Returmigrasjon blant innvandrere i Norge: Oppsummering 1

Transkript

1 Prosjektnr: /S20 Returmigrasjon og yrkesdeltaking blant innvandrere i Norge Bernt Bratsberg, Frischsenteret Returmigrasjon blant innvandrere i Norge: Oppsummering 1 1. Innledning Langt fra alle innvandrere som kommer til Norge, forblir her livet ut. Utflytting blant innvandrere varierer med opprinnelsesland, innvandringsgrunn og tilknytning til det norske arbeidsmarkedet. I dette prosjektet har vi benyttet et unikt datamateriale som omfatter alle flyttinger til Norge mellom 1967 og 2003 til å studere utflyttingsmønstre blant innvandrere. Det er betydelig politisk oppslutning i Norge om å øke arbeidsinnvandringen for å dempe den forventede mangelen på arbeidskraft i årene som kommer. EU-utvidelsen og endringer i Utlendingsforskriften de siste årene har gjort det lettere for innvandrere å etablere seg i landet. For å klargjøre konsekvenser og dessuten gi et velfundert grunnlag for utforming av politikken, er det behov for et bredt kunnskapsgrunnlag om innvandringen. Dette gjelder spørsmålet om hva som påvirker hvem som ønsker å flytte til Norge og forbli i landet, men også forståelsen av hvorfor innvandrere lykkes eller mislykkes på det norske arbeidsmarkedet. Kunnskap om utflyttingsatferd blant innvandrere er særlig verdifull for tre formål: (1) Effekter på langsiktig befolkningsutvikling av en gitt bruttoinnvandring avhenger av hvor lenge innvandrerne blir i landet. Med et mål om nettoinnvandring på et visst nivå, vil nødvendig bruttoinnvandring dermed avhenge av utflyttingsmønsteret. (2) Variasjon i returmigrasjonsmønsteret mellom grupper er potensielt viktig i valget mellom alternative måter å realisere økt arbeidsinnvandring på. Det kan være ressurskrevende å gjøre Norge attraktivt som arbeidssted, samtidig som språkopplæring, kvalifisering, omskolering/sertifisering er kostnadskrevende for norske bedrifter og myndigheter. Dersom innvandreren reiser tilbake eller til tredjeland etter kort tid i det norske arbeidsmarkedet, blir perioden med gevinst for Norge kortvarig. På denne måten vil variasjon i utflyttingsmønsteret mellom grupper være en viktig faktor for å vurdere kostnadene ved å rekruttere eller åpne opp for ulike innvandrergrupper. (3) Kunnskap om økonomisk integrering (botidseffekter) er basert på data om hvordan sysselsetting og inntektsforhold utvikler seg ettersom oppholdstiden forlenges. Selektiv returmigrasjon der uobserverte egenskaper ved innvandrere påvirker både sannsynligheten for å forlate Norge og suksess på arbeidsmarkedet i Norge, gjør at empiriske anslag på botidseffekter blir systematisk skjeve. 1 Prosjektleder er Bernt Bratsberg (Frischsenteret). Prosjektdeltakere er Hege Marie Edvardsen (NIBR), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) og Kjetil Sørlie (NIBR). 1

2 2. Datagrunnlaget Prosjektet bygger på registerdata for enkeltpersoner, hentet fra SSBs koblede flyttehistoriemateriale. Denne databasen inneholder alle flyttemeldinger over kommuneog landgrenser gjennom perioden , men fordi registreringen av flyttinger inn og ut av landet var mangelfull fram til 1967 avgrenser vi analysene til innvandrere med første vandring til Norge etter For hver person som har vært registrert bosatt i landet er alle flyttemeldingene kjedet sammen til individuelle flyttehistorier. En hovedregel er at innvandrere melder flytting til folkeregisteret hvis det planlagte oppholdet i Norge er av minst seks måneders varighet, og at det gis melding om utflytting når oppholdet i utlandet skal vare minst seks måneder. Kortvarige flyttinger til og fra Norge fanges derfor ikke opp av våre analyser. Fordi tildeling av personnummer knyttes direkte til flyttemeldingen, er det sterke incentiver til å melde innflytting. Det er derimot sannsynlig at noen utflyttinger ikke registreres pga manglende flyttemelding. Våre anslag på utflytting inneholder derfor en skjevhet i retning av å undervurdere utflyttingsstrømmene. Når flyttemelding ikke foreligger, men myndighetene likevel er sikre på at innvandreren har flyttet ut av Norge, anvendes aktiv folkeregistrering hvor en flyttemelding legges inn i Folkeregisteret. Dette innebærer at vi i enkelte tilfeller overvurderer lengden på oppholdet i Norge siden den administrative registreringen alltid skjer etter den reelle flyttedatoen. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av utflyttingene i vårt materiale som er resultat av aktiv folkeregistrering, men en øvre grense er gitt ved andelen av flyttemeldingene som mangler informasjon om tilflyttingsland. I våre data gjelder dette for 6,8 prosent av flyttingene. Det viser seg at de Tabell 1: Innvandring til Norge Alle OECD Øst-Europa Ikke-vestlig Antall innvandrere Oppholdsstatus i 2004: Bosatt i Norge (%) 51,0 28,5 66,5 77,2 Registrert døde (%) 1,6 1,8 1,5 1,3 I utlandet (%) 47,5 69,7 32,0 21,5 Minst èn utflytting (%) 52,0 74,5 35,8 25,9 Av disse: Flyttet til hjemlandet (%) 84,9 88,1 82,9 70,4 Flyttet til tredjeland (%) 15,1 11,9 17,1 29,6 Gjeninnvandret til Norge (%) 14,6 13,2 14,7 20,7 kvalitative konklusjonene vi trekker i våre analyser ikke påvirkes av hvorvidt vi inkluderer eller ekskluderer slike flyttemeldinger fra datamaterialet. 2

3 Til flyttedatamaterialet har vi koblet sosioøkonomiske opplysninger for hver enkelt person, dels engangsopplysninger, dels årlige opplysninger, fra sentrale registre. For innvandrere gjelder det spesielt fødeland, innvandringsår og innvandringsstatus. I datamaterialet er kodingen av innvandringsgrunn noenlunde komplett for innvandrere som kom i perioden Videre er data for arbeidsmarkedsutfall som inntekt og sysselsetting kun tilgjengelig fra og med Analyser som trekker på innvandringsgrunn og arbeidsmarkedsutfall må derfor avgrenses til visse perioder. 3. Innvandrings- og utflyttingsmønstre, Tabell 1 viser hovedtrekk i innvandringen til Norge mellom 1967 og Totalt flyttet innvandrere til landet i denne perioden. Vi skiller mellom innvandrere fra tre landgrupper: OECD som inkluderer medlemsland i OECD før 1990 (unntatt Tyrkia), dvs. rike land i Vest-Europa, samt Australia, Canada, Japan, New Zealand og USA; Øst- Europa; og såkalte ikke-vestlige land. Denne inndelingen reflekterer både geografisk og kulturell avstand til Norge, inntektsnivå og innvandringsgrunn (bl.a. på grunn av regelverket). Innvandringen fra OECD-land fluktuerte over perioden og var følsom overfor konjunkturutviklingen; den vokste i oppgangstider og avtok i nedgangstider. Innvandringen fra Øst-Europa styrket seg over perioden, med to klare topper forbundet med flyktningestrømmene fra Bosnia i 1994 og Kosovo i Størst økning var det imidlertid i innvandring fra ikke-vestlige land, med topper i 1987/88 (flyktninger fra Iran, Chile og Sri Lanka) og 2002 ( fra Irak og Somalia). Av de innvandrerne som kom til Norge i perioden, befant 51,0 prosent seg i landet ved inngangen til En liten andel var registrert død (i Norge), og resten var utflyttet (47,5 prosent). Andelen som flyttet ut varierer med landbakgrunn; mens 69,7 prosent av OECD-innvandrerne var i utlandet, gjaldt dette kun 32,0 prosent av østeuropeerne og 21,5 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne. Blant dem som var bosatt i Norge i 2004, hadde imidlertid en viss andel foretatt en (eller flere) utflyttinger og var kommet tilbake til landet. Gruppen med utflyttinger er derfor noe større enn den som befant seg i utlandet i 2004 som tabellen viser, fire til fem prosentpoeng større. I de fleste av våre analyser er fokus på første eventuelle utvandring fra Norge. Av dem med minst èn utflytting, finner vi at 85 prosent oppga fødelandet som tilflyttingsland. Femten prosent flyttet til et tredjeland. (Disse tallene er betinget på at tilflyttingsland var oppgitt på flyttemeldingen.) De mest populære tredjelandsdestinasjonene er England, USA og Sverige. Dette gjelder både innvandrere fra OECD og ikke-vestlige land. Blant ikke-vestlige innvandrere som flytter videre til et tredjeland, utgjør innvandrere fra Iran, Vietnam og India de største gruppene. Den siste linjen i Tabell 1 viser andelen av dem som flyttet ut og som senere foretok en gjeninnvandring til Norge. Totalt 15 prosent av utflytterne hadde flyttet tilbake innen 2004 (og noen i denne gruppen hadde foretatt en gjenutflytting). Andelen som gjeninnvandrer varierer med landbakgrunn, og er størst for ikke-vestlige innvandrere. Et poeng er likevel at, fordi andelen som flytter ut er størst for OECD-innvandrere, er også flerflyttestrømmene større målt i personer for innbyggere fra OECD-land. 3

4 Figur 1: Varighet til utflytting, etter landbakgrunn A. Andel bosatte uten utflytting B. Utflyttingsrate Alle OECD Øst-Europa Ikke-vestlig Note: Innvandringsperiode Når drar innvandrerne? Det er klare botidsmønstre i returmigrasjonen. Figur 1 panel A viser andelen som fremdeles er bosatt i Norge, uten å ha foretatt en utvandring, inndelt etter botid definert som år siden innvandring til Norge (heltrukken kurve). Etter fem års botid er omkring 50 prosent fremdeles bosatt i Norge, uten å ha meldt flytting i mellomtiden. Færre drar etter hvert. Etter ytterligere fem år er 40 prosent igjen. Utflyttingsraten er illustrert i Figur 1 panel B og viser sannsynligheten for å flytte ut av Norge i løpet av kalenderåret, gitt at innvandreren fremdeles var bosatt utgangen av fjoråret. Over ti prosent forlater landet hvert av de første to-tre årene. Men etter fem år er det færre enn fem prosent av gruppen som fremdeles er bosatt i Norge som utvandrer i løpet av et år. Fra og med ti år er det svært få som drar (under to prosent årlig). 5. Variasjon i utflytting etter landbakgrunn og innvandringsgrunn Vi finner stor variasjon i flyttemønstre mellom innvandrere fra ulike land. I figur 1 viser vi også utflyttingen etter landbakgrunnsområde. Etter fem år er mindre enn en tredel av innvandrerne fra OECD-land fremdeles bosatt i Norge, uten å ha foretatt en utvandring. Blant ikke-vestlige innvandrere, er det fire av fem som ikke har flyttet i løpet av de fem første årene. Innvandrere fra Øst-Europa ligner på øvrige ikke-vestlige med en bosattandel på over 60 prosent. Etter fem år til (ti års botid) er det færre enn 20 prosent av OECD-innvandrerne som har være sammenhengende bosatt, omkring 55 prosent av 4

5 innvandrerne fra Øst-Europa og 70 prosent blant de ikke-vestlige. Litt forenklet kan vi si at de fleste som utvandrer gjør det i løpet av de første fem årene. Dette illustreres godt ved utflyttingsrater etter landsbakgrunn i panel B. For alle tre gruppene finner vi de høyeste utvandringsratene de første fem årene. Raten for innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land flater ut etter fem år, og ligger deretter på to til tre prosent per år. OECD-land har høyere nivå på utflyttingsraten langt lengre. Det er flere forhold som kan ligge bak en fallende utvandringsrate ettersom botid i Norge øker. Det er mulig at lengre oppholdstid i Norge faktisk stimulerer innvandrere til å bli. Innvandrere danner nettverk og opparbeider kompetanse både yrkesmessig og privat, hvilket innebærer at sjansen for å forlenge Norgesoppholdet øker for den enkelte ettersom botiden øker (varighetsavhengighet på individnivå). Likevel, det er nok variasjon i motivasjon for innvandringen og planer for oppholdet i Norge, mellom ulike innvandrere som i hovedsak forklarer mønsteret. Ettersom oppholdstiden øker har de innvandrerne som planla et kortvarig Norgesbesøk forlatt landet og gruppen som fortsatt er igjen har et mer langsiktig perspektiv på oppholdet. De fleste innvandrerne fra OECD-land er arbeidsmigranter og har i utgangspunktet sannsynligvis tenkt seg et relativt kort opphold i Norge. Innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land er mer sammensatt med hensyn til bakgrunn for opphold i Norge. Våre data inneholder innvandringsgrunn, men kun for innvandrere som kom i årene Innvandringsgrunnen er i praksis definert med utgangspunkt i grunnlaget for oppholdstillatelse (for innvandrere fra land innbyggere utenfor Norden, i dag EØS). Vi skiller mellom fem innvandringsgrupper: familierelatert innvandring der relasjoner til flyktninger til er skilt ut som egen gruppe; asyl eller opphold på humanitært grunnlag (primærflyktning); arbeidsinnvandring; og studenter. 5

6 Figur 2: Varighet til utflytting, etter innvandringsgrunn A. Andel bosatte uten utflytting B. Utflyttingsrate Familie av flyktning Familiegjenforening Primærflyktning Arbeid Student Note: Innvandringsperiode , innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land Figur 2 er i struktur lik den foregående, men omfatter kun innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land som kom i årene 1988 til 1994 og som var registrert med en av de fem innvandringsgrunnene. Familierelaterte innvandringer omfatter både innvandrere som gifter seg med norsk partner og (nye) familiemedlemmer til tidligere ankomne innvandrere. Det er svært få blant familiemedlemmer til flyktninger som utvandrer. Etter ti år har færre enn ti prosent av dem flyttet utenlands. For primærflyktninggruppen er det flere som drar tilbake til hjemlandet eller videre til tredjeland. Etter ti år har noe færre enn 70 prosent av primærflyktningene vært bosatt i Norge hele tiden. I denne gruppen finner vi at 19,5 prosent av dem som dro, flyttet videre til et tredjeland; og mer enn 80 prosent vendte tilbake til hjemlandet. Arbeidsmigranter har enda høyere utflytting og omkring halvparten har flyttet ut i løpet av de ti første årene i Norge. De fleste studentene forlater Norge, men langt fra alle. Inntil for kort tid siden fikk ikke utenlandsstudenter anledning til å ta lønnet arbeid i Norge etter endt utdannelse. Karantenetiden var blant annet motivert ut fra ønsker om at studentene skulle ta med seg kompetansen tilbake til hjemlandet og hindre at utviklingsland ble tappet for talenter og kompetanse. Etter ti år var det likevel 25 prosent fremdeles bosatt i Norge. Blant studentene som flyttet ut, oppga hele 90,7 prosent at de flyttet tilbake til hjemlandet. Tidsmønsteret for utvandringsratene vises i Figur 2 panel B. For familierelaterte innvandringer finner vi en relativt konstant utvandringsrate på mellom to og fire prosent. 6

7 Svært få flytter ut etter fem år i Norge. Mønsteret avspeiler nok at dette er relativt homogene grupper der de aller fleste har hatt permanent opphold i Norge som plan hele tiden. Studenter representerer det andre ytterpunktet der oppholdstillatelsen typisk er tidsbegrenset. Her finner vi også høye utflyttingsrater de fem første årene, men etter ti år har de gjenværende opprinnelige studentene et flyttemønster på linje med de andre gruppene. En betydelig andel av primærflyktninggruppen utvandrer de første fem årene, men etter den tid er det svært få som flytter ut hvert år. De årlige utvandringsratene for flyktninger er under to prosent etter fem år i Norge. Arbeidsimmigranter fra Øst-Europa og andre ikke-vestlige land har en gjennomsnittelig årlig utvandringsrate på mellom seks og tolv prosent de første fem årene. Deretter faller utflyttingen gradvis mot et lavt nivå nært det vi finner for flyktninger og familierelaterte etter omkring åtte år. 6. Utflytting og sysselsetting i Norge I prosjektet har vi studert sammenhengen mellom sysselsetting i Norge og sannsynligheten for utflytting. Det er viktig å understreke at en eventuell samvariasjon har en rekke forskjellige tolkninger. Det er mulig at suksess på det norske arbeidsmarkedet har en kausal virkning på returmigrasjon. Like naturlig kan planer om å returnere innen kort tid ha konsekvenser for adferden på arbeidsmarkedet. For eksempel er det liten grunn til å søke intensivt, bygge opp kompetanse av spesiell verdi på det norske arbeidsmarkedet eller ta dårlig betalte jobber med lønnsøkninger i sikte, dersom en ikke skal være lenge i landet. I slike tilfeller kan vi snakke om omvendt årsaksvirkningsretning. Endelig kan sammenhengen være spuriøs på grunn av innflytelse fra samvarierende egenskaper hos innvandrerne som både påvirker jobbmuligheter og verdien av å bli boende i Norge. 7

8 Figur 3: Sysselsettingsprofiler og utflyttingsrater, etter landbakgrunn A. Sysselsetting, OECD B. Utflyttingsrate, OECD Bosatte Utflyttere C. Sysselsetting, Øst-Europa D. Utflyttingsrate, Øst-Europa Ikke sysselsatt året før Sysselsatt året før E. Sysselsetting, Ikke-vestlig F. Utflyttingsrate, Ikke-vestlig Note: Innvandringsperiode , mannlige innvandrere år Vi definerer innvandreren som sysselsatt et gitt kalenderår dersom personen enten er innrapportert av en arbeidsgiver i arbeidstaker-arbeidsgiverregisteret (i november) eller er oppført i ligningsregisteret med arbeidsinntekt som overstiger 1G (grunnbeløpet i Folketrygden). Siden vi kun har informasjon om sysselsetting fra og med 1993, fokuserer vi på menn som ankom Norge mellom 1992 og 1995, og som var mellom 17 og 50 år gamle ved ankomst. Videre studerer vi hvorvidt en innvandrer flytter ut av Norge året etter at vi observerer eventuell deltakelse på arbeidsmarkedet. Vi ser bort fra ankomståret fordi målene på arbeidsmarkedsdeltakelse ikke er komplette grunnet ankomster sent i året. Dette gir oss anledning til å se på samvariasjonen mellom arbeidsmarkedsutfall i årene 1 til 8 med utflytting de påfølgende årene (2. til 9. året). Figur 3 viser sysselsettingsprofiler etter utflyttingsstatus og utflyttingsrater etter sysselsettingsstatus for de tre landgruppene. 8

9 I panel A ser vi at sysselsettingsandelene for menn fra OECD-området er høye, både for dem som fortsatt er bosatt i Norge i 2004 og for dem som har flyttet ut i løpet av perioden. Sysselsettingsraten for dem som forblir i Norge er imidlertid høyere enn for utflytterne. Dette mønsteret er enda tydeligere for innvandrere fra Øst-Europa og fra øvrige ikke-vestlige land som har bodd noen år i Norge (panel C og E). Selv om sysselsettingsraten stiger med botid for begge gruppene, har de som blir i Norge langt høyere sysselsetting enn de som flytter ut. Panelene B, D og F viser utflyttingsrater for to grupper, avhengig av sysselssetting eller ikke året før. Et felles trekk for alle tre landgruppene er samvariasjon mellom utflytting og sysselsetting. Sannsynligheten for å flytte ut neste år er langt høyere for dem som ikke er i jobb. For eksempel, etter fire år er utflyttingsraten for ikke-vestlige innvandere 6,8 prosent for dem som ikke var sysselsatt sammenlignet med 3,0 prosent for dem som hadde jobb året før. De empiriske mønstrene viser at utflyttere i gjennomsnitt har svakere arbeidsmarkedstilknytning enn innvandrere som blir i Norge. 7. Utflytting og lønnsprofiler Det at innvandrere med lav sysselsettingstilbøyelighet har høy sannsynlighet til å flytte fra landet, tilsier at utflyttingsmønsteret kan være påvirket av seleksjon med hensyn til arbeidsmarkedsutfall. Et tema som har fått oppmerksomhet i litteraturen er hvorvidt selektiv utflyttingsatferd påvirker estimater av botidseffekter på integreringen i arbeidsmarkedet. For eksempel kan et systematisk frafall over tid av innvandrere med lave lønnsinntekter gi et skjevt bilde av rask lønnsutvikling med botid i landet. Dette skjer fordi gruppene med kortest botid vil omfatte flere innvandrere med lave inntekter enn ved lang botid når de med de laveste inntektene har dratt fra landet. Vi har derfor sett nærmere på lønnsutviklingen for innvandrere som blir boende i Norge og for dem som flytter ut. 9

10 Figur 4: Lønnsprofiler for innvandrere ln(lønnsinntekt) A. Etter oppholdsstatus i 2004 Utflyttere Alle Bosatte B. Etter oppholdsvarighet Note: Innvandringsperiode , mannlige innvandrere år I Figur 4 panel A, viser vi lønnsprofiler for mannlige innvandrere som kom til Norge mellom 1993 og Den småstiplete kurven viser anslaget av lønnsutviklingen for dem som til enhver tid er bosatt. Denne kurven er den som typisk ville bli estimert i empiriske studier uten tilgang til longitudinelle mikrodata. De to omliggende kurvene skisserer gjennomsnittlige lønnsprofiler for dem som fortsatt var bosatt i Norge i 2004 (heltrukken kurve) og for dem som flyttet ut i mellomtiden (langstiplet kurve). Figuren viser at innvandrere som flytter ut faktisk har høyere lønnsinntekt i Norge enn de som blir boende. Lønnsprofilen basert på de til enhver tid bosatte (og som ikke tar hensyn til utflyttingsatferd) inneholder derfor et skjevt anslag av lønnsutviklingen over tid for innvandrere, men skjevheten går i retning av å undervurdere, heller enn å overvurdere, lønnsveksten. I panel B skiller vi ut lønnsprofilene for de forskjellige utflyttingsgruppene etter hvor lenge de ble i Norge. Den korteste profilen (merket med et pluss) viser gjennomsnittslønnen for dem som flyttet ut i år 2; dvs vi observerer kun et fullt kalenderår med lønnsinntekt i Norge. Den nest korteste profilen er for dem som flyttet ut i år 3, osv. Panelet illustrerer at gjennomsnittsprofilen for utflyttere avtegnet i panel A er sammensatt av en rekke underliggende profiler. Når vi ser på innvandrere med minst tre års botid, avdekker figuren et slående mønster med lavere lønnsprofiler jo lengre innvandrerne ble boende i Norge. Innvandrerne med de høyeste lønnsinntektene har med andre ord høyest tilbøyelighet til å forlate landet etter noen få år. Dette mønsteret genereres i hovedsak av innvandrergruppene med de største utflyttingsratene, nemlig 10

11 innvandrere fra OECD-land. Men også for ikke-vestlige grupper finner vi tegn til at innvandrere som flytter ut etter noen få år i Norge hadde høyere lønnsinntekter enn dem som blir boende i landet. Mønsteret med lavere lønnsprofiler for de som blir boende i Norge over lengre tid, kan forstås i lys av økonomisk seleksjonsteori. I denne teorien motiveres flyttinger mellom land av høyere lønn. Hvis det er forskjeller mellom land i den økonomiske uttellingen for kvalifikasjoner, for eksempel i avkastningen til utdanning, vil dette påvirke hvem som flytter fra et land til et annet. Fordi Norge har en svært flat lønnsstruktur med små lønnsforskjeller, er avkastningen lav sammenlignet med mange andre land (som, for eksempel, USA). Under slike forhold er det ofte personer med de høyeste lønningene i Norge som har mest å tjene på å flytte til et land med større lønnsforskjeller. 8. Overføringsflyktningene fra Bosnia og Kosovo I samråd med FNs Høykommissær for flyktninger har Norge gitt kollektiv beskyttelse til to grupper av flyktninger, i forbindelse med konfliktene i Bosnia og Herzegovina i 1993 og i Kosovo i I utgangspunktet er kollektiv beskyttelse av midlertidig karakter, og forutsetningen er at flyktningene vender tilbake til hjemlandet når situasjonen der vurderes som trygg. De lave tilbakevendingstallene blant flyktningene fra Bosnia som kom til Norge (og de øvrige skandinaviske landene) har imidlertid vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet, både i mediene og i faglitteraturen. Etter at den kollektive beskyttelsen av kosovoalbanerne ble opphevet høsten 1999, ble det derfor satt i verk tiltak for å lette tilbakevendingen. For eksempel fikk de som søkte asyl tilbud om tilbakevendingsstøtte under forutsetningen at de reiste tilbake innen en måned etter avslag. I prosjektet har vi derfor studert returatferden til flyktningegruppene fra Bosnia og Kosovo. Analysene bekrefter bildet av store forskjeller mellom gruppene. Mens bare 20 prosent av bosnierne hadde flyttet ut fire år etter ankomsten i Norge, var tallet for kosovoalbanerne mer enn tre ganger på høyt (63 prosent). De store forskjellene gjenspeiles i utflyttingsrater; to år etter ankomst var utflyttingsraten for kosovoalbanerne hele 30 prosent, sammenlignet med 4 prosent for bosnierne. Analyser av sammenhengen mellom arbeidsmarkedsstatus og bosetting viser, som for andre innvandringsgrupper, en sterk negativ sammenheng mellom sysselsetting og utflytting innen begge flyktningegruppene. Det var imidlertid store forskjeller i sysselsettingsnivået mellom de to gruppene. Flyktningene fra Bosnia ankom Norge da arbeidsledigheten nådde en topp siden annen verdenskrig (i 1993 var 6,1 prosent av arbeidsstyrken ledige). Kosovoalbanerne derimot kom til Norge under en høykonjunktur. Konjunkturforskjellene gjorde store utslag i sysselsettingen. For eksempel, året etter ankomst var sysselsettingsandelen blant dem som ble værende i Norge 39 prosent for bosnierne, og nesten dobbelt så høy 77 prosent for kosovoalbanerne. Selv for kosovoalbanerne som vendte tilbake var arbeidsmarkedssituasjonen god i Norge: to år etter ankomst var mer enn to tredeler i arbeid. 11

12 Så selv om det innen flyktingegruppe er slik at jobb i Norge er forbundet med en lavere sannsynlighet for tilbakevending, kan ikke forskjeller i integrering på arbeidsmarkedsmarkedet forklare de store forskjellene i utflytting mellom de to gruppene. Derimot fremstår forskjeller i norsk flyktningpolitikk og forholdene i hjemlandet som naturlige forklaringsfaktorer. Til tross for at fredsavtalen fra Dayton ble undertegnet i desember 1995, ble den midlertidige beskyttelsen av flyktningene fra Bosnia løftet først ved utgangen av I mellomtiden hadde regjeringen gjort det klart at de med fire år botid i Norge automatisk ville få oppholdstillatelse ved endt beskyttelse. Til sammenligning var konflikten i Kosovo mer kortvarig; den kollektive beskyttelsen av kosovoalbanerne ble opphevet i august 1999, bare fire måneder etter at den ble innført. 9. Oppsummering Prosjektet bygger på individuelle flyttehistorier basert på alle flyttemeldinger inn og ur av Norge gjennom perioden I overkant av en halv million innvandrere flyttet til Norge i denne perioden og omkring halvparten var fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til Utflyttingsmønsteret varierer betydelig med landbakgrunn. Innvandrere fra OECD-land har ofte korte opphold, mens utflyttingsratene er langt lavere for innvandrere fra Øst-Europa og spesielt for personer med øvrig ikke-vestlig bakgrunn. Landbakgrunnsmønsteret henger nært sammen med grunnlaget og bakgrunnen for opphold i Norge. Blant innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land er det er svært få blant familiemedlemmer til flyktninger som gjenutvandrer. Etter ti år har færre enn ti prosent flyttet utenlands. For primærflyktninggruppen er det flere som drar tilbake til hjemlandet eller videre til tredjeland og etter ti år har noe færre enn 70 prosent vært bosatt i Norge hele tiden. Arbeidsmigranter har enda høyere utflytting og omkring halvparten har flyttet ut i løpet av de ti første årene i Norge. De fleste innvandrere fra vestlige land er arbeidsmigranter, men en betydelig gruppe flytter til Norge grunnet familierelasjoner. De fleste studentene forlater Norge, men langt fra alle. Etter ti år var det på tross av strengt regelverk for oppholdstillatelser etter endt studium likevel 25 prosent av dem fremdeles bosatt i Norge. Ikke alle innvandrere som flytter fra Norge, vender tilbake til hjemlandet. Vi finner at 15 prosent av utflytterne i perioden flyttet til et tredjeland. Tilbøyeligheten til å foretrekke et tredjeland framfor hjemlandet er størst for innvandrere fra ikke-vestlige land. De mest populære tredjelandene er England, USA og Sverige. Sannsynligheten for å flytte til et tredjeland er høyest for arbeidsinnvandrere og lavest for studenter. Videre gjeninnvandrer en betydelig andel av dem som flytter ut. Her finner vi at ikke-vestlig bakgrunn og familietilknytning er forbundet med høyest sannsynlighet for å gjeninnvandre til Norge. Våre analyser avdekker en klar samvariasjon mellom utflyttingsmønstre og sysselsetting i Norge. Utflytterne hadde i gjennomsnitt svakere arbeidsmarkedstilknytning enn innvandrere som ble i Norge. For innvandrere som var sysselsatt, finner vi imidlertid en positiv sammenheng mellom inntekt i Norge og utflytting; de med høyest lønnsinntekt flytter ofte ut etter noen få år i landet. Det finnes ulike forklaringer på den komplekse 12

13 samvariasjonen mellom arbeidsmarkedsutfall og utflytting. Flere av disse kan testes empirisk ved hjelp av foreliggende data og arbeidet med slike statistiske analyser er i gang. 10. Prosjektlitteratur Bratsberg, Bernt, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum og Kjetil Sørlie, Utflytting blant innvandrere i Norge, Søkelys på arbeidsmarkedet 22(2), 2005: Bratsberg, Bernt, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum og Kjetil Sørlie, Utflyttingsmønstre blant innvandrere i Norge, , NIBR-notat, Norsk institutt for by- og regionforskning, under bearbeiding. Bratsberg, Bernt, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum, and Kjetil Sørlie, Who leaves, and where? Repeat and return migration among immigrants in Norway, Ragnar Frisch Centre for Economic Research, in progress. Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Kjetil Sørlie, Selective return migration and immigrant wage profiles, Ragnar Frisch Centre for Economic Research, in progress. 13