VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET

Transkript

1 VI SKAPER LØSNINGER FOR HAVROMMET

2 ÅRSBERETNING

3 FORORD Norges konkurranseevne og verdiskaping vil avhenge av vår evne til å ta del i den inter nasjonale kunn skapsog teknologiutviklingen. På utvalgte områder må Norge evne å ta en globalt ledende posisjon. Dette gjelder ikke minst teknologi knyttet til havrommet. Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt (MARINTEK) har i flere tiår bidratt aktivt til å sikre Norges posisjon som maritim stormakt og verdensledende innen olje- og gassproduksjon. Vi gir fremdeles viktige bidrag til utviklingen av morgendagens havromsteknologi. For MARINTEK vil 2012 gå over i historien som et godt år, med god inntjening og en historisk god ordrereserve. Det gir oss muligheter for kompetansebygging og investeringer i utstyr og infrastruktur, slik at vi også fremover kan være en attraktiv og ledende kunnskapspartner innenfor våre virksomhetsområder. I 2012 har vi blant annet gjort betydelige investeringer i nytt produksjonsutstyr for skrogmodeller. Samarbeidet med NTNU, ikke minst med Institutt for marin teknikk, har vært utmerket. Vi gleder oss over at det i november 2012 ble klart at det også i kommende tiårsperiode vil være et Senter for fremragende forskning (SFF) ved Marinteknisk senter på Tyholt, nærmere bestemt Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), som MARINTEK vil delta aktivt i og jobbe med for å utvikle fremtidens havromsteknologi. Vårt mangeårige arbeid for realisering av neste generasjons kunnskapssenter for havromsteknologi på Tyholt, Ocean Space Centre, passerte en viktig milepæl i Finansdepartementets eksterne kvalitetssikrere, Metier og Møreforsking, konkluderer i sin evalueringsrapport, som formelt ble overlevert til Nærings- og handelsdepartementet den 5. desember, at eta- blering av et slikt senter, gitt enkelte forutsetninger, vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Det påpekes videre at manglende infrastruktursatsing over tid vil medføre forvitring av fagmiljøet i MARINTEK. Vi er tilfreds med at Metier og Møreforsking anbefaler et utbyggingsalternativ på Tyholt som ligger nært opp til det opprinnelig anbefalte alternativet fra MARINTEKs styre. Vi vil jobbe målrettet sammen med NTNU og alle gode krefter for snarlig etablering av fremtidens kunnskapssenter. I denne rapporten presenterer vi noe av det MARINTEK gjorde i 2012 for å fremme teknologiske løsninger for havrommet. Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK 3

4 NORDOMRÅDENE Søk og redning i Nordområdene (SARiNOR) Foto: 330-Skvadronen 4 Maritimt forum Nord tok høsten 2012 sammen med Maritim21 initiativ til å starte et forprosjekt knyttet til søk og redning (Search & Rescue) i nordområdene. Økt shipping- og offshoreaktivitet i nordlige havområder krever nye løsninger for at sjøsikkerheten skal være på et akseptabelt nivå. Formålet med forprosjektet var å utarbeide et større nasjonalt prosjekt knyttet til maritime søk- og redningsaksjoner i Nordområdene. MARIN- TEK hadde prosjektledelsen for forprosjektet og har sammen med Akvaplan-Niva utarbeidet et forslag til et hovedprosjekt med tittel SARiNOR (Search and Rescue in the High North). I samspill med forprosjekteierne (Maritimt forum Nord, Maritim21, Norges Rederiforbund, Norske Shell, Eni Norge, Norwegian Hull Club og Nordland fylkeskommune) ble det avholdt to åpne arbeidsmøter hvor representanter fra myndigheter, industri og utdannings-/forskningsmiljø beskrev dagens situasjon, framtidige krav til beredskap og evne til å gjennomføre større søk- og redningsaksjoner til sjøs. Møtet hos Hovedredningssentralen i Bodø i november 2012 samlet mer enn 70 deltakere. Visjonen for hovedprosjektet er at Norge skal være verdens ledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene. Det er betydelig interesse for SARiNOR både fra industri- og myndighetshold. Les mer: Kontakt: Seniorforsker Tor Einar Berg Tor.Berg@marintek.sintef.no

5 MARITIM Nytt design for hotellskip MARINTEK har bistått Salt Ship Design fra Stord i utviklingen av design for et hotellskip på oppdrag av Østensjø Rederi. Hotellskipet skal operere som hotell for plattformer i havområder verden over, blant annet i Mexico-gulfen og utenfor Brasil. Hovedfordelen med det nye hotellskipet vil være økt effektivitet, lavere investeringskostnader enn for f.eks. semi-submersible hotellplattformer og kortere tid fra plattform til plattform, grunnet et propulsjonssystem som blant annet har gode egenskaper knyttet til dynamisk posisjonering (DP) og transit. MARINTEKs prosjekt har blant annet inkludert slepeforsøk i skipsmodelltanken og fartsprognose i stille vann, modellforsøk med rulledempingstank i rullesimulator, modellforsøk i havbassenget som blant annet har undersøkt bevegelser og fartstap i transit i bølger, Dynamisk Posisjonering (DP) og miljøkrefter (vind, strøm, bølgedrift). DP-modellforsøk ble utført i samarbeid med Kongsberg som vil levere DP system til fartøyet. MARINTEK har også bistått Salt Ship Design med rådgivning knyttet til utvikling av designet, som det er knyttet store forventninger til. Kontakt: Forsker Sverre Anders Alterskjær SverreAnders.alterskjaer@marintek.sintef.no 5 5

6 MARITIM Skipsdesign basert på realistiske operasjonsprofiler 6 Det har alltid vært utfordrende for skipdesignere å kunne påvise effekten av ulike designendringer når skipet kommer i operasjon. Den faktiske effekten er avhengig av skipets operasjonsprofil, altså hvor, når og hvordan det seiler. Eksempelvis vil en endring i skrogformen over vannflaten kunne ha stor effekt ved seiling i høye bølger, men ingen effekt i stille vann. I tillegg vil bølgeperiode og retning, vindstyrke, havstrømmer, last ombord og hastigheten til skipet påvirke motorkraftbehov og drivstofforbruk. Siden nevnte parametere kan variere uavhengig av hverandre, er den reelle operasjonsprofilen til et skip svært kompleks, med tusenvis av ulike tilstander i løpet av et driftsår. Med tradisjonelle metoder for å evaluere skipsdesign har man ingen mulighet til å ta innover seg denne kompleksiteten, og ofte forholder man seg bare til stillevannsberegninger. MARINTEK har i 2012 utviklet metodikk og verktøy for å utlede realistiske operasjonsprofiler og teste ulike design opp i mot disse. Skipets forventede operasjon simuleres basert på en modell av logistikksystemet skipet skal inngå i; hvilke havner og farvann det skal trafikkere og hvilke transportoppdrag det skal utføre. Simuleringsmodellen har tilgang til detaljerte meteoro logiske data, og kan dermed utlede komplekse operasjonsprofiler. De hydrodynamiske egenskapene og dataene til skipet modelleres og beregnes i MA- RINTEKs anerkjente programvarepakke ShipX. Ved oppslag i disse dataene underveis i simuleringen får man et langt bedre estimat på motorkraftbehov og drivstofforbruk til designet, samt muligheter til å utforske effekter av operasjonelle mønster som hastighetsvalg og ruting. Metodikken har vakt stor interesse i industrien, og MARINTEK skal i 2013 gjennomføre flere industrielle oppdrag. Samtidig videreføres den interne satsningen med fokus på å inkludere rikere maskinerimodeller for bedre estimater av drivstofforbruk og miljøutslipp. Kontakt: Forskningsleder Trond Johnsen Trond.Johnsen@marintek.sintef.no Forskningsleder Dariusz Fathi Dariusz.Fathi@marintek.sintef.no

7 MARITIM Energieffektive offshore servicefartøyer (EEOSV) MARINTEK har arbeidet med et prosjekt for å forbedre energieffektiviteten for et OSV (Offshore Spesialized Vessel)-fartøy ved å fokusere på det totale bildet for et fartøy gjennom hele dets livssyklus. Alle aspekter for en OSVs operasjon evalueres for å finne viktige parametere som vil bli vurdert mot andre faktorer som påvirker det totale energibehovet for en gitt offshore operasjon. Det sekundære målet er å utvikle robuste metoder for modelltesting, CFD-beregninger og fullskalaprosedyrer for utvikling og testing av morgendagens OSV-fartøy. Metoder og data fra prosjektet vil bli benyttet som sammenligningsgrunnlag for framtidig arbeid. Aktørene i prosjektet består av forskningsinstituttet MA- RINTEK sammen med et skipsdesigner/bygger selskap (VARD), et klassi fiseringsselskap (DNV) og et rederi (DOF). Disse vil representere hele livssyklusen for et fartøy fra den første ideen til faktisk operasjon. Videreutvikling av samarbeid mellom nevnte aktører i den maritime industrien er også et viktig mål for prosjektet. Kontakt: Forskningsleder Bjørn Ola Berge BjornOla.Berge@marintek.sintef.no 7

8 OLJE OG GASS Laboratorietesting av vibrasjoner på fullskala stigerør 8 Testing av stigerør for offshore installasjoner er et betydelig marked for MARINTEK. For dypvanns stigerørsystemer kan såkalte virvelinduserte vibrasjoner (VIV) forårsake betydelige utmatningsskader. Kunnskap om fenomenet er fortsatt mangelfull, og har ført til høy forskningsaktivitet de siste tiårene, ikke minst knyttet til småskala modellforsøk. Det er imidlertid betydelig usikkerhet i bruk av slike resultater grunnet mulige skalaeffekter, det vil si forskjeller i respons ved fullskala strømningsforhold og småskala strømningsforhold. MARINTEK har gjennomført omfattende studier av virvelinduserte svingninger av stigerør. Vi har designet og bygget opp en unik testrigg for undersøkelse av borestigerør i fullskala i slepetanken, med varierende strømhastighet (opp til 2,5 m/s), og med mulighet for påtvunget bevegelse. Denne innovative testriggen utgjør en spennende styrking av vår virksomhet på dette området. Den stive stigerørsmodellen er montert vertikalt og kan enten være elastisk opphengt i et fjærsystem eller den kan gis en tvungen bevegelse. Resultater fra forsøkene bidrar til bedre forståelse av de fysiske mekanismene, ny forståelse av skaleringseffekter i VIV-eksperimenter, enda bedre validering av vår kommersielle programvare, samt enestående muligheter til å undersøke effekten av strakes, fairings og annet VIV- begrensende utstyr. Kontakt: Forskningsleder Halvor Lie Halvor.Lie@marintek.sintef.no

9 OLJE OG GASS Samarbeid for drift, vedlikehold og operasjoner Det er økende fokus på levetidsforlengelse og aldrende installasjoner innen olje- og gass-sektoren. MARINTEK har vært initiativtager til Center for Petroleum Production Facilities (CPPF). Senteret er et samarbeid mellom MARINTEK, SINTEF, NTNU, IFE Halden, Universitetet i Stavanger og IRIS, og er organisert som et industriprosjekt (JIP) med operatører både på norsk og internasjonal sokkel, med målsetning om å løse utfordringer knyttet til aldrende installasjoner og levetidsforlengelse. Senteret ble presentert på den store oljemessen ONS 2012 i Stavanger, av fylkesmann og tidligere forskningsminister Tora Aasland, og representanter fra de seks partnerne bak senteret (bildet). Les mer: MARINTEK er også aktiv deltager i Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operasjoner (IO). Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshore for utførelse av operasjoner spesielt knyttet til drift, vedlikehold, integrert planlegging og logistikk. MARINTEK er del av kjerneteamet i IO-senteret. I september 2012 ble den 8. internasjonale konferansen om integrerte operasjoner i petroleumsnæringen arrangert i Norge. Mer enn 300 deltakere fra hele verden deltok på konferansen, der MARINTEK blant annet var ansvarlig for å lede sesjonen om integrert planlegging og logistikk. Les mer: 9 Kontakt: Forskningsleder Andrew Gibson Andrew.Gibson@marintek.sintef.no Kontakt: Forskningsleder Anders Valland Anders.Valland@marintek.sintef.no

10 OLJE OG GASS Verifikasjon av offshore konstruksjoner for ekstreme værforhold Foto: NTB scanpix 10 Belastninger fra slag og slamming i steile og energirike bølger er kritiske for design av plattform-fundamenter og dekksinstallasjoner. Det er i tillegg dokumentert at slike belastninger kan føre til økt global avdrift for flytende konstruksjoner. Det er økt fokus på bølgeforsterkning og run-up på søyler som avgjørende faktorer i design og arrangement av livbåter og utstyr for evakuering, samt som kritisk faktor for integritet av dekkstivere og tilhørende strukturer. Vann på dekk og resulterende laster er et viktig tema i design av FPSO er (flytende produksjons-, lagrings- og lossingsenheter). Alle disse områdene dreier seg om sterkt ikke-lineære og komplekse hydrodynamiske fenomener. Pålitelige og robuste løsninger krever et nøye utviklet samspill mellom høyt kvalifisert teoretisk kompetanse og avanserte laboratorietjenester med spesialisert modellbygging og måleteknikk. Dette har vært et sentralt forskningsfelt i MARINTEK gjennom flere tiår. Så vel opera tører som leverandørindustri etterspør resultater med svært høy grad av profesjonalitet og presisjon, noe som gjør dette til et strategisk viktig område for MARINTEK. Vi er blant svært få laboratorier i verden som har utviklet slik kombinert ekspertise til et høyt teknologi nivå, i samarbeid med NTNU. Det har også i 2012 vært flere gjennomførte prosjekter for industrien på dette om rådet, deriblant omfattende teoretiske og eksperimentelle undersøkels er av FPSO er, samt flytende og faste plattformer for spesielt værutsatte områder, ikke minst i Arktis og Nordområdene. Kontakt: Forskningsleder Carl Trygve Stansberg CarlTrygve.Stansberg@marintek.sintef.no

11 OLJE OG GASS Teknologiutvikling av kontrollkabler for ultradypt vann MARINTEK har i løpet av de siste 15 år utviklet metoder og analyse verktøy for beregning av respons i enkeltkomponenter i komplekse kabler. Metodene benyttes daglig i industrien for utvikling og verifikasjon av fleksible rør og kontrollkabler. Metodene har blitt kalibrert og validert mot nøyaktige målinger av individuelle komponenter i ulike fullskalaforsøk. Dette har forbedret muligheten til å forutsi og å analysere respons og levetid for fleksible rør og kabler som benyttes for olje og gass-utvinning. I løpet av de siste årene har utbygging av felt på ultradypt vann blitt mer aktuelt. MARINTEK har utført et prosjekt med flere internasjonale oppdragsgivere (JIP Joint Industry Project) for blant annet å tilpasse analysemetodene til rør og kabler på ultradypt vann. Dette arbeidet ble fullført i 2012 og inkluderte to full-skala tester av kontrollkabler i MARINTEKs konstruksjonslaboratorium. Kontrollkablene ble grundig instrumentert med blant annet fiberoptisk utstyr, og testene ble benyttet til å verifisere metodene som ble utviklet. Prosjektet vil bli videreført med en ny fase i 2013 der det blant annet vil bli fokus på å utvikle metoder og analyseverktøy for kabler utsatt for en kombinasjon av kompresjon og bøyning. Dette er et viktig tema som det finnes relativt lite kunnskap om i industrien i dag. 11 Kontakt: Forskningsleder Frank Klæbo Frank.Klaebo@marintek.sintef.no

12 HAVENERGI Nye konsepter for havenergi 12 MARINTEK har også i 2012 vært involvert i flere prosjekter støttet av EU og Norges Forskningsråd knyttet til innovative løsninger og nye konsepter for havenergi. Disse har blant annet vært relatert til innledende modelltester og studier av nye konsepter for installasjon av fundamenter for bunnfaste offshorekonstruksjoner. Resultater fra EU-prosjektet DeepWind, der våre verktøy er brukt til optimering av flyter og forankringssystem for en vertikalakslet vindturbin, ble presentert på OMAE-konferansen i Rio, Vi har videreført og verifisert funksjonaliteten i våre simuleringsverktøy for bunnfaste og flytende offshore vindturbiner, blant annet med forbedrede modeller for turbulente vindfelt og laster på vindturbinblad. Resultatene fra et verifikasjonsstudium av ny vindturbin-funksjonalitet i RIFLEX ble presentert på ISOPE-konferansen på Rhodos. MARINTEK er sammen med blant andre SINTEF Energi aktivt med i Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH), et nasjonalt senter for miljøvennlig energi (FME). For nye forslag til både vindturbinteknologi og bølgekraftverk har MARINTEK utført vurderinger og kommet med forbedringsforslag, blant annet på oppdrag fra Innovasjon Norge. Sammen med SINTEF Byggforsk (havnelaboratoriet) og IIT Madras i India startet vi i 2012 OWCBW-prosjektet for å se på teknologi for bølgekraftverk basert på svingende vannsøyler integrert i havne- og molokonstruksjoner. Sluttføringen av SIMA-grensesnittet for brukervennlig, visuell modellering og analyse av integrerte systemer har også vært viktig. Dette programvare-grensesnittet støtter dynamisk analyse av konstruksjonsrespons for bunnfaste og flytende systemer utsatt for laster fra bølger og vind. For bunnfaste konstruksjoner har FoU-arbeidet vært fokusert på enklere modellering av fundamenter og forbedret bølgekinematikk. Dette arbeidet dekker blant annet formulering av interaksjonen mellom konstruksjon og havbunn, samt modellering av bunnerosjon/utgraving. Kontakt: Forsker Jørgen Hals Jorgen.Hals@marintek.sintef.no

13 HAVBRUKSTEKNOLOGI Mer robuste merdkonstruksjoner I januar 2012 tok tolv næringsaktører fra havbruksnæringen et felles initiativ for å teste ut merdkonstruksjonenes oppførsel under ekstreme værtilstander i MARINTEKs havlaboratorium på Tyholt. Bakgrunnen var skadene som ble registrert på noen av oppdrettsanleggene etter ekstremværet under stormene Dagmar og Berit høsten Modellforsøkene ble gjennomført med en modell i en skala 1:16. Modellen ble laget med flytering, bunnring, not og forankringssystem. Forsøkene ble gjort med ekstreme bølger og sterk strøm relativt det som er normalt for de områdene der de fleste oppdrettsanleggene er plassert. Det ble gjort forsøk som tilsvarte opptil 8 meters bølgehøyde og strømhastigheter på 0,75 meter pr. sekund. Oppdretterne har brukt resultatene fra forsøkene til intern opplæring av driftspersonell. Not- og merdkonstruktører har allerede lansert nye løsninger for å forbedre merdkonstruksjonenes virkemåte for å gjøre anleggene sikrere med hensyn til rømming. Modellforsøkene er også brukt som grunnlag for disku sjoner mellom den off entlig oppnevnte rømningskommisjonen og næringsaktørene for å finne tiltak som gir størst mulig sikkerhet mot rømming av laks. Næringsaktørene bekrefter nytteverdien av slike forsøk. Ytterligere forsøk vil kjøres i regi av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond) og SINTEF Fiskeri og havbruk, for å studere videre de forbedringene som så langt er gjennomført i oppdrettsnæringen. 13 Kontakt: Senior prosjektleder Ivar Nygaard Ivar.Nygaard@marintek.sintef.no

14 FREMTIDENS KUNNSKAPSSENTER 14 Arbeidet med realisering av fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre, holdt fram i En svært viktig milepæl fant sted onsdag 5. desember 2012, da rapporten Kvalitetssikring fase 1 (KS1 Konseptvalg) av Ocean Space Centre ble offentliggjort. Rapporten er skrevet av Metier og Møreforsking Molde, som har vært eksterne kvalitetssikrere for prosjektet på oppdrag fra Finansdepartementet. Overrekkelsen av rapporten til Nærings- og handelsminister Trond Giske fant sted i en seremoni i Skipsmodelltanken, med bred pressedekning. Under overrekkelsen uttalte nærings- og handelsministeren at NTNU og SINTEF i Trondheim har i dag en ledende rolle innen havromsteknologisk forskning og marin teknologi. Utbygging og fornyelse av forskningsinfrastrukturen her er av stor betydning for verdiskaping innen de maritime næringer, olje og gassvirksomhet og fiskeri- og oppdrettsvirksomhet. Han konkluderte med at Vi vil følge opp rapporten i nært samarbeid med andre berørte departementer. MARINTEKs styre ga følgende kommentarer i anledning offentliggjøringen av OSC-rapporten: Vi er fornøyd med at rapporten fra Finansdepartementets eksterne kvalitetssikrere konkluderer med at det foreslåtte kunnskapssenteret for havromsteknologi vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi anser KS1-rapporten som en milepæl i arbeidet med Ocean Space Centre-prosjektet, som har pågått siden Stortinget i 2005 behandlet Forskningsmeldingen til regjeringen Bondevik II. Arbeidet for realisering av senteret går nå inn i en ny fase. Ytterligere utredningsarbeid venter, samt målrettet arbeid med gevinstrealisering og EØS-problematikk. I statsbudsjettet som ble framlagt 8. oktober 2012 ble det slått fast at Etter at KS1-rapporten (ekstern kvalitetssikring) er ferdig, vil Regjeringen ta stilling til videre arbeid. Det er således grunn til å anta at prosjektet vil bli gjenstand for politisk behandling i Det er grunn til å fremheve følgende konklusjoner fra sammendraget i rapporten fra Ekstern kvalitetssikring av prosjektet (side 5, sitat): 1 Alternativanalysen viser at Alternativ D ( Flex Hav, Skip, NTNU ) kommer best ut av utbyggingsalternativene. Ekstern Kvalitetssikrer mener at analysen viser at dette utbyggingsalternativet er samfunnsøkonomisk lønnsomt når man sammen stiller de prissatte effektene og de ikke-prissatte effektene. 2 En eventuell nedleggelse av MARINTEK etter 2020, er etter Ekstern Kvalitetssikrer sin vurdering uakseptabelt; dette både med bakgrunn i MARINTEKs samfunnsnytte og opsjonshensynene som ligger i en slik beslutning. Vår vurdering er at det anbefalte alternativet i vesentlig grad innfrir viktige deler av visjonen om Norge som globalt ledende innen havromsteknologi og ivaretar behovene til fremtidens kunnskapssenter. På denne bakgrunn vil MARINTEK sammen med andre partnere fortsette det målrettede arbeidet for realisering av Ocean Space Centre i tråd med anbefalingene fra KS1-rapporten. Les mer: Kontakt: Prosjektleder Atle Minsaas Atle.Minsaas@marintek.sintef.no

15 REALFAGSREKRUTTERING Fredag 9. mars 2012 samlet mer enn 350 skoleelever og 30 lærere fra 19 videregående skoler over hele landet seg på Marinteknisk Senter. Da gikk Ocean Space Race 2012 av stabelen, i regi av Samarbeidsforum Marin, NTNU og MARINTEK. Elevene konkurrerte om skipsdesign og testet ut skipsmodeller utviklet i faget Teknologi og forskningslære. Den landsomfattende konkurransen er et konkret tiltak for å øke interessen for realfag og havromsteknologi. I løpet av en hel dag fikk de testet sine farkoster i verdens største havlaboratorium samt foredrag fra fagfolk og næringsliv. Dette var 5. gang arrangementet fant sted, men første gang med tittelen Ocean Space Race (Havromskappløpet). Tidligere var arrangementet, som øker i omfang år for år, kjent som Åpen dag. MARINTEK er helt sentral i planlegging og gjennomføring, og betydelig sponsor gjennom å sette av en hel dag i havbassenget til Ocean Space Race. Forskningssjef Per Magne Einang (MARINTEK) var hovedansvarlig for arrangementet som styreleder i Samarbeidsforum Marin. Vinneren av konkurransen var Horten videregående skole, med Spjelkavik vgs på 2. plass. Det er ingen overdrivelse å si at Ocean Space Race, som i 2012 fikk betydelig pressedekning, blant annet større oppslag på NRK Dagsrevyen og helsides omtale i Adresse avisen, er blant de beste realfags prosjekter i landet. Kontakt: Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen Jostein.Moen@marintek.sintef.no 15

16 SAMFUNNSANSVAR Dialog med omverden 16 Hvert år er MARINTEK vert for besøk fra skoler landet over. Her er en gruppe fra Nesbru vgs. i Asker, en av skolene som jevnlig sender grupper til Marinteknisk senter. MARINTEK anser det som en del av sitt samfunnsoppdrag å arbeide for økt interesse for og rekruttering til realfag. Hver måned mottar vi flere besøkende skoleklasser fra hele landet som får en innføring i MARINTEKs arbeid, viktigheten av havrommet, sammenhengen mellom fysikk/matematikk og FoU, næringsutvikling og spennende yrkesvalg. Elevene gir uttrykk for at det er spennende å se laboratoriene og modellproduksjonen som foregår i MARINTEKs regi, og tilbakemeldingene fra lærerne er at dette bidrar til økt motivasjon blant en del av elevene. Vi anser det som viktig for teknologihovedstaden Trondheim å tiltrekke seg motiverte studenter, og samarbeidet med NTNU Institutt for marin teknikk for å fremme realfag og havromsteknologi blir stadig bedre. Vi er også vertskap for grupper med voksne, alt fra bransjeorganisasjoner på studiereise til grupper fra kunder og eiere som vil lære om MARINTEK og erobringen av havrommet. Det ble etablert et samarbeid med en ekstern aktør som gjennomfører ukeskurs for sentrale aktører i olje- og gassnæringen, der besøk hos MARINTEK ble lagt inn som ledd i undervisningen for flere grupper. I 2012 deltok MARINTEK for første gang på de nasjonale Forskningsdagene i september, og åpnet våre laboratorier for besøkende en av dagene. Interessen for å besøke Marinteknisk senter var stor, og erfaringene gode. Derfor vil MARINTEK satse på å delta aktivt i Forskningsdagene også i fremtiden. MARINTEK er aktivt med i Global Maritime Knowledge Hub, Samarbeidsforum Marin og Maritimt Forum Midt-Norge, og spiller en sentral rolle i videreutviklingen av FoU-strategien Maritim21. Logo Maritim21 orginal MARITIM 21 MARITIM 21 MARITIM 21 MARITIM 21 Logo Maritim21 Copyright 2009 Endre Barstad

17 INFRASTRUKTUR Ny fres gir økt modellproduksjonskapasitet Modeller og modellforsøk er helt avgjørende i vår avanserte teknologiutvikling. MARINTEK har på Tyholt produsert mer enn 3150 modeller av skip og plattformer som deretter er testet i våre hydrodynamiske laboratorier. For å møte framtidens krav og behov har MARINTEK gått til anskaffelse av en ny stor fresemaskin av gantry typen, en maskin hvor skipsmodellene legges med bunnen i været på gulvet og fresemaskina freser skroget ferdig til lakkering. Den nye skrogfresemaskina er 5-akse med et fresehode på 22 KW og et turtall på verktøyet på inntil omdreininger pr. minutt. Maskina har et aktivt freseområde på 12x7 meter med muligheter til å dele arbeidsområdet på langs slik at den blir delt i 2 kammer, hvor det ene kan velges aktivt (modellene freses) og det andre passivt (modellene monteres før eller etterarbeides etter fresing). Fresemaskina som er av typen Belotti Machining Center MDL er produsert av Belotti S.p.A i Italia. Den kan også brukes som aluminiumsfres. 30. november 2012 ble det markert at fresen var montert og klar til drift i det nye, romslige produksjonslokalet. MARINTEK er nå i stand til å produsere over én modell per uke, og med denne investeringen er vi rustet til å møte framtidens utvikling innen modellproduksjon. Kontakt: Driftsleder Knut Arne Hegstad Knut.Hegstad@marintek.sintef.no 17

18 ORGANISASJON OG NØKKELTALL Siden 1939 er fremtidsrettet havromsteknologi utviklet på Tyholt. Det er behov for nye kunnskapsløft for å løse fremtidens utfordringer 18 Tyholt, Trondheim 1952

19 ORGANISASJON Eierstruktur 9% 4% 4% 1% Styret Unni Steinsmo (Styreleder) SINTEF Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund Liv Hovem Det Norske Veritas Erik Haakonsholm STX OSV AS (fra 2013 VARD) Terje Hjalmar Michelsen Grieg Star Bjørnar Pettersen NTNU Kjetil Berget MARINTEK Brage Mo MARINTEK Hans Jørgen Rambech MARINTEK 56% 26% Et sertifisert institutt MARINTEK og MARINTEK (USA), Inc. er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO Vi arbeider systematisk med å forbedre våre arbeidsprosesser for å sikre kundefokus, høy kvalitet og presisjon i våre leveranser. MARINTEK er akkreditert etter standarden ISO/IEC for utførelse av avgassmålinger på gassturbiner og forbrenningsmotorer. MARINTEK arbeider i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi har høyeste fokus på personsikkerhet, og vårt mål er alltid null skader på mennesker, ytre miljø og materiell. I 2012 nådde vi målet om null fraværsskader. MARINTEK er Godkjent lærebedrift og såkalt IA-bedrift. Ledelsen Oddvar Eide Birger Åldstedt Anne Jørgensen Jo Stein Moen Karl Andreas Haugen Per Magne Einang Egil Giertsen Øyvind Hellan Kourosh Koushan Ørnulf Rødseth Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Personalsjef Kommunikasjonssjef HMS/Kvalitetssjef Forskningssjef Forskningssjef Forskningssjef Forskningssjef Forskningssjef 19

20 FINANSIELLE HOVEDTALL Finansielle hovedtall - konsern (i hele tusen) Resultat Brutto driftsinntekter Netto driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Resultatregnskap 2012 (i hele tusen) Driftsinntekter og -kostnader Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Lønn, folketrygd og sosiale kostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader Årsresultat før skatt Lønnsomhet Driftsmargin % 1,5 7,9 5,0 4,1 4,3 Totalrentabiliteten % 0,7 3,5 2,0 1,4 1,6 Egenkapitalrentabilitet % 3,3 7,2 3,9 3,1 3,4 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Likviditetsgrad 1,7 1,8 1,9 1,9 2,0 Soliditet Egenkapital i % 52% 52% 61% 61% 62% Operativ arbeidskapital Omsetning (Mill. NOK) Balanse (tall i hele tusen) Eiendeler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Andre omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Eksterne oppdrag Kompetanseprosjekter - Norges Forskningsråd Basisbevilgning fra det offentlige Egenkapital og gjeld Revisor Deloitte

21 EN INTERNASJONAL ORGANISASJON Totalt 202 ansatte fra 24 land Ansatte Faglig sammensetning Utenlandsomsetning 31% utenlandsandel 10,5% Adm 11% Ingeniører 17% Teknisk 24,5% Dr.ing/PhD 37% Siv.ing./MSc 9% Asia 2% Sør-Amerika 22% Nord-Amerika 67% Europa Datterselskaper MARINTEK do Brasil har tilhold i Rio de Janeiro, og er MARINTEKs brohode inn i mot det brasilianske markedet. Etter flere år med fokus på relasjonsbygging og etablering av strategiske avtaleforhold, omstilles nå selskapet til å fokusere sin virksomhet innenfor marin teknologi med hovedfokus på olje og gass-sektoren, inkludert tilgrensende områder innenfor maritim sektor. Dette planlegges utført i et tett samarbeid med SINTEF-selskapet Instituto SINTEF do Brasil. MARINTEK/SINTEFs virksomhetsmodell i Brasil er basert på tilsvarende modell som anvendes i Norge: Samspill akademia - f orskningsmiljø - industri. Virksomheten i Brasil vil utføres i samarbeid med den norske delen av konsernet, og blant annet nyttiggjøre seg numeriske verktøy som er utviklet i Norge. MARINTEK do Brasil Ltda. Rua Bambina, 126 Botafogo CEP: Rio de Janeiro - RJ - Brazil Tlf: Kontakt: Chief Operating Officer (COO) Lilia Nicolli Lilia.Nicolli@marintek.sintef.no Virksomheten til MARINTEK (USA) er rettet inn i mot olje og gass-aktiviteten i oljehovedstaden Houston, Texas. Fagtemaene baserer seg på hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og samspillet mellom disse. I den senere tid er fokus flyttet mer mot forskning og komplekse analyser. Kundegrunnlaget er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon. MARINTEK (USA), Inc Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: Kontakt: Chief Operating Officer (COO) Petter Andreas Berthelsen PetterAndreas.Berthelsen@marintek.sintef.no 21

22 STYRETS BERETNING (UTDRAG) 22 Virksomheten MARINTEK utfører FoU for bedrifter og offentlig forvaltning engasjert i marin virksomhet. Selskapet opererer i et internasjonalt marked med utvikling av nye teknologiske løsninger innenfor sektorene: Flytende produksjonssystemer for olje og gass, offshore rørledninger, fornybar energi, utvikling av skip, maritim utstyrsindustri, skipsfart og logistikk. Marked og teknologi MARINTEK hadde en god ordrereserve ved inngangen til Gjennom året har det vært en positiv utvikling i markedet både innenfor offshore olje og gass-virksomheten og maritim næring, spesielt maritim næring knyttet til offshorevirksomheten. Som en konsekvens av dette har etterspørselen etter våre tjenester vært økende innenfor de fleste av våre markedssegmenter i Spesielt kan nevnes utprøving og analyser av konstruksjoner og komponenter for flytende produksjonssystemer til offshoreindustrien. MARINTEK har i 2012 hatt rekordhøy aktivitet i Havbassenget. En serie komplekse forsøk har vært gjennomført. Det er med en viss stolthet vi noterer at krevende kunder flytter forsøk fra konkurrerende forsøksbasseng for å dra nytte av den spesielle ekspertisen MARINTEK har bygd opp på ekstremlaster og bølgeslag på plattformer. Forankring av flytende produksjonssystemer er et sentralt virksomhetsområde i MARINTEK. Temaområdet har fått økt fokus de siste årene etter flere ankerlinebrudd på norsk og internasjonal sokkel. Bevegelser og belastninger fra bølger og strøm i kombinasjon har vist seg å være et kjernespørsmål. Sammen med DNV og Statoil har MARINTEK tatt initiativ til et internasjonalt Joint Industry Project (JIP) for å utvikle nye og bedre beregningsmetoder, regelverk og operasjonelle prosedyrer. Testing av stigerør og kontrollkabler for offshore installasjoner har også i år vært et betydelig marked. Omfattende studier av virvelinduserte svingninger av stigerør har vært gjennomført. MARINTEK har blant annet bygd opp en unik testrigg for testing av borestigerør i full skala i slepetanken, med varierende strømhastighet og mulighet for påtvunget bevegelse. Dette utgjør en spennende styrking av virksomheten på dette området. Omfattende studier av mekanisk oppførsel og styrke av stigerør og kontrollkabler er utført i konstruksjonslaboratoriet, blant annet for å kvalifisere spesifikke produktleveranser til industrien. Forsøkene er utført med avansert instrumentering, blant annet fiberoptikk for å måle ulike typer belastninger og påkjenninger. Det er også utført testing i vårt H2S- laboratorium for å studere krav til stigerør fra felt der tilstedeværelse av CO2 og H2S gir svært korrosivt miljø. Utvikling av tekniske beregningsprogrammer for faste og flytende produksjonssystemer, inklusive stigerør, kontroll- og kraftkabler har vært en betydelig aktivitet gjennom mange år. Betydelig videreutvikling av programsystemene er utført i Sammen med Statoil utvikler vi neste generasjons simuleringsverktøy for marine operasjoner, forankring og stigerør - SIMA. Programmet lanseres nå nasjonalt og internasjonalt i samarbeid med DNV Software, og har allerede møtt betydelig interesse. Innenfor drift og vedlikehold ser vi et økende marked knyttet til aldrende offshoreinstallasjoner og levetidsforlengelse. MARINTEK er initiativtager til Centre for Petroleum Production Facilities (CPPF). Senteret er et samarbeid mellom MARINTEK, SINTEF, NTNU, IFE, Universitetet i Stavanger og IRIS, og er organisert som et industriprosjekt (JIP) med operatører både på norsk og internasjonal sokkel. Senteret vil fokusere på utfordringer knyttet til aldrende installasjoner og levetidsforlengelse. MARINTEK er også deltager i Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor området Integrerte operasjoner. Senteret er en ledende leverandør av strategi og metoder for å kunne bedre standarden for total integrering av organisasjoner på land og offshore for utførelse av ulike operasjoner spesielt knyttet til drift og vedlikehold, integrert planlegging og logistikk, og operasjon i krisetilstander. Maritim har også i 2012 vært et betydelig virksomhetsområde for MARIN- TEK. Et stort antall tester av ulike skipsmodeller er utført i skipsmodelltanken, havlaboratoriet og kavitasjonstunnelen for å undersøke hastighet, sjødyktighet, manøvreringsegenskaper og sikkerhet for ulike fartøy. Dette inkluderer blant annet testing av klassiske skipsskrog, forskjellige propulsjonsløsninger, energieffektive konsepter, PMM (Planar Motion Mechanism) tester av både skip og ubåt, fritt fall livbåter og støttefartøy for offshore. Ny avansert skrogfres er installert for å forbedre og effektivisere modellproduk sjon. I tillegg utgjør CFD (Computational Fluid Dynamics) og andre numeriske analyser og simulering en betydelig del av oppdragsmengden. Energi og miljøeffektive skip har økt fokus både på grunn av høye energipriser og strengere utslippskrav. MARINTEK har utført konkrete prosjekt aktiviteter innenfor energigjenvinning, dokumentering og analyser av skadelige utslipp (NOx, SOx, Partikler og VOC) og teknologier for reduksjon av utslipp. LNG-drift av skip har fortsatt en betydelig interesse og omfatter nå de fleste typer skip. MARINTEK er engasjert i videreutvikling av motorteknologi for et stort spekter av skipstyper. Innenfor området maritime transportsystemer har aktiviteten vært sentrert rundt analyse og simulering av maritime transportoperasjoner, integrert planlegging og logistikk, samt maritim kommunikasjonsteknologi. Området kommunikasjonsteknologi i arktiske strøk har vakt stor oppmerksomhet

23 STYRETS BERETNING (UTDRAG) og MARINTEK er nå anerkjent som et ledende miljø innen dette feltet. Innen transportoperasjoner har en lovende ny metode for evaluering av skrogrespons mot historiske værdata vakt betydelig interesse både hos verft og redere. Denne brukes for å estimere operasjonsvinduer og bunkersforbruk. Avdelingen har også aktiviteter innen standardisering og regelverk og har vært viktig bidragsyter til to nye tekniske standarder for datanettverk og myndighetsrapportering fra skip. Fremtidsutsikter MARINTEKs viktigste markedssegment er knyttet til offshore olje og gass virksomhet samt maritim virksomhet. Begge disse markedsområdene er igjen i stabil vekst, både nasjonalt og globalt. Olje- og gass virksomheten på norsk sokkel har de siste årene hatt stor fokus på økt utvinning, noe som også stiller krav om levetidsforlengelse av eksisterende infrastruktur. Dette er et område hvor vi har ambisjoner om å bidra med teknologiutvikling og løsninger i årene som kommer. Vi leder også et konsortium innenfor dette området med deltagelse fra SINTEF, NTNU, IRIS, UNIS og IFE. Også i 2012 er det gjort betydelige nye funn på norsk sokkel, inklusive i arktiske områder. Disse funnene vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i årene som kommer. Utvinning av petroleumsforekomstene i arktiske områder vil kreve betydelig teknologiutvikling, også på områder hvor MARINTEK vil være en naturlig samarbeidspartner for industrien. Internasjonalt er det først og fremst Brasil, Gulf of Mexico og Vest Afrika som viser stabil vekst for olje og gassvirksomheten, men betydelig aktivitet pågår også i Australia og Indonesia. For en stor del handler dette om feltutbygginger på dypt vann, hvor MARINTEK over mange år har opparbeidet betydelig kompetanse. Denne utviklingen medfører at MARINTEK må ha et enda sterkere fokus på de internasjonale områdene for olje og gass virksomhet. Innenfor maritim virksomhet ble et betydelig grunnlag for fremtidig utvikling lagt i 2010 ved fullføring av strategidokumentet Maritim 21 en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi. Arbeidet er videreført i 2011 og 2012 ved at konkrete handlingsplaner er utarbeidet for de definerte innsatsområdene. MARINTEK har vært en aktiv deltager i utviklingen av Maritim 21. Mange av innsatsområdene er innenfor MARINTEKs kompetanseområder og vil følges opp under implementering og gjennomføring av planen. De definerte innsatsområdene danner grunnlaget for Forskningsrådets maritime program (MAROFF). Fornybar energi fra havet er også i økende grad blitt et sentralt arbeidsfelt for MARINTEK. Havenergi er imidlertid et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats fremover. Dette forsterkes ved at store internasjonale aktører har redusert sin aktivitet. MARINTEK ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling på dette området, og er blant annet aktør i et av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som ble startet opp av Forskningsrådet i 2009 med forskning på offshorebasert vindkraft. MARINTEK og Institutt for marin teknikk ved NTNU har de siste årene jobbet meget målbevisst med å komme i posisjon overfor norske myndigheter i de næringspolitiske prosesser som adresserer norsk næringsutvikling og behov for økt innovasjon innenfor områder der Norge har spesielle fortrinn og gode forutsetninger til å opprettholde sin posisjon som en globalt ledende aktør. Høsten 2011 fullførte vi på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Konseptvalgutredningen for Ocean Space Centre - fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. I 2012 er ekstern kvalitetssikring av dette arbeidet utført av Metier og Møreforsking i regi av Finansdepartementet. Ekstern kvalitetssikrer konkluderer i sin rapport med at etablering av et Ocean Space Centre vil være en samfunnsøkonomisk lønnsom investering, og anbefaler at to alternativ videreføres til endelig konseptvalg basert på fremlagt gevinstrealiseringsplan samt en avklaring av mulighetene for statlig finansiering av forskningsinfrastruktur i forhold til EØS regelverk for statsstøtte. Kvalitetssikringsrapporten (KS1) representerer en betydelig milepæl i arbeid et med å realisere Ocean Space Centre. Arbeidet vil fortsette i 2013, med utarbeidelse av nevnte gevinstrealiseringsplan samt avklaringer av finansieringsmuligheter i henhold til EØS-regelverket. Takk til medarbeiderne Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet samt våre kunder for et godt samarbeid. Trondheim, 8. mars 2013 Unni Steinsmo, Styreleder i MARINTEK 23

24 DYP INNSIKT HØYE AMBISJONER Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Besøksadresse: Marinteknisk Senter Otto Nielsens veg 10, 7052 Trondheim Tlf