Medlemsskriv. Nr oktober

Transkript

1 Medlemsskriv Nr oktober INNHOLD: INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER... 5 AVLINGSSKADEERSTATNING... 8 UTFORDRING ETTER INNHØSTING... 8 SJEKK INNLØP, NEDLØPSKUMMER, AVSKJÆRINGSGRØFTER... 9 HUMUS HVOR VIKTIG ER DEN?... 9 HUSDYRGJØDSEL ØKOLOGISK DYRKING JORDBRUKSVEKSTER GRØNNSAKER FRUKT OG BÆR GARTNERDAGENE PÅ GJENNESTAD Hyggelig prat under Gartnerdagene i Foto: Marianne Strøm

2 2

3 ARRANGEMENT Se kalender på Åkerbønner økologisk og konvensjonell dyrking Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere) Hva kan vi produsere av økologiske og konvensjonelle åkerbønner. Er kvaliteten vi produserer god nok. Tilgang på såvare. Erfaringer og resultater fra forsøk og praktisk dyrking. Såmengder, ugrasbekjempelse (ugrasharving og sprøyting) NLR Viken, FK Agri og Norgesfôr Vestfoldmøllene Økologisk frøavl behov for økologisk frø, hvordan lykkes vi best. Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere) Bioforsk Landvik og NLR Viken, Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn Hønsehirse - hvordan best bekjempe den i flere kulturer Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere) Resultater/ erfaringer fra forsøk Kurs: Bonden som bedriftsleder Se program side 5 4 kurskvelder.kursavgift: Kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike Landbruksrådgiving 3

4 INFO FRA DAGLIG LEDER Heldigvis har været nå vært bedre en periode slik at flere har fått reddet avling. Vi som driver med plantekultur har smertelig fått erfare hvor avhengig vi er av været denne sesongen. Tidlig i vekstsesongen var det grunn til optimisme, men når hadde vi sist et langvarig høyttrykk? Avling i flere kulturer har gått tapt, og mye som er høstet har kvalitetsforringelse. Dette skaper ringvirkninger, selv Aftenposten er nå opptatt av potetavlingene. Til tross for mye negativt er det et lyspunkt som vi omtalte i en pressemelding i uke 39 - om åkerbønner. Åkerbønnene har gitt brukbare avlinger og blir kvaliteten på såfrøene gode tror vi det blir sådd vesentlig mer til neste år. Den 1. september hadde NLR Viken styremøte, på Foss gård. Regnskap for førte halvår ble lagt fram etter at regnskapene for alle de fire enhetene var samlet. Tallene ser bra ut, men grunnet at inntekter fra feltforsøk og prosjekter kommer i annet halvår gir normalt ikke regnskapstall for første halvår et tilstrekkelig bilde av den økonomiske situasjonen. Vår forsøkstekniker på Foss gård har nå bestemt seg for å flytte utenlands. Med dette mister vi en energisk engelskmann som har gjort en god jobb og utvist stor fleksibilitet. Vi er derfor nå i en fase for ansettelse av en ny medarbeider. Er det noen som kjenner noen, eller en selv kunne tenke seg jobb som forsøkstekniker håper vi at du tar kontakt med oss. Planleggingen av Gartnerdagene har stort fokus om dagen og programmet blir meget innholdsrikt. Vi håper du har anledning til å være med. For mer informasjon, se vår hjemmeside eller gå inn på 4

5 KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER Kursavgift: kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld Påmeldingsfrist: 14. november Kveld 1. Tema: Bedriftslederen Tid og sted: 21/11 kl på Grønt Fagsenter/Gjennestad Foredragsholdere: Kjetil Gran Bergsholm og Lars Kjuus Hvilke mål har jeg og de rundt meg. Bedriftslederen, fagpersonen og privatpersonen Ressurskartlegging. Materielle og menneskelige, nettverk, hvordan utnytte de. Hvilke oppgaver har jeg som bedriftsleder. Planlegging, styring, gjennomføring. Daglig drift (optimalisering) og utviklingsarbeid. Sette av tid til å tenke litt på egen situasjon. Kveld 2. Tema: Skatteregnskapet og min økonomiske virkelighet Tid og sted: 22/11 kl på Grønt Fagsenter/ Gjennestad Foredragsholdere: Jan Per Stokke (MidtVestfold regnskap), Lars Kjuus Hvordan forstå mitt skatteregnskap Hva tjener jeg egentlig (driftsregnskap), oppbygging av verdier. Hvordan er min økonomiske situasjon. Privatforbruk. Ta med eget regnskap og gjøre en øvelse på å forstå det Kveld 3. Tema: Økonomistyring Tid og sted: 28/11 kl på Grønt Fagsenter/Gjennestad Foredragsholdere: Jan Per Stokke, Lars Kjuus Driftsplaner, investeringer og kalkyler Årsbudsjett, hva vil jeg tjene. Likviditetsbudsjett, klarer jeg mine forpliktelser. Øvelse i å lage et enkelt budsjett Kveld 4. Tema: Finansiering og forsikringer Sted: Grønt Fagsenter/Gjennestad Tid: 29. november Foredragsholdere: LK-bank, Lars Kjuus Hva er viktigst; betalingsevne eller pantesikkerhet og vurdering av dette.(lk-bank) Lån eller leasing (LK-bank) Støtteordninger (Innovasjon Norge) Samarbeidsløsninger Forsikringer 5

6 6

7 7

8 AVLINGSSKADEERSTATNING Dessverre blir det aktuelt for mange av våre medlemmer å søke erstatning for klimabetinget avlingssvikt i år. Mye informasjon er gitt og mer kan leses på vår hjemmeside Noen viktige punkt: - Meld fra til landbrukskontoret så tidlig som mulig når det kan bli aktuelt med erstatning. Kommunen får da mulighet til å komme på befaring. - Ta foto av skadene. Kan bli viktig dokumentasjon i saksbehandlingen. - Søknadsfrist 31. oktober. Denne søknadsfristen er absolutt. SLF gir bare unntaksvis dispensasjon fra fristen (ved sykdom). Hvis dere er i tvil om dere skal søke, så vil vi anbefale dere å søke. Etter fristen vil det være for seint. UTFORDRING ETTER INNHØSTING Jevning av spor: Tunge treskere, kornhengere og andre innhøstingsmaskiner har satt tydelige spor etter seg mange steder. Hva gjør en for å rette opp dype hjulspor? Å begynne å jordarbeide på slike arealer kan gjøre vondt verre. Vent til det eventuelt tørker opp og bruk redskap som flytter jorda mest mulig sideveis som eksempelvis ei skålharv. Effekten blir best ved å kjøre litt på tvers av de sporene en vil jevne. Håndtering av areal med legde, halmstrenger, lang stubb.: Kan en få knust halmen med en beitepusser e.l. vil dette øke omsetningen av halmen. Ei skålharv eller annen roterende redskap vil også være aktuelt, viktig å få blandet jord og halm slik at halmen raskt nedbrytes. Høstpløying: Pløying vil kunne rette opp pakkeskader i matjordlaget. Likevel, ut fra hensyn til tap av jord og næringsstoffer vil det være riktig å vårpløye kornarealene mest mulig, i hvert fall på arealer med middels og stor erosjonsrisiko. Unngå å pløye tydelige vannveier i terrenget og tett på bekkekanter. Potet og grønnsaksarealer kan være en fordel å pløye for å få vannet til å trekke ned i stedet for å grave i overflaten. 8

9 Generelle råd: Vent med å kjøre til det har tørket mest mulig opp i det øverste sjiktet og jordarbeid eventuelt så grunt som mulig. Minst mulig vekt på traktor, minst mulig luttrykk i hjula, maks 0,8 bar. Sjekk med forhandler om hvor lite luft du kan kjøre med i praksis. SJEKK INNLØP, NEDLØPSKUMMER, AVSKJÆRINGSGRØFTER Ta med deg spade og gå en runde på eiendommen. Fjern rusk og rask fra innløp/ nedløpskummer slik at overflatevann fjernes mest mulig fra jordbruksarealet. Sjekk også at avskjæringsgrøfter ikke er gjengrodd. Klassikere fra de som driver registreringsarbeid ute i felten: - svake kanter langs bekker pga jordarbeiding for nær kanten - mye vegetasjon i bekker som styrer vannstrømmen og forårsaker graving og betydelig jordtap - samlegrøfter/rørgater er blokkert slik at rør har sklidd fra hverandre SMIL ordningene i landbruket gir deg mulighet for tilskudd opp mot 70 % for å reparere slike skader, kontakt landbrukskontoret i din kommune. HUMUS HVOR VIKTIG ER DEN? Fra medlemsskrivet Grønnsaker for henter vi frem igjen tabellen under som i klartekst viser oss hvor viktig innholdet av organisk materiale er i jorda for både nærings- og vannhusholdning. FUNKSJONEN TIL ORGANISK MATERIALE Næringsomsetning Øker jorda si evne til å holde på næring Kilde til plantenæring (N-P-S) Mat til jordorganismer som både binder og frigjør næring 9

10 Jordtype Hvis det organiske materialet reduseres fra: Kapasitet til å holde på næringsstoffer kan reduseres med: Siltig sand (5 % leire) 2 % til 1,5 % 14 % Siltig lettleire (20 % leire) 4% til 3,5 % 4 % Kilde: Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser. Humuspartiklene er svært stabile molekyler som sjelden brytes videre ned hvis miljøet der de finnes ikke endres. Humuspartiklene kan ha en halveringstid på flere tusen år. Humus kan absorbere vann tilsvarende % av sin egen vekt. Humus spiller en sentral rolle i oppbygging av jordstruktur. HUSDYRGJØDSEL Bioforsk har et prosjekt hvor det analyseres husdyrgjødsel fra ulike dyreslag og områder. I Vestfold er det tatt ut 4 prøver fra ordinære svinebesetninger, etter god omrøring før spredning. Prøve nr. TS % Kjeldahl-N (kg/ton) N-NH4 (kg/ton) P (kg/ton) K (kg/ton) 1 7,4 3,9 2,8 0,85 1,8 2 9,2 3,6 2,4 0,88 1,3 3 3,4 4,6 3,6 0,74 1,7 4 4,4 3,2 2,5 0,63 1,5 Norm 8 5 2,5 1,5 2,5 I bunnen av tabellen merket Norm er det satt inn verdiene fra Skifteplan som gjelder gris, slakt, bløtgjødsel. Kjeldahl-N er det vi kaller totalt nitrogeninnhold i gjødsla. N-NH4 er lett-tilgjengelig N og det vi bruker i gjødslingsplanen. Differansen forteller innholdet av organisk N i gjødsla. Det som avviker mest i forhold til norm er fosforinnholdet i gjødsla. Bedre utnytting av fosfor i fôret gir lavere innhold av fosfor i gjødsla. Innholdet av fosfor i gjødsla henger sammen med tørrstoffinnholdet (TS) i gjødsla, halveres tørrstoffinnholdet halveres også fosforinnholdet. Prøve 1 og 2 har normalt TS innhold, men bare ca 55 % av fosforet i normprøven. Prøve 3 og 4 har lavere TS %, men ikke tilsvarende lavt fosforinnhold. Prøvene fra andre deler av landet vil vi komme tilbake til 10

11 seinere. Viser det seg at fosforinnholdet i husdyrgjødsla er mindre enn tidligere, bør dette kunne få konsekvenser for det spredearealkravet vi har i dag. Høstspredning av husdyrgjødsel I følge forskriften om spredning av husdyrgjødsel skal denne ut før 1. november med påfølgende nedmolding. Får du problemer med dette kravet pga tidspress eller for våt jord, ta kontakt med landbrukskontoret og diskuter dispensasjon for å få utsatt siste sprededato. ØKOLOGISK DYRKING Markedet for økologiske varer er varierende, men økologisk korn er det stor underdekking av her i Norge og nye produsenter ønskes velkommen. Fra 2012 har Sykehuset i Vestfold vedtatt at de skal ha økologisk mat i kantina. Dette vil medføre økt behov for mange ulike produkter (potet, grønnsaker, frukt og bær, matkorn, melk, kjøtt m.fl). I løpet av førjulsvinteren vil vi være med på å organisere en framtidig produksjon til SiV. I NLR Viken har vi kompetanse innen økologisk produksjon av de fleste kulturer. Ønsker du å diskutere muligheter for økologisk produksjon på gården din eller ønsker rådgiving innen en allerede etablert produksjon: - Ikke vær redd for å ta kontakt. Vi tilbyr gratis orientering/ råd (Økologisk Råd) om hvorvidt økologisk dyrking er aktuelt hos deg. Vi tilbyr også rådgiving innen produksjonen til sterkt subsidierte priser (100 kr/ t) om du underskriver en Rådgivingsavtale av 5-10 timers omfang i løpet av året. I tillegg kan vi tilby hjelp til utforming av Økologisk Plan, noe som Debio krever av deg (tidligere Driftsbeskrivelse). Ta kontakt med den enkelte rådgiver eller send en mail til viken@lr.no / ring

12 JORDBRUKSVEKSTER KORN: HYGIENISK KVALITET OG LEVERINGSPROBLEMER Kornkjøperne var i år på tå hev for å luke ut partier med høyt innhold av mykotoksiner, særlig i havre med trekk i prisen for DON verdier over Utdrag fra analyserapport fra Eurofins uke 37 viser: 74 % av prøvene hadde lavt DON innhold, 22 % hadde høyt DON innhold og 4% var i høyeste klasse for DON sortering. Mye havre har blitt tresket etter den tid, - så får vi se hvordan dette vil påvirke den endelige fordelingen. Tidligere år har det vært snakket mye om faren for mjølauke i rug etter at hybridrug kom for fullt. Når vi tresket rugfeltene i år så vi svarte spirelegemer i avlinga som viser at det er mjølauke i partiet. Over 0,2 vektprosent gir fôrkorn/trekk, over 1% avvisning. Vi kjenner til at noen har fått avregnet rug som ellers holdt matkvalitet, som fôr pga Mjølauke i rug mjølauke. I et annet tilfelle ble det nulloppgjør pga fusariumsmitte i kornet. Selv om det er fusarium i kornet behøver det ikke være utviklet mykotoksiner i partiet. I tvilstilfeller bør det tas ut prøve for analyse av mykotoksiner. Prøven analyseres i Sverige og koster 600 kr. Tidligere dekket kornkjøper denne prøven, men ikke i år. Nullopppgjør for bonden har dessverre forkommet i år, begrunnet med dårlig hygienisk kvalitet. Kornet har likevel sin energiverdi, det går ca 4 kg nedtørket korn på 1 liter olje. Kornkjøperne har betalt 50 øre, men det forutsetter at det er blitt lagt på egen celle og ikke gått inn i produksjonen. Har en et tvilsomt parti bør en avklare med kornkjøper på forhånd slik at en kan vurdere alternative anvendelsesområder. Det gjelder å unngå unødig fraktkostnader og det finnes flisfyringsanlegg og lignende som bør kunne gi en bedre pris enn 50 øre pr kg. VANSKELIG SÅVARESITUASJON En ting er kvalitet og kvantum fra årets såkornarealer, i tillegg er det sådd svært lite høstkorn. Det skulle tilsi knapphet på såkorn til våren. 12

13 For å være sikker på å komme i mål med såkorn til neste vår er det viktig at du får undersøkt såvarekvaliteten på partier som du vurderer å bruke til eget såkorn. Prøver på 150 gram sendes til: Kimen Såvarelaboratoriet, PB 164, 1431 Ås. Kommentarer rundt sortsvalg Hvete: Den vanskelige såvaresituasjonen tilsier at en ikke kan velge og vrake i sorter neste år. Demonstrant vårhvete var ny for mange i år. Mange ble overrasket over tidlig mjøldoggangrep. I gj.snitt av 17 felt de siste 5 år har Demonstrant vært 2 % over Zebra i avling og 7 % over Bjarne. Vi hadde i år et godt felt i vårhvete (Ramnes) som ble behandlet 2 gg mot sopp i vekstsesongen (se tabell under - Kun til internt bruk). Sort Vann % Avling kg/daa Rel. avling Prot % Falltall % Aks prikk Bjarne 24, , Zebra 24, , Berserk 23, , ,5 Demonstrant 25, , Krabat 24, , Laban 25, , Zebra klarte seg best av vårhvetesortene i 2011 i vårt forsøk. Det er vårt inntrykk også ute blant dyrkerne. Zebra brytes seint ned og klarer seg bedre i sammenligning dess lengre kornet står ute. I felt ved siden av som ikke ble sprøytet var Zebra enda mer overlegen. Bjarne fikk mye nedbør i moden tilstand, og begynte å gro og drysse litt. Demonstrant er nest beste sort. Krabat er en sein norsk sort med veksttid og avlingsnivå mellom Bjarne og Zebra og med middels langt strå og veldig bra stråstyrke. Laban er godkjent, men ikke kjøpt av såvarefimaene ennå. Den er en sein klasse 2 sort med svært god proteinkvalitet. Bygg: Iron er en ny dansk 2 radssort på markedet i år. Den har samme veksttid som Gustav, har lengre strå, men er like stråstiv. Inntrykk av at de som hadde sorten i år var fornøyde og Iron vil være en god sort for Vestfold ved siden av Helium og Marigold (Strand) hva gjelder seine 2- radssorter. Havre: Her er det problemer med såkornkvaliteten. Belinda blir hovedsorten som tidligere. 13

14 ÅKERBØNNER Som kjent har vi hatt et demofelt med forskjellige såmengder og ugrasbekjempelse i en økologisk åker hos Aks og korn samdrift. Det er nylig tatt en avlingskontroll i dette feltet, vi aner interessante sammenhenger mellom såmengde, ugrasharving, legde og avling. Resultater fra feltet legges fram på åkerbønnemøtet som skal holdes i begynnelsen av november (se annonse). Møtet bør være interessant både for økologiske og konvensjonelle avlere. Åkerbønner har vist at de tåler regn over lengre perioder bedre enn mange andre vekster, men det betyr ikke at de er upåvirket av et slikt ugunstig vær. Rikelige nedbør i sommer førte til uønska sterk vekst i åkerbønnene og deretter legde. Legde i åkerbønner gir dårligere mating, men kanskje like ille er det fører til at belgene blir liggende nede i vått gras konstant, og dermed gir grobunn for muggsopp og fusarium. Imidlertid er det ikke kjent at en får mykotoksiner i åkerbønner på grunn av fusarium eller andre sopper. I konvensjonell avl kan vi sprøyte vekk grasugras (bør gjøres!), i økologisk avl er utfordringene noe større. På kommende møte diskuterer vi hvordan vi bedre kan lykkes enten vi dyrker økologisk eller konvensjonelle åkerbønner. FRØ Rødkløver Stor nyhet: Slåttehumla er funnet i Vestfold! Funnet ble gjort nær Fokserød i Sandefjord. Dette er en langtunget art som er særlig god å ha i rødkløver. Fram til 2010, da det ble funnet et eksemplar i Akershus, hadde den ikke vært funnet siden 1949 og var regnet som utdødd. For øvrig blir nok årets kløverfrøavlinger noen av de dårligste vi har sett. På grunn av lite humler i år, svake humlebol etter lav temperatur i mai, etterfulgt av dårlig vær for samling av pollen og nektar, må vi regne med at det er produsert relativt få dronninger. Nå er det viktig å legge til rette for neste års sesong. Allerede nå bør en starte tiltak. Legg ut halmballer 14

15 i høst slik at mus kan lage bol der i vinter. De gamle musebolene blir de beste boligene for humler neste år. Gjenstående korn i jordkantene vil også tiltrekke seg mus og bidra til flere musebol. Grasfrø Gjødsling pussing: Vi har fått noen spørsmål om pussing/høsting av gjenvekst i engsvingelfrøeng. Normalt går det greit å slå i oktober, men en skal ikke stubbe lavt. Enga vil være litt mer utsatt for skade om det blir kraftig barfrost, stor risiko er det vel neppe. Ellers er vårbrenning gunstig om en har mulighet til det, da unngår en risiko for frostskade. Pussing i rødsvingel, engrapp og strandrør må ikke gjøres så seint som nå. Gjødsling i disse artene er derimot aktuelt om en ikke har fått gjort høstgjødslingen enda. Økologisk frø I begynnelsen av november har vi et oppsummeringsmøte for sesongen hvor vi får med oss noen fra Bioforsk Landvik og forhåpentligvis også fra frøfirma. Tema blir behovet for økologisk frø og erfaringer og resultater (ikke avlinger enda) fra forsøkene i år. GROVFÔR Grovfôranalyser Etter hvert som dere tar ut analyser av årets fôr er vi veldig glad for tilbakemelding på hvordan det ser ut. Får vi tilbakemelding på hvordan grovfôrkvaliteten er ved ulike høstetidspunkt, ulik høsteteknikk og ulik lagring er det mye lettere å drive god rådgiving inn mot kommende sesong. Kvalitet og mengde er sluttproduktet/resultatet i grovfôrproduksjon. Skal vi ha mulighet til å hjelpe til å forbedre produksjonen er det helt avgjørende at vi kjenner utgangspunktet. Ta gjerne kontakt om du ønsker hjelp til å ta ut grovfôrprøver eller tolke analysene. Vi har prøveposer og konvolutter på Gjennestad. Leverandører av grovfôranalyser: og Grovfôrkvalitet Vi har stort sett bare fått tilbakemelding på 1.slått foreløpig. Fra disse analysene ser vi som forventet etter en tørr og varm vår, at energikonsentrasjonen er lav i forhold til slåttedato. Tørkesterk jord vil trolig komme bedre ut, fordi graset ikke ble drevet fram i like stor grad. Med tidlig utvikling og vannmangel ser vi også forholdsvis høyt innhold av indf. Der hvor vårgjødslinga hovedsakelig besto av organisk 15

16 gjødsel ser vi også til dels svært lave proteinverdier pga dårlig frigjøring av nitrogen. Etter førsteslåtten ble det som kjent en annen værtype og vi forventer en helt annen type fôr. Selv graset som ble slått til «normal» tid vil preges av mye nedbør og få soltimer. Lavt tørrstoff, lavt sukkerinnhold, lav indf, høyt protein, større grad av forurensning. Vi håper på det beste, men bør være klar over at både å berge og ta vare på kvaliteten blir vanskeligere i slike sesonger. Ta analyser tidlig av de forskjellige partiene slik at du lettere kan disponere de ulike kvalitetene riktig. POTET Innhøstinga har gått sakte men sikkert og det meste er kommet i hus. Usikkerheten ligger i om og hvor mye poteter som vil råtne på lager. Tilstrekkelig luft til å tørke ut råtnende knoller vil bli meget viktig. Daglig inspeksjon av potetlager bør settes på agendaen og bruk nesa i tillegg til å sjekke fuktigheten i kassene. På Gartnerdagene 25. oktober vil det bli rikelig tid til å høre om og diskutere lagerstyring. Se programmet på side 7. Vi sees! 16

17 GRØNNSAKER FOREBYGGE OPPBYGGING AV UGRASBANKEN Det finnes nå etter hvert noen flere som kjøper seg kantklipper-utstyr som kan brukes langs jordkanter og gårdsveier. Det kan likevel være fornuftig å leie slik klipping for å spare investerings-kostnaden og få gjort jobben i en ellers travel tid for produsenter av grønnsaker. Tidsaspektet er ofte en viktig årsaksfaktor gjennom sesongen når slikt arbeid forblir ugjort. Gjøres jobben skikkelig vil en også kunne redusere spredningen av flere ugrasslag inn på kulturmarka, ugras som en En modell som gjør en god jobb, her kanskje også ville fått problemer demonstrert på Rom i Slagendalen. med å bekjempe i produksjonen i de påfølgende åra og som kan koste en del tap. Det finnes noen som også tar på seg slik leiekjøring i Vestfold. JORDPRØVETAKING, PH OG KALKING Det er helt nødvendig i en hver grønnsaksproduksjon, der det står produkter for flere millioner kroner ute, - og ha gode jordprøver som en kan stole på. Vi minner om disse temaene og viser til fyldig informasjon på viken.lr.no under innklikket Grønnsaker med publiseringsdato 12. september Du finner også på denne siden et innlegg om temaene fra professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap UMB. Krogstad poengterer bl.a. følgende mht uttak av jordprøver: - Jordprøver må tas når jorda er stabil, dvs helst på høsten etter innhøsting eller på våren før gjødsling. - Jordprøver må aldri tas rett etter gjødsling og kalking eller i perioder hvor det fortsatt ligger mye gjødsel igjen i jorda. - Ta jordprøver etter et system som reduserer feilen ved uttak mest mulig og som sikrer en mest mulig representativ prøve. Man vil prøve å komme tilbake til samme sted ved senere prøvetaking. 17

18 SELLERI KAN BLI NY SUPERMAT Svært få vet at stangselleri motvirker utviklingen av Alzheimer. Alzheimer er også et prioritert forskningsområde i Norge der Forskningsradet.no skriver at Demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem, og hele 80 % av eldre på sykehjem har demens. Omsorgen for demente personer i Norge beløper seg til over milliarder kroner pr år. Jan Ferstad har på 7. oktober 2011 publisert en artikkel som vi sakser litt fra nedenfor: Selleri er ikke bare sunt og godt. Grønnsaken kan også bidra til å sikre mental helse. Forskere i USA har funnet at den inneholder stoffer som kan motvirke Alzheimers og andre hjernesykdommer. Det ser ut til at forbindelsene luteolin og diosmin som finnes i selleri, kan blokkere betennelser som gradvis ødelegger hjernen til pasienter med Alzheimers. I dyreforsøk er det påvist reduserte nivåer av amyloid beta, som danner de klebrige avleiringene i hjernen til pasienter med Alzheimers. Luteolin og diosmin tilhører en gruppe av plantestoffer som kalles flavonoider. - Luteolin og diosmin vil kunne brukes i renset form som terapeutiske midler. Forbindelsene har få bivirkninger og er tilgjengelige som kosttilskudd, sa Dr. Terrence Town ved Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles til The Sunday Times i Han understreket at forskningen var i en tidlig fase og basert på dyreforsøk. I sin studie brukte han mus genmodifisert for å utvikle Alzheimers. Utviklingen av sykdommen bremset kraftig i dyr som fikk diosmin. Ny supermat Stemmer det at selleri kan forsinke utviklingen av hjernesykdommer vil selleri kunne bli ny "supermat" sammen med grønn paprika, kamille og andre grønne grønnsaker som inneholder lignende forbindelser. - Vi vet at et sunt balansert kosthold kan redusere risiko for demens. Dette arbeidet bekrefter behovet for å spise en diett rik på frukt og grønnsaker, sa Dr. Susanne Sorensen ved Alzheimers Society i Storbritannia til timesonline.co.uk 18

19 FRUKT OG BÆR NYE JORDBÆRSORTER? 2011 ble året hvor Sonata for første gang virkelig ble testet. På tross av at testen gikk ganske ok er det ikke tid til å hvile på laurbærene. Det er tid for å løfte blikket og se etter avløseren til Florence, Honeoye eller kanskje også Sonata! Arbeidet med å finne nye og bedre sorter er en lang prosess. På et møte for en rekke norske jordbærrådgivere på Foss gård i september ble det bestemt at vi skulle ta kontakt med Bærdyrkerlaget, men også andre relevante institusjoner med formål å debattere om vi kan få til en mer smidig introduksjon av jordbærsorter fra utlandet. At Sonata først kom til Norge 11 år etter første prøvedyrkning i Danmark er utilfredsstillende. Vi mangler en god tidlig jordbærsort, en mer velsmakende sen sort enn Florence, og en avløser for Senga Sengana. Og dette under forutsetning av at Sonata erstatter Korona til butikksalg. For tiden er Graminor i gang med å teste ut nye norske sorter (flere spennende nyheter), men vi har også bruk for tilgang på de nyeste sorter fra utlandet. Om vi kan finne noen brukbare sorter er ikke sikkert, men det er nødvendig å teste kandidatene. En god ting ville også være om vi kunne få en enklere og billigere måte å utføre testingen. Dere medlemmer med interesse for dette skal vite at vi jordbærrådgivere i NLR samarbeider om å prøve å få til en bedre situasjon for dere på nettopp dette feltet. UTPRØVING AV NYE EPLESORTAR NLR Viken er prosjekteigar for den nasjonale dugnaden for å testa ut nye eplesortar. I prosjektet er styringsgruppa samansett av to fruktdyrkarar, Graminor, Sagaplant, Frukt-og Grønnsaksgrossistenes Servicekontor og tre andre rådgivingseiningar i NLR. Fruktproduksjon er ein langsiktig produksjon, og endringar i sortimentet tek lang tid. Å skaffa nytt plantemateriale tek lang tid, sidan trea må i karantene når dei kjem frå andre land. Kunnskapen om nye sortar blir dermed liten og det blir ofte misoppfatningar kring dyrkingsteknikk, haustetider og korleis Rubinstep klar til første hausting 30/9 smaken eigentleg skal være for enkelte sortar. 19

20 Det vart difor planta ut over 1600 tre av 10 sortar i storskalaforsøk våren To felt vart lagt til Austlandet (Lier og Gvarv), og to felt på Vestlandet (Bioforsk Ullensvang og Stryn). Det vart planta 40 tre av kvar sort ved kvar lokalitet. Felta vart kartfesta, og det vert teke analyser av jord og jordtype, slik at dette saman med klimadata kan vera med og leggja til rette for rådgjeving om val av dyrkingsforhold for dei enkelte sortane. Trea er planta etter moderne tettplantingsprinsipp. Sjølv om trea vart planta som toårige tre frå planteskulen er det i år framleis vekst og oppbygging av treet som står i fokus. Avlinga i år blir ikkje så veldig stor, men det blir smaksprøvar av alle sortar som kan være med å bestemme vidare utval av sortane. Fin haustdag med innhausting. Trea har hatt god utvikling og har nådd topphøgda etter to sesongar i feltet. Det blir smaksprøvar av nokre av sortane på Gartnerdagane 25.okt! ERFARING MED KOPPERPREPARAT (NORDOX) I ØKOLOGISK SOLBÆR Bruk av kopper i økologisk dyrking er mye omdiskutert. I forbindelse med innføring av den nye EU- økologiforordningen i Norge, har et av de vanskelige spørsmålene vært om kopper skal tillates i Norge eller ikke. I EU-forordning er kopper tillatt. Hva Landbruks- og Matdepartementet bestemmer seg for i Norge, er enda ikke kjent. Norsk Landbruksrådgiving søkte dispensasjon for bruk av kopper (Nordox) i rips, solbær, stikkelsbær, bringebær og bjørnebær i vår. Søknaden ble først avslått, men vedtaket ble påklagd, og klagen tatt til følge. I økologisk solbær har bærbuskbladflekksopp vært et stort problem i mange år. For første gang kunne det settes inn et effektivt tiltak mot soppen. Solbærblad med sterke angrep av bærbuskbladflekksopp 11/

21 Bladflekksopp overvintrer på fjorårs bærklasestilker og på gammelt bladverk. Soppen infiserer i regnvær omtrent på samme måte som epleskurv. Sprøyting med Nordox i svake doser, 50 g pr daa (1/5 av normaldosen), gir god beskyttelse. Til tross for en svært våt sommer i år, ga sprøytingen(e) gode resultater. Friskt bladverk etter høsting har stor betydning for blomsterknoppdanning for neste år. Årets avling var høyere enn tidligere, men full effekt av koppersprøytingen på avlinga ventes ikke før neste år. For økologisk solbærdyrking vil det Friske blad i solbærfelt 29/7-11. Utover i september gikk bladflekksoppen noe på også i år til tross for behandling med Nordox. ha stor betydning at kopper blir tillatt å bruke. Resistente sorter vil være den beste løsningen. Så langt har det ikke vært fokus på bladflekksopp i sortsforedlingen, så det ligger noe fram i tid før vi kan regne med å ha resistente sorter. 21

22 GARTNERDAGENE PÅ GJENNESTAD Gartnerdagene arrangeres på Gjennestad Gartnerskole i Stokke i Vestfold, tirsdag 25. og onsdag 26. oktober Dette er den største utstillingen innen gartnernæringen i Norge. Arrangementet er et samarbeid mellom Gjennestad Gartnerskole, Norsk Landbruksrådgiving Viken og Norsk Gartnerforbund, og har blitt en naturlig, årlig møteplass for næringa. Nytt av året er at det er tre parallelle fagseminar på tirsdag 25.oktober: Frukt & Bær Potet & Grønnsaker Veksthus Tirsdag ettermiddag blir det offisiell åpning av utstillingen ved Erling Lae, Fylkesmann i Vestfold. Hele onsdag er viet utstillingen, med rundt 80 firma presentert på 40 stander. Hele arrangementet avsluttes onsdag ettermiddag med et inspirerende møte med gartnersønn og seiler Bjørnar Erikstad med foredraget: MOTVIND ER TIL FOR Å SEILES I Et foredrag om motivasjon og måloppnåelse hvor Bjørnar Erikstad forteller om hvordan man kan seile like raskt og raskere, selv med korte armer! Bjørnar ble født i 1981 med syndromet TAR, et sjeldent syndrom som kort fortalt har gitt Bjørnar korte armer, hvor fingrene er festet direkte på skuldrene. Benene kunne ikke brukes før etter et titalls operasjoner. Dette har ikke hindret Bjørnar i å 22

23 seile siden han var 8 år gammel. Han startet i Optimist og seiler nå 2.4mR på det norske landslaget i seiling, men har også seilt flere andre båttyper. Bjørnar har to bronser fra VM for funksjonshemmede, syvende og åttende plass fra Paralympic, fem NM-gull i 2.4mR for funksjonsfriske og han har vunnet kongepokal i seiling! Bjørnars mål er gull i Paralympic For å oppnå en slik tøff målsetning er det mye trening som skal nedlegges og erfaringer høstes. Bjørnar mener han har potensial til å oppnå målsetningen sammen med resten av teamet og gode samarbeidspartnere. Bjørnar er oppvokst på en gård på Nøtterøy med veksthus og grønnsaksproduksjon, og har bidratt på lik linje med sine søsken, tross sitt handikap. Det er interessant og inspirerende å høre om hvordan denne gutten har nådd målene sine, til tross for store hindringer! Dette blir kick-off på Gartnerdagene onsdag 26. oktober kl Kick-off tilbake i hverdagen, med mer håp, optimisme og inspirasjon! Følg med på for fortløpende informasjon! 23