VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. Tilbe Jehova, evighetens Konge SIDE 7 SANGER: 106, 46

Transkript

1 8 VAKTTARNET 15. JANUAR 2014 NR. 2 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER MARS Tilbe Jehova, evighetens Konge SIDE 7 SANGER: 106, MARS Riket har hersket i 100 år hvordan berører det deg? SIDE 12 SANGER: 97, MARS Ta kloke valg mens du er ung SIDE 17 SANGER: 41, MARS Tjen Jehova før «de ulykkelige dager» kommer SIDE 22 SANGER: 54, MARS TIL 6. APRIL «La ditt rike komme» men nar? SIDE 27 SANGER: 108, 30

2 STUDIEARTIKLER UKRAINA FORSIDEN: Forkynnelse for utenlandske studenter i Lviv INNBYGGERE FORKYNNERE menigheter og 373 grupper som har møter pa 15 sprak, deriblant ungarsk, rumensk, russisk, russisk tegnsprak og ukrainsk I DETTE NUMMERET OGS A 3 De har møtt villig fram i Vest-Afrika 32 Hva jeg valgte som barn ˇ Tilbe Jehova, evighetens Konge Denne artikkelen forklarer hvorfor vi kan si at Jehova alltid har vært Konge, og viser hvordan han har tilkjennegitt sitt kongedømme for sine himmelske og jordiske skapninger. Og den oppmuntrer oss til å etterligne mennesker i gammel tid som valgte å tilbe Jehova, evighetens Konge. ˇ Riket har hersket i 100 år hvordan berører det deg? Denne artikkelen øker var forstaelse og verdsettelse av det som det messianske rike har utrettet i løpet av de første 100 årene det har hersket. Dessuten oppmuntrer den hver og én av oss til å være en lojal undersatt av Riket og motiverer oss til å tenke over hva som ligger i årsteksten for ˇ ˇ Ta kloke valg mens du er ung Tjen Jehova før «de ulykkelige dager» kommer Hvordan skal jeg bruke livet mitt? Dette er et viktig spørsmal for alle som har innviet seg til Jehova. I disse artiklene skal vi drøfte prinsipper som kan hjelpe unge kristne til å tjene Jehova helt og fullt, og vi skal ogsa se pa hvilke muligheter godt voksne kristne har til å utvide sin tjeneste. ˇ «La ditt rike komme» men nar? I var tid er mange mennesker blinde for viktige realiteter fordi de er distrahert av det som skjer i verden, eller fordi de er sterkt opptatt av sine egne interesser. Denne artikkelen drøfter tre bevisrekker som kan hjelpe oss til å være overbevist om at Guds rike snart skal gjøre slutt pa den naværende onde tingenes ordning. 8 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE January 15, 2014 Vol. 135, No. 2 Semimonthly NORWEGIAN Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat- Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Printed in Germany.

3 DE HAR MØTT VILLIG FRAM i Vest-Afrika PASCAL, som vokste opp i et fattig strøk i Elfenbenskysten, drømte om et bedre liv. Han var amatørbokser og tenkte: «Hvor kan jeg fa mulighet til bli idrettsstjerne og bli rik?» Da han var midt i 20-arene, kom han til at det var Europa som var stedet. Men siden han ikke hadde reisedokumenter, matte han komme seg inn i Europa pa ulovlig vis. I 1998, da Pascal var 27, begynte han pa reisen. Han krysset grensen til Ghana, drog gjennom Togo og Benin og kom sa fram til byen Birni Nkonni i Niger. Na var det den virkelig farlige delen av reisen skulle begynne. Planen var å komme seg nordover ved å hoppe pa en lastebil og krysse Sahara, og nar han sa nadde fram til Middelhavet, ville han prøve å komme seg om bord pa en bat Pascal, som tjener i Niger som skulle til Europa. Men han kom ikke s a langt, for i Niger skjedde det to ting som stoppet ham. For det første slapp han opp for penger. For det andre traff han No e, en pioner som begynte å studere Bibelen med ham. Det han lærte, gjorde sterkt inntrykk pa ham og forandret hans syn pa livet. De materielle malene hans ble erstattet av åndelige interesser. I desember 1999 ble Pascal døpt. For å vise hvor takknemlig han var mot Jehova, begynte han i 2001 som pioner i den byen i Niger der han hadde lært sannheten. Hva synes han om tjenesten? Han sier begeistret: «Jeg far det beste ut av livet!» DE FAR MER UT AV LIVET I AFRIKA Det er mange som i likhet med Pascal har funnet ut at det som gjør livet mer givende, er å ga inn for å na åndelige mal. For å na slike mal har noen flyttet fra Europa til Afrika, til steder hvor det er større behov for forkynnere. Ja, omkring 65 vitner fra Europa i alderen 17 til 70 år har flyttet til de vestafrikanske landene Benin, Burkina Faso, Niger og Togo for å tjene der behovet er større. 1 Hva motiverte dem til å gjøre en sa stor forandring, og hvordan har det gatt med dem? Anne-Rakel fra Danmark forteller: «Foreldrene mine var misjonærer i Senegal. De snakket alltid veldig entusiastisk om misjonærlivet, sa jeg fikk lyst til å leve slik, jeg ogsa.» For rundt 15 år siden, da Anne-Rakel var i begynnelsen av 20-arene, flyttet hun til Togo, der hun tjener i en tegnsprakmenighet. Hvordan har det at hun 1 Avdelingskontoret i Benin fører tilsyn med arbeidet i alle disse fire landene, der det snakkes fransk. 3

4 flyttet, oppmuntret andre? Hun sier: «Senere flyttet lillesøsteren min og broren min ogsa til Togo.» Aurele, en 70 år gammel gift bror fra Frankrike, sier: «For fem år siden, da jeg ble pensjonist, hadde jeg et valg: Enten kunne jeg leve et stille og rolig liv i Frankrike og vente pa paradiset, eller sa kunne jeg gjøre noe for å utvide min tjeneste.» Aurele valgte det siste. For cirka tre år siden flyttet han og hans kone, Albert-Fayette, til Benin. «Det at vi har stilt oss til radighet for å tjene Jehova her, er det beste vi noen gang har gjort», sier Aurele. «Og det viste seg», sier han med et smil, «at deler av distriktet vart langs kysten minner om paradiset.» Clodomir og hans kone, Lysiane, flyttet fra Frankrike til Benin for 16 år siden. I begynnelsen savnet de veldig familie og venner i Frankrike og var redd for at de ikke skulle klare å tilpasse seg det nye livet. Men frykten var ubegrunnet. De opplevde mange gleder. Clodomir sier: «I disse 16 årene har vi hatt det privilegium å hjelpe gjennomsnittlig én person i året til å ta imot sannheten.» S ebastien og Johanna, et ektepar fra Frankrike, flyttet til Benin i «Det er sa mye å gjøre i menigheten», sier S ebastien. «Det å tjene her er som å være pa et teokratisk intensivkurs!» Hvordan er responsen ute pa feltet? Johanna forteller: «Folk tørster etter sannheten. Selv nar vi ikke er ute for å forkynne, stopper folk oss pa gaten for å stille bibelske spørsmal og for å fa litteratur.» Hvordan har det at de flyttet, virket pa ekteskapet deres? S ebastien sier: «Det har styrket ekteskapet vart. Jeg synes det er en fornøyelse å bruke hele dager i tjenesten sammen med min kone.» Eric og hans kone, Katy, er pionerer i den tynt befolkede nordlige delen av Benin. For cirka ti år siden, mens de bodde i Frankrike, begynte de å lese artikler om å tjene pa steder med større behov, og de snakket med heltidstjenere. Det gav dem et ønske om å flytte utenlands, noe de gjorde i Veksten de har vært vitnetil, er imponerende. Eric sier: «For to år siden var det 9 forkynnere i gruppen var i byen Tangui eta; na er vi 30. Om søndagene er det mellom 50 og 80 pa møtet. Det er en utrolig glede å se en slik vekst!» Hvordan gi opplæring Pascal, en pioner og eldste fra Frankrike, har tjent i Benin i over tolv år. Han sier: «Det er virkelig en velsignelse å se brødrene og søstrene gjøre åndelige framskritt.» Hvordan harhanhjulpetnoen til å gjøre framskritt? «Jeg tilpasser opplæringen til hver enkelt. De lokale brødrene har lært meg hvordan man tar kontakt og hilser pa folk i felttjenesten. Hva har noen av dem lært av meg? Å gjøre notater. Mange gater har ikke navn, og husene har ikke nummer. Noen forkynnere gjorde ikke notater, og derfor fikk de ikke tatt alle gjenbesøkene sine. Jeg viste dem at til og med enkle notater minner oss om en interessert og om hvor han bor, pluss at de motiverer oss til å ga pa gjenbesøk. Folk her lærer best ved å lytte. De mestrer flere sprak, selv om de ikke har hatt en eneste lærebok, men det å lese kan være en utfordring for dem. Jeg hjalp et par unge brødre med å øve pa å lese høyt. Jo flinkere de ble, jo bedre likte de å lese. Sa viste jeg dem hvordan de kan foreta undersøkelser. De gjorde raske framskritt og ble snart utnevnt til menighetstjenere.»

5 (1) Albert-Fayette og Aurele (2) Anne-Rakel (3) Lysiane og Clodomir sammen med noen de har hjulpet å lære sannheten (4) Marie-Th er ese ` (5) Benjamin HVORAN OVERVINNE UTFORDRINGER Hvilke utfordringer har noen av dem som har flyttet til Vest-Afrika, møtt? Benjamin, som er 33, er broren til Anne-Rakel. I 2000 møtte han en misjonær i Danmark som tjente i Togo. Benjamin forteller: «Da jeg sa til misjonæren at jeg hadde lyst til å bli pioner, sa han: Du kan jo bli pioner i Togo.» Benjamin tenkte over det. Han sier: «Jeg hadde ikke fylt 20 engang, men de to søstrene mine tjente allerede i Togo. Det gjorde det lettere for meg å dra dit.» Sa han flyttet. Han hadde likevel en utfordring. Benjamin forklarer: «Jeg kunne ikke et ord fransk. De første seks mane- dene var vanskelige, for jeg kunne ikke kommu- nisere skikkelig.» Men etter hvert gikk det bedre. Benjamin tjener na pa Betel i Benin, der han jobber med litteraturforsendelse og hjelper til i dataavdelingen. Eric og Katy, som er nevnt tidligere, tjente i et fremmedspraklig distrikt i Frankrike før de flyttet til Benin. Hvordan var Vest-Afrika annerledes? Katy sier: «Det var ikke lett å finne et passende sted å bo. I flere maneder bodde vi i et hus uten strøm og innlagt vann.» Eric legger til: «Det var dundrende musikk i nabolaget til langt pa natt. Man ma være talmodig nar det gjelder slike ting, og være villig til å tilpasse seg.» De sier samstemt: «Gledene ved å tjene i et sa å si jomfruelig distrikt oppveier en hvilken som helst vanskelighet.» 4 5 Michel og Marie-Agnes, ` et ektepar fra Frankrike i slutten av 50-arene, flyttet til Benin for rundt 5 år siden. Til å begynne med var de litt nervøse. Michel sier: «Noen sammenlignet flyttingen var med det at en linedanser skyver en trillebar og at vi sitter oppi trillebaren! Det kunne være skremmende hvis man ikke visste at linedanseren var Jehova. Sa vi flyttet for og med Jehova.» HVORDAN MAN KAN FORBEREDE SEG De som har erfaring i å tjene pa et sted med større behov, understreker hvor viktig det er å forberede seg. De kommer med disse radene: Planlegg. Lær å tilpasse deg. Hold deg til et budsjett. Stol pa Jehova. Luk 14: S ebastien, som er nevnt tidligere, forteller: «Før vi flyttet, sparte Johanna og jeg i to år ved å skjære ned pa utgifter til underholdning, og ved å unnga unødige innkjøp.» For å kunne fortsette å tjene utenlands jobber de i Europa noen fa maneder 15. JANUAR

6 hvert år, og det gjør at de kan være pionerer i Benin resten av året. Marie-Th er ese ` er én av omtrent 20 ugifte søstre som har flyttet til Vest-Afrika for å tjene et sted hvor det er større behov. Hun jobbet som bussja- før i Frankrike, men i 2006 tok hun et års permisjon for å være pioner i Niger. Det gikk ikke lang tid før hun forstod at det var et slikt liv hun ville satse pa. Marie-Th er ese ` sier: «Etter at jeg kom tilbake til Frankrike, snakket jeg med arbeidsgiveren min om at jeg gjerne ville forandre arbeidsavtalen, og han gikk med pa det. Na jobber jeg som bussjafør i Frankrike fra mai til august, og fra september til april er jeg pioner i Niger.» De som søker riket først, kan stole pa at Jehova vil gi dem alt det de har behov for. (Matt 6:33) Tenk for eksempel over det som Saphira, en ugift søster fra Frankrike som er i slutten av 20-arene, opplevde. Hun tjener som pioner i Benin. I 2011 var hun i Frankrike for å tjene nok penger til å klare seg enda et år (hennes sjette) i Afrika. Saphira forteller: «Det var fredag, min siste dag pa jobb, men jeg trengte å arbeide i ti dager til for å tjene opp nok for det kommende året. Jeg hadde bare to uker igjen i Frankrike. Jeg bad til Jehova og forklarte situasjonen. Rett etter ringte et bemanningsbyra og spurte om jeg kunne vikariere for en annen i to uker.» Om mandagen gikk Saphira til arbeidsplassen for å fa opplæring av den hun skulle vikariere for. Hun sier: «Jeg ble veldig overrasket da jeg fant ut at hun var en kristen søster som trengte ti dager fri for å ga pa Pionertjenesteskolen! Sjefen hadde nektet å gi henne fri hvis det ikke ble funnet noen vikar. Hun hadde tryglet Jehova om at Han matte gjøre noe akkurat som jeg hadde.» NOE SOM GIR EKTE GLEDE Noen av dem som har flyttet til et land i Vest- Afrika, har tjent der i mange år og gjort det til sitt hjem. Andre har kunnet være der i noen fa år og har sa reist tilbake til det landet de kom fra. Men de som har reist hjem, har fortsatt mye igjen for de årene de tjente utenlands. De har lært at det som gir ekte glede i livet, er å tjene Jehova (6) Johanna og S ebastien (7) Katy og Eric (8) Marie-Agnes ` og Michel (9) Saphira 6

7 Tilbe Jehova, evighetens Konge «Evighetens Konge... tilkommer ære og herlighet for evig og alltid.» 1. TIM 1:17. KONG SOBHUZA II av Swaziland regjerte i nesten 61 år. Det er en imponerende lang regjeringstid! Men den er kort sammenlignet med regjeringstiden til ham som Bibelen omtaler som «evighetens Konge». (1. Tim 1:17) En av salmistene navngir denne suverene Overherre nar han sier: «Jehova er Konge til uavgrenset tid, ja for evig.» Sal 10:16. 2 Lengden pa Guds regjeringstid gjør at hans styre er annerledes enn et hvilket som helst menneskes styre. Men det er den maten Jehova hersker pa, som appellerer til oss. En som var konge i det gamle Israel i 40 år, lovpriste Gud med disse ordene: «Jehova er barmhjertig og nadig, sen til vrede og rik pa kjærlig godhet. Jehova selv har grunnfestet sin trone i himlene, og over alt har hans kongedømme hatt herredømme.» (Sal 103:8, 19) Jehova er ikke bare var Konge, men ogsa var Far var kjærlige, himmelske Far. Dermed oppstar det to spørsmal: Pa hvilken mate har Jehova vært som en Far? Hvordan har Jehova utøvd sitt kongedømme siden opprøret i Eden? Svarene pa disse spørsmalene vil motivere oss til å nærme oss Jehova og tilbe ham av hele vart hjerte. HVA SVARER DU? Hvorfor setter vi pris pa den maten Jehova styrer pa? Hvordan har Jehova alltid vist menneskeslekten kjærlig interesse? Hvorfor ønsker du å tilbe evighetens Konge? 1, 2. (a) Hvem er «evighetens Konge», og hvorfor passer denne tittelen? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hva er det ved Jehovas kongedømme som appellerer til oss? 15. JANUAR

8 EVIGHETENS KONGE FRAMBRINGER EN UNIVERSELL FAMILIE 3 Tenk sa stor glede det ma ha gitt Jehova å skape sin enbarne Sønn! Han behandlet ikke sin førstefødte som enubetydelig undersatt, men elsket ham som en Sønn og lot ham fa gleden av å være med pa å skape andre fullkomne undersatter. (Kol 1:15 17) Disse omfattet myriader av engler. Englene er Jehovas «tjenere, som gjør hans vilje» med glede, og han hedrer dem ved å kalle dem sine «sønner». De hører med til Jehovas universelle familie. Sal 103:20 22; Job 38:7. 4 Da Jehova hadde skapt den fysiske himmelen og jorden, utvidet han sin universelle familie. Etter at han hadde beredt jorden som et vakkert hjem som kunne opprettholde seg selv, satte han kronen pa sitt jordiske verk ved å skape det første menneske, Adam, i sitt bilde. (1. Mos 1:26 28) Som Skaper kunne Jehova med rette vente at Adam var lydig. Som Far gav Jehova instrukser pa en kjærlig og vennlig mate. Han kom overhodet ikke med regler som begrenset menneskets frihet unødig. Les 1. Mosebok 2: I motsetning til mange menneskelige monarker behandler Jehova sine undersatter som familiemedlemmer som han stoler pa, ved villig å gi dem ansvarsoppgaver. Han betrodde for eksempel Adam myndighet over andre levende skapninger og gav ham den hyggelige og utfordrende oppgaven å gi 3. Hvem var den første som ble medlem av Jehovas universelle familie, og hvem andre ble skapt som Guds «sønner»? 4. Hvordan ble mennesker en del av Jehovas universelle familie? 5. Hva gjorde Gud for at jorden skulle bli fylt med mennesker som var hans barn? dyrene navn. (1. Mos 1:26; 2:19, 20) Gud skapte ikke millioner av fullkomne mennesker som skulle befolke jorden, men valgte å skape et fullkomment motstykke til Adam kvinnen Eva og gav dette paret mulighet til å fylle jorden med sine etterkommere. (1. Mos 2: 21, 22) Menneskene kunne under ideelle forhold gradvis utvide paradisets grenser, slik at det til slutt omfattet hele jorden. De kunne i forening med englene i himmelen tilbe Jehova i all evighet som en del av hans universelle familie. For noen fantastiske utsikter! Og for et enestaende uttrykk for Jehovas faderlige kjærlighet! OPPRØRSKE SØNNER FORKASTER GUD SOM KONGE 6 Tragisk nok var ikke Adam og Eva fornøyd med å ha Jehova som Overherre. De valgte i stedet å følge en opprørsk åndesønn av Gud, Satan. (1. Mos 3:1 6) Et liv uten Guds styre førte til sorg, lidelse og død for dem og deres etterkommere. (1. Mos 3:16 19; Rom 5:12) Gud hadde ikke lenger lydige undersat- ter pa jorden. Betyr dette at han hadde mistet kontrollen, at han hadde gitt avkall pa sitt overherredømme over jorden og dens innbyggere? Absolutt ikke! Han utøvde sin myndighet ved å drive mannen og kvinnen ut av Edens hage, og for å hindre dem i å vende tilbake satte han noen kjeruber til å vokte inngangen. (1. Mos 3:23, 24) Samtidig viste Gud sin farskjærlighet ved å bekrefte at det fortsatt var hans hensikt å ha en universell familie av trofaste åndesønner og jordiske sønner. Han lovte at en «ætt» skulle tilintetgjøre Satan og fjerne virkningene av Adams synd. Les 1. Mosebok 3: (a) Hvordan begynte et opprør i Guds familie? (b) Hvordan vet vi at dette opprøret ikke betydde at Jehova hadde mistet kontrollen? 8 VAKTT ARNET

9 7 I århundrene som fulgte, valgte noen mennesker å være lojale mot Jehova, for eksempel Abel og Enok. Men de fleste mennesker forkastet Jehova som Far og Konge. Pa Noahs tid var jorden blitt «full av vold». (1. Mos 6:11) Hadde ikke Jehova lenger kontroll over forholdene pa jorden? Hva viser historien? 8 Tenk pa beretningen om Noah. Jehova gav Noah detaljerte instrukser for hvordan han skulle bygge en svær ark som skulle redde Noah og hans nærmeste familie. Gud viste ogsa menneskene stor kjærlighet da han gav Noah i oppdrag å være «en rettferdighetens forkynner». (2. Pet 2:5) Noahs forkynnelse innbefattet uten tvil oppfordringer til å angre og advarsler om den nær foresta- ende ødeleggelsen, men han talte for døve ører. I flere tiar levde Noah og familien hans i en verden som var voldelig og svært umoralsk. Men som en omsorgsfull Far beskyttet Jehova disse åtte lojale menneskene og velsignet dem. Ved å sende en verdensomfattende vannflom utøvde Jehova sitt herredømme over de opprørske menneskene og de onde englene. Ja, Jehova hadde avgjort kontroll. 1. Mos 7: JEHOVAS KONGELIGE STYRE ETTER VANNFLOMMEN 9 Da Noah og familien hans tok sine første skritt pa den rensede jord og pustet inn den friske luften, ma de ha vært fylt av takknemlighet mot Jehova for hans omsorg og beskyttelse. Noah bygde straks et alter og frambar ofre for å tilbe Jehova. Gud velsignet sa Noah 7, 8. (a) Hvor ille var forholdene pa jorden pa Noahs tid? (b) Hva gjorde Jehova for å rense jorden og bevare menneskeslekten? 9. Hvilken mulighet gav Jehova menneskene etter vannflommen? og familien hans og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.» (1. Mos 8:20 til 9:1) Menneskene fikk pa nytt muligheten til å tilbe i forening og til å fylle jorden. 10 Men vannflommen fjernet ikke ufullkommenheten, og menneskene ble fremdeles utsatt for pavirkning fra Satan og de opprørske englene. Det tok ikke lang tid før mennesker igjen begynte å gjøre opprør mot Jehovas kjærlige styre. Én som gjorde det, var Noahs oldebarn Nimrod, som fikk motstanden mot Jehovas styre til å na nye høyder. Nimrod blir omtalt som «en veldig jeger i opposisjon til Jehova». Han bygde store byer, for eksempel Babel, og gjorde seg til konge «i landet Sinear». (1. Mos 10:8 12) Hva skulle evighetens Konge gjøre med denne opprøreren og hans forsøk pa å forpurre Guds hensikt nar det gjaldt å fylle jorden? Gud forvirret det spraket som folket snakket, slik at Nimrods frustrerte undersatter ble spredt «ut over hele jordens overflate». De tok sin falske tilbedelse og sitt menneskelige styresett med seg. 1. Mos 11: Det var mange som dyrket falske guder etter vannflommen, men det var ogsa noen trofaste mennesker som tilbad Jehova. En av dem var Abraham, som lydig forlot bekvemmelighetene i sin hjemby, Ur, og bodde i telt i mange år. (1. Mos 11:31; Hebr 11:8, 9) Mens han levde som nomade, var han ofte omgitt av menneskelige konger, som i mange tilfeller bodde i befestede byer. Men Abraham sa ikke pa en bymur som det som skulle gi ham og familien hans 10. (a) Hvor og hvordan oppstod det et opprør motjehova etter vannflommen? (b) Hva gjorde Jehova for at hans vilje skulle skje? 11. Hvordan viste Jehova at han var lojal mot sin venn Abraham? 15. JANUAR

10 Jehova har alltid utøvd sitt kongedømme (Se avsnittene 6, 8, 10, 12, 17) Edens hage Vannflommen på Noahs tid 2370 fvt. beskyttelse. Det var Jehova som beskyttet dem. En av salmistene skrev om Jehovas faderlige beskyttelse: «[Gud] tillot ikke noe menneske å bedra dem, men for deres skyld irettesatte han konger.» (Sal 105:13, 14) Av lojalitet mot sin venn Abraham lovte Jehova ham: «Konger skal utgå fra deg.» 1. Mos 17:6; Jak 2:23. 12Gud lovte også Abrahams sønn Isak og sønnesønn Jakob at han skulle velsigne dem, noe som skulle innebære at noen av deres etterkommere ble konger. (1. Mos 26:3 5; 35:11) Men først ble Jakobs etterkommere slaver i Egypt. Betydde dette at Jehova ikke kom til å oppfylle sitt løfte, eller at han hadde gitt avkall på overherredømmet over jorden? Overhodet ikke! Da tiden var inne, demonstrerte Jehova sin guddommelige makt og viste den gjenstridige farao at han, Jehova, hadde overherredømmet. De israelittiske slavene stolte på Jehova, som på en storslagen måte utfridde dem gjennom Rødehavet. Det var tyde- Babels tårn 2269 fvt. Rødehavet 1513 fvt. Jesus blir oppreist 33 evt. lig at Jehova fortsatt var universets Overherre, og som en omsorgsfull Far brukte han sin store makt til å beskytte sitt folk. Les 2. Mosebok 14:13, 14. JEHOVA BLIR ISRAELS KONGE 13Rett etter at israelittene mirakuløst var blitt utfridd fra Egypt, sang de en seierssang der de lovpriste Jehova. Denne sangen, som vi finner i 2. Mosebok, kapittel 15, innbefatter denne erklæringen i vers 18: «Jehova skal herske som konge til uavgrenset tid, ja for evig.» Ja, Jehova ble Konge over den nye nasjonen. (5. Mos 33:5) Men folket var ikke fornøyd med å ha Jehova som sin usynlige Hersker. Omkring 400 år etter utgangen av Egypt bad de Gud om å få en menneskelig konge, slik de hedenske nabofolkene deres hadde. (1. Sam 8:5) Jehova var likevel fortsatt Konge. Det ble tydelig vist i regjeringstiden til David, den andre i rekken av Israels menneskelige konger. 14 David førte den hellige paktens ark til Jerusalem. Ved denne gledelige an- 12. Hvordan viste Jehova egypterne at han hadde overherredømmet, og hvordan berørte dette hans utvalgte folk? 13, 14. (a) Hva sang israelittene om Jehova? (b) Hvilket løfte gav Gud til David? 10VAKTTÅRNET

11 ledningen sang levittene enlovsang som inneholdt en uttalelse det er verdt å merke seg: «La dem si blant nasjonene: Jehova selv er blitt konge!» (1. Krøn 16: 31) Man kan spørre: Hvorfor ble det sagt at Jehova ble Konge den gangen, nar han jo er evighetenskonge? Jehova blir Konge nar han tilkjennegir sitt herredømme pa et bestemt tidspunkt eller oppretter et underordnet styre som skal representere ham i en viss tid eller ta hand om en bestemt situasjon. Det er viktig å forsta hvordan Jehova blir Konge. Før David døde, lovte Jehova at Davids kongedømme skulle vare for evig. Han sa: «Jeg [skal] visselig oppreise din ætt etter deg, den som kommer til å utga av ditt indre; og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømme.» (2. Sam 7:12, 13) Den av Davids «ætt» som dette løftet fikk sin endelige oppfyllelse pa, stod fram over 1000 år senere. Hvemvar det, og nar skulle han bli Konge? JEHOVA UTNEVNER EN NY KONGE 15 I år 29 evt. begynte døperen Johannes å forkynne: «Himlenes rike er kommet nær.» (Matt 3:2) Da Jesus ble døpt av Johannes, salvet Jehova ham som den lovte Messias og den framtidige Konge i Guds rike. Som Jesu Far uttrykte Jehova sin kjærlighet til ham ved å si: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» Matt 3: Jesus herliggjorde sin Far gjennom hele sin tjeneste. (Joh 17:4) Det gjorde han ved å forkynne om Guds rike. (Luk 4:43) Han lærte ogsa sine etterfølgere å be om at Riket matte komme. (Matt 6: 10) Som den utpekte Konge kunne Jesus si til sine motstandere: «Guds rike er midt iblant dere.» (Luk 17:21) Senere, 15, 16. Nar ble Jesus salvet som den framtidige Konge i Guds rike, og hva gjorde han kvelden før han døde, med tanke pa dette riket? kvelden før han døde, inngikk han en pakt om et rike med apostlene. Dermed gav han noen av sine trofaste disipler utsikter til å bli konger sammen med ham i Guds rike. Les Lukas 22: Nar skulle Jesus begynne å herske som Konge i Guds rike? Han kunne ikke gjøre det med én gang. Neste ettermiddag ble han henrettet og hans etterfølgere spredt. (Joh 16:32) Men Jehova hadde alt under kontroll, akkurat som i tidligere tider. Den tredje dagen oppreiste han sin Sønn, og pa pinsedagen i år 33 opprettet Jesus et åndelig rikeover den kristne menighet, som bestod av hans salvede brødre. (Kol 1:13) Men Jesus, den lovte «ætt», matte vente pa å fa full makt over jorden. Jehova sa til sin Sønn: «Sitt ved min høyre hand inntil jeg leggerdine fiendersom enskammel for dine føtter.» Sal 110:1. TILBE EVIGHETENS KONGE 18 Jehovaskongedømme erblitt utfordret i himmelen og pa jorden i flere tusen år. Men Jehova har aldri gitt avkall pa sitt overherredømme; han har alltid hatt kontroll. Som en kjærlig Far viste Jehova omsorg for og beskyttet slike lojale undersatter som Noah, Abraham og David. Gjør ikke dette at vi far lyst til å nærme oss var Konge og underordne oss ham? 19 Men vi kan spørre: Hvordan er Jehova blitt Konge i var tid? Hvordan kan vi vise at vi er lojale undersatter av Jehovas rike, og bli fullkomne sønner i hans universelle familie? Hva ligger det i bønnen om at Guds rike ma komme? Disse spørsmalene vil vi fa svar pa i den neste artikkelen. 17. I hvilken henseende begynte Jesus å herske som Konge i det første århundre, men hva matte han vente pa? 18, 19. Hva ønsker vi å gjøre, og hva vil vi fa svar pa i den neste artikkelen? 15. JANUAR

12 Årsteksten for 2014: «La ditt rike komme.» Matteus 6:10 Riket har hersket i 100 år Hvordan berører det deg? KAN DU SVARE P A DETTE? Hvordan ble Jehova Konge i 1914, og hva var noe av det første Riket utrettet? Hvordan har Jesus brukt det messianske rike til å lutre, lære opp og organisere Guds lojale undersatter pa jorden? N ar vil bønnen «La ditt rike komme» bli fullstendig oppfylt, og hva vil det innebære? «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud,... evighetens Konge.» ÅP 15:3. PA ET fjell i nærheten av Kapernaum om varen i år 31 lærte Jesus Kristus sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme.» (Matt 6:10) I dag er det mange som tviler pa at Guds rike noen gang vil komme. Vi derimot eroverbevist om at Jehova vil besvare vare inderlige bønner om at Riket ma komme. 2 Jehova skal bruke Riket til å forene sin familie i himmelen og pa jorden. Hans hensikt nar det gjelder dette, vil bli gjennomført. (Jes 55:10, 11) De spennende tingene som har skjedd de siste 100 årene, viser at Jehova allerede er blitt Konge i var tid, og at han gjør store og underfulle gjerninger til gagn for millioner av lojale undersatter. (Sak 14:9; Åp 15:3) Likevel er ikke det at Jehova blir Konge, det samme som Guds rikes komme det Jesus lærte oss å be om. Hva er forskjellen mellom disse begivenhetene, og hvordan berører de oss? JEHOVAS REGJERENDE KONGE GAR TIL HANDLING 3 Pa slutten av 1800-tallet begynte Guds tjenere å forsta en profeti som ble nedskrevet av Daniel for 2500 år siden: «I de kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt.» (Dan 2:44) I flere tiar pekte bibelstu- 1, 2. Hva vil Guds rike utrette, og hvorfor kan vi være overbevist om at Riket vil komme? 3. (a) Nar og hvor ble Jesus satt pa tronen som Konge? (b) Hvordan vil du bevise at Riket ble opprettet i 1914? (Se fotnoten.) 12 VAKTT ARNET

13 dentene pa at 1914 kom til å bli et betydningsfullt år. Mange mennesker pa den tiden var optimistiske. Som en forfatter skriver: «I 1914 var verden full av hap og løfterike utsikter.» Men senere det året begynte den første verdenskrig, og bibelske profetier ble oppfylt. De sultkatastrofene, jordskjelvene og epidemiene som fulgte, og ogsa andre ting som skjedde som en oppfyllelse av bibelske profetier, viste tydelig at Jesus Kristus hadde begynt å herske i himmelen som Guds rikes Konge i Ved å sette sin Sønn pa tronensom den messianske Konge hadde Jehova blitt Konge pa en ny mate! 4 Den første oppgaven Guds nyinnsatte Konge fikk, var å føre krig mot sin Fars hovedmotstander, Satan. Jesus og hans engler kastet Djevelen og hans demoner ut av himmelen. Det førte til stor glede i himmelen, men til en tid med store lidelser pa jorden. (Les Åpenbaringen 12:7 9, 12.) Deretter vendte Kongen oppmerksomheten mot sine undersat- ter pa jorden for å lutre dem, lære dem opp og organisere dem, sa de kunne gjøre Guds vilje. Deres positive reaksjon pa disse tre av Rikets funksjoner er et fint eksempel for oss i dag. La oss se hvordan. DEN MESSIANSKE KONGE LUTRER SINE LOJALE UNDERSATTER 5 Etter at Kongen hadde fjernet Satans og demonenes fordervende innflytelse fra himmelen, satte Jehova ham til 1 Se boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, sidene Hva var det første Guds nyinnsatte Konge gjorde, og hvem rettet han sa oppmerksomheten mot? 5. Hvilken renselse fant sted fra 1914 til første del av 1919? å inspisere sine etterfølgere pa jorden og lutre dem åndelig sett. Profeten Malaki beskrev denne åndelige renselsen. (Mal 3:1 3) Historien viser at denne lutringen foregikk fra 1914 til første del av For at vi skal kunne være en del av Jehovas universelle familie, ma vi være rene, eller hellige. (1. Pet 1:15, 16) Vi ma ikke la falsk religion eller verdens politikk gjøre oss urene. 6 Etter dette brukte Jesus sin myndighet som Konge til å utnevne en tro og klok slave. Denne slaven skulle skaffe til veie en jevn forsyning av sunn åndelig mat til alle som utgjør den ene hjord som Jesus drar omsorg for. (Matt 24: 45 47; Joh 10:16) Siden 1919 har en liten gruppe salvede brødre lojalt ivaretatt det store ansvaret å gi tjenestefolkene mat. Den overflod av åndelig mat vi far gjennom denne kanalen, giross næring, slik at vi kan vokse i troen. Denne maten styrker var beslutning om å holde oss rene i bade åndelig, moralsk, mental og fysisk forstand. Den lærer oss ogsa opp og utruster oss, sa vi fullt ut kan delta i det viktigste arbeidet som blir utført pa jorden i dag. Forsyner du deg regelmessig av denne åndelige maten? KONGEN LÆRER OPP SINE UNDERSATTER TIL Å FORKYNNE 7 Da Jesus begynte sin tjeneste pa jorden, sa han: «Ogsa for andre byer ma jeg forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Luk 4:43) I tre og et halvt år var det 1 Se Vaktt arnet for 15. juli 2013, sidene 22 23, avsnitt Hvem skaffer til veie åndelig mat, og hvorfor er denne maten sa viktig? 7. Hvilket viktig arbeid satte Jesus i gang da han var pa jorden, og hvor lenge skulle det fortsette? 15. JANUAR

14 LUTRING 1914 til 1919 Jesus inspiserer sine etterfølgere pa jorden og lutrer dem åndelig sett. I 1919 utnevner Jesus «den tro og kloke slave» 1919 En arbeidsdirektør blir utnevnt 1927 Hus-til-hus-arbeid pa søndagene blir organisert 1938 Tjenere blir teokratisk utnevnt 1943 Bibelskolen Gilead og den teokratiske tjenesteskolen 1972 Hver menighet far et eldsterad Antall forkynnere verden over: dette arbeidet han fokuserte pa. Han sa ogsa til disiplene: «Nar dere gar av sted, skal dere forkynne og si: Himlenes rike er kommet nær.» (Matt 10:7) Etter sin oppstandelse forutsa Jesus at hans etterfølgere skulle utbre budskapet «til den fjerneste del av jorden». (Apg 1:8) Han lovte dem at han personlig skulle støtte dette viktige arbeidet helt fram til var tid. Matt 28:19, Fra 1919 av hadde det «gode budskap om riket» et utvidet innhold. (Matt 24:14) Kongen hersket i himmelen, og han hadde samlet en liten gruppe undersatter pa jorden som var blitt renset åndelig sett. De var ivrige etter å adlyde Jesu klare befaling om å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike over hele jorden. (Apg 10:42) Det var for eksempel nærmere som kom sammen pa et internasjonalt stevne i Cedar Point i Ohio i september Prøv å se for deg hvor begeistret de ma ha blitt da bror Rutherford holdt foredraget med tittelen «Riket» og sa: «Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»to tusen av stevnedeltakerne ble med pa en spesiell «Tjenestens dag» og besøkte folks hjem sa langt som sju mil unna stevne- 8. Hvordan motiverte Kongen sine jordiske undersatter til å forkynne? stedet. Én bror sa begeistret: «Jeg kommer aldri til å glemme oppfordringen til å forkynne om Riket og den entusiasmen forsamlingen viste!» Mange andre følte det pa samme mate. 9 I 1922 var det over ivrige Rikets forkynnere i 58 land rundt om i verden. Men de trengte opplæring. I det første århundre gav den framtidige Kongen klar veiledning om hva, hvor og hvordan hans disipler skulle forkynne. (Matt 10:5 7; Luk 9:1 6; 10:1 11) Pa samme mate sørger Jesus for at alle som forkynner om Riket i dag, far den veiledningen og de hjelpemidlene de trenger for å være gode lærere. (2. Tim 3: 17) Jesus gir sine undersatter opplæring med tanke pa felttjenestengjennom den kristne menighet. Én mate han gir opplæring pa, er gjennom den teokratiske tjenesteskolen, som blir holdt i mer enn menigheter verden over. Denne skolen har gitt de over sju millioner som deltar i forkynnelsen na, opplæring i å forkynne og undervise pa en mate som appellerer til «alle slags mennesker». Les 1. Korinter 9: I tillegg til den teokratiske tjenesteskolen er det blitt opprettet bibelskoler for å lære opp eldste, pionerer, misjonæ- 9, 10. (a) Hvilke skoler er blitt opprettet for å lære opp Rikets forkynnere? (b) Hvordan har du personlig hatt nytte av denne opplæringen? 14 VAKTT ARNET

15 1976 Det styrende rad blir inndelt i seks utvalg Organisering 1977 Pionertjenesteskolen Tjenesteopplæringsskolen 1999 Skolen for reisende tilsynsmenn 2011 Bibelskolen for kristne ektepar Opplæring rer, ugifte brødre, kristne ektepar, avdelingskontorenes utvalgsmedlemmer og deres koner og reisende tilsynsmenn og deres koner. 1 Elevene i en klasse ved Bibelskolen for kristne ektepar viste at de satte pris pa skolen, ved å si: «Den spesialiserte opplæringen vi har fatt, har gitt oss dypere kjærlighet til Jehova og gjort oss bedre rustet til å hjelpe andre.» 11 Denne omfattende forkynnelsen og undervisningen har ikke gatt upaak- tet hen hos Satan. Han retter bade di- rekte og listige angrep mot budskapet om Guds rike og dem som forkynner det, for å stoppe arbeidet. Men Satans angrep er nytteløse. Jehova har satt sin Sønn «høyt over enhver regjering og myndighet og makt og ethvert herredømme». (Ef 1:20 22) Som Konge bruker Jesus sin myndighet til å beskytte og lede sine disipler for at hans Fars vilje skal skje. 2 Det gode budskap blir forkynt, og millioner av oppriktige mennesker blir undervist i Jehovas veier. Det 1 Se artikkelen «Teokratiske skoler et uttrykk for Jehovas kjærlighet» i Vakttarnet for 15. september 2012, sidene Du finner eksempler pa juridiske seirer i forskjellige land i Vakttarnet for 1. desember 1998, sidene Hvordan har det vært mulig for Jesu etterfølgere å fortsette å forkynne til tross for motstand? er virkelig et stort privilegium å fa være med pa dette viktige arbeidet! KONGEN ORGANISERER SINE UNDERSATTER MED TANKE PA STØRRE VIRKSOMHET 12 Helt siden Riket ble opprettet i 1914, har Kongen forbedret den maten Guds tjenere er organisert pa for å gjøre hans Fars vilje. (Les Jesaja 60:17.) I 1919 ble det i hver menighet utnevnt en «arbeidsdirektør» som skulle ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet. I 1927 begynte menighetene å utføre regelmessig, organisert forkynnelse fra hus til hus pa søndagene. I 1931 ble de som støttet Riket, motivert til større innsats da de antok det bibelske navnet Jehovas vitner. (Jes 43:10 12) I 1938 sluttet man med demokratiske valg av menn som skulle ha ansvar i menigheten, og gikk over til teokratiske utnevnelser. Fram til 1972 hadde det vært én tilsynsmann i menigheten, men det året fikk et eldsterad i oppgave å føre tilsyn med menigheten. Alle kvalifiserte menn ble oppfordret til å være villige til å tjene som hyrder for Guds hjord. (1. Pet 5:2) I 1976 ble det styrende rad inndelt i seks utvalg for at de skulle føre tilsyn med Rikets arbeid verden over. Jehovas utnevnte Konge 12. Nevn noen av de organisasjonsmessige forbedringene som er blitt gjort siden Riket ble opprettet. 15. JANUAR

16 har altsa sørget for at Rikets undersatter gradvis er blitt organisert pa en mer teokratisk mate. 13 Tenk pa det den messianske Konge har utrettet de første 100 årene av sin regjeringstid. Han har renset et folk for Jehovas navn. Han har ledet forkynnelsen av det gode budskap om Riket, som na foregar i 239 land og omrader, og undervist millioner av mennesker i Jehovas veier. Han har forent over sju millioner lojale undersatter, som alle villig gir av seg selv for å gjøre hans Fars vilje. (Sal 110:3) Det Jehova har utrettet ved hjelp av det messianske rike, er virkelig stort og imponerende. Og enda flere spennende begivenheter ligger foran oss! FRAMTIDIGE VELSIGNELSER UNDER DET MESSIANSKE RIKE 14 Det at Jehova kronet sin Sønn, Jesus Kristus, som den messianske Konge i 1914, var ikke en fullstendig oppfyllelse av bønnen: «La ditt rike komme.» (Matt 6:10) Det var jo forutsagt i Bibelen at Jesus skulle «dra undertvingende fram midt iblant [sine] fiender». (Sal 110:2) Verdens styresmakter under Satans kontroll er fortsatt i opposisjon til Riket. Nar vi ber om at Guds rike ma komme, ber vi Gud om at den messianske Konge og hans medregenter ma komme og gjøre slutt pa menneskers styre og fjerne Rikets motstandere pa jorden. Nar det skjer, blir Daniel 2:44 oppfylt, der det star at Guds rike skal «knuse og gjøre ende pa alle disse rikene». Det skal fjerne sine politiske fiender. ( Ap 6:1, 2; 13:1 18; 19:11 21) Det er na svært kort tid igjen til dette skjer. Sa passende det er at var årstekst 13. Hvordan er du blitt berørt av det som Rikets styre har utrettet i løpet av 100 år? 14. (a) Hva ber vi Gud om nar vi ber: «La ditt rike komme»? (b) Hva er årsteksten for 2014, og hvorfor passer den godt? for år etter at Guds rike ble opprettet i himmelen er hentet fra Matteus 6:10, hvor det star: «La ditt rike komme»! 15 Etter at den messianske Konge har tilintetgjort Guds fiender pa jorden, skal han kaste Satan og demonene i en avgrunn, hvor de skal være i tusen år. ( Ap 20:1 3) Nar deres onde pavirkning er borte, skal Riket ga i gang med å anvende verdien av Jesu gjenløsningsoffer og fjerne virkningene av Adams synd. Kongen vil oppreise milliarder av mennesker som sover i graven, og organisere et omfattende undervisningsprogram for å lære dem om Jehova. ( Ap 20: 12, 13) Hele jorden vil bli et paradis, som Edens hage. Alle trofaste mennesker vil bli fullkomne. 16 N ar Kristi tusenarige styre er omme, har det messianske rike tjent sin hensikt. Da skal Jesus overgi Riket til sin Far. (Les 1. Korinter 15:24 28.) Det vil ikke lenger være behov for et mellomledd mellom Jehova og hans jordiske barn. Alle Guds sønner i himmelen og hans barn pa jorden vil være forent med sin himmelske Far som en del av hans universelle familie. 17 De spennende tingene som har årene som Riket skjedd i de 100 har hersket, forsikrer oss om at Jehova har kontroll, og at hans hensikt med jorden vil bli gjennomført. La oss fortsette å være hans lojale undersatter og forkynne om Kongen og hans rike. Vi har full tillit til at Jehova snart vil oppfylle var oppriktige bønn: «La ditt rike komme»! 15, 16. (a) Hvilke spennende ting vil skje i løpet av Kristi tusenarige styre? (b) Hva er det siste Jesus vil gjøre som den messianske Konge, og hva vil dette bety nar det gjelder Jehovas hensikt? 17. Hva er du bestemt pa å gjøre nar det gjelder Riket? 16 VAKTT ARNET

17 Ta kloke valg mens du er ung Dere unge menn og ogs a dere jomfruer, lovpris Jehovas navn. SAL 148:12, 13. VI LEVER i en helt spesiell tid. Aldri før har sa mange mennesker fra alle nasjoner strømmet til tilbedelsen av Jehova. ( Ap 7:9, 10) Mange unge opplever mye spennende nar de hjelper andre til å forsta livreddende bibelske sannheter. ( Ap 22:17) Noen unge leder bibelstudier og hjelper pa den maten andre til å fa et bedre liv. Noen lærer seg et nytt sprak og forkynner ivrig det gode budskap i et fremmedspraklig distrikt. (Sal 110:3; Jes 52:7) Hvordan kan du oppleve større glede ved å engasjere deg mer i tjenesten for Jehova? 2 Du som er ung, kan ta valg na som etter hvert kan gi deg mange interessante muligheter i tjenesten for Gud. Tenk pa Timoteus. Han tok tydeligvis kloke valg, og det førte til at han fikk i oppgave å være misjonær da han var i slutten av tenarene eller i begynnelsen av tjuearene. (Apg 16:1 3) Det ser ut til at apostelen Paulus bare noen maneder senere gav Timoteus i oppdrag å reise til den nyopprettede menigheten i Tessalonika. Paulus hadde mattet reise derfra pa grunn av voldsom motstand, men han var sikker pa at Timoteus ville styrke brødrene der. (Apg 17:5 15; 1. Tess 3:1, 2, 6) Tenk deg hvor spennende KAN DU FORKLARE DETTE? Hva kan de unge gjøre na for å fa spennende muligheter i tjenesten for Jehova senere? Pa hvilke givende mater har noen brukt ungdomstiden? Hvilke bibelske prinsipper kan hjelpe deg til å ta de beste valgene? 1. Hvilke spennende ting opplever mange unge kristne? 2. Hvordan viser eksemplet med Timoteus at Jehova gjerne vil gi de unge ansvar? (Se det første bildet i artikkelen.) 15. JANUAR

18 det ma ha vært for Timoteus å fa dette oppdraget! DITT VIKTIGSTE VALG 3 Ungdomstiden er en tid da du ma ta mange viktige valg. Men det er ett valg som er viktigere enn alle andre det å velge å tjene Jehova. Nar er det best å ta denne avgjørelsen? Jehova sier: «Tenk pa din Store Skaper i din ungdoms dager.» (Fork 12:1, fotn.) For å vise at du virkelig tenker pa Jehova, ma du ga helt og fullt inn for å tjene ham. (5. Mos 10:12) Ditt valg om å tjene Gud av hele ditt hjerte er det viktigste valget du noen gang kommer til å ta. Det vil forme hele framtiden din. Sal 71:5. 4 Valget om å tjene Jehova er selvfølgelig ikke det eneste valget som vil pavirke framtiden din. Du tenker kanskje ogsa pa om du skal velge å gifte deg, hvem du i sa fall skal gifte deg med, og hvordan du skal forsørge deg. Dette er veldig viktige avgjørelser, men hvis du er klok, vil du først velge om du vil tjene Jehova av hele ditt hjerte. (5. Mos 30:19, 20) Hvorfor det? Fordi disse valgene henger sammen. De valgene du tar nar det gjelderekteskap og arbeid, vil ha innvirkning pa hvordan du tjener Gud. (Jevnfør Lukas 14:16 20.) Og omvendt: Ditt ønske om å tjene Gud vil pavirke de valgene du tar nar det gjelder ekteskap og arbeid. Sa bestem deg for det som er viktigst, først. Fil 1:10. HVA VIL DU GJØRE MENS DU ER UNG? 5 Sa snart du har valgt å tjene Gud, kan du tenke over hva han vil at du skal 3. Hva er det viktigste valget du kan ta i livet, og nar kan du ta det? 4. Hvilke viktige valg vil ha innvirkning pa hvordan du tjener Jehova? 5, 6. Hvordan kan det å ta de rette valgene føre til et rikt og givende liv? (Se ogsa artikkelen «Hva jeg valgte som barn» i dette nummeret.) gjøre, og du kan bestemme deg for hvordan du ønsker å tjene ham. En japansk bror skriver: «Da jeg var 14, var jeg ute og forkynte sammen med en eldste i menigheten som la merke til at jeg ikke følte noen glede i tjenesten. Han sa i en vennlig tone: Ga hjem, Yuichiro. Sett deg ned ved skrivebordet ditt og tenk grundig over hva Jehova har gjort for deg. Jeg gjorde som han sa. Jeg fortsatte faktisk å tenke og be i flere dager. Gradvis forandret jeg holdning. Snart merket jeg at det å tjene Jehova gav meg glede. Jeg likte å lese om misjonærer, og jeg begynte å tenke pa å ga enda mer inn for å tjene Gud.» 6 Yuichiro fortsetter: «Jeg bestemte meg for å ta valg som senere ville gjøre det mulig for meg å tjene Jehova i et annet land. Jeg valgte for eksempel å lære meg engelsk. Da jeg gikk ut av skolen, valgte jeg å jobbe deltid som engelsklærer, sann at jeg kunne være pioner. Da jeg var 20, begynte jeg å lære meg mongolsk, og jeg fikk mulighet til å besøke en mongolsk gruppe. To år senere, i 2007, drog jeg pa besøk til Mongolia. Da jeg var ute i tjenesten sammen med noen av pionerene der og sa at mange mennesker var pa leting etter sannheten, fikk jeg lyst til å flytte dit og hjelpe til. Jeg drog tilbake til Japan for å legge planer. Na har jeg vært pioner i Mongolia siden april Livet her er ikke lett. Men folk reagerer positivt pa det gode budskap, og jeg kan hjelpe dem til å komme i et nært forhold til Jehova. Jeg føler at jeg har valgt den aller beste maten å leve pa.» 7 Du ma selv velge hvordan du vil bruke livet ditt som et vitne for Jehova. (Jos 24:15) Vi kan ikke si om du bør gifte deg, hvem du bør gifte deg med, eller hva du bør jobbe med. Vil du velge en jobb du kan f a etter en relativt kort utdannelse? 7. Hvilke valg m a vi selv ta, og hva kan vi lære av Moses? 18 VAKTT ARNET

19 Noen av dere unge bor i fattige landsbyer; andre bor i velstaende storbyer. Rundt om i verden er dere veldig forskjellige nar det gjelder bade personlighet, evner, erfaringer, interesser og tro. Det er antagelig like store forskjeller mellom noen av dere som det var mellom Moses og de andre hebraiske ungdommene i fortidens Egypt. Moses vokste opp ved faraos hoff og hadde all verdens muligheter, mens de andre hebreerne var slaver. (2. Mos 1:13, 14; Apg 7:21, 22) De levde i en helt spesiell tid, akkurat som du gjør. (2. Mos 19:4 6) Hver enkelt av dem matte velge om de ville tjene Jehova av hele sitt hjerte. Vi vet at Moses tok det rette valget. Les Hebreerne 11: Jehova hjelper deg til å ta kloke valg mens du er ung. Han gir rad i form av prinsipper som du kan bruke uansett hvordan situasjonen din er. (Sal 32:8) I tillegg kan foreldrene dine og de eldste hjelpe deg til å tenke over hvordan du kan anvende disse prinsippene. (Ordsp 1:8, 9) La oss se pa tre grunnleggende bibelske prinsipper som kan hjelpe deg til å ta kloke valg som vil pavirke framtiden din pa en positiv mate. TRE BIBELSKE PRINSIPPER SOM KAN HJELPE DEG 9 Søk først Guds rike og hans rettferdighet. (Les Matteus 6:19 21, 24 26, ) Jehova tar hensyn til var verdighet ved å gi oss frihet til å velge. Han sier ikke hvor mye av ungdomstiden du bør bruke pa å forkynne om Riket. Men Jesus gav oss prinsippet om å søke Riket først, og det kan være til stor hjelp. Nar du følger dette prinsippet, vil du fa mange muligheter til å vise at du har kjærlighet til 8. Hvor kan de unge fa hjelp nar de vurderer hvilke valg de skal ta i livet? 9. (a) Hvordan tar Jehova hensyn til var verdighet ved å gi oss frihet til å velge? (b) Hvilke muligheter far du nar du søker riket først? Gud, at du bryr deg om dine medmennesker, og at du er takknemlig for hapet om evig liv. Nar du vurderer hvilke valg du skal ta nar det gjelder ekteskap og arbeid, sa tenk over disse spørsmalene: Vil valgene dine føre til at du blir veldig opptatt av materielle ting? Eller viser de at du ivrig søker Guds rike og hans rettferdighet? 10 Opplev den gleden det gir å tjene andre. (Les Apostlenes gjerninger 20:20, 21, 24, 35.) Dette er et grunnleggende prinsipp som Jesus lærte oss. Han var et lykkelig menneske fordi han gjorde sin Fars vilje og ikke sin egen. Jesus gledet seg over å se ydmyke mennesker ta imot det gode budskap. (Luk 10:21; Joh 4: 34) Kanskje du allerede har opplevd hvor stor glede det gir å hjelpe andre. Hvis du baserer de viktige valgene i livet pa de prinsippene Jesus lærte oss, vil du selv fa mange gleder, og du vil ogsa gjøre Jehova glad. Ordsp 27: Det som gir størst lykke, er å tjene Jehova. (Ordsp 16:20) Baruk, Jeremias sekretær, glemte tydeligvis dette. Pa et tidspunkt fant han ikke lenger noen glede i tjenesten for Jehova. Jehova sa til ham: «Du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt. For se, jeg fører en ulykke over alt kjød,... men jeg vil gi deg din sjel som et bytte pa alle de steder som du matte ga til.» (Jer 45: 3, 5) Hva tror du ville gjøre Baruk lykkelig å fortsette å søke store ting eller å overleve ødeleggelsen av Jerusalem som en trofast tjener for Gud? Jak 1: En som har funnet stor glede i å gjøre noe for andre, er en bror som heter Ramiro. Han forteller: «Jeg kommer 10. Hva var det som gjorde Jesus lykkelig, og hvilke valg kan gjøre deg lykkelig? 11. Hvorfor mistet Baruk gleden, og hvilken veiledning gav Jehova ham? 12. Hvilke valg har hjulpet Ramiro til å leve et lykkelig liv? 15. JANUAR

20 fra en fattig familie i en landsby i Andesfjellene. Sa da storebroren min tilbød seg å betale en universitetsutdannelse for meg, var det en gyllen mulighet. Men jeg hadde nylig blitt døpt som et av Jehovas vitner, og jeg hadde fatt et annet tilbud en pioner hadde spurt om jeg ville flytte til en liten by for å forkynne der sammen med ham. Jeg drog dit, lærte å klippe har og åpnet en frisørsalong for å forsørge meg selv. Vi tilbød oss å undervise folk i Bibelen, og mange tok takknemlig imot tilbudet.» Senere begynte Ramiro i en menighet som nettopp var opprettet, hvor de snakket et lokalt sprak. Han forteller videre: «Na har jeg vært heltidsforkynner i ti år. Ikke noe annet arbeid kunne ha gitt meg den gleden som jeg føler nar jeg hjelper andre til å bli kjent med det gode budskap pa sitt eget sprak.» 13 Gled deg over å tjene Jehova mens du er ung. (Les Forkynneren 12:1.) Du trenger ikke å tenke at du først ma fa deg en god jobb, og at du sa kan tjene Jehova senere. Ungdomstiden er en fin tid til å begynne å tjene Jehova helt og fullt. Mange unge har relativt fa familieforpliktelser, og de har helse og krefter til å takle utfordrende oppgaver. Hva kunne du tenke deg å gjøre for Jehova mens du er ung? Kanskje du har som mal å bli pioner. Kanskje du har lyst til å forkynne i et fremmedspraklig distrikt. Eller kanskje du ser muligheter for å engasjere deg mer i din egen menighet. Uansett hvilket mal du har i tjenesten, vil du matte forsørge deg selv pa en eller annen mate. Hvor mye utdannelse trenger du? Hva vil du velge? 13. Hvorfor er ungdomstiden en fin tid til å tjene Jehova helt og fullt? Ramiro har funnet glede i å tjene Jehova helt fra han var ung (Se avsnitt 12)