Returmigrasjon blant innvandrere i Norge: Oppsummering 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Returmigrasjon blant innvandrere i Norge: Oppsummering 1"

Transkript

1 Prosjektnr: /S20 Returmigrasjon og yrkesdeltaking blant innvandrere i Norge Bernt Bratsberg, Frischsenteret Returmigrasjon blant innvandrere i Norge: Oppsummering 1 1. Innledning Langt fra alle innvandrere som kommer til Norge, forblir her livet ut. Utflytting blant innvandrere varierer med opprinnelsesland, innvandringsgrunn og tilknytning til det norske arbeidsmarkedet. I dette prosjektet har vi benyttet et unikt datamateriale som omfatter alle flyttinger til Norge mellom 1967 og 2003 til å studere utflyttingsmønstre blant innvandrere. Det er betydelig politisk oppslutning i Norge om å øke arbeidsinnvandringen for å dempe den forventede mangelen på arbeidskraft i årene som kommer. EU-utvidelsen og endringer i Utlendingsforskriften de siste årene har gjort det lettere for innvandrere å etablere seg i landet. For å klargjøre konsekvenser og dessuten gi et velfundert grunnlag for utforming av politikken, er det behov for et bredt kunnskapsgrunnlag om innvandringen. Dette gjelder spørsmålet om hva som påvirker hvem som ønsker å flytte til Norge og forbli i landet, men også forståelsen av hvorfor innvandrere lykkes eller mislykkes på det norske arbeidsmarkedet. Kunnskap om utflyttingsatferd blant innvandrere er særlig verdifull for tre formål: (1) Effekter på langsiktig befolkningsutvikling av en gitt bruttoinnvandring avhenger av hvor lenge innvandrerne blir i landet. Med et mål om nettoinnvandring på et visst nivå, vil nødvendig bruttoinnvandring dermed avhenge av utflyttingsmønsteret. (2) Variasjon i returmigrasjonsmønsteret mellom grupper er potensielt viktig i valget mellom alternative måter å realisere økt arbeidsinnvandring på. Det kan være ressurskrevende å gjøre Norge attraktivt som arbeidssted, samtidig som språkopplæring, kvalifisering, omskolering/sertifisering er kostnadskrevende for norske bedrifter og myndigheter. Dersom innvandreren reiser tilbake eller til tredjeland etter kort tid i det norske arbeidsmarkedet, blir perioden med gevinst for Norge kortvarig. På denne måten vil variasjon i utflyttingsmønsteret mellom grupper være en viktig faktor for å vurdere kostnadene ved å rekruttere eller åpne opp for ulike innvandrergrupper. (3) Kunnskap om økonomisk integrering (botidseffekter) er basert på data om hvordan sysselsetting og inntektsforhold utvikler seg ettersom oppholdstiden forlenges. Selektiv returmigrasjon der uobserverte egenskaper ved innvandrere påvirker både sannsynligheten for å forlate Norge og suksess på arbeidsmarkedet i Norge, gjør at empiriske anslag på botidseffekter blir systematisk skjeve. 1 Prosjektleder er Bernt Bratsberg (Frischsenteret). Prosjektdeltakere er Hege Marie Edvardsen (NIBR), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) og Kjetil Sørlie (NIBR). 1

2 2. Datagrunnlaget Prosjektet bygger på registerdata for enkeltpersoner, hentet fra SSBs koblede flyttehistoriemateriale. Denne databasen inneholder alle flyttemeldinger over kommuneog landgrenser gjennom perioden , men fordi registreringen av flyttinger inn og ut av landet var mangelfull fram til 1967 avgrenser vi analysene til innvandrere med første vandring til Norge etter For hver person som har vært registrert bosatt i landet er alle flyttemeldingene kjedet sammen til individuelle flyttehistorier. En hovedregel er at innvandrere melder flytting til folkeregisteret hvis det planlagte oppholdet i Norge er av minst seks måneders varighet, og at det gis melding om utflytting når oppholdet i utlandet skal vare minst seks måneder. Kortvarige flyttinger til og fra Norge fanges derfor ikke opp av våre analyser. Fordi tildeling av personnummer knyttes direkte til flyttemeldingen, er det sterke incentiver til å melde innflytting. Det er derimot sannsynlig at noen utflyttinger ikke registreres pga manglende flyttemelding. Våre anslag på utflytting inneholder derfor en skjevhet i retning av å undervurdere utflyttingsstrømmene. Når flyttemelding ikke foreligger, men myndighetene likevel er sikre på at innvandreren har flyttet ut av Norge, anvendes aktiv folkeregistrering hvor en flyttemelding legges inn i Folkeregisteret. Dette innebærer at vi i enkelte tilfeller overvurderer lengden på oppholdet i Norge siden den administrative registreringen alltid skjer etter den reelle flyttedatoen. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av utflyttingene i vårt materiale som er resultat av aktiv folkeregistrering, men en øvre grense er gitt ved andelen av flyttemeldingene som mangler informasjon om tilflyttingsland. I våre data gjelder dette for 6,8 prosent av flyttingene. Det viser seg at de Tabell 1: Innvandring til Norge Alle OECD Øst-Europa Ikke-vestlig Antall innvandrere Oppholdsstatus i 2004: Bosatt i Norge (%) 51,0 28,5 66,5 77,2 Registrert døde (%) 1,6 1,8 1,5 1,3 I utlandet (%) 47,5 69,7 32,0 21,5 Minst èn utflytting (%) 52,0 74,5 35,8 25,9 Av disse: Flyttet til hjemlandet (%) 84,9 88,1 82,9 70,4 Flyttet til tredjeland (%) 15,1 11,9 17,1 29,6 Gjeninnvandret til Norge (%) 14,6 13,2 14,7 20,7 kvalitative konklusjonene vi trekker i våre analyser ikke påvirkes av hvorvidt vi inkluderer eller ekskluderer slike flyttemeldinger fra datamaterialet. 2

3 Til flyttedatamaterialet har vi koblet sosioøkonomiske opplysninger for hver enkelt person, dels engangsopplysninger, dels årlige opplysninger, fra sentrale registre. For innvandrere gjelder det spesielt fødeland, innvandringsår og innvandringsstatus. I datamaterialet er kodingen av innvandringsgrunn noenlunde komplett for innvandrere som kom i perioden Videre er data for arbeidsmarkedsutfall som inntekt og sysselsetting kun tilgjengelig fra og med Analyser som trekker på innvandringsgrunn og arbeidsmarkedsutfall må derfor avgrenses til visse perioder. 3. Innvandrings- og utflyttingsmønstre, Tabell 1 viser hovedtrekk i innvandringen til Norge mellom 1967 og Totalt flyttet innvandrere til landet i denne perioden. Vi skiller mellom innvandrere fra tre landgrupper: OECD som inkluderer medlemsland i OECD før 1990 (unntatt Tyrkia), dvs. rike land i Vest-Europa, samt Australia, Canada, Japan, New Zealand og USA; Øst- Europa; og såkalte ikke-vestlige land. Denne inndelingen reflekterer både geografisk og kulturell avstand til Norge, inntektsnivå og innvandringsgrunn (bl.a. på grunn av regelverket). Innvandringen fra OECD-land fluktuerte over perioden og var følsom overfor konjunkturutviklingen; den vokste i oppgangstider og avtok i nedgangstider. Innvandringen fra Øst-Europa styrket seg over perioden, med to klare topper forbundet med flyktningestrømmene fra Bosnia i 1994 og Kosovo i Størst økning var det imidlertid i innvandring fra ikke-vestlige land, med topper i 1987/88 (flyktninger fra Iran, Chile og Sri Lanka) og 2002 ( fra Irak og Somalia). Av de innvandrerne som kom til Norge i perioden, befant 51,0 prosent seg i landet ved inngangen til En liten andel var registrert død (i Norge), og resten var utflyttet (47,5 prosent). Andelen som flyttet ut varierer med landbakgrunn; mens 69,7 prosent av OECD-innvandrerne var i utlandet, gjaldt dette kun 32,0 prosent av østeuropeerne og 21,5 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne. Blant dem som var bosatt i Norge i 2004, hadde imidlertid en viss andel foretatt en (eller flere) utflyttinger og var kommet tilbake til landet. Gruppen med utflyttinger er derfor noe større enn den som befant seg i utlandet i 2004 som tabellen viser, fire til fem prosentpoeng større. I de fleste av våre analyser er fokus på første eventuelle utvandring fra Norge. Av dem med minst èn utflytting, finner vi at 85 prosent oppga fødelandet som tilflyttingsland. Femten prosent flyttet til et tredjeland. (Disse tallene er betinget på at tilflyttingsland var oppgitt på flyttemeldingen.) De mest populære tredjelandsdestinasjonene er England, USA og Sverige. Dette gjelder både innvandrere fra OECD og ikke-vestlige land. Blant ikke-vestlige innvandrere som flytter videre til et tredjeland, utgjør innvandrere fra Iran, Vietnam og India de største gruppene. Den siste linjen i Tabell 1 viser andelen av dem som flyttet ut og som senere foretok en gjeninnvandring til Norge. Totalt 15 prosent av utflytterne hadde flyttet tilbake innen 2004 (og noen i denne gruppen hadde foretatt en gjenutflytting). Andelen som gjeninnvandrer varierer med landbakgrunn, og er størst for ikke-vestlige innvandrere. Et poeng er likevel at, fordi andelen som flytter ut er størst for OECD-innvandrere, er også flerflyttestrømmene større målt i personer for innbyggere fra OECD-land. 3

4 Figur 1: Varighet til utflytting, etter landbakgrunn A. Andel bosatte uten utflytting B. Utflyttingsrate Alle OECD Øst-Europa Ikke-vestlig Note: Innvandringsperiode Når drar innvandrerne? Det er klare botidsmønstre i returmigrasjonen. Figur 1 panel A viser andelen som fremdeles er bosatt i Norge, uten å ha foretatt en utvandring, inndelt etter botid definert som år siden innvandring til Norge (heltrukken kurve). Etter fem års botid er omkring 50 prosent fremdeles bosatt i Norge, uten å ha meldt flytting i mellomtiden. Færre drar etter hvert. Etter ytterligere fem år er 40 prosent igjen. Utflyttingsraten er illustrert i Figur 1 panel B og viser sannsynligheten for å flytte ut av Norge i løpet av kalenderåret, gitt at innvandreren fremdeles var bosatt utgangen av fjoråret. Over ti prosent forlater landet hvert av de første to-tre årene. Men etter fem år er det færre enn fem prosent av gruppen som fremdeles er bosatt i Norge som utvandrer i løpet av et år. Fra og med ti år er det svært få som drar (under to prosent årlig). 5. Variasjon i utflytting etter landbakgrunn og innvandringsgrunn Vi finner stor variasjon i flyttemønstre mellom innvandrere fra ulike land. I figur 1 viser vi også utflyttingen etter landbakgrunnsområde. Etter fem år er mindre enn en tredel av innvandrerne fra OECD-land fremdeles bosatt i Norge, uten å ha foretatt en utvandring. Blant ikke-vestlige innvandrere, er det fire av fem som ikke har flyttet i løpet av de fem første årene. Innvandrere fra Øst-Europa ligner på øvrige ikke-vestlige med en bosattandel på over 60 prosent. Etter fem år til (ti års botid) er det færre enn 20 prosent av OECD-innvandrerne som har være sammenhengende bosatt, omkring 55 prosent av 4

5 innvandrerne fra Øst-Europa og 70 prosent blant de ikke-vestlige. Litt forenklet kan vi si at de fleste som utvandrer gjør det i løpet av de første fem årene. Dette illustreres godt ved utflyttingsrater etter landsbakgrunn i panel B. For alle tre gruppene finner vi de høyeste utvandringsratene de første fem årene. Raten for innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land flater ut etter fem år, og ligger deretter på to til tre prosent per år. OECD-land har høyere nivå på utflyttingsraten langt lengre. Det er flere forhold som kan ligge bak en fallende utvandringsrate ettersom botid i Norge øker. Det er mulig at lengre oppholdstid i Norge faktisk stimulerer innvandrere til å bli. Innvandrere danner nettverk og opparbeider kompetanse både yrkesmessig og privat, hvilket innebærer at sjansen for å forlenge Norgesoppholdet øker for den enkelte ettersom botiden øker (varighetsavhengighet på individnivå). Likevel, det er nok variasjon i motivasjon for innvandringen og planer for oppholdet i Norge, mellom ulike innvandrere som i hovedsak forklarer mønsteret. Ettersom oppholdstiden øker har de innvandrerne som planla et kortvarig Norgesbesøk forlatt landet og gruppen som fortsatt er igjen har et mer langsiktig perspektiv på oppholdet. De fleste innvandrerne fra OECD-land er arbeidsmigranter og har i utgangspunktet sannsynligvis tenkt seg et relativt kort opphold i Norge. Innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land er mer sammensatt med hensyn til bakgrunn for opphold i Norge. Våre data inneholder innvandringsgrunn, men kun for innvandrere som kom i årene Innvandringsgrunnen er i praksis definert med utgangspunkt i grunnlaget for oppholdstillatelse (for innvandrere fra land innbyggere utenfor Norden, i dag EØS). Vi skiller mellom fem innvandringsgrupper: familierelatert innvandring der relasjoner til flyktninger til er skilt ut som egen gruppe; asyl eller opphold på humanitært grunnlag (primærflyktning); arbeidsinnvandring; og studenter. 5

6 Figur 2: Varighet til utflytting, etter innvandringsgrunn A. Andel bosatte uten utflytting B. Utflyttingsrate Familie av flyktning Familiegjenforening Primærflyktning Arbeid Student Note: Innvandringsperiode , innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land Figur 2 er i struktur lik den foregående, men omfatter kun innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land som kom i årene 1988 til 1994 og som var registrert med en av de fem innvandringsgrunnene. Familierelaterte innvandringer omfatter både innvandrere som gifter seg med norsk partner og (nye) familiemedlemmer til tidligere ankomne innvandrere. Det er svært få blant familiemedlemmer til flyktninger som utvandrer. Etter ti år har færre enn ti prosent av dem flyttet utenlands. For primærflyktninggruppen er det flere som drar tilbake til hjemlandet eller videre til tredjeland. Etter ti år har noe færre enn 70 prosent av primærflyktningene vært bosatt i Norge hele tiden. I denne gruppen finner vi at 19,5 prosent av dem som dro, flyttet videre til et tredjeland; og mer enn 80 prosent vendte tilbake til hjemlandet. Arbeidsmigranter har enda høyere utflytting og omkring halvparten har flyttet ut i løpet av de ti første årene i Norge. De fleste studentene forlater Norge, men langt fra alle. Inntil for kort tid siden fikk ikke utenlandsstudenter anledning til å ta lønnet arbeid i Norge etter endt utdannelse. Karantenetiden var blant annet motivert ut fra ønsker om at studentene skulle ta med seg kompetansen tilbake til hjemlandet og hindre at utviklingsland ble tappet for talenter og kompetanse. Etter ti år var det likevel 25 prosent fremdeles bosatt i Norge. Blant studentene som flyttet ut, oppga hele 90,7 prosent at de flyttet tilbake til hjemlandet. Tidsmønsteret for utvandringsratene vises i Figur 2 panel B. For familierelaterte innvandringer finner vi en relativt konstant utvandringsrate på mellom to og fire prosent. 6

7 Svært få flytter ut etter fem år i Norge. Mønsteret avspeiler nok at dette er relativt homogene grupper der de aller fleste har hatt permanent opphold i Norge som plan hele tiden. Studenter representerer det andre ytterpunktet der oppholdstillatelsen typisk er tidsbegrenset. Her finner vi også høye utflyttingsrater de fem første årene, men etter ti år har de gjenværende opprinnelige studentene et flyttemønster på linje med de andre gruppene. En betydelig andel av primærflyktninggruppen utvandrer de første fem årene, men etter den tid er det svært få som flytter ut hvert år. De årlige utvandringsratene for flyktninger er under to prosent etter fem år i Norge. Arbeidsimmigranter fra Øst-Europa og andre ikke-vestlige land har en gjennomsnittelig årlig utvandringsrate på mellom seks og tolv prosent de første fem årene. Deretter faller utflyttingen gradvis mot et lavt nivå nært det vi finner for flyktninger og familierelaterte etter omkring åtte år. 6. Utflytting og sysselsetting i Norge I prosjektet har vi studert sammenhengen mellom sysselsetting i Norge og sannsynligheten for utflytting. Det er viktig å understreke at en eventuell samvariasjon har en rekke forskjellige tolkninger. Det er mulig at suksess på det norske arbeidsmarkedet har en kausal virkning på returmigrasjon. Like naturlig kan planer om å returnere innen kort tid ha konsekvenser for adferden på arbeidsmarkedet. For eksempel er det liten grunn til å søke intensivt, bygge opp kompetanse av spesiell verdi på det norske arbeidsmarkedet eller ta dårlig betalte jobber med lønnsøkninger i sikte, dersom en ikke skal være lenge i landet. I slike tilfeller kan vi snakke om omvendt årsaksvirkningsretning. Endelig kan sammenhengen være spuriøs på grunn av innflytelse fra samvarierende egenskaper hos innvandrerne som både påvirker jobbmuligheter og verdien av å bli boende i Norge. 7

8 Figur 3: Sysselsettingsprofiler og utflyttingsrater, etter landbakgrunn A. Sysselsetting, OECD B. Utflyttingsrate, OECD Bosatte Utflyttere C. Sysselsetting, Øst-Europa D. Utflyttingsrate, Øst-Europa Ikke sysselsatt året før Sysselsatt året før E. Sysselsetting, Ikke-vestlig F. Utflyttingsrate, Ikke-vestlig Note: Innvandringsperiode , mannlige innvandrere år Vi definerer innvandreren som sysselsatt et gitt kalenderår dersom personen enten er innrapportert av en arbeidsgiver i arbeidstaker-arbeidsgiverregisteret (i november) eller er oppført i ligningsregisteret med arbeidsinntekt som overstiger 1G (grunnbeløpet i Folketrygden). Siden vi kun har informasjon om sysselsetting fra og med 1993, fokuserer vi på menn som ankom Norge mellom 1992 og 1995, og som var mellom 17 og 50 år gamle ved ankomst. Videre studerer vi hvorvidt en innvandrer flytter ut av Norge året etter at vi observerer eventuell deltakelse på arbeidsmarkedet. Vi ser bort fra ankomståret fordi målene på arbeidsmarkedsdeltakelse ikke er komplette grunnet ankomster sent i året. Dette gir oss anledning til å se på samvariasjonen mellom arbeidsmarkedsutfall i årene 1 til 8 med utflytting de påfølgende årene (2. til 9. året). Figur 3 viser sysselsettingsprofiler etter utflyttingsstatus og utflyttingsrater etter sysselsettingsstatus for de tre landgruppene. 8

9 I panel A ser vi at sysselsettingsandelene for menn fra OECD-området er høye, både for dem som fortsatt er bosatt i Norge i 2004 og for dem som har flyttet ut i løpet av perioden. Sysselsettingsraten for dem som forblir i Norge er imidlertid høyere enn for utflytterne. Dette mønsteret er enda tydeligere for innvandrere fra Øst-Europa og fra øvrige ikke-vestlige land som har bodd noen år i Norge (panel C og E). Selv om sysselsettingsraten stiger med botid for begge gruppene, har de som blir i Norge langt høyere sysselsetting enn de som flytter ut. Panelene B, D og F viser utflyttingsrater for to grupper, avhengig av sysselssetting eller ikke året før. Et felles trekk for alle tre landgruppene er samvariasjon mellom utflytting og sysselsetting. Sannsynligheten for å flytte ut neste år er langt høyere for dem som ikke er i jobb. For eksempel, etter fire år er utflyttingsraten for ikke-vestlige innvandere 6,8 prosent for dem som ikke var sysselsatt sammenlignet med 3,0 prosent for dem som hadde jobb året før. De empiriske mønstrene viser at utflyttere i gjennomsnitt har svakere arbeidsmarkedstilknytning enn innvandrere som blir i Norge. 7. Utflytting og lønnsprofiler Det at innvandrere med lav sysselsettingstilbøyelighet har høy sannsynlighet til å flytte fra landet, tilsier at utflyttingsmønsteret kan være påvirket av seleksjon med hensyn til arbeidsmarkedsutfall. Et tema som har fått oppmerksomhet i litteraturen er hvorvidt selektiv utflyttingsatferd påvirker estimater av botidseffekter på integreringen i arbeidsmarkedet. For eksempel kan et systematisk frafall over tid av innvandrere med lave lønnsinntekter gi et skjevt bilde av rask lønnsutvikling med botid i landet. Dette skjer fordi gruppene med kortest botid vil omfatte flere innvandrere med lave inntekter enn ved lang botid når de med de laveste inntektene har dratt fra landet. Vi har derfor sett nærmere på lønnsutviklingen for innvandrere som blir boende i Norge og for dem som flytter ut. 9

10 Figur 4: Lønnsprofiler for innvandrere ln(lønnsinntekt) A. Etter oppholdsstatus i 2004 Utflyttere Alle Bosatte B. Etter oppholdsvarighet Note: Innvandringsperiode , mannlige innvandrere år I Figur 4 panel A, viser vi lønnsprofiler for mannlige innvandrere som kom til Norge mellom 1993 og Den småstiplete kurven viser anslaget av lønnsutviklingen for dem som til enhver tid er bosatt. Denne kurven er den som typisk ville bli estimert i empiriske studier uten tilgang til longitudinelle mikrodata. De to omliggende kurvene skisserer gjennomsnittlige lønnsprofiler for dem som fortsatt var bosatt i Norge i 2004 (heltrukken kurve) og for dem som flyttet ut i mellomtiden (langstiplet kurve). Figuren viser at innvandrere som flytter ut faktisk har høyere lønnsinntekt i Norge enn de som blir boende. Lønnsprofilen basert på de til enhver tid bosatte (og som ikke tar hensyn til utflyttingsatferd) inneholder derfor et skjevt anslag av lønnsutviklingen over tid for innvandrere, men skjevheten går i retning av å undervurdere, heller enn å overvurdere, lønnsveksten. I panel B skiller vi ut lønnsprofilene for de forskjellige utflyttingsgruppene etter hvor lenge de ble i Norge. Den korteste profilen (merket med et pluss) viser gjennomsnittslønnen for dem som flyttet ut i år 2; dvs vi observerer kun et fullt kalenderår med lønnsinntekt i Norge. Den nest korteste profilen er for dem som flyttet ut i år 3, osv. Panelet illustrerer at gjennomsnittsprofilen for utflyttere avtegnet i panel A er sammensatt av en rekke underliggende profiler. Når vi ser på innvandrere med minst tre års botid, avdekker figuren et slående mønster med lavere lønnsprofiler jo lengre innvandrerne ble boende i Norge. Innvandrerne med de høyeste lønnsinntektene har med andre ord høyest tilbøyelighet til å forlate landet etter noen få år. Dette mønsteret genereres i hovedsak av innvandrergruppene med de største utflyttingsratene, nemlig 10

11 innvandrere fra OECD-land. Men også for ikke-vestlige grupper finner vi tegn til at innvandrere som flytter ut etter noen få år i Norge hadde høyere lønnsinntekter enn dem som blir boende i landet. Mønsteret med lavere lønnsprofiler for de som blir boende i Norge over lengre tid, kan forstås i lys av økonomisk seleksjonsteori. I denne teorien motiveres flyttinger mellom land av høyere lønn. Hvis det er forskjeller mellom land i den økonomiske uttellingen for kvalifikasjoner, for eksempel i avkastningen til utdanning, vil dette påvirke hvem som flytter fra et land til et annet. Fordi Norge har en svært flat lønnsstruktur med små lønnsforskjeller, er avkastningen lav sammenlignet med mange andre land (som, for eksempel, USA). Under slike forhold er det ofte personer med de høyeste lønningene i Norge som har mest å tjene på å flytte til et land med større lønnsforskjeller. 8. Overføringsflyktningene fra Bosnia og Kosovo I samråd med FNs Høykommissær for flyktninger har Norge gitt kollektiv beskyttelse til to grupper av flyktninger, i forbindelse med konfliktene i Bosnia og Herzegovina i 1993 og i Kosovo i I utgangspunktet er kollektiv beskyttelse av midlertidig karakter, og forutsetningen er at flyktningene vender tilbake til hjemlandet når situasjonen der vurderes som trygg. De lave tilbakevendingstallene blant flyktningene fra Bosnia som kom til Norge (og de øvrige skandinaviske landene) har imidlertid vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet, både i mediene og i faglitteraturen. Etter at den kollektive beskyttelsen av kosovoalbanerne ble opphevet høsten 1999, ble det derfor satt i verk tiltak for å lette tilbakevendingen. For eksempel fikk de som søkte asyl tilbud om tilbakevendingsstøtte under forutsetningen at de reiste tilbake innen en måned etter avslag. I prosjektet har vi derfor studert returatferden til flyktningegruppene fra Bosnia og Kosovo. Analysene bekrefter bildet av store forskjeller mellom gruppene. Mens bare 20 prosent av bosnierne hadde flyttet ut fire år etter ankomsten i Norge, var tallet for kosovoalbanerne mer enn tre ganger på høyt (63 prosent). De store forskjellene gjenspeiles i utflyttingsrater; to år etter ankomst var utflyttingsraten for kosovoalbanerne hele 30 prosent, sammenlignet med 4 prosent for bosnierne. Analyser av sammenhengen mellom arbeidsmarkedsstatus og bosetting viser, som for andre innvandringsgrupper, en sterk negativ sammenheng mellom sysselsetting og utflytting innen begge flyktningegruppene. Det var imidlertid store forskjeller i sysselsettingsnivået mellom de to gruppene. Flyktningene fra Bosnia ankom Norge da arbeidsledigheten nådde en topp siden annen verdenskrig (i 1993 var 6,1 prosent av arbeidsstyrken ledige). Kosovoalbanerne derimot kom til Norge under en høykonjunktur. Konjunkturforskjellene gjorde store utslag i sysselsettingen. For eksempel, året etter ankomst var sysselsettingsandelen blant dem som ble værende i Norge 39 prosent for bosnierne, og nesten dobbelt så høy 77 prosent for kosovoalbanerne. Selv for kosovoalbanerne som vendte tilbake var arbeidsmarkedssituasjonen god i Norge: to år etter ankomst var mer enn to tredeler i arbeid. 11

12 Så selv om det innen flyktingegruppe er slik at jobb i Norge er forbundet med en lavere sannsynlighet for tilbakevending, kan ikke forskjeller i integrering på arbeidsmarkedsmarkedet forklare de store forskjellene i utflytting mellom de to gruppene. Derimot fremstår forskjeller i norsk flyktningpolitikk og forholdene i hjemlandet som naturlige forklaringsfaktorer. Til tross for at fredsavtalen fra Dayton ble undertegnet i desember 1995, ble den midlertidige beskyttelsen av flyktningene fra Bosnia løftet først ved utgangen av I mellomtiden hadde regjeringen gjort det klart at de med fire år botid i Norge automatisk ville få oppholdstillatelse ved endt beskyttelse. Til sammenligning var konflikten i Kosovo mer kortvarig; den kollektive beskyttelsen av kosovoalbanerne ble opphevet i august 1999, bare fire måneder etter at den ble innført. 9. Oppsummering Prosjektet bygger på individuelle flyttehistorier basert på alle flyttemeldinger inn og ur av Norge gjennom perioden I overkant av en halv million innvandrere flyttet til Norge i denne perioden og omkring halvparten var fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til Utflyttingsmønsteret varierer betydelig med landbakgrunn. Innvandrere fra OECD-land har ofte korte opphold, mens utflyttingsratene er langt lavere for innvandrere fra Øst-Europa og spesielt for personer med øvrig ikke-vestlig bakgrunn. Landbakgrunnsmønsteret henger nært sammen med grunnlaget og bakgrunnen for opphold i Norge. Blant innvandrere fra Øst-Europa og øvrige ikke-vestlige land er det er svært få blant familiemedlemmer til flyktninger som gjenutvandrer. Etter ti år har færre enn ti prosent flyttet utenlands. For primærflyktninggruppen er det flere som drar tilbake til hjemlandet eller videre til tredjeland og etter ti år har noe færre enn 70 prosent vært bosatt i Norge hele tiden. Arbeidsmigranter har enda høyere utflytting og omkring halvparten har flyttet ut i løpet av de ti første årene i Norge. De fleste innvandrere fra vestlige land er arbeidsmigranter, men en betydelig gruppe flytter til Norge grunnet familierelasjoner. De fleste studentene forlater Norge, men langt fra alle. Etter ti år var det på tross av strengt regelverk for oppholdstillatelser etter endt studium likevel 25 prosent av dem fremdeles bosatt i Norge. Ikke alle innvandrere som flytter fra Norge, vender tilbake til hjemlandet. Vi finner at 15 prosent av utflytterne i perioden flyttet til et tredjeland. Tilbøyeligheten til å foretrekke et tredjeland framfor hjemlandet er størst for innvandrere fra ikke-vestlige land. De mest populære tredjelandene er England, USA og Sverige. Sannsynligheten for å flytte til et tredjeland er høyest for arbeidsinnvandrere og lavest for studenter. Videre gjeninnvandrer en betydelig andel av dem som flytter ut. Her finner vi at ikke-vestlig bakgrunn og familietilknytning er forbundet med høyest sannsynlighet for å gjeninnvandre til Norge. Våre analyser avdekker en klar samvariasjon mellom utflyttingsmønstre og sysselsetting i Norge. Utflytterne hadde i gjennomsnitt svakere arbeidsmarkedstilknytning enn innvandrere som ble i Norge. For innvandrere som var sysselsatt, finner vi imidlertid en positiv sammenheng mellom inntekt i Norge og utflytting; de med høyest lønnsinntekt flytter ofte ut etter noen få år i landet. Det finnes ulike forklaringer på den komplekse 12

13 samvariasjonen mellom arbeidsmarkedsutfall og utflytting. Flere av disse kan testes empirisk ved hjelp av foreliggende data og arbeidet med slike statistiske analyser er i gang. 10. Prosjektlitteratur Bratsberg, Bernt, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum og Kjetil Sørlie, Utflytting blant innvandrere i Norge, Søkelys på arbeidsmarkedet 22(2), 2005: Bratsberg, Bernt, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum og Kjetil Sørlie, Utflyttingsmønstre blant innvandrere i Norge, , NIBR-notat, Norsk institutt for by- og regionforskning, under bearbeiding. Bratsberg, Bernt, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum, and Kjetil Sørlie, Who leaves, and where? Repeat and return migration among immigrants in Norway, Ragnar Frisch Centre for Economic Research, in progress. Bratsberg, Bernt, Oddbjørn Raaum, and Kjetil Sørlie, Selective return migration and immigrant wage profiles, Ragnar Frisch Centre for Economic Research, in progress. 13

Utflytting blant innvandrere i Norge 1

Utflytting blant innvandrere i Norge 1 Søkelys på Arbeidsmarkedet 2/2005, årgang 22, side 35-46 Utflytting blant innvandrere i Norge 1 av Bernt Bratsberg Hege Marie Edvardsen Oddbjørn Raaum Kjetil Sørlie Langt fra alle innvandrere til Norge

Detaljer

Utflytting blant innvandrere i Norge

Utflytting blant innvandrere i Norge Bernt Bratsberg, Hege Marie Edvardsen, Oddbjørn Raaum og Kjetil Sørlie Utflytting blant innvandrere i Norge Langt fra alle innvandrere som kommer til Norge, forblir her livet ut. Mer enn en halv million

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Noe er likt mye er ulikt

Noe er likt mye er ulikt og menn i innvandrerbefolkningen Noe er likt mye er ulikt Halvparten av innvandrerne i Norge er kvinner, men de kommer hit av andre grunner enn menn. For det meste får de opphold gjennom familiegjenforening.

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover?

Inn- og utvandring blant innvandrere hvor mange vil flytte i årene framover? Økonomiske analyser 6/25 hvor mange vil flytte i årene framover? Vebjørn Aalandslid Den langsiktige trenden for -24 er at det har vært en økning både i innvandring og i utvandring. I denne perioden har

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1.

Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1. Flyktninger og arbeidsmarked Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Knut Røed) Januarkonferansen Økonomisk Institutt, UiO 18.1.2016 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed

Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Arbeidsinnvandringens effekter på norsk økonomi, hva vet vi? Oddbjørn Raaum I samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN Av Victoria Jensen Sammendrag Ordningen med supplerende stønad ble opprettet i 2006 for å sikre at personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelige pensjonsrettigheter

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/213 4. Befolkning og arbeidsinnsats En svært høy arbeidsinnvandring har vært den viktigste årsaken til sterk vekst i folketallet og arbeidsstyrken i de siste årene. Yrkesdeltakingen

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

12. Aleneboende innvandrere

12. Aleneboende innvandrere Aleneboendes levekår Aleneboende innvandrere Kristin Henriksen og Gunnlaug Daugstad 12. Aleneboende innvandrere En svært sammensatt gruppe Familiefaren som nylig har flyktet fra Somalia mens familien ble

Detaljer

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta Det er mange myter om innvandrerkvinner i Norge og hvor mange barn de får: Som myten at fruktbarheten i Norge er så høy fordi innvandrerkvinner får så

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

4. Arbeid. Bjørn Olsen

4. Arbeid. Bjørn Olsen Innvandring og innvandrere 2004 Arbeid Bjørn Olsen 4. Arbeid I alt 138 357 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som sysselsatte ved utgangen av november 2002. Disse utgjorde 57,6 prosent av denne

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skien Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 9. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gamle Oslo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 15. Innvandrere

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 16. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Sandnes Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 11. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Framskriving av innvandrere

Framskriving av innvandrere Framskriving av innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2014 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Mye bakgrunnsstoff

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2013 Innhold 0 Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 4 1.1 Skatt... 4 1.2 Overføring...

Detaljer

Folkeveksten er høy, men avtar noe

Folkeveksten er høy, men avtar noe Folkeveksten er høy, men avtar noe Siden midten av 2-tallet har Norge opplevd en svært høy befolkningsvekst, og vi rundet 5 millioner innbyggere i 212. Folketallet har økt med 531 6 personer fra 24 til

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija

2. Befolkning. Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija Befolkning Innvandring og innvandrere 2010 Kristina Kvarv Andreassen og Minja Tea Dzamarija 2. Befolkning Etter EU-utvidelsen i 2004 har vi sett store endringer i innvandringsstrømmene til Norge. Inn vandringen

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område*

Aktuell kommentar. Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* Nr. 6 2009 Aktuell kommentar En foreløpig stopp i arbeidsinnvandringen? Kaj W. Halvorsen, Marie Norum Lerbak og Haakon Solheim, Økonomisk avdeling, Pengepolitisk område* *Synspunktene i denne kommentaren

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Bak apotekdisken, ikke foran tavla

Bak apotekdisken, ikke foran tavla Studievalg i innvandrerbefolkningen Bak apotekdisken, ikke foran tavla Ikke-vestlige innvandrere finner i stadig større grad veien til forelesningssalene og bibliotekene ved landets høgskoler og universiteter.

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bergen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 13. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Skedsmo Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 6. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomiske analyser 1/214 Økonomisk utsyn 4. Befolkning og arbeidsinnsats Høy innvandring og flere fødte enn døde bidro til en betydelig økning i folkemengden også i 213. Veksten ble imidlertid noe lavere

Detaljer

Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge?

Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge? Hvor stor innvandrerbefolkning har egentlig Norge? Innvandrerbefolkningen Dette tilsynelatende enkle spørsmålet kan gis mange ulike svar. 318 500 personer som bor i Norge er født i utlandet med to utenlandsfødte

Detaljer

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed

Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed Bedre bruk av arbeidskraftressursene Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Den «vanskelig tilgjengelige» reserven Omlag 15 %

Detaljer

Halvparten av kvinnene er i jobb

Halvparten av kvinnene er i jobb Halvparten av kvinnene er i jobb Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet. For familieinnvandrede kvinner er andelen sysselsatte i gjennomsnitt 16 prosentpoeng lavere.

Detaljer

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?

Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Asker Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Rettet 24. juni og 11. juli 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 8. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk

International Migration Outlook: SOPEMI 2009. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009. Summary in Norwegian. Sammendrag på norsk International Migration Outlook: SOPEMI 2009 Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2009 Sammendrag på norsk Innvandring til OECD-land har gått påtagelig opp over de siste tjue

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Innvandrere i bygd og by

Innvandrere i bygd og by Innvandrere i bygd og by Det bor innvandrere i alle landets. Flest i Oslo, som hadde nesten 140 000 innvandrere 1. januar 2012. Færrest i Modalen, der det bodde 15. De fleste innvandrere foretrekker å

Detaljer

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger

Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-213 Innhold Innledning... 3 1 Skatte- og trygderegnskap... 3 1.1 Variasjon etter landbakgrunn...

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2007/29 Rapporter Reports. Kristin Henriksen. Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger 2007/29 Rapporter Reports Kristin Henriksen Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Rapport 6/2006. Utfall av yrkesrettet attføring i Norge 1994-2000. Tyra Ekhaugen

Rapport 6/2006. Utfall av yrkesrettet attføring i Norge 1994-2000. Tyra Ekhaugen Rapport 6/2006 Utfall av yrkesrettet attføring i Norge 1994-2000 Tyra Ekhaugen Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 6/2006 Utfall

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE

UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl UTDANNINGSFORDELING, BOFASTHET OG FLYTTING BLANT INNVANDRERE Av Lasse Sigbjørn Stambøl NOTAT TIL KOMPETANSEARBEIDSPLASSUTVALGET FORORD:

Detaljer

4. Befolkning og arbeidsinnsats

4. Befolkning og arbeidsinnsats Økonomisk utsyn Økonomiske analyser 1/216 4. Befolkning og arbeidsinnsats Befolkningen av bosatte fortsatte å øke også i 215, men saktere enn i de 8 foregående årene. Hovedårsaken var klar nedgang i innvandringen.

Detaljer

INNVANDRERE OG ARBEIDSMARKED Litt om fakta og utfordringer

INNVANDRERE OG ARBEIDSMARKED Litt om fakta og utfordringer nr 17/03 INNVANDRERE OG ARBEIDSMARKED Litt om fakta og utfordringer 1. Svensker og dansker største grupper 2. Noen andre trekk ved innvandringen til Norge 3. Tilskudd til samfunnsutviklingen, men løser

Detaljer

Vebjørn Aalandslid og Kristian Rose Tronstad Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting

Vebjørn Aalandslid og Kristian Rose Tronstad Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting Rapporter 23/2010 Vebjørn Aalandslid og Kristian Rose Tronstad Familieinnvandring, kjønn og sysselsetting Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser

Detaljer

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993

95/3 Rapporter Reports. Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen. Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 95/3 Rapporter Reports Morten Kjelsrud og Jan Erik Sivertsen Flyktninger og arbeidsmarkedet 2. kvartal 1993 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols

Detaljer

Rapport. Nye elementer til innvandringsregnskapet med vekt på arbeid, utdanning og nyskaping. NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier

Rapport. Nye elementer til innvandringsregnskapet med vekt på arbeid, utdanning og nyskaping. NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Rapport Nye elementer til innvandringsregnskapet med vekt på arbeid, utdanning og nyskaping Oppdrag for Utrop Mars 2013 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Forord Avisen UTROP har bedt NyAnalyse om

Detaljer

Integrering av innvandrere et liberalt perspektiv

Integrering av innvandrere et liberalt perspektiv Integrering av innvandrere et liberalt perspektiv Innledning Integrering av innvandrere er et sentralt tema i norsk politikk, slik det er i alle vestlige land. I dette notatet gjør vi to ting. For det

Detaljer

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Bydel Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i Bydel fra 3 til vel 5. Det tilsvarer en vekst på 5 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hasle- Løren, som

Detaljer

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad

Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Fredrikstad Rapporter 2014/23 Even Høydahl (red.) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter 2014/23 Innhold 2. Innvandrere og norskfødte

Detaljer

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE

LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE LEDIGHETEN BLANT ARBEIDSINNVANDRERE Nettoinnvandringen til Norge steg en del i 2010 og var nesten like høy som i rekordåret 2008. Polakkene utgjorde den største innvandrergruppen, fulgt av svensker og

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer