VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET"

Transkript

1 VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET

2 ÅRSBERETNING

3 FORORD Norges konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den inter nasjonale kunn skapsog teknologiutviklingen. På utvalgte områder må Norge evne å ta en globalt ledende posisjon. Dette gjelder ikke minst teknologi knyttet til havrommet. Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (MARINTEK) har i flere tiår bidratt aktivt til å sikre Norges posisjon som maritim stormakt og verdensledende innen olje- og gassproduksjon. Vi gir fremdeles viktige bidrag til utviklingen av morgendagens havromsteknologi. For MARINTEK vil 2012 gå over i historien som et godt år, med god inntjening og en historisk god ordrereserve. Det gir oss muligheter for kompetansebygging og investeringer i utstyr og infrastruktur, slik at vi også fremover kan være en attraktiv og ledende kunnskapspartner innenfor våre virksomhetsområder. I 2012 har vi blant annet gjort betydelige investeringer i nytt produksjonsutstyr for skrogmodeller. Samarbeidet med NTNU, ikke minst med Institutt for marin teknikk, har vært utmerket. Vi gleder oss over at det i november 2012 ble klart at det også i kommende tiårsperiode vil være et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Marinteknisk senter på Tyholt, nærmere bestemt Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), som MARINTEK vil delta aktivt i og jobbe med for å utvikle fremtidens havromsteknologi. Vårt mangeårige arbeid for realisering av neste generasjons kunnskapssenter for havromsteknologi på Tyholt, Ocean Space Centre, passerte en viktig milepæl i Finansdepartementets eksterne kvalitetssikrere, Metier og Møreforsking, konkluderer i sin evalueringsrapport, som formelt ble overlevert til Nærings- og handelsdepartementet den 5. desember, at eta- blering av et slikt senter, gitt enkelte forutsetninger, vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Det påpekes videre at manglende infrastruktursatsing over tid vil medføre forvitring av fagmiljøet i MARINTEK. Vi er tilfreds med at Metier og Møreforsking anbefaler et utbyggingsalternativ på Tyholt som ligger nært opp til det opprinnelig anbefalte alternativet fra MARINTEKs styre. Vi vil jobbe målrettet sammen med NTNU og alle gode krefter for snarlig etablering av fremtidens kunnskapssenter. I denne rapporten presenterer vi noe av det MARINTEK gjorde i 2012 for å fremme teknologiske løsninger for havrommet. Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK 3

4 NORDOMRÅDENE Søk og redning i Nordområdene (SARiNOR) Foto: 330-Skvadronen 4 Maritimt forum Nord tok høsten 2012 sammen med Maritim21 initiativ til å starte et forprosjekt knyttet til søk og redning (Search & Rescue) i nordområdene. Økt shipping- og offshoreaktivitet i nordlige havområder krever nye løsninger for at sjøsikkerheten skal være på et akseptabelt nivå. Formålet med forprosjektet var å utarbeide et større nasjonalt prosjekt knyttet til maritime søk- og redningsaksjoner i Nordområdene. MARIN- TEK hadde prosjektledelsen for forprosjektet og har sammen med Akvaplan-Niva utarbeidet et forslag til et hovedprosjekt med tittel SARiNOR (Search and Rescue in the High North). I samspill med forprosjekteierne (Maritimt forum Nord, Maritim21, Norges Rederiforbund, Norske Shell, Eni Norge, Norwegian Hull Club og Nordland fylkeskommune) ble det avholdt to åpne arbeidsmøter hvor representanter fra myndigheter, industri og utdannings-/forskningsmiljø beskrev dagens situasjon, framtidige krav til beredskap og evne til å gjennomføre større søk- og redningsaksjoner til sjøs. Møtet hos Hovedredningssentralen i Bodø i november 2012 samlet mer enn 70 deltakere. Visjonen for hovedprosjektet er at Norge skal være verdens ledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene. Det er betydelig interesse for SARiNOR både fra industri- og myndighetshold. Les mer: Kontakt: Seniorforsker Tor Einar Berg

5 MARITIM Nytt design for hotellskip MARINTEK har bistått Salt Ship Design fra Stord i utviklingen av design for et hotellskip på oppdrag av Østensjø Rederi. Hotellskipet skal operere som hotell for plattformer i havområder verden over, blant annet i Mexico-gulfen og utenfor Brasil. Hovedfordelen med det nye hotellskipet vil være økt effektivitet, lavere investeringskostnader enn for f.eks. semi-submersible hotellplattformer og kortere tid fra plattform til plattform, grunnet et propulsjonssystem som blant annet har gode egenskaper knyttet til dynamisk posisjonering (DP) og transit. MARINTEKs prosjekt har blant annet inkludert slepeforsøk i skipsmodelltanken og fartsprognose i stille vann, modellforsøk med rulledempingstank i rullesimulator, modellforsøk i havbassenget som blant annet har undersøkt bevegelser og fartstap i transit i bølger, Dynamisk Posisjonering (DP) og miljøkrefter (vind, strøm, bølgedrift). DP-modellforsøk ble utført i samarbeid med Kongsberg som vil levere DP system til fartøyet. MARINTEK har også bistått Salt Ship Design med rådgivning knyttet til utvikling av designet, som det er knyttet store forventninger til. Kontakt: Forsker Sverre Anders Alterskjær 5 5

6 MARITIM Skipsdesign basert på realistiske operasjonsprofiler 6 Det har alltid vært utfordrende for skipdesignere å kunne påvise effekten av ulike designendringer når skipet kommer i operasjon. Den faktiske effekten er avhengig av skipets operasjonsprofil, altså hvor, når og hvordan det seiler. Eksempelvis vil en endring i skrogformen over vannflaten kunne ha stor effekt ved seiling i høye bølger, men ingen effekt i stille vann. I tillegg vil bølgeperiode og retning, vindstyrke, havstrømmer, last ombord og hastigheten til skipet påvirke motorkraftbehov og drivstofforbruk. Siden nevnte parametere kan variere uavhengig av hverandre, er den reelle operasjonsprofilen til et skip svært kompleks, med tusenvis av ulike tilstander i løpet av et driftsår. Med tradisjonelle metoder for å evaluere skipsdesign har man ingen mulighet til å ta innover seg denne kompleksiteten, og ofte forholder man seg bare til stillevannsberegninger. MARINTEK har i 2012 utviklet metodikk og verktøy for å utlede realistiske operasjonsprofiler og teste ulike design opp i mot disse. Skipets forventede operasjon simuleres basert på en modell av logistikksystemet skipet skal inngå i; hvilke havner og farvann det skal trafikkere og hvilke transportoppdrag det skal utføre. Simuleringsmodellen har tilgang til detaljerte meteoro logiske data, og kan dermed utlede komplekse operasjonsprofiler. De hydrodynamiske egenskapene og dataene til skipet modelleres og beregnes i MA- RINTEKs anerkjente programvarepakke ShipX. Ved oppslag i disse dataene underveis i simuleringen får man et langt bedre estimat på motorkraftbehov og drivstofforbruk til designet, samt muligheter til å utforske effekter av operasjonelle mønster som hastighetsvalg og ruting. Metodikken har vakt stor interesse i industrien, og MARINTEK skal i 2013 gjennomføre flere industrielle oppdrag. Samtidig videreføres den interne satsningen med fokus på å inkludere rikere maskinerimodeller for bedre estimater av drivstofforbruk og miljøutslipp. Kontakt: Forskningsleder Trond Johnsen Forskningsleder Dariusz Fathi

7 MARITIM Energieffektive offshore servicefartøyer (EEOSV) MARINTEK har arbeidet med et prosjekt for å forbedre energieffektiviteten for et OSV (Offshore Spesialized Vessel)-fartøy ved å fokusere på det totale bildet for et fartøy gjennom hele dets livssyklus. Alle aspekter for en OSVs operasjon evalueres for å finne viktige parametere som vil bli vurdert mot andre faktorer som påvirker det totale energibehovet for en gitt offshore operasjon. Det sekundære målet er å utvikle robuste metoder for modelltesting, CFD-beregninger og fullskalaprosedyrer for utvikling og testing av morgendagens OSV-fartøy. Metoder og data fra prosjektet vil bli benyttet som sammenligningsgrunnlag for framtidig arbeid. Aktørene i prosjektet består av forskningsinstituttet MA- RINTEK sammen med et skipsdesigner/bygger selskap (VARD), et klassi fiseringsselskap (DNV) og et rederi (DOF). Disse vil representere hele livssyklusen for et fartøy fra den første ideen til faktisk operasjon. Videreutvikling av samarbeid mellom nevnte aktører i den maritime industrien er også et viktig mål for prosjektet. Kontakt: Forskningsleder Bjørn Ola Berge 7

8 OLJE OG GASS Laboratorietesting av vibrasjoner på fullskala stigerør 8 Testing av stigerør for offshore installasjoner er et betydelig marked for MARINTEK. For dypvanns stigerørsystemer kan såkalte virvelinduserte vibrasjoner (VIV) forårsake betydelige utmatningsskader. Kunnskap om fenomenet er fortsatt mangelfull, og har ført til høy forskningsaktivitet de siste tiårene, ikke minst knyttet til småskala modellforsøk. Det er imidlertid betydelig usikkerhet i bruk av slike resultater grunnet mulige skalaeffekter, det vil si forskjeller i respons ved fullskala strømningsforhold og småskala strømningsforhold. MARINTEK har gjennomført omfattende studier av virvelinduserte svingninger av stigerør. Vi har designet og bygget opp en unik testrigg for undersøkelse av borestigerør i fullskala i slepetanken, med varierende strømhastighet (opp til 2,5 m/s), og med mulighet for påtvunget bevegelse. Denne innovative testriggen utgjør en spennende styrking av vår virksomhet på dette området. Den stive stigerørsmodellen er montert vertikalt og kan enten være elastisk opphengt i et fjærsystem eller den kan gis en tvungen bevegelse. Resultater fra forsøkene bidrar til bedre forståelse av de fysiske mekanismene, ny forståelse av skaleringseffekter i VIV-eksperimenter, enda bedre validering av vår kommersielle programvare, samt enestående muligheter til å undersøke effekten av strakes, fairings og annet VIV- begrensende utstyr. Kontakt: Forskningsleder Halvor Lie

9 OLJE OG GASS Samarbeid for drift, vedlikehold og operasjoner Det er økende fokus på levetidsforlengelse og aldrende installasjoner innen olje- og gass-sektoren. MARINTEK har vært initiativtager til Center for Petroleum Production Facilities (CPPF). Senteret er et samarbeid mellom MARINTEK, SINTEF, NTNU, IFE Halden, Universitetet i Stavanger og IRIS, og er organisert som et industriprosjekt (JIP) med operatører både på norsk og internasjonal sokkel, med målsetning om å løse utfordringer knyttet til aldrende installasjoner og levetidsforlengelse. Senteret ble presentert på den store oljemessen ONS 2012 i Stavanger, av fylkesmann og tidligere forskningsminister Tora Aasland, og representanter fra de seks partnerne bak senteret (bildet). Les mer: MARINTEK er også aktiv deltager i Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operasjoner (IO). Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshore for utførelse av operasjoner spesielt knyttet til drift, vedlikehold, integrert planlegging og logistikk. MARINTEK er del av kjerneteamet i IO-senteret. I september 2012 ble den 8. internasjonale konferansen om integrerte operasjoner i petroleumsnæringen arrangert i Norge. Mer enn 300 deltakere fra hele verden deltok på konferansen, der MARINTEK blant annet var ansvarlig for å lede sesjonen om integrert planlegging og logistikk. Les mer: 9 Kontakt: Forskningsleder Andrew Gibson Kontakt: Forskningsleder Anders Valland

10 OLJE OG GASS Verifikasjon av offshore konstruksjoner for ekstreme værforhold Foto: NTB scanpix 10 Belastninger fra slag og slamming i steile og energirike bølger er kritiske for design av plattform-fundamenter og dekksinstallasjoner. Det er i tillegg dokumentert at slike belastninger kan føre til økt global avdrift for flytende konstruksjoner. Det er økt fokus på bølgeforsterkning og run-up på søyler som avgjørende faktorer i design og arrangement av livbåter og utstyr for evakuering, samt som kritisk faktor for integritet av dekkstivere og tilhørende strukturer. Vann på dekk og resulterende laster er et viktig tema i design av FPSO er (flytende produksjons-, lagrings- og lossingsenheter). Alle disse områdene dreier seg om sterkt ikke-lineære og komplekse hydrodynamiske fenomener. Pålitelige og robuste løsninger krever et nøye utviklet samspill mellom høyt kvalifisert teoretisk kompetanse og avanserte laboratorietjenester med spesialisert modellbygging og måleteknikk. Dette har vært et sentralt forskningsfelt i MARINTEK gjennom flere tiår. Så vel opera tører som leverandørindustri etterspør resultater med svært høy grad av profesjonalitet og presisjon, noe som gjør dette til et strategisk viktig område for MARINTEK. Vi er blant svært få laboratorier i verden som har utviklet slik kombinert ekspertise til et høyt teknologi nivå, i samarbeid med NTNU. Det har også i 2012 vært flere gjennomførte prosjekter for industrien på dette om rådet, deriblant omfattende teoretiske og eksperimentelle undersøkels er av FPSO er, samt flytende og faste plattformer for spesielt værutsatte områder, ikke minst i Arktis og Nordområdene. Kontakt: Forskningsleder Carl Trygve Stansberg

11 OLJE OG GASS Teknologiutvikling av kontrollkabler for ultradypt vann MARINTEK har i løpet av de siste 15 år utviklet metoder og analyse verktøy for beregning av respons i enkeltkomponenter i komplekse kabler. Metodene benyttes daglig i industrien for utvikling og verifikasjon av fleksible rør og kontrollkabler. Metodene har blitt kalibrert og validert mot nøyaktige målinger av individuelle komponenter i ulike fullskalaforsøk. Dette har forbedret muligheten til å forutsi og å analysere respons og levetid for fleksible rør og kabler som benyttes for olje og gass-utvinning. I løpet av de siste årene har utbygging av felt på ultradypt vann blitt mer aktuelt. MARINTEK har utført et prosjekt med flere internasjonale oppdragsgivere (JIP Joint Industry Project) for blant annet å tilpasse analysemetodene til rør og kabler på ultradypt vann. Dette arbeidet ble fullført i 2012 og inkluderte to full-skala tester av kontrollkabler i MARINTEKs konstruksjonslaboratorium. Kontrollkablene ble grundig instrumentert med blant annet fiberoptisk utstyr, og testene ble benyttet til å verifisere metodene som ble utviklet. Prosjektet vil bli videreført med en ny fase i 2013 der det blant annet vil bli fokus på å utvikle metoder og analyseverktøy for kabler utsatt for en kombinasjon av kompresjon og bøyning. Dette er et viktig tema som det finnes relativt lite kunnskap om i industrien i dag. 11 Kontakt: Forskningsleder Frank Klæbo

12 HAVENERGI Nye konsepter for havenergi 12 MARINTEK har også i 2012 vært involvert i flere prosjekter støttet av EU og Norges Forskningsråd knyttet til innovative løsninger og nye konsepter for havenergi. Disse har blant annet vært relatert til innledende modelltester og studier av nye konsepter for installasjon av fundamenter for bunnfaste offshorekonstruksjoner. Resultater fra EU-prosjektet DeepWind, der våre verktøy er brukt til optimering av flyter og forankringssystem for en vertikalakslet vindturbin, ble presentert på OMAE-konferansen i Rio, Vi har videreført og verifisert funksjonaliteten i våre simuleringsverktøy for bunnfaste og flytende offshore vindturbiner, blant annet med forbedrede modeller for turbulente vindfelt og laster på vindturbinblad. Resultatene fra et verifikasjonsstudium av ny vindturbin-funksjonalitet i RIFLEX ble presentert på ISOPE-konferansen på Rhodos. MARINTEK er sammen med blant andre SINTEF Energi aktivt med i Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH), et nasjonalt senter for miljøvennlig energi (FME). For nye forslag til både vindturbinteknologi og bølgekraftverk har MARINTEK utført vurderinger og kommet med forbedringsforslag, blant annet på oppdrag fra Innovasjon Norge. Sammen med SINTEF Byggforsk (havnelaboratoriet) og IIT Madras i India startet vi i 2012 OWCBW-prosjektet for å se på teknologi for bølgekraftverk basert på svingende vannsøyler integrert i havne- og molokonstruksjoner. Sluttføringen av SIMA-grensesnittet for brukervennlig, visuell modellering og analyse av integrerte systemer har også vært viktig. Dette programvare-grensesnittet støtter dynamisk analyse av konstruksjonsrespons for bunnfaste og flytende systemer utsatt for laster fra bølger og vind. For bunnfaste konstruksjoner har FoU-arbeidet vært fokusert på enklere modellering av fundamenter og forbedret bølgekinematikk. Dette arbeidet dekker blant annet formulering av interaksjonen mellom konstruksjon og havbunn, samt modellering av bunnerosjon/utgraving. Kontakt: Forsker Jørgen Hals

13 HAVBRUKSTEKNOLOGI Mer robuste merdkonstruksjoner I januar 2012 tok tolv næringsaktører fra havbruksnæringen et felles initiativ for å teste ut merdkonstruksjonenes oppførsel under ekstreme værtilstander i MARINTEKs havlaboratorium på Tyholt. Bakgrunnen var skadene som ble registrert på noen av oppdrettsanleggene etter ekstremværet under stormene Dagmar og Berit høsten Modellforsøkene ble gjennomført med en modell i en skala 1:16. Modellen ble laget med flytering, bunnring, not og forankringssystem. Forsøkene ble gjort med ekstreme bølger og sterk strøm relativt det som er normalt for de områdene der de fleste oppdrettsanleggene er plassert. Det ble gjort forsøk som tilsvarte opptil 8 meters bølgehøyde og strømhastigheter på 0,75 meter pr. sekund. Oppdretterne har brukt resultatene fra forsøkene til intern opplæring av driftspersonell. Not- og merdkonstruktører har allerede lansert nye løsninger for å forbedre merdkonstruksjonenes virkemåte for å gjøre anleggene sikrere med hensyn til rømming. Modellforsøkene er også brukt som grunnlag for disku sjoner mellom den off entlig oppnevnte rømningskommisjonen og næringsaktørene for å finne tiltak som gir størst mulig sikkerhet mot rømming av laks. Næringsaktørene bekrefter nytteverdien av slike forsøk. Ytterligere forsøk vil kjøres i regi av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond) og SINTEF Fiskeri og havbruk, for å studere videre de forbedringene som så langt er gjennomført i oppdrettsnæringen. 13 Kontakt: Senior prosjektleder Ivar Nygaard

14 FREMTIDENS KUNNSKAPSSENTER 14 Arbeidet med realisering av fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre, holdt fram i En svært viktig milepæl fant sted onsdag 5. desember 2012, da rapporten Kvalitetssikring fase 1 (KS1 Konseptvalg) av Ocean Space Centre ble offentliggjort. Rapporten er skrevet av Metier og Møreforsking Molde, som har vært eksterne kvalitetssikrere for prosjektet på oppdrag fra Finansdepartementet. Overrekkelsen av rapporten til Nærings- og handelsminister Trond Giske fant sted i en seremoni i Skipsmodelltanken, med bred pressedekning. Under overrekkelsen uttalte nærings- og handelsministeren at NTNU og SINTEF i Trondheim har i dag en ledende rolle innen havromsteknologisk forskning og marin teknologi. Utbygging og fornyelse av forskningsinfrastrukturen her er av stor betydning for verdiskaping innen de maritime næringer, olje og gassvirksomhet og fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Han konkluderte med at Vi vil følge opp rapporten i nært samarbeid med andre berørte departementer. MARINTEKs styre ga følgende kommentarer i anledning offentliggjøringen av OSC-rapporten: Vi er fornøyd med at rapporten fra Finansdepartementets eksterne kvalitetssikrere konkluderer med at det foreslåtte kunnskapssenteret for havromsteknologi vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi anser KS1-rapporten som en milepæl i arbeidet med Ocean Space Centre-prosjektet, som har pågått siden Stortinget i 2005 behandlet Forskningsmeldingen til regjeringen Bondevik II. Arbeidet for realisering av senteret går nå inn i en ny fase. Ytterligere utredningsarbeid venter, samt målrettet arbeid med gevinstrealisering og EØS-problematikk. I statsbudsjettet som ble framlagt 8. oktober 2012 ble det slått fast at Etter at KS1-rapporten (ekstern kvalitetssikring) er ferdig, vil Regjeringen ta stilling til videre arbeid. Det er således grunn til å anta at prosjektet vil bli gjenstand for politisk behandling i Det er grunn til å fremheve følgende konklusjoner fra sammendraget i rapporten fra Ekstern kvalitetssikring av prosjektet (side 5, sitat): 1 Alternativanalysen viser at Alternativ D ( Flex Hav, Skip, NTNU ) kommer best ut av utbyggingsalternativene. Ekstern Kvalitetssikrer mener at analysen viser at dette utbyggingsalternativet er samfunnsøkonomisk lønnsomt når man sammen stiller de prissatte effektene og de ikke-prissatte effektene. 2 En eventuell nedleggelse av MARINTEK etter 2020, er etter Ekstern Kvalitetssikrer sin vurdering uakseptabelt; dette både med bakgrunn i MARINTEKs samfunnsnytte og opsjonshensynene som ligger i en slik beslutning. Vår vurdering er at det anbefalte alternativet i vesentlig grad innfrir viktige deler av visjonen om Norge som globalt ledende innen havromsteknologi og ivaretar behovene til fremtidens kunnskapssenter. På denne bakgrunn vil MARINTEK sammen med andre partnere fortsette det målrettede arbeidet for realisering av Ocean Space Centre i tråd med anbefalingene fra KS1-rapporten. Les mer: Kontakt: Prosjektleder Atle Minsaas

15 REALFAGSREKRUTTERING Fredag 9. mars 2012 samlet mer enn 350 skoleelever og 30 lærere fra 19 videregående skoler over hele landet seg på Marinteknisk Senter. Da gikk Ocean Space Race 2012 av stabelen, i regi av Samarbeidsforum Marin, NTNU og MARINTEK. Elevene konkurrerte om skipsdesign og testet ut skipsmodeller utviklet i faget Teknologi og forskningslære. Den landsomfattende konkurransen er et konkret tiltak for å øke interessen for realfag og havromsteknologi. I løpet av en hel dag fikk de testet sine farkoster i verdens største havlaboratorium samt foredrag fra fagfolk og næringsliv. Dette var 5. gang arrangementet fant sted, men første gang med tittelen Ocean Space Race (Havromskappløpet). Tidligere var arrangementet, som øker i omfang år for år, kjent som Åpen dag. MARINTEK er helt sentral i planlegging og gjennomføring, og betydelig sponsor gjennom å sette av en hel dag i havbassenget til Ocean Space Race. Forskningssjef Per Magne Einang (MARINTEK) var hovedansvarlig for arrangementet som styreleder i Samarbeidsforum Marin. Vinneren av konkurransen var Horten videregående skole, med Spjelkavik vgs på 2. plass. Det er ingen overdrivelse å si at Ocean Space Race, som i 2012 fikk betydelig pressedekning, blant annet større oppslag på NRK Dagsrevyen og helsides omtale i Adresse avisen, er blant de beste realfags prosjekter i landet. Kontakt: Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen 15

16 SAMFUNNSANSVAR Dialog med omverden 16 Hvert år er MARINTEK vert for besøk fra skoler landet over. Her er en gruppe fra Nesbru vgs. i Asker, en av skolene som jevnlig sender grupper til Marinteknisk senter. MARINTEK anser det som en del av sitt samfunnsoppdrag å arbeide for økt interesse for og rekruttering til realfag. Hver måned mottar vi flere besøkende skoleklasser fra hele landet som får en innføring i MARINTEKs arbeid, viktigheten av havrommet, sammenhengen mellom fysikk/matematikk og FoU, næringsutvikling og spennende yrkesvalg. Elevene gir uttrykk for at det er spennende å se laboratoriene og modellproduksjonen som foregår i MARINTEKs regi, og tilbakemeldingene fra lærerne er at dette bidrar til økt motivasjon blant en del av elevene. Vi anser det som viktig for teknologihovedstaden Trondheim å tiltrekke seg motiverte studenter, og samarbeidet med NTNU Institutt for marin teknikk for å fremme realfag og havromsteknologi blir stadig bedre. Vi er også vertskap for grupper med voksne, alt fra bransjeorganisasjoner på studiereise til grupper fra kunder og eiere som vil lære om MARINTEK og erobringen av havrommet. Det ble etablert et samarbeid med en ekstern aktør som gjennomfører ukeskurs for sentrale aktører i olje- og gassnæringen, der besøk hos MARINTEK ble lagt inn som ledd i undervisningen for flere grupper. I 2012 deltok MARINTEK for første gang på de nasjonale Forskningsdagene i september, og åpnet våre laboratorier for besøkende en av dagene. Interessen for å besøke Marinteknisk senter var stor, og erfaringene gode. Derfor vil MARINTEK satse på å delta aktivt i Forskningsdagene også i fremtiden. MARINTEK er aktivt med i Global Maritime Knowledge Hub, Samarbeidsforum Marin og Maritimt Forum Midt-Norge, og spiller en sentral rolle i videreutviklingen av FoU-strategien Maritim21. Logo Maritim21 orginal MARITIM 21 MARITIM 21 MARITIM 21 MARITIM 21 Logo Maritim21 Copyright 2009 Endre Barstad

17 INFRASTRUKTUR Ny fres gir økt modellproduksjonskapasitet Modeller og modellforsøk er helt avgjørende i vår avanserte teknologiutvikling. MARINTEK har på Tyholt produsert mer enn 3150 modeller av skip og plattformer som deretter er testet i våre hydrodynamiske laboratorier. For å møte framtidens krav og behov har MARINTEK gått til anskaffelse av en ny stor fresemaskin av gantry typen, en maskin hvor skipsmodellene legges med bunnen i været på gulvet og fresemaskina freser skroget ferdig til lakkering. Den nye skrogfresemaskina er 5-akse med et fresehode på 22 KW og et turtall på verktøyet på inntil omdreininger pr. minutt. Maskina har et aktivt freseområde på 12x7 meter med muligheter til å dele arbeidsområdet på langs slik at den blir delt i 2 kammer, hvor det ene kan velges aktivt (modellene freses) og det andre passivt (modellene monteres før eller etterarbeides etter fresing). Fresemaskina som er av typen Belotti Machining Center MDL er produsert av Belotti S.p.A i Italia. Den kan også brukes som aluminiumsfres. 30. november 2012 ble det markert at fresen var montert og klar til drift i det nye, romslige produksjonslokalet. MARINTEK er nå i stand til å produsere over én modell per uke, og med denne investeringen er vi rustet til å møte framtidens utvikling innen modellproduksjon. Kontakt: Driftsleder Knut Arne Hegstad 17

18 ORGANISASJON OG NØKKELTALL Siden 1939 er fremtidsrettet havromsteknologi utviklet på Tyholt. Det er behov for nye kunnskapsløft for å løse fremtidens utfordringer 18 Tyholt, Trondheim 1952

19 ORGANISASJON Eierstruktur 9% 4% 4% 1% Styret Unni Steinsmo (Styreleder) SINTEF Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund Liv Hovem Det Norske Veritas Erik Haakonsholm STX OSV AS (fra 2013 VARD) Terje Hjalmar Michelsen Grieg Star Bjørnar Pettersen NTNU Kjetil Berget MARINTEK Brage Mo MARINTEK Hans Jørgen Rambech MARINTEK 56% 26% Et sertifisert institutt MARINTEK og MARINTEK (USA), Inc. er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO Vi arbeider systematisk med å forbedre våre arbeidsprosesser for å sikre kundefokus, høy kvalitet og presisjon i våre leveranser. MARINTEK er akkreditert etter standarden ISO/IEC for utførelse av avgassmålinger på gassturbiner og forbrenningsmotorer. MARINTEK arbeider i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi har høyeste fokus på personsikkerhet, og vårt mål er alltid null skader på mennesker, ytre miljø og materiell. I 2012 nådde vi målet om null fraværsskader. MARINTEK er Godkjent lærebedrift og såkalt IA-bedrift. Ledelsen Oddvar Eide Birger Åldstedt Anne Jørgensen Jo Stein Moen Karl Andreas Haugen Per Magne Einang Egil Giertsen Øyvind Hellan Kourosh Koushan Ørnulf Rødseth Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Personalsjef Kommunikasjonssjef HMS/Kvalitetssjef Forskningssjef Forskningssjef Forskningssjef Forskningssjef Forskningssjef 19

20 FINANSIELLE HOVEDTALL Finansielle hovedtall - konsern (i hele tusen) Resultat Brutto driftsinntekter Netto driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Resultatregnskap 2012 (i hele tusen) Driftsinntekter og -kostnader Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Lønn, folketrygd og sosiale kostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Årsresultat før skatt Lønnsomhet Driftsmargin % 1,5 7,9 5,0 4,1 4,3 Totalrentabiliteten % 0,7 3,5 2,0 1,4 1,6 Egenkapitalrentabilitet % 3,3 7,2 3,9 3,1 3,4 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Likviditetsgrad 1,7 1,8 1,9 1,9 2,0 Soliditet Egenkapital i % 52% 52% 61% 61% 62% Operativ arbeidskapital Omsetning (Mill. NOK) Balanse (tall i hele tusen) Eiendeler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Andre omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Eksterne oppdrag Kompetanseprosjekter - Norges Forskningsråd Basisbevilgning fra det offentlige Egenkapital og gjeld Revisor Deloitte

21 EN INTERNASJONAL ORGANISASJON Totalt 202 ansatte fra 24 land Ansatte Faglig sammensetning Utenlandsomsetning 31% utenlandsandel 10,5% Adm 11% Ingeniører 17% Teknisk 24,5% Dr.ing/PhD 37% Siv.ing./MSc 9% Asia 2% Sør-Amerika 22% Nord-Amerika 67% Europa Datterselskaper MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og er MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. Etter flere år med fokus på relasjonsbygging og etablering av strategiske avtaleforhold, omstilles nå selskapet til å fokusere sin virksomhet innenfor marin teknologi med hovedfokus på olje og gass-sektoren, inkludert tilgrensende områder innenfor maritim sektor. Dette planlegges utført i et tett samarbeid med SINTEF-selskapet Instituto SINTEF do Brasil. MARINTEK/SINTEFs virksomhetsmodell i Brasil er basert på tilsvarende modell som anvendes i Norge: Samspill akademia - f orskningsmiljø - industri. Virksomheten i Brasil vil utføres i samarbeid med den norske delen av konsernet, og blant annet nyttiggjøre seg numeriske verktøy som er utviklet i Norge. MARINTEK do Brasil Ltda. Rua Bambina, 126 Botafogo CEP: Rio de Janeiro - RJ - Brazil Tlf: Kontakt: Chief Operating Officer (COO) Lilia Nicolli Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gass-aktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og komplekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon. MARINTEK (USA), Inc Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: Kontakt: Chief Operating Officer (COO) Petter Andreas Berthelsen 21

22 STYRETS BERETNING (UTDRAG) 22 Virksomheten MARINTEK utfører FoU for bedrifter og offentlig forvaltning engasjert i marin virksomhet. Selskapet opererer i et internasjonalt marked med utvikling av nye teknologiske løsninger innenfor sektorene: Flytende produksjonssystemer for olje og gass, offshore rørledninger, fornybar energi, utvikling av skip, maritim utstyrsindustri, skipsfart og logistikk. Marked og teknologi MARINTEK hadde en god ordrereserve ved inngangen til Gjennom året har det vært en positiv utvikling i markedet både innenfor offshore olje og gass-virksomheten og maritim næring, spesielt maritim næring knyttet til offshorevirksomheten. Som en konsekvens av dette har etterspørselen etter våre tjenester vært økende innenfor de fleste av våre markedssegmenter i Spesielt kan nevnes utprøving og analyser av konstruksjoner og komponenter for flytende produksjonssystemer til offshoreindustrien. MARINTEK har i 2012 hatt rekordhøy aktivitet i Havbassenget. En serie komplekse forsøk har vært gjennomført. Det er med en viss stolthet vi noterer at krevende kunder flytter forsøk fra konkurrerende forsøksbasseng for å dra nytte av den spesielle ekspertisen MARINTEK har bygd opp på ekstremlaster og bølgeslag på plattformer. Forankring av flytende produksjonssystemer er et sentralt virksomhetsområde i MARINTEK. Temaområdet har fått økt fokus de siste årene etter flere ankerlinebrudd på norsk og internasjonal sokkel. Bevegelser og belastninger fra bølger og strøm i kombinasjon har vist seg å være et kjernespørsmål. Sammen med DNV og Statoil har MARINTEK tatt initiativ til et internasjonalt Joint Industry Project (JIP) for å utvikle nye og bedre beregningsmetoder, regelverk og operasjonelle prosedyrer. Testing av stigerør og kontrollkabler for offshore installasjoner har også i år vært et betydelig marked. Omfattende studier av virvelinduserte svingninger av stigerør har vært gjennomført. MARINTEK har blant annet bygd opp en unik testrigg for testing av borestigerør i full skala i slepetanken, med varierende strømhastighet og mulighet for påtvunget bevegelse. Dette utgjør en spennende styrking av virksomheten på dette området. Omfattende studier av mekanisk oppførsel og styrke av stigerør og kontrollkabler er utført i konstruksjonslaboratoriet, blant annet for å kvalifisere spesifikke produktleveranser til industrien. Forsøkene er utført med avansert instrumentering, blant annet fiberoptikk for å måle ulike typer belastninger og påkjenninger. Det er også utført testing i vårt H2S- laboratorium for å studere krav til stigerør fra felt der tilstedeværelse av CO2 og H2S gir svært korrosivt miljø. Utvikling av tekniske beregningsprogrammer for faste og flytende produksjonssystemer, inklusive stigerør, kontroll- og kraftkabler har vært en betydelig aktivitet gjennom mange år. Betydelig videreutvikling av programsystemene er utført i Sammen med Statoil utvikler vi neste generasjons simuleringsverktøy for marine operasjoner, forankring og stigerør - SIMA. Programmet lanseres nå nasjonalt og internasjonalt i samarbeid med DNV Software, og har allerede møtt betydelig interesse. Innenfor drift og vedlikehold ser vi et økende marked knyttet til aldrende offshoreinstallasjoner og levetidsforlengelse. MARINTEK er initiativtager til Centre for Petroleum Production Facilities (CPPF). Senteret er et samarbeid mellom MARINTEK, SINTEF, NTNU, IFE, Universitetet i Stavanger og IRIS, og er organisert som et industriprosjekt (JIP) med operatører både på norsk og internasjonal sokkel. Senteret vil fokusere på utfordringer knyttet til aldrende installasjoner og levetidsforlengelse. MARINTEK er også deltager i Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operasjoner. Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å kunne bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshore for utførelse av ulike operasjoner spesielt knyttet til drift og vedlikehold, integrert planlegging og logistikk, og operasjon i krisetilstander. Maritim har også i 2012 vært et betydelig virksomhetsområde for MARIN- TEK. Et stort antall tester av ulike skipsmodeller er utført i skipsmodelltanken, havlaboratoriet og kavitasjonstunnelen for å undersøke hastighet, sjødyktighet, manøvreringsegenskaper og sikkerhet for ulike fartøy. Dette inkluderer blant annet testing av klassiske skipsskrog, forskjellige propulsjonsløsninger, energieffektive konsepter, PMM (Planar Motion Mechanism) tester av både skip og ubåt, fritt fall livbåter og støttefartøy for offshore. Ny avansert skrogfres er installert for å forbedre og effektivisere modellproduk sjon. I tillegg utgjør CFD (Computational Fluid Dynamics) og andre numeriske analyser og simulering en betydelig del av oppdragsmengden. Energi og miljøeffektive skip har økt fokus både på grunn av høye energipriser og strengere utslippskrav. MARINTEK har utført konkrete prosjekt aktiviteter innenfor energigjenvinning, dokumentering og analyser av skadelige utslipp (NOx, SOx, Partikler og VOC) og teknologier for reduksjon av utslipp. LNG-drift av skip har fortsatt en betydelig interesse og omfatter nå de fleste typer skip. MARINTEK er engasjert i videreutvikling av motorteknologi for et stort spekter av skipstyper. Innenfor området maritime transportsystemer har aktiviteten vært sentrert rundt analyse og simulering av maritime transportoperasjoner, integrert planlegging og logistikk, samt maritim kommunikasjonsteknologi. Området kommunikasjonsteknologi i arktiske strøk har vakt stor oppmerksomhet

23 STYRETS BERETNING (UTDRAG) og MARINTEK er nå anerkjent som et ledende miljø innen dette feltet. Innen transportoperasjoner har en lovende ny metode for evaluering av skrogrespons mot historiske værdata vakt betydelig interesse både hos verft og redere. Denne brukes for å estimere operasjonsvinduer og bunkersforbruk. Avdelingen har også aktiviteter innen standardisering og regelverk og har vært viktig bidragsyter til to nye tekniske standarder for datanettverk og myndighetsrapportering fra skip. Fremtidsutsikter MARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje og gass virksomhet samt maritim virksomhet. Begge disse markedsområdene er igjen i stabil vekst, både nasjonalt og globalt. Olje- og gass virksomheten på norsk sokkel har de siste årene hatt stor fokus på økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksisterende infrastruktur. Dette er et område hvor vi har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. Vi leder også et konsortium innenfor dette området med deltagelse fra SINTEF, NTNU, IRIS, UNIS og IFE. Også i 2012 er det gjort betydelige nye funn på norsk sokkel, inklusive i arktiske områder. Disse funnene vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i årene som kommer. Utvinning av petroleumsforekomstene i arktiske områder vil kreve betydelig teknologiutvikling, også på områder hvor MARINTEK vil være en naturlig samarbeidspartner for industrien. Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest Afrika som viser stabil vekst for olje og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet pågår også i Australia og Indonesia. For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse. Denne utviklingen medfører at MARINTEK må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale områdene for olje og gass virksomhet. Innenfor maritim virksomhet ble et betydelig grunnlag for fremtidig utvikling lagt i 2010 ved fullføring av strategidokumentet Maritim 21 en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Arbeidet er videreført i 2011 og 2012 ved at konkrete handlingsplaner er utarbeidet for de definerte innsatsområdene. MARINTEK har vært en aktiv deltager i utviklingen av Maritim 21. Mange av innsatsområdene er innenfor MARINTEKs kompetanseområder og vil følges opp under implementering og gjennomføring av planen. De definerte innsatsområdene danner grunnlaget for Forskningsrådets maritime program (MAROFF). Fornybar energi fra havet er også i økende grad blitt et sentralt arbeidsfelt for MARINTEK. Havenergi er imidlertid et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover. Dette forsterkes ved at store internasjonale aktører har redusert sin aktivitet. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området, og er blant annet aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshorebasert vindkraft. MARINTEK og Institutt for marin teknikk ved NTNU har de siste årene jobbet meget målbevisst med å komme i posisjon overfor norske myndigheter i de næringspolitiske prosesser som adresserer norsk næringsutvikling og behov for økt innovasjon innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn og gode forutsetninger til å opprettholde sin posisjon som en globalt ledende aktør. Høsten 2011 fullførte vi på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Konseptvalgutredningen for Ocean Space Centre - fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. I 2012 er ekstern kvalitetssikring av dette arbeidet utført av Metier og Møreforsking i regi av Finansdepartementet. Ekstern kvalitetssikrer konkluderer i sin rapport med at etablering av et Ocean Space Centre vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering, og anbefaler at to alternativ videreføres til endelig konseptvalg basert på fremlagt gevinstrealiseringsplan samt en avklaring av mulighetene for statlig finansiering av forskningsinfrastruktur i forhold til EØS regelverk for statsstøtte. Kvalitetssikringsrapporten (KS1) representerer en betydelig milepæl i arbeid et med å realisere Ocean Space Centre. Arbeidet vil fortsette i 2013, med utarbeidelse av nevnte gevinstrealiseringsplan samt avklaringer av finansieringsmuligheter i henhold til EØS-regelverket. Takk til medarbeiderne Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid. Trondheim, 8. mars 2013 Unni Steinsmo, Styreleder i MARINTEK 23

24 DYP INNSIKT HØYE AMBISJONER Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Besøksadresse: Marinteknisk Senter Otto Nielsens veg 10, 7052 Trondheim Tlf

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Velkommen Tyholt, 9. oktober 2014 Agenda 09.30 Velkommen/presentasjonsrunde Oddvar Eide, Adm.dir. MARINTEK 09.45 MARINTEK og erobringen av havrommet Jo Stein Moen,

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013 Atle Minsaas og Øyvind Hellan MARINTEK Havrommet utgjør 70% av jordas overflate Ocean

Detaljer

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Status og veien videre Orientering for Trondheimsregionen - regionrådet Orkanger, 1. mars 2013 Dr Atle Minsaas Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Erobringen av havrommet

Erobringen av havrommet Erobringen av havrommet Kristiansund, 22. januar 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Bergen, 2006 Trondheim, 2005 Marinteknisk senter, Tyholt Velkommen til Marinteknisk senter Norsk Marinteknisk

Detaljer

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Status og veien videre Presentasjon for Regionalt nettverk for sikkerhet, kontrollrom og fjernstyring Trondheim, 6. mars 2014 Dr Atle

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Velkommen til Tyholt!

Velkommen til Tyholt! Velkommen til Tyholt! Næringsforeningen i Trondheimsregionen Fagråd havbruk og fiskeri 12. mai 2015 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt MARINTEK og erobringen av havrommet Kommunikasjonssjef Jo Stein

Detaljer

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet

Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet Dette gjorde vi i 2011 for å erobre havrommet Årsberetning 2011 Norge har til alle tider vært nært knyttet til havet. Fra tidenes morgen har havet vært en viktig transportåre, og man har høstet ressurser

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Ny marin satsing og forskningsagenda

Ny marin satsing og forskningsagenda 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov. 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars 2 Institutt for marin

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR 2015 1. desember 2015 Atle Minsaas, PhD Vice President Strategic R&D MARINTEK Potensiale for utvikling på tvers av næringene Oppdraget

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004

Q-Free ASA RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004 RAPPORT FOR 2. KVARTAL 2004 Oppsummering Omsetning på NOK 81,9 mill. mot NOK 67,9 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat EBIT på NOK 3,6 mill. mot NOK - 3,3 mill. i samme periode i fjor. Avslutning

Detaljer

Vedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

Vedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre Vedlegg 1 Gjennomføring av oppdraget Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre Om Atkins og Oslo Economics Atkins Norge er et av Norges ledende konsulentselskaper innen rådgivning,

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Adding value to beauty.

Adding value to beauty. Adding value to beauty. RAPPORT 1. kvartal 2012 RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2012 Første kvartal med overskudd i selskapets historie. Gjennombrudd i USA; to viktige avtaler inngått Oppbygging av portefølje påbegynt

Detaljer

The Ocean Space Centre

The Ocean Space Centre The Ocean Space Centre Hvor historikk og framtid samles i ny forskning Haugesund-konferansen 2014 5. Februar 2014 Direktør Oddvar Aam MARINTEK Oddvar.Aam@marintek.sintef.no Til refleksjon og ettertanke

Detaljer

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi Forsknings- og teknologisentre for fremtiden Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo, 10. april 2015 Dr Atle Minsaas Spesialrådgiver Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Teknologi erobrer havrommet

Teknologi erobrer havrommet Teknologi erobrer havrommet Fremtidens kompetanse for forvaltning og utnyttelse av havrommets ressurser Averøy, 26. august 2015 Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef, MARINTEK Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt

Detaljer

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode?

Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Norsk teknologi erobrer havrommet Hvordan spille hverandre gode? Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen SINTEF-seminar Fjell, 18.november 2011 Sannhetens ord "I den

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016 Samarbeid om forvalting av Havrommet Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016 Samarbeid i Havrommet Deltakere SSF AMOS SFI Smart Maritime SFI EXPOSED SFI MOVE NTNU OCEANS Havrommet Ocean

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

For å nå høyere går vi i dybden. Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere

For å nå høyere går vi i dybden. Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere For å nå høyere går vi i dybden Dette gjorde vi i 2010 for å nå dypere Innhold årsberetning 2010 Erobringen av havrommet MARINTEK har sammen med NTNU og øvrige deler av SINTEF-konsernet også i 2010 gitt

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Workshop, Tromsø 8. juni 2017 Kjell Røang, seniorrådgiver Hovedmål MAROFF skal støtte forskning og utvikling som bidrar til økt verdiskaping for den maritime

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Technor asa. Resultatpresentasjon 3. kvartal 2005. Oslo, 31. oktober 2005 Vika Atrium. Atle Strømme og Njål Arne Vathne

Technor asa. Resultatpresentasjon 3. kvartal 2005. Oslo, 31. oktober 2005 Vika Atrium. Atle Strømme og Njål Arne Vathne Technor asa From a Norwegian regional company to an international technology company with attractive positions within niches in the offshore, LNG and energy generation markets Resultatpresentasjon 3. kvartal

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009

Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009 Scana Industrier ASA Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009 Rolf Roverud CEO Frode Alhaug styrets formann Christian Rugland CFO 13-14. august 2009 Godt resultat etter andre kvartal for Scana 2 Omsetning 618

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv

Medlemsbedrifter i. Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Medlemsbedrifter i Samarbeidsforum for Studieprogram Marin teknikk, NTNU og Maritimt næringsliv Aibek AS er en ledende leverandør av tjenester relatert til olje, gass og fornybar energi. Ambisjonene er

Detaljer

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM)

Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM) Foto: Dale Sanders / Masterfile (RM) Oddvar Inge Eide, administrerende direktør MARINTEK Jo Stein Moen, kommunikasjonssjef MARINTEK Erobringen av havrommet Norge er først og fremst et havland. Norges framtid

Detaljer

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv 1 NTNUS LEDERSAMLING Alexandra Bech Gjørv 2 Litt om ledelse i det komplekse samfunn Sette retning og avklare handlingsrom Informere, koordinere og skaffe nødvendige avklaringer Spille på styrker, gi fersk

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi Leif Magne Sunde 1 Havbruksteknologi Virksomhetsområder: HAVBRUKSKONSTRUKSJONER DRIFT / OPERASJON LOGISTIKK / SPORBARHET LANDBASERTE OPPDRETTSSYSTEMER 2 1

Detaljer

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,

Detaljer

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2003

Q-Free ASA RAPPORT FOR 3. KVARTAL 2003 RAPPORT FOR 3. KVARTAL 23 Oppsummering Omsetning på NOK 68,5 mill. mot NOK 56,7 mill. i samme periode i fjor. Driftsresultat EBIT på NOK 6,7 mill. mot NOK - 19,9 mill. i samme periode i fjor. Ekstraordinær

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Pyramidebygging - sten på sten

Pyramidebygging - sten på sten Adm. dir. Start Pyramidebygging - sten på sten Presentasjon av 1. kvartal 2003 08.05.03 Svend Heier Agenda 1. Høydepunkter og hovedtall 2. Forretningsmodellen 3. Utsikter og utfordringer > Hovedpunkter

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon 1 Mål Stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig

Detaljer

Første halvår og andre kvartal 2008

Første halvår og andre kvartal 2008 Scana Industrier ASA Første halvår og andre kvartal 2008 Rolf Roverud CEO Christian Rugland CFO 14-15. august 2008 Scanas sterkeste kvartal Omsetning 775 mill kr (+24% mot 2Q07) Driftsresultat 109 mill

Detaljer

Regnskap etter 2. kvartal og 1. halvår 2012 15./16. august 2012

Regnskap etter 2. kvartal og 1. halvår 2012 15./16. august 2012 Regnskap etter 2. kvartal og 1. halvår 2012 15./16. august 2012 Positiv utvikling for Scana Industrier Omsetning 1.116 mill kr første halvår 2012, en økning på 136 mill kr (14%) i forhold til første halvår

Detaljer

Kiwa i Norge. Kiwa Inspecta Kiwa NorKjemi Kiwa Teknologisk Institutt

Kiwa i Norge. Kiwa Inspecta Kiwa NorKjemi Kiwa Teknologisk Institutt Kiwa i Norge Kiwa Inspecta Kiwa NorKjemi Kiwa Teknologisk Institutt Kiwa Kiwa i Norge Nå gir vi deg et enda bedre tilbud! Inspecta, NorKjemi og Teknologisk Institutt er nå samlet under én og samme merkevare

Detaljer

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune VRI og NCE - roller og erfaringer Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 NCE Maritime : Visjon Den maritime klyngen på Møre skal i løpet av 10 år anerkjennes som

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Arbeiderpartiets Næringspolitiske Forum Stortinget, 04.09.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden?

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt 204 Teknisk personell 86 Ingeniører 147. eksklusive SINTEF Holding. herav 725 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3147 MNOK Totalt 1735 1 Totalt 3993 NFR Basisbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Partners R&D partners: Christian Michelsen Research Uni Research University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University (DK) Industry

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall.

2. Økonomiske resultater - konsern. Kvartalsrapporten er avlagt etter samme prinsipper som årsoppgjøret 2008. Tallene i parantes angir fjorårstall. Omsetning opp Mestakonsernet er et av Norges største entreprenørselskap innen bygging og vedlikehold av vei. Konsernet er organisert i datterselskapene; Mesta Entreprenør AS, Mesta Drift AS, Mesta Asfalt

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

God og stabil prestasjon

God og stabil prestasjon God og stabil prestasjon Konserntall Driftsinntekter i andre kvartal 2008 utgjorde 15 073 millioner kroner sammenlignet med 14 697 millioner kroner i samme periode i 2007, en økning på 3 prosent. Driftsinntektene

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006

FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006 FARA ASA RAPPORT FOR 1. KVARTAL 2006 Oppsummering Utviklingsprosjekt for levering til 5 kunder i 2006 i rute. Pilot idriftsatt i Hedmark, Oppland og Umeå. Selskapets tekniske plattform høster interesse

Detaljer

Vedlegg 4 Notat 1. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre. Vedlegg 4 Notat 1 1

Vedlegg 4 Notat 1. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre. Vedlegg 4 Notat 1 1 Vedlegg 4 Notat 1 Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre Vedlegg 4 Notat 1 1 Om Atkins og Oslo Economics Atkins Norge er et av Norges ledende konsulentselskaper innen rådgivning,

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009

MARUT Et løft for maritim næring. Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer. 13. mars 2009 MARUT MARUT Et løft for maritim næring Presentasjon på seminaret Sikker sjøtransport Forskningens utfordringer 13. mars 2009 Egil Rensvik Daglig leder MARUT MARUT Struktur Nærings- og Handelsministeren

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Presentasjon etter første kvartal 2010. Rolf Roverud, Christian Rugland, Jan Henry Melhus, Frode Alhaug 28-29. april 2010

Presentasjon etter første kvartal 2010. Rolf Roverud, Christian Rugland, Jan Henry Melhus, Frode Alhaug 28-29. april 2010 Presentasjon etter første kvartal 2010 Rolf Roverud, Christian Rugland, Jan Henry Melhus, Frode Alhaug 28-29. april 2010 Økt ordreinngang for Scana Økt ordreinngang og økt tilbudsaktivitet i alle markedssegmenter

Detaljer

2011 Q3. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

2011 Q3. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no 2011 Q3 Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og EK-oppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Kesko Food LTD

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%)

Administrativt Teknisk personell Ingeniører Forskere. eksklusive SINTEF Holding 2. herav 714 med doktorgrad. Netto driftsmargin (%) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 3162 MNOK Totalt 1793 1 Totalt 3873 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

SuperOffice ASA Kvartalsrapport for Q2 2007 Oslo, 13. juli 2007

SuperOffice ASA Kvartalsrapport for Q2 2007 Oslo, 13. juli 2007 SuperOffice ASA Kvartalsrapport for Q2 2007 Oslo, 13. juli 2007 1 Resultatregnskap hovedtall Q2/07 Tall i MNOK Q2/07 Q2/06 Endring 1H/07 1H/06 Endring Driftsinntekter 75,7 65,0 16,3 % 151,8 133,9 13,3

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge

God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge Resultatrapport Q3 2006: God utvikling i fire av fem virksomhetsområder Salg av Lene V Danmark og restrukturering i Lene V Norge Driftsinntekter MNOK 178,6 (MNOK 168,4) Driftsresultat MNOK 11,0 (MNOK 18,9)

Detaljer