Medlemsskriv. Nr oktober

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsskriv. Nr 4. 11. oktober - 2011"

Transkript

1 Medlemsskriv Nr oktober INNHOLD: INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER... 5 AVLINGSSKADEERSTATNING... 8 UTFORDRING ETTER INNHØSTING... 8 SJEKK INNLØP, NEDLØPSKUMMER, AVSKJÆRINGSGRØFTER... 9 HUMUS HVOR VIKTIG ER DEN?... 9 HUSDYRGJØDSEL ØKOLOGISK DYRKING JORDBRUKSVEKSTER GRØNNSAKER FRUKT OG BÆR GARTNERDAGENE PÅ GJENNESTAD Hyggelig prat under Gartnerdagene i Foto: Marianne Strøm

2 2

3 ARRANGEMENT Se kalender på Åkerbønner økologisk og konvensjonell dyrking Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere) Hva kan vi produsere av økologiske og konvensjonelle åkerbønner. Er kvaliteten vi produserer god nok. Tilgang på såvare. Erfaringer og resultater fra forsøk og praktisk dyrking. Såmengder, ugrasbekjempelse (ugrasharving og sprøyting) NLR Viken, FK Agri og Norgesfôr Vestfoldmøllene Økologisk frøavl behov for økologisk frø, hvordan lykkes vi best. Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere) Bioforsk Landvik og NLR Viken, Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn Hønsehirse - hvordan best bekjempe den i flere kulturer Sted: Gjennestad/ Grønt Fagsenter. Tid: November (Dato kommer senere) Resultater/ erfaringer fra forsøk Kurs: Bonden som bedriftsleder Se program side 5 4 kurskvelder.kursavgift: Kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld NLR Viken, MidtVestfold Regnskap og Romerike Landbruksrådgiving 3

4 INFO FRA DAGLIG LEDER Heldigvis har været nå vært bedre en periode slik at flere har fått reddet avling. Vi som driver med plantekultur har smertelig fått erfare hvor avhengig vi er av været denne sesongen. Tidlig i vekstsesongen var det grunn til optimisme, men når hadde vi sist et langvarig høyttrykk? Avling i flere kulturer har gått tapt, og mye som er høstet har kvalitetsforringelse. Dette skaper ringvirkninger, selv Aftenposten er nå opptatt av potetavlingene. Til tross for mye negativt er det et lyspunkt som vi omtalte i en pressemelding i uke 39 - om åkerbønner. Åkerbønnene har gitt brukbare avlinger og blir kvaliteten på såfrøene gode tror vi det blir sådd vesentlig mer til neste år. Den 1. september hadde NLR Viken styremøte, på Foss gård. Regnskap for førte halvår ble lagt fram etter at regnskapene for alle de fire enhetene var samlet. Tallene ser bra ut, men grunnet at inntekter fra feltforsøk og prosjekter kommer i annet halvår gir normalt ikke regnskapstall for første halvår et tilstrekkelig bilde av den økonomiske situasjonen. Vår forsøkstekniker på Foss gård har nå bestemt seg for å flytte utenlands. Med dette mister vi en energisk engelskmann som har gjort en god jobb og utvist stor fleksibilitet. Vi er derfor nå i en fase for ansettelse av en ny medarbeider. Er det noen som kjenner noen, eller en selv kunne tenke seg jobb som forsøkstekniker håper vi at du tar kontakt med oss. Planleggingen av Gartnerdagene har stort fokus om dagen og programmet blir meget innholdsrikt. Vi håper du har anledning til å være med. For mer informasjon, se vår hjemmeside eller gå inn på 4

5 KURS: BONDEN SOM BEDRIFTSLEDER Kursavgift: kr 1500 for hele kurset eller kr 500 pr kveld Påmeldingsfrist: 14. november Kveld 1. Tema: Bedriftslederen Tid og sted: 21/11 kl på Grønt Fagsenter/Gjennestad Foredragsholdere: Kjetil Gran Bergsholm og Lars Kjuus Hvilke mål har jeg og de rundt meg. Bedriftslederen, fagpersonen og privatpersonen Ressurskartlegging. Materielle og menneskelige, nettverk, hvordan utnytte de. Hvilke oppgaver har jeg som bedriftsleder. Planlegging, styring, gjennomføring. Daglig drift (optimalisering) og utviklingsarbeid. Sette av tid til å tenke litt på egen situasjon. Kveld 2. Tema: Skatteregnskapet og min økonomiske virkelighet Tid og sted: 22/11 kl på Grønt Fagsenter/ Gjennestad Foredragsholdere: Jan Per Stokke (MidtVestfold regnskap), Lars Kjuus Hvordan forstå mitt skatteregnskap Hva tjener jeg egentlig (driftsregnskap), oppbygging av verdier. Hvordan er min økonomiske situasjon. Privatforbruk. Ta med eget regnskap og gjøre en øvelse på å forstå det Kveld 3. Tema: Økonomistyring Tid og sted: 28/11 kl på Grønt Fagsenter/Gjennestad Foredragsholdere: Jan Per Stokke, Lars Kjuus Driftsplaner, investeringer og kalkyler Årsbudsjett, hva vil jeg tjene. Likviditetsbudsjett, klarer jeg mine forpliktelser. Øvelse i å lage et enkelt budsjett Kveld 4. Tema: Finansiering og forsikringer Sted: Grønt Fagsenter/Gjennestad Tid: 29. november Foredragsholdere: LK-bank, Lars Kjuus Hva er viktigst; betalingsevne eller pantesikkerhet og vurdering av dette.(lk-bank) Lån eller leasing (LK-bank) Støtteordninger (Innovasjon Norge) Samarbeidsløsninger Forsikringer 5

6 6

7 7

8 AVLINGSSKADEERSTATNING Dessverre blir det aktuelt for mange av våre medlemmer å søke erstatning for klimabetinget avlingssvikt i år. Mye informasjon er gitt og mer kan leses på vår hjemmeside Noen viktige punkt: - Meld fra til landbrukskontoret så tidlig som mulig når det kan bli aktuelt med erstatning. Kommunen får da mulighet til å komme på befaring. - Ta foto av skadene. Kan bli viktig dokumentasjon i saksbehandlingen. - Søknadsfrist 31. oktober. Denne søknadsfristen er absolutt. SLF gir bare unntaksvis dispensasjon fra fristen (ved sykdom). Hvis dere er i tvil om dere skal søke, så vil vi anbefale dere å søke. Etter fristen vil det være for seint. UTFORDRING ETTER INNHØSTING Jevning av spor: Tunge treskere, kornhengere og andre innhøstingsmaskiner har satt tydelige spor etter seg mange steder. Hva gjør en for å rette opp dype hjulspor? Å begynne å jordarbeide på slike arealer kan gjøre vondt verre. Vent til det eventuelt tørker opp og bruk redskap som flytter jorda mest mulig sideveis som eksempelvis ei skålharv. Effekten blir best ved å kjøre litt på tvers av de sporene en vil jevne. Håndtering av areal med legde, halmstrenger, lang stubb.: Kan en få knust halmen med en beitepusser e.l. vil dette øke omsetningen av halmen. Ei skålharv eller annen roterende redskap vil også være aktuelt, viktig å få blandet jord og halm slik at halmen raskt nedbrytes. Høstpløying: Pløying vil kunne rette opp pakkeskader i matjordlaget. Likevel, ut fra hensyn til tap av jord og næringsstoffer vil det være riktig å vårpløye kornarealene mest mulig, i hvert fall på arealer med middels og stor erosjonsrisiko. Unngå å pløye tydelige vannveier i terrenget og tett på bekkekanter. Potet og grønnsaksarealer kan være en fordel å pløye for å få vannet til å trekke ned i stedet for å grave i overflaten. 8

9 Generelle råd: Vent med å kjøre til det har tørket mest mulig opp i det øverste sjiktet og jordarbeid eventuelt så grunt som mulig. Minst mulig vekt på traktor, minst mulig luttrykk i hjula, maks 0,8 bar. Sjekk med forhandler om hvor lite luft du kan kjøre med i praksis. SJEKK INNLØP, NEDLØPSKUMMER, AVSKJÆRINGSGRØFTER Ta med deg spade og gå en runde på eiendommen. Fjern rusk og rask fra innløp/ nedløpskummer slik at overflatevann fjernes mest mulig fra jordbruksarealet. Sjekk også at avskjæringsgrøfter ikke er gjengrodd. Klassikere fra de som driver registreringsarbeid ute i felten: - svake kanter langs bekker pga jordarbeiding for nær kanten - mye vegetasjon i bekker som styrer vannstrømmen og forårsaker graving og betydelig jordtap - samlegrøfter/rørgater er blokkert slik at rør har sklidd fra hverandre SMIL ordningene i landbruket gir deg mulighet for tilskudd opp mot 70 % for å reparere slike skader, kontakt landbrukskontoret i din kommune. HUMUS HVOR VIKTIG ER DEN? Fra medlemsskrivet Grønnsaker for henter vi frem igjen tabellen under som i klartekst viser oss hvor viktig innholdet av organisk materiale er i jorda for både nærings- og vannhusholdning. FUNKSJONEN TIL ORGANISK MATERIALE Næringsomsetning Øker jorda si evne til å holde på næring Kilde til plantenæring (N-P-S) Mat til jordorganismer som både binder og frigjør næring 9

10 Jordtype Hvis det organiske materialet reduseres fra: Kapasitet til å holde på næringsstoffer kan reduseres med: Siltig sand (5 % leire) 2 % til 1,5 % 14 % Siltig lettleire (20 % leire) 4% til 3,5 % 4 % Kilde: Humus er kompliserte organiske molekyler og forbindelser. Humuspartiklene er svært stabile molekyler som sjelden brytes videre ned hvis miljøet der de finnes ikke endres. Humuspartiklene kan ha en halveringstid på flere tusen år. Humus kan absorbere vann tilsvarende % av sin egen vekt. Humus spiller en sentral rolle i oppbygging av jordstruktur. HUSDYRGJØDSEL Bioforsk har et prosjekt hvor det analyseres husdyrgjødsel fra ulike dyreslag og områder. I Vestfold er det tatt ut 4 prøver fra ordinære svinebesetninger, etter god omrøring før spredning. Prøve nr. TS % Kjeldahl-N (kg/ton) N-NH4 (kg/ton) P (kg/ton) K (kg/ton) 1 7,4 3,9 2,8 0,85 1,8 2 9,2 3,6 2,4 0,88 1,3 3 3,4 4,6 3,6 0,74 1,7 4 4,4 3,2 2,5 0,63 1,5 Norm 8 5 2,5 1,5 2,5 I bunnen av tabellen merket Norm er det satt inn verdiene fra Skifteplan som gjelder gris, slakt, bløtgjødsel. Kjeldahl-N er det vi kaller totalt nitrogeninnhold i gjødsla. N-NH4 er lett-tilgjengelig N og det vi bruker i gjødslingsplanen. Differansen forteller innholdet av organisk N i gjødsla. Det som avviker mest i forhold til norm er fosforinnholdet i gjødsla. Bedre utnytting av fosfor i fôret gir lavere innhold av fosfor i gjødsla. Innholdet av fosfor i gjødsla henger sammen med tørrstoffinnholdet (TS) i gjødsla, halveres tørrstoffinnholdet halveres også fosforinnholdet. Prøve 1 og 2 har normalt TS innhold, men bare ca 55 % av fosforet i normprøven. Prøve 3 og 4 har lavere TS %, men ikke tilsvarende lavt fosforinnhold. Prøvene fra andre deler av landet vil vi komme tilbake til 10

11 seinere. Viser det seg at fosforinnholdet i husdyrgjødsla er mindre enn tidligere, bør dette kunne få konsekvenser for det spredearealkravet vi har i dag. Høstspredning av husdyrgjødsel I følge forskriften om spredning av husdyrgjødsel skal denne ut før 1. november med påfølgende nedmolding. Får du problemer med dette kravet pga tidspress eller for våt jord, ta kontakt med landbrukskontoret og diskuter dispensasjon for å få utsatt siste sprededato. ØKOLOGISK DYRKING Markedet for økologiske varer er varierende, men økologisk korn er det stor underdekking av her i Norge og nye produsenter ønskes velkommen. Fra 2012 har Sykehuset i Vestfold vedtatt at de skal ha økologisk mat i kantina. Dette vil medføre økt behov for mange ulike produkter (potet, grønnsaker, frukt og bær, matkorn, melk, kjøtt m.fl). I løpet av førjulsvinteren vil vi være med på å organisere en framtidig produksjon til SiV. I NLR Viken har vi kompetanse innen økologisk produksjon av de fleste kulturer. Ønsker du å diskutere muligheter for økologisk produksjon på gården din eller ønsker rådgiving innen en allerede etablert produksjon: - Ikke vær redd for å ta kontakt. Vi tilbyr gratis orientering/ råd (Økologisk Råd) om hvorvidt økologisk dyrking er aktuelt hos deg. Vi tilbyr også rådgiving innen produksjonen til sterkt subsidierte priser (100 kr/ t) om du underskriver en Rådgivingsavtale av 5-10 timers omfang i løpet av året. I tillegg kan vi tilby hjelp til utforming av Økologisk Plan, noe som Debio krever av deg (tidligere Driftsbeskrivelse). Ta kontakt med den enkelte rådgiver eller send en mail til / ring

12 JORDBRUKSVEKSTER KORN: HYGIENISK KVALITET OG LEVERINGSPROBLEMER Kornkjøperne var i år på tå hev for å luke ut partier med høyt innhold av mykotoksiner, særlig i havre med trekk i prisen for DON verdier over Utdrag fra analyserapport fra Eurofins uke 37 viser: 74 % av prøvene hadde lavt DON innhold, 22 % hadde høyt DON innhold og 4% var i høyeste klasse for DON sortering. Mye havre har blitt tresket etter den tid, - så får vi se hvordan dette vil påvirke den endelige fordelingen. Tidligere år har det vært snakket mye om faren for mjølauke i rug etter at hybridrug kom for fullt. Når vi tresket rugfeltene i år så vi svarte spirelegemer i avlinga som viser at det er mjølauke i partiet. Over 0,2 vektprosent gir fôrkorn/trekk, over 1% avvisning. Vi kjenner til at noen har fått avregnet rug som ellers holdt matkvalitet, som fôr pga Mjølauke i rug mjølauke. I et annet tilfelle ble det nulloppgjør pga fusariumsmitte i kornet. Selv om det er fusarium i kornet behøver det ikke være utviklet mykotoksiner i partiet. I tvilstilfeller bør det tas ut prøve for analyse av mykotoksiner. Prøven analyseres i Sverige og koster 600 kr. Tidligere dekket kornkjøper denne prøven, men ikke i år. Nullopppgjør for bonden har dessverre forkommet i år, begrunnet med dårlig hygienisk kvalitet. Kornet har likevel sin energiverdi, det går ca 4 kg nedtørket korn på 1 liter olje. Kornkjøperne har betalt 50 øre, men det forutsetter at det er blitt lagt på egen celle og ikke gått inn i produksjonen. Har en et tvilsomt parti bør en avklare med kornkjøper på forhånd slik at en kan vurdere alternative anvendelsesområder. Det gjelder å unngå unødig fraktkostnader og det finnes flisfyringsanlegg og lignende som bør kunne gi en bedre pris enn 50 øre pr kg. VANSKELIG SÅVARESITUASJON En ting er kvalitet og kvantum fra årets såkornarealer, i tillegg er det sådd svært lite høstkorn. Det skulle tilsi knapphet på såkorn til våren. 12

13 For å være sikker på å komme i mål med såkorn til neste vår er det viktig at du får undersøkt såvarekvaliteten på partier som du vurderer å bruke til eget såkorn. Prøver på 150 gram sendes til: Kimen Såvarelaboratoriet, PB 164, 1431 Ås. Kommentarer rundt sortsvalg Hvete: Den vanskelige såvaresituasjonen tilsier at en ikke kan velge og vrake i sorter neste år. Demonstrant vårhvete var ny for mange i år. Mange ble overrasket over tidlig mjøldoggangrep. I gj.snitt av 17 felt de siste 5 år har Demonstrant vært 2 % over Zebra i avling og 7 % over Bjarne. Vi hadde i år et godt felt i vårhvete (Ramnes) som ble behandlet 2 gg mot sopp i vekstsesongen (se tabell under - Kun til internt bruk). Sort Vann % Avling kg/daa Rel. avling Prot % Falltall % Aks prikk Bjarne 24, , Zebra 24, , Berserk 23, , ,5 Demonstrant 25, , Krabat 24, , Laban 25, , Zebra klarte seg best av vårhvetesortene i 2011 i vårt forsøk. Det er vårt inntrykk også ute blant dyrkerne. Zebra brytes seint ned og klarer seg bedre i sammenligning dess lengre kornet står ute. I felt ved siden av som ikke ble sprøytet var Zebra enda mer overlegen. Bjarne fikk mye nedbør i moden tilstand, og begynte å gro og drysse litt. Demonstrant er nest beste sort. Krabat er en sein norsk sort med veksttid og avlingsnivå mellom Bjarne og Zebra og med middels langt strå og veldig bra stråstyrke. Laban er godkjent, men ikke kjøpt av såvarefimaene ennå. Den er en sein klasse 2 sort med svært god proteinkvalitet. Bygg: Iron er en ny dansk 2 radssort på markedet i år. Den har samme veksttid som Gustav, har lengre strå, men er like stråstiv. Inntrykk av at de som hadde sorten i år var fornøyde og Iron vil være en god sort for Vestfold ved siden av Helium og Marigold (Strand) hva gjelder seine 2- radssorter. Havre: Her er det problemer med såkornkvaliteten. Belinda blir hovedsorten som tidligere. 13

14 ÅKERBØNNER Som kjent har vi hatt et demofelt med forskjellige såmengder og ugrasbekjempelse i en økologisk åker hos Aks og korn samdrift. Det er nylig tatt en avlingskontroll i dette feltet, vi aner interessante sammenhenger mellom såmengde, ugrasharving, legde og avling. Resultater fra feltet legges fram på åkerbønnemøtet som skal holdes i begynnelsen av november (se annonse). Møtet bør være interessant både for økologiske og konvensjonelle avlere. Åkerbønner har vist at de tåler regn over lengre perioder bedre enn mange andre vekster, men det betyr ikke at de er upåvirket av et slikt ugunstig vær. Rikelige nedbør i sommer førte til uønska sterk vekst i åkerbønnene og deretter legde. Legde i åkerbønner gir dårligere mating, men kanskje like ille er det fører til at belgene blir liggende nede i vått gras konstant, og dermed gir grobunn for muggsopp og fusarium. Imidlertid er det ikke kjent at en får mykotoksiner i åkerbønner på grunn av fusarium eller andre sopper. I konvensjonell avl kan vi sprøyte vekk grasugras (bør gjøres!), i økologisk avl er utfordringene noe større. På kommende møte diskuterer vi hvordan vi bedre kan lykkes enten vi dyrker økologisk eller konvensjonelle åkerbønner. FRØ Rødkløver Stor nyhet: Slåttehumla er funnet i Vestfold! Funnet ble gjort nær Fokserød i Sandefjord. Dette er en langtunget art som er særlig god å ha i rødkløver. Fram til 2010, da det ble funnet et eksemplar i Akershus, hadde den ikke vært funnet siden 1949 og var regnet som utdødd. For øvrig blir nok årets kløverfrøavlinger noen av de dårligste vi har sett. På grunn av lite humler i år, svake humlebol etter lav temperatur i mai, etterfulgt av dårlig vær for samling av pollen og nektar, må vi regne med at det er produsert relativt få dronninger. Nå er det viktig å legge til rette for neste års sesong. Allerede nå bør en starte tiltak. Legg ut halmballer 14

15 i høst slik at mus kan lage bol der i vinter. De gamle musebolene blir de beste boligene for humler neste år. Gjenstående korn i jordkantene vil også tiltrekke seg mus og bidra til flere musebol. Grasfrø Gjødsling pussing: Vi har fått noen spørsmål om pussing/høsting av gjenvekst i engsvingelfrøeng. Normalt går det greit å slå i oktober, men en skal ikke stubbe lavt. Enga vil være litt mer utsatt for skade om det blir kraftig barfrost, stor risiko er det vel neppe. Ellers er vårbrenning gunstig om en har mulighet til det, da unngår en risiko for frostskade. Pussing i rødsvingel, engrapp og strandrør må ikke gjøres så seint som nå. Gjødsling i disse artene er derimot aktuelt om en ikke har fått gjort høstgjødslingen enda. Økologisk frø I begynnelsen av november har vi et oppsummeringsmøte for sesongen hvor vi får med oss noen fra Bioforsk Landvik og forhåpentligvis også fra frøfirma. Tema blir behovet for økologisk frø og erfaringer og resultater (ikke avlinger enda) fra forsøkene i år. GROVFÔR Grovfôranalyser Etter hvert som dere tar ut analyser av årets fôr er vi veldig glad for tilbakemelding på hvordan det ser ut. Får vi tilbakemelding på hvordan grovfôrkvaliteten er ved ulike høstetidspunkt, ulik høsteteknikk og ulik lagring er det mye lettere å drive god rådgiving inn mot kommende sesong. Kvalitet og mengde er sluttproduktet/resultatet i grovfôrproduksjon. Skal vi ha mulighet til å hjelpe til å forbedre produksjonen er det helt avgjørende at vi kjenner utgangspunktet. Ta gjerne kontakt om du ønsker hjelp til å ta ut grovfôrprøver eller tolke analysene. Vi har prøveposer og konvolutter på Gjennestad. Leverandører av grovfôranalyser: og Grovfôrkvalitet Vi har stort sett bare fått tilbakemelding på 1.slått foreløpig. Fra disse analysene ser vi som forventet etter en tørr og varm vår, at energikonsentrasjonen er lav i forhold til slåttedato. Tørkesterk jord vil trolig komme bedre ut, fordi graset ikke ble drevet fram i like stor grad. Med tidlig utvikling og vannmangel ser vi også forholdsvis høyt innhold av indf. Der hvor vårgjødslinga hovedsakelig besto av organisk 15

16 gjødsel ser vi også til dels svært lave proteinverdier pga dårlig frigjøring av nitrogen. Etter førsteslåtten ble det som kjent en annen værtype og vi forventer en helt annen type fôr. Selv graset som ble slått til «normal» tid vil preges av mye nedbør og få soltimer. Lavt tørrstoff, lavt sukkerinnhold, lav indf, høyt protein, større grad av forurensning. Vi håper på det beste, men bør være klar over at både å berge og ta vare på kvaliteten blir vanskeligere i slike sesonger. Ta analyser tidlig av de forskjellige partiene slik at du lettere kan disponere de ulike kvalitetene riktig. POTET Innhøstinga har gått sakte men sikkert og det meste er kommet i hus. Usikkerheten ligger i om og hvor mye poteter som vil råtne på lager. Tilstrekkelig luft til å tørke ut råtnende knoller vil bli meget viktig. Daglig inspeksjon av potetlager bør settes på agendaen og bruk nesa i tillegg til å sjekke fuktigheten i kassene. På Gartnerdagene 25. oktober vil det bli rikelig tid til å høre om og diskutere lagerstyring. Se programmet på side 7. Vi sees! 16

17 GRØNNSAKER FOREBYGGE OPPBYGGING AV UGRASBANKEN Det finnes nå etter hvert noen flere som kjøper seg kantklipper-utstyr som kan brukes langs jordkanter og gårdsveier. Det kan likevel være fornuftig å leie slik klipping for å spare investerings-kostnaden og få gjort jobben i en ellers travel tid for produsenter av grønnsaker. Tidsaspektet er ofte en viktig årsaksfaktor gjennom sesongen når slikt arbeid forblir ugjort. Gjøres jobben skikkelig vil en også kunne redusere spredningen av flere ugrasslag inn på kulturmarka, ugras som en En modell som gjør en god jobb, her kanskje også ville fått problemer demonstrert på Rom i Slagendalen. med å bekjempe i produksjonen i de påfølgende åra og som kan koste en del tap. Det finnes noen som også tar på seg slik leiekjøring i Vestfold. JORDPRØVETAKING, PH OG KALKING Det er helt nødvendig i en hver grønnsaksproduksjon, der det står produkter for flere millioner kroner ute, - og ha gode jordprøver som en kan stole på. Vi minner om disse temaene og viser til fyldig informasjon på viken.lr.no under innklikket Grønnsaker med publiseringsdato 12. september Du finner også på denne siden et innlegg om temaene fra professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap UMB. Krogstad poengterer bl.a. følgende mht uttak av jordprøver: - Jordprøver må tas når jorda er stabil, dvs helst på høsten etter innhøsting eller på våren før gjødsling. - Jordprøver må aldri tas rett etter gjødsling og kalking eller i perioder hvor det fortsatt ligger mye gjødsel igjen i jorda. - Ta jordprøver etter et system som reduserer feilen ved uttak mest mulig og som sikrer en mest mulig representativ prøve. Man vil prøve å komme tilbake til samme sted ved senere prøvetaking. 17

18 SELLERI KAN BLI NY SUPERMAT Svært få vet at stangselleri motvirker utviklingen av Alzheimer. Alzheimer er også et prioritert forskningsområde i Norge der Forskningsradet.no skriver at Demens er den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem, og hele 80 % av eldre på sykehjem har demens. Omsorgen for demente personer i Norge beløper seg til over milliarder kroner pr år. Jan Ferstad har på 7. oktober 2011 publisert en artikkel som vi sakser litt fra nedenfor: Selleri er ikke bare sunt og godt. Grønnsaken kan også bidra til å sikre mental helse. Forskere i USA har funnet at den inneholder stoffer som kan motvirke Alzheimers og andre hjernesykdommer. Det ser ut til at forbindelsene luteolin og diosmin som finnes i selleri, kan blokkere betennelser som gradvis ødelegger hjernen til pasienter med Alzheimers. I dyreforsøk er det påvist reduserte nivåer av amyloid beta, som danner de klebrige avleiringene i hjernen til pasienter med Alzheimers. Luteolin og diosmin tilhører en gruppe av plantestoffer som kalles flavonoider. - Luteolin og diosmin vil kunne brukes i renset form som terapeutiske midler. Forbindelsene har få bivirkninger og er tilgjengelige som kosttilskudd, sa Dr. Terrence Town ved Cedars-Sinai Medical Center i Los Angeles til The Sunday Times i Han understreket at forskningen var i en tidlig fase og basert på dyreforsøk. I sin studie brukte han mus genmodifisert for å utvikle Alzheimers. Utviklingen av sykdommen bremset kraftig i dyr som fikk diosmin. Ny supermat Stemmer det at selleri kan forsinke utviklingen av hjernesykdommer vil selleri kunne bli ny "supermat" sammen med grønn paprika, kamille og andre grønne grønnsaker som inneholder lignende forbindelser. - Vi vet at et sunt balansert kosthold kan redusere risiko for demens. Dette arbeidet bekrefter behovet for å spise en diett rik på frukt og grønnsaker, sa Dr. Susanne Sorensen ved Alzheimers Society i Storbritannia til timesonline.co.uk 18

19 FRUKT OG BÆR NYE JORDBÆRSORTER? 2011 ble året hvor Sonata for første gang virkelig ble testet. På tross av at testen gikk ganske ok er det ikke tid til å hvile på laurbærene. Det er tid for å løfte blikket og se etter avløseren til Florence, Honeoye eller kanskje også Sonata! Arbeidet med å finne nye og bedre sorter er en lang prosess. På et møte for en rekke norske jordbærrådgivere på Foss gård i september ble det bestemt at vi skulle ta kontakt med Bærdyrkerlaget, men også andre relevante institusjoner med formål å debattere om vi kan få til en mer smidig introduksjon av jordbærsorter fra utlandet. At Sonata først kom til Norge 11 år etter første prøvedyrkning i Danmark er utilfredsstillende. Vi mangler en god tidlig jordbærsort, en mer velsmakende sen sort enn Florence, og en avløser for Senga Sengana. Og dette under forutsetning av at Sonata erstatter Korona til butikksalg. For tiden er Graminor i gang med å teste ut nye norske sorter (flere spennende nyheter), men vi har også bruk for tilgang på de nyeste sorter fra utlandet. Om vi kan finne noen brukbare sorter er ikke sikkert, men det er nødvendig å teste kandidatene. En god ting ville også være om vi kunne få en enklere og billigere måte å utføre testingen. Dere medlemmer med interesse for dette skal vite at vi jordbærrådgivere i NLR samarbeider om å prøve å få til en bedre situasjon for dere på nettopp dette feltet. UTPRØVING AV NYE EPLESORTAR NLR Viken er prosjekteigar for den nasjonale dugnaden for å testa ut nye eplesortar. I prosjektet er styringsgruppa samansett av to fruktdyrkarar, Graminor, Sagaplant, Frukt-og Grønnsaksgrossistenes Servicekontor og tre andre rådgivingseiningar i NLR. Fruktproduksjon er ein langsiktig produksjon, og endringar i sortimentet tek lang tid. Å skaffa nytt plantemateriale tek lang tid, sidan trea må i karantene når dei kjem frå andre land. Kunnskapen om nye sortar blir dermed liten og det blir ofte misoppfatningar kring dyrkingsteknikk, haustetider og korleis Rubinstep klar til første hausting 30/9 smaken eigentleg skal være for enkelte sortar. 19

20 Det vart difor planta ut over 1600 tre av 10 sortar i storskalaforsøk våren To felt vart lagt til Austlandet (Lier og Gvarv), og to felt på Vestlandet (Bioforsk Ullensvang og Stryn). Det vart planta 40 tre av kvar sort ved kvar lokalitet. Felta vart kartfesta, og det vert teke analyser av jord og jordtype, slik at dette saman med klimadata kan vera med og leggja til rette for rådgjeving om val av dyrkingsforhold for dei enkelte sortane. Trea er planta etter moderne tettplantingsprinsipp. Sjølv om trea vart planta som toårige tre frå planteskulen er det i år framleis vekst og oppbygging av treet som står i fokus. Avlinga i år blir ikkje så veldig stor, men det blir smaksprøvar av alle sortar som kan være med å bestemme vidare utval av sortane. Fin haustdag med innhausting. Trea har hatt god utvikling og har nådd topphøgda etter to sesongar i feltet. Det blir smaksprøvar av nokre av sortane på Gartnerdagane 25.okt! ERFARING MED KOPPERPREPARAT (NORDOX) I ØKOLOGISK SOLBÆR Bruk av kopper i økologisk dyrking er mye omdiskutert. I forbindelse med innføring av den nye EU- økologiforordningen i Norge, har et av de vanskelige spørsmålene vært om kopper skal tillates i Norge eller ikke. I EU-forordning er kopper tillatt. Hva Landbruks- og Matdepartementet bestemmer seg for i Norge, er enda ikke kjent. Norsk Landbruksrådgiving søkte dispensasjon for bruk av kopper (Nordox) i rips, solbær, stikkelsbær, bringebær og bjørnebær i vår. Søknaden ble først avslått, men vedtaket ble påklagd, og klagen tatt til følge. I økologisk solbær har bærbuskbladflekksopp vært et stort problem i mange år. For første gang kunne det settes inn et effektivt tiltak mot soppen. Solbærblad med sterke angrep av bærbuskbladflekksopp 11/

21 Bladflekksopp overvintrer på fjorårs bærklasestilker og på gammelt bladverk. Soppen infiserer i regnvær omtrent på samme måte som epleskurv. Sprøyting med Nordox i svake doser, 50 g pr daa (1/5 av normaldosen), gir god beskyttelse. Til tross for en svært våt sommer i år, ga sprøytingen(e) gode resultater. Friskt bladverk etter høsting har stor betydning for blomsterknoppdanning for neste år. Årets avling var høyere enn tidligere, men full effekt av koppersprøytingen på avlinga ventes ikke før neste år. For økologisk solbærdyrking vil det Friske blad i solbærfelt 29/7-11. Utover i september gikk bladflekksoppen noe på også i år til tross for behandling med Nordox. ha stor betydning at kopper blir tillatt å bruke. Resistente sorter vil være den beste løsningen. Så langt har det ikke vært fokus på bladflekksopp i sortsforedlingen, så det ligger noe fram i tid før vi kan regne med å ha resistente sorter. 21

22 GARTNERDAGENE PÅ GJENNESTAD Gartnerdagene arrangeres på Gjennestad Gartnerskole i Stokke i Vestfold, tirsdag 25. og onsdag 26. oktober Dette er den største utstillingen innen gartnernæringen i Norge. Arrangementet er et samarbeid mellom Gjennestad Gartnerskole, Norsk Landbruksrådgiving Viken og Norsk Gartnerforbund, og har blitt en naturlig, årlig møteplass for næringa. Nytt av året er at det er tre parallelle fagseminar på tirsdag 25.oktober: Frukt & Bær Potet & Grønnsaker Veksthus Tirsdag ettermiddag blir det offisiell åpning av utstillingen ved Erling Lae, Fylkesmann i Vestfold. Hele onsdag er viet utstillingen, med rundt 80 firma presentert på 40 stander. Hele arrangementet avsluttes onsdag ettermiddag med et inspirerende møte med gartnersønn og seiler Bjørnar Erikstad med foredraget: MOTVIND ER TIL FOR Å SEILES I Et foredrag om motivasjon og måloppnåelse hvor Bjørnar Erikstad forteller om hvordan man kan seile like raskt og raskere, selv med korte armer! Bjørnar ble født i 1981 med syndromet TAR, et sjeldent syndrom som kort fortalt har gitt Bjørnar korte armer, hvor fingrene er festet direkte på skuldrene. Benene kunne ikke brukes før etter et titalls operasjoner. Dette har ikke hindret Bjørnar i å 22

23 seile siden han var 8 år gammel. Han startet i Optimist og seiler nå 2.4mR på det norske landslaget i seiling, men har også seilt flere andre båttyper. Bjørnar har to bronser fra VM for funksjonshemmede, syvende og åttende plass fra Paralympic, fem NM-gull i 2.4mR for funksjonsfriske og han har vunnet kongepokal i seiling! Bjørnars mål er gull i Paralympic For å oppnå en slik tøff målsetning er det mye trening som skal nedlegges og erfaringer høstes. Bjørnar mener han har potensial til å oppnå målsetningen sammen med resten av teamet og gode samarbeidspartnere. Bjørnar er oppvokst på en gård på Nøtterøy med veksthus og grønnsaksproduksjon, og har bidratt på lik linje med sine søsken, tross sitt handikap. Det er interessant og inspirerende å høre om hvordan denne gutten har nådd målene sine, til tross for store hindringer! Dette blir kick-off på Gartnerdagene onsdag 26. oktober kl Kick-off tilbake i hverdagen, med mer håp, optimisme og inspirasjon! Følg med på for fortløpende informasjon! 23

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Unni Anita Farstad. Fra: John Ingar Øverland mailto:john.in ar.overland Sendt : 4. februar 2011 12:36 Til: Karl-Otto Mauland Emne: Søknad. Ir.

Unni Anita Farstad. Fra: John Ingar Øverland mailto:john.in ar.overland Sendt : 4. februar 2011 12:36 Til: Karl-Otto Mauland Emne: Søknad. Ir. Unni Anita Farstad Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Karl-Otto Mauland 4. februar 211 13:24 VFK-FADM Stab Service Dok VS: Søknad Kursbeskrivelse-Vedlegg-RLK-februar211.docx; RLK-Søknad- Vestfold FR&Gafa.docx

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på:

Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Kontakt oss på: Nytt fra Innhold: Været kan man ikke gjøre noe med Hva betyr utsatt såing på avling? Tiltak ved sein sådd åker Avlingskade Av Fagsjef Erik Hørluck Berg, NLRØ Kontakt oss på: Nr 4-2013 Telefon: 952 86 000

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren KORNET ER I HUS KORNDYRKING - Temaark 6 Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren Tørking av korn Kornet skal nedkjøles og tørkes så snart som mulig etter høsting. Ved bruk

Detaljer

Handtering av årets avling

Handtering av årets avling Mykotoksinar i norsk fôrkorn Handtering av årets avling Tiltak for neste sesong Uformell prognose for tilgang Tilgang korn (tonn) Gjennomsnitt 2004-08 2008 Prognose 2009 Prognose ifht Prognose ifht siste

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre Medlemsmøte 2013 Program Effektiv og god dyrkingsplan Korntørking - økonomi og sortsvalg NM Havredyrking nyttige erfaringer Pause Grøfting - planlegging og tilskudd Nytt Regionalt miljøprogram (RMP) Nyheter

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS)

0910 Litt om humlers biologi/økologi. Humler i Norge v/ Adrian Rasmussen, La Humla Suse (LHS) Til bønder i Østfold Kurs for bønder i Østfold mandag 23. februar 2015 Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og OIKOS Program 0900 Velkommen.

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova

La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova La oss lære av andres kultur: Spis eksotisk grønt! Tekst og foto(unntatt mizuna under snølag ): Alena Gibalova Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller krydderurter. Hvordan vi jobber for medlemmene våre:

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 13-2013

Slik lykkes du Nr. 13-2013 Parsellhagen Parsellhager er en samling jordstykker med størrelse på om lag 50 til 250 m 2 som eies av kommunen eller private, og leies ut til mennesker som er interessert i å dyrke planter. Leieavtalene

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer