Bybanebyen Bergen En beskrivelse av et komplett kollektivsystem Høring til Åsanebanen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bybanebyen Bergen 2030. En beskrivelse av et komplett kollektivsystem Høring til Åsanebanen"

Transkript

1 Bybanebyen Bergen 2030 En beskrivelse av et komplett kollektivsystem Høring til Åsanebanen Utarbeidet av Trafikkonsept Oktober 2013

2 Sammendrag Denne rapporten gir en detaljert beskrivelse av et fullt utbygget bybanenett i Bergensområdet. Planen tar utgangspunkt i et sett konsepter omkring trafikkavviklingen og tegner infrastrukturen slik at den oppfyller konseptenes krav. Rapporten er i tre deler der del en beskriver konseptene Lyntrikken, Byperrongen og Rutetakt. Lyntrikken handler om å gjøre bybanen raskere. Byperrongen handler om utforming og plassering av navet i bybanenettverket. Rutetakt handler om å legge rutene i et system som gir optimale korrespondanser bane bane, bane buss og buss buss. Del to inneholder detaljerte tegninger av Åsanebanen, Sotrabanen, Fyllingsdalsbanen, Sentrum ring og Haukeland stasjon på Årstadbanen. Banene er detaljtegnet for å illustrere den praktiske gjennomføringen av Lyntrikk konseptet og plasseringen av stasjoner i forhold til markedet og bussnett. Ideen er å se infrastruktur og trafikksystem i sammenheng bla gjennom utforming av terminaler. Del tre viser et mulig trafikksystem når banene er bygget. Rapporten legger vekt på å vise hvordan buss og banelinjer fungerer i nettverk for å oppfylle målsetningen om et godt kollektivtilbud mellom alle områder i Bergen. Hensikten med å beskrive et fullført nett og en ny bybanestrategi er at den får konsekvenser for Åsanebanen. Forslaget betyr nye forutsetninger som forbedrer tunnelalternativet i forhold til bybane over Bryggen i sentrum. Planen er dermed et innspill i debatten om hvor Åsanebanen skal bygges. Side 2

3 Innhold Del 1 Sammendrag Innledning 2 Innhold.. 3 Innledning... 6 Målsetning Konsepter Tilbud Bybanens framtidige nettverk Endring av Bybanestrategi. 9 Konsepter. 10 Lyntrikken på Åsanebanen 11 Byperrongen.. 12 Bybanen i sentrum. 13 Rutetaktsystem Driftskonsept Reisetider mellom sentrum og bydelene.. 16 Del 2 Infrastruktur Linje og stasjoner Infrastruktur Åsanebanen Oversiktskart.. 18 Best mulig flatedekning Temakart gangavstand og busslinjer. 19 Linje og stasjoner Detaljkart: Flaktveit.. 20 Nyborg.. 21 Åsane terminal 22 Hesthaugen og Flatevad.. 23 Tertnes.. 24 Åstveit tunnelen Eidsvåg. 26 NHH 27 Side 3

4 Innhold Linje og stasjoner Detaljkart: Nyhavn og Munkebotn.. 28 Sandviken Bryggen og Byparken. 30 Forlengelse av Fløyfjellstunnelen.. 31 Infrastruktur Sotrabanen 32 Linje og stasjoner Detaljkart: Dokken og Gyldenpris. 33 Fyllingsdalen terminal 34 Loddefjord terminal og Vadmyra. 35 Olsvik terminal og Drotningsvik.. 36 Knarvik og Sotrasambandet.. 37 Straume Bildøy. 39 Sotra terminal.. 40 Infrastruktur Fyllingsdalsbanen 41 Linje og stasjoner Detaljkart: Fyllingsdalen terminal Oasen Ortuvannet.. 42 Varden Knappen Søreide Fanatorget 45 Kryss med Fleslandsbanen 46 Sentrum ring.. 47 Årstadbanen og Haukeland stasjon.. 48 Kronstad stasjon.. 49 Side 4

5 Innhold Del 3 Kollektivtilbud - Ruteplan Attraktivt og effektivt kollektivsystem Linjeskjema Grunnrute Linjeskjema Rush Ruteplankonsept Kollektivsystemet i Bergensområd Linjekart.. 55 Korrespondansefunksjon Grafisk rute Sotrabanen. 56 Rutetaktsystem Rutetakt i Åsane Nettverkstilbudet Fra alle steder til alle steder 60 Nøkkeltall Bergen bybane Side 5

6 Innledning Bybanen i Bergen er et forsøk på å forene egenskapene til trikken på gateplan med T-bane/forstadstogets fart og kapasitet. Egen trase sikrer forutsigbare ruter med samme reisetid over dagen. Konseptet er tilpasset Bergens størrelse og form. Byen er ikke stor nok for lange tog med opptil 1000 passasjerer. Fleslandsbanen har meget god tilgjengelighet i byaksen fra Flyplassen gjennom Bergensdalen til sentrum. Tett mellom stasjonene og mange konfliktpunkt mot annen trafikk gjør imidlertid at reisetiden blir lang. Bergensdalen er en sammenhengende urban akse. Resten av byen er delt av fjord og fjell slik at byformen blir annerledes. Åsane, Fyllingsdalen og Loddefjord er urbane satelitter. Lengre transportettapper mellom bydelene gjør at bybanekonseptet må utvikles slik at stedvis lang avstand mellom stasjonene kan utnyttes til høyere hastighet. En bybane som snirkler gjennom sentrumsgatene er greit for de som reiser til/fra sentrum men ødeleggende for markedet mellom bydelene. Denne bybaneplanen forener en optimal plassering av sentrumsstasjon på gateplan med en rask trase mellom nord og vest. Målsetningen for planen er å gjøre bybanen til det raskeste alternativet mellom sentrum og bydelene samtidig som den flatedekker de tyngste områdene og har gode knutepunkt mot busslinjene. For infrastrukturen betyr det en linje med god kurvatur og færrest mulige konfliktpunkt med annen trafikk. Trikken skal kunne holde full fart fra stasjon til stasjon uten nedbremsing underveis slik man ser på Flesbanen i dag. Traseen blir mer lik og sikker som en jernbanelinje. Også driftskonsept og ruteplan bidrar til kortere reisetid (for de lange reisene) gjennom ekspressdrift knyttet opp til hovedtider for matebusstrafikken. Bedre tilbud og mer eksklusiv kapasitet for de som bytter mellom buss og bane er prioritert. Kollektivtrafikk er logistikk av masse mennesker der hver enkelt har ulikt start og endepunkt for reisen. Denne planen er også en faglig øvelse i hvor effektivt et kollektivsystem kan betjene de ulike reisebehovene. Bybanen er ideell som ryggrad i en slik konstruksjon. Egen trase kombinert med høy kvalitet på drift og vedlikehold gir punktligheten en finstilt ruteplan er avhengig av. Bygges bybanen slik denne planen anbefaler vil Bergen få kanskje verdens mest innovative og lekreste light rail system. Innovertivt fordi man går ett skitt videre i å forene gatetrikkens tilgjengelighet med de tyngre banesystemenes fart, kapasitet og sikkerhet. Lekreste fordi bybanen får mange flotte eksponeringer i et unikt og vakkert bylandskap. Side 6

7 Del 1 Målsetning Konsepter Tilbud

8 Bybanens fremtidige nettverk Bybanen mot vest og nord Fleslandsbanen følger en sammenhengende urban akse gjennom Bergensdalen. Bybanen til de andre bydelene går gjennom et helt annet bylandskap slik at utforming og konsept blir annerledes. Flatedekning langs eksisterende transportkorridorer er vanskelig og upraktisk. Derfor må bybanen i stor grad legges i tunnel mellom strategiske knutepunkt i bydelene. Dette gir en linje med lengre stasjonsmellomrom. Sammen med høy tunnelandel, der linjen har slak kurvatur, gjør at bybanen til vest og nord kan bli mye raskere enn Fleslandsbanen. I hovedsak planfri kryssing med gang og veitrafikk gjør bybanen mot nord og vest til et mer lukket og sikkert system lignende jernbane/t-bane. For å utnytte hastighetspotensialet til linjene lanseres Lyntrikken, med en topphastighet på 120 km/h. Konseptet deler det framtidige bybanenettverket i to. Dagens lavgulvtrikker (70 km/h) som trafikkerer Fleslandsbanen og Lyntrikken mellom Åsane og Sotra, samt Flesland ekspress. Side 8

9 Endring av bybanestrategi Hensikten med denne planen er å vise en strategi der bybanen mot Fyllingsdalen og Loddefjord legges korteste vei fra sentrum istedenfor via Haukeland og Mindemyren slik dagens strategi legger opp til. Planen påviser at et slikt strategivalg er viktig for hvordan Åsanebanen utformes i sentrum. Derfor må den langsiktige planen for bybanen opp til debatt før Åsanebanen fastlegges. Kartet viser strategiene i denne planen (rødt og oransje) og eksisterende strategi (blått og lilla). Den store forskjellen er dekningen av de vestlige bydeler. Kommunens strategi er at buss skal være sentrumsrettet, mens bybanen dekker på tvers. Det reduserer trafikkgrunnlaget for bybanen på en måte som gjør det uaktuelt å forlenge den til Sotra. Konseptet for Sotrabanen er at den skal være like rask som buss på motorvei (uten kø) til sentrum samtidig som den har gode knutepunkt mot resten av kollektivsystemet. Ryggradfunksjonen effektiviserer busstrafikken og tømmer sentrum for busser mot vest. Regelen i alle byer med banesystem er at den tyngste strukturen er sentrumsrettet. Det bør også gjelde i Bergen. Et viktig argument for denne planen er løsningen av reisetidsulempen mellom Ytrebygda/Flesland og sentrum med Fleslandsbanen via Nesttun. Med ekspressdrift på Fyllingsdalsbanen vil reisetiden mellom flyplassen og Kaigaten halveres. Fyllingsdalsbanen vil fullføre nettverket med en ringlinje mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen. Side 9

10 Konsepter Innledning Hvordan bør bybanen bygges for at Bergen skal få et best mulig kollektivtilbud. Det er utgangspunktet for denne rapporten. Hensikten er å påpeke hvor viktig det er å definere det endelige målet for bybanenettverket før man bestemmer hvor Åsanebanen skal lokaliseres. Konseptet tar utgangspunkt i de viktigste kvalitetene i kollektivtilbudet; reisetid, kapasitet og nettverk. Lyntrikken Bybanen mot vest og nord vil ha flere lange strekninger mellom stasjonene som for det meste ligger i tunnel. Trase og stasjoner utformes uten kryssende trafikk i plan og kurvaturen på linjen gjøres best mulig. Slik legges grunnlaget for en mye raskere bybane enn Fleslandsbanen. Lyntrikken har en topphastighet på 120 km/h. I forhold til 70 km/h gir dette store utslag for reisetiden mellom Loddefjord, Fyllingsdalen og Åsane sentrum. Lyntrikken pendler mellom vest og nord. For økt kapasitet forlenges plattformene til meter. Stasjoner uten kryssende gangtrafikk legger tilrette for ekspressdrift. Egne avganger, knyttet til hovedtidene for matebusskorrespondansene kjører med redusert stoppmønster til/fra sentrum (eks Åsane terminal NHH). Det gjør at reisende fra Åsane nord får kort reisetid selv om banen går om Tertnes for best mulig flatedekning av Åsane vest. Byperrongen Et nettverk må ha et optimalt hovedknutepunkt. Byperrongen er plassert i Kaigaten mellom Rådhuset og Festplassen. Utformingen av knutepunktet bygger på at alle linjer pendler gjennom stasjonen (øst-vest). Det gjør at tunnelalternativet for Åsanebanen kan vendes inn mot sentrum. Dette alternativet vil derfor forbedres i forhold til en løsning der tunnelen munner ut mot sør. Rutetaktsystem Planen legger opp til en best mulig koordinering av buss og bane. Busslinjene danner pendler som binder sammen den enkelte bydel og bussene møtes i terminalene slik at det blir forbindelse mellom alle retninger i bussnettet og til/fra ryggraden, bybanen. Side 10

11 Lyntrikken på Åsanebanen Lyntrikk konseptet Utsnittet av exelark med kjøretidsberegning illustrerer lyntrikk konseptet. Infrastrukturen er tilrettelagt for høy gjennomgående hastighet gjennom slak kurvatur og ingen plankryssinger med biler og fotgjengere. Lengre stasjonsavstand og rette strekninger mellom stasjonene gjør at økt topphastighet på trikken gir en betydelig forskjell i reisetid. Ekspresslinjer Flatedekning og reisetid står mot hverandre når linjen for bybanen skal legges. Dette konseptet søker å kompensere lengre reisevei som en optimal flatedekning av Åsane vest medfører, med et todelt linjesystem der avganger fra markedet nord og øst for Åsane terminal kjører direkte til NHH. Sammen med den raske traseen mellom NHH og sentrum gir dette kun 14 minutts reisetid fra Åsane terminal til Byparken. Kjøretidsberegning Åsanebanen Side 11

12 Byperrongen Kapasitetssterkt og kompakt knutepunkt mellom alle bybanelinjer Terminalen i Kaigaten legger til rette for at man kan bytte mellom alle linjer med under 30 sekunder byttetid. Når de vestlige bybanelinjer legges over Puddefjorden vil busstunnelen under Nygårdshøyden være et godt innslag. Det gjør at tunnelen fra Sandviken kan vendes mot vest og inn i en optimalt plassert sentrumsterminal. Terminalen har plattform til 6 trikker og kan betjene ca 100 avganger pr time Side 12

13 Bybanen i sentrum Bybanenettet søker å kombinere optimal flatedekning med kort reisetid. Kartet viser med skravur områder innen meter fra en bybanestasjon i den sentrale byaksen. Strategien gir en tilnærmet komplett dekning av sentrum og de sentrale byområdene. Samtidig føres bybanen fra nord og vest inn til sentrum på raske traseer. Årstadbanen via Haukeland bygges langs dagens godsbanelinje. Kun to stasjoner og god kurvatur mellom Kronstad og Jernbanen gir en betydelig reisetidsgevinst for markedet mot Nesttun og Lagunen i forhold til dagens linje via Danmarksplass. Sentrum ring er en konsekvens av pendelkonseptet. Fra Åsane og Bergensdalen er det tre linjer, Åsanebanen, Årstadbanen og Fleslandsbanen. Trafikken pendler mot tre linjer vest for Byperrongen i Kaigaten. Fyllingsdalen Ytrebygda, Loddefjord Sotra terminal og Sentrum ring. Sentrum ring er enveiskjørt slik at traseen kun tar et felt i bygatene. Ringen løser dekningen av Nøstet/Nordnes som i dag har lang gangavstand til hovedlinjene i sentrum. Kombinasjonen av optimal flatedekning, raske traseer og en taktruteplan med minimale ventetider på bytte av linje gir et effektivt og attraktivt kollektivtilbud. Ikke bare til/fra sentrum med også mellom alle andre små og store steder i byen. Side 13

14 Rutetaktsystem Det er utviklet et ruteplankonsept der frekvens og tidsavstander for buss og bane koordineres i utarbeidelsen av linjenettet. Hensikten er å skape flest mulige sammenhengende reiseruter mellom alle steder i nettverket. Metoden er at bybaneavgangene krysser på/ved viktige knutepunkt slik at matetrafikk kan turnere knutepunktet over kort tid. Kundene får tilbud i flere retninger ved at alle kollektivmidlene møter hverandre. I tillegg til et optimalt kollektivtilbud gir systemet høy utnyttelse av matebussressursene. Grafisk modell Bane og bussnettverk i Åsane Grafisk rute viser trafikken i tid og rom. Helningen på streken viser hastigheten slik at forskjellen i ekspress og fullstoppende bybane kommer godt frem. For å illustrere hvordan bussene korresponderer med bybanen er linjen mellom Åsane t. Toppe Morvik Ternes og Eidsvåg samt NHH - Øyjorden tegnet inn i grafen. Åsane terminal er hovedknutepunkt i systemet. Her møtes ekspress og fullstoppende bybane og busser fra/til Åsane nord. Side 14

15 Driftskonsept Planen viser et eksempel på en ruteplan som utnytter infrastrukturens fartsegenskaper. Egne ekspressruter som spesielt betjener matebussmarkedet er viktig for å oppveie tidstapet skiftet mellom bane og buss medfører. Alle linjen pendler øst - vest gjennom knutepunktet i Kaigaten. Den kompakte formen og felles frekvenssystem der avgangene koordineres for minimal ventetid gir attraktive reisetider mellom alle stasjonene i nettverket Linjeskjemaet illustrerer godt hvordan bybane mot vest løser problemet med lang reisetid mellom Ytrebygda og sentrum via Nesttun. Gjennom Lyntrikk konseptet der holdeplassene utformes for gjennomkjørende trikker skapes det en Flyplassekspress med ca 20 minutts reisetid Flesland Sentrum. Side 15

16 Side 16

17 Del 2 Infrastruktur Linje og stasjoner Åsanebanen Sotrabanen Fyllingsdalsbanen Sentrum ring Årstadbanen

18 Infrastruktur Åsanebanen Lokaliseringen av Åsanebanen prioriterer flatedekning i Åsane. Gjennom Sandviken følger linjen Helleveien som ombygges til lokalvei. Løsningen forutsetter at Fløyfjellstunnelen forlenges til Eidsvåg. Sørgående innløp på dagens veitunnel vil fungere meget bra som start på en sammenhengende tunnel til hovedstasjonen i Kaigaten. Lyntrikk konseptet Åsanebanen får en høy tunnelandel og lengre strekninger mellom stasjonene. Dette kan utnyttes til vesentlig høyere hastighet på trikkene. Traseen bygges med mykest mulig kurvatur og uten konfliktpunkt med fotgjengere eller biler Denne utformingen kompenserer lengre kjørevei via Tertnes. Side 18

19 Målsetning for banen i Åsane: Best mulig flatedekning 800 meter gangavstand fra stasjon Erfaringene fra Fleslandsbanen er at markedet med gangavstand blir meget fornøyd mens markedet som er avhengig av matebuss er mindre fornøyd. Strategien for traseen gjennom Åsane vektlegger dette ved den store buen mot vest som gir gode stasjonspunkt på Flatevad og Tertnes. Den sammenhengende bebyggelsen fra Byfjorden til Flaktveit er blant de tetteste i Bergen og egner seg godt for direkte banebetjening. Ved å legge banen via Tertnes får de fleste i Åsane gangavstand og strekningen Morvik Toppe et godt matepunkt på Tertnes stasjon. Åsane bindes sammen. Samtidig gir den raske traseen og Lyntrikk konseptet kort reisetid til sentrum. Busslinjer Redusert behov for matebusser er et viktig argument for buen mot vest. Høyere byggekostnader tjenes inn på reduserte driftskostnader til kollektivsystemet. Busslinjene legges i pendler som knytter bydelen sammen. To hovedlinjer, Åsane t.- Morvik Ternes Eidsvåg og Flaktveit Åsane t.- Tertnes Bekjarvik kjøres med hyppig frekvens slik at alle får et høystandard tilbud. Mindre områder som Rolland og Skinnstø som ligger i utkanten av akseptabel gangavstand dekkes med et enkelt timetilbud med minibuss. Side 19

20 Linje og stasjoner Flaktveit Planen foreslår å legge bybanen til Flaktveit istedenfor mot Vågsbotn og Hylkje slik kommunens plan anbefaler. Grunnlaget for dette er at Nyborg Flaktveit sannsynligvis vil være mye tettere bebygd enn nye byutviklingsområder rundt Vågsbotn og Haukås Hylkje. Disse områdene vil uansett ha busslinjer mot Arna og Knarvik slik at en totalvurdering av kollektivsystemet tilsier flatedekning av Flaktveit. Anlegget av banen vil være relativt enkel med linje på rand og trafikkareal langs Liavegen. Det gir lavere kostnader i forhold til linje mot Vågsbotn. Side 20

21 Linje og stasjoner Nyborg Side 21

22 Linje og stasjoner Åsane terminal Bilde viser en mulig utforming av Åsane terminal som del av utviklingen av Åsane senterområde. Terminalen lages for best mulig utveksling av passasjerer mellom buss og bane. I retning sentrum er det to spor slik at fullstoppende avgang kan stå ved plattform når ekspresstrikken kommer fra nord. Terminalen legger til rette for en avansert taktruteplan for buss og trikk. I en fast frekvens kan man reise mellom alle steder i Åsane samtidig som man har ekspress og fullstoppende trikk til/fra sentrum. Linjen fra terminalen mot Tertnes legges etter Lyntrikk konseptet. Traseen får god kurvatur, den er oversiktelig og ingen trafikk krysser i plan. Detaljkartene illustrerer dette Side 22

23 Linje og stasjoner Hesthaugen - Flatevad Side 23

24 Linje og stasjoner Tertnes Bildet viser en mulig lokalisering av stasjon på Tertnes. Stasjonen fanger opp hele markedet langs Morvik til Toppe. Forslaget viser hvordan linjen kurves og senkes fra Flatevad (90 moh) til Tertnes stasjon. Dagtraseen består av to viadukter over elven og Tertnestjørna. Fra Kverneviksstemma legges det gang/sykkelvei langs linjen. Tertnes stasjon har innfartsparkering, delvis under viadukten, og bussholdeplass for Bydelspendlene Åsane t.- Morvik Eidsvåg og Bekjarvik Åsane t.- Flaktveit. Stasjonen vil ha gjennomgående trafikk (Lyntrikkonseptet). Derfor er det gangvei under viadukten til plattformen for nordgående trafikk. Side 24

25 Linje og stasjoner Åstveit tunnelen Bildet viser Åstveit tunnelen mellom Ternes og Eidsvåg. Fordelen med lokaliseringen av Tertnes stasjon er lav høyde i forhold til en stasjon ved Åstveit skole. Det gjør at en tunnel under Åstveitskogen og golfbanen kan legges dypere. Tunnelen blir nesten flat med gunstig heldning i forhold til akselerasjon og retadarsjon inn mot Tertnes stasjon. God kurvatur gjør at trikkene kan utnytte hastighetspotensiale på 120 km/ på denne strekningen. Side 25

26 Linje og stasjoner Eidsvåg Konseptet støtter ideen om å bruke halvparten av Helleveien til bybanetrase og forlenge Fløyfjellstunnelen til Eidsvåg. Konseptet frigjør verdifull plass gjennom Eidsvåg for bybanen slik at man får en god stasjonsløsning, og areal for innfartsparkering. Linjen utjevner høydeforskjellene ved å ligge på viadukt over trafikkarealene og parkeringsplassen i bunnen av bakken. Side 26

27 Linje og stasjoner Helleveien Et viktig argument for bybane langs Helleveien er at denne løsningen kombinerer god flatedekning og stasjoner på bakkeplan med en slak linjeprofil. I tillegg unngår man store inngrep rundt stasjonene som er resultatet av de andre strategiene. Traseen på Helleveien gjør bybanen synlig og tilgjengelig lokalt. Sandviken får et komplett lokalveinett og motorveien flyttes for alltid ut av bydelen. Side 27

28 Linje og stasjoner Nyhavn og Munkebotn Nyhavn og Munkebotn stasjoner illustrerer den optimale linjeløsningen bruken av Helleveien gir. Linjen får god kurvatur, stasjonene er velplassert for komplett dekning av markedet og det hele anlegges uten et eneste inngrep på overflaten. Saneringen av trafikkareal i krysset ved Munkebotn gir mulighet til å anlegge en park fra stasjonen mot reperbanen. Slik kan tiltaket også bli en forskjønnelse av Sandviken. Nordgående utløp av Fløyfjellstunnelen får toveis trafikk (til/fra Nygårdstangen) og krysser lokalveien i rundkjøring ved Sandviken sykehus. Side 28

29 Linje og stasjoner Sandviken Bybanen bruker sørgående utløp av Fløyfjellstunnelen som inngang for tunnelen til Kaigaten. Planen vurderer at det holder med en stasjon mellom Bryggen og Munkebotn. Grunnlaget for det er høye bygge og driftskostnader for fjellstasjoner, samt reisetid for markedet nord for Sandviken. Plasseringen ved Sandviken kirke er ca 1,4 km sør for Munkebotn og 0,9 km fra Bryggen. Stort sett hele Indre Sandviken vil da ha akseptabel gangavstand. I vurdering av stasjonsmønster ser planen buss og bane i sammenheng. I Sandviken opprettholdes hyppig bybussforbindelse i Sjøgaten (til/fra Lønborg) og til Mulen, mens linjen til Formannsvei foreslås nedlagt. Side 29

30 Linje og stasjoner Bryggen og Byparken Ideen for Åsanebanen er å kombinere god flatedekning med kort reisetid. Konseptet som knytter Åsanebanen og Sotrabanen sammen vender tunnelen inn mot sentrum istedenfor mot Jernbanestasjonen. Det gjør at tunnel alternativet kan kombinere en rask linje inn til sentrum med en optimalt plassert overflatestasjon der alle linjer møtes. Tilgjengeligheten i sentrumskjernen blir nesten like god som for alternativer på gateplan. Reisetidsargumentet for tunnelløsningen blir dermed tyngre i vektskålen, særlig på lang sikt når nettverket er utbygget og reiser mellom bydelene blir et viktig marked. Side 30

31 Forlengelse av Fløyfjellstunnelen Åsanebanen i Helleveien gjør bybanen mot nord til et integrert vei og baneprosjekt. Målsetningen er et effektivt hovedveinett med gode knutepunkt mot lokalveiene. Videre bør strukturen til nettet lede trafikk ut av sentrumskjernen slik at man kan sanere gjennomgående biltrafikk over Bryggen og Torget. Forlengelsen av Fløyfjellstunnelen aktualiserer Skansetunnelen som forbindelse mellom Åsane og Indre Sandviken. Når denne retningen er dekket kan forbindelsen mellom Fløyfjellstunnelen og Helleveien forenkles og man kan bruke begge utløp av Fløyfjellstunnelen i det nye trafikksystemet. Samordning av utbyggingen er gunstig anleggsmessig ved at utløpet av Skansetunnelen kan brukes som tverrslag for drivingen av bybanetunnelen under Sandviken. Side 31

32 Infrastruktur Sotrabanen Bybanenettets vestlige arm Sotrabanen begynner i vest ved Kolltveitkrysset. Her anlegges bussterminal for et gjennomgående linjenett nord-sør på Sotra og en stor innfartsparkering. Sotra terminal viser ryggradkonseptet ved den sentrumsrettede bybanen øst- vest og busslinjene som pendler lokalt gjennom bydelene nord-sør. De lange tunnelene Loddefjord Fyllingsdalen Gyldenpris gjør at lyntrikkonseptet utnyttes. Reisetiden mellom Loddefjord og sentrum blir like kort som buss på motorvei uten kø. Videre vestover har linjen gode fartsegenskaper slik at bybanen i rushtidene vil være det raskeste alternativet til sentrum. Sotrabanen oppfyller konseptets krav til kort reisetid kombinert med god lokal tilgjengelighet underveis. Side 32

33 Linje og stasjoner Dokken og Gyldenpris Transformasjonen av Puddefjordens bredder fra industri til kontor og bolig gjør at lav seilingshøyde under en bybanebro over fjorden ikke lengre er et hinder for en slik løsning. Bybanen mot vest utnytter busstunnelen og den gamle jernbanetunnelen under Nygårdshøyden til tunnelmunninger mot Festplassen og Dokken. Tunnelen legges under vestgående bussfelt slik at denne trafikken kan opprettholdes. Busser mot sentrum kjører på kollektivfelt via Nøstet og vender tilbake inn Olav Kyrresgt. Dokken er godt plassert for å dekke Møhlenpris, Nygårdshøyden og eventuell byutvikling på havnearealet. Gyldenpris gir bybanen et kontaktpunkt mot aksen Solheimsviken Laksevåg. Stasjonen ligger strategisk rett ved bussholdeplassene for alle linjer i området. Stasjonene utformes med planfri fotgjengerkryssing. På Dokken heves bybanen rett ut av tunnelen slik at undergangen vest for plattformene blir naturlig fordi bybanen stiger ytterligere mot broen. Side 33

34 Linje og stasjoner Fyllingsdalen terminal Bildet viser Fyllingsdalen terminal som ligger i bunnen av bakken fra Fyllingsdalstunnelen. Herfra grener Sotrabanen mot vest med tunnel til Loddefjord Torg. Fyllingsdalsbanen fortsetter sørover med første stasjon ved Oasen. Terminalen har midtplattform og planfri fotgjengerkryssing. Utformingen gir enkel og rask omstigning mellom sør og vest og trikkene kan holde full fart lengst mulig inn mot plattform. Plattformlengden er tilpasset for to trikker noe som er praktisk i avvikssituasjoner. Side 34

35 Linje og stasjoner Loddefjord terminal og Vadmyra Loddefjord terminal bygges etter samme modell som Lagunen. Linjen passerer veiarealet på bro med nedgang til en midtplattform for busslinjene i området. Linjen passerer dalen rett nord for senteret. Her er det mulig med bro og to tunnelmunninger uten at større bygningsmasse må saneres. Plasseringen er gunstig, både i forhold til senteret og blokkene nordover i Loddefjordalen. Vadmyra stasjon plasseres mest mulig sentralt i området. Innen meter fra stasjonen ligger hele blokkbebyggelsen fra Klasatjønn til Lyngfaret. Side 35

36 Linje og stasjoner Drotningsvik og Olsvik terminal Olsvik terminal blir Askøys knutepunkt mot bybanenettet. Det gir behov for et betydelig antall parkeringsplasser og omstigningsterminal for busser. Side 36

37 Linje og stasjoner Knarvik og Sotrasambandet Planen ser transportsystemet som en korridor med fire-feltsvei og bane. Samordningen med Sotrasambandet inneholder en klar prioritering ved at bybanen legges på den nye broen sammen med østgående filer på rv 555. Den gamle broen dekker vestgående trafikk. Samordningen med Sotrasambandet åpner for bybane til Sotra. Å bygge et separat prosjekt senere vil være svært kostbart. Side 37

38 Linje og stasjoner Straume Linjen mellom Knarvik og Straume har en vertikal kurvatur der trikkene akselererer nedover og bremser oppover. Det gjør at trikken vil kunne kjøre i over 100 km/h langs Arefjordpollen. Straume stasjon legges langs dagens bussterminal. Denne terminalen nedlegges fordi busstrafikken flyttes til Sotra terminal. Frigjort areal kan brukes til Innfartsparkering Side 38

39 Linje og stasjoner Bildøy Bildøy stasjon ligger like ved skolesenteret. Skolereiser kan dermed mer dekkes av det ordinære kollektivtilbudet, her ved overgang til buss på Sotra terminal. Stasjonen legger til rette for en betydelig boligutbygging på øyen. Side 39

40 Linje og stasjoner Sotra terminal Sotra terminal er endestasjon og baserer trafikkgrunnlaget på busser og innfartsparkering fra Sotra sør, vest og nord/øygarden. Konseptet er å gjøre busstrafikken gjennomgående mellom sør og nord. Det gir høy utnyttelse av bussflåten og Sotra får et internt direkte busstilbud. De ulike distriktsrutene taktes i 20 minutts grunnrute på hovedstrekningen Ågotnes Sotra terminal Skogsvåg. Fra møtepunktene fordeles rutene til/fra lokalområdene. Bybanen fra Straume til Sotra terminal gjør at utvidelse fra to til fire felt på rv 555 til Kolltveitkrysset ikke er nødvendig. Bilistene har et godt alternativ med den store innfartsparkeringen og bussene blir ikke rammet av eventuelle køer mellom Straume og Kolltveitkrysset. Side 40

41 Infrastruktur Fyllingsdalsbanen Fyllingsdalsbanen kan utvikles i to trinn. Først flatedekning av de sentrale boligstrøkene i Fyllingsdalen. eks til Ortuvannet stasjon. Dette som en del av Sotrabane prosjektet. Trinn 2 er videre til Søreide og sammenbinding med Fleslandsbanen på Sandsli. Trafikkgrunnlaget mellom Fyllingsdalen og Sandsli er relativt tynt. Derfor forsvares investeringene av at hele strekningen mellom flyplassen og Lagunen får mye kortere reisetid til sentrum via Fyllingsdalen. Ekspressdrift (5 stopp mellom Flesland og Byparken) vil ha ca 20 minutters reisetid. Nettverkseffekten er betydelig gjennom forbindelsen mellom Sotrabanen, Fyllingsdalen og Bergen sør. Bybanen er blitt den komplette ryggraden i kollektivsystemet. Side 41

42 Linje og stasjoner Fyllingsdalen t. Oasen - Ortuvannet De tre stasjonene er lokalisert for best mulig flatedekning av de sentrale blokkområdene i dalen. Den sentrale plasseringen i dalen er sett i sammenheng med busslinjene. Fra Bønestoppen dekkes østsiden, mens vestsiden dekkes av tverrgående linje fra Loddefjord og Hesjaholtet Barlia. Mellom Oasen og Birkeland t. på Fleslandsbanen legges det opp til ekspressdrift. Linjen bygges derfor med planfri passering av fotgjenger og biltrafikk. Side 42

43 Linje og stasjoner Varden Linjen via Varden legger til rette for høy hastighet og en flott reiseopplevelse med broene over Sælevannet. Stasjonsområdet er oversiktelig med underganger under linjen. Side 43

44 Linje og stasjoner Knappen Side 44

45 Linje og stasjoner Søreide Fanatorget Side 45

46 Linje og stasjoner Kryss med Fleslandsbanen Midt mellom Sandslimarka og Sandsli stasjoner knyttes Fyllingsdalsbanen til Fleslandsbanen. Krysset legger til rette for ringbanen mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen. Fyllingsdalsbanen vil i stor grad dekke den sentrumsrettede trafikken fra Ytrebygda siden den vil være, for de fleste, mye raskere enn via Nesttun. Fleslandsbanen rendyrker sin rolle som flatedekker av Bergensdalen. Side 46

47 Sentrum ring Byparken Nordnes Nøstet Byparken danner Sentrum ring. Prosjektet står som en fullførelse av bybanen i sentrum. Ringen er tenkt betjent av Fleslandsbanen over Danmarksplass. Det skapes en pendel mellom de sentrale forretningsområdene og de tette boligområdene i nord til trafikknutepunktet på Nygårdstangen og næringsaksen over Danmarksplass. Området Nøstet Nordnes er en blindsone i dagens kollektivtilbud. Siden området er en stor del av sentrum med mange innbyggere og arbeidsplasser blir Ringen viktig for å maksimere kollektivandelen totalt til/fra sentrum. Side 47

48 Årstadbanen Haukeland sykehus Årstadbanen på østsiden av Store Lungegårdsvann har to viktige funksjoner. Knytte hele sykehusområdet samt byutviklingsområdet langs Møllendalsveien til bybanenettet og gi markedet mot Nesttun og Lagunen kortere reisetid til sentrum. Anlegget følger dagens godsbane på hele strekningen til Kronstad. Det gir en linje med god kurvatur samtidig som den vil være enkel å bygge. Planen har valgt å kun ha en stasjon på strekningen mellom Kronstad og Nygårdstangen. Haukeland sykehus stasjon legges derfor mot det nordlige utløpet av tunnelen med gangvei langs sporene ut til Møllendalsveien for å dekke disse områdene. Mot sykehuset bygges det en gangtunnel med rulletrappoppgang i krysset ved Kvinneklinikken. Sløyfingen av stasjon i Fløen gir en sammenhengende fartsetappe inn til Nygårdstangen stasjon siden linjen bygges med planfrie kryssingen. Dette grepet gir den betydelige reduksjonen av reisetid til/fra sentrum for markedet mot Nesttun. Side 48

49 Kronstad stasjon Årstadbanen avgrener fra Fleslamdsbanen på Kronstad stasjon. Stasjonen vil bli en av de største i bybanenettverket siden Høyskolen og byutviklings området på Mindemyren vil bruke den. Linje og frekvenssystemet legger opp til at en del avganger snur på stasjonen. Tegningen viser et utkast der nødvendig kapasitet er bakt inn. I ruteplanen kjøres det grunnrute pr 10. min mot Nesttun via begge sider av Store Lungegårdsvann. Planen legger opp til 5 minutts trafikk i hovedaksen Danmarksplass Sentrum ring. Derfor vil annenhver avgang via Danmarksplass snu på Kronstad. Den lange plattformen er beregnet for ekstra rushavganger mellom Kronstad og Olsvik terminal på Sotrabanen. Lengden er nødvendig fordi lyntrikkmateriellet som trafikkerer Åsane Sotrabanen er lengre enn trikkene på Fleslandsbanen. Samlet vil kapasiteten i korridorene Kronstad Haukeland/Danmarksplass sentrum være 21 avganger i rush. 12 via Danmarksplass og 9 via Haukeland. Dette kan håndtere en betydelig vekst i trafikken med utbygging av aksen Danmarksplass Mindemyren. Side 49

50 Del 3 Kollektivtilbud Ruteplan Attraktivt og effektivt kollektivsystem Linjeskjema bybane og buss - bane Grafisk rutemodell Rutetaktplan Korrespondansefunksjon: Fyllingsdalen terminal Byparken Nesttun terminal Åsane terminal Nøkkeltall Bergen kollektivtrafikk 2030

51 Attraktivt og effektivt kollektivsystem Målet for infrastrukturen er å gi et best mulig kollektivtilbud på en effektiv måte. Bybanen kombinerer kort og forutsigbar reisetid mellom bydelene og sentrum med gode knutepunkt til lokalområdene og bussnettet. Fra alle steder til alle steder Med høy kvalitet på drift og vedlikehold vil bybanen ha en presis rute med god punktlighet. Det gjør at korrespondansene mellom linjene kan finstilles slik at ventetid minimeres. Planen viser hvordan dette kan gjøres gjennom et enhetlig frekvenssystem for buss og bane. En ruteplan er kollektivmidler i tid og rom slik at tidsavstanden mellom knutepunkt er måleenhet. Slik er trase og stasjonslokalisering sett i sammenheng med hvordan busslinjene legges og frekvensmodellen som er valgt. Målet for ruteplanen er å gi et sømløst tilbud mellom flest mulige steder i Bergensområdet. Når man bytter skjer det på kompakte knutepunkt og kun med et par minutts ventetid. Rutetabellen Rutetabellen kommuniserer tilbudet. Bildet av skjermen som vil møte passasjerene på Flesland flyplass illustrerer det komplette kollektivtilbudet planen gir. Kort reisetid til sentrum kombineres med flate og retningsdekning og gode knutepunkt mot buss. Samlet vil man fra Flyplassen kunne nå de aller fleste adresser i byen raskt og effektivt med kollektivtransport hele veien. Side 51

52 Side 52

53 Side 53

54 Ruteplankonsept Frekvens og korrespondansesystem Det er laget en ruteplan som viser hvordan kollektivtrafikk i nettverk kan fungere. Det er valgt en felles frekvensstruktur som tar utgangspunkt i en seksdeling av timen. Det betyr at buss og bane har 10, 20 eller 30 minutts frekvenser. Der flere linjer deler trase taktes rutene for eksempel ved at to 20 minutts linjer danner 10 minutts tilbud. Bybanen er ryggraden som skaper fart, kapasitet og punktlighet i systemet. Bussen flatedekker og utfyller retningstilbudene. Linjene legges i stor grad som pendler gjennom bydelene slik at viktige lokale forbindelser får et sammenhengende tilbud. Kryssende trafikk i knutepunkt Hovedfrekvens i bybanenettet er 10 minutt. Det betyr at trikkene krysser hverandre hvert 5. minutt. Der trikkene krysser har man tilbud i to retninger på samme tid. Ved å legge kryssingene til de viktige knutepunktene får man en optimal utveksling av passasjerer mellom bane og buss. Bussene turnerer knutepunktet ved å ankomme like før, og ha avgang like etter, bybanen krysser på stasjonen. I løpet av 3-5 minutt etter at bussen har ankommet har passasjerene alle reiseretninger dekket. Man kan reise lokalt i bydelen samtidig som banen tar deg hurtig til sentrum og de andre bydelene. Bedre for matetrafikk Markedet som må bytte fra buss til bane er prioritert i planen. Det at man kan planlegge når disse passasjerene ankommer stasjonen er grunnlag for ekspressdriftkonseptet. Planen samler de viktigste matelinjene til faste tider (pr 20 minutt) i knutepunktet. Til disse tidene kan kundene velge mellom direkteavgang til/fra sentrum eller fullstoppende trikk. Kunder som kommer med buss vil dermed ha en reservert kapasitet slik at man unngår å møte fulle trikker. Grunnrute/ Rush Ruteplanen tar utgangspunkt i en grunnrute som kjøres fra tidlig morgen til kveld. Langs alle hovedlinjer i systemet vil frekvensen være 10 minutt eller oftere. I rushtidene økes kapasiteten ved å kjøre i ledige slots mellom grunnruteavgangene. På Sotrabanen dobles kapasiteten fra 6 til 12 avganger ved å kjøre rushavgangen til/fra Olsvik terminal rett foran grunnruten til/fra Sotra terminal. Ekstra kapasiteten blir innrettet mot Askøypendlerne som bytter på Olsvik terminal. Side 54

55 Side 55

56 Korrespondansefunksjon Grafisk rute er et viktig verktøy i trafikkplanleggingen. Utsnittet av grafisk rute på Sotrabanen viser bybanen med blå strek i 10 minutts frekvens til/fra Sotra terminal. Grafen viser hvor avgangene krysser og hvordan bussene turnerer stasjonene. Grafisk rute Sotrabanen Øverst i grafen vises busslinjen som pendler mellom nord og sør på Sotra. På grunn av forholdet mellom ankomst og avgangstid på bybanen kan bussen turnere terminalen på kort tid. På Straume krysser bybanen. Bussen ankommer noen minutter før kryssingen og har avgang rett etter. På Olsvik terminal er det ikke kryssende trafikk slik at bussene fra/til Askøy får et lengre opphold på terminalen. Dette er det eneste større knutepunkt i nettet som ikke har en optimal gjennomstrømming. På Loddefjord terminal er det igjen kryssing og effektiv utveksling mellom trikk og buss. Fyllingsdalen terminal er møtepunkt mellom banene til Sotra og Sandsli Flesland. Grafen viser hvordan rekkefølgen på blå og grønn rute skaper en optimal korrespondanse mellom Bergen sør og Bergen vest. Side 56

57 Rutetaktsystem Rutetakt betyr at ruteplanen er lagt etter et system der kollektivmidlene møtes i en bestemt rekkefølge, med en fast frekvens, i utvalgte knutepunkt. Poenget er å gi kundene flest mulige alternativer videre i kollektivsystemet med kortest mulig ventetid i knutepunktet. Korrespondanser Nesttun terminal Korrespondanseskjemaet for Nesttun illustrerer hvordan matetrafikken samles pr 20. minutt og alle reisemulighetene videre til disse tidene. I løpet av 3 minutter etter ankomst vil man kunne ta ekspresstrikk via Haukeland (17 min til Byparken) eller fullstoppende via Danmarksplass. Mot sør er det avgang til Flesland. Innen 5 minutter vil man kunne reise til motsatte deler av egen bydel. På Fyllingsdalen terminal er omstigningstiden mellom bybanelinjene 2,3 og 4 regulert til 2 minutt. Midtplattform og høy punktlighet gjør at det kan fungere, slik at reisetidene mellom Sotrabanen og Fyllingsdalen, Ytrebygda og flyplassen blir meget konkurransedyktige. Korrespondanser Fyllingsdalen terminal Side 57

58 Rutetakt Åsane Åsane terminal er utformet for dør mot dør omstigning begge veier (se side 22). Det legger til rette for at rutetaktsystemet i Åsane skal fungere best mulig. Figuren viser også hvordan rushtrafikken kan bygges opp i det stive grunnrutesystemet. For blå linje økes antall avganger fra 6 til 9 pr time. Det gjøres ved å forsinke avgangene 00, 20 og 40 med 2 minutt og legge inn nye avganger 15, 35 og 55. Mens rutetaktavgangene 10, 30 og 50 ligger fast gjennom rushtiden. Korrespondanser Åsane terminal Grunnrutetime Morgenrushtime Side 58

59 Nettverkstilbudet Hensikten med planen er å vise hvordan et fullt utbygget bybanenett over Bergen kan skape et unikt nettverkstilbud. Byparken er navet i systemet. Figuren viser avgangstidene for de ulike linjene over timen på grunnrute. Kort gangavstand mellom trikkene minimerer byttetiden og høy punktlighet sørger for at de korte byttetidene fungerer. Planen er en øvelse på hvordan ruteplan og infrastruktur kan ses i sammenheng for best mulig tilbud totalt sett. Utfordringen er å få en best mulig gjennomstrømming av alle knutepunkter samtidig. Side 59

60 Fra alle steder til alle steder Rutetakt pr 20. minutt Figuren viser nettverkstilbudet med utgangspunkt i at man bor et stykke utenfor Nesttun og må bruke matebuss til terminalen. Mellom sentrum og Nesttun kjøres by og bydelsbuss linjer med 20 minutts frekvens og avgangene legges i forhold til passeringstidene til bybanen. Bybanen dekker sentralt i Bergensdalen. Knutepunktene mot buss på Sletten og Wergeland sørger for at flankene langs Ulriken og Løvstakken betjenes korteste vei. Tilbudseffekt I dag er ofte kollektivtilbudet et alternativ til/fra sentrum. Å reise mellom områder utenfor sentrum uten direkte tilbud er tungvindt og tidkrevende. Denne planen viser et system der alle ruter er koordinert for å skape en best mulig retningsdekning. Hver enkelt del, som bussen fra Ulsmåg får dermed et utvidet tilbud. Bussen blir ikke bare til Nesttun og sentrum men til hele Bergen. Side 60

61 Nøkkeltall 2030 Baner: Fleslandsbanen Åsanebanen Sotrabanen Fyllingsdalsbanen Årstadbanen Sentrum ring Totalt 19,8 km 15,7 km 18,2 km 8,0 km 2,6 km 2,2 km enkeltspor 66,5 km Materiell: Seter Ståpl. Plasser Km/h Antall Lavg.trikk : stk Lyntrikk: stk Kapasitet (pr time/retning rush): Jernbanen Dokken Bryggen Total Antall seter: Antall plasser: Trafikk: Antall påstigende i makstimen: ca Antall reiser på virkedager: ca Antall reiser pr år ca 50 millioner Side 61

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD

BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD NOTAT Til: Knut Hellås m.fl. Fra: Lars Erik Furu Dato: 2010-09-28 Oppdrag: 523936 Fase 2A BYBANEN TIL FLESLAND OG BUSSRUTENE I YTREBYGD Vi viser til møte i Bergen den 17.8. og vil i dette notatet illustrere

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming

Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007. Bybanen i Bergen - Universell utforming Kommunalt råd for funksjonshemmede 18 april 2007 Bybanen i Bergen - Universell utforming Vedtatt trase- 1. byggetrinn Bybanetraséen Sentrum Nesttun - 9,8 km dobbeltspor - 2 terminaler - 12 holdeplasser

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Bli kjent med Bybanen

Bli kjent med Bybanen Bli kjent med Bybanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her

Detaljer

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane

Vurdering av ulike transportkonsepter for kollektivbetjening av strekningen sentrum- Åsane BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201125114-538 Emnekode: ESARK-5120 Saksbeh: RHER Til: Seksjon byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato:

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser. 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Plassering av holdeplasser 11.04.2014 Etat for plan og geodata Bergen kommune. Etat for plan og geodata. Bybane sentrum til Åsane. Saksnr. 201125114

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14

BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Næringsrådet 29.01.14 BYBANEN hvordan bør veien gå videre? Hvorfor ønsket vi bybane? 1. Befolkningsvekst i Bergen 2. Miljø. Vi kan ikke kjøre mer bil 3. Vi trenger en annen form for transport. Kapasitet (tid, frekvens, antall).

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Transportstrategier i kommuneplan for Bergen

Transportstrategier i kommuneplan for Bergen Transportstrategier i kommuneplan for Bergen Et fremtidsrettet transportsystem som støtter kommunens arealpolitikk og vekststrategi Plansjef Mette Svanes Plankart (juridisk bindende) 2 1 3 Redusere trafikkveksten

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett NVF Stipend Rapport Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett Jönköping, Sverige/16 19. september 2007 Are Kullerud og Jørn Arild Sæther Forord I vår prosjektoppgave, som inngår

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Notat Fra Trafikkonsept A/S ved Jon Hamre Til Aksjonsgruppen Bevar Steinberg stasjon Bergen den 05.05.2014 Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon Innhold 1 Innledning 2 Robusthet i togtrafikken

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum

31. mai 2013 Bussbevegelser i Bergen Sentrum Bussbevegelser i Bergen Sentrum - status, utfordringer og løsninger Presentasjon av foreløpige resultater 30. mai John Martin Jacobsen Skyss Skyss - Omfang virksomhet Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Om Norsk Bane AS. 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene.

Om Norsk Bane AS. 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene. Om Norsk Bane AS 350 aksjonærer, det offentlige eier 73 % av aksjene. Mener norsk jernbane må utvikles gjennom større vektlegging av marked, konkurransedyktighet og lønnsomhet. Utvikler detaljerte planer

Detaljer

Strategisk temakart BERGEN 2030

Strategisk temakart BERGEN 2030 Strategisk temakart BERGEN 2030 7 punkter for byutvikling de neste 14 år Innspillkonferanse om næring i KPA, 27.4.2016 Fagsjef Kjell Åge Matre KPS 2030 KPA 2010 Generell byggesone ikke skilt på bolig og

Detaljer

17. MAI-RUTER 2016. Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden

17. MAI-RUTER 2016. Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden 17. MAI-RUTER 2016 Søndagsruter med ekstra avganger Bergen Askøy, Sotra og Øygarden MILJØMERKET Trykksak 16. MAI 16. mai blir det kjørt ordinære søndagsruter med nattavganger som natt til lørdag. 17. MAI

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Kollektivløsning til Fornebu

Kollektivløsning til Fornebu Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Stasjonsutvikling et konsept

Stasjonsutvikling et konsept NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006 Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Informasjon om. Endring av. 16. august 2010

Informasjon om. Endring av. 16. august 2010 Informasjon om Endring av linjenummer og nye linjer frå 16. august 2010 Har din buss bytta nummer eller blitt erstatta av andre linjer? Ver obs på at ekspresslinjene (unntatt 50E og 78E) ikkje er oppført

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås

KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010. Magnus Natås KVU/Regionpakke Bergen 20.09.2010 Magnus Natås Konseptvalgutredning (KVU): 1. Statlig dokument Bestilt av Samferdselsdept. KVU er del av grunnlaget for regjeringsnotat om videre transportutvikling i Bergensområdet

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane.

Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane. Høringsuttalelse planprogram Bybanen sentrum Åsane. Vedtatt på styremøte i Naturvernforbundet Hordaland 4. oktober 2011. Springflo på Bryggen. Den viktigste kollektivaksen i Bergen må ikke legges over

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

KORTERE REISETIDER OG BEDRE TILGJENGELIGHET FOR BYBANEN I SENTRALE BERGEN

KORTERE REISETIDER OG BEDRE TILGJENGELIGHET FOR BYBANEN I SENTRALE BERGEN KORTERE REISETIDER OG BEDRE TILGJENGELIGHET FOR BYBANEN I SENTRALE BERGEN Forslag om parallell bybane gjennom sentrum av Bergen med linje både i dagen fra Kaigaten til Bryggen + lang tunnel gjennom sentrum,

Detaljer

Mandag - fredag 17.10 17.25 17.40 17.55 18.10 18.25 18.40 18.55 19.09 19.38 20.08 20.38 21.09 21.58 22.28 22.58 23.23 23.48 00.28 00.

Mandag - fredag 17.10 17.25 17.40 17.55 18.10 18.25 18.40 18.55 19.09 19.38 20.08 20.38 21.09 21.58 22.28 22.58 23.23 23.48 00.28 00. 31 Varden Lægdene Trasé: Varden > Hesjaholtet > > Løvstakktunnelen > Nøstet > Jon Smørs gate > Strandgaten > Småstrandgaten > Nygaten > Kalfaret > Haukeland sykehus > Landås > Lægdene > Montana > Mannsverk.

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013. Plandirektør Johan Selmer, NSB

Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013. Plandirektør Johan Selmer, NSB Kapasitet versus komfort Kollektivtransportforum årskonferanse 4.2.2013 Plandirektør Johan Selmer, NSB Innhold 1. Innledning 2. NSBs valg Ny rutemodell Nye tog 3. Betydning av komfortelementer 4. Forventninger

Detaljer

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014

Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen - en katalysator for byutvikling? Obos boligkonferanse 26. august 2014 Bybanen ide til prosjekt 1989 1996 2000 2001 2006 2007 Retning Politisk forankring Bybanekontoret Prosjekt Bompenger (1986)

Detaljer

17. MAI-RUTER 2015. Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden

17. MAI-RUTER 2015. Søndagsruter med ekstra avganger. Bergen Askøy, Sotra og Øygarden 17. MAI-RUTER 2015 Søndagsruter med ekstra avganger Bergen Askøy, Sotra og Øygarden MILJØMERKET Trykksak 16. MAI 16. mai blir det kjørt ordinære lørdagsruter med nattavganger som natt til søndag. 17. MAI

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Turbuss parkering Sykkel-VM september 2017

Turbuss parkering Sykkel-VM september 2017 Turbuss parkering Sykkel-VM 16-24. september 2017 S i d e 2 1. Bakgrunn Grunnet de store omleggingene og stengingene på veinettet i Bergensdalen vil ikke turbusser få anledning til å benytte Bergen busstasjon

Detaljer

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015 Bypakker/Kollektivplaner Geir Steinar Hanssen 11.November 2015 Foto: Foto: Thor-Wiggo Berit Stensland Skille Tidsplan for arbeidet Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen MÅLSTRUKTUR Hovedmål Fremkommelighet:

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016. Sarpsborg Fredrikstad

GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016. Sarpsborg Fredrikstad GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016 Sarpsborg Fredrikstad Vi endrer Glommaringen 4. januar 2016 Glommaringen har blitt en svært populær ringrute mellom Fredrikstad og Sarpsborg med nærmere 1,5 millioner

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

Kryssing Puddefjorden vurdering av alternativer

Kryssing Puddefjorden vurdering av alternativer Side: 1 av 15 Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 4 Til: Fra: Dato: Bergen kommune Norconsult v/ Lars-Petter Nesvåg 10.mai 2009. Rev 17.november 2009, Rev A (inkl. oversiktstabell) Kryssing

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER LOKALISERING AV BUSSERMINAL - HOLDEPLASSER KORE GANGLINJER FOR OMSIGNING NÆRHE IL HOVEDVEINE BYLIV PÅ BAKKEPLAN NORD FOR LYSAKERELVA Akseptert avstand

Detaljer

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen Aud Tennøy, prosjektleder Jørgen Aarhaug Paal Brevik Wangsness Bakgrunn Store endringer i transportsystemene i

Detaljer

Sykkeltelling på Lysaker

Sykkeltelling på Lysaker Sykkeltelling på Lysaker 10 6 7 9 3 4 8 5 2 1 Oversiktskart over tellepunktene på Lysaker Utført av sommervikar Lars-Erik Smith 1 punkt Foregikk i det gule krysset på det utdelte kartet. Det er et 3-armet

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming Medforfatter/illustrasjoner: Truls Lange Kollektivforums årskonferanse TØI, Oslo 6. februar 2017 gustav.m.nielsen@gmail.com 06.02.2017

Detaljer

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?» Bussen er motoren i kollektivtilbudet i Norge, men slåss om plassen med bilene og forsinkes ofte i rushtrafikken. Hastighet og regularitet

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Varden-Lægdene. Mandag - fredag

Varden-Lægdene. Mandag - fredag 31 Varden-Lægdene TRASÈ: Varden - Hesjaholtet - Oasen - Løvstakktunnelen - Nøstet - Jon Smørs gate - Strandgaten - Småstrandgaten - Nygaten - Kalfaret - Haukeland sykehus - Landås - Lægdene - Montana -

Detaljer

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER... VEILEDER LINJENETT INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. KOLLEKTIVTRANSPORTEN PÅ SØRLANDET... 5 ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN...5 3. KUNDENES KVALITETSKRAV...6 4. AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING...

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Møre og Romsdal Fylke 261 530 innbyggere (5,1 % av landets befolkning) 65 157 i alderen 0-20 år (5,1 %) 157 902 i alderen 20-66 år (4,9%)

Detaljer

Bymiljøavtale Kristiansandsregionen. Kollektivkonsept BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN

Bymiljøavtale Kristiansandsregionen. Kollektivkonsept BYMILJØAVTALE KRISTIANSANDSREGIONEN Bymiljøavtale Kristiansandsregionen Kollektivkonsept Kollektiv Målsettingen er at kollektivsystemet må dimensjoneres for å kunne ta sin andel av forventet vekst i persontrafikken. Dette forutsetter: et

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016 Køprising og bybanesatsing i Bergen Mette Svanes 8.september 2016 Innhold Bompengesystemet i Bergen Tidsdifferensierte takster Virkninger så langt; trafikk + økonomi Bybanenettet Status i utbyggingen Bybanen

Detaljer