Jon Nygaard. «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jon Nygaard. «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN"

Transkript

1 Jon Nygaard «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN

2 Centre for Ibsen Studies 2013 ISSN ISBN Acta Ibseniana VIII-2013 Cover: Akademika forlag, Oslo Lay out: Akademika forlag, Oslo Print: AiT Oslo AS Forsidebilde: Kart over Skien fra første halvdel av 1700-tallet. Hentet fra Rødseth og Gardåsen 1984, Med gamle kart gjennom Skiens historie, s. 24. Prosjektet som ligger til grunn for denne boken, Henrik Ibsen og det modernes drama, har vært støttet av Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF). For further information about this book, please contact: All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.

3 Innhold Innledning...7 Utgangspunkt...7 Henrik Ibsen ble ikke født i små og fattige forhold i en liten norsk by... 8 Ibsens slekt er enestående i en norsk sammenheng Ibsen var ikke et geni som var hevet over alle sosiale sammenhenger «Tvertimod!» Teori, metode og kilder...15 Forfatterfunksjonen Ibsen i et arkeologisk perspektiv Konverteringsstrategier Ikke blod, men habitus De spesielle norske forutsetningene Historiemodell Omslaget i historien, historien som drama og «det modernes drama» Kilder Kildegrunnlag og kildekritikk Navn på personer og gårder Opplegg Stedet...35 De naturgitte forutsetningene...35 Ett av de rikeste jordbruksområdene i Norge Den gunstigste beliggenheten for en handelsplass Vannveiene i Telemark bandt fylket sammen geografisk og historisk «Skattlandet» og «Tiendetaket» Den omvendte sentralitet... 46

4 Skien handelsplassen mellom vannveiene i Telemark og vannveiene utenfor...47 Brynestein byttemiddel og importimpuls Bøleskipet et bindeledd mellom vannveiene i Telemark og Polen? Kult og makt Gimsøy kloster som det organisatoriske bindeleddet Reformasjonen åpnet for den industrielle «revolusjonen» i Skien...55 Embetskjøpmennene og etableringen av den multikulturelle patrisierklassen under eneveldet...60 Fossum et møtepunkt for vann og makt Aktørene...67 Henrik Ibsens slekt har i generasjoner etter generasjoner vært som en eneste stor familie...67 I et folk av bønder er Henrik Ibsens familiebakgrunn helt enestående Etableringen av et patrisierdynasti i Skien Det sammenfiltrede embetsaristokratiet i Øvre Telemark Bergembetsmenn fra Kongsberg, tollere, byborgere fra Kragerø, fogder og forvaltere Ibsens forfedre og formødre på farssiden er representanter for det nord-europeiske byborgerskapet Henrik Ibsens besteforeldre barn av skippere, bypatrisiere og forvaltere møtes i Skien Henrik Ibsens foreldre representerte og forente de lange, sammenhengende linjene av patrisierslekter i Skien og embetsfamilier i Telemark Patrisierfamiliene var ikke bare i nær slekt med hverandre, men de bodde også tett ved hverandre Kapital, konverteringsstrategier, felt og habitus...98 Konverteringsstrategier Etableringen av patrisierklassen som et eget felt Distinksjonene som begrenset adgangen til patrisierklassen Knud Ibsen representerte toppen av patrisierklassens pyramide Patrisierklassens habitus Patrisierklassen i Skien var rik på økonomisk og sosial kapital, men fattig på kulturell kapital «Det modernes drama» Patrisierklassens sammenbrudd en hel samfunnsorden gikk i graven Knud Ibsens tragedie Nedjevningen av overklassen Den negative konverteringen «ganske modsat»

5 Oppløsningen av sosiale relasjoner og løsrivelsen fra etablerte sammenhenger Det «moderne» Det «moderne» som post-tradisjonell orden Embetsmannsbyen i den nye embetsmannsstaten Patrisierklassens fall og den moderne nasjonalstatens vekst «Staten er individets forbandelse» Ibsens metode overensstemmelsen med tiden Dobbeltblikket Henrik Ibsen var både kulturbærer og kulturbryter Referanser Noter...179

6

7 Innledning Utgangspunkt I denne boken vil jeg følge opp de anslagene til en nytolkning av Ibsen og en nyskriving av hans biografi som ble samlet i antologien Den biografiske Ibsen (Sæter m.fl. 2010). Jeg vil her først og fremst nevne bidragene i denne antologien av Narve Fulsås, Ståle Dingstad, Anne Marie Rekdal, deretter Birgitte Possing og Jørgen Haave. Utgangspunktet mitt vil være det Narve Fulsås skrev i avslutningen av sitt bidrag i antologien: Det kan sjå ut til at Ibsen-biografien har uttømt sitt potensial for å komme med nye perspektiv på forfattarskapen; det er meir snakk om å supplere og justere dei forståingsrammene som alt er etablerte. Kanskje kan biografien sprengje seg ut or den grunnmythosen han har vore med å sementere (Fulsås 2010, 52). Jeg vil åpne et nytt, avmytologiserende perspektiv på Henrik Ibsens biografi og følge opp Fulsås utfordring om å sprenge biografien ut av den grunnmyten som biografiene og forskningen har vært med å sementere. Jeg vil gi et annet bilde av Ibsen enn det som nå er blitt befestet i biografiene og i tolkningene av hans verk. Jeg vil gå inn på Ibsen-forskningens etablerte myter og standardiserte oppfatninger og se om de er holdbare, eller om de, slik fru Alving oppdaget for de etablerte sannhetene, rakner som maskinsøm. For å kunne forstå Ibsens liv og virksomhet på en ny måte, trenger vi ikke bare et nytt perspektiv, men også et nytt utgangspunkt for forståelsen av Henrik Ibsen. Jeg vil ta som utgangspunkt at grunnen til at Henrik Ibsen fikk en så enestående posisjon, var at han hadde en helt enestående bakgrunn, ikke på tross av, men nettopp på grunn av at han ble født i Skien i Norge i Henrik Ibsen ble ikke bare tilfeldigvis født i Norge eller i Skien. Han var et resultat av utviklingen i Norge og spesielt i Skien i flere hundre år før han ble født. Det ligger ingen determinisme i dette, en påstand om at fordi forutsetningene var slik, så måtte det bli Henrik Ibsen som resultat. Min påstand er at fordi hans forutsetninger var så enestående, så kunne Henrik Ibsen bli den han ble. Forutsetningene var til stede og han hadde bedre forutsetninger enn de fleste for å utnytte dem.

8 8 «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN Henrik Ibsen ble ikke født i små og fattige forhold i en liten norsk by Jeg vil først og fremst tilbakevise den myten om Ibsen som Georg Brandes etablerte i et portrett i tidsskriftet Ude og hjemme, 20. august 1882: Da Henrik Ibsen, 36 Aar gammel, forlod Norge for at gaa i den Landflygtighed, fra hvilken han endnu ikke er vendt tilbage, var det med tungt og bittert Sind efter en Ungdom tilbragt paa skyggesiden af Livet. Han blev født (20. Marts 1828) i smaa og fattige Forhold i en lille norsk By,[...] (Brandes 1882, 563). Disse linjene er i ulike varianter blitt gjentatt i de fleste senere biografiene og referanse verkene om Ibsen. Ibsens første biograf, Henrik Jæger, slo uten videre fast at Ibsen er «Født og opvokset under smaa forhold» i det han betegner som en «jævn liden trælastby» (Jæger 1892, 1). Ibsens første oversetter i England, Edmund Gosse, var med og oversatte Jægers bok (Bell 1890). Han skrev selv et eget portrett av Ibsen der han sammenliknet Skien med små provinsbyer i England, som Poole eller Dartmouth, som utelukkende var basert på handel og sjøfart (Gosse 1907, 2). Senere engelske biografer, som Michael Meyer (1971, 3) og Robert Ferguson (1996, 15), har ukritisk fulgt opp Gosse og betegnelsen av Skien som en liten kjøpstad eller kystby. Det negative bildet Brandes og Jæger gir av Ibsens barndom og byen Skien, er i liten grad blitt justert av forfattere med lokal forankring og omfattende kunnskaper om Skien og Telemark. Halvdan Koht skrev i den første utgaven av sin biografi Henrik Ibsen. Eit diktarliv (1928, 21) ganske kort at Skien på den tiden Ibsen ble født, var «ein livleg liten by». I den reviderte utgaven er omtalen blitt noe utvidet og justert til «Skien var i den tida han vaks opp ein livleg by. Folketalet var ikkje meir enn om lag Men byen hadde både industri og handel, sagbruk og trelastutførsel» (Koht 1954, 17). Deretter viste også Koht til Gosses sammenlikning av Skien med små engelske havnebyer. Selv bypatrioten Einar Østvedt, som blant annet hadde skrevet ett av bindene i Skiens historie, skrev i Henrik Ibsen og hans barndomsmiljø at Skien da Ibsen ble født, «bare var en av Norges mindre provinsbyer» (Østvedt 1966, 7). Hans Heiberg ga en viss oppvurdering av Skiens mellom 2000 og 3000 innbyggere. «Etter norske forhold på den tiden var det slett ikke noen uanselig by» og «Skien var fullt jevnbyrdig med de andre kystbyene» (Heiberg 1967, 11). Men Heibergs relative oppvurdering av Skien ble betydelig svekket av hans omtale av Norge som et dansk biland i «verdensdelens mest bortgjemte hjørne» (Heiberg 1967, 13). Oppfatningen av byene som små og Norge som et underutviklet land

9 Innledning 9 på den tiden Ibsen ble født, er forståelig ut fra utlendingers perspektiv. Meyer, som tenkte ut fra engelske forhold, begrunnet Norges underutvikling med at bare en liten del av dette fjell-landet lot seg dyrke, at det ikke fantes kull i landet og at Norge først fikk jernbane i 1854 (Meyer 1971, 6). Men også nåtidige Ibsenforskere som Helge Rønning slår på samme måte som Heiberg og Meyer fast at «Det norske samfunn i første halvdel av 1800-tallet var en fattig, underutviklet europeisk periferi». Begrunnelsen hans for denne påstanden er «de mange reiseskildringene fra det nittende århundres Norge skrevet av reisende fra de siviliserte europeiske nasjoner som Storbritannia» (Rønning 2006, 22). Toril Moi anlegger samme perspektiv og hevder at «Politisk, økonomisk og kulturelt var Norge midt på 1800-tallet noe midt mellom en koloni og et postkolonialt land» (Moi 2006, 68 69). Norges underutvikling begrunner hun med at Norge i Ibsens barndom var et overveiende ruralt land med elendig infrastruktur. Nedvurderingen av Skien til en liten og ubetydelig by og den generelle omtalen av Norge som underutviklet har fått en sentral plass i Ibsen-litteraturen. Grunnen til dette er at den bygger opp under myten om at Ibsen måtte dra i landflyktighet for å kunne utfolde sitt geni og vokse seg stor som dikter. Denne myten var et uttrykk for den nordiske kulturradikalismens forståelse av Norden som tilbakestående sammenliknet med resten av Europa. For å overvinne motgangen og komme ut av hjemlandets begrensninger og det sneversynte publikummet, måtte nordiske forfattere, som Ibsen, forlate sine hjemland og leve i landflyktighet i Europa. Brandes fastholdt dette i den senere omtale av Ibsen i Det moderne Gennembruds Mænd (Brandes 1883). Hans Heiberg understreket også Ibsens motgang og bitterhet og hans «uavlatelige nederlag, forsmedelser, ydmykelser, pengesorger». Hadde han ikke kommet ut, men «dødd før han ble 36 år gammel, ville han vært minnet som en søkende, begavet dramatiker som bukket under for ytre motstand» (Heiberg 1967, 24). Dette synet på eksilets nødvendighet legges også til grunn i Gunnar Ahlströms fremstilling i Det moderna genombrottet i Nordens litteratur (1974). Det blir gjentatt av Moi: «Ibsen vokste opp i en kystby i Sør-Norge, og uansett hvor norsk han var, måtte han flytte utenlands og bo i Roma, Dresden og München for å finne sin egen stemme som dramatiker» (Moi 2006, 66), og av Rønning: «Da Ibsen gikk i frivillig eksil i 1864, hadde landet bare så vidt begynt å få et moderne næringsliv. Byene var små, kommunikasjonene dårlige» (Rønning 2006, 24). Mot denne kompakte elendighetsbeskrivelsen vil jeg følge opp den kritikken av mytene og antakelsene om Ibsens liv som Narve Fulsås (2010) og Ståle Dingstad (2010) ga i sine bidrag i antologien Den biografiske Ibsen, i Fulsås innledning til det første brevbindet i Henrik Ibsens Skrifter (Fulsås 2005) og i hans artikkel i Ibsen Studies 2/2011.

10 10 «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN Fulsås avviser Moi og Rønning og andre som har hevdet at Ibsen bare tilfeldigvis var norsk (Fulsås 2011, 6 7). Mot dem hevder han at det ikke er mulig å forklare Ibsens utvikling som forfatter på grunnlag av hans møte med Europa. De skandinaviske forholdene var også langt fra noen hindring for Ibsens utvikling. Tre fjerdedeler av Ibsens inntekter kom fra Skandinavia. I detaljerte gjennomganger av Ibsens inntekter og boksalg i Norge og Tyskland viser Fulsås at størrelsen på opplagene i Skandinavia og ikke minst prisene på bøker gjorde at Ibsen gradvis ble en rik mann. Han tjente mer enn embetsmenn i Norge, og hans inntekter var de fleste år fullt på høyde med hans berømte forfatterkolleger ute i Europa (Fulsås 2005). Nedvurderingen av Ibsens lokale kontekst hadde, ifølge Fulsås, flere historiske årsaker. Det moderne gjennombrudds menn hadde behov for å fremstille seg som europeiske og mer avanserte og moderne enn deres landsmenn. Modernistene oppfattet seg selv som de ensomme heltene som mot alle odds klarte å kjempe seg frem (Fulsås 2011, 12 14). Fulsås karakteriserer derfor nedvurderingen av Ibsens lokale kontekst som ideologisk fordi den snur opp ned på de faktiske sosiale og historiske forholdene. Vi trenger derfor en historisering og re-kontekstualisering av Ibsen fordi det er en rekke forhold knyttet til Ibsen som er blitt oversett i Ibsen-forskningen (Fulsås 2011, 16). Skandinaviske forskere har her, etter Fulsås mening, et spesielt ansvar (Fulsås 2011, 18 19). Fulsås har i innledningene til brevbindene i HISk gitt et betydelig bidrag til bokhistorien. Dette har gitt grunnlag for en radikal omvurdering av det norske og det skandinaviske bokmarkedets betydning. Fulsås snur også det etablerte perspektivet rundt når han viser at Ibsen ikke led nød og savn før han forlot Norge i Basert på Ibsens brev og de faktiske økonomiske betingelsene han hadde i Norge, skriver Fulsås (2005, 27 28): «I det hele gir materialet i HIS 12 bildet av en forfatter som møtte utstrakt velvilje, som fikk gode jobber, og som hadde en kulturell posisjon da han reiste.» Ståle Dingstad spisser Fulsås påstand om Ibsen ytterligere for å tydeliggjøre det uholdbare i de etablerte mytene: «Alt vi vet om Ibsens liv og virksomhet, hans arbeid og økonomi, gir grunnlag for å fremstille historien om livet hans som en eneste lang suksess» (Dingstad 2010, 94 95). Han ble slett ikke trakassert og forfulgt, men tvert imot feiret, tiljublet og hyllet. Dingstad sammenfatter derfor at Ibsen er «den nordmann som har levd det mest suksessrike liv noen nordmann noen gang har levd» (Dingstad 2010, 97). Anne Marie Rekdal har i sitt bidrag i antologien Den biografiske Ibsen en viktig påvisning av hvordan Ibsen er blitt presentert i skolens lærebøker. «Et effektivt grep i fortellingen om den nederlagsdømte dikteren, er at Ibsens posisjon som agens som handlende underslås, og det han faktisk lyktes med, fremstilles i grammatikalske passivkonstruksjoner som noe som hender ham» (Rekdal 2010, 190). Skal Ibsens historie fortelles på en ny måte, må han slik Fulsås og Dingstad har gjort,

11 Innledning 11 fremstilles som handlende, som en som lykkes med alt han gjorde eller en som hele tiden fant en løsning på alle de vanskelige situasjonene han kom opp i. Dette perspektivet som viser Henrik Ibsen som en som aktivt utnyttet de forutsetningene som fantes og de mulighetene som ble åpnet, vil jeg følge opp. Men jeg vil trekke linjene enda lengre bakover enn Fulsås og Dingstad og vise at forklaringen på at Henrik Ibsen kunne få en så enestående posisjon, var at han hadde en enestående bakgrunn som gjorde at han kunne ta mål av seg til å bli noe stort. Jeg vil vise at Ibsen ikke ble født inn i små og fattige kår i en ubetydelig norsk provinsby. Hans fødeby Skien er en av Norges eldste byer og den har, fra byen ble etablert tidlig i middelalderen, vært blant Norges største byer. Grunnen til dette er at Skien har hatt helt spesielle, naturgitte forutsetninger. Byen ble bygget opp i skjæringspunktet mellom innlandet, Telemark, og land rundt Nordsjøen og Østersjøen. Gjennom flere hundre år før Ibsen ble født, hadde Skien vært en del av en nord-europeisk felleskultur eller fellesmarked. Makt og rikdom var fra de tidligste tider blitt akkumulert i og rundt Skien som møtested, kultsted og handelssted. Denne akkumulerte makten og rikdommen som først var knyttet til jordbruk, forvaltning av jordegods og enkel produksjon og varebytte, ble konvertert i en industriell «revolusjon» ved reformasjonen i Dette trakk til seg nye aktører og skapte nye muligheter for aktørene til å bygge opp en patrisierklasse i Skien. Denne klassens økonomiske grunnlag var utviklingen av jernverk, sagbruk og sjøfart. Den besto av handelsborgere og skipsredere som var innflyttere fra andre byer i Norge og i Nordsjø- og Østersjøområdet. Disse hadde igjen familiebånd til embetsmannsslekter i Øvre Telemark. Min fortelling om Ibsen vil være fortellingen om gutten som ble født inn i denne patrisierklassen i Skien i 1828, på toppen av denne klassens makt. Jeg vil forklare Ibsens suksesshistorie ut fra suksesshistorien til Skien og Norge i perioden før han ble født. Det vil si at ikke bare Skiens historie, men også Ibsens slekt blir viktig for å forstå Ibsen. Ibsens slekt er enestående i en norsk sammenheng Det er oppsiktsvekkende få Ibsen-forskere som har lagt vekt på Ibsens egne fortellinger om sin bakgrunn i Skien. Det er nesten ingen som har undersøkt Ibsens slekt. Unntakene er Joh. K. Bergwitz med Henrik Ibsen i sin Avstamning. Norsk eller fremmed? (1916) og 80 år senere Arvid Høgvoll og Ruth Bærland med Henrik Ibsen. Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer. Brokker av en slektshistorie (1996). Jæger (1888, 1 5) gir en kort oppsummering av Ibsens nærmeste slekt. Mosfjeld (1949, 11 18) bygget på Bergwitz, og Koht (1928, 6 24; 1954, 5 9) bygget på Bergwitz og hans kritikk av Jæger. Meyer (1971, 3 5) bygget tydelig videre på Koht, men oppga bare Jæger og Mosfjeld

12 12 «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN som kilder for den innledende oppsummeringen av Ibsen-slekten. Figueiredo (2006) gjengir hele Bergwitz oversikt over Ibsens avstamning, men kommenterer den ikke og bruker den ikke i sin fremstilling. Et interessant unntak er Daniel Haakonsen, som i Henrik Ibsen. Mennesket og kunstneren (1981, 27 40) har skrevet en innledende fremstilling av Ibsens familie som i stor grad følger Ibsens egen fortelling om at han var født inn i en overklasse. På samme måte som Høgvoll og Bærland bemerker Haakonsen (1981, 32): «Det er altså påfallende hvor gjerne Ibsen dikter om herregårdsmiljøer, og ved navnebruk og på annet vis kaller frem svunne tiders adel og storfolk.» Men Haakonsen følger ikke dette poenget videre. Det er også få Ibsen-forskere som har lagt vekt på Ibsens nesten umiddelbare reaksjon på Brandes ord om at han var født «i smaa og fattige Forhold i en lille norsk By». I brev til Brandes 21. september 1882 (HU XVII, 484; HIS 14, 146) takket Ibsen for portrettet og understreket at av alle æresbevisninger han hadde fått, satte han Brandes «hædrende og udførlige fremstilling» høyest. Men samtidig la han til: «En faktisk unøyaktighed i Deres fremstilling skal jeg få lov til at berigtige. [ ] Mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien.» Han la videre til at de var nær beslektet med omtrent «alle de patricierfamiljer, som den gang dominerede stedet og omegnen». Dette er ikke et forsøk på å skryte på seg en god familiebakgrunn. Opplysningene stemmer med det Ibsen allerede i januar 1881 hadde skrevet ned som et utkast til barndomsminnene fra Skien. Det bildet han her gir av Skien, er slett ikke av en liten og ubetydelig provinsby: Mange højt dannede, velstående og ansete familjer bode den gang dels i selve byen, dels på store gårde i omegnen. Et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste av disse familjer indbyrdes, [...] (HU XV, 369; HIS 16, 500). I brevet til Brandes i 1882 navnga Ibsen en del av de familiene som hans foreldre tilhørte eller var direkte i slekt med. Dette var familiene Paus, Plesner, Cappelen og Blom. Men fordi han fortalte at det var et nærmere og fjernere slektskap mellom de fleste av familiene, fortalte Ibsen også indirekte at han var i slekt med og nær forbundet med omtrent alle patrisierfamiliene i Skien. Det vil si at han slett ikke var født inn i små og fattige forhold, men at han både på morssiden og farssiden tilhørte patrisierklassen, den ubestridte overklassen i Norge. De ulike grenene i hans familietre og de ulike grenenes sammenvikling gjør at Ibsens familiebakgrunn er langt mer enestående enn han selv kan ha vært klar over. Følger vi Ibsens slektslinjer bakover, og lengre enn Bergwitz, er han faktisk direkte

13 Innledning 13 og indirekte i slekt med alle de viktige enkeltpersonene og embets- og patrisierfamiliene som etablerte seg i Skien og omegn og i Øvre Telemark etter reformasjonen. Jeg vil forsøke å begrunne at den helt spesielle bakgrunnen Henrik Ibsen hadde, vil være et viktig perspektiv for å forstå og forklare Ibsen og hans verk. Ved hjelp av dette perspektivet vil jeg forsøke å avlive den romantiske kunstnermyten om geniet Henrik Ibsen. Ibsen var ikke et geni som var hevet over alle sosiale sammenhenger En grunn til at oppfatningen av Skiens ubetydelighet og Ibsens traurige bakgrunn har vært så seiglivet og fått stå uimotsagt så lenge, er at den passer så godt med den romantiske kunstnermyten. Jo verre utgangspunktet var, desto større ble geniet. En typisk fortelling gir J. Brunsvig (1952, 10; 12 13). På tross av «barndommens grå og triste opplevelser» klarte «geniets usynlige, men ubendige krefter» likevel å kjempe seg frem, selv om «de møtte stengsler på stengsler». Et fortellergrep som er blitt lagt til grunn i mange av Ibsen-biografiene og i Ibsen-forskningen, har vært å se etter drivkreftene i det isolerte forfatterindividet Henrik Ibsen. Denne oppfatningen av geniets krefter og kamp lå tydelig til grunn for Halvdan Koht (1928) da han ga første bind av Ibsen-biografien sin undertittelen «Trong og trengsle». I første kapittel presenterte Koht «Diktaren» med at han hadde «ein djup trong, beint fram eit livskrav». «Han vilde og måtte sjå ikkje berre med augo, men med fantasien. Det som gjorde han til diktar, det var at han hadde slik ei ukueleg drift i seg til å skape um til synlege bilete alt det som levde i hjernen hans.» Det var «ei tvangsmakt inni han som dreiv han» (Koht 1928, 1 2). Denne lesningen av Ibsen ble ytterligere forsterket av Koht i den reviderte utgaven av Ibsen-biografien (Koht 1954). Nå er det verdensdikteren, det allment menneskelige og «menneskesjela» som er viktig: [...] den striden han fører fram for oss, i menneska og mellom menneska, den som utvendes sett går for seg i det tronge norske småby-samfunnet, den lyfter seg opp til ålmenn-menneskelege problém som er brennande for oss i dag som i går (Koht 1954, 1). Ibsens storhet viste seg, ifølge Koht, ved at hvert enkelt drama åpnet perspektivet ut til alt menneskelig og at alle hans personer ble symboler på noe mye, mye større. Historikeren og biografen Koht er her helt i samsvar med den estetiskfilosofiske skolen som på 1950-tallet fortrengte den historisk-biografiske tradisjonen i Ibsen-forskningen. Omslaget kom med John Northams Ibsen s Dramatic Method (1952), som viste Ibsen-dramaenes indre utviklingshistorie og fremhevet

14 14 «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN de symbolske elementene. Dette ble i Norge fulgt opp av Daniel Haakonsens Henrik Ibsens realisme (1957), som viste de dypere, symbolske lagene som lå under den realistiske overflaten, og enkeltverksstudiene til Else Høst av Hedda Gabler (1958) og Vildanden (1967). De tydeligste uttrykkene for denne retningen ga Haakonsen (1966, 1969) og Northam (1966, 1969) i artikler om Ibsens idealisme, etiske valg og evige konflikter. Ibsen ble fremstilt som forfattergeniet som uavhengig av omgivelsene hadde skapt evig gyldige karakterer som i konflikter med en overmektig skjebne heroisk hadde ofret seg for sine idealer. Ibsens verk er ut fra denne myten blitt oppfattet som et uttrykk for hans kall og som resultat av kunstnerens iherdige arbeid. Hans Heiberg (1967) understreket det samme da han ga sitt Ibsen-portrett tittelen «... født til kunstner»(1967). Dette føres videre av Vigdis Ystad med «... livets endeløse gåde» (1996) og Bjørn Hemmer med Kunstnerens vei (2003). Her blir kunstnergeniets uttrykk i større og større grad lest uavhengig av kontekst, som om Ibsen aldri var født, aldri hadde levd i et samfunn og i en bestemt tidsepoke. Denne oppfatningen passer godt inn i Harold Blooms fremstilling av Ibsen i The Western Canon. Her hevder Bloom (1994, ) at Ibsens «social colorings are only a mask» og Ibsens plass i den vestlige kanon «have everything to do with his struggle to individuate his own poetic will and almost nothing to do with the social energies of his age». Denne oppfatningen av Ibsen er ført videre av historikeren og biografen Ivo de Figueiredo (2006, 2007) i hans tobindsverk om Ibsen, Mennesket og Masken. Figueiredo (2006, 28) bruker i innledningen nesten de samme ordene som Koht om den store dikteren som ikke kunne unngå å følge sin indre trang «fordi dikternaturen tvinger han», «fordi han må». Han fremhever også det som skjuler seg i hjernen hans, bak «den brede pannen, bak det lukkede ansiktet, gjærer de store tankene om livet og menneskene». Selv om Figueiredo har et omfattende historisk bakteppe i fremstillingen av Ibsen, er dette hele tiden bare et bakteppe. Det blir aldri brukt som en kontekst han setter Ibsen inn i, eller som historiske betingelser som muliggjør Ibsens utvikling. Alt det Ibsen skrev, skjedde og måtte skje uavhengig av det som skjedde i hans omgivelser og i hans samtidige samfunn. Skillet Figueiredo gjør mellom dikt og virkelighet, er så grunnleggende at han faktisk hevder at det er Ibsen som skapte seg selv som geni. Hans verk måtte bli til, uansett ytre omstendigheter. Bak Ibsens mesterverk fantes et menneske med en så original personlighet og en så unik observasjonsevne at hans talent måtte omsettes til litteratur (Figueiredo 2007, 510). For å sprenge den myten Figueiredo bygger sin Ibsen-biografi på, vil jeg bruke de kildene Figueiredo faktisk legger ved i første bind (2006, og ), men påfallende nok ikke bruker. Det er Ibsens barndomsminner fra 1881 og Bergwitz omfattende oversikt over Ibsens slekt. Disse to kildene og Ibsens egne fortellinger

15 Innledning 15 om sin bakgrunn i brev til Brandes og andre vil være min nøkkel til å forstå Ibsen på en helt annen måte. «Tvertimod!» Mitt forhold til den etablerte Ibsen-tradisjonen vil kunne karakteriseres med det som skal ha vært Ibsens siste ord før han døde, «Tvertimod!». Den lange linjen av Ibsen-biografier går fra Jæger over Koht og Meyer til Figueiredo, som har sementert mytene om Ibsen. Den går videre til den romantiske idealismens fremstilling av diktergeniet og forståelsen av Ibsen som universell og allmennmenneskelig hos Heiberg, Ystad og Hemmer, og i hans siste utgave også Koht. Tvert imot disse vil jeg ta utgangspunkt i og legge vekt på Ibsens egen fremstilling av sin bakgrunn. Tvert imot den etablerte tradisjonen vil jeg vise at Ibsen ikke kom fra usle kår, at han ikke var født til dikter, at han verken skrev om livets endeløse gåte og det allmennmenneskelige eller om det store, moderne Europa. Henrik Ibsens drama ble ikke til i et historisk eller kulturelt vakuum. De var uttrykk for et spesifikt historisk øyeblikk. Jeg vil vise at dette spesifikke historiske øyeblikket var det dramatiske omslaget da oppgangen, veksten, forandringen og ekspansjonen som hadde skjedd i Norge og spesielt Skien gjennom flere hundre år, plutselig snudde. Dette omslaget, som jeg vil kalle «det modernes drama», var Henrik Ibsens grunnleggende erfaring. Tvert imot Koht (1928, 1) og andre som legger til grunn at Ibsen hele tiden var og ville være dikter, vil jeg legge til grunn at Ibsen var patrisiersønn fra Skien og hele tiden ville være det igjen. Dikter var noe han til slutt valgte å bli fordi det ga ham inntekter og en status som gjorde ham i stand til å fortsatt kunne spille den tapte rollen som patrisiersønn. Oppgaven og utfordringen blir å vise hvordan dette kunne skje, og hva dette igjen kan bety for forståelsen av Ibsen og hans verk. Teori, metode og kilder Mål og metode Målet for denne boken er å gi en ny forståelse av Henrik Ibsens liv og verk. Metoden jeg vil anvende for å nå dette målet, har jeg i en annen sammenheng kalt «historisk-estetisk». Med en «historisk-estetisk» metode mener jeg en metode som er historisk, men ikke individualistisk eller biografisk og estetisk, men ikke subjektiv (Nygaard 2006, 121). Det vil si at jeg vil forstå Henrik Ibsens liv og verk ut fra det fellesskapet han og hans verk var en del av. Fellesskapet vil jeg både forstå diakront ut fra folket, nasjonen, klassen eller gruppen han var en del av, og synkront ut fra tiden.

16 16 «... af stort est du kommen» HENRIK IBSEN OG SKIEN I motsetning til dem som vil lete etter den indre trangen som gjorde og måtte gjøre Henrik Ibsen til dikter, vil jeg lete etter de faktorene i hans klasse eller gruppe som kunne gjøre dikteren Henrik Ibsen og hans verk mulig. Jeg vil forklare Ibsens posisjon og handlemåter ut fra den historiske utviklingen innenfor det stedet og den klassen han tilhørte. Det vil si Skien, Telemark og patrisierklassen i Skien. For å beskrive Ibsens bakgrunn og ulike handlemåter, vil jeg ut fra Foucault anlegge et arkeologisk perspektiv og vil på samme måte som Fulsås (2010) ta utgangspunkt i Foucaults begrep forfatterfunksjon. Hovedvekten i argumentasjonen vil jeg imidlertid bygge på Bourdieus begrep felt, habitus og konvertering av kapital. Forfatterfunksjonen Ibsen i et arkeologisk perspektiv Jeg vil ut fra Foucault oppfatte forfatteren Ibsen som et «grupperingsprinsipp» for diskurser. Forfatterfunksjonen Ibsen er det som gir enhet i mangfoldet av lesemåter og fortolkninger av Ibsens verk. Hele spillet av forskjellige lesemåter «foreskrives», ifølge Foucault (1999, 19), «av forfatterfunksjonen slik han mottar den fra sin epoke, eller slik han i sin tur endrer den». Til nå har Ibsen-forskningen vesentlig beskrevet Ibsen som geniet som skapte, endret og fornyet teatret eller dramaet i sin samtid. På denne måten er det oversett og underslått at Ibsen som forfatterfunksjon også var en som mottok impulser fra og var en funksjon både av sin epoke og tidligere epoker. Jeg vil lese forfatterfunksjonen Ibsen ut fra det han har mottatt fra sin epoke, sted, klasse og samfunn, og at dette også har bestemt grensene og betingelsene for hans verk. Han inngikk som en begivenhet i en rekke og i en bestemt sammenheng. Det «geniale» var at han klarte å omsette dette i kunstnerisk virksomhet. Det jeg vil se etter, er ikke hva forfatteren Ibsen bevisst trodde, mente eller ville, men hva forfatterfunksjonen Ibsen uttrykte. Ut fra Foucault vil jeg også skille mellom et arkeologisk og et genealogisk perspektiv på Ibsens biografi. Det vil på den ene siden si den arkeologiske utgravingen av kilder om hva Ibsens liv kan ha vært og hvilken sammenheng det har inngått i. På den andre siden er det den genealogiske påvisningen av hva fortellinger om Ibsens liv kan brukes til og er blitt fortolket som og brukt til i andre og senere sammenhenger. Jeg vil her gi et bidrag til Ibsen-biografiens arkeologi. I stedet for å forholde meg til hva andre genealogisk har skrevet om Ibsen og hans liv, vil jeg arkeologisk bruke Ibsens egne fortellinger i hans selvbiografiske fragmenter som en åpning til de sammenhengene som har formet det som Ibsens liv og diktning sier noe om. Det vil si den sammenhengen, den tradisjonen, den klassen, det stedet, de praksiser eller i Foucaults forstand det arkivet han var en del av. Gjennom dette vil jeg bidra til å re-kontekstualisere eller re-historisere Ibsen.

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg

Bjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Kritikkens forgreninger

Kritikkens forgreninger Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I

Detaljer

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene

Sylvi Penne: Hva er galt med kanon? Kampen om litteraturen i offentligheten og dens fredelige liv i klasserommene 1 SylviPenne: Hvaergaltmedkanon?Kampenomlitteraturenioffentlighetenogdensfredelige liviklasserommene Kanonerblittetbelastettema,ogforidetheletattåvågeåtaoppdettetemaet,såmå jegtoneflaggmeddetsamme.jegerimotkanonogkanoniseringfordidethandlerom

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes MONA RINGVEJ Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes ISBN: 978-82-419-1291-7 ISBN: 978-82-419-1093-7 (trykt) Forfatter og forlag

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Camilla Collett 1854/55)

Camilla Collett 1854/55) Camilla Collett Amtmandens Døttre (førsteutgavens versjon, først utgitt 1854/55) 2013 Camilla Collett: Amtmandens Døttre (1. utgave, 1854/55) Utgave ved Ellen Nessheim Wiger og Kristin Ørjasæter, Det norske

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013

Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Kan Halden leve på gamle minner? Sjur Harby, Disen Kolonial 28.mai 2013 Hvem er jeg? Født på Hamar Bor i Oslo Arkeolog Riksantikvaren Lokalpolitikk Bøndernes Hus i Løten Skribent/redaktør Undervisning

Detaljer

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli.

Hva kan kvinner bli? KOMMENTAR Spørsmålet er ikke hva kvinner er, men hva kvinner kan bli. Hva kan kvinner bli? I undertøyet: Foto av Marie Høeg, datert fra 1895 til 1903. Fotografering ble ansett som et anstendig yrke for kvinner rundt 1900, og i Horten startet Marie Høeg et fotofirma med sin

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn

Eksamen 23.05.2013. NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Eksamen 23.05.2013 NOR0214 Norsk hovudmål /hovedmål Sentralt gitt skriftleg/skriftlig eksamen for elevar/elever etter 10. trinn Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

Vi vet langt fra alt og jeg forsøker derfor etter fattig evne å fylle tomrommene med egne tolkninger av fakta og begivenheter.

Vi vet langt fra alt og jeg forsøker derfor etter fattig evne å fylle tomrommene med egne tolkninger av fakta og begivenheter. Sivilisasjonens vugge Jeg har alltid vært interessert i mytologi og arkeologi. Gjennom hele min kunstner-karriere har jeg latt meg inspirere av arkeologiske funn,bøker og filmdokumentarer. Dette har vært

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Jeanette Sky. Alver. Naturens barn kulturens skapninger

Jeanette Sky. Alver. Naturens barn kulturens skapninger Jeanette Sky Alver Naturens barn kulturens skapninger HUMANIST FORLAG 2003 HUMANIST FORLAG 2003 OMSLAG: ANNLAUG AUESTAD, STAVANGERILLUSTRATØRENE TILRETTELAGT FOR EBOK AV PROGRAPH AS ISBN: 978-82-8282-002-8

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet Tor Åge Bringsværd MERLIN Vismann, trollmann, kriger og profet Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet Spartacus forlag AS 2014 Omslag: Cecilie Mohr Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Bookwell

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

DAG SOLSTAD. Artikler 2005 2014

DAG SOLSTAD. Artikler 2005 2014 DAG SOLSTAD Artikler 2005 2014 FORLAGET OKTOBER 2015 INNHOLD Forord Gombrowicz forever Arena: Folkets stadion, Bislet. (Selvbiografi 2.1.1950 13.2.1983) Jakten på den historiske Ibsen. (Om Ivo de Figueiredos

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Biografien om Edvard Munch

Biografien om Edvard Munch Stein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch Livets dans Gyldendal Innledning Jeg gikk bortover veien med to venner så gikk solen ned. Himmelen ble pludseli blodi rø og jeg følte et pust av vemod en sugende

Detaljer

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012!

ISSN 0130. Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer KANDIDATNUMMER. Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo 2012! KANDIDATNUMMER Sidetall av Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen!! ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen 4 timer Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Bror mot bror. Englands trone står på spill. De dødelige Rosekrigene har begynt.

Bror mot bror. Englands trone står på spill. De dødelige Rosekrigene har begynt. For bokanmeldelse Bror mot bror. Englands trone står på spill. De dødelige Rosekrigene har begynt. Den hvite dronningen er første bind i en serie om mektige kvinner under Rosekrigene (1455-1485). De ble

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET J UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET The Norwegian Association of Higher Education Institutions Til UHRs medlemsinstitusjoner med rett til å tildele ph.d. grad Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 11/113-46

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Pål Steigan. En folkefiende

Pål Steigan. En folkefiende Pål Steigan En folkefiende Om forfatteren: Pål Steigan (f. 1949) vokste opp på Ulsrud og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Hermann Hesse. Siddhartha. En indisk diktning. Oversatt fra tysk av Trond Winje Innledning ved Paulo Coelho

Hermann Hesse. Siddhartha. En indisk diktning. Oversatt fra tysk av Trond Winje Innledning ved Paulo Coelho Hermann Hesse Siddhartha En indisk diktning Oversatt fra tysk av Trond Winje Innledning ved Paulo Coelho Innledning Den første gangen jeg holdt et eksemplar av Siddhartha i hånden, var i 1967. Jeg var

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

REALFAGKRISE I NORGE?

REALFAGKRISE I NORGE? TEMA KUNNSKAP OG KOMPETANSE REALFAGKRISE I NORGE? Av professor Svein Sjøberg og forsker Camilla Schreiner, Universitetet i Oslo Fra mange hold, både fra næringsliv og utdanningssektoren, får man høre at

Detaljer

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed

Susin Nielsen. Vi er molekyler. Oversatt av Tonje Røed Susin Nielsen Vi er molekyler Oversatt av Tonje Røed Om forfatteren: Susin Nielsen startet sin karriere i TV-bransjen hvor hun skrev manus for kanadiske ungdomsserier. Etter hvert begynte hun å skrive

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

META-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk

META-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk META-EKSPERIMENTER Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk Eksperimentell arkeologi Generell konsensus i Europa: Forskningsmetode først og

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte

Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog

Detaljer

Det er noe som skurrer her!

Det er noe som skurrer her! Det er noe som skurrer her! Faglogg om liv i bokform og på nett Hva tenker du på? spør Facebook. Og i forbindelse med arbeidet med denne oppgaven har jeg virkelig tenkt mye. Og lært mye. Men hva har jeg

Detaljer