Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett"

Transkript

1 Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett Dette notatet gir en innføring i barnerett og barnevernsrett. I saker hvor barnevernsbarn har sak til behandling i UNE gir notatet en innføring i skjæringspunktene mellom utlendingsforvaltningens oppgaver og barnevernets oppgaver. Notatet omfatter ikke praksisanalyse. Innhold 1. Foreldreskap Hvem er barnets mor? Hvem er barnets far? Offentlig ansvar å fastsette foreldreskap Foreldreansvar og (daglig) omsorg Lov om barn og foreldre (barnelova) Barnevernloven Hvem gjelder barnevernloven for? Organisering av barnevernsmyndighetene og ansvarsområde Barn med foreldre i Norge Begrepsbruk i barnevernloven Barnevernets og Fylkesnemndas kompetanse til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse mv Omsorgsovertakelse som er basert på samtykke fra foreldrene Omsorgsovertakelse som ikke er basert på samtykke fra foreldrene Fosterhjemsplassering hos foreldre Samværsrett etter omsorgsovertakelse Tilbakeføring Fratakelse av foreldreansvar, jf. bvl Adopsjon Når et barn kommer i følge med en av sine foreldre og søker om OT i Norge (barnevernet er ikke inne i bildet) Utlendingsmyndighetene Saker som omfatter barn hvor barnevernet vurderer eller har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, og det er sak om OT til behandling Side 1

2 5.1 Alternative omsorgspersoner i utlandet Hvem har ansvaret for å finne alternative omsorgspersoner i utlandet (utlendingsmyndighetene eller barnevernet)? Hvor langt går ansvaret for utlendingsmyndighetene hva gjelder vurderingen av omsorgsevnen til denne alternative omsorgspersonen? Andre lands barnevernmyndigheter og vurdering av eventuell overføring til dette. (Omsorgsoverføring til hjemland/tredjeland) Fylkesnemndas vurdering i vedtak om omsorgsovertakelse hva gjelder samværsrett for foreldre/andre, og betydningen av dette for UNEs vurdering Taushetsplikt og opplysningsplikt UNEs muligheter til å innhente opplysninger fra barnevernet når sak er til behandling i UNE Barnevernets taushetsplikt Pålegg til barnevernet om å utgi taushetsbelagte opplysninger UNEs taushetsplikt? UNEs opplysningsplikt Bekymringsmelding Pålegg fra barneverntjenesten eller fylkesnemnda Barnevernets muligheter til å gi opplysninger til andre lands myndigheter hva gjelder opplysninger om at barnet har sak hos barnevernet for å foreta undersøkelser om alternative omsorgspersoner i andre land Når barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, men foreldrene ønsker å ta med barnet til sitt hjemland har foreldrene rett til det i kraft av foreldreansvaret? Hvilken vekt bør man legge på uttalelser fra barnevernet og ev. fylkesnemnda om forhold ved retursituasjonen til vedkommende barn, asylanførsler eller troverdighet? Kravet om dokumentert identitet for barn hvor barnevernet har overtatt omsorgen Barn som kommer alene til Norge og barnevernets rolle Menneskehandel og barnevernets rolle Kilder Konvensjoner Lover Forskrifter Forarbeider Side 2

3 14.5 Retningslinjer Teori Foreldreskap 1.1 Hvem er barnets mor? Mater est-regelen: Den kvinnen som føder barnet er barnets mor, jf. barnelova (bl.) 2. Utenlandske avgjørelser om foreldreskap for andre enn fødemor anerkjennes ikke i Norge. Overføring av morskap må skje etter reglene i adopsjonsloven. Utenlandsk adopsjon anerkjennes etter reglene i adopsjonsloven Hvem er barnets far? Pater est-regelen: Mannen som er gift med barnets mor, anses som far til barnet. 1.3 Offentlig ansvar å fastsette foreldreskap Når det søkes om familieinnvandring krever UDI dokumentasjon på familierelasjonen ved fødselsattest, familiebøker og pass. Når hjemlandets dokumenter har lav notoritet, foretas det regelmessig DNA-test. I asylsaker bygger UDI på asylsøkerens egne opplysninger. Ved tvil om familieforhold kan det på visse vilkår foretas DNA-test, jf. utl. 87. Det følger av bl. 5 at det offentlige har ansvaret for å fastsette foreldreskap. Dette gjelder neppe barn/foreldre som innvandrer til Norge. Utlendingsmyndighetene har derimot en selvstendig plikt til å påse at man ikke legger til rette for internasjonal barnebortføring. 2. Foreldreansvar og (daglig) omsorg 2.1 Lov om barn og foreldre (barnelova) Loven regulerer familierettslige forhold mellom barn og foreldre. Loven gjelder for alle barn uavhengig av foreldrenes ekteskapelige status. Reglene om foreldreansvar etter barnelova (bl.) står i lovens kapittel 5. Innholdet i foreldreansvaret er todelt: Det innebærer en plikt for foreldrene til å ha omsorg for barnet, og en rett til å bestemme i personlige forhold. Foreldreansvaret i barnelova omfatter en plikt for foreldrene å ha omsorg for barnet. Dette fremgår av ordlyden i bl. 30 første ledd: «omsut». Barnelovas begrep omfatter husly, varme, Side 3

4 klær, oppdragelse, sørge for skolegang etc. Det dreier seg om tilfredsstillelse av barnets fysiske og psykiske behov. Når foreldrene bor sammen har de foreldreansvaret sammen for felles barn. Ved samlivsbrudd har foreldrene foreldreansvaret sammen inntil det foreligger avtale eller en rettslig avgjørelse om noe annet, jf. bl. 34 annet ledd. Det samme gjelder hvem barnet skal bo fast sammen med, jf. bl. 36 første ledd. Foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast sammen med den ene forelderen, eller hos begge, jf. bl. 36 første ledd. Selv om foreldrene avtaler at barnet skal bo fast sammen med en av foreldrene, har den andre forelderen fremdeles foreldreansvar i barnelovas forstand. Den andre forelderen har rett til samvær med barnet, og barnet har rett til samvær med den andre forelderen, jf. bl. 42. Omfanget av samvær reguleres ved avtale mellom foreldrene, jf. bl. 43. Omfanget av «vanleg samværsrett» fremgår av bestemmelsen. Dersom foreldrene har avtalt at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, kan den barnet bor fast sammen med bestemme og ta betydningsfulle avgjørelser hva gjelder omsorgen for barnet, herunder bosted. Dette følger av bl Barnevernloven Hvem gjelder barnevernloven for? Barnevernloven gjelder alle barn som oppholder seg i Norge, jf. barnevernloven (bvl.) 1-2. Det kreves kun «opphold» i Norge for at barnevernloven får virkning. Det kreves ikke statsborgerskap eller at barnet er bosatt i Norge. Det er ikke krav om at barnet har oppholdstillatelse. Hvor varig et barns opphold i Norge er, vil imidlertid ha betydning for hvilke tiltak som kan iverksettes etter barnevernloven. Hastevedtak i akuttsituasjoner kan fattes selv ved kortvarige opphold (f.eks. turistbesøk). Tiltak av mer langvarig karakter, som omsorgsovertakelse, vil være uaktuelt ved mer kortvarige opphold i landet. Tiltak etter loven kan treffes overfor barn under 18 år, jf. bvl. 1-3 første ledd. Tiltak etter loven kan i enkelte tilfeller fortsette etter at barnet er fylt 18 år og frem til fylte 23 år, jf. bvl. 1-3 annet ledd Organisering av barnevernsmyndighetene og ansvarsområde Kommunal barneverntjeneste Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet. Side 4

5 Barneverntjenesten har også ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, eller på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker etter forslag fra kommunen Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har myndighet til å ta avgjørelser blant annet i saker om omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige adferdsvansker. Avgjørelser som er fattet av fylkesnemnda, kan bringes inn for domstolene. Fylkesnemnda er et statlig organ Fylkesmannen Fylkesmannen er statlig myndighet. Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunen. Dette innebærer blant annet at Fylkesmannen behandler klager på barneverntjenestens saksbehandling og tar stilling til om barneverntjenesten har utført sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Dette vil i de fleste tilfeller være saker der barn eller foreldre klager over at de ikke får det hjelpetiltaket de ønsker. Fylkesmannen fører også tilsyn med at barn på barneverninstitusjoner får forsvarlig omsorg og god behandling. Videre skal tilsynet se til at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet. Dette innebærer blant annet at barn som blir utsatt for tvang på en barneverninstitusjon, kan klage til Fylkesmannen Barn med foreldre i Norge Etter norsk rett er det barnets (biologiske) foreldre som har ansvar for barns omsorg. Offentlige tiltak og tvangstiltak i familien er unntak som bare kan iverksettes med hjemmel i lov. Barnevernlovens formål er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn får trygge oppvekstvilkår, jf. bvl Det biologiske prinsipp har tradisjonelt stått sterkt i barnevernsretten. Altså at det har en stor egenverdi for barn å kunne vokse opp hos sine foreldre, selv om det er visse mangler ved hjemmet. Foreldre er viktige selv om de ikke er i stand til å ha omsorgen for egne barn. Prinsippet stenger ikke for at tiltak som griper inn i familien settes i verk fra barnevernets side. Barnets beste er utgangspunktet i enhver vurdering av om et tiltak skal iverksettes og hvilket tiltak som er til barnets beste, jf. bvl Side 5

6 Tiltakene barnevernet kan iverksette opptrappes gradvis i fem trinn: 1. Hjelpetiltak i hjemmet med samtykke 2. Hjelpetiltak i hjemmet med tvang 3. Frivillig omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 4. Tvungen omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 5. Tvangsadopsjon Det er aldri anledning til å iverksette et mer inngripende tiltak enn nødvendig Begrepsbruk i barnevernloven «Overta omsorgen»: Dette innebærer at et barn flyttes fra foreldre til den offentlige barneverntjeneste, og barnevernstjenesten overtar ansvaret for omsorgen, jf. bvl Det er fosterforeldre eller institusjon som utøver den daglige omsorgen for barnet, på vegne av barneverntjenesten. «Omsorg» etter barnevernloven er mer omfattende enn daglig praktisk omsorg. At barnevernet kommer inn og overtar omsorgen for barnet, innebærer ikke at foreldreansvaret etter barnelova faller bort. Restansvaret som er tillagt foreldrene etter at barnevernet har overtatt omsorgen er blant annet retten til å bestemme medisinske inngrep, religiøs oppdragelse samt samtykke til adopsjon. Barnelova 34 fjerde ledd vil gjelde tilsvarende hvor omsorgen for barnet er overtatt av barnevernet. Partsbegrepet i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav e gjelder. Barnet er alltid part i egen barnevernssak. Foreldre som bor sammen med barnet, og som i tillegg har foreldreansvar for barnet, vil alltid være part i en sak etter barnevernloven. Hvorvidt andre foreldre vil ha partsrettigheter varierer med type tiltak som vurderes igangsatt og i hvilken grad tiltaket vil påvirke rettighetene til forelderen. Foreldre som har foreldreansvar for barnet, men ikke bor fast sammen med barnet, vil være part i sak om fratakelse av foreldreansvar og i sak om omsorgsovertakelse. Normalt vil foreldre som ikke har foreldreansvar for barnet ikke være part i en sak etter barnevernloven. Det vises til punkt 5 i dette notatet om barnevernets og fylkesnemndas plikter hva gjelder foreldre/omsorgspersoner som ikke befinner seg i Norge. Side 6

7 3. Barnevernets og Fylkesnemndas kompetanse til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse mv. Barnevernets og fylkesnemndas kompetanse gjelder vurderingen av barnets omsorgssituasjon i Norge. De har også kompetanse til å vurdere om det er til barnets beste å ha samvær med sine foreldre, og på hvilken måte slikt samvær bør utføres. De har kompetanse til å vurdere hvor lenge en omsorgsovertakelse antas å vare, altså om vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves (tilbakeføring). Barnevernet har derimot sjelden vurdert om barnet har alternative omsorgspersoner i sitt hjemland. Det vises til dette notatet pkt Omsorgsovertakelse som er basert på samtykke fra foreldrene Barnevernet har kompetanse til å fatte vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet (i fosterhjem eller på institusjon) basert på samtykke fra foreldrene, jf. bvl. 4-4 femte ledd (hjelpetiltak). Forutsetningen er at behovene ikke kan avhjelpes med andre hjelpetiltak. Forutsettes det at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det vurderes om barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter bvl fremfor frivillig plassering etter bvl I et slikt tilfelle er det fylkesnemnda som fatter vedtaket. 3.2 Omsorgsovertakelse som ikke er basert på samtykke fra foreldrene Uavhengig av samtykke fra foreldrene, kan barnevernet overta omsorgen for et barn etter vedtak fra fylkesnemnda, jf. bvl Barnet fjernes fra hjemmet og plasseres i fosterhjem eller på institusjon, jf. bvl Strakstiltak kan iverksettes etter vedtak fra barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten, jf. bvl 4-6. Bestemmelsen hjemler omsorgsovertakelse både i situasjoner med aktuell alvorlig omsorgssvikt som er skadelig for barnet, og i situasjoner hvor det på sikt foreligger risiko for alvorlig skade på barnet. Forutsetningen er at behovene ikke kan avhjelpes med andre og mindre inngripende tiltak. Side 7

8 3.3 Fosterhjemsplassering hos foreldre I forarbeidene til bvl la Barne- og familiedepartementet til grunn at barnevernloven ikke gir barneverntjenesten og fylkesnemnda hjemmel til å frata den ene av foreldrene den daglige omsorgen for et barn og overføre omsorgen til den andre, heller ikke som en midlertidig ordning. Spørsmålet om fordeling av daglig omsorg mellom foreldrene reguleres av barnelova, og ikke gjennom barnevernloven. Selv om det offentlige ikke kan gripe inn og overføre omsorgen fra en forelder til en annen, har barneverntjenesten mulighet til å plassere barnet i fosterhjem hos den andre forelderen. Etter fosterhjemsforskriften 4 annet ledd skal barneverntjenesten ved valg av fosterhjem legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste, jf. bvl Barneverntjenesten skal også alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges. Det vises til punkt 5 i dette notatet om barnevernets kontakt med foreldre og vurdering av fosterhjemsplassering i utlandet. 3.4 Samværsrett etter omsorgsovertakelse Hovedregelen er at barn og foreldre har rett til samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet, jf. bvl første ledd. Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal den også ta stilling til omfanget av samværsretten. Fylkesnemnda kan bestemme at det av hensynet til barnet ikke skal være samvær, jf. bvl annet ledd. Omfanget og utøvelsen av samvær avgjøres konkret i hver enkelt sak. Utgangspunktet ved fastsettelse av samvær etter barnevernloven er forskjellig fra fastsettelse av samvær etter barnelova fordi ulike hensyn gjør seg gjeldende i en barnevernssak og i en barnefordelingssak. Blant annet kan hensynet til stabil og god voksenkontakt for barnet og kontinuitet i omsorgen ved omsorgsovertakelse, medføre at et mer begrenset samvær med foreldrene anses til beste for barn som bor i en fosterfamilie, jf. bvl Omfanget av samværsretten beror også i stor grad på hvor langvarig plasseringen antas å ville bli. 3.5 Tilbakeføring Opphevelse av omsorgsovertakelse er regulert i bvl I utgangspunktet er en omsorgsovertakelse midlertidig. Spørsmålet om tilbakeføring oppstår når foreldrene ønsker at barnet skal flyttes hjem. Har barnet vært plassert utenfor hjemmet som en frivillig ordning, kan foreldrene i utgangspunktet når som helst kreve at barnet skal flytte hjem. Grunner plasseringen på et omsorgsvedtak i fylkesnemnda, må imidlertid tilbakeføring besluttes av fylkesnemnda. Side 8

9 Grunnvilkåret for å oppheve omsorgsovertakelsen er etter første ledd at fylkesnemnda finner det overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg etter tilbakeføring. Siden fylkesnemnda ikke tar saker til behandling på eget initiativ, er barneverntjenesten pliktig til å fremme opphevingssak når vilkårene anses oppfylt dersom foreldrene selv ikke gjør det. Etter omsorgsovertakelse skal barneverntjenesten følge både barnets og foreldrenes utvikling nøye, jf I oppfølgingsansvaret ligger at barneverntjenesten kontinuerlig må vurdere om forholdene er endret slik at barnet skal tilbake til hjemmet. 3.6 Fratakelse av foreldreansvar, jf. bvl Adopsjon I en sak om omsorgsovertakelse kan fylkesnemnda vedta at foreldreansvaret, slik det følger av barnelova, i sin helhet fratas foreldrene. Barnevernloven 4-20 regulerer adgangen til å gi samtykke til adopsjon av et barn mot foreldrenes vilje. Dersom barnets foreldre samtykker til adopsjon, kommer ikke denne bestemmelsen til anvendelse. Ved tvangsadopsjon etter bvl fratas foreldrene foreldreansvaret som følger av barnelova i sin helhet. 4. Når et barn kommer i følge med en av sine foreldre og søker om OT i Norge (barnevernet er ikke inne i bildet) 4.1 Utlendingsmyndighetene Utlendingsloven 42 (FAM) og utlendingsforskriften 8-6 (OT.HUM) gir regler om når utlendingsmyndighetene skal innhente uttalelse fra gjenværende forelder i hjemlandet før det gis oppholdstillatelse til medfølgende barn. Det skal vurderes om det skal innhentes slik uttalelse dersom forelderen i hjemlandet har del i foreldreansvaret. Begrepet «foreldreansvar» i utlendingsloven samsvarer med hvordan begrepet forstås i barneloven. Lovavdelingen har i uttalelse av sagt at mye taler for at man legger til grunn foreldrenes hjemlands rett i vurderingen av hvem som kan anses å ha del i foreldreansvaret. En slik forståelse av hvilke saker som krever samtykke er videreført i ny utlendingslov. Begrepet «foreldreansvar» er ikke nødvendigvis brukt i andre lands rett. Det er den norske betydningen av begrepet som er avgjørende. Når UNE skal vurdere om vilkårene for foreldreansvar er oppfylt, må vi derfor tolke hvordan foreldreansvar er regulert i andre lands lovgivning, den dokumentasjonen som er fremlagt i saken og de opplysningene vi har. I vurderingen av om samtykke skal innhentes, legges det vekt på barnets beste, og faktisk og formelt forhold mellom barn og vedkommende forelder, Side 9

10 omstendighetene i saken tilsier at det er forsvarlig å legge til grunn at vedkommende forelder ikke vil motsette seg at barnet får OT i Norge, praktiske muligheter til å innhente uttalelse med tilstrekkelig notoritet, hvor lang tid det vil ta å innhente slik uttalelse, og om det er klart at OT bør gis selv om samtykke nektes. Side 10

11 5. Saker som omfatter barn hvor barnevernet vurderer eller har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, og det er sak om OT til behandling 5.1 Alternative omsorgspersoner i utlandet Hvem har ansvaret for å finne alternative omsorgspersoner i utlandet (utlendingsmyndighetene eller barnevernet)? Barneverntjenesten og fylkesnemndas undersøkelsesplikt Partsstatus i en barnevernssak innebærer blant annet rett til å få varsel om at tiltak vurderes, rett til å uttale seg i saken, rett til informasjon og dokumentinnsyn, rett til bistand fra advokat, samt rett til å fremme krav og rettigheter overfor fylkesnemnd og domstoler. Foreldre som har foreldreansvar for barnet, men ikke bor fast sammen med barnet, vil være part i sak om fratakelse av foreldreansvar og i sak om omsorgsovertakelse. Forelderen kan likevel ikke kreve omsorgen for barnet overført til seg selv. Fylkesnemnda har en selvstendig plikt til å påse bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, jf. bvl. 7-3 annet ledd bokstav a. Fylkesnemnda kan ikke avgjøre saken utelukkende ut fra de bevis som er tilbudt, men må foreta en selvstendig vurdering av om det er mulig innenfor rimelighetens rammer å opplyse saken bedre. Spørsmålet om ytterligere bevisførsel kan reises under saksforberedelsen og under forhandlingene i fylkesnemnda. En viktig del av en undersøkelse etter barnevernloven vil være innhenting av opplysninger fra andre forvaltningsorganer/etater som kjenner barnet og barnets familie. Etter bvl. 6-4 første ledd skal opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. Det følger av dette at barnevernet har en selvstendig plikt til å undersøke med utlendingsmyndighetene om det foreligger informasjon om en forelder som befinner seg i utlandet. Barnevernstjenesten plikter å følge forvaltningsloven i sin saksforberedelse. Dette gjelder både forhåndsvarsling, utrednings- og informasjonsplikten mv. Barneverntjenesten bør ta kontakt med utlendingsmyndighetene i Norge for å innhente opplysninger om kontaktadresse til en forelder som befinner seg i utlandet. Undersøkelser på egenhånd utover informasjon innhentet fra herboende familie og utlendingsmyndighetene hva gjelder oppholdssted for denne forelderen, kan man ikke påregne faller inn under barneverntjenestens plikter overfor parten etter forvaltningsloven. Om videre praktisk tilnærming hva gjelder forhåndsvarsling og informasjonsplikt vil bero på muligheten til å nå frem til denne parten pr. post. Siden en utenlandsboende forelder ikke kan kreve å få overført omsorgen for barnet, vil det således ikke være grunnlag for å si at det pålegger barnevernet å undersøke denne personens omsorgsevne. Dette vil kun være aktuelt hvor vedkommende forelder vurderes som fosterhjem for barnet. Side 11

12 Barnevernets vurdering av fosterhjemsplassering i utlandet Barneverntjenesten skal vurdere om det er noen i barnets familie eller nære nettverk som er egnet som fosterforeldre, jf. fosterhjemsforskriften 4. Det kan derfor synes som om barneverntjenesten har en plikt til å vurdere mulige omsorgspersoner i utlandet. Barnevernloven bygger imidlertid på en forutsetning om at fosterhjemmet befinner seg i Norge. Loven krever derfor ikke at barneverntjenesten skal lete opp fosterhjem i utlandet. I særlige tilfeller kan det likevel være aktuelt å fosterhjemsplassere et barn i utlandet. Hvis barneverntjenesten mottar opplysninger om aktuelle omsorgspersoner i utlandet, kan barneverntjenesten vurdere om det vil være til barnets beste å bli plassert hos disse omsorgspersonene. Det fremgår imidlertid av retningslinjer for fosterhjem at det generelt bør utvises stor forsiktighet når det gjelder å fosterhjemsplassere barn i utlandet. Hovedbegrunnelsen for dette er at det vil være begrensede muligheter for barneverntjenesten til å ivareta sitt tilsynsansvar og ansvar for oppfølging av barnet og foreldrene etter barnevernloven. Videre vil en slik plassering kunne vanskeliggjøre samværet mellom barnet og foreldrene. Fosterhjemsplassering i utlandet kan derfor bare skje under forutsetning av at det kan etableres et forsvarlig tilsyn med fosterhjemmet og at samvær mellom barnet og foreldrene kan ivaretas der dette er fastsatt. Det må foretas en bred helhetsvurdering av om omstendighetene i den konkrete saken tilsier at det vil være til barnets beste å bli plassert i fosterhjem i utlandet. Sentrale momenter i en slik vurdering kan blant annet være om barnet allerede har en tilknytning til det aktuelle fosterhjemmet, om fosterforeldrene er norske borgere eller slektninger av barnet, barnets eget ønske, eller om det vil være til barnets beste å bli plassert i samme fosterhjem som eventuelle søsken. Det eksisterer i dag ingen generelle rutiner for hvordan norske barnevernmyndigheter kan samarbeide med andre lands myndigheter om oppfølging og tilsyn av barn og foreldre der barn er fosterhjemsplassert i utlandet. Barnevernloven har ingen regler for å overføre ansvar for gjennomføring av et barneverntiltak fra norske til utenlandske barnevernmyndigheter. Det er også uklart i hvilken utstrekning en barneverntjeneste kan inngå en avtale om oppfølging og gjennomføring av et barneverntiltak med utenlandske myndigheter. Det bemerkes at barnevernloven med forskrifter ikke har særskilte regler om frivillig fosterhjemsplassering i utlandet. Slike plasseringer er heller ikke omtalt i retningslinjene for fosterhjem. Da dette notatet ble skrevet (2013) forelå forslag (høring) fra BLD om å gjennomføre Haagkonvensjonen av 19.oktober 1996 om beskyttelse av barn i norsk rett. For eventuell lovregulering av fosterhjemsplassering i utlandet vises det til side 7 i høringsnotatet. Haagkonvensjonen 1996 legger til rette for økt grad av samarbeid mellom konvensjonsstatene Side 12

13 blant annet hva gjelder fosterhjemsplassering i annen konvensjonsstat og overføring av ansvar til annen konvensjonsstats barnevernsmyndigheter. Det vises til høringsnotatet pkt Dette ansvaret for samarbeid tillegges barnevernsmyndighetene Utlendingsmyndighetene Utlendingsmyndighetene plikter å vurdere om et barn vil få forsvarlig omsorg ved retur til sitt hjemland i vurderingen av om utl. 38 kommer til anvendelse (herunder om internflukt vil være urimelig, jf. utf. 7-1, jf. utl. 28 femte ledd). I denne vurderingen vil opplysningene som har fremkommet i utlendingssakene til familiemedlemmene her i Norge stå sentralt. Et vedtak fra barnevernsmyndighetene om omsorgsovertakelse etter bvl tilsier at barnet har vært i en omsorgssviktsituasjon her i Norge. Det vil her pålegge utlendingsmyndighetene et selvstendig ansvar for å fremskaffe tilstrekkelig med opplysninger for å foreta denne vurderingen Hvor langt går ansvaret for utlendingsmyndighetene hva gjelder vurderingen av omsorgsevnen til denne alternative omsorgspersonen? Graden av grundighet og omfang av undersøkelser som foretas av utlendingsmyndigheter og barnevern beror på en avveining mot effektivitetshensyn og hensynet til kortest mulig saksbehandlingstid. Hva gjelder utlendingsmyndighetenes vurdering av om barnet vil få forsvarlig omsorg ved retur når herværende forelder ikke har tilstrekkelig omsorgsevne, beror på en helhetlig vurdering. De momentene som normalt vurderes i saker som gjelder enslig mindreårige asylsøkere vil også gjøre seg gjeldende i saker hvor barnevernet har fratatt herværende forelder omsorgen. Dette må ses i lys av at det i slike saker er et moment i helhetsvurderingen at barnet har vært utsatt for omsorgssvikt i Norge. Relevante momenter i vurderingen kan være barnets alder, bakgrunnen for den sviktende omsorgsevnen og en fremtidsrettet vurdering av omsorgsevne, om vedkommende med sviktende omsorgsevne vil bli en del av husstanden som barnet vil ha i hjemlandet (og hvordan dette vil kunne påvirke den alternative omsorgspersonens situasjon), en avveining av om det er til barnets beste å returnere til denne omsorgspersonen sett hen til omsorgssvikten barnet har opplevd i Norge, om barnet tidligere har vært i denne alternative omsorgspersonens hushold, om hjemlandets barnevernsmyndigheter fungerer tilfredsstillende mv. Dersom det vurderes å gi en tillatelse, vises det til det som er sagt i dette notatet om innhenting av samtykke, jf. pkt Om man skal foreta ytterligere undersøkelser i barnets hjemland, eventuelt i tredjeland, beror bl.a. på hvor lang tid det kan antas å ville ta, ressursmessige hensyn og om dette er praktisk gjennomførbart. Side 13

14 6. Andre lands barnevernmyndigheter og vurdering av eventuell overføring til dette. (Omsorgsoverføring til hjemland/tredjeland) Det finnes i dag ingen internasjonal konvensjon som Norge er bundet av som tilsier at norske barnevernmyndigheter er forpliktet til å vurdere overføring av behandling av saken til andre lands barnevernmyndigheter (med de begrensninger som følger av barnevernlovens anvendelsesområde, se pkt ). Hva gjelder barnevernets vurdering av omsorgsoverføring til andre lands barnevernmyndigheter etter Haagkonvensjonen 1996 (dersom denne innføres i norsk rett), vises det til det som er sagt i pkt i dette notatet om gjennomføringen av Haagkonvensjonen 1996 i norsk rett. Det er utlendingsloven og utlendingsmyndighetene som avgjør om et barn skal få opphold i Norge. Dette innebærer at dersom det er truffet vedtak om at foreldrene ikke skal få opphold her, og dette vedtaket også omfatter barnet, må et eventuelt vedtak truffet av barnevernmyndighetene vike. I slike tilfelle kan barneverntjenesten melde fra til tilsvarende myndighet i det landet foreldrene reiser til, slik at disse kan følge opp saken videre, se pkt I praksis vil den klare hovedregelen være at barnet returnerer til sine foreldre. Likevel kan andre enn foreldrene bli ansett som omsorgspersoner. Dette beror på en konkret vurdering i den enkelte sak. Forarbeidene til utlendingsloven anser overføring til hjemlandets barnevernmyndigheter som et alternativ for å anse omsorgssituasjonen til barnet som sikret. Det er en forutsetning at dette avklares med barnevernmyndighetene i det aktuelle returlandet. Av og til kan foreldrene ha gått i dekning i hjemlandet, eller har uttalt at de ikke ønsker omsorgen for barnet ved retur, for å sikre barnet opphold i Norge. Forarbeidene sier at dette som et klart utgangspunkt ikke kan være avgjørende for utlendingsmyndighetene vurdering. Det vil oppstå spørsmål om hva som skal til for at hjemlandets barnevernmyndigheter kan anses for å kunne gi forsvarlig omsorg slik at retur ikke anses utilrådelig. Her må man se hen til landinformasjon. UNE vurderer retur til barnets hjemland, og ikke til et tredjeland. Unntak fra dette er når utlendingsloven 32 kommer til anvendelse. 7. Fylkesnemndas vurdering i vedtak om omsorgsovertakelse hva gjelder samværsrett for foreldre/andre. Betydning for UNEs vurdering Hovedregelen er at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre, med mindre annet er bestemt, jf. bvl Dersom fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter bvl. 4-12, skal de også ta stilling til omfanget av samværsretten. Side 14

Til: OHA Kopi: Fra: LFO Saksbehandler: Saksnr.: Dato: 21.01.2014. 1. Foreldreskap... 3

Til: OHA Kopi: Fra: LFO Saksbehandler: Saksnr.: Dato: 21.01.2014. 1. Foreldreskap... 3 Notat Til: OHA Kopi: Fra: LFO Saksbehandler: Saksnr.: Dato: 21.01.2014 Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett Dette notatet gir en innføring i barnerett og barnevernsrett. I saker hvor barnevernsbarn

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land

Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land Rundskriv Nr. Q-42/2015 Vår ref. 12/6663 Dato 15.12.2015 Retningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Telefon: 22 24 90 90 E-post:

Detaljer

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Stadig flere utenlandske myndigheter engasjerer seg gjennom sine utenriksstasjoner i barnevernsaker som involverer deres statsborgere. Utenriksstasjoner

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg

Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 12/949-18/LRI 11.03.2013 Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg Viser til telefonsamtale

Detaljer

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V8 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse permanent oppholdstillatelse - utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i DUF

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V4 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Høringsbrev - Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn

Høringsbrev - Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/3149-7/LRI 02.01.2014 Høringsbrev - Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse

Detaljer

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for...

Lovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde Hvem loven gjelder for... Forord Første utgave av denne boken ble utgitt i 1995. Frem til og med 4. utgave kom boken ut i serien Norsk Lovnøkkel. Siden forrige utgave, 5. utgave, er det foretatt flere endringer i loven. Det har

Detaljer

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, desember 2008 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN

BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN INTERNE RETNINGSLINJER BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN Formål: Sikre barns rett til å bli hørt i Utlendingsnemndas saker etter utlendingsloven iht. barnekonvensjonen art. 12 og utlendingsloven

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF IM 2010-026V4 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Praksis i UNE Barnevernssaker

Praksis i UNE Barnevernssaker Praksis i UNE Barnevernssaker 1. Innledning... 1 2. Saksforberedelse og utredningsplikt... 2 3. Hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse... 3 3.1 Innledning... 3 3.2 Innrapporterte vedtak...

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Lovvedtak 100. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015)

Lovvedtak 100. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015) Lovvedtak 100 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 329 L (2014 2015), jf. Prop. 102 LS (2014 2015) I Stortingets møte 11. juni 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om gjennomføring

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

Vurdering og registrering av identitet Formål

Vurdering og registrering av identitet Formål Faglig veileder En faglig veileder redegjør for relevante rettskilder knyttet til et avgrenset rettslig tema der hovedfokus er hvordan disse rettskildene blir anvendt i UNEs praksis. En faglig veileder

Detaljer

Forord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar

Forord. Oslo, september 2015 Kari Ofstad Randi Skar Forord Formålet med denne boken er å gi en innføring i barnevernloven. Målgruppen er ansatte i det offentlige barnevernet, advokater som arbeider med barnevernsaker, og andre som er interessert i barnevern.

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak rettet mot barn, både tiltak rettet mot barnets person

Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak rettet mot barn, både tiltak rettet mot barnets person Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/2338 30.09.2013 Høringsbrev Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv 1. Bakgrunn Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Taushetsplikt i utlendingssaker

Taushetsplikt i utlendingssaker Faglig veileder En faglig veileder redegjør for relevante rettskilder knyttet til et avgrenset rettslig tema der hovedfokus er hvordan disse rettskildene blir anvendt i UNEs praksis. En faglig veileder

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester.

LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester. LOV 1992-07-17 nr 100: Lov om barneverntjenester. Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde. 1-1. Lovens formål. 1-2. Lovens stedlige virkeområde. 1-3. Hvem loven gjelder for. Kapittel 2. Ansvarsfordeling

Detaljer

Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring

Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring Hensynet til barnets beste ved tiltak etter barnevernloven Hjelpetiltak, omsorgsovertakelse og tilbakeføring Ord: 12 593 Studentummer: 179227 Veileder: Gudrun Holgersen JUS399 Masteroppgave Det juridiske

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/548-15.03.2016 Informasjon om lovendringer om barnebortføring Internasjonal barnebortføring omfatter

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V9 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Behandling av klager når klagefristen er oversittet

Behandling av klager når klagefristen er oversittet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 Intern melding 2012-004 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Endringer i barnevernloven og ymist anna Klækken, 25.4. 2014 Prop. 106 L (2012-2013) Inneholder både proposisjonsdel og meldingsdel Proposisjonsdelen inneholder: Lovendringer for å styrke rettssikkerhet

Detaljer

FORELDREANSVARET OG SAMHANDLING MED BARNEHAGEN

FORELDREANSVARET OG SAMHANDLING MED BARNEHAGEN FORELDREANSVARET OG SAMHANDLING MED BARNEHAGEN Hva gjør vi når foreldrene bor hver for seg og ikke er enige? Seniorrådgjevar Johan Sverre Rivertz Utdanningsavdelinga, Fylkesmannen i Hordaland 1 Dagens

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid

Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Taushetsplikten, muligheter og utfordringer for tverrfaglig samarbeid Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen Taushetsplikt; aktiv plikt til å hindre Opplysningsrett; adgang til å informere Opplysningsplikt; plikt

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Barnevernsamling 28.10.15

Barnevernsamling 28.10.15 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barnevernsamling 28.10.15 Endringer i lov- og regelverk med betydning for barneverntjenesten Kongeriket Norges Grunnlov Fornyelse av Grunnloven i mai 2014 språklig og innholdsmessig

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013)

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) LOV 2005-06-10 nr 51: Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). DATO:

Detaljer

OPPLÆRINGSMATERIELL FOR TILSYNSPERSONER

OPPLÆRINGSMATERIELL FOR TILSYNSPERSONER OPPLÆRINGSMATERIELL FOR TILSYNSPERSONER Modul 1 De formelle rammene for tilsynsordningen Side 1 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer

Barn i langvarige fosterhjemsplasseringer Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 STATSBUDSJETTET ÅR 2015

Detaljer

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1

Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Circular, published 23.09.1999 Rundskriv G- 75/99 1 Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99 Til: Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V3 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

IM 2010-017V1. Navn på søker. Statsborgerskap. Fødselsdato. Sivilstand. Eventuelt alias. Personlig dokument. Relevante relasjoner.

IM 2010-017V1. Navn på søker. Statsborgerskap. Fødselsdato. Sivilstand. Eventuelt alias. Personlig dokument. Relevante relasjoner. IM 2010-017V1 Kvalitetsstandard for avslag på søknad om beskyttelse etter utlendingsloven 32 første ledd bokstav b, jf. utlendingsforskriften 7-3, jf. Dublin-forordningen 1. Registering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Rundskriv Q-24, mars 2005. Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten

Rundskriv Q-24, mars 2005. Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Rundskriv Q-24, mars 2005 Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten Innhold Kapittel 1 Innledning... 5 Kapittel 2 Hensyn og begreper... 6 2.1 Hensyn...6 2.2 Begrepene taushetsplikt,

Detaljer

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING

NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING NOU 2012-5 : BEDRE BESKYTTELSE AV BARNS UTVIKLING INNLEDNING UTVALGET MANDAT DE VANSKELIGE PROBLEMSTILLINGENE ANBEFALINGER UTVALGET Magne Raundalen, barnepsykolog, leder Erna Bakken, virksomhetsleder for

Detaljer

Ansvarsforhold for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven med tjenester som hører inn under annet lovverk

Ansvarsforhold for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven med tjenester som hører inn under annet lovverk Internserien 6/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn Ansvarsforhold for barn plassert utenfor hjemmet etter barnevernloven med tjenester som hører inn under annet lovverk Av Kirsten Sandberg, professor ved

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Verifiseringer

Rutinebeskrivelse. Verifiseringer Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak: Saksframlegg Høring - Forslag til endringer i barnevernloven Arkivsaksnr.: 08/40781 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Avslag Schengen-visum utl 10, jf. utf 3-4, 3-5 og 3-6

Avslag Schengen-visum utl 10, jf. utf 3-4, 3-5 og 3-6 IM 2010-046V2 Saksnummer: 07/4335-2 Avslag Schengen-visum utl 10, jf. utf 3-4, 3-5 og 3-6 1. Registrering i NORVIS/ DUF Personopplysninger / søknadsopplysninger Etternavn, fornavn, mellomnavn Kjønn Fødselsdato

Detaljer

Offentleglova og åpne data

Offentleglova og åpne data Offentleglova og åpne data Fung. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Justisdepartementets lovavdeling 1 Offentleglova - hovedprinsipper og hovedhensyn Offentleglova 3: saksdokument, journal og lignende register

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe som har gjennomgått regelverk, organisering og behandling av barnebortføringssaker i Norge Juridisk avdeling Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 dep 0030 Oslo Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf. 22 24 56 24.

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf. 22 24 56 24. Ifølge adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato 15/3265 - KKO 13.11.2015 HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID I NORGE (INFOR- MASJON OM ADGANG TIL

Detaljer

Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon

Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon 1 Retningslinjer gitt av Barne- og familiedepartementet desember 2002, revidert i mars 2016 av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (Q-1045) Saksbehandling ved søknad om innenlands- og utenlandsadopsjon

Detaljer

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH 1 NOEN TALL Har i flere år utgjort den største gruppen av ikke-nordiske innvandrere til Norge I perioden 1990 2010: 40 %, i 2011:

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Sosial- og familieavdelingen Sosial- og familieavdelingen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036, Dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 201200643 8.5.2012 2012/10546-2 S-BFS

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer