SIU RAPPORTSERIE. Rapport 04/2013. Landrapport Brasil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIU RAPPORTSERIE. Rapport 04/2013. Landrapport Brasil"

Transkript

1 RAPPORTSERIE Rapport 04/2013 Landrapport Brasil

2 INNHOLD Aktuelle adresser Norges ambassade i Brasil Generalkonsulatet i Rio de Janeiro Capes CNPq Brasils utdanningsdepartement Regjeringens Brasil-strategi planer/planer/2011/brasil_strategi.html?id= NorLARNet Norges forskningsråd, Latin-Amerikaprogrammet Home_page/ Aktuelle adresser /2/ Kart /4/ Forord Direktør Alf Rasmussen, /5/ FAKTA OG BAKGRUNN Studentutveksling /6/ Høyere utdanning /8/ Hadde Norge som førstevalg /11/ Gradsstruktur i Brasils høyere utdanning /12/ Brasil som internasjonal aktør Geraldo Adriano Godoy de Campos /13/ Tett forhold mellom ansatte og studenter /17/ Regjeringens Brasil-strategi og samarbeidsavtaler /19/ Lærte seg flytande portugisisk /20/ Forskningssamarbeid /21/ KUNNSKAPSTRIANGELET-UTDANNING, FORSKNING, NÆRINGSLIV Sender studentene til Brasil /23/ Vil tilbake for å jobbe /24/ Norge satser i Brasil Rune Andersen/Innovasjon Norge /25/ Oljefunn utenfor Rio driver forskningen /29/ Dynamiske forskningsmiljøer /31/ KUNNSKAP OG SAMFUNN Forskere trenger personlige kontakter Einar Braathen /Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) /32/ Økende interesse for portugisisk Steinar Sæther /Universitetet i Oslo /34/ Studentar forskar tidleg /35/ Kobler forskning og praksis Trond Heitmann /Høgskolen i Østfold /36/ Sosionom i anna land /37/ Satser på internasjonalisering i høyere utdanning /16/ Næringslivet treng arbeidskraft /27/ UTGIVER/ Senter for internasjonalisering av utdanning (), juni 2013 ANSVARLIG REDAKTØR/ Kjell G. Pettersen REDAKTØR/ Arne Haugen REDAKSJON/ Arne Haugen, Ingebjørg Birkeland, Frøy Katrine Myrhol OPPLAG/ 400 Forsidefoto: Oversiktsbilde over Rio De Janeiro. Fotograf: Steve Allen/ Dreamstime.com. Illustrasjonsfoto side 3: Høgskolen i Østfold ISSN ISBN (trykt) ISBN (nett) Rapporten kan lastes ned fra 2/ RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL/3

3 Forord Foto: Mauricio Pavez/ Senter for internasjonalisering av utdanning () er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. er Norges kontor for internasjonale program og tiltak i både høyere utdanning og grunnopplæringen på vegne av flere offentlige oppdragsgivere. Senteret samordner tiltak på nasjonalt nivå i samsvar med offisielle retningslinjer for politikken på feltet. skal fremme internasjonalisering, kulturell kommunikasjon og internasjonal mobilitet i utdannings løpet, og bidra til å heve kvaliteten på norsk utdanning gjennom ulike internasjonaliseringstiltak. Som kompetansesenter er en av s viktigste oppgaver å utvide og styrke kunnskapsgrunnlaget for videre internasjonalisering av norsk utdanning gjennom utrednings- og analysearbeid. Formålet med s rapporter er å gi myndigheter og sektoren selv økte forutsetninger for utforming av tiltak og strategier for internasjonalisering. Forbindelsen mellom Brasil og Norge er ikke av ny dato. Begge landene har imidlertid gjennomgått store endringer de seneste tiårene. Det er i tråd med dette at regjeringens Brasil-strategi fra 2011 heter «Nye perspektiver på et tradisjonsrikt forhold». Brasil er et kontrastenes land, men også i økende grad en global stormakt. Landet er verdens femte største målt etter både utstrekning og folketall, og både politiske endringer og sterk økonomisk vekst gir landet en helt annen plass på den internasjonale arena enn hva det har hatt tidligere. I 2011 meldte mediene at Brasil hadde passert Storbritannia og inntatt plassen som verdens sjette største økonomi. For Norge er Brasil det viktigste samarbeidslandet i Latin-Amerika, og landet med de største norske investeringene utenom EU og USA. I tillegg var Brasil i 2011 den største mottakeren av norsk bistand, som følge av den sterke og langsiktige norske satsingen på klima og skog. Når det gjelder høyere utdanning har kontakt og samarbeid mellom Brasil og Norge vært mer begrenset. For Brasil er imidlertid både utdanning og internasjonalisering av høyere utdanning høyt prioritert, og i begge landene er det interesse for å utvide det gjensidige samarbeidet. istockphoto.com Formålet med denne rapporten er å styrke de norske institusjonenes forutsetninger for samarbeid med Brasil. Artikler om Brasil, landets utdanningsvesen og erfaringer fra norsk-brasiliansk samarbeid og kontakt innen høyere utdanning skal bidra med nødvendig kunnskap og stimulere interessen. Med tanke på de sterke økonomiske båndene mellom landene, har vi lagt stor vekt på å vise hvordan utdanning, forskning og arbeidsliv møtes i det såkalte kunnskapstrianglet. Forbundsrepublikken Brasil Offisielt navn: República Federativa do Brasil Innbyggere: (Verdensbanken, 2011) Areal (km 2 ): Hovedstad: Brasília (3,8 millioner) Største byer: São Paulo 20 millioner, Rio de Janeiro 12 millioner, Belo Horizonte 5,7 millioner, Porto Alegre 4,0 millioner (CIA World Factbook, 2009) Statsform: Føderal republikk BNP per hode: (USD 2011) (Verdensbanken) retter en stor takk til alle som har bidratt til rapporten med tekster eller på annen måte, og særlig til forsker Einar Braathen ved NIBR, førsteamanuensis Steinar Sæther ved Universitetet i Oslo, senior rådgiver Ellen Vollebæk i Norges forskningsråd, seniorrådgiver Olve Sørensen i Kunnskapsdepartementet samt Innovasjon Norges kontor i Brasil for innspill og forslag til rapporten. Alf Rasmussen, DIREKTØR 4/ RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL/5

4 Fakta og bakgrunn Studentutveksling Historisk sett har mobiliteten mellom Norge og Brasil vært lav. Gjennom stipendprogrammet Science Without Borders vil Brasil sende opp mot studenter og forskere til en rekke land, deriblant Norge. TEKST: Også før dette programmet har folkerike Brasil vært et betydelig senderland av studenter, selv om mobiliteten har vært beskjeden sett i forhold til antall studenter. Ifølge OECDs Education at a Glance studerte om lag brasilianske studenter i utlandet i Tabell 2 rommer både studenter som tar hele utdanningen i Norge og studenter som kommer for utvekslingsopphold. Det er også en viss vekst i antall utvekslingsstudenter det siste tiåret, men utgangspunktet var svært lavt (tabell 3). Tabell 1. Antall studenter fra Brasil registrert som studenter i utlandet 2010 USA Portugal Frankrike Spania Tyskland Storbritannia Canada Italia 873 Australia 776 Japan 621 Norge 96 Total alle land Kilde: OECD Education at a Glance Der de andre BRIK-landene (Russland, India, Kina) er betydelige senderland av studenter til Norge, er antall brasilianske studenter ved norske læresteder lavt. Samtidig har antallet vokst noe det siste tiåret, som tabell 2 viser. Avtalen mellom Senter for internasjonalisering av utdanning () og Coordenação de Aperfeiçoamento de Pessoal de Nível Superior (Capes) i Brasil om stipendtildelinger til brasilianske studenter for studieopphold i Norge vil gi en viss økning. Tabell 3. Studenter fra Brasil på utvekslingsopphold av minimum tre måneders varighet i Norge Også fra Norge til Brasil er mobiliteten lav. Tallet på norske studenter som tar hele utdanningen i Brasil (gradsstudenter) var lavere i enn fem år tidligere. Derimot har det vært en viss vekst i antall norske studenter med studieopphold i Brasil i løpet av utdanningen (delstudenter). De 62 norske studentene som var på studieopphold i Brasil i løpet av studieåret , fordelte seg mellom fagområdene som følger: Matematikk, naturfag, teknologi 25 Samfunnsfag, økonomi, administrasjon 20 Helse- og sosialfag 13 Humaniora og estetiske fag 3 Undervisning 1 Heller ikke på doktorgradsnivå er det foreløpig betydelig mobilitet. Samtidig som at andelen utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad i Norge har økt svært mye det siste året, var kun én av kandidatene som disputerte for doktorgraden i Norge i 2011, fra Brasil. Tabell 2. Studenter med brasiliansk statsborgerskap ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge Kilde: NSD, Database for høyere utdanning. Tabell 4. Gradsstudenter og delstudenter fra Norge i Brasil Brasils nye stipendprogram vil føre til flere brasilianske studenter i Norge, og med økt samarbeid innen høyere utdanning og forskning kan også flere norske studenter 6/ få oppleve RAPPORT Brasil. 04/2013: (Foto: ) LANDRAPPORT BRASIL Gradsstudenter Delstudenter Kilde: Lånekassen. RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL/7

5 Fakta og bakgrunn Siste oversikter viser at studenter var innskrevet som studenter i regulær høyere utdanning, i tillegg kommer studenter som deltok i fjernundervisning. I løpet av de siste ti årene, med ny satsing på høyere utdanning, har opptaket blitt mer enn fordoblet. Samtidig registreres det problemer knyttet til frafall, og mange plasser står ledige i privat sektor. Private institusjoner har lov til å ta ut fortjeneste, og det skilles mellom disse og private institusjoner som eies av ideelle organisasjoner. Alle private institusjoner krever skolepenger. Offentlig sektor derimot er gratis for studenter som består «vestibular», den nasjonale skriftlige opptakseksamenen til høyere utdanning. I dag er det brasilianske systemet for høyere utdanning sterkt regulert fra føderalt nivå. Alle offentlige og private institusjoner på universitetsnivå må søke akkreditering og fornyelse av akkreditering. Andre institusjoner må søke tillatelse til å tilby kurs, og deretter godkjenning av kursene. De fleste høyere utdanningsinstitusjoner er privateide (89 prosent av alle institusjoner), og de har 75 prosent av studentene. Det er et mål for nasjonale politikere å etablere flere offentlige studieplasser. Capes Coordenação de Aperfeiçoamento de Pessoal de Nível Superior, en stiftelse tilknyttet det brasilianske utdanningsdepartementet, går tilbake til Capes har en sentral rolle for utvikling av master- og doktorgradsutdanning i alle delstater i Brasil. Etter 2007 har de også fått et visst ansvar for grunnopplæringen. Stiftelsen har ansvar for: Kontinuerlig evaluering av master- og doktorgradsprogrammer Spredning av forskningsresultat Stipendiering av sterke kandidater nasjonalt og i utlandet Utdanning av lærere i skolen Capes har spilt en viktig rolle for at man har lyktes med å etablere et godt system for utdanning på høyere grads nivå. Stiftelsens evalueringer skal bidra til fagmiljøenes utvikling, og samtidig gi et grunnlag for nasjonal politikk. Bilde fra en av de sju campusene ved Universidade de São Paulo (USP). USP ble grunnlagt på 1930-tallet, og er et breddeuniversitet, samt den viktigste forskningsog høyere utdanningsinstitusjon i hele landet. Bortimot halvparten av alle doktorgradskandidater uteksamineres herfra. (Foto: USP) Høyere utdanning Brasil har det mest omfattende systemet for høyere utdanning i Latin-Amerika. Landet har svart på befolkningens krav om høyere utdanning ved å la private institusjoner stå for størstedelen av utdanningstilbudet. Tekst: Offentlige universiteter står for den største delen av forskning som registreres internasjonalt. I 2008 ble det uteksaminert mer enn doktorgradskandidater i Brasil, som er en tredobling på mindre enn ti år. De fleste studentene befinner seg imidlertid på private institusjoner som tilbyr undervisning bare på lavere grads nivå, der kvaliteten er varierende. Kort historikk Brasil var ett av de siste landene på det latinamerikanske kontinentet som fikk universitet. Universidade Federal do Rio de Janeiro, det første breddeuniversitetet, ble etablert i 1920, på basis av eksisterende spesialiserte institusjoner. Delstaten São Paulo etablerte Universidade de São Paulo i 1934, og Det katolske universitetet ble etablert i En felles modell for brasilianske universiteter ble lagt til grunn for utbygging av både private og offentlige universiteter. I perioden fra 1930 til 1964, året da militærdiktaturet tok over, ble det etablert universiteter i 22 hovedsteder i de til sammen 26 delstatene. Disse ble utgangspunkt for systemet av føderale universiteter som finnes i dag, 59 til sammen. Samtidig med utviklingen i offentlig sektor ble det etablert private institusjoner, og utviklingen i privat sektor skjøt fart etter I tillegg til de gamle idealistiske eierne, kom det andre inn. Antall studenter ble tidoblet i perioden fra 1964 til En reform i 1968 gjorde forskning til sentrum i universitetenes virksomhet, og det kom et tydelig skille mellom forskningsuniversitetene som fungerte etter amerikansk modell, og andre høyere utdannings institusjoner. En ny giv i utbygging av private institusjoner kom utover på 1990-tallet, dels med gode støtteordninger, men med liten kontroll av kvalitet og innhold. Utenlandske tilbydere, delvis i samarbeid med brasilianske institusjoner, bidro til at man fikk en ukontrollert vekst av institusjoner som i tillegg viste seg å operere utenfor lovens ramme. Struktur I tillegg til å ha det største systemet for høyere utdanning, er Brasil det landet som satser forholdsvis mest på forskning i Latin-Amerika. Noen av deres offentlige institusjoner, katolske og verdslige eliteinstitusjoner befinner seg høyt oppe på internasjonale akademiske rangeringer. Det siste tiåret har Brasil investert massivt i utdanning. Brorparten av disse investeringene har gått til grunnopplæring. Under president Ignacio Lula da Silva ble det også etablert ti nye føderale institusjoner for høyere utdanning, og iverksatt program for støtte til skolepenger i privat sektor, ProUni programmet. Høyere utdanningsinstitusjoner finnes imidlertid først og fremst i velutviklede områder i sør og langs kysten, og ProUni-programmet som forholder seg til denne institusjons massen, kritiseres for å bidra til opprettholdelse av status quo. I 2012 ble det vedtatt en ny lov som garanterer at femti prosent av alle ledige plasser ved de 59 føderale universitetene og andre føderale utdanningsinstitusjoner, skal gå til studenter som har tatt sin utdanning i offentlige skoler, eller i voksenopplæring. De øvrige femti prosentene av plassene er åpne for konkurranse for alle. I tildeling av plasser skal det også tas hensyn til familieinntekt og hudfarge, og etnisitet. Brasil har vedtatt en nasjonal tiårsplan for utdanning (PNE) som går fram til I dag investeres fem prosent av BNP i utdanning. Opprinnelig forslag i planen var å øke dette til sju prosent av BNP, men etter press fra sivilsamfunnet og fra organisasjoner med tilknytning til utdanning, er investeringsmålet økt til ti prosent Utenlandsstipender tildelt av Capes Modalitet Doktor/ sandwich Spesialisering Lavere sandwich Celpe-Bras: Språkeksamen for utlendinger. Tilbys av akkrediterte universiteter i Brasil og i 28 land. fram mot Framtidige oljeinntekter gjør en slik satsing mulig. Internasjonalisering i brasiliansk høyere utdanning Utforming av Brasils sektor for høyere utdanning er grunnleggende påvirket av internasjonale organisasjoner som pengefondet, WTO, FN, OECD, Verdensbanken og UNESCO, som har vært aktive både under og etter militærdiktaturet. Innflytelse fra slike sterke internasjonale aktører er merkbare i statens politikk overfor institusjonene, og i bruk og valg av indikatorer for evaluering av resultater i høyere utdanning. MEC (utdanningsdepartementet), MRE (utenriksdeparte mentet) og MCT (departementet for vitenskap og teknologi) har hatt som mål å få fram en kritisk masse forskere, og brukt internasjonalt samarbeid som ett tiltak. Utdanningsdepartementet med Secretaria de Ensino Superior (Sesu) og Capes (en stiftelse med Master Master sandwich Post doc Full doktorgrad Kilde: Capes/MEC. 8/ RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL/9

6 Fakta og bakgrunn Institusjonstyper i høyere utdanning Det skilles mellom universiteter og institusjoner som omtales som «ikke på universitetsnivå»: På universitetsnivå: Universidades: Breddeinstitusjoner med forskning og samfunnsoppgaver. Universitetene kan etablere og avvikle studietilbud, bestemme antall plasser, planlegge aktiviteter osv. Det stilles krav til de ansattes kvalifikasjoner. Universidades especializadas: Spesialiserte universiteter, forskningsorienterte, autonome. Typiske eksempler er landbruksuniversitet og medisinske universitet. Centros universitarios: Med rett til å tildele grader, tilsvarende krav til de ansattes kvalifika sjoner som for universitetene, men de er ikke pålagt å drive forskning. Ikke på universitetsnivå er: Institutos Superiores de Educação Centros de Educação Tecnológica, Centros Federais de Educação Tecnológica som er spesialiserte profesjonsutdanningsinstitusjoner, og som også driver forskning i samarbeid med arbeidslivet Faculdades integradas og faculdades isoladas ansvar for høyere grads nivå) er sentrale aktører her. Den siste iverksettingsinstansen for internasjonaliseringspolitikken er Conselho Nacional de Educação, etablert i 1995, med ansvar for godkjenning av nye institusjoner og kurs, regler og retningslinjer for pensum, regulering av fjernundervisning, akkreditering og fornyelse av akkreditering av institusjoner, godkjenning av diplomer, og andre tiltak som er lovpålagte. Internasjonalt samarbeid og utveksling har vært viktig for universitetene. Høyere grad og doktorgrad som ble utviklet i tett samarbeid med internasjonale aktører, utveksling av forskere, og tilknytning til internasjonale forskernettverk. Midt på 1980-tallet var samarbeidet mellom brasilianske forskere og deres utenlandske partnere blitt mer likeverdig, og organisasjoner som Capes og National Council for Scientific and Technological Development (CNPq) la etter hvert mer vekt på støtte ordninger for faglig konsentrasjon og institusjonelt utbytte enn på utveksling av enkeltforskere. I dag har Brasil flest bilaterale prosjekter med Fran krike, deretter kommer Tyskland, Portugal, Spania, Cuba, Argentina og Nederland. På studentsiden har det vært lite utveksling med Latin-Amerika. Etter krigen ble det undertegnet bilaterale kulturavtaler, og fra midten av 1960-tallet tok man opp studenter gjennom disse avtalene, etter hvert utvidet til Afrika, Asia, Oceania og Karibien. I mange år har brasilianske studenter reist ut, noen selvfinansierte, men mange med stipend. I 2008 fikk til sammen studenter stipend fra Capes til studieopphold i utlandet. Disse fordelte seg slik: Frankrike er det største mottakerlandet med Capes-stipendiater i Deretter kommer USA med 959 stipendiater, Tyskland med 451, Portugal med 407, Spania med 336, og Storbritannia med 285 stipendiater. Capes finansierer nå langt flere enn tidligere, mens CNPq sender ut færre, til sammen 579 i Utdanningsdepartementet har nå iverksatt «Ciência sem Fronteiras» eller «Science Without Borders» som sitt viktigste program for internasjonalisering. Det er et ambisiøst mobilitetsprogram, der det skal inngå om lag stipend, fra føderasjonen og fra privat sektor. Prioriterte fag og studieretninger er i samsvar med Brasils generelle satsingsprogram for videre utvikling: ingeniørfag, teknologi, geologi, biologi, biomedisin, luftfartsteknologi, farmasi, olje, gass, kull, bærekraftig jordbruk, bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer, forebygging av og avhjelping av naturkatastrofer, vitenskap knyttet til havet, kreativt håndverk og mye mer. Målene for programmet er å få flere brasilianske forskere og studenter på forskjellige nivå inn i gode institu sjoner i utlandet, samt promotere internasjonalisering av brasilianske høyere utdanningsinstitusjoner ved at forskere og studenter fra andre land får muligheten til å komme til Brasil. Programmet skal også tiltrekke seg unge vitenskapsfolk og studenter fra utlandet for å jobbe i Brasil, og utvide tilgangen til ny kunnskap for personer fra teknologiske industri. Dette programmet vil også kunne åpne muligheter for internasjonalt forskningssamarbeid mellom brasilianske og utenlandske institusjoner, av interesse for norske og studenter og forskere. Teksten er basert på Sonia Pereira Laus: «Internationalization of Higher Education in Brazil» in: The Sage Handbook of International Higher Education 2012, uferdig manuskript fra samme forfatter om Brasils høyere utdanning fra 2013, tekst om Brasils høyere utdanning levert fra Geraldo Adriano Godoy De Campos 2013,og Landrapport Brasil s rapportserie Hadde Norge som førstevalg Norge var på toppen av listen min, sier den brasilianske masterstudenten Ana Beatrice Santos (24), som ønsket en studieopplevelse utenom det vanlige. TEKST: Santos fikk muligheten til å reise på utveksling det siste året av bachelorgraden sin på Fundação Getulio Vargas (FGV) i São Paulo. Hun bestemte seg for å studere utenlands, for å få det beste utbyttet både sosialt og akademisk. Valget falt på Norges Handelshøyskole (NHH) i Norge. Jeg var ivrig etter å lære mer om den nordiske samfunnsmodellen, som er meget bra når det gjelder utvikling, frihet, likestilling, livskvalitet og politikk. Siden jeg alltid har vært interessert i utviklingsspørsmål, var jeg sikker på at jeg ville lære mye av oppholdet i Norge, sier hun. Amerikansk universitetsstil Santos begynte med et seks måneder langt utvekslingsopphold, som raskt ble til et år, og deretter et toårig masterprogram. Nå har hun studert i Norge i tre år til sammen. Hva er ditt inntrykk av høyere utdanning og det akademiske livet i Norge? På hjemmeinstitusjonen min, FGV, er vi vant til den amerikanske universitetsstilen, med mye klassediskusjoner og hjemmelekser. Undervisningsstilen på NHH er mer teoretisk. På forelesningene presenteres teorier med litt diskusjoner, med unntak av spesielle kurs. På eksamener liker de norske studentene å vise alt de kan om et emne, så de skriver mye, mens i Brasil går vi rett på sak. Santos forteller at foreleserne er høyt kvalifiserte, og har mye jobberfaring fra sitt fagområde, som gjør at studiene blir givende. Mitt inntrykk er at det forventes mye av deg på NHH, så studentene er generelt opptatt av resultatene sine. Allerede fra den første uken i semesteret er biblioteket fullt. Dette skaper selvfølgelig et veldig motiverende studiemiljø, sier hun. Uavhengige norske kvinner Hvilke fordeler har du fått ved å studere i Norge? Den største fordelen med å bo i Norge er at det har endret måten jeg tenker på. Før jeg flyttet hit levde jeg etter normene i min egen kultur. Når du vokser opp uten å ha noe å sammenlikne med, er det vanskelig å vite om disse er riktige eller gale. Det å flytte utenlands gir deg et nytt perspektiv, og den norske kulturen skiller seg fra den brasilianske, sier hun. Etter oppholdet i Norge har faktorer som hvordan man skal klare å balansere arbeidslivet med det personlige livet, den hierarkiske forretningsstrukturen, og firmaets likestillingspolitikk i en fremtidig jobb blitt viktige for henne. I noen kulturer er kvinnene det svake leddet i familien, og de må bli tatt vare på av en mann. I Norge er kvinner sterke og uavhengige. Reserverte nordmenn Hvilke utfordringer har du opplevd som student i Norge? En åpenbar utfordring er midler. Selv om utdan ningen er gratis, er levekostnadene ekstremt høye, særlig når man kommer fra et utviklingsland som Brasil. Mitt første studieår var vanskelig, jeg prøvde å tjene nok penger for å dekke utgiftene mine, men samtidig studere mye for å gjøre det bra på skolen. Det å bli integrert i det norske samfunnet har heller ikke alltid vært lett. Nordmenn er mye mer reservert enn i andre kulturer lengre sør. I begynnelsen er det vanskelig å komme gjennom den første barrieren for å bli kjent med dem, sier hun. Etter å ha tilbrakt tre år i Norge, synes Santos det er vanskelig å reise fra landet hun har begynt å kalle hjemme. Jeg søker nå på en ph.d.-stilling ved NHH. Hvis jeg lykkes, ser jeg frem til nye år her, hvor jeg kan lære mer om dette flotte landet. Hvis ikke, er planen å se etter jobbmuligheter i norske og brasilianske bedrifter. Uansett vil jeg alltid ha en sterk tilknytning til Norge. Navn: Ana Beatrice Santos Institusjon i Norge: Norges Handelshøyskole Hjemmeinstitusjon i Brasil: Fundação Getulio Vargas São Paulo (FGV) Studier på NHH: September 2010 juni Utvekslingsprogram på bachelornivå August 2011 : Master i Energy, Natural Resources and the Environment I Brasil er vi vant til den amerikanske universitetsstilen, med mye klassediskusjoner og hjemmelekser. Undervisningsstilen her er mer teoretisk, sier Ana Beatrice Santos, som har studert i Norge i tre år. (Foto: Privat) 10/ RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL/11

7 Fakta og bakgrunn Gradsstruktur i Brasils høyere utdanning Høyere utdanning i Brasil har to nivåer, graduação (undergraduate) og pós-graduação (postgraduate). Den brasilianske strukturen skiller seg på noen områder fra modellen til den europeiske Bologna-prosessen. TEKST: På undergraduate-nivået finnes tre grader, bachalerado (bachelor), licenciatura (teaching license) og tecnologia (vocational). Brasils bachalerado kan ikke uten videre sammenliknes med en bachelorgrad i Bologna-strukturen. Normalt har den en varighet på mellom fire og fem år, i enkelte tilfeller helt opp til seks år, og kan også omfatte en avhandling eller prosjektarbeid som kan sammenliknes med det europeiske mastergradsnivået. Licenciatura (tre til fire år) gir rett til å arbeide som lærer fra grunnopplæring til videregående skole. Tecnologia er to- til treårs yrkesrettede studier. Selv i tilfeller der bachalerado varer i fem eller seks år, går den akademiske veien videre via mestrado (master, normalt 24 måneder utover bachalerado, men kan også ha ytterligere 12 måneders varighet) før et eventuelt opptak til ph.d.-program. To retninger innen postgraduate-nivå På det som i Brasil kalles postgraduate-nivå (til forskjell fra graduate i andre lands språkbruk) finnes to retninger. Lato sensu betegner postgraduate-programmer som varer i ett til to år, og kvalifiserer ikke for opptak til doktorgradsprogrammer, men gir en mulighet for spesialisering innenfor ulike studiefelt. For eksempel er MBA-programmer i Brasil klassifisert i denne kategorien. Den andre retningen omtales som stricto sensu-postgraduate. Her finner vi mestrado som varer i ett til to år, og som i tillegg til videre spesialisering også gir adgang til forskerutdanning og doktorgrad, doutorado, som normalt beregnes til fire-fem år. I likhet med Tysklands Habilitation har Brasil ytterligere en akademisk grad, Livre-docência for viderekommende forskere. Opptaksprøver Opptaket til høyere utdanning i Brasil reguleres gjennom egne opptaksprøver. Vestibular, som universitetene avholder en til to ganger per år, samt ENEM, som er en nasjonal prøve i regi av Utdanningsdepartementet. Prøvene gjennomføres normalt over to dager, og kandidatene testes i en rekke ulike fagområder. Ved de prestisjetunge statlige universitetene der utdanningen også er gratis for studentene, er det til dels svært stor konkurranse om plassene. Godkjenning av brasiliansk utdanning i Norge: Følgende er hovedtrekk i NOKUTs bestemmelser om godkjenning av brasiliansk høyere utdanning i Norge: Minstekrav for godkjenning som høyere utdanning i Norge er fullført og bestått videregående skole og ett års høyere utdanning. Høyere utdanning som bygger på dette nivået kan normalt godkjennes i Norge. Første året av en høyere utdanning godkjennes ikke som høyere utdanning i Norge, men utover første året godkjennes utdanningen etter tid-for-tid- prinsippet. Nærmere informasjon finnes på Brasil som internasjonal aktør Brasil er i ferd med å innta en lederrolle i internasjonale forhold. Landet har blitt en viktig aktør innen sør-sør-samarbeid, og har et høyere BNP enn Storbritannia, som gjør den brasilianske økonomien til verdens sjette største. Langvarige politiske satsninger ligger bak. TEKST: GERALDO ADRIANO GODOY DE CAMPOS Brasil har utviklet nye former for internasjonalt samarbeid og konsolidert sin stilling ved hjelp av «myk makt» og økonomisk vekst. I 1950-årene fremholdt president Juscelino Kubitschek ( ) at Brasil bare kunne utjevne de sosiale forskjellene og skape utvikling ved å gjennomføre interne reformer og styrke samarbeidet med andre land. Internasjonalt samarbeid skulle skaffe til veie den nødvendige teknologien og kapitalen. De nasjonale og utviklingspolitiske ideene som preget Kubitscheks regjering ble nøkkelen til å forstå Brasils internasjonale politiske strategier. I større eller mindre grad har den nasjonale utviklingspolitikken vært førende for Brasils utenrikspolitikk fra midten av 50-tallet til i dag. Frem til innføringen av militærdiktaturet i 1964 søkte Brasil en uavhengig stilling i internasjonale forhold. Denne perioden har fått merkelappen «Utenrikspolitisk uavhengighet» (Política Externa Independente PEI), og det er her sør-sør-samarbeidet har sine røtter. Som kontrast til øst-vest-dimensjonen under den kalde krigen satte PEI-politikken utviklingslandenes behov på den internasjonale dagsordenen. Fra militærdiktatur til sosiale reformer Den neste perioden var en av de mørkeste i Brasils historie militærdiktaturet ( ). I denne perioden hadde Brasil fem forskjellige presidenter, og til tross for at militæret ikke baserte utenrikspolitikken på de samme ideene, arbeidet alle de militære presidentene mot samme mål: å gjøre Brasil til en global ak tør. Da militæret ga fra seg makten, befant Brasil seg i en alvorlig økonomisk krise som ble forverret av den globale økonomiske situasjonen. Brasil hadde ingen industriell konkurranseevne, og med gjeninnføringen Skjematisk presentasjon av gradsstrukturen i brasiliansk høyere utdanning: Doutorado (4 5 år) PÓS-GRADUAÇÃO Mestrado (1,5 2 år) Mestrado professional (1 2 år) GRADUAÇÃO Bachalerado (4 6 år) Licenciatura (3 4 år) Tecnologia (2 3 år) Vestibular/ENEM (opptaksprøver) Videregående studieforberedende utdanning (3 år) Videregående yrkesopplæring (1 4 år) BRICS har blitt en viktig samarbeidsarena for Brasil, også på det akademiske området. Bildet er fra toppmøtet i 2012 og viser Brasils president Dilma Rousseff i møte med statsledere fra Russland, India, Kina og Sør-Afrika. (Foto: AP Photo/Saurabh Das) 12/ RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL RAPPORT 04/2013: LANDRAPPORT BRASIL/13

SIU RAPPORTSERIE. Rapport 04/2013. Landrapport Brasil

SIU RAPPORTSERIE. Rapport 04/2013. Landrapport Brasil RAPPORTSERIE Rapport 04/2013 Landrapport Brasil INNHOLD Aktuelle adresser Norges ambassade i Brasil www.noruega.org.br/norsk/ambassaden Generalkonsulatet i Rio de Janeiro www.noruega.org.br/norsk/gk Capes

Detaljer

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør Internasjonalisering og studentmobilitet som bidrag til kvalitetsutvikling i høyere utdanning Representantskapsmøte UHR Høgskolen i Molde, 24. mai 2012 Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør 1 Hva er kvalitet?

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya

Høyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Høyere utdanning i Libya Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Libya Hovedstad: Tripoli Innbyggere: 6,5 millioner Språk: Arabisk 2 31.10.1 Center for Quality Assurance & Accreditation

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer?

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? Hvorfor bør norske utdanningsinstitusjoner sende studenter til Tyskland? Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Erasmus-seminar 21.11.2011 Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største

Detaljer

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Utkast til nytt partnerskapsprogram Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen, 23.11.15 Disposisjon Formål Omfang og utlysninger Institusjonssamarbeid Aktiviteter, med vekt på mobilitet

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

Inspirasjonsseminar om Brasil SIU/UiO 24. jan. 2014

Inspirasjonsseminar om Brasil SIU/UiO 24. jan. 2014 Inspirasjonsseminar om Brasil SIU/UiO 24. jan. 2014 "Fremtidens ingeniører i norsk og brasiliansk industri. Erfaring fra samarbeid som gir ingeniørene verdifull tilleggskompetanse. Nils O. Antonsen Instituttleder

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557

Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Samfunnsfag En verden - rike og fattige land - mot en global økonomi Med utgangspunkt i læreverket Underveis Geografi 10 del 5 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag Likheter og forskjeller Hvilke likheter

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus Velkommen til det første møtet i Kinaforum Dagens tema: Presentasjon av Regjeringens Kinastrategi: Mål og prioriteringer i vårt forhold til Kina. Fokus, samordning

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Internasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer