Motorvognavgiftseksjonen Særavgiftsavdelingen Toll- og avgiftdsdirektoratet. B.I.L ETTERMARKEDSFORUM torsdag 3. juni 2010

Transkript

1 Motorvognavgiftseksjonen Særavgiftsavdelingen Toll- og avgiftdsdirektoratet B.I.L ETTERMARKEDSFORUM torsdag 3. juni 2010

2 - Midlertidig bruk av utenlandske leiebiler for personer bosatt i Norge. - Ny forskrift om midlertidig bruk av utenlandsregisterte motorvogner - Omfang av ressursbruk i forbindelse med brukt importerte motorvogner - ulovlig effektøkning av kjøretøy - ulovlig avgiftsmessig statusendring ( ombygging fra varebil kl 2 til personbil) - Statistikk - Utenlandske avgiftsforhold Side 2

3 Utenlandsregistrert leiebil i Norge Fra 15. mars 2010 kan personer bosatt i Norge, innføre og bruke utenlandsregistrert leiebil i Norge i inntil 42 dager i løpet av en 12-måneders periode. Side 3

4 Utenlandsregistrert leiebil i Norge Perioden på 42 dager kan deles opp. Den enkelte leiebil kan ikke benyttes i Norge i mer enn 182 dager i løpet av en periode på 12 måneder. Side 4

5 Utenlandsregistrert leiebil i Norge Dersom leieavtalen inneholder en kjøpsopsjon, kan man ikke benytte denne ordningen. Utleieforholdet skal skje som et ledd i profesjonell virksomhet. Utleieforhold av privat karakter omfattes ikke. Side 5

6 Utenlandsregistrert leiebil i Norge Før leiebilen innføres, må man registrere nødvendige data på internett. Melding om bruk av utenlandsregistrert leiebil. Dersom en ikke har tilgang til internett, må man henvende seg personlig til Tollvesenet ved grensepassering. Side 6

7 Slide heading lorem ipsum dolor sit amet consectetuer linje 2 Sed pellentesque. Cras condimentum enim ac ipsum. - Quisque condimentum velit blandit sit amet, auctor eget - Nullam non dolor quis Lorem ipsum quis lectus - Non dolor quis - Consectetuer Maecenas venenatis tempus sem. Nulla placerat. - Quisque condimentum velit blandit sit amet, auctor eget - Nullam non dolor quis - Aliquam bibendum, est eget iaculis fringilla Side 7

8 Sed pellentesque. Cras condimentum enim ac ipsum. - Quisque condimentum velit blandit sit amet, auctor eget - Nullam non dolor quis Lorem ipsum quis lectus - Non dolor quis - Consectetuer Maecenas venenatis tempus sem. Nulla placerat. - Quisque condimentum velit blandit sit amet, auctor eget - Nullam non dolor quis - Aliquam bibendum, est eget iaculis fringilla Side 8

9 Ny forskrift som regulerer midlertidig bruk av utenlandsregisterte kjøretøy For å unngå dobbeltbeskatning har Finansdepartementet besluttet at det skal lages en ny forskrift om midlertidig bruk av utenlandske kjøretøy. Nå værende bestemmelse har bla. sin bakgrunn i folkerettslige forpliktelser, jf. "overenskomst om beskatning av kjøretøyer i internasjonal gods- og persontransport" av 14. desember 1956, inntatt i Norges traktater, traktat nr. 702 og 703. Overenskomstene er satt i kraft for Norges vedkommende 29. august 1962, og gjelder midlertidig innførsel av person- og godskjøretøyer i veitrafikk. Disse konvensjonene gjelder ervervstrafikk, mens "overenskomst om beskatning av kjøretøyer til privat bruk i internasjonal trafikk" av 18. mai 1956, inntatt i Norges traktater, traktat nr. 684, gjelder personlig bruk Side 9

10 Ny forskrift som regulerer midlertidig bruk av utenlandsregisterte kjøretøy Tidlig på 90-tallet ble man i Nordisk råd enige om at man måtte unngå dobbeltbeskatning og at man skulle satse på konsultasjonslinjen dvs. at de berørte myndigheter skulle avholde møter hvor bosteds situasjonen kunne avgjøres i fellesskap I spesielle saker skulle disse sakene bringes inn for tolladministrasjonene i det enkelte land. I et møte i Stockholm hvor det blant annet drøftet om Tollvesenet i Norges oppgave med å kreve opp Eurovignett ( avgift på tunge kjøretøy fastsatt i direktiv på vegne av Eurovignettsamarbeidet i enkelte EU-land) Tullens administrasjon uttalte den gang at de ikke kunne ta hensyn til det nordiske samarbeidet da de i hovedsak den gang måtte bruke alle ressurser på regelverket i EU. Side 10

11 Ny forskrift som regulerer midlertidig bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy Med den stor økning av utenlandske kjøretøy på norske veier og utvidelsen av EU har man sett behovet for utarbeide en helt ny som regulerer adgangen til midlertidig bruk av utenlandskregistrerte kjøretøy i Norge. Hovedomleggingen av den nye forskriften innbærer at vi vil knytte oss til den samme definisjon som ellers i EU (Sverige) for å fastslå hvor en person er bosatt. Side 11

12 Ulovlig avgiftsmessig statusendring av kjøretøy Definisjon: Med endring av avgiftsmessig status menes enhver endring av motorvognen som gjør at den blir avgiftspliktig, eller kommer inn under en annen avgiftsgruppe. Dette gjelder uten hensyn til endringens omfang og varighet. Dette gjelder også når avgiftsgruppen motorvognen endres fra er opphevet. Med endring av avgiftsmessig grunnlag menes vesentlige tekniske endringer som medfører at motorvognens avgiftsmessig grunnlag endres. Side 12

13 Ulovlig avgiftsmessig statusendring av kjøretøy Tollvesenet foretar for tiden en rekke kontroller med at kjøretøy som er registrert som varebil kl 2 fortsatt framstår som varebil kl 2 med de kassemål som kreves. Dersom beskyttelsesveggen blir flyttet bakover for å få bedre plass, blir dette ansett som avgiftsmessig statusendring, og registrert eier må betale differansen i avgift mellom varebil kl. 2 og personbil, uten unntak ilegger Tollvesenet også en tilleggsavgift som i det siste har blitt lagt på 15 %. Side 13

14 Varebiler klasse 2 konsekvenser ved flytting/fjerning av skillevegg (2009/02818) Direktoratet er kjent med at det har vært noen uklarheter rundt konsekvensene av å fjerne eller flytte en skillevegg i en varebil klasse 2. Vi vil med dette klargjøre følgende: Vi har to avgiftsmessige definisjoner av kjøretøy som teknisk klassifiseres som varebil. For varebil klasse 1 betales full avgift, mens det for kjøretøy som oppfyller visse vilkår betales det kun 22 % av full avgift. Bestemmelsen har til hensikt å tilgodese kjøretøy som typisk brukes i næringsvirksomhet. Vilkåret om at varebilen har en fastmontert skillevegg mellom førersetene og godsrommet er ett av vilkårene som må være oppfylt får å få lav avgift. Hovedforutsetningen for at kjøretøy til godsbefordring (varebil klasse 2) skal kunne få en lavere avgift, var og er at disse kjøretøyene skal kunne frakte gods av et visst volum. Dette har blitt løst praktisk gjennom kravet til at de skal kunne frakte en tenkt kasse av et visst volum. Kjøretøyet skal av sikkerhetsmessige og avgiftsmessige grunner ha innmontert en skillevegg som skal sikre at volumet i godsrommet er stort nok til frakte den tenkte kassen med skilleveggen på plass. Fjerning av skilleveggen vil alene kunne utløse personbilavgift for små varebiler For å avgjøre konsekvensene ved fjerning/flytting av skilleveggen må det gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, avhengig av hvilket volum lasterommet har eller potensielt kan ha. I det følgende har vi tatt utgangspunkt i ytterkanttilfellene: Side 14

15 Små varebiler Avgiftsmessig statusendring (Rundskriv forts) For kjøretøy som i utgangspunktet akkurat klarer kassekravet, vil fjerning av skillevegg eller skråstilling av skillevegg kunne føre til at kjøretøyet ikke lenger oppfyller kravet til godsvolum, og kjøretøyet kan avgiftsmessig ikke lenger klassifiseres som varebil klasse 2. Ved flytting av veggen bakover eller skråstilling vil det være enkelt å konstatere om kassekravet fremdeles er oppfylt. Går ikke kassa inn etter endringen er kravet ikke oppfylt. Dersom veggen er fjernet, må det foretas en nærmere vurdering av godsrommets faktiske og potensielle volum. Det vesentlige er at skilleveggen definerer et avgrenset godsrom som skal tilfredsstille kassekravet. Dersom fjerning av skilleveggen gjør det mulig å justere eller flytte setene bakover slik at godsrommet ikke ville tatt kassa, kan dette innebære at kassekravet ikke lenger er oppfylt. Kjøretøyet skal i slike tilfeller omklassifiseres. Store varebiler Fjerning av skilleveggen vil etter direktoratets syn stille seg noe annerledes for kjøretøy som oppfyller kassekravet med god margin. Det er lastevolumet og ikke skilleveggen i seg selv som er poenget med fritaket. Slike kjøretøy bør ikke bli omklassifisert til personbil dersom kassen går inn uansett seteposisjoner, og hvor skilleveggen på ingen måte er avgjørende for begrensningen av lastevolumet. Da vil en mangellapp kunne være en tilstrekkelig reaksjon. Ansvar for avgiften I følge forskrift om engangsavgift 1-3 andre ledd er eier av kjøretøyet ansvarlig for avgift som oppstår etter første gangs registrering av kjøretøyet. Dette vil være tilfellet dersom vilkår for å være klassifisert som varebil klasse 2 ikke lenger er oppfylt, og eier på tidspunktet for kontrollen vil da bli ansvarlig. For forbrukere blir det derfor viktig å kontrollere hvorvidt godsrommet tilfredsstiller størrelseskravet ved kjøp av slike biler, slik at man slipper å få et avgiftskrav ved en eventuell kontroll. Side 15

16 Ulovlig avgiftsmessig statusendring av kjøretøy Ulovlig effektøkning. Toll- og avgiftsdirektoratet har igangsatt et arbeid med å kunne foreta tilleggsberegning av kjøretøy hvor effektøkning er foretatt uten at dette er meldt til Tollvesenet/Vegvesenet på forhånd. Side 16

17 METODE ROSKILDE TOTAL ALT.METODE REF.GRP. KVK ANTALL Side 17

18 Import av brukte kjøretøy År Kontor for verdi vurdering av kjøretøy REF.GRP. ALT. METODE TOTAL 2007 (1. Apr) (1. kvt.) Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Bilavgifter i Danmark En grøn omleggning af bilbeskatningen I Danmark skal en gennemføre en fundamental omlaegning af bilbeskatningen inden for rammerne af skattestoppet. Det skal vaere billigere at anskaffe sig en bil mod, at det bliver dyrere at køre i den. En fortsat vaekst i vejtrafikken på det overordnede vejnet og i de større byområder vil føre til større traengsel, flere kødannelser, mere støj og lokal luftforurening og øget CO 2 -udledning. Det skal vaere billigere at anskaffe sig en bil mod, at det bliver dyrere at køre i den. Side 21

22 Bilavgifter i Danmark En grøn omleggning af bilbeskatningen Den grønne omlaegning af bilbeskatning vil indebaere en nedsaettelse af registreringsafgiften og indførelsen af en ny grøn kørselsafgift. De centrale elementer i den grønne kørselsafgift vil vaere: Traengsel. Ved at lade kørselsafgiften variere i forhold til tid og sted, vil det vaere muligt at reducere traengslen i myldretiden og på de mest belastede vejstraekninger. CO 2 og miljø. De mest miljøvenlige og energieffektive biler skal betale mindst. Dermed vil kørselsafgifterne bidrage til at reducere CO 2 - udledning og luftforurening. Adgang til kollektiv transport. Det er vigtigt at tage hensyn til adgangen til den kollektive transport. Afgiften skal vaere lavere i områder, hvor der er få kollektive transportalternativer til bilen. Side 22

23 Bilavgifter i Danmark En grøn omleggning af bilbeskatningen Indførelsen af den grønne kørselsafgift vil gøre det muligt at indrette den samlede bilbeskatning, så nye transportteknologier som elbiler og plug-in hybridbiler lettere kan indpasses. Det foreslås, at der som led i omlaegningen vil vaere en afgiftsmaessig begunstigelse af elbiler i perioden med en markant lavere registreringsafgift end andre biler. Side 23

24 Bilavgifter i Danmark En grøn omleggning af bilbeskatningen Som pejlemaerke for det videre arbejde fastlagt, at omlaegningen skal give en reduktion på mindst 50 pct. af det samlede provenu fra registreringsafgiften, og at nedsaettelsen af registreringsafgiften skal styrke tilskyndelsen til at vaelge en energiøkonomisk bil. Den aeldre del af bilparken del skal sikres slik at de ikke dobbeltbeskattes. Lovforslag i folketingssamlingen 2010 med henblik på at indføre en grøn kørselsafgift, der skal omfatte lastbiler fra 2011 og personbiler fra Side 24

25 Bilavgifter i Danmark En grøn omleggning af bilbeskatningen Omlaegningen skal bidrage til at fremme mobiliteten og reducere CO2 - udledningen og miljøbelastningen Omlaegningen skal ikke medføre en samlet forøgelse af bilbeskatningen derfor skal en kilometerbaseret kørselsafgift ledsages af en modsvarende reduktion af registreringsafgiften Det skal ikke vaere muligt for myndighederne at følge borgernes faerden vi skal ikke have et overvågningssamfund Omlaegningen skal ske gradvist, så store fald i brugtvognspriserne undgås Omlaegningen skal gaelde alle veje og samtidig anvendes til at regulere traengsel i de områder, hvor denne udgør et problem, og hvor den kollektive trafik er tilstraekkeligt veludbygget Indførelsen skal ske på basis af erfaringer fra andre lande, så de teknologiske risici begraenses mest muligt Side 25

26 Bilavgifter i EU Nederland Kilometer Pricing : I Nederland er det besluttet å innføre en kjørselsavgift pr. kjørt kilometer for både lastbiler og personbiler. Ordningen skal ifølge planene gmatrixlde på alle veier i Nederland og innføres gradvist i perioden fra 2011 til 2016 og følges av en reduksjon av registreringsavgiften. Tyskland MAUT : I Tyskland skal kjøretøy med en vmatrixgt på over 12 t betale en avgift pr. kjørt kilometer. Ordningen gmatrixlder primmatrixrt på motorveier. Frankrike Eco Charge :I Frankrike arbeides det med en ordning med kjørselsavgifter pr. kjørt kilometer for tunge køretøy på over 3,5 t. Ordningen vil omfatte den del av det sentrale veinettet, hvor det ikke betales avgifter. Side 26

27 Side 27

28 Side 28