Den faglige og politiske situasjonen

Transkript

1 dagsorden pkt. 7 Den faglige og politiske situasjonen Forslag og innstillinger LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, mai 2013

2 2

3 Forslagsnr: 7000 EL & IT Forbundet (EL & IT) Linje 1771 Tilleggsforslag - Nytt underkapittel: Fagligpolitisk samarbeid LO er partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral. LO er på et selvstendig grunnlag åpen for å samarbeide med politiske partier, inkludert å gi støtte ved valg, til de som deler vårt grunnleggende verdisyn om alles rett til arbeid, sikring av faglige rettigheter, rettferdig fordeling og utvikling av velferdsstaten. Forslagsnr: 7001 En økt satsing på miljøtiltak i Norge Å kutte i Norges klimagassutslipp er ikke bare moralsk riktig, men også en viktig investering i fremtidens arbeidsmarked. Erfaringer fra våre naboland viser at innvesteringer i fornybar energi skaper nye arbeidsplasser, løfter arbeidsledige inn i arbeidsmarkedet, gir en ny giv til distriktene, og hjelper ufaglærte ut i arbeid. Innvesteringer i egen økonomi og stimulering av eget arbeidsmarked gjennom miljøtiltak, gir viktige effekter som Norge også på lang sikt vil nyte godt av. Vi kan ikke legge alle eggene i en kurv, og satse alt på oljenæringa. Vi kan heller ikke kun kjøpe oss ut av klimautfordringene ved å kjøpe kvoter utenlands. Men vi kan stille politiske krav, som fører til langsiktige og smarte investeringer i eget land. Her er energieffektivisering i bygg ett av eksemplene som ofte blir trukket frem i danske rapporter. Det som har generert fra miljøkravene har gitt mer enn det har kostet, fordi det koster så mye at folk går arbeidsledige. Heldigvis er ikke mange her til lands hardt rammet i dag, men for å sikre fremtiden i Norge er en satsning på fornybare energier og miljøtiltak viktig for vårt langsiktige og trygge arbeidsmarked. Fremtidens arbeidsplasser skapes i dag. LO går derfor inn for en økt satsning på miljøtiltak i Norge. Forslagsnr: 7002 Fellesorganisasjonen (FO) Faglig senter for papirløse Linje 686. Nytt avsnitt: Papirløse innvandrere blir utnyttet i det norske arbeidsmarkedet. LO vil arbeide for å opprette et norsk faglig senter for papirløse. Norsk Folkehjelp kan være en mulig partner i dette arbeidet. Begrunnelse: ILO sin komitè for organisasjonsfrihet (CFA), som tolker de to viktigste konvensjonene nr. 87 og 98: Retten til å organisere seg og retten til å forhandle kollektivt, har ved gjentatte anledninger vedtatt at også papirløse har rett til fagbevegelsens mest fundamentale rettigheter. Noen eksempler på hvem de papirløse er Ureturnerbare - kommer fra land som de ikke kan tvangsreturneres til Frykt for represalier ved retur til hjemlandet Statsløse mange er palestinere. Mennesker som er kommet hit på falske premisser menneskehandel 3

4 Noen eksempler på hva som skjer her i Norge Rapporter om papirløse som jobber for 20 kroner timen Rapporter om alvorlige brudd på arbeidsbestemmelser som altfor lang arbeidstid, ikke ferie, ikke penger ved sykdom Også eksempler på papirløse som får sparken på dagen og heller ikke får lønn de har til gode. Menneskehandel tvunget til arbeid. Den arbeidsrettslige statusen må avgjøres på selvstendig grunnlag og ikke påvirkes av om en person har arbeidstillatelse eller ikke. Selv den som ikke har arbeidstillatelse skal anses som arbeidstaker og omfattes av arbeidsmiljøloven. Man må skille tydelig på innvandrerpolitikken og innsatsen for å bedre arbeidsforholdene til arbeidstakere uten arbeidstillatelse. En tydelig rollefordeling: Fagbevegelsens oppgave er å ivareta arbeidstakernes interesser, og skal ikke gjøre utlendingsmyndighetenes arbeid. Fagforeningene kan i prinsippet organisere arbeidstakere uten arbeidstillatelse. På grunn av den spesielle situasjonen som de papirløse befinner seg i, bør de kunne få hjelp selv om de ikke er medlemmer Forslagsnr: 7003 Finnmark Styrking av den faglig politiske situasjonen på lokalt plan LO må i kongressperioden samarbeide med Arbeiderpartiet om å styrke det fagligpolitiske samarbeidet på lokalt plan. Målet må være å få på plass et mer formalisert samarbeid mellom LOs lokalorganisasjoner og deres respektive kommunepartier/ lokallag i AP. Begrunnelse: Dette vil styrke både LO og partiet lokalt. Erfaring viser at tett samarbeid gjør at partiet vinner stemmer og at LO øker sin innflytelse. Dette er bra for arbeidstakerne, LO og Arbeiderpartiet. (Rene kinderegget med andre ord.) Vedtatt: Mot 6 stemmer Forslagsnr: 7004 Grunnavgiften. Ja til miljø forsvar grunnavgiften! Ja til miljø forsvar grunnavgiften på engangsemballasje og likestill plast emballasje med glass/metall. Forbrenning av plastemballasje kan ikke godkjennes som retur når det finnes ordninger for ombruk og materialgjenvinning. Begrunnelse: Dagligvarekjedenes krav om overgang til kun engangsemballasje på øl og brus er en trussel mot strukturen i bryggeribransjen. Miljøavgifter på all emballasje og fortsatt grunnavgift på engangsflasker og boks, trygger både arbeidsplasser og miljø. Egen distribusjon sikrer lokal produksjon og kortreist mat og drikke. Ved overtagelse av Coca-Colas distribusjon legges produksjonen om fra ombruksemballasje til engangsemballasje, som igjen fører til økt belastning for miljøet. 4

5 Forslagsnr: 7005 Om sosial dumping 1. Arbeidstakere fra bemanningsforetak som leies inn etter avtale med tillitsvalgte skal være fast ansatt i foretaket. 2. Arbeidstilsynet må få retten til å kunne gi pålegg og bøter ved brudd på bestemmelsene om innleie. 3. Fagforeninger må få søksmålsrett i saker med ulovlig innleie. 4. Myndighetene må iverksette sterkere kontroll av innkvarteringsforholdene for innleide arbeidstakere både når det gjelder kvalitet, brann og helsemessige forhold. 5. En bedrift skal ikke ha anledning il å permittere ansatte hvis det er midlertidig ansatte eller innleide arbeidstakere i bedriften. 6. Allmenngjøring av tariffavtaler skal iverksettes hvis en av partene krever det. 7. Innleie fra bedrifter i utlandet kan kun foretas hvis utleiebedriften har en ansvarlig representant i Norge. Forslagsnr: 7006 Statlig fond LO må sikre at det etableres et statlig fond som skal brukes til langsiktige investeringer på infrastruktur i tillegg til strategiske oppkjøp/etablering av industrivirksomhet som er viktig for verdiskapningen i landet og som kan bidra til en grønn og framtidsrettet industriutvikling. Begrunnelse: Utbygging av jernbanen tar alt for lang tid og kostnadene til større helhetlige infrastruktur prosjekter som går over flere år kan vanskelig plasseres i ett statsbudsjett. Dette må endres. Stadig forsvinner viktige og framtidsrettede bedrifter ut av landet eller blir lagt ned. Samtidig opplever vi at industrien som videreforedler fisk skrumper inn. I den grad denne industrinedleggelsene fortsetter, ender vi opp som råvare leverandør. Når oljen blir erstattet av eller overflødiggjort av andre energikilder vil verdiskapningen i Norge befinne seg på et lavmål og være langt fra bærekraftig. Dette skjer samtidig som vi skal være et av verdens rikeste land. Vi må flytte noe av investeringene våre fra «pensjonsfond utland» til investeringer som sikrer en bærekraftig utvikling av industrien og infrastrukturen også i for våre barn, barnebarn og oldebarn. Forslagsnr: 7007 LO krever arbeidslivet ut av EØS-avtalen LO krever at regjeringen stanser direktiver som vil undergrave velferdsordninger og norsk lov og avtaleverk, eller som begrenser muligheten for nasjonal lovgiving på arbeidslivsfeltet. LO krever at regjeringen tar initiativet til å endre EØS avtalen slik at den ikke griper inn mot norske tariffavtaler eller lovfestede rettigheter i arbeidslivet. LO krever at arbeidet med en endring av EØS-avtalen skjer i løpet av neste stortingsperiode. LO mener handelsavtaleordninger med EU er et mål. 5

6 Forslagsnr: 7008 Systemkrise i verden Store deler av verden er i krise. Arbeidsløsheten, spesielt blant ungdom, er i enkelte land nådd et nivå vi må tilbake til 1930-tallet for å se maken til, med de sosiale følger det får for samfunnet og den enkelte som er rammet. Krisa har sin bakgrunn i den kapitalistiske produksjonsmåten. Profittmuligheten i den verdiskapende delen av samfunnsøkonomien har blitt trangere. Når kapitalen søker andre arenaer for å opprettholde sin profitt, har det oppstått en spekulasjons- og finansøkonomi uten sidestykke. Det investeres i bank- og finansvesen, næringer der det ikke skapes verdier. Dette fører til bobler som for eksempel på boligmarkedet i Spania. Når krisa i den reelle økonomien har slått over i finanssektoren og bankene, har verdiene blitt reddet ved at regjeringene har overtatt ansvaret for store deler av gjelda. Dette har ført til krise i statsfinansene. Etter å ha påtatt seg (eller garantert for) den private gjelda, har statene forsøkt å løse sine nye gjeldsproblemer ved å kutte i offentlige budsjetter. Denne medisinen gjør bare vondt verre. Kuttpolitikken har ført til økende arbeidsledighet og synkende innenlands etterspørsel, som igjen fører til lavere skatteinngang og enda dårligere muligheter til å takle låneforpliktelsene. Kuttene har ingen annen funksjon enn å komme kapitalen til unnsetning på folkets bekostning, og fører uvegrelig til harde angrep på arbeidsfolk og fagbevegelsen. Krisa har også ført til at enda større deler av den europeiske industrien har flyttet ut eller gått konkurs. Det må legges til rette for at Europa igjen skal produsere en større del av det vi trenger. Industriproduksjon og realøkonomi må være basisen for samfunnet. Det må føres en finanspolitikk som har dette for øyet. Den situasjonen som store deler av verden nå befinner seg i viser at dagens måte å organisere samfunnet på har spilt fallitt. LO må i tiden framover diskutere nye samfunnsmodeller som ikke gir gjentagende kriser og kan sørge for gode og forutsigbare samfunnsforhold for innbyggerne. Det er forsøk på å gjøre ting på en annen måte for eksempel i enkelte land i Sør- og Latin-Amerika som kan være verdt å se nærmere på. En ny samfunnsmodell må baseres på et ekte deltagende demokrati og respekt for politiske og faglige rettigheter. Forslagsnr: 7009 Fascismen på frammarsj i Europa I skyggen av arbeidsløshet og velferdskutt rykker de fascistiske kreftene fram i Europa, på samme måte som de gjorde det før andre verdenskrig. LO ser med bekymring på denne utviklingen, og vil minne om hvilke konsekvenser dette tidligere har fått for Europa. Den beste måten å møte disse kreftene på, er politisk konfrontasjon og gjenoppbygging av velferdssamfunnet. Det bør EU og enkeltstatene ha i mente når de velger kutt og lønnsnedslag som løsning på de økonomiske utfordringene de står oppe i. Disse løsningene bidrar til å øke snarere enn dempe den sosiale uroen i landene. 6

7 Forslagsnr: 7010 Omfordeling i Europa. LO vil snu omfordelingen i Europa Krisa i EU har skapt store problemer først og fremst i EURO-sonen med dramatiske nedskjæringer der byrdene for finans og bankkrisa blir veltet over på vanlige folk mens de rike sikrer sine verdier. Prosjektet med felles valuta og sentralbank har spilt fallitt. LO vil arbeide for at den økonomiske krisa i Europa skal betales av kapitaleierne og ikke av de europeiske arbeiderne. Innsparingspakkene må erstattes av større skattlegging av kapitaleierne og innføring av skatt på alle finanstransaksjoner (Tobi skatt). Forslagsnr: 7011 Nei til markedsstyring i offentlig sektor LO mener at det norske samfunnet trenger en sterk offentlig sektor. Viktige samfunnsoppgaver skal løses i offentlig regi. Offentlige midler skal brukes på innbyggerne og skal ikke bli til fortjeneste i private virksomheter. Velferdsstaten handler om hvor store deler av samfunnsøkonomien og samfunnsorganiseringen som skal tas ut av markedet og i stedet underlegges politisk, demokratisk styring. Offentlig sektor må styres i tråd med de folkevalgtes vedtak og på en slik måte at arbeidstakerne får reell medbestemmelse over egen arbeidssituasjon. Forvaltningen skal gjennomføre de politiske myndigheters beslutninger og samarbeidet mellom partene må utvikles slik at dette kan bidra til brukervennlig tjenesteyting med et godt arbeidsmiljø, god og ansvarlig ledelse, bedre resultatoppnåelse og et godt forhold til innbyggerne. Faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. LO mener at en ensidig og ukritisk tro på markedskreftene og markedsstyring fører til løsninger som ikke er til beste for fellesskapet. Offentlig sektor har alt for lenge har vært preget av nyliberalistiske og markedsorienterte styringsmodeller. I mange virksomheter innføres styringsprinsipper og modeller fra privat sektor uten at det tas nødvendige hensyn til at offentlig sektor er underlagt andre lover og regler som skal sikre offentlig innsyn, forutsigbarhet, rettssikkerhet, likebehandling og kontroll. Det er viktig at styringsmåtene for offentlig sektor ikke bidrar til å redusere de folkevalgtes prioriteringsmulighet, og at de ikke svekker de ansattes rettigheter. Det er også vesentlig at styringssystemene ikke bidrar til markedstenkning i offentlig sektor og til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Velferdssamfunnet består av en velfungerende og sterk offentlig og privat sektor, og er avhengig av et godt samspill mellom dem. Hvis den offentlige sektoren svekkes, vil det ha stor negativ innvirkning på næringslivets muligheter og utvikling. Forslagsnr: 7012 Kjedemakt. Stopp dagligvarekjedenes maktmisbruk! Kjedemaktutredningen må følges opp med lov om god handelsskikk og eget ombud. Loven må utforme slik at det ikke er tillatt for kjedene å bruke «D-listing» som virkemiddel, få ubegrenset tilgang/innsyn til leverandørenes regnskap, samt underlegges konkurransetilsynets lover og regler med hensyn til monopol og andel av markedet. 7

8 Det må etableres et ombud, som skal jobbe aktivt med bransjen opp mot konkurransetilsynet. All distribusjon fra produsenter inklusive grossister skal ses på som et eget marked/ forretningsområde, dette skal tas med i utformingen av lovforslaget. Kjedene må ta ansvar for ansatte i industrien som mister jobben når de tar over lager og distribusjon. Lov om virksomhetsoverdragelse er i den senere tid blitt kraftig svekket i forhold til arbeidstakere som er i en situasjon hvor arbeidsplassene gjennom flere år har blitt overtatt av kjedene. Dersom kjedene overtar hele eller deler av virksomheten i en bedrift må dette regnes som virksomhetsoverdragelse. Derfor må lønns- og tariffvilkår videreføres. Begrunnelse: Ansatte i næringsmiddelindustrien reagerer på de fire dagligvarekjedenes stadige press på leverandørene, med overtagelsen av Coca-Colas distribusjonsapparat fra mars 2013 som det siste eksemplet. Den økte konsentrasjonen av makt fører til betydelig dårligere leveringsbetingelser for industrien. I de tilfelle hvor enkelte av leverandørene har måttet gi fra seg distribusjonen, som for eksempel Freia og Nortura, svekkes inntjeningen ytterligere. Industrien får store kostnader ved omlegging av lager og distribusjon i tillegg til tapte inntekter ved dårligere markedsadgang. De ansatte blir rammet av usikkerhet og tap av jobber, mens forbrukerne får dårligere vareutvalg. Det politiske oppnevnte matkjedeutvalget har så langt ikke ført til noen endringer. Politikerne må snarlig følge opp utredningen og stoppe dette maktmisbruket. Kjedene må også ta ansvaret for de industriansatte som mister jobben ved overtagelse av distribusjon og lager. Forslagsnr: 7013 Lavlønn Det vedtas som en tariffpolitisk målsetting at ingen skal lønnes under 95 prosent av industriarbeider gjennomsnittet. LO vil arbeide for at dette skal inn i alle tariffavtaler i form av garantiavtaler. Forslagsnr: 7014 Buskerud Forskning og utvikling Øke forskningsstøtten. Ref. linje i Debattheftet. Forslagsnr: 7015 Buskerud Utdanning Retten til videregående opplæring må ikke være tidsavgrenset. Jfr. Opplæringsloven 3-1 8

9 Begrunnelse: Det å tidsavgrense retten til opplæring, får svært uheldig effekt for de som trenger lenger enn normert tid på å fullføre videregående skole. Alle bør ha rett til videregående opplæring. Forslagsnr: 7016 Buskerud Utdanning Styrke yrkesfagene. Begrunnelse: Jfr. linje i Debattheftet Forslagsnr: 7017 Buskerud Asylpolitikk Føre en streng, men rettferdig asylpolitikk. Forslagsnr: 7018 Buskerud Velferd Styrke Folketrygden, OTP og AFP. Øke prosentsatsen i OTP. Begrunnelse: Ordningene bør styrkes, bør ha mer avkastning. Hensikten er å gjøre det til en reell pensjonsutbetaling til å leve av. Forslagsnr: 7019 Buskerud Arbeidsliv Full opptjening av feriepenger under sykdom. Begrunnelse: Det er først når en får full feriepenger under sykdom, at en oppnår full lønn. Forslagsnr: 7020 Buskerud Helseforetakene Debattheftet, side 32, linje Følgende setning foreslås strøket: "Den politiske styringen av sykehusene må styrkes gjennom systemer tilpasset formålet med offentlige velferdstjenester, og gjennom styrerepresentasjon med både politisk og geografisk bredde." Og erstattet med følgende nye setning: "Helseforetakene må underlegges folkevalgt styring. Det må jobbes for en reetablering 9

10 av spesialisthelsetjenesten, med helseforetak som benytter styringsprinsipper som fremmer god kvalitet, politisk oversikt, innsikt og god drift i tjenestene." Forslagsnr: 7021 Fagforbundet LO ønsker sterkere offentlig sektor Hvordan vi i årene som kommer håndterer utfordringer med klimakrisa, eldrebølge og behovet for bedret samfunnsberedskap, er avgjørende for hvor godt det i framtida vil være å bo i Norge. Felles for disse utfordringene er at det offentlige må spille en nøkkelrolle i hvordan de løses. Derfor er det viktig å satse på offentlig sektor. Det private forbruket har vokst mer enn det offentlige forbruket hvert år de siste 10 årene, med unntak av finanskriseårene 2008 og Dette innebærer at vi som samfunn velger å prioritere områder den enkelte finansierer selv, framfor områdene vi finansierer i fellesskap. I Norge har vi valgt å finansiere tjenester som helse, sikkerhet, utdanning og omsorg i fellesskap. Når det offentlige konsumerer en stadig mindre del av samfunnets ressurser, betyr det at vi nedprioriterer disse områdene. Samtidig vet vi at hvordan velstanden fra økonomisk vekst nyttiggjøres, er avgjørende for hvordan vi kan håndtere den pågående klimakrisa. Når nordmenns private kjøpekraft øker fra år til år, øker også forventningene til tjenestene de mottar. En offentlig kjøpekraftsøkning under nivået til private, fører derfor til at nivået på offentlige tjenester vanskelig kan holde tritt med befolkningens forventninger. Dette bereder grunnen for private løsninger. Når nordmenn får mer penger og utvikler forventninger det offentlige ikke kan oppfylle, kan mange velge å kjøpe helse- og omsorgstjenester privat. Dette undergraver de offentlige ordningene. Det er grunn til å frykte at denne utviklingen på sikt vil gi oss et todelt velferdssamfunn der de beste tjenestene er forbeholdt de rikeste. Fra 2001 til 2005 prioriterte Bondevik 2 - regjeringa skattenedsettelser framfor å styrke offentlig sektor. I forkant av valget i 2005 valgte partiene som i dag utgjør Stoltenberg 2 regjeringa å gi et skatteløfte som innebærer at det samlede skatte- og avgiftsnivået ikke skal overstige nivået Bondevik 2 lå på i Regjeringa har gjort viktige omprioriteringer innenfor rammene av skatteløftet, noe som har gjort skattesystemet mer rettferdig. Likevel er det ingen grunn til å mene at Bondevik 2 fant det optimale skattenivået i Vi ser nå at den private rikdommen er stor, samtidig som det offentlige er underfinansiert. Større ressurser trengs for å løse viktige oppgaver som tilfaller det offentlige. LO mener at det offentlige må tilføres tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver i tråd med befolkningens ønsker og forventninger. For å oppnå dette må vi akseptere at det offentlige kan øke sitt forbruk mer enn private, selv om det medfører en økning av det samlede skattenivået. 10

11 Forslagsnr: 7022 Fagforbundet LO ønsker sosial likhet Siden andre verdenskrig har likhetstanken vært viktig i utviklingen til det norske samfunnet. Sosial likhet er en av de store suksessene til velferdsstaten. Parallelt med at likhetsprinsippet har blitt innarbeidet som en viktig norsk verdi, har konfliktnivået generelt blitt lavere og ekstremismen blitt marginalisert i samfunnet. Likhet skaper et bedre samfunn, og må derfor være et selvstendig mål for samfunnsutviklinga. Skaper solidaritet Avgjørende for likhet er at alle har tilgang på grunnleggende goder. Dette forutsetter at alle har tilgang på universelle systemer av beste kvalitet for goder som helse, omsorg og utdanning. Like tjenester for alle er viktige for å sikre at de som har minst, har de samme muligheter som alle andre. Dessuten gjør tjenestenes universelle karakter at det skapes møteplasser mellom forskjellige grupper, uavhengig av klasse, etnisitet, legning og andre forhold. Slike møteplasser skaper forståelse og solidaritet mellom mennesker, og det er viktige arenaer for å bekjempe ekstremisme og hat. En forutsetning for felles arenaer er at de sosioøkonomiske forskjellene ikke er for store. Blir forskjellene for store, vil oppslutningen om fellesskapsløsningene forvitre, og parallelle samfunn kan utvikle seg. Vi vet at økonomisk ulikhet gjerne sammenfaller med andre forhold som for eksempel etnisitet. Streben for økonomisk likhet er derfor også en kamp for likeverd og like muligheter for alle innbyggere. Demokrati Like viktig som økonomisk likhet, er at alle kan delta aktivt i demokratiske prosesser. Makten i samfunnet må fordeles slik at alle kan oppleve reell følelse av medvirkning og påvirkning. Dette fordrer et levende demokrati med lav terskel for deltakelse. I arbeidet med dette må lokaldemokratiet styrkes som en sentral bestanddel av folkestyret. Store deler av livene leves på arbeidsplassen. Det er viktig at disse er demokratiske arenaer, der de ansatte har reell makt og påvirkning. På samme vis som folkevalgte skal styre i det politiske systemet, må kapitaleiernes makt i arbeidslivet balanseres av reell medbestemmelse fra de ansatte. Kombinasjonen av sosial likhet og reelt demokrati fungerer sosialt integrerende og motvirker ekstremisme. Den pågående krisa i deler av Europa gir skremmende eksempler på hvordan arbeidsløshet og sosial ulikhet gir grobunn for høyreekstremisme. Dette er erfaringer vi i Europa har gjort for mange ganger gjennom historien. I Norge trenger vi ikke flere påminnelser. LO vil jobbe for at Norge skal være et egalitært samfunn der alle skal ha tilgang på viktige goder. Der den enkelte har rom for påvirkning av politikk og arbeidsliv. Vi ønsker et samfunn der kunnskap, solidaritet og forståelse skaper broer mellom folk fra forskjellig bakgrunn. Forslagsnr: 7023 Fagforbundet Fattigdom i Norge Selv i et av verdens rikeste land er fattigdom gått fra å være et ikke-tema, til å bli et aktuelt og mye diskutert sosialpolitisk tema. Begrep som klasseskille og barnefattigdom er reelle også her i landet, til tross for en godt utbygd velferdsstat. Det er mange som faller utenfor, og forskjellen mellom rik og fattig øker. 11

12 Alarmerende utvikling LO mener det er alarmerende med veksten i barnefattigdom i Norge. Gode og trygge oppvekstsvilkår i barnehage, skole og SFO, tett voksenkontakt, mulighet til å delta i fritids- og kulturaktiviteter, leksehjelp og utdanningsvalg og et sunt kosthold legger grunnlaget for voksenlivet. I Norge går fattigdom i arv. Det er avgjørende at vi klarer å bryte den trenden. En måte å gjøre det på er å regulere boligmarkedet. Det kan skje ved at det bygges flere og billigere boliger, og at det blir større tilgang på ikke-kommersielle utleieboliger. Barnetrygda er et annet virkemiddel. Den har vært uendra i Norge i mange år, og småbarnstillegget er tatt bort. Flere beregninger viser at dersom barnetrygda ble justert i samsvar med den generelle lønnsveksten, så ville mange barn blitt løftet ut av fattigdom. Det er på tide å gi barnetrygda et løft, slik at den fyller den rollen den er ment å ha, som en universell velferdsordning. Et samfunnsansvar I Norge er det en generell holdning til at fattigdom er et samfunnsansvar. Det betyr at politikerne kan sette i verk tiltak for å forhindre og bekjempe fattigdom. LO mener det må prioriteres høyere. Det er dessverre altfor mange som på ulike måter ikke tar del i velferdsutviklinga. Selv i Norge med relativt lav arbeidsledighet, er det for mange som står utenfor arbeidslivet. Arbeid er et viktig og riktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom, men dagens arbeidsmarkedspolitikk virker ikke for alle. Norsk arbeidsliv har store krav til formal- og realkompetanse, helse og evner til omstilling ho sine ansatte. Mange av dem som står utenfor arbeidslivet i dag vil ha store problemer med å få innpass, og det står ikke ledige jobber og venter på alle. Rett til et meningsfylt liv Det er en realitet at ikke alle har mulighet til å stå i ordinært arbeid. De har likevel rett til meningsfylte liv. Derfor er det helt avgjørende at trygdeytelser ikke kun er knyttet opp til arbeidslivet. LO mener det er på høy tid 2at sosialhjelpssatsene økes til SIFO-nivå. Det er også viktig med kort behandlingstid og rask avklaring i forhold til ytelser og stønader når mennesker trenger hjelp. Ingen skal behøve å leve i uvisshet i forhold til inntektssikring. Trygghet og forutsigbarhet er viktige for å kunne leve verdige liv. Forslagsnr: 7024 Fagforbundet Sterk offentlig sektor uten markedsstyring Offentlig sektor er bærebjelken i velferdsstaten. Hver dag leverer de ansatte velferdstjenester i verdensklasse. En omfattende og effektiv offentlige sektor er en av grunnene til at vårt land har stått seg godt gjennom de siste årenes økonomiske kriser. Likevel kan den bli bedre. Det oppnår vi ved å videreutvikle dens egenart i møte med nye utviklingstrekk i samfunnet. Reformer De siste 30 årene har viktige deler av offentlig sektor vært gjenstand for privatisering og en rekke markedsorienterte reformer. Konkurranseutsetting, fristilling, outsourcing, AS-ifisering, internfakturering, mål- og resultatstyring, lean production, offentlig-privat samarbeid (OPS), stykkprisfinansiering, lønnsomhetsregnskap, bestiller/utførermodeller med mer er ideer hentet fra privat sektors markedslogikk. Reformene har vært toppstyrte, legitimert med eksterne konsulenters blåkopier og solgt inn med løfter om 12

13 effektivisering, desentralisering og fleksibilitet. Resultatet er overdreven byråkratisering, mindre tid til å utføre tjenestene, mer sentralstyring, redusert medbestemmelse for brukere, ansatte og tillitsvalgte og svekket politisk styring. Likeverdighet For fag- og arbeiderbevegelsen har velferdspolitikken vært et middel til å omforme samfunnet. Organiseringen skulle omfordele verdier, gi alle likeverdig tilgang til velferdstjenester og kompensere for negative effekter av markedsøkonomien (arbeidsløshet, arbeidsuførhet osv). Dessuten skulle den bidra til å utvide og utdype demokratiet. Derfor ble velferdsordningene underlagt direkte politisk styring utenfor markedets logikk. Markedsstyringen fungerer som en tvangstrøye som hindrer offentlig sektor fra å fungere optimalt. Gjennom det mister den sin egenart og dermed sin styrke. Skillet mellom forretning og forvaltning utviskes, og mulighetene for medbestemmelse og demokratisk styring svekkes. De ansatte redder sektoren Gjørv-kommisjonen dokumenterte det fotfolket har sagt i årevis: Snever målstyring har ført til målforskyving; bort fra de overordnede samfunnsoppgavene over til de enkle og kvantifiserbare oppgavene. Mye av tida som burde vært brukt til pasienter, brukere, elever, etterforskning eller forebygging, brukes til kontroll, rapportering og overadministrasjon. New Public Management, en paraplybetegnelse for disse reformene, hviler på et negativt menneskesyn med grunnleggende mistillit til de ansatte. Den tar utgangspunkt i at offentlig ansatte kun forfølger sine egeninteresser. Derfor må de måles, kontrolleres og insentivstyres helst også gjennom individuell avlønning. I virkelighetens verden er det nettopp innsatsen til de ansatte som får systemene til å fungere på tross av markedsstyringen. Mer demokrati LO mener at det må satses på offentlig sektor. Alternativet til markedsstyring er å utvikle sektoren på dens egne premisser. Dette må gjøres gjennom økt demokratisering, samt bruker- og medarbeiderstyrte endringsprosesser. Markedsøkonomiske prinsipper som styringsverktøy for offentlig sektor må avvikles. For å hindre at helse, omsorg og utdanning gjøres til varer i et marked, må det innføres et nasjonalt lovverk som forbyr kommersiell drift av disse velferdstjenestene. Det må igangsettes pilotprosjekter og etableres et eget kunnskapssenter for å utvikle moderne styringssystemer, der offentlig sektors egenart, innbyggernes, brukernes og de ansattes erfaringer og medbestemmelse står i sentrum. Forslagsnr: 7025 Fagforbundet Utdanningssamfunnet Kunnskap er viktig Det er en styrke for Norge at stadig flere tar utdanning, og at det generelle kunnskapsnivået er høyt. LO ønsker å holde fast ved at utdanningssystemet skal virke utjevnende på sosiale forskjeller, og at alle skal ha like muligheter til å velge utdanningsvei og utvikle seg på områdene hvor de har motivasjon og potensial. Behov for fagarbeidere Det er stort behov for arbeidskraft i Norge. Folkevekst, urbanisering og en økende andel eldre gir vekst i arbeidsintensive sektorer, som for eksempel helse og omsorg, renhold eller kollektivtransport. Dette vil gi arbeidsplasser til alle, arbeidstakere med yrkesfaglig utdanning, real- og formalkompetanse. 13

14 Til tross for det økende behovet for arbeidskraft, er det tendenser til at praktiske yrker nedvurderes. Teoretisk kunnskap vurderes i stadig flere sammenhenger som den eneste veien til å lære seg et yrke, og de med lang realkompetanse og yrkeserfaring verdsettes i mindre grad. Kompetanseheving Etter dagens pensjonsreform er det et mål at flest mulig står lenger i arbeid. Arbeidslivet må tilrettelegges slik at muligheten blir reell. Utvikling og nyttiggjøring av egen kompetanse for alle er en forutsetning for at dette lykkes, og det må gjelde alle de ansatte. I fremtidens Norge er det bruk for alle. Et velfungerende velferdssamfunn krever at all kompetanse nyttiggjøres på en god måte. Ulike yrkesgrupper er avhengig av hverandre og utfyller hverandre, både på den enkelte arbeidsplass, men også i samfunnet i sin helhet. Samfunnets beste mulighet ligger i at alle får utvikle seg og bli verdsatt, uavhengig av hvilken plass de har i arbeidslivet. Det må være mulighet for erfarings- og kunnskapsoverføring mellom ulike grupper på arbeidsplassene. Mange unge mangler teoretisk kompetanse, og tilegner seg kunnskap og erfaring gjennom praktisk arbeid. Andre kommer ut i arbeidslivet med en lang teoretisk utdanning, men mangler arbeidserfaring. Terskelen for å komme inn i arbeidslivet må senkes, slik at ingen gruppe blir ekskludert fra å gjøre viktig arbeid i samfunnet. Alle skal med De ansatte er virksomhetens viktigste ressurs. Systematisk bruk av deres kunnskap og erfaring i daglig arbeid, utviklings- og omstillingsarbeid bidrar til et rikt og mangfoldig arbeidsliv. Forslagsnr: 7026 Skolenes Landsforbund (SL) Uttalelse om Palestinaspørsmålet Oljefondet må ut av Israel Norge skal ikke være en støttespiller for Israels okkupasjon. Israels hær har holdt Gaza blokkert i over 5 år. Bombingen ved årsskiftet 2008/2009 tok livet av 1400 palestinere og lemlestet over De drepte og sårede var hovedsakelig sivile svært mange barn. Gaza er verdens største fengsel og et flertall av de innesperrede er barn under 18 år. Den humanitære situasjonen er ubeskrivelig. Statens Pensjonsfond Utland må trekke ut alle investeringer i Israel. Norske myndigheter må gå i spissen for en boikott av alle israelske varer produsert på okkupert palestinsk jord Israel må rive den folkerettsstridige muren som omringer og i stor grad står inne på palestinsk område Blokaden av Gaza må heves straks. Israels okkupasjon og ødeleggende isolasjon av palestinske områder, har nå pågått i nærmere 50 år. På Vestbredden utvides de israelske bosettingene og de palestinske innbyggerne mures inne på stadig mindre område. Israels bosettingspolitikk på okkupert område er kanskje den enkeltfaktor som i størst grad undergraver muligheten til en løsning. Israel må umiddelbart stoppe all bosetting på palestinsk grunn, og trekke seg tilbake fra de allerede okkuperte områdene. 14

15 Forslagsnr: 7027 Troms Stipendmuligheter Å gjøre stipendmulighetene lettere tilgjengelig for de som bor for nært foreldrene sine. Og øke lånekassens inntektsgrense. Begrunnelse: Statens lånekasse har i dag strenge begrensninger på utbetaling av borteboerstipend på bakgrunn av geografiske grenser. Dagens grenser forutsetter at foreldrenes hjem er mer enn 40 km fra skolen, eller at daglig reisetid overstiger 3 timer. Hvis man bor for nært en av sine foreldre forutsetter Statens lånekasse at foreldrene har forsørgerplikt for sine barn utover fylte 18 år så lenge de er i utdanning. Med dagens utvikling hvor flere studerer lenge er det urimelig å forvente at alle foreldre har forsørgermulighet for sine voksne barn. Med denne praksisen skaper man et skille med A og B studenter, siden noen er prisgitt egne foreldres økonomi for å unngå store studielån. Forslagsnr: 7028 Rogaland Innfør Tobinskatt. Forslag til uttalelse Sentrale EU-land som Tyskland og Frankrike støtter en global skatt på finanstransaksjoner, og de setter dette på dagsorden både i EU og G20. Norge, sammen med Frankrike, Belgia, Spania, Brasil og Japan, har erklært at de skal jobbe for en internasjonal finansskatt for å finansiere Tusenårsmålene. Også IMF har diskutert ulike typer skattelegging av finanssektoren, og kommet fram til at det både er mulig og at mange land praktiserer noen typer av slik skattelegging allerede. For eksempel skattlegges all handel med aksjer på London børs med 0,5% gjennom en dokumentavgift ( stamp duty ). Norge har sagt at de skal være pådriver for å få på plass en internasjonal valutaskatt. Fellesforbundets Petroleumsforum vil derfor oppfordre regjeringen til å: Innføre en liten avgift på all handel på Oslo børs. En slik dokumentavgift er enkel og billig å administrere i forhold til inntjening. Børsen i London har lenge hatt en tilsvarende avgift på 0,5%. Innføre avgift på handel med norsk valuta. Jobbe aktivt for globale avgifter på finanstransaksjoner, herunder valuta, aksjer og andre verdipapirer. Norge må gå i bresjen for at inntektene fra globale avgifter skal gå til et globalt fond for utvikling og til finansiering av klimatiltak under FNs oppsyn. Forslagsnr: 7029 Rogaland En god etter- og videreutdanning. Forslag til uttalelse En god etter- og videreutdanning er viktig i et kompetansesamfunn som vårt. Derfor må voksnes rett til grunnopplæring og til etter- og videreutdanning gjøres reell. Det må utvikles en nasjonal strategi for å oppnå dette. Den må inneholde bedre økonomiske rammer, motivasjonstiltak og tilrettelagte tilbud basert på bedriften som læringsarena. Reglene for lånekassen må tilpasses voksne. Fagskolene må utvikle sin rolle som tilbyder av yrkesrettet videreutdanning med en finansieringsordning som sikrer forutsigbare rammevilkår. 15

16 Mange innvandrere kommer til landet med betydelig realkompetanse og formell kompetanse. Denne kompetansen blir i dag ikke benyttet på en god nok måte. Innvandrerne ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgradering for sin tilpasning til norsk arbeidsliv, men møter mangelfulle tilbud og rettigheter til yrkesfaglig oppgradering. Myndighetene må ta mer ansvar for å utvikle og gi tilpassede tilbud og aktiv bruk av realkompetansevurdering slik at det norske samfunn kan utnytte denne kompetansen. Forslagsnr: 7030 Rogaland Solidaransvar. Forslag til uttalelse Solidaransvar innebærer at den som setter ut et oppdrag (oppdragsgiver) skal være ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakerne nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskrifter. Dette innebærer at alle oppdragsgivere i en kontraktskjede hefter «en for alle og alle for en» overfor arbeidstaker lengst ned i kjeden som ikke får utbetalt allmenngjort lønn fra sin arbeidsgiver. Solidaransvaret gjelder innenfor alle bransjer med allmenngjorte tariffavtaler, som for eksempel byggebransjen og verftsindustrien. Den som bestiller et bygg eller et skip, byggherren, kan imidlertid ikke holdes ansvarlig for arbeidstakers lønn. Ansvaret gjelder bare der entreprenøren/leverandøren driver næringsvirksomhet. En leverandør som driver næringsvirksomhet skal imidlertid omfattes av solidaransvaret uansett om oppdragsgiver er annen virksomhet eller en forbruker. Oppdragsgiver kan holdes solidaransvarlig for lønn og overtidsgodtgjøring etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven. Dersom det er avtalt høyere lønn enn den minstelønna som følger av allmenngjøringsforskrifter, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønna. LO mener at dette må endres til å gjelde i alle typer kontrakter, virksomheter og områder. I tillegg må det gjelde hele tariffavalen og ikke bare i områder som er allmenngjort. Forslagsnr: 7031 Rogaland Styrking av arbeidstilsynet Arbeidstilsynet må styrkes, bemanningen må økes og de må gis mulighet til å drive mer tilsynsvirksomhet mot bedrifter og arbeidsplasser. Det bør også i større grad gjennomføres uanmeldte tilsyn Forslagsnr: 7032 Rogaland Rødgrønt samarbeid Arbeidstilsynet må styrkes, bemanningen må økes og de må gis mulighet til å drive mer tilsynsvirksomhet mot bedrifter og arbeidsplasser. Det bør også i større grad gjennomføres uanmeldte tilsyn Begrunnelse: Målet må være å få på plass et mer formalisert samarbeid mellom LOs lokalorganisasjoner og de respektive kommunepartier/lokallag. 16

17 Forslagsnr: 7033 Rogaland Dagpenger Ventedager i forbindelse med dagpenger for arbeidsledighet må fjernes. Samt feriepenger av arbeidsledighetstrygd utbetales etter satsene i ferielovene. Forslagsnr: 7034 Pensjonsnivå og folketrygden LOs mål er at alle, både offentlig og privat ansatte, skal sikres minst 66 % av tidligere inntekt i samlet pensjon. Dette må ikke bare gjelde de som greier å stå i jobben til de er 67 og mer, men også de som ikke har krefter eller helse til å stå lenger enn til 62 år. LO mener den beste løsning er at dette målet sikres gjennom den offentlige folketrygden. Innbetalingene til obligatorisk tjenestepensjon bør gå til det offentlige. Da får en mer pensjon ut av pengene og pensjonsutbetalingene vil bli mer rettferdige. Slik unngår vi også at dårlige pensjonsvilkår blir brukt for å vinne anbud. Folketrygden skal være bærebjelken i velferdsstaten. Folketrygdens ytelser må opp på et nivå som gjør det mulig å leve et fullverdig liv, også for de som ikke har tilleggspensjoner. Ytelser fra folketrygden må være rettighetsbaserte og omfatte alle. Ytelsene må basere seg på overslagsbevilgninger. Forringelse av folketrygdens ytelser må aktivt bekjempes samtidig som usosiale utslag av pensjonsreformen rettes opp. Forslagsnr: 7035 Forsvar av den offentlige pensjonsordningen 1. Omkamp fra arbeidsgiver eller myndigheter avvises. Det skal ikke rokkes ved prinsippet om bruttoordning. 2. Samordningsfordelene må bestå når offentlig pensjon skal tilpasses til pensjonsreformen for de som er født etter Samordninga av offentlig pensjon med privat AFP for de som tidligere har vært offentlig ansatte må fjernes. Forslagsnr: 7036 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og tjenestepensjonsordninger 1. De ytelsesbaserte ordningene må forsvares og kunne videreføres. 2. Satsene i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) må heves og må gjelde fra første krone. 3. OTP-ordningen må gå over til å administreres av det offentlige eller som en partsstyrt ordning, slik som AFP-ordningen. Forslagsnr: 7037 Fjern den usosiale levealdersjusteringen av pensjonene Pensjonsreformen innførte en særdeles urettferdig levealdersjustering i folketrygden 17

18 Levealdersjusteringen er et system som tar fra grupper med tungt arbeid, ofte lavtlønnede med lav gjennomsnittlig levealder og overfører til de som jobber i yrker med høy levealder, hvor man kan stå i jobb ut over pensjonsalder. LO kan ikke akseptere et pensjonssystem som straffer de som jobber i yrker med lav levealder. Vi ser at de som beholder helsa og jobben får en velstandsøkning gjennom levealdersjusteringen, mens de som ikke har helse og eller en jobb å bli gammel i rammes hardt. I kongressvedtaket fra 2005 står det blant annet: En må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn. [ ] Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo. LO vil gjennomføre en egen evaluering av pensjonsreformen innen Forslagsnr: 7038 Evaluering av pensjonsreformen LO må gjøre sin egen evaluering av pensjonsreformene som er gjennomført etter Evalueringene må ta utgangspunkt i de krav som kongressen i 2005 vedtok når LO aksepterte pensjonsreformene og vedtaket om uførepensjon fra kongressen i I kongressvedtaket fra 2005 står det blant annet: En må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn. [ ] Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo. Den «gjennomsnittlige idealpensjonist» som vi ofte ser er brukt i regjeringas framstillinger av pensjon og uføretrygd er langt fra typisk for LOs medlemsmasse. Klasseskiller i helse, uførhet og levealder er fortsatt en realitet også i Norge. Opp til ti års forskjell i gjennomsnittlig levealder for menn og seks-syv år for kvinner i forhold til klassebakgrunn gjør at virkningene av økt pensjonsalder, såkalt levealderjustering, slår svært ulikt ut for forskjellige sosiale lag. Evalueringene må ikke overlates til regjeringa, finansnæringa og konsulentselskaper. LO må gjøre sine egne evalueringer av virkningene for egne medlemmer. Evalueringa må ikke begrense seg til egne medlemmer, men også se på virkningen for de store gruppene av lavtlønte og ofte deltidsarbeidende kvinner i sektorer med lav organisasjonsgrad som renhold, varehandel og hotell- og restaurant. Forslagsnr: 7039 Krav til endringer av dagens AFP i privat sektor 1. Alle i bedrifter med AFP-avtale skal ha rett til å gå av ved 62 år uten avkorting, og med fortsatt opptjening av pensjon i folketrygden som om hen sto i jobb til fylte 67 år. 2. Man må ha rett til å være med i tjenestepensjonsordningen selv om en går av med AFP. 3. De som uforskyldt mister jobben etter minst 7 års medlemskap i AFP-ordningen må 18

19 få beholde den opptjening de har som oppsatt rettighet. 4. Det må bli mulig å kombinere delvis uføretrygd med delvis AFP. Forslagsnr: 7040 Krav til uførepensjon 1. Uføres alderspensjon skal ikke levealderjusteres. 2. Uføre må få opptjening av pensjon til 67 år 3. Uføretrygd må beskattes som pensjon 4. Forsvar uførepensjon i de tjenestepensjonsordningene som har det Forslagsnr: 7041 Gjenreis en sosial boligpolitikk LO må arbeide for en boligpolitikk som gjør det mulig å finansiere bolig for vanlige arbeidere, også i storbyene. LO krever: 1. Store deler av boligmarkedet må reguleres av det offentlige og ikke av markedskreftene. 2. Den offentlige støtten til førstegangsetablering må bedres. Husbanken må bidra med en rimelig og stabil finansiering for nybygging. 3. Det må etableres langt flere utleieboliger med lav leie ved hjelp av offentlig støtte. 4. Det må bygges langt flere studentboliger med statlig tilskudd og lav leie. 5. Store deler av utleieboligene må være eid av boligsamvirke og det offentlige, og unntas fra markedsregulering av pris. 6. Etabler stiftelser med et boligtilbud til vanlige folk. Prisene må oppreguleres maksimalt med konsumprisindeks slik at de blir et varig tilbud utenfor markedet. 7. En sosial boligpolitikk må knyttes sammen med en fornuftig distriktspolitikk, slik at innflyttingspresset til storbyene minskes. Forslagsnr: 7042 Rett til dagpenger under permitteringer LO har ved flere anledninger opplevd at arbeidstakere innen privat sektor ikke har hatt rett til dagpenger under permittering. NAVs begrunnelse for avslag har vært at de har vært permittert på grunn av forhold som arbeidsgiver kan påvirke, at enkelte av bransjene kan betraktes som sesongarbeid og skulle ha praktisert midlertidige ansettelser og markedsmessige forhold. Dette innebærer en klar innstramming av tidligere praksis fra NAVs side. Dessverre har også trygderetten gitt NAV medhold i de aller fleste sakene som har vært prøvd. LO mener det er uakseptabelt at arbeidstakerens rett til dagpenger er snevrere enn bedriftens adgang til å permittere. NAVs praktisering av regelverket fører til at ansatte uforskyldt vil bli stilt på bar bakke. Permitteringsinstituttet er en ordning som fører med seg rask omstilling og fleksibilitet samtidig som at arbeidstakerne ikke behøver å sies opp og uten at viktig kompetanse forsvinner. Dette vil forsvinne under den nye praksisen. 19

20 LO tror ikke at arbeidslivets parter har interesse av en slik utvikling. Det må være samsvar mellom trygdeloven og Hovedavtalen slik at ansatte som midlertidig og uforskyldt blir uten arbeidsinntekt må omfattes av dagpengeordningen. Trygdereglene må endres slik at disse arbeidstakernes rett til dagpenger sikres Forslagsnr: 7043 Rogaland Rekruttering til håndverksfag LO vil: Bestemmelsene om Tarifflønn for lærlinger i overenskomstene må tilbake til tida før Reform 94. Videre må også lærlingenes lønn kunne forbedres ved lokale forhandlinger på linje med andre lønnssatser. Arbeide for et skolesystem der man etter endt ungdomsskole har et reelt valg mellom skole og yrkesopplæring gjennom arbeid. Heve status og offentlige tilskuddsordninger for en opplæringskurve der man etter fagbrev og yrkespraksis kan videreutdanne seg. Ett eksempel som har elementer av en slik ordning er TAF (Tekniske og allmenne fag) tilknytta videregående skole. Begrunnelse: Siden Reform 1994 har rekrutteringen til håndverksfag blitt dramatisk forverra. Reform 94 og 97 og seinere endringer legger ensidig vekt på teoretiske fag også i den videregående utdanning. Reform 94 ødela også muligheten for å gjøre lærlingelønna til et grunnlag for rekruttering. Resultatet ser vi i dag med en skrikende mangel på kvalifiserte fagfolk samtidig som hver tredje elev i videregående oppfatter sin skolesituasjon som meningsløs og uten relevans for yrkesvalg. Norge driver sløseri med mange ungdommer sine talenter og undertrykker deres virketrang. Forslagsnr: 7044 Rogaland Arbeidsmarkedet trenger regulering Det rød grønne flertallet fikk reversert Arbeidsmiljøloven i Det var ikke minst viktig fortsatt å sikre faste ansettelser og forbud mot midlertidige ansettelser som Høyre/ FrP brenner for slår fast at alle skal ansettes fast i den ordinære virksomhet. Unntak er sesongarbeid og vikarer for bestemte personer som er langtidssyke eller i en eller annen form for permisjon. Et rødgrønt flertall er en garanti for fortsatt forbud mot midlertidige ansettelser omhandler bemanningsselskaper/vikarbyråer som også krever faste ansettelser som i Innleie fra vikarbyråer/leiefirmaer krever skriftlig godkjenning fra tillitsvalgt. Flere overenskomster forutsetter forhandlinger lokalt i forkant. EUs vikarbyrådirektiv vil gi fritt fram for vikarbyråer. NHO vil sannsynligvis gå til ESA og EU/EFTA-domstolen for å fjerne dagens bestemmelser i Arbeidsmiljøloven og flere overenskomster. LO må jobbe for fortsatt rød grønt flertall for å beholde forbud mot midlertidige og utrygge ansettelser. Ansettelsesformer som ikke engang gir lån til bolig i bank må forbys. LO må bekjempe bemanningsbransjen. Fast ansettelser må være hovedregelen i arbeidslivet 20