Foryngringer i den svenske gaupebestanden belyst fra genetisk analyse av spillning

Transkript

1 Foryngringer i den svenske gaupebestanden belyst fra genetisk analyse av spillning Av: Øystein Flagstad, Eva Hedmark og Hans Ellegren Evolutionsbiologisk Center Uppsala Universitet

2 BAKGRUNN Den skandinaviske gaupebestanden var relativt stor på begynnelsen av 1800-tallet. I denne perioden økte jakttrykket dramatisk, og rundt 1830 ble ca 250 gauper skutt hvert eneste år, noe som førte til en dramatisk bestandsreduksjon fram mot århundreskiftet. På begynnelsen av 1900-tallet ble bestanden anslått til ca 100 dyr, og artens videre eksistens på den skandinaviske halvøy var svært truet. I 1928 ble gaupa imidlertid fredet i Sverige, og arten kunne sakte med sikkert spre seg, først nordover, og siden sørover til områder den tidligere var svært vanlig. Den totale gaupebestanden i Skandinavia anslås idag til ca 1500 dyr. Konflikten mellom rovdyr og menneske har naturlig nok økt i takt med gaupas økende antall. Gaupas skader på tamdyr varierer fra område til område, men den største samfunnskostnaden kommer fra skader på rein. I 1995 ble det i Sverige utbetalt 22 millioner kroner for rein drept av gaupe. Utbetalingene baserer seg på antall foryngringer per år, og det jobbes kontinuerlig med å utvikle metodene for å kartlegge foryngringer i de ulike områdene. Nyere forskning har vist at det er mulig å identifisere individer basert på DNA isolert fra ekskrementer. Dette åpner opp for en ny metodisk tilnærming i kartleggingen av foryngringer, som kan supplere de tradisjonelle metodene basert på sporing og yngleregistrering. Ved å samle inn ekskrementer i områder der man mener det har skjedd en foryngring, kan man gjennom moderne DNA-teknologi kartlegge hvor mange individer som finnes i det angitte området, og videre ved hjelp av slektskapsanalyser vurdere sannsynligheten for at det har foregått en foryngring. I denne rapporten vil vi redegjøre for resultatene fra materiale samlet inn i 2002, 2003 og Vi vil vise hvordan vår metode kan være et fruktbart supplement i denne sammenhengen, og diskutere hvordan innsamlingsstrategien eventuelt kan forbedres slik at utbyttet fra denne metodiske tilnærmingen kan økes ytterligere. METODIKK Sampling og laboratoriearbeid Totalt 129 antatte gaupeekskrementer (spillning og urin) samt 14 hårprøver ble samlet inn i Norrbotten, Västerbotten, Jämtland, Östergötland og Småland i 2002, 2003, 2004 (Tabell 1). I tilfeller av vellykket ekstraksjon av gaupespesifikt kjerne-dna, har vi gjennomført genotyping på tvers av 10 mikrosatelittmarkører som følger: FCA001, FCA043, FCA149, FCA506, FCA559, FCA008, FCA045, FCA090, F115, FCA391 (Menotti-Raymond et al. 1999). Siden isolater fra ekskrementer som oftest har en meget lav DNA konsentrasjon er det vesentlig for metodens robusthet å kjøre et antall replikater for hver prøve. Basert på resultatene fra tidligere pilotstudier for bl.a. jerv, har vi valgt å legge følgende kriterier til grunn for robust genotyping. Et individ som er homozygot (dvs. har én genetisk variant) for et locus, må vise dette i tre uavhengige replikater for at dette skal aksepteres som et autentisk resultat. Et individ som er heterozygot (dvs. har to ulike genetiske varianter) for et locus, må vise et slikt mønster i minst to uavhengige replikater for at individet skal aksepteres som heterozygot for dette locuset. Dette betyr i klartekst at alle individuelle prøver må kjøres i minst 2-3 replikater for hvert locus. Dersom noe som helst tvil skulle ligge til grunn etter gjennomføring i henhold til disse kriteriene, er ytterligere replikater blitt gjennomført for de aktuelle prøvene. Alle prøver som gav gaupespesifikt kjerne-dna ble også kjønnsbestemt ved hjelp av to kjønnsmarkører (DBY7Ly2, ZFLy2; upublisert). To uavhengige replikater per 1

3 markør ble kjørt for alle prøver ved kjønnsbestemmelsen. Etter endt mikrosatelittanalyse og kjønnsbestemmelse ble de genetiske profilene til alle individuelle prøver sammenlignet. Prøver som var identiske på tvers av 10 loci samt representerte det samme kjønn, ble klassifisert som representanter for ett og samme individ. Dataanalyse - immigrasjon og slektskap mellom individer Den skandinaviske gaupebestanden er genetisk differensiert fra den finske bestanden (Hellborg et al. 2002). Man kan dermed ved hjelp av hvert enkelt individs genotype bestemme sannsynligheten for om det har sin opprinnelse i Sverige eller om det er en immigrant fra øst. Vi har brukt metoden til Pritchard et al. (2001) for å bestemme nærværet av finske immigranter i den svenske gaupebestanden. Slektskap mellom individer ble bestemt ved hjelp av metoden beskrevet av Marshall et al. (1998). Informasjon om antatt status til de ulike prøvene (f.eks. antatt mor / antatt unge), ble brukt aktivt og testet ved hjelp av DNA-profilene til de ulike prøvene. RESULTATER OG DISKUSJON Suksessrate og genotypningskvalitet Det ble samlet inn totalt 151 prøver hvorav 8 var vevsprøver. Alle vevsprøvene fungerte, mens 65 av 108 spillningsprøver fungerte. Dette gir en suksessrate på 60 % for spillningsprøver, en tilsvarende suksessrate som vi har hatt på jerv siden vi startet opp denne formen for analyse i år Urin- og hårprøver derimot, fungerte svært dårlig. Bare 1 av 14 hårprøver gav DNA av god nok kvalitet for videre analyse, mens ingen av de 21 urinprøvene gav positivt resultat. Det er liten tvil om at fremtidig innsamling bør fokusere på spillningsprøver. Tabell 1 Suksessrate for alle innsamlede prøver Spillning Urin Hår Vävnad fungerer negativ fungerer negativ fungerer negativ fungerer negativ Totalt Kvaliteten på de genetiske analysene er jevnt over bra, og de fleste fungerende prøver har en lav feilprosent (<10 %). For enkelte prøver er feilprosenten imidlertid svært høy, slik at vi totalt ender opp med en feilprosent på 19,2 %. Det største andelen av genotypningsfeilene er såkalte allelic dropouts [dvs. genotypningsfeil der kun det ene av to alleler (genetiske varianter) detekteres i analysen]. En høy dropoutrate kan ha alvorlige konsekvenser for de videre analysene. For det første kan to prøver som kommer fra samme individ ende opp med ulike genotyper i analysen. Disse prøvene vil således tolkes som om de representerer to ulike individer. Videre kan slike genotypningsfeil påvirke slektskapsanalyser, slik at faktiske foreldre/avkoms-relasjoner ikke blir detektert i analysen. En høy dropoutrate behøver likevel ikke bety at vi ender opp med feil i det endelige datasettet. Siden vi kjører et stort antall replikater for alle prøver, vil dropouts i de aller fleste tilfeller oppdages underveis. For noen av prøvene våre har vi kjørt inntil 11 fungerende replikater for et enkelt locus, og gjennomsnittet ligger på 4 replikater per locus. 2

4 Analysene våre tyder på at vi har lyktes med å eliminere de aller fleste genotypningsfeil gjennom en slik replikasjonsstrategi. For det første virker identiteten til de ulike prøvene intuitivt fornuftig (dvs prøver som er samlet svært nær hverandre representerer ofte det samme individet). I tillegg har vi hatt høy grad av suksess med slektskapsanalysene, noe som ikke ville vært tilfelle med en høy feilprosent i det endelige datasettet. En mer teknisk indikasjon på at kvaliteten på datasettet er god, er et bra samsvar mellom observert (H obs = 0,51) og forventet heterozygositet (H exp = 0,52). En høy dropoutrate i det endelige datasettet ville gitt en lavere observert enn forventet heterozygositet. Vi konkluderer med at kvaliteten på det endelige datasettet er god og at resultatene dermed bør ha en høy grad av sikkerhet. Geografisk fordeling Figur 1-6 viser den geografiske fordelingen til alle fungerende prøver, samt hvilket individ og kjønn de representerer (se Appendix 1 for mer detaljerte opplysninger). De 66 fungerende ekskrementprøvene representerte 52 ulike individer (32 hunner og 20 hanner). I tillegg kommer 8 vevsindivider fra felte dyr (5 hunner og 3 hanner). Vi ser at hunner er overrepresentert blant ekskrementindividene, selv om forskjellen ikke er statistisk signifikant (p=0,10). En viss overrepresentasjon blant hunner er likevel forventet, siden ekskrementprøvene stort sett er samlet i områder der man antar at det har skjedd en foryngring. Ser vi på de individene som er representert ved flere prøver, er disse stort sett samplet svært nær hverandre. Et unntak er dog individ 27 (figur 5), som ser ut til å ha beveget seg over et stort område fra desember 2002 januar Dette individet ble først samplet relativt langt sør i Jämtland 10. desember Så forflytter den seg ca. 100 km nordover, hvor den samples 9. januar januar 2003 finner vi igjen dette dyret i samme område som det ble samplet første gang. Disse prøvene representerer sannsynligvis en mor med to unger (se Appendix 1). Feltobservasjoner tyder på at de 6-7 måneder gamle ungene var med på hele denne vandringen. Ungene følger mor på streiftogene hennes allerede ved 5 måneders alder. I så måte passer en slik observasjon godt med gaupas biologi. Som vi skal se senere, indikerer slektskapsanalyser at en av de to ungene hennes er samplet (individ 23), og støtter således hypotesen om at dette er en reproduserende hunn (Tabell 2). Immigrasjon Analyse av de ulike individenes genotyper viser at så å si alle individer har sin opprinnelse i den svenske gaupebestanden. Et individ (ind 51) fra Norrbotten (Figur 1) har imidlertid flere sjeldne alleler, og en formell analyse med den finske bestanden som referanse, viser at dette er en meget sannsynlig immigrant fra Finland (Figur 7). Dette individet er samplet ca. 3 mil fra grensen mot Finland. Slektskap mellom individer Et av de viktigste spørsmålene i forbindelse med analysen av dette materialet, er hvorvidt det er mulig å gjøre pålitelige slektskapsanalyser for å kartlegge familiegruppestrukturen i bestanden, og derigjennom bidra med viktig informasjon rundt foryngringshendelser. Feltinnsamlerne har gjort en meget god jobb og gitt særdeles viktig informasjon i tilfeller der man antar at prøvene representerer individer i en familiegruppe. Med dette som bakgrunn, har vi kunnet teste 13 av 26 antatte familiegrupper (Tabell 2). For noen av de 13 antatte familiegruppene som ikke kunne testes, er det samplet for få prøver slik at bare et individ er representert. For andre antatte familier, har ingen eller bare en prøve fungert (Tabell 3). I alle de 13 tilfellene der tilstrekkelig mange prøver var samplet og fungerte, har analysene støttet hypotesen om en foryngring. 3

5 Tabell 2 Alle antatte familiegrupper som var representert med to eller flere individer i prøvematerialet vårt, og som således kunne testes ved slektskapsanalyser. Antatt Bekreftet familiegruppe Län a) Mor b) Avkom b) Far c) familiegruppe d) Kommentar A Z (n) 1 2 0,95 B Z (n) 3 (4) 4 (3) 0,80 C AC ,95 D Z (n) 16 17, 53 0,95 Sannsynlig mor/avkomsrelasjon mellom individ 3 og 4. Siden far ikke er samplet, kan vi ikke ut ifra DNA-profilen bestemme hvem som er mor og hvem som er avkom. LS03-10, som også hører til denne familiegruppen, fungerte ikke LS03-15, LS03-16, LS03-17, LS03-18, LS03-19, LS03-20, som hører til samme familiegruppe, fungerte ikke. Individ 15 passer ikke inn i denne familiegruppen. To av tre dyr samplet. Sannsynlig mor/avkomsrelasjon mellom individ 24 og 25. Siden far ikke er samplet, kan vi ikke ut ifra DNAprofilen bestemme hvem som er mor og hvem som er avkom. E Z (m) 24 (25) 25 (24) 0,95 F Z (s) ,80 To av tre dyr samplet G Z (s) ,80 H Z (s) 28, ,95 Mor ikke samplet I Z (s) ,80 To av tre dyr samplet J Z (s) ,95 K Z (m) 31, 32, 33 0,95 Familiegruppe på fire dyr. Mor er ikke samplet. Disse tre individene, som alle er hanner, er således sannsynlige helsøsken. L E 44 43, 45 0,95 Individ 44 er trolig Di. Individ 45 er i såfall den overlevende ungen fra kullet hennes. M BD ,95 To av tre dyr samplet a) BD=Norrbotten, AC=Västerbotten, Z=Jämtland, E=Östergötland. For Jämtland er det angitt om familiegruppen er funnet i Nord-Jämtland (n), Midt-Jämtland (m), eller Sør-Jämtland (s). b) I visse tilfeller er vi ikke sikre på hvorvidt prøven representerer mor eller avkom. Alternative prøver angitt i parentes. c) I hvert enkelt tilfelle ble seks hanner testet som potensiell far. Vi valgte hanner som var lokalisert i rimelig geografisk avstand fra den aktuelle familiegruppen. d) Konfidensnivået til slektskapsrelasjonene er angitt i hvert enkelt tilfelle: (1) p > 0,95 (2) 0,80 p < 0,95. Detaljene rundt slektskapsanalysene finner vi altså i Tabell 2. Selv om disse analysene var basert på bare 10 loci, har mange av slektskapsforholdene en meget høy grad av sikkerhet (konfidensnivå > 95%). Vi føler oss også ganske trygge på at de relasjonene som har en sannsynlighet på %, er faktiske foreldre/avkoms-relasjoner. Dette fordi alternative relasjoner til andre samplede individer kunne utelukkes på bakgrunn av de respektive DNA- 4

6 Tabell 3 Alle antatte familiegrupper som var representert med maximalt ett individ blant de fungerende prøvene, og som således ikke kunne testes gjennom slektskapsanalyser Antatt familiegruppe Län a) Mor b) Avkom b) Kommentar N Z LS02-52, LS02-53, LS02-54; ingen av prøvene fungerte O Z LS02-60, LS02-61, LS02-62; ingen av prøvene fungerte) P Z LS02-66, LS02-67, LS02-68, LS02-69, LS02-70; ingen fungerte Q Z (m) 5 LS02-78, som kunne være moren, fungerte ikke R BD LS02-301, LS (ingen av prøvene fungerte) S BD 9 Bare en prøve samplet fra denne antatte familiegruppen (antatt 4 dyr) T W 11 Bare en prøve samplet fra denne familiegruppen (antatt 2 dyr) U Z LS03-05, LS03-06; ingen av prøvene fungerte V Z (AC) 14 Bare en prøve samplet fra denne familiegruppen (antatt 2 dyr). W? Bare en prøve samplet, (LS03-55; fungerer ikke) X Z (m) 38 LS03-59, som antas å være moren, fungerer ikke Y Z (s) 40 Familiegruppe; LS03-66 fungerte ikke Z BD 52 Familiegruppe; bare en prøve samplet a) Forkortelser som i Tabell 2. Familiegruppe V ble funnet akkurat på grensen mellom Jämtland og Västerbotten, og er angitt på kartet over Västerbotten (Figur 2). b) I og med at max en prøve fungerte for disse antatte familiegruppene, kan vi aldri være sikre på hvorvidt hunndyr er mor eller avkom. Vi har likevel konsekvent valgt å anta alle samplede hunner som mor, og alle samplede hanner som avkom. profilene. For å få enda flere slektskapsrelasjoner opp på det høyeste konfidensnivået, kan en i fremtiden likevel inkludere noen få ekstra loci, la oss si et sted mellom 2 og 5 loci. Fra Tabell 2 går det fram at faren er samplet for tre av familiegruppene (C, H, J). For familiegruppe C og J har sampling av faren hatt betydning for å kunne avgjøre hvilke av prøvene som representerer mor og hvilke som representerer avkommet. I familiegruppe B er mor og avkom begge hunner. Det er derfor umulig å avgjøre à priori hvilke av disse to individene som representerer mor og avkom. Siden vi imidlertid har en potensiell far som er samplet i nærheten (individ 54), kan vi forsøke å løse dette problemet. I dette tilfellet er individ 54 en meget sannsynlig far for individ 13, men kan ut fra DNA-profilen utelukkes som far til individ 12. Kobler vi så sammen individ 12 og 54 som henholdsvis mor og far til individ 13 får vi 100% match med meget høy konfidens (>95%). På samme måte er individ 7 og 29 i familiegruppe H begge hunner. Individ 30 er en meget sannsynlig far til individ 29, men kan utelukkes som far til individ 7. Vi konkluderer med at individ 7 er den reproduserende hunnen, noe som stemmer overens med observasjonene i felt. KONKLUSJON Vi må anse disse tre første innsamlingssesongene som ledd i et pilotprosjekt for å kartlegge verdien av denne metodikken og hva den kan bidra med i overvåkningen av den skandinaviske gaupebestanden. Erfaringene fra pilotoprosjektet er stort sett positive. Suksessraten ligger på 60 %, som er tilsvarende den suksessraten vi har hatt for jerv. Feilprosenten i genotypingen ligger noe høyere enn det vi tidligere har sett hos jerv, og her må vi vurdere metodiske grep for om mulig å redusere denne. Til tross for en feilprosent på ca 20% blant de uavhengige replikatene, tyder analysene våre på at de fleste feil, om ikke alle, oppdages og lukes ut før det endelige datasettet settes sammen. Når det gjelder slektskaps- 5

7 analysene, har disse fungert særdeles bra, egentlig over all forventning med tanke på at disse dataene er generert fra bare 10 loci. På dette området tyder våre resultater på at metoden kan bidra med mye verdifull informasjon i årene framover. For å få mest mulig ut av det potensial som ligger i metoden, anbefaler vi følgende strategi for innsamling i felt: Når man finner en antatt familiegruppe, bør det samples så mange prøver som mulig i dette området (i hovedsak spillning som fungerer mye bedre enn urin og hår). Man bør kanskje returnere til det samme området senere på vinteren for å se om man kan sample ytterligere et individ eller to i den samme familiegruppen. Hanner som oppholder seg i det samme området kan også være særdeles verdifulle for en vellykket analyse. Dersom far er samplet, er det som regel mye større grad av sikkerhet for den detekterte mor/avkoms-relasjonen. I tillegg kan en samplet far ha betydning for å kunne bestemme den vertikale retningen på relasjonen mellom to hunndyr, eller sagt enklere, hvem som er mor og hvem som er avkom. REFERANSER Hellborg L, Walker CW, Rueness EK, et al. (2002) Differentiation and levels of genetic variation in northern European lynx (Lynx lynx) populations revealed by microsatellites and mitochondrial DNA analysis. Conservation Genetics 3, Marshall TC, Slate J, Kruuk L, Pemberton JM (1998) Statistical confidence for likelihoodbased paternity inference in natural populations. Molecular Ecology 7, Menotti-Raymond M, David VA, Lyons LA, Schaffer AA, Tomlin JF, Hutton MK, O'Brien SJ (1999) A genetic linkage map of microsatellites in the domestic cat (Felis catus). Genomics 57, Pritchard JK, Stephens M, Donnelly P (2001) Inference of population structure using multilocus genotype data. Genetics 155,

8 Norrbotten S 9 Z M km Figur 1 Alle fungerende prøver fra Norrbotten. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 7

9 Västerbotten 54 C V 14 8 km Figur 2 Alle fungerende prøver fra Västerbotten. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 8

10 Norra Jämtland B D 2 1 A km Figur 3 Alle fungerende prøver fra Nord-Jämtland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 9

11 Mellersta Jämtland 1 A K 5 Q 38 X 24 E km Figur 4 Alle fungerende prøver fra midt-jämtland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 10

12 Södra Jämtland Y J I G F H km Figur 5 Alle fungerende prøver fra Sør-Jämtland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familie-grupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3). 11

13 Östergötaland & Småland 45 L km Figur 6 Alle fungerende prøver fra Östergötland og Småland. Blå=hanner; Rød=hunner. Tallene angir individer. Bokstavene angir antatte familiegrupper fra feltobservasjoner (A-M: familiegrupper som kunne testes ved slektskapsanalyser (se også Tabell 2). N-Z: familiegrupper der bare en prøve var samplet, eller der bare en av flere samplede prøver fungerte (se også Tabell 3)

14 Ind 51 Figur 7 Grafisk framstilling av genotypene til alle samplede svenske individer (gule), sammen med genotypene til et utvalg finske gauper (blå). Vi ser at det er en tydelig genetisk differensiering mellom de to bestandene, og alle svenske dyr bortsett fra individ 51 grupperer sammen godt adskilt fra det finske clusteret. Individ 51 derimot, grupperer midt inne i det finske clusteret, og har således en genotype som tyder på at dette er en ren immigrant fra Finland. 13

15 Appendix 1 Detaljoversikt over alle innsamlede prøver. Individnummer og kjønn er angitt for alle fungerende prøver. Svenska lodjur EBC-nr DNA-profil Individ Kön Insamlar nr. Insaml. Datum Län X koordinat Y koordinat Typ av prov Kommentarer 2002 LS Z :1C Z urin fam.gr. Hona+3 ungar, jmf m 60 LS Z :2C Z urin fam.gr. Hona+3 ungar, jmf m 60 LS Z :3C Z hår fam.gr. Hona+3 ungar, jmf m 60 LS Z :1A Z blod stor lo LS Z :2C Z urin stor lo LS Z :3A Z hår/urin liten lo LS F Z :1C Z spillning fam.gr prov trol fr honan LS M Z :2C Z spillning trol unge till 58 LS Z :1C Z urin fam.gr. Hona+3 unga LS Z :1A Z spillning trol unge till 62 LS Z :2A Z spillning trol mor till 61 LS F Z :3A Z spillning trol singeldjur, trol hane LS F Z :4C Z spillning ev samma som 62 LS F Z :5C Z spillning 100 m fr 64, ev samma som 61 LS Z :1A Z spillning fr fam gr hona m 2 ungar LS Z :2C Z spillning samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS Z :3C Z spillning samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS Z :4C Z urin samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS Z :5C Z spillning samma fam gr hona m 2 ungar som 66 LS M Z :1A Z spillning fam gr hona med en unge LS Z :2C Z urin trol samma grupp som 77 LS F??? spillning 14

16 LS ??? urin LS ??? hår LS F Z.02XXXX:1A? Z spillning trol hona LS Z.02XXXX:2A? Z hår trol hona LS M??? spillning trol en av ungarna LS BD :1A BD Sarek Sarek spillning känd individ: ID L9978 Edward LS BD :1C BD hår Från familjegrupp 4 djur. Hår från lega. LS BD :1C BD hår Från familjegrupp 4 djur. Hår från lega. LS BD :1A BD hår Lo eller räv? LS BD :1B BD hår Lo eller räv? LS M BD :1C BD spillning Från familjegrupp 4 djur. LS E :1A E urin LS M Z spillning Blankett saknas 2003 LS AC :1A AC spillning LS W :1A W spillning LS W.0211XX:1A 0211XX W spillning ev varg LS F W :1A W spillning Hona med unge. Provet har tagits av samebymedlem (Thomas Omma ). Spåren från djuren har av naturbevakare (Ulf Eskilsson ) bedömts vara från lo (ev hund), medan samebymedlemmen menar att spåren är från varg. LS Z :1A Z urin Hona med två ungar, osäkert från vilken LS Z :1B Z urin Hona med två ungar, osäkert från vilken LS F AC AC spillning "Skiten ej överkrafsad" Loföryngring LS F AC AC spillning "Skiten ej överkrafsad" Loföryngring LS F AC AC spillning Troligen unge, samma som (LS03-07) LS AC AC spillning Troligen honan, (Gäntafjäll) 15

17 LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver LS F Z Z spillning Hona med unge. LS F Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS F Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS F Z Z spillning Efter spårlöpa, vid kadaver, samma familj: Hona med två ungar LS F Z Z spillning LS M Z Z spillning LS M Z Z spillning Familjegrupp, tre djur LS M Z Z spillning Troligen samma grupp som prov 53 LS F Z Z spillning LS F Z Z spillning LS Z Z spillning LS F Z Z spillning LS M Z Z spillning LS Z Z spillning LS Z Z spillning Samma prov som LS03-30? LS F Z Z spillning Insamlat vid kadaver. Fam.grupp, tre djur 16

18 LS F Z Z spillning Vid spårlöpa. Fam.grupp, tre djur som ovan LS F Z Z spillning Familjegrupp, tre djur, samma som ovan LS F Z a Z spillning Trol. Honan- hona med två ungar i löpa. LS F Z b Z spillning Trol. Honan- hona med två ungar i löpa. LS F Z Z spillning LS F Z a Z spillning LS F Z b Z spillning Samma familjegr som prov 44 LS M Z Z spillning Familjegrupp, tre djur LS M Z Z spillning Familjegrupp, tre djur, samma som ovan LS F Z Z spillning Ena dubbelprovet slängdes, (samma märkn.) LS F Z Z spillning LS M Z Z spillning LS Z Z hår Samma familjegr som prov 42 LS Z Z spillning Singel som korsade spårlöporna? LS M Z Z spillning Samma gr på 4 djur som "Sundet "? LS M Z Z spillning På röret står:"1a 70534, 13538" Troligen samma grupp som LS03-47 LS M Z Z spillning Familjegrupp LS M Z Z spillning Ingen blankett? På röret stod datum, kordinater samt "2B". LS F Z Z spillning På röret: "2A samma famgr som 3A. Ytterhogdal LS F Z Z spillning På röret: "2A samma famgr som 3A. Ytterhogdal LS M Z Z spillning LS spillning Loföryngring LS spillning Rävspår i anslutning till fyndplats. Y-kordinat på röret: LS M Z Z spillning LS F spillning På röret: "1A, ev unge" LS spillning På röret: "1B, ev hona" (ca 40 cm från 1A) 17

19 LS Z Z spillning På röret: 15 feb "1+2" LS F spillning LS F Z Z spillning På röret: "Kan vara hona, Tännesberget" LS spillning Ev. Hona LS F Z Z spillning LS Z Z urin Från samma grupp som LS03-65 LS Z Z spillning Många spår och rentramp, men troligen lo. LS AC urin Ev. Från honan. LS AC urin Övergrävt urin. Tre djur i sällskap. Kvalitetssäkring "Stentjärnberget". LS AC urin Tre djur i sällskap. Urin 50 cm upp ppå sten. Kvalitetssäkring "Murberget". LS AC urin Kvalitetssäkringar "Kyrkberget II". Två djur i sällskap. LS Z urin Hona med två ungar. Det var även rävspår vid urinet. LS Z hår LS Z spya? Gäddede 2004 LS AC AC urin "Idvattnet 2" grupp på två. LS AC AC urin "Idvattnet" grupp på tre, samma som Idvattnet 2 och Lillvalsjöberget? LS AC AC urin "Lillvalsjöberget" grupp på två. LS E :1A E spillning LS M H :1A H spillning LS M H :1A H spillning LS E :1A E spillning Hane, Kotten 0274?? LS M H :1A H spillning Lodjurshanen Kotten 0274 pejlades??km från bytet. LS M H :2C H spillning Mycket löpor runt kadavret. Lodjurshanen Kotten 0274 pejlades??km från bytet. LS E :1A E spillning Lohona med två ungar. Är det spillningar från olika djur?: Hona 18

20 LS F E :2A E spillning Lohona med två ungar. Är det spillningar från olika djur?: Unge till prov 1? LS F E :3A E spillning Lohona med två ungar. Är det spillningar från olika djur?: Unge till prov 1? Är dessa prover från den unge som bedömdes ha skabb i början av dec. Kullsyskon (i så fall) avlivades i dec 2003 och honan "Di" har uppträtt ensam. Detta lodjur har varit i området i två veckor (15/1 2004). - Unge till märkt hona vid namn "Di"? LS M E :1A E spillning LS M E :2A E hår Som LS Provet insamlat på taggtråd. LS klo LS hår "Blod på träbit, en klo" Provet taget i lodjurs-fälla utplacerad av Grimsö forskn.station Som LS Provet insamlat på dörrmatta, där LS E : E hår lon legat. LS BD hår Insamlat i lega LS BD hår Insamlat i lega LS BD spillning Insamlat efter spårlöpa LS BD spillning LS F BD spillning LS BD spillning LS F BD spillning Troligen honan (Fam.gr: hona +2 ungar) LS M BD spillning Troligen en av ungarna LS M BD spillning Samma fam.grupp, hona +2 ungar LS F BD spillning Insamlat efter spårlöpa LS BD spillning Insamlat vid kadaver LS BD spillning Insamlat vid kadaver LS BD spillning LS M BD spillning Hane? "Färskaste spåren. Prov taget vid massdödkontroll och renkadaver, Korju" Hane? Prov insamlat vid kadaverav ren, Korju. 19

21 LS F BD spillning Ev. Hona. "En rapport från Sattajärvi och Korju på samma djur. Tillhör rapport Maevaara" LS F BD spillning Honan eller någon av ungarna. LS BD spillning Honan eller någon av ungarna. LS F Z hår / vävnad Hona med två ungar. Detta är en unge. Är detta lika som Z03013 Gärdet NV (715567, ) eller Z Grönsberget ( , )? Fällfångad hane 18 kg. Fångstman P-G LS M AC Vävnad Sedholm, Lövlund. LS M Z Vävnad Fällfångad hane 16,5 kg. Handöldalen LS F Z Vävnad Fällfångad hona 9,5 kg. Handöldalen. LS M Z Vävnad Organiserad jakt. Hane 20 kg (totalvikt). LS F Z Vävnad Handöldalen. Hona totalvikt 16,5 kg. LS F Vävnad Hona 13 kg, Bomsund LS F Vävnad Blomtorpen, hona, blankett saknas. 20

22 21