bolig:urban De nye livene våre Husbanken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bolig:urban De nye livene våre Husbanken"

Transkript

1 bolig:urban 1 De nye livene våre Husbanken

2 2

3 De nye livene våre Bak dette heftet står prosjektleder Guro Voss Gabrielsen og spesialrådgiver Bente Florelius, Norsk Form. Layout: Petter Baggerud Heftet er tilgjengelig fra Norsk Form og Husbanken. Norsk Form Kongensgt. 4, 0153 Oslo telefon: faks: e-post: kontaktperson: prosjektleder Guro Voss Gabrielsen Husbanken Pb Msajorstua 0302 Oslo Besøksadresse: Fridtjof Nansens vei 17 på Majorstuen i Oslo telefon: faks: e-postadresse: kontaktperson: sjefsarkitekt Trude Lund bolig:urban 3

4 Innhold 5 Innledning 5 Sammendrag 6 bolig:urban - Husbanken og Norsk Form 7 Temahefter til inspirasjon 8 Ola og Kari Nordmann, da og nå 10 Flere til byene 13 Valgets muligheter og valgets kval 15 Byøkologi og konsentrasjon 16 Et mer mangfoldig boligtilbud 4 bolig:urban

5 Innledning Byene forandrer seg. Enhver som har kastet sine øyne på bosetnings og flyttemønstre de siste år har kunnet konstatere at flere flytter til byene, og at de ulike bydelene endrer status. Hvor vi bor er med på å formidle hvem vi er. Det er ingen tilfeldighet at gamle arbeiderstrøk har blitt attraktive, at sentrum er et ønsket sted å bo og at unge som gamle trekker mot byene. Det handler om hvilke liv som leves, hvordan dagens samfunn er lagt opp i forhold til arbeid og fritid og ikke minst om hvilke verdier og behov som oppleves som viktige. Våre prioriteringer er annerledes enn for noen tiår siden. Økt fokus på individet har medført at vi alle står ansvarlig for våre egne handlinger, at vi har flere valgmuligheter, mer kunnskap og informasjon lett tilgjengelig og at de store valgene blir vanskeligere å ta. Hvordan henger så alt dette sammen med boligen? Koplingen mellom bolig og hverdagsliv har alltid vært der. Det er med utgangspunkt i boligen de fleste har sin daglige praksis og det er i boligen vi tilbringer en overveldende del av vår tid. Gjennom sin form, funksjon og beliggenhet kan boligen derfor bidra til å gjøre hverdagen enklere og legge til rette for at det daglige liv uansett livsfase, går mest mulig smertefritt. Kanskje kan den til og med bidra til en morsommere tilværelse i en presset hverdag. Slik det er i dag bygges flertallet av nye boliger etter behov som oppsto i en helt annen virkelighet og en annen tid. Det betyr ikke at man skal gå ned på kvalitet i nye og alternative boliger, men at dagens mennesker ikke lever som etterkrigstidas byboere gjorde det. Hverdagen er mer fleksibel, men samtidig også mer hektisk. Familie- og samboerforhold har endret seg med flere skilsmisser og skilsmissebarn, flere aleneboere og større mobilitet. Vennefamiliene tar over der familien ikke finnes, utdanningssamfunnet produserer studenter i alle aldre, barnefødslene kommer seinere og befolkningen blir i gjennomsnitt eldre. Spørsmålet blir hvordan vi kan utforme gode boliger for dagens livsstiler. En forutsetning for et slikt arbeid må være kunnskap om ulike behov og ønsker i befolkningen. Gjennom dette heftet, og de påfølgende hefter i serien, vil leseren finne et underlagsmateriale for den aktuelle boligdebatten. Vi har lagt opp til en lettlest variant av statistikk og observasjoner og håper det kan bidra som inspirasjon til aktørene på det norske urbane boligmarkedet av i dag. Sammendrag Dette første heftet, i en serie av små tema-hefter, presenterer en del sider ved nye måter å leve på i byene. Vi har valgt å ta utgangspunkt i Ola og Kari Nordmanns nye liv. Stikkord er: - flere skilsmisser - endringer i arbeidslivet - økt fleksibilitet - økt mobilitet - flere reisedøgn, både innenlands og utenlands - økt flytting - flere valgmuligheter - søken til sentrum - sosial omgang og vennefamilier - lengre utdannelse - en eldre befolkning - barn i by - ny teknologi Til sammen mener vi det gir noen nye behov i hverdagslivet. Behov som boligen kan bidra til å løse og gjøre enklere. Heftet presenterer først og fremst bakgrunnen for at det må tenkes nytt i dagens urbane boligutforming. Skisser til løsninger, gode eksempler og modeller for alternative boformer følges opp i de påfølgende heftene. Hvert hefte kan godt leses separat. bolig:urban 5

6 bolig:urban - Husbanken og Norsk Form Husbanken og Norsk Form har siden 2000 samarbeidet om prosjektet bolig:urban. Som utgangspunkt for samarbeidet lå en felles bekymring for situasjonen på dagens boligmarked. Gjennom sine låne- og støtteordninger til sosial boligbygging i Norge har Husbanken et spesielt ansvar for å sikre kvalitet i det nye som bygges. Med store boligbehov og høy bygge-aktivitet i de største byene trengs særskilt oppmerksomhet mot urbane forhold. Byenes utvikling krever økt oppmerksomhet omkring forutsetningene for gode boliger. Urbane utfordringer Utfordringene er rettet mot byboernes nye livsmønstre og dermed nye boligbehov i et stramt marked, men også mot utforming, arkitektur og byboligens plass i sitt urbane nærmiljø. Byen har blitt et attraktivt bosted. Det er en utfordring å videreføre urbane kvaliteter også utover den sentrale bykjernen. Dette vil omfatte både områdeplanlegging og prosjektutvikling. Høye byggekostnader i byene øker behovet for nye boligtyper med fokus både på brukskvalitet og estetikk knyttet til redusert arealbruk. De mange alene-boende som søker byene gir dessuten grunnlag for å tenke nytt både på utnyttelse av eksisterende og nye boliger og til de miljøkvaliteter som denne store gruppen etter hvert vil etterspørre. Bokvalitet og arkitektur Gjennom prosjektet bolig:urban ønsker vi å spisse boligdebatten i byene. I et opphetet boligmarked, der hva som helst kan selges bare det ligger sentralt, er det et spesielt ansvar å rette søkelyset mot bokvalitet og arkitektur, men også til hvilke bykvaliteter den store byggeaktiviteten skal bidra til å utvikle. Kunnskap om byboernes nye livsmønstre og behov i den praktiske hverdagen, behov som boligen kan bidra til å forenkle, og kanskje gjøre morsommere, peker mot utvikling av både nye boligtyper og bomiljøer. Man kan ikke etterspørre noe man ikke har sett før. En viktig oppgave i arbeidet innenfor prosjektet bolig:urban er derfor å bidra til å utvide debatten, stille de gode spørsmålene til ansvarlige aktører i boligmarkedet, støtte og hjelpe frem gode ideer og prosjekter som kan bidra til et mer mangfoldig boligtilbud i byene. Og sørge for at nye bokvaliteter og funksjoner også gis en god og tidsmessig utforming. Arbeidet innenfor bolig:urban har tatt mange retninger. Vi ønsker generelt å være døråpnere og fødselshjelpere for gode ideer, bidra inn i lokale diskusjoner, invitere de rette offentlige og private aktører rundt samme bord for å videreutvikle ideer til konkrete prosjekter og vi ønsker å være med å utvikle arkitektkonkurranser om gode boliger og områdeplaner. I dette arbeidet vil det ikke minst være viktig å fortsette å arrangere studieturer for aktuelle aktører i boligmarkedet og vise til gode eksempler og pilotprosjekter som gjennomføres i inn- og utland slik at vi fortløpende kan inspireres og engasjeres av det andre får til. Vi håper disse 4 små tema-heftene våre kan bidra til opplysning, inspirasjon og deltakelse i et samarbeid om et godt og mer mangfoldig boligtilbud i byene. God lesning! 6 bolig:urban

7 Temahefter til inspirasjon I denne serien gis, til å begynne med, ut fire tema-hefter. Hvert hefte kan godt leses separat. Dette introduksjonsheftet du nå holder i hånden reiser noen problemstillinger og diskuterer utgangspunktet for engasjementet til Husbanken og Norsk Form, nemlig våre nye livsstiler. Her presenteres en del statistikk og kommentarer til konsekvenser. Verksted om nye boformer Det andre heftet tar for seg Verkstedet om nye bofomer som ble arrangert gjennom bolig:urban i mars Heftet presenterer hvordan verkstedet ble organisert og hvilke ønsker og behov som dukket opp fra 60 engasjerte deltakere. Alle representerte seg selv og var grovt inndelt i tre grupper: - de unge og de som flytter mye: Nomadene - singelforeldre og alternative barnefamilier - generasjonen femti-pluss I tillegg stilte en forhåndsplukket gruppe av eksperter bestående av blant annet forskere, arkitekter, kommuneplanleggere, eiendomsmeglere, utbyggere og trendanalytikere. Fleksible boformer Det tredje heftet er viet en studie av mulige fleksible boformer. Studien tar for seg tid og romlighet knyttet til boligens ulike funksjoner og beboernes varierende behov. Heftet analyserer ulike grader av fleksibilitet på flere nivåer; byen, lokalmiljøet, bygningen og boligen. Det legges vekt på transformasjonens ulike hastigheter; fra ett til fire rom på 10 minutter, fra 50 til 100 kvadratmeter på 3 måneder eller fra et sted i byen til et annet på to dager. Hva kan vi gjøre for å bryte med vante forestillinger om det å bo? Gode nordiske eksempler Det fjerde, og foreløpig siste, heftet er starten på en eksempelsamling over gode, nordiske boligprosjekter. Meningen er å kunne gi en oversikt over boligprosjekter som viser alternativ utforming av selve boligen og interessante løsninger på organisering av bomiljø, service og forvaltning. Eksempelsamlingen er tenkt som prosjektark med kort informasjon om hvert enkelt prosjekt og er forutsatt å kunne suppleres fortløpende. Heftene vil være tilgjengelig via internett og i noen trykte eksemplarer. bolig:urban 7

8 Ola og Kari Nordmann, da og nå Vi kjenner alle Ola og Kari Nordmann. De er selve symbolet på hvordan vi nordmenn egentlig er, den norske folkesjela. Men tiden er inne for å ta de to nærmere i ettersyn, Ola og Kari er ikke hvem de en gang var. Her er én utgave av de nye livene våre: Da Ola og Kari skilte lag ble de enige om at Kari skulle beholde leiligheten. For å få til det økonomisk valgte Kari å leie ut noen rom til en hybelboer. Hun ønsket seg en kvinne og valget falt på Heidrun som snart runder femti og har funnet tiden moden for å leve ut drømmen hun alltid har hatt om å male. Fortsatt jobber Heidrun i sosialsektoren, men hos Kari har hun kunnet innrede et lite atelier og et soverom. Kari er glad for løsningen, kjenner det er godt å ha noen å snakke med etter skilsmissen og ser dessuten hvordan ungene trives med flere voksne i sin nærhet. Ola og Kari ble skilt for noen år siden. Ola for sin del har nylig møtt Tine som han har flyttet sammen med. Han jobber ikke på verft eller i industrien lenger, men tar freelancejobber som skribent for ulike tidsskrifter og magasiner. Tine møtte han gjennom felles venner, hun er arkitekt og jobber både for et større kontor og med eget enkeltmannsforetak. Ola og Tine har funnet et loft midt i byen som de, sammen med to vennepar, har innredet til leilighet. Prislappen inkludert oppussing var høy, men ettersom de gikk sammen med flere ble den overkommelig. Loftet ligger dessuten i nærheten av der Kari bor, noe som var viktig for Ola da han og Kari har to felles barn; Otto og Kristina. Det er mye å vurdere på jakt etter drømmeboligen med barn. Vil man bo alene? Kunne to leiligheter tvers over gangen vært deilig? Hva med å dele et gammelt industrilokale med flere andre kunne vi da fått det akkurat som vi skulle ønske var mulig? 8 bolig:urban

9 Kari er glad for løsningen, kjenner det er godt å ha noen å snakke med etter skilsmissen og ser dessuten hvordan ungene trives med flere voksne i sin nærhet. Det kommersielle markedet for salg av dagligvarer har oppdaget de nye familie- og samboerformene. Nå tilbyr TINE egen kake for single! For kort tid siden møttes Kari og Hassan på et av byens mange utesteder. Hassan jobber som stuntreporter for en TV-kanal og bor i et lite sentralt krypinn sammen med sønnen Erik Abbas. Det egner seg utmerket for de to, men er ubeboelig om både Kari, Otto og Kristina skal komme på besøk. Derfor er de mest hos Kari og Heidrun når begge har barna hos seg og de brått blir en familie på fem + leieboer. De riktig store markeringene, som fødselsdager og julaften, feires på loftet hos Ola og Tine. Det er det eneste stedet som er stort nok for alle når et ukjent sett med besteforeldre også skal være med. Dette heftet vil videre ta for seg noen tendenser innenfor rammen av våre sosiale liv. Noen av dem har sitt utspring i større samfunnsmessige endringer, som arbeidsform, ny teknologi, vektlegging av fritid og nye former for familieliv. Til sammen bør de få større konsekvenser for boligutformingen enn hva som er tilfelle i dag. Tradisjonelle løsninger, rettet inn mot kjernefamilien, må tas opp til ny vurdering. Det nytter ikke å møte nye behov med fastlåste løsninger. Dette første heftet vil peke på noen nye behov i hverdagslivet. Behov som allerede har meldt seg og som fortjener større oppmerksomhet. Fortellingen ovenfor er naturligvis regissert. Ola og Kari finnes nok fortsatt i sin opprinnelige form, godt gift og med 1,7 barn. Men det kommer klart fram, for alle som tar seg tid til å lese statistikk, at mange nye samlivs- og familieformer er i ferd med å dukke opp. Og det er særlig i de større byene at de gjør seg gjeldende. Vi bor sammen på flere måter enn før, har andre familierelasjoner og andre behov. Barn kan vokse opp med flere foreldrepar og mange voksne rundt seg, men ofte tilsier boligsituasjonen at avstanden blir lang og de daglige møtene begrenset. Familien på bildet består av tre venner, hvorav en er alenefar, og et barn. Barnefaren var ute da bildet ble tatt, men hadde ingen problemer med barnevakt. bolig:urban 9

10 Flere til byene Verdens bykjerner er som små og store magneter på borgerne av tusenårsskiftet. Tall fra FN viser at innen 2007 vil halvparten av verdens befolkning bo i byer. Det er første gang i historien at det er like mange mennesker i byene som på landsbygda. I 2000 bodde det 2,9 milliarder mennesker i byer verden over, og antallet er ventet å øke til fem milliarder innen Hva trekker egentlig folk til byene? Grønt gress og rekkehus er ikke lenger det eneste saliggjørende for den kommende slekt. Byens mange spennende tilbud og muligheter, også for barn, vinner økt forståelse. Samtidig kan man spørre seg om barna er barn på de voksnes premisser eller om de voksne er voksne på barnas premisser. Mange småbarnsforeldre opplever fortvilelsen av at tida ikke strekker til. De har egne ønsker og behov og klarer ikke sy hverdagen sammen. Samboende opplever at de blir foreldre på skift, mens aleneforeldrene mister omgangskretsen og sitt eget sosiale nettverk. Boligen kan, dersom den tenkes nytt og utvikles til å møte dagens behov, være med på å gjøre mange småbarnsforeldres hverdag enklere. Også i Norge fortsetter tilstrømmingen til byene å øke. Flyttestrømmene i Norge er i stor grad generert av hovedstaden, men også de andre større byene opplever netto innflytting. Statistikk fra SSB viser at det er de unge som først og fremst trekker mot sentrum. Et fremtredende trekk er en markert økning i andelen unge i aldersgruppen år som bosetter seg i de store byene. Til tross for at årskullene nå er mindre enn de var ti år tilbake var det på slutten av 1990 tallet flere unge i disse aldersgruppene i de store byene. Blant de unge bor også stadig flere alene. Dette kan være med på å forklare hvorfor det er små leiligheter i byene som har hatt den største prisveksten. 10 bolig:urban

11 Muligheten for å være anonym er større i byen enn i tettstedene Også eldre trekker til byene. Behovet for å møte andre og Oslo og Akershusområdet er Norges tettest befolkede og vokser fortsatt. Ved Statistisk Sentralbyrå tror man konsentrasjonsprosessen kan forsterkes i de kommende årene. I tillegg har Oslo etter hvert fått en større andel av landets fødte enn de har av landets befolkning. Dersom hovedtrekkene i flyttemønstrene holder seg forsterkes også sentraliseringen av barnefødsler. En slik økning i folketallet i de mest sentrale delene av Norge fører til særlig vekst i etterspørselen etter boliger for barnefamilier. Byer kjennetegnes blant annet av å ha så mange innbyggere at ikke alle kjenner alle. Det åpner for uventede møter og oppdagelser som trolig virker som et trekkplaster på mange fra distriktene. En undersøkelse utført ved Høgskolen i Volda av 31 kommuner i Hedmark, Møre og Romsdal og Nord Trøndelag viser at ikke bare arbeidsplasser oppgis som grunn til at ungdom trekker til byen. Vel så viktig viser det seg at det sosiale livet er. I en fase av livet der mange har behov for å løsrive seg kan byene, med sin mulighet for anonymitet, oppleves som en befrielse. Tilbudet av sosiale og kulturelle aktiviteter trekker mange unge til byene. Som her fra Musikkens dag i Oslo. Fritid blir viktigere og nordmenn bruker prosentvis mer tid til sosiale aktiviteter enn tidligere. Det gode liv nytes best når man har passert de femti. Unge og gamle - drømmen om byen er uten aldersbegrensning Det er intet nytt i at ungdom ønsker seg til byer og tettsteder. Men et tegn i tiden er at også de eldre vil bo sentralt. Eller unge eldre som de nå kalles. Det er nemlig fortsatt viktig å være ung i sjelen. Dette er den gruppen som kan selge hus og hage og kjøpe heis og peis inne i byen. De kjennetegnes ved at de har god råd, bedre helse og ved at det blir stadig flere av dem. Beregninger viser at innen 2018 vil halvparten av den norske befolkning være Siste katalog fra møbelkjeden IKEA viser med all tydelighet at denne gruppen er oppdaget av reklamebransjen og av dem som skal selge noe, for eksempel møbler. Allerede på forsiden av katalogen møter vi to fnisende unge eldre i kjoler av finsk design. Bak de to middelaldrende skimtes en bærbar pc, noen lekre mobile møbler for et mobilt liv og på bordet står to glass vin. Det gode liv nytes med andre ord best når man har kommet litt opp i årene. bolig:urban 11

12 Byer kjennetegnes blant annet av å ha så mange innbyggere at ikke alle kjenner alle. Et godt utvalg og tilbud av varer og tjenester fra flere land er noe stadig flere setter pris på. Økning i kort og lang flytting Den siste folke- og boligtellingen i Norge viser et folkeslag på flyttefot. I gode tider flytter nordmenn mest og i 2002 flyttet vi mer enn noen gang siden Nesten alle flytter og færre enn før har aldri flyttet. Forskere ved SSB understreker at utdanningssamfunnet stiller andre krav og at ikke minst guttene møter større flyttekrav i dag enn tidligere. Den gang Oslo bandet De Lillos sang: Jenter fra en liten plass de reiser ut i verden, kanskje bare tjue år, de drar ned til Paris var jentene nesten alene om å flytte, men nå slår guttene følge. I dag flytter både kvinner og menn i gjennomsnitt tre ganger over kommunegrenser i løpet av livet og kanskje dobbelt så mange ganger uten å krysse en kommunegrense. Når arbeidsmarkedet er godt flytter mange på grunn av jobben. Nordmenn er blant de mest flyttevillige i Europa, men flytter fremdeles bare halvparten så mye som amerikanere. Kort flytting motiveres utfra muligheten for en bedre bolig, mens flytting over lengre avstander som oftest er for å få en bedre jobb. Arbeidslivet har endret seg slik at det ikke lenger er verken særlig normalt, eller for mange en gang ønskelig, å motta den berømte Gullklokka for lang og tro tjeneste. I jakten på en karriere forventes det at man har bredere erfaring enn hva en arbeidsplass alene kan gi. Å bygge en karriere i dag handler om å være tilgjengelig og mobil slik at man kan være disponibel der de beste jobbene tilbys. De største firmaene opererer på sin side med utplasseringer til andre byer og andre land for å skolere sine ansatte. Begrepet trainee er på vei inn i norske arbeidsplasser. Dette kan medføre behov for helt andre typer boliger enn den som var tiltenkt et langt liv. Et års vikariater eller trainee-stillinger gir helt andre behov, som for eksempel ønsket om større mulighet for sosial kontakt dersom en ikke skal forsvinne helt i den ukjente storbyen. Jo høyere konsentrasjon av mennesker, desto større sjanse for overraskelser i hverdagen. Det fødes flere barn i by enn på lenge. Oslo og Akershus har etter hvert fått flere av landets fødte enn de har av landets befolkning. 12 bolig:urban

13 Valgets muligheter og valgets kval Hverdagen preges av stadig flere valgmuligheter. Når valgene blir mange trekker beslutningene ut i tid. Unge i dag ønsker å kjøpe sin egen bolig, de vil ikke være avhengig av en utleiers lunefulle framferd. Samtidig ønsker de å stå fritt og ikke etablere seg inn i et bestemt lokalmiljø, en bestemt by, eller kanskje også et bestemt land. De store valgene, som hvor det store nystiftede lånet skal plasseres, hvem man skal leve sammen med og i hvilke former, gjør mange usikre. Tvilen er neppe ny av dato, men i normoppløsningens tid blir alt tillatt. Det gjør at muligheten for retrett ikke må lukkes. Hvilken børste uttrykker akkurat den jeg vil være? Presset om å være unik og individuell kjenner knapt noen grenser. Gjennom hva du har på deg, hvor du bor og, ikke minst, hvordan du bruker fritiden din forteller du omverdenen av fremmede hvem du er. Boligen er en av få varer som ikke har tatt symbolverdien på alvor. Det er, med noen få eksentriske arkitekter som unntak, så godt som bare gjennom innredningen vi formidler til besøkende hvordan vi liker å ha det, hva som er viktig for oss og hvordan vi prioriterer i hverdagen. I virkeligheten kan boligen uttrykke mye mer. Dersom utvalget var større ville også boligen formidlet beboerens verdier, prioriteringer og livsstil. Ser en den vestlige verden isolert har den vært preget av en økende velstand, økende materialisering og raske teknologiske framskritt. For den enkelte bærer hverdagen preg av flere valgmuligheter og mer informasjon om hvilke valg som kan tas. For en stor del handler dette om endret regelverk (for bla. skilsmisser, abort, barns rettigheter osv.), normer (de uskrevne reglene) og nye muligheter i arbeidslivet (blant annet på grunn av ny teknologi). Valgmulighetene i både arbeid og fritid, utdannelse, samlivsformer og sosiale nettverk er flere enn noensinne. En økende andel av befolkningen kan jobbe til fleksible tider og fra forskjellige steder. Utdannelsesinstitusjonene spesialiseres og folk flytter dit hvor de mest attraktive universitet og høyskoler er. Ettersom stadig flere tar høyere utdannelse preges flere byer av unge, og ikke fullt så unge, mennesker som studerer på hel- eller deltid. Lengre utdannelse gir i sin tur seine barnefødsler. Snittalderen for førstegangsfødende kvinner i de større byene ligger nå rundt 30 år. En viktig konsekvens av de seine barnefødslene er at foreldrene har hatt god tid til å bygge opp sine egne sosiale nettverk og disse nettverkene av venner og bekjente ønsker de fleste bolig:urban 13

14 Venner blir viktig når familien enten ikke bor i nærheten eller oppleves som lite valgfritt. Kaféene tar opp i seg ønsket om å utvide egen stue. Minimalismen er på vei ut, nå skal kaféen se mest mulig ut som ditt annet hjem. Kafeen skal gi følelsen av varme og tilhørighet, av gjenkjennelse og intimitet. å beholde også med barn. Det er i byene de finner de beste forutsetningene for korte avstander og flere bekjentskaper. Det sosiale nettverket preges mer av valg nå enn tidligere, da familien og eventuelle kolleger ofte utgjorde en stor del av omgangskretsen. Det valgfrie ved venner og bekjente oppleves dessuten av mange som friere enn andre forbindelser. Det betyr ikke at familien mister sin betydning, tvert i mot, men at vennefamiliene kan ta over. Valgene utgjør en større del av hverdagen og legger mer ansvar på den enkelte. De store valgene kan da også synes vanskeligere å ta. Norge preges av stadig flere samlivsbrudd og byene topper statistikken. Men at flere bor alene og at 46,8 prosent av alle inngåtte ekteskap oppløses betyr ikke at den gruppen det her er snakk om er verken homogen eller stabil. Valgets kval gjør at mange forsøker flere ganger. De fleste er dermed alene eller samboende flere ganger i løpet av livet. Angsten for å binde seg, eller gå inn i folden kan dessuten se ut til å gjennomsyre en hel generasjon av de rundt 30. En undersøkelse gjennomført av Institut for Fremtidsforskning i København viste at livet rundt de tretti først og fremst var preget av behovet for å markere egne særtrekk. Massene er en trussel og det blir viktig å skille seg ut, gjøre noe som bryter med strømmen. Borgerligheten sto fram som et skrekkscenario som i ytterste konsekvens gjorde det nærmest umulig å kjøpe nytt kjøleskap da alle var helt like Det sosiale nettverket preges mer av valg nå enn tidligere, da familien og eventuelle kolleger ofte utgjorde en stor del av omgangskretsen. Hva er de virkelig små gode øyeblikk, Fred eller Freia? I en by med et generøst byliv møter man korrektur av egne forestillinger, brudd med det etablerte og kommentarer til så vel samfunn som eget hverdagsliv. 14 bolig:urban

15 Byøkologi og konsentrasjon Dagens byboliger kan ikke bygges som om de var seg selv nærmest. De har et ansvar i forhold til så vel det lokale som det globale miljøet. Boligen er en av de tre store bidragsyterne til nordmenns overforbruk og det er mye å hente på å bygge tett. Men i økt tetthet må drømmen om eneboligen trolig vike plass. Beboerne i de større norske byene belaster det globale miljøet mindre enn nordmenn flest. Byene har mindre utslipp fra industri (ettersom denne har flyttet ut), lavere bilandel (ettersom det er kortere avstander) og mindre boareal enn resten av landet. Hver nordmann etterlater seg likevel et økologisk fotavtrykk som er tre ganger høyere enn verdensgjennomsnittet. Et økologisk fotavtrykk er et mål for hvor mye produktiv jord- og vannareal som kreves for å opprettholde vår levestandard. I de norske byene er det husholdningene som belaster miljøet mest, og de tre B ene er hovedsynderne: Biffen (forbruk av mat), Bilen (forbruk av persontransport) og Boligen (det boligrelaterte forbruket). Det er relativt stor enighet om at de norske byene ikke er tjent med å spres utover i landskapet, men konsentreres og fortettes. Det er da også det mest miljøvennlige med tanke på avstand tilbakelagt i bil. Byer med for lange avstander innebærer lange pendleruter som kan være til belastning for både enkeltperson (som må reise så langt hver dag) og andre (som må forholde seg til store veier og flere biler). Ekstreme utslag ser man i byer som Tokyo der over 70 % av den yrkesaktive befolkningen må pendle mer enn en time hver vei, hver dag. Lange avstander innebærer ofte også sonedelte byer. Områder der ingen bor, men bare jobber har en tendens til å ligge igjen som øde og forlatte om kvelden. Høyere tetthet gir kortere avstander og øker sjansen for andre framkomstmidler enn bilen. Flere oppgir at de ikke ønsker bil om de bor i byen, men både parkeringsnormer, kollektivtransporten og et bedret sykkelveinett kan med fordel bearbeides om det skal bli noen effekt av en slik innstilling. My home is my castle? Konsentrerte byer med høyere grad av tetthet gir noen nye utfordringer for framtidas boliger. Nordmenn har tradisjon for å bo alene og bor i større grad enn andre ropeere i de minst kollektive boligformene slik som enebolig, rekkehus og tomannsboliger. Vi foretrekker å være vår egen herre i frittliggende eneboliger. Det er et grådig levesett som forbruker mye energi og ofte krever lange transportetapper. Nordmenn ligger på verdenstoppen i boligareal per person og i vårt kalde klima forutsetter det tilsvarende høyt energiforbruk. Nye boliger kan ikke fortsette denne tradisjonen. Når det bygges nytt må man, med andre ord, se på hvordan ivareta behov, men samtidig bygge tett og økologisk. Det er simpelthen ikke sikkert det er en menneskerett å få bo i enebolig dersom man samtidig ønsker seg inn til byen. Boliger med mindre areal og lavere energiforbruk må utforskes. Utfordringen blir å forbruke mindre areal og energi, men samtidig bygge gode boliger. Store nye utbyggingsfelt i randsonene, der eneboliger og rekkehus dominerer og der nye rør for vann og kloakk må legges inn er lite miljøvennlig utbygging. Særlig ettersom slike prosjekter ofte baserer seg på bruk av bil der de ligger på hver side langs motorveiene ut av byen. Prosjekter av denne typen har en høy samfunnsøkonomisk prislapp i form av utgifter til drift og vedlikehold av veier, rørledninger og strømledninger. Mange skal ha tilgang til en bolig og jo lengre unna den ligger, og jo mer privat den er, desto større offentlige og kommunale utgifter. bolig:urban 15

16 Et mer mangfoldig boligtilbud De tendensene i samfunnet vi ser i dag vil etter all sannsynlighet forandre seg, utvikles og nye komme til. Det eneste som med sikkerhet kan sies om den tiden vi lever i er at innholdet endres. Og på mange måter skjer forandringene bare raskere og raskere. I en slik situasjon må man forsøke å produsere boliger som er tilpasset endring. Gode boliger som kan være funksjonelle også for en hittil ukjent framtid. Boligtypene må bli mer åpne. Hva de skal fylles med i tiden som kommer er ennå ikke gitt. Man ikke fortsette produksjonen av standardiserte typologier kun tilpasset en bestemt livsstil. Det er en mengde måter å bo og leve på i byene. Det finnes utallige måter å utforske overgangen mellom det offentlige og de private sonene, formelle og uformelle fellesareal, grader av tetthet og åpenhet mot omverdenen. Eksistensialisten Martin Heidegger har sagt at den grunnleggende egenskap ved det å bo er vern. Enhver bybolig har to oppgaver: den skal verne, beskytte og den skal invitere. Boligen skal beskytte mot kulde, tyveri og mot uønsket sosial påvirkning. Samtidig skal den også invitere til ønskede klimafaktorer som lys, varme og utsikt. Dessuten må byboligen kunne invitere til ønsket sosial omgang. Det blir et spørsmål om ulike grader av offentlig og privat, ute og inne. I dagens samfunn opplever mange isolasjon. Familien står ikke like sterkt som tidligere og en jobbkarriere har for mange hatt prioritet framfor pleie av sosial omgang. Vennefamiliene kan overta, men krever ofte en større grad av forpleining enn situasjonen var for familien. Man kan derfor spørre seg om ikke vi har bygget nok for beskyttelsen nå, om det ikke er på tide å forsøke seg fram med en større grad av åpenhet. Den japanske arkitekten Toyo Ito kommenterer hvordan sted, boligenhet og funksjon har vært tre bærebjelker til boligbygging i det 20.århundre. Men nå, mener han, har det moderne mennesket endret seg så mye at disse grunnideene ikke lenger er dekkende for det moderne menneskets bosetning i byen og dermed bør de heller ikke lengre diktere boligbyggingen. De grenser som før eksisterte mellom de enkelte medlemmer i en familie og mellom de enkelte rom i boligen er visket ut. Huset har mistet sitt sentrum og aktiviteter og funksjoner er ikke lenger entydige. Et svar kan være mer fleksible boliger. Låste boligtyper og forpliktende rom Økt press på bykjernene har ført til høye tomtepriser og en urimelig høy inngangsbillett for dem som skal kjøpe sin første bolig. Både fra utbyggere og en del politikere er ønsket derfor stort for å få bygget mange små leiligheter i sentrale strøk. Hvor stor en leilighet bør være i antall kvadratmeter kan diskuteres, men det vil være en feil å bygge særlig mange flere kategoriboliger av låst karakter. Hybelboliger og ett-roms leiligheter som egner seg for en person, men ikke flere, er eksempler på løsninger uten fleksibilitet. 16 bolig:urban

17 Problemet med disse boligtypene er at de er tunge å endre etter hvert som nye behov dukker opp. At flere bor alene betyr ikke nødvendigvis at de har tenkt å gjøre det i all sin tid. Det betyr heller ikke at de ikke har behov for å kunne invitere venner hjem til seg, snarere tvert i mot. Så lenge ensomhet er et fenomen i byene forteller det også noe om behovet for kontakt med andre mennesker. Kontakt som er litt nærmere og litt mer personlig enn bare å se og bli sett vi trenger begge deler. Dermed blir det så viktig å tenke nytt i boligbyggingen. Boligen er det viktigste utgangspunkt for all opplevelse av byen man bor i, det er boligen man vender tilbake til, det er her livet for en stor del leves og i boligen finnes et uforløst potensiale for både sosial kontakt og fleksible fysiske løsninger. I dagens samfunn er det uformelle et stikkord. Ingen drømmer om å gå opp til takterrassen, opp alle trappene, gjennom de gamle loftsbodene, for så omsider å åpne døra ut på balkongen. Bare for å oppdage at der satt akkurat den naboen du ikke kan fordra. Å snu blir en markering og å sitte der en pine. Med litt omtanke kan man utvikle fellesarealer som er mindre forpliktende og mer oversiktlige. Naboskap er en slags midt-i-mellom forbipasserende ute i byen og egne venner. Å legge til rette for uforpliktende møter er noe boligen kan tilby dem som bor der, et gode som oppstår i gjennomtenkt utforming av urbane boliger. Mobilitet og fleksibilitet Dagens arbeidere er mer mobile enn tidligere. Det har gitt flere behov for et hjemmekontor. Mange opplever likevel det å sitte hjemme å arbeide som både ensomt og lite produktivt. Flere sammen kan skape et arbeidsmiljø. Om hjemmekontoret slik vi kjenner det i dag (med en pc stående på en pult inne på arbeidsrommet) utvikles kan man tenke seg boliger med egne arealer til kontorfellesskap. Disse kan være til utleie og dermed betjene større deler av nabolaget eller forbeholdt husets beboere. Denne typen arbeidsfellesskap kan bidra til å skape variasjon, nye bekjentskaper og mer effektiv og billigere arealbruk. Press på boligmarkedet gir gode tider for så vel boligspekulanter som kortsiktige løsninger årene viste med altfor stor tydelighet hva det kan føre til og sett i lys av dagens situasjon bør man være varsom med lettkjøpte politiske poeng basert kun på tall over hvor mange boliger som er bygget og som skal bygges. Vel så viktig er det å diskutere hvordan boligene som nå bygges, og som forhåpentligvis skal stå der et godt stykke inn i framtiden, bør være. Hvilke behov skal de møte og hvordan kan de utformes slik at de kan huse kommende behov? Økonomi er et aspekt. Fra 1995 til 2000 steg prisen på selveiede bruktboliger med om lag 65 prosent. I Oslo alene steg prisene for denne typen boliger til over det dobbelte på de samme fem årene. Boligpolitikk er en diskusjon, en annen er hvordan nye boliger kan utformes og Nordmenn reiser mer enn tidligere. Antall utenlandsreiser øker og vi henter inspirasjon med oss hjem. Samtidig har skillet mellom arbeid og fritid gått nærmest i oppløsning. NSB er blant dem som har forstått dette og tilbyr nå kontorvogner til sine reisende. Selv om man skal på feire kan man altså jobbe litt, dersom man måtte føle for det. Skillet mellom jobb og fritid er strengere i boligen enn alle andre steder vi ferdes. Ny teknologi gjør det mulig å jobbe hjemmefra, fra trikken, toget eller fra kaféen. I hjemmet kan mye gjøres for å følge med i de nye mulighetene og behovene en slik utvikling gir. organiseres slik at inngangsbilletten blir overkommelig. Må det virkelig være sånn at det er den enkelte, helt alene, som må stå ansvarlig for å skaffe formuen til veie? Og hva om man går sammen, i samboerskap eller bokollektiver, hvem kan da sitte igjen om en av partene vil flytte ut? Disse og andre spørsmål knyttet til sosialt liv, tilværelsen som aleneboer og ønsket om sentral beliggenhet må tas med i betraktningen når nye boliger skal bygges. Utover i denne serien av hefter trekker vi fram noen problemstillinger, eller terskler, som må overkommes på veien mot et mer mangfoldig boligtilbud. Tersklene er ulike for henholdsvis boligkjøper og utbygger. En del justeringer av rammeverket vil også kunne vise seg nødvendig. Dette diskuterer vi i det andre tema-heftet som presenterer resultatene fra verkstedet om nye boformer. Gjennom bolig:urban vil vi fortsette å se på alternative modeller som kan lette folks hverdag, møte ulike behov og kanskje også være med på å gjøre bosituasjonen enklere og morsommere. Søken mot det urbane liv må tas opp i boligdiskusjonen. Oppføring av boliger som er seg selv nok, som ikke gir noe tilbake til bylivet, har vi hatt nok eksempler på opp gjennom tidene. Ingen er tjent med isolerte prosjekter i en tid da mange søker et myldrende liv, flere valgmuligheter og ulike grader av fellesskap. bolig:urban 17

18

19

20

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst

Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Norsk Form 2010 Infrastruktur og boligutvikling som motor for regional vekst Muligheter og strategier Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda Kaupang AS Muligheter for næringsutvikling Norge er utsatt for

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør Oslo, 27. september 2010 Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør 22. sep. 2010 1 I undersøkelse

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Større enn en stor by!

Større enn en stor by! Norske Boligbyggelag i 2006: Større enn en stor by! og viktigere for alle som bor der Over en halv million nordmenn velger bolig med innebygget trygghet Mange av oss bor i din kommune Norske Boligbyggelag

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013 BoSmart Utgitt desember 2013 Se nærmere på 9 kompakte og praktiske hus Det er ingen selvfølge å ha råd til egen bolig BoSmart Spesielt hvis du er i etableringsfasen, eller kun har én inntekt. Blink Hus

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Rom for et aktivt liv. Hver dag, året rundt!

Rom for et aktivt liv. Hver dag, året rundt! HVILEROMMET VEKSTROMMET Rom for et aktivt liv. Hver dag, året rundt! VINTERROMMET HOBBYROMMET STUDIEROMMET MIDDAGSROMMET SOMMERROMMET AKTIVITETSROMMET MOSJONSROMMET FROKOSTROMMET SPILLEROMMET JENTEROMMET

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no Utsikt, innsikt & oppsikt spennende kontraster og urbane kvaliteter på klepp Prosjektet gir urbane kvaliteter til Klepp sentrum. Her får du svært sentrale boliger

Detaljer

Bolig- og bostedspreferanser i Bergen

Bolig- og bostedspreferanser i Bergen Bolig- og bostedspreferanser i Bergen Analyse og resultater fra spørreundersøkelse om Bergenseres ønsker for sitt neste bosted og bolig for Bergen Tomteselskap og Eiendomsmegler Vest Ansvarlig: Seniorkonsulent

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2016

Innbyggerundersøkelsen 2016 Innbyggerundersøkelsen 2016 Vi vil gjerne vite hvordan du vil bo når du blir eldre! I denne undersøkelsen får du spørsmål om hvor og hvordan du vil bo når du blir eldre. Videre får du noen spørsmål om

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no

Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer. Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Personlig mobilitet i fremtidens «smarte» byer Tom E. Julsrud Transportøkonomisk institutt tej@toi.no Verdens byer vokser! I 2050 vil verdens befolkning ha vokst til ca 9 milliarder. Det forventes at 70

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Bedre og billigere boliger Hva skal til?

Bedre og billigere boliger Hva skal til? Bedre billigere boliger Hva skal til? Innlegg på konferansen HIT EIT STEG, OG DIT EIT STEG i Bergen 27. september 2012 v/ Magnus Helland i ByBo AS For å komme dit man vil må man vite hvor man er Gode boliger

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

moderne rekkehus m/livslopstandard

moderne rekkehus m/livslopstandard moderne rekkehus m/livslopstandard TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

Dette er Systemhus. Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967

Dette er Systemhus. Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967 Dette er Systemhus Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967 50 000 boligdrømmer Har i løpet av årene oppfylt nesten 50.000 boligdrømmer Landsdekkende 80 forhandlere spredt over

Detaljer

Flere aleneboende, men faure venneløse

Flere aleneboende, men faure venneløse Sosial kontakt Samfunnsspeilet 1/96 Flere aleneboende, men faure venneløse Stadig flere bor alene, og færre har besøkskontakt med mange naboer. Det mest påfallende utviklingstrekket i det sosiale kontaktmonsteret

Detaljer

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes

Torvhusbakkane Buret tsl ag. 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Torvhusbakkane Buret tsl ag 40 attraktive leiligheter på Ågotnes Nytt og spennende boligprosjekt på Ågotnes Torvhusbakkane borettslag blir et unikt og attraktivt boligprosjekt med en sentral beliggenhet

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Barn, unge og eldre i byplanlegging Barn, unge og eldre i byplanlegging Florø 20.01.2011 Marianne Rye Beck 1 21-01-11 Dokumentnavn 1 Norsk Form arbeider for å øke forståelsen for design og arkitektur i et bredt samfunnsmessig perspektiv.

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Flest flytter innenfor egen kommune

Flest flytter innenfor egen kommune Flest flytter innenfor egen kommune I alle tider har det vært flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det få som flyttet mellom lokalsamfunnene, men mange som byttet bosted innenfor

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Tiltak med småhus Bakgrunnen for etablering av småhus Fysisk

Detaljer

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre Prosjektleder Fredrik Barth Fagansvarlig Sted og Byutvikling Asplan Viak Knarvik Tettstedet nord for Bergen Stort og veldrevet kjøpesenter Landlige kvaliteter

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord

E-handel og endrede krav til transportører. Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord E-handel og endrede krav til transportører Transport & Logistikk 20. oktober 2014 Kristin Anfindsen, PostNord PostNord Norge En del av et nordisk post- og logistikkonsern, som tilbyr kommunikasjons- og

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer