bare prøver å være hyggelig Jeg har selvsagt også opplevd at folk vil gi meg penger og at de snakker over hodet på meg når jeg er ute og handler med assistent. Andre går vel langt i å vise «vennlighet»: Hvis funksjonshemmede var mer synlige, ville flere utesteder hatt tilgjengelighet og ramper på dagsorden. Når folk setter seg på huk og legger armen sin på knærne mine og begynner å snakke til meg som om jeg var en jentunge, føler jeg meg invadert. Venninnene mine er ganske fine: Hun er skadd i Afghanistan, sier de når vi er ute på byen og noen spør. Plutse lig blir jeg veldig interessant! Men vi må ikke la disse holdningene jage oss innendørs, understreker hun. Det er viktig å være synlig. Hvis funksjonshemmede var mer synlige, ville flere utesteder hatt tilgjengelighet og ramper på dagsorden. Jeg har vært på utesteder og møtt eiere som sier at de ikke visste at stedet deres var utilgjengelig, det hadde jo aldri vært noen der med rullestol. Dagen etter var rampen oppe, så det hjelper å vise at vi er her, sier Helle-Viv. Voksne med barn har også mye å lære. Når et barn spør mamma hvorfor damen sitter i rullestol, ville det vært fint om barnet ble oppmuntret til å spørre meg selv. Eller de voksne kan si det som det er, i stedet for å hysje det vekk. Fremtiden Som de fleste andre på 48, merker også Helle-Viv at hun ikke er pur Når et barn spør mamma hvorfor damen sitter i rullestol, ville det vært fint om barnet ble oppmuntret til å spørre meg selv. ung lenger. Og etter hvert vil hun bli mer alene. Min datter vil selvsagt etter hvert flytte hjemmefra, så nå søker jeg flere assistenttimer. Per i dag har jeg 20 timer i uken gjennom ULOBA. Jeg merker at jeg de siste par årene har langt lettere for å falle, så jeg bør absolutt ha noen i huset mens jeg dusjer. Fallene mine kommer stadig oftere og blir mer alvorlige. Hjernerystelser har jeg ofte. Å falle på bakhodet er ikke særlig gunstig! Nå skal jeg til Sunnaas for en ny vurdering, der etter starter kampen med byrå kratiet og alle kontrollene som skal finne ut om jeg faktisk trenger mer assistanse. For meg er det slik at det er avgjørende å ha det ryddig. Min fallfrekvens øker hvis det er uorden rundt meg. Jeg kan se rot, tenke at dette skal jeg fjerne for så å falle like etterpå. Det lyder sikkert underlig, men dette er en observasjon jeg har gjort lenge. Rot er rett og slett farlig for meg. Men jeg vil som sagt jobbe så lenge jeg klarer. Hvis den dagen kommer at jeg må gi meg, begynner jeg på studier! Da blir det kunsthistorie eller sosialantropologi. Og studentfester! Jeg vet jeg er 48, men det er bare på papiret, avslutter Helle-Viv og begir seg ut i Oslo- trafikken, alene med en liten manuell rullestol og en solid porsjon vilje. n 10

11 CP-bladet på CD Ønsker du CP-bladet innlest på CD? Gi i så fall beskjed på telefon eller post@cp.no. Bladet innlest på CD blir sendt ut i etterkant av papirutgaven. Tjenesten er gratis. Har barnet di6 problemer med å gå?... da kan hjelpe Walkaide kan hjelpe barn med diagnoser som CP og hjerneslag 4l å gå bedre. Ved hjelp av elektriske impulser s4muleres nerver i benet 4l et ak4vt fotlø=. Ak4v bruk av muskulaturen kan føre 4l bedre bevegelighet, mindre kontrakturer og et bedret gangmønster. Les mer på Walkaide er godkjent av NAV som ortopedisk hjelpemiddel Cypromed AS, Vikavegen 17, 2312 OIestad. Tlf: Fax: E mail: service@cypromed.no 11

12 Tekst og foto: Marit Helene Gullien Utsikt og visjoner Vårsola «blenkte i bakkane» da CP-foreningens landsmøte ble avviklet på Soria Moria konferansesenter i mai. Praktisk talt hele landet var representert, og effektive møteledere holdt landsmøtet på skinnene. Det var 42 personer på deltakerlisten til årets landsmøte i CP-foreningen. 34 stemmeberettigede, deriblant sentralstyret. De resterende åtte besto av en fulltallig administrasjon og to personer fra valgkomiteen. Årets møte ble for øvrig det siste av de årlige landsmøtene, nå er det to år til neste gang. Styreleder Rolf Benjaminsen åpnet landsmøtet etter en vakker morgenkonsert med pianisten Otto Graf ved flygelet. Vi har noen utfordringer knyttet til medlemsutvikling, innledet Benjaminsen. Medlemsantallet er konstant, vi Pianist Otto Graf inviterte til en minikonsert mellom frokosten og landsmøteåpningen. Stemningsskapende og vakkert! 12

13 LANDSMØTET 2012 burde vært flere. Vi strever med å få ut budskapet på en slik måte at det genererer flere medlemmer, sa han. Han fortalte videre om den planlagte medlemsvervekampanjen foreningen er i ferd med å utarbeide, og at det nå er to fylkesavdelinger som har meldt seg til å være pilotfylker for kampanjen, nemlig Hordaland/Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal. Den faglige tyngden og fellesskapet får CP-foreningen gjennom medlemskapet i FFO, men vi må også selv utvikle våre egne attraktive medlemstilbud, sa Benjaminsen. Han understreket viktigheten av å ha gode tilbud også til fagfolk, og fastslo at både CP-konferansen og storsamlingen er solide og gode «merkevarer» for CP-foreningen. Programmet Cerebral Parese-foreningens program for perioden 2013 og 2014 ble grundig drøftet på landsmøtet. Programmet inneholder de viktigste arbeidsområdene, spesielt de interesse politiske sakene som skal prioriteres de neste to årene. CP-foreningens program ble enstemmig vedtatt. Det kom mange innspill fra salen under drøftingen: En delegat var opptatt av å synliggjøre situasjonen til familier med barn som har omfattende hjelpebehov. En annen mente en også må inkludere den psykiske helsen når en snakker om de utfordringene personer med CP møter. Salen var også engasjert under drøftinger av utredning i forbindelse med skolestart, arbeidsliv, om hvorvidt man selv skal få velge rehabiliteringssted og flere andre områder. Det var stor enighet om at det som ikke hjemles i lovverket, er en Under: Cerebral Parese-foreningens nye sentralstyre i solveggen på Soria Moria: Fra venstre Marthe Risan, Nina Neby Hansen, Rolf Benjaminsen og Einar Georg Johannessen. Foran: Sigrun Bjerke Fosse. Øverst: Styreleder Rolf Benjaminsen. Over: Generalsekretær Eva Buschmann takket pianist Otto Graf med blomster. 13

14 utfordring for den enkelte i møte med støtte- og hjelpeapparatet. Ressurssituasjonen i kommunene gir ofte en altfor ulik behandling, mente blant andre Marianne Ødegården Vindfjell fra Telemark. Det ble også understreket fra salen at selv om foreningen sentralt skal arbeide overfor spesialisthelsetjenesten, må også fylkesavdelingene prøve å øve innflytelse lokalt, der dette er mulig. Småbarnsforeldre ga for øvrig positivt uttrykk for at de får god hjelp av CPOP-programmet og at de er glade for at det på nordisk nivå nå arbeides for at CPOP etter hvert også skal omfatte kognisjon (se også side 36 37). Lokale utfordringer Fylkesavdelingene møter også utfordringer. Mange gir uttrykk for at det er vanskelig å få tilstrekkelig oppslutning om tiltak, fordi medlemmer i mange fylker bor spredt. Ideen om å lansere samkjøring til lokale arrangementer kom opp, og det er opp til den enkelte fylkesleder å bruke mail og telefon for å koordinere felles kjøring der dette er mulig. Kaasa-utvalget Søndag hadde landsmøtet invitert Kaasa-utvalgets leder Karen Kaasa, som til vanlig er ansvarlig for helse og sosial i Nøtterøy kommune, til å presentere Kaasa-utvalgets innstilling (NOU 2011: 17) «Når sant skal sies», om pårørendes rolle i omsorgsarbeidet. Dette er et tema som angår svært mange av våre medlemmer og engasjerer sterkt. Kaasa kunne fortelle at utvalget underveis i arbeidet hadde fått mange henvendelser fra slitne familier og pårørende som kunne fortelle om stor forskjellsbehandling kommunene imellom med hensyn til ulike ytelser. Utvalget har lagt fire sentrale hensyn til grunn for sine forslag: Forsvarlige tjenester for brukerne En ordning som skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstøting fra arbeidslivet Ressursene skal prioriteres mot tjenester som faktisk ytes og ikke generelle kontantytelser Byråkratiet skal forenkles Utvalgets innstilling inneholder tre hovedpunkter: Utvidet pleiepengeordning med inntil prosent pleiepenger til foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser. Ny og forsterket kommunal omsorgsstønad med nasjonale satser. Den foreslåtte ordningen skal erstatte dagens hjelpestønad og omsorgslønn. Lovfestet pårørendestøtte i kommunene med tiltak som verdsetter og inkluderer de pårørende og kvalitetssikrer tjenestene. Hvis du ønsker å lese hele Kaasautvalgets innstilling finner du den på: www. Regjeringen.no/NOU 2011: 17. Ikke full støtte CP-foreningen avga en landsmøteuttalelse i sakens anledning. CP- Hva er din kommentar til årets landsmøte? David Heyerdahl, Oslo og Akershus og nyvalgt vara til sentralstyret Dette var mitt første landsmøte. Det var både lærerikt og interessant å få være med! Interessepolitisk arbeid og samarbeid med andre er viktig, ikke minst når vi skal sette fokus på konklusjonene i stortingsmeldingen «Når sant skal sies». Jeg gleder meg til å bidra i sentralstyret i kommende periode! 14

15 LANDSMØTET 2012 foreningen støtter forslaget om forbed ring i pleiepengeordningen til brukere under 18 år. CP-foreningen støtter forslaget om utvidelse av pleiepengeordningen. Forslaget skal sikre økonomisk trygghet for familier med barn som har store funksjonsnedsettelser. CP-foreningen mener at ordningen med hjelpestønad hjemlet i folketrygdloven må beholdes, og er dermed ikke enig i forslaget som er lansert i innstillingen, kommenterer generalsekretær Eva Buschmann. Den andre landsmøteuttalelsen inneholder et krav om at barn og voksne med CP må inkluderes i ordningen «behandlingsreiser til Syden». Du kan lese begge landsmøteuttalelsene på Én endring i styret Det nye styret er nesten det samme som det foregående, med ett unntak: Bjørn Greve fra Hordaland/Sogn og Fjordane trer ut av styret til fordel for arbeid i kontrollkomiteen, mens Marthe Risan fra Trøndelag trer inn. David Heyerdahl ble ny første vara i sentralstyret. Nå er det to år til neste landsmøte. Av hensyn til kontinuiteten blir det nå viktig å finne tillitsvalgte som vil sitte i fire år selv om man velges for to, kommenterte styreleder Benjaminsen, da han takket for et godt landsmøte. Formelt på skinner De formelle sidene av landsmøtet ble godt ivaretatt av møtelederne Frode Dyrkorn fra Møre og Romsdal og Bente Heggø Olsen fra Hordaland/Sogn og Fjordane. Møtelederne fikk gode tilbakemeldinger for sitt faste grep om agendaen og møteklubben, og landsmøtet ble avviklet på litt under tilmålt tid. Mye hygge! Legger vi til hyggelige måltider, felles quiz i baren og inspirerende samvær med engasjerte og trivelige folk fra hele landet, blir konklusjonen et vellykket landsmøte n Generalsekretær Buschmann (øverst) hadde invitert Kaasa-utvalgets leder Karen Kaasa (over), til å presentere innholdet i sin innstiling om pårørendes plass i omsorgen. Marianne Ødegården Vindfjell Telemark Tor-Helge Gundersen, Hordaland Sogn og Fjordane For meg var de viktigste sakene Kaasa-utvalgets innstilling og CP-foreningens program. Veldig glad for å kunne komme med våre synspunkter overfor Kaasautvalgets leder. Håper det ble tatt til etterretning! Jeg var med for første gang. Jeg synes det var interessant å se og lære hvordan et landsmøte foregår. Jeg opplevde drøftingen av programmet som veldig interessant. Et gjennomarbeidet program med fornuftige prioriteringer. 15

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 6/2012 Tid: Fredag den 21. september 2012 Sted: Haug gård, Haugsveien 29, Ålesund Til stede: Einar Georg Johannesen, Sigrun Bjerke Fosse, David Heyerdahl Meldt forfall:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Frihet i vann for alle

Frihet i vann for alle Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 1/2012

Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 1/2012 Protokoll fra møte i Sentralstyret, nr. 1/2012 Tid: Torsdag den 16. februar 2012 Sted: CP-foreningens lokaler, Berg gård, Bergsalleen 21, Oslo Til stede: Rolf Benjaminsen, Einar Georg Johannesen, Sigrun

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser Rehabilitering Rehabilitering defineres i St. melding nr 21 Ansvar og mestring

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JUNI 2012 Hei alle sammen! Da har vi på Sølje hatt enda en fin måned sammen med mange gode og positive opplevelser sammen. Vi har vært veldig mye ute og kost oss i det nydelige

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Morgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert

Morgendagens omsorg fra usynlig til verdsatt og inkludert fra usynlig til verdsatt og inkludert Gerd Juel Homstvedt Såstaholm, Täby Kommunene har ansvaret Kommunen skal tilby nødvendige helseog omsorgstjenester Kommunen avgjør selv hvordan tjenesten skal organiseres

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer