Sluttrapport The only gay in the village

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport The only gay in the village"

Transkript

1 Side av 18

2 Forord Denne rapporten vil omhandle prosjektet The only gay in The village som ble gjennomført i perioden februar 2017 februar Prosjektet har kartlagt unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester i tillegg til å se nærmere på kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Samarbeidspartnere i prosjektet har vært Kompetansesenteret KUN og Forskerkollektivet. Rapporten vil beskrive mål- og resultatoppnåelse sett opp mot opprinnelig prosjektsøknad, samt beskrivelse av prosjektets videreføring. Vi ønsker først og fremst å takke ungdommene og helsearbeiderne som har tatt seg tid til å snakke med oss i forbindelse med rapporten vi har skrevet. En spesiell takk til Elisabeth Stubberud og Lin Prøitz som har gjennomført kartleggingen i dette prosjektet. Deres forskerkompetanse, engasjement og bidrag har vært avgjørende for prosjektets faglige nivå. Vi vil videre takke en rekke personer og organisasjoner som på ulike måter har bidratt i prosjektet. Tusen takk til Ranveig Stava, Hans Heen Sikkeland, Dávvet Bruun-Solbakk, Ali Yassin, Birgitte Rosèn, Jonas Iversen, Nader Turkmani, Begard Reza, Camilla Mariell Olufsen, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold, Severin Sharma, Helga Eggebø, Kari Jensen, Reidar Schei Jessen, Janne Bromseth, Marianne Gulli, Bufdir, Skeiv Verden, Rosa Kompetanse og KS-Norge. Tusen takk til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Helsedirektoratet. Vi er takknemlig for støtten vi fikk til å inkludere det samiske perspektivet. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av Extrastiftelsen Helse. Uten dette bidraget ville prosjektet aldri blitt gjennomført. Sammendrag Dette prosjektet har utforsket hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv i små, mellomstore og store kommuner i alle de fire helseregionene, inkludert i forvaltningsområdet for samisk språk. I tillegg har vi nærlest de eksisterende kommunale handlingsplanene for kjønn og seksualitetsmangfold. Vi har hatt et særlig fokus på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, Side av 18

3 med vekt på helsesykepleiere. Kartleggingen har resultert i rapporten Den eneste skeive i bygda? - Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester (Stubberud, Prøitz og Hamidiasl 2018). Datamaterialet som rapporten bygger på er intervjuer med unge skeive som både er norske, med innvandrerbakgrunn, og samiske eller samiske og kvenske. Det bygger også på intervjuer med helsearbeidere, i hovedsak helsesykepleiere. De unge skeive forteller at de i liten grad har snakket med helsesøster/helsesykepleier om kjønn og seksualitet eller det å være skeiv. De sier at de gjerne skulle brukt denne tjenesten mer, men begrunner det med at de oppfattet helsesøster/helsesykepleier som utilgjengelig, eller at de hadde lav tillit til deres kompetanse på kjønn og seksualitet. Heller enn helsesøster/helsesykepleier, henter de unge informasjon om det å være skeiv fra mange ulike steder, inkludert blogger og nettsteder, dating-sider, porno, filmer og bøker. Seksualitetsundervisninga er en annen viktig arena, hvor unge kan introduseres for et språk for å forstå og sette ord på egen identitet og begjærsretning. Samtidig fremstilles seksualitetsundervisninga som heteronormativ. De skeive samiske og kvenske informantene som har vokst opp i forvaltningsområdet for samisk språk, forteller mye av det samme som de norske deltagerne. Samtidig er religion viktig mange steder, enten man selv er religiøs eller ikke, og familien er viktig. Dette kan ha betydning for prosessen med å komme ut som skeiv overfor omgivelsene. Likevel fortalte deltagerne om et sterkt ønske om å være en rollemodell for andre unge skeive samer, og om støttende fellesskap blant samisk ungdom. For helsearbeiderne, i hovedsak helsesøstre/helsesykepleiere, er det stor forskjell mellom små, mellomstore og store kommuners ressurser, både når det kommer til økonomi, personell og avstand til ekspertise. De av helsearbeiderne som hadde særlig kompetanse på ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet hadde enten a) en ledelse som anså kjønn og seksualitetskompetanse som ferskvare og med det prioriterte kompetanseheving av personalet; b) selv tatt ansvar for egen kompetanseheving gjennom kurs; c) fått kunnskapsoverføring gjennom samarbeid med andre kollegaer; eller d) mengdeerfaring. Nesten ingen hadde kunnskap om lhbt fra helsesøsterutdanningen. En gjennomgående tilbakemelding fra både skeive ungdommer og helsearbeidere er behovet for mer kompetanse. Kurs og kompetanseheving som er forankret i ledelsen, så vel som inkludering av kunnskap om lhbt i utdanningene, kan ha betydning for å heve lhbt-kompetanse og gi likeverdige offentlige helsetjenester uavhengig av bosted. I rapportens siste del har vi inkludert en rekke anbefalinger og ressurser for helsearbeidere så vel som forvaltningen. Flere kommuner har tatt oppfordringen fra regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det finnes per i dag seks gjeldende kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Vi har nærlest disse og foreslår noen strategier for kommuner som ønsker å oppdatere eller lage en lhbt-handlingsplan. Oppsummert er det viktigste samarbeid med relevante personer og organisasjoner, øremerkede midler, fordeling av ansvar, og vektlegging av kompetanseheving på tvers av sektorer. Målgruppen for denne rapporten er alle nivå av kommunal forvaltning innenfor helse, oppvekst og utdanning. Rapporten er særlig relevant for helsesykepleiere og alle andre helsearbeidere som Side av 18

4 kommer i kontakt med barn og unge, og for lærere, førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere, rektorer og andre i utdanningssektoren. Side av 18

5 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet Kapittel 2. Målsetting og målgruppe Kapittel 3. Prosjektgjennomføring/Metode Kapittel 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Kapittel 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Referanser/Litteratur Vedlegg Side av 18

6 Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet Mental Helse Ungdom (MHU) sine medlemmers erfaringskompetanse tilsier at det fremdeles er mer utfordrende å vokse opp utenfor kjønns- og seksualitetsnormen enn innenfor. Blant annet forteller de om homofobisk og transfobisk mobbing og vold. Dette bekreftes også av forskning på feltet. Lesbisk, homofil og bifil (lhb) ungdom utsettes generelt for betydelig mer mobbing enn heterofile skoleelever i 10.klasse, og en del av mobbingen tar homofobisk former (Roland og Auestad 2009). Vi vet fra levekårsstudier at lhb-personer opplever større psykisk uhelse enn befolkningen for øvrig. Denne forhøyede risikoen for psykisk uhelse gjelder både ungdom og voksne (Roland og Auestad 2009; Anderssen og Malterud 2013). Den siste store norske levekårsundersøkelsen for lhb personen (Anderssen og Malterud 2013) viser at lhb befolkningen har betydelig flere helseproblemer enn majoritetsbefolkningen. De er også mindre tilfreds med livet, og har flere negative erfaringer på arbeidsplass og studiested. I tillegg viser undersøkelsen at andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv er mer enn dobbelt så høy blant homofile og lesbiske sammenlignet med heterofile. Bifile kvinner og heterofilt identifiserte kvinner som har sex med både menn og kvinner, har også en høyere grad av seksuell uhelse (Moseng 2017). Det finnes foreløpig ingen representative undersøkelser om transpersoners levekår i Norge. Vi vet likevel at både generell kunnskapsmangel i samfunnet som helhet, men også særlig blant helsepersonell, utgjør et problem for mange transpersoner (Van der Ros 2013; se også Sørlie 2018; Eggebø, Stubberud, og Karlstrøm 2018). I august 2018 ble rapporten Skeives levekår i Agder lansert (Stokke et al. 2018). Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Arendal og Kristiansand kommune og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Den viser at psykiske helseplager rammer én av tre lesbiske, homofile og bifile menn. Blant transpersoner rapporterer godt over halvparten om det samme. Også bifile kvinner har høyere andel psykisk uhelse eller har hatt selvmordstanker og 27 % har forsøkt å ta sitt eget liv. Studien viser også at 40 % av transpersoner i utvalget opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig. Rapporten anbefaler blant annet bedre helsetilbud inkludert samtaler med psykolog og annet helsepersonell, og argumenterer for at det kan bidra til å bedre den psykiske helsen blant skeive i Agder. Når det gjelder hvordan det er å være skeiv og samisk og vokse opp i forvaltningsområdet for samisk språk, har vi lite kunnskap. Det finnes begrenset kunnskap om levekårene til den samiske befolkningen (Gjertsen et al. 2017). Det vi vet spesifikt om helse er at den samiske befolkningen har noe dårligere selvvurdert helse enn majoritetsbefolkningen (Hansen 2011). Samer som bor i samiske kjerneområder har bedre mental helse enn de som bor i områder hvor samer utgjør en minoritet (Kvernmo 2004). Dette kan henge sammen med etnisk basert mobbing og diskriminering, og at «dobbelt så mange samer rapporterer at de har blitt utsatt for mobbing enn blant majoritetsbefolkningen» (Gjertsen et al. 2017: 29). Vi vet også litt om den samiske befolkningens bruk av og erfaringer med helsetjenester. En gjennomgang av eksiterende forskning på feltet viser at den samiske befolkningen bruker helsetilbud i like stor grad som majoritetsbefolkningen, men er mindre fornøyde (Blix 2016). Den peker også på at selv om man i samiske samfunn kan ha en annen forståelse av helse og sykdom eller en tendens til å snakke mindre direkte om helse og sykdom enn majoritetsbefolkningen, gjelder dette ikke alle samer, alle steder, eller i alle kontekster (ibid). Bruk av samisk språk er også individ- og situasjonsavhengig (ibid). Samtidig peker litteraturen på at «erfaringer med fornorskning og stigmatisering kan ha betydning for samers møter mer helse- og Side av 18

7 omsorgstjenesten» og at det er viktig at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om samisk språk og kultur (Blix 2016: 7). Forskning på det å være både skeiv og samisk peker særlig på utfordringer knyttet til taushet (Grønningsæter og Nuland 2009; Løvold 2014). Tausheten handler om at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke er noe man snakker om, og at det i noen samiske miljø kan være tabu å tematisere kropp og seksualitet mer generelt (Øverli, Bergman og Finstad 2017). Videre kan det handle om at man ikke skal være konfronterende og at det å aktivt tematisere kjønn og seksualitet, for eksempel gjennom et pride-arrangement, i seg selv kan forstås som en konfrontasjon (Løvold 2014). I tillegg kan fravær av eksplisitt bekreftelse forstås som passiv motstand. Løvold formulerer dette som at «stillhet [omkring kjønn og seksualitet i samiske kontekster] kan forstås som en form for motstand, en måte å vise fravær av aksept» (ibid: 47).2 En annen utfordring er mangelen på ord og begreper på de samiske språkene, og særlig ord som ikke er hentet fra norsk eller engelsk (ibid). Alt dette bidrar til at det for mange kan være en lang og krevende prosess å komme ut som skeiv i samiske samfunn (Grønningsæter og Nuland 2009). Samtidig kan det å bli møtt med kunnskapsløshet både når det gjelder det å være skeiv og det å være samisk, i og utenfor samiske miljø, i seg selv være en belastning (ibid). Denne kunnskapen gjorde at MHU ønsket å se nærmere på hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv rundt om i norske kommuner, med særlig vekt på helse. Prosjektet kartlegger hva kommunehelsetjenestene tilbyr til «den eneste skeive i bygda». Det kan være flere utfordringer knyttet til å bli boende i sin hjemkommune om man er lhbt-person, noe forskningsrapporten Skeiv på bygda (Eggebø, Almli, og Bye 2015) understreker. Rapporten peker spesielt på mobbing og til dels alvorlig homofobisk mobbing i barne- og ungdomsskolealder. En annen utfordring er å vokse opp i svært små samfunn, der flere som jobber i den kommunale helsetjenesten kanskje er kjent for deg eller din familie. Dette kan øke terskelen for å få hjelp på bakgrunn av seksualitet eller kjønnsidentitet. Dette er ikke ny kunnskap og noen kommuner har forsøkt å ta tak i dette problemet. De har utarbeidet en egen plan for hvordan de skal bedre levekårene for kommunens innbyggere som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. Disse planene blir ofte kalt for handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold eller lhbt-planer. På tross av denne satsingen har vi hatt lite kunnskap om hvorvidt unge lhbt-personer landet over får tilgang til de samme og like gode helsetjenester, og om tilgangen er påvirket av kommunens politiske prioriteringer og fagkompetanse. Formålet med The only gay in The village er å skaffe til veie kunnskap om hvordan unge skeive inkludert unge skeive i forvaltningsområdet for samisk språk, opplever å vokse opp rundt om i kommune-norge. Vi ser på hvordan de bruker helsesøster/helsesykepleier og andre kommunale helsetjenester og hvordan helsesøstre og andre helsearbeidere jobber med unge skeive. Endringer i prosjektet I prosjektutviklingen ble det skissert at Nordlandsforskning skulle være ansvarlig for kartleggingen. MHU har et godt samarbeidet med Nordlandsforskning og har gjort flere prosjekt i samarbeid med dem. Nordlandsforskning lagde i tidlig prosjektfase et kartleggingsverktøy til prosjektkoordinator. Det kartleggingsverktøyet skulle systematisere informasjon om utvikling av de eksisterende kommunale handlingsplanene for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Prosjektkoordinator brukte verktøyet og startet kartleggingen. Da første fase av kartleggingen var over ble det tydelig at MHU og Nordlandsforskning var uenige om veien videre. MHU var ikke tilfreds med Nordlandsforskning sin forståelse av brukermedvirkning i dette kartleggingsprosjektet. Vi ble enige Side av 18

8 om at prosjektkoordinator skulle finne en annen løsning for kartleggingen. Det var i denne perioden at prosjektkoordinator inngikk en avtale med KUN som vår samarbeidspartner i dette prosjektet. Sammen med forsker Elisabeth Stubberud fra KUN og frilans forsker Lin Prøitz reviderte vi fremdriftsplanen og startet rekruttering av deltagere til dybdeintervjuene. Budsjett Opprinnelig søknadssum til prosjektet ble halvert da vi fikk tilskudd til dette prosjektet. I utgangspunktet søkte vi om en 100 % prosjektkoordinator, men vi fikk midler til en 50 % stilling. Prosjektkoordinator som ble ansatt på prosjektet ønsket å opprettholde opprinnelig målsetning til tross for at midlene ble såpass redusert, spesielt hva angår inkludering av samisk perspektiv. Prosjektkoordinator måtte dermed revidere budsjettet slik at det ble tilpasset den faktiske summen som var tilgjengelig. Prosjektkoordinator innså raskt at opprinnelig målsetningen ikke kunne nås med denne summen og søkte derfor om midler til å inkludere samisk perspektiv. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) ga tilslag til dette. I tillegg til å søke mer midler løste prosjektkoordinator utfordringene med budsjettet gjennom flere ledd. 1) I det opprinnelige budsjettet var det lagt opp til honorar for deltagelse i faggruppa. På grunn av manglende midler fikk prosjektkoordinator flyttet møtene med denne gruppa til dagtid, slik at deltagelse kunne skje i arbeidstiden sin. 2) Samarbeidet med KUN bidro til å løse utfordringer som følge av budsjettkutt. Som samarbeidspart med KUN slapp vi å betale MOMS for deres bidrag i dette prosjektet, i tillegg la KUN inn egenbidrag i timer de jobbet på prosjektet, som tilsvarte nærmere kr. 3) Prosjektkoordinator ble medforfatter i rapporten Den eneste skeive i bygda og utførte det meste av forarbeidet til denne rapporten. Timesprisen til prosjektkoordinator er betydelig lavere enn forskerne sin. 4) Større grad av frivillig deltagelse. Både fra eksterne samarbeidspartnere og internt i MHU. Til tross for at prosjektkoordinator klarte å navigere prosjektet med det kuttet i midler, må det påpekes at det var svært utfordrende. Uten de nevnte tiltakene ville nok ikke sluttproduktet blitt så substansielt som det ble. Prosjekt med fokus på minoritetsbefolkningen er særlig sårbare da de omfatter levekårsutsatte personer. Et kutt i prosjekter med minoritetsperspektiv vil derfor oppleves som at den bestemte minoritetsgruppen ikke prioriteres fordi man ikke anser at det kan forsvares økonomisk. I dette tilfelle gikk kuttet utover det samiske perspektivet i. Det er større kostnader knyttet til å reise til Sápmi og distriktene, og det blir følgelig ofte nedprioritert. Det finnes svært lite forskning på denne minoriteten i minoriteten, og det finnes ingen forskning på unge skeive samers bruk av kommunale helsetjenester. Gjennom dette prosjektet har vi nå fått denne unike kunnskapen, takket være LNU som så viktigheten av å inkludere unge skeive i Sápmi. Side av 18

9 Kapittel 2. Målsetting og målgruppe Overordnet mål Prosjektets overordnede mål var å undersøke hvorvidt førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste gir like god hjelp til lhbt-ungdom uavhengig av hvilken kommune de bor i. Resultatene av kartleggingen skulle gi oss en indikator på i hvilken grad lhbt-gruppen har tilgang til gode og relevante helsetjenester uavhengig av hjemkommune. Funnene skulle dokumenteres i en rapport som peker ut mulige løsninger på hvordan kommunene kan bedre sine tjenester for lhbt-ungdom. Delmål At lhbt-ungdommer i Norge får gitt innspill og brukermedvirkning på systemnivå i norsk helsetjeneste hva gjelder helsetjenester for dem. At helsetjenester for lhbt-ungdommer blir bedre og mer målrettede enn de er i dag. At lhbt-ungdommer føler at norsk helsevesen er et helsevesen som tilbyr relevant bistand. At levekår for lhbt-ungdommer i Norge blir bedre. Hovedmålgruppe Hovedmålgruppe til prosjektet ble lagt til unge personer som bryter med normer for kjønn- og seksualitet i aldersgruppa år. Imidlertid måtte vi endre på aldersgruppa til de unge vi intervjuet til år av forskningsetiske hensyn. Vi tror likevel at den informasjonen og erfaringen vi samlet i møte med denne gruppen er relevant for barn og unge under 16 år også. Det er vanskelig å telle hvor mange unge i Norge som faller inn under lhbt-paraplyen. På det tidspunktet vi søkte om dette prosjektet kunne SSB sine tall vise oss at det pr. 1 januar 2016 var bosatt unge mennesker i aldersgruppa år. Vi har ikke gode tall som kan vise hvor mange barn og unge som bryter med normer for kjønn- og seksualitet, men MHU mener at mer kunnskap om dette teamet vil være svært positivt for unge som bryter med normer for kjønn- og seksualitet, men også for majoritetsungdom. Videre ble det lagt til i prosjektsøknaden at ansatte i kommunale helsetjenester skulle være en av målgruppene. I prosjektbeskrivelsen ble det skissert at det var ansatte i førstelinjetjeneste og spesialhelsetjeneste. I dette prosjektet har vi hatt vekt på helsearbeidere, i hovedsak helsesykepleiere. Sekundærmålgruppe Sekundærmålgruppe for prosjektet var ungdommer og andre organisasjoner som er interessert i problemstillingen slik som Skeiv Verden, Skeiv Ungdom og FRI. Kapittel 3. Prosjektgjennomføring/Metode Side av 18

10 Forarbeid I arbeid med søknadsskriving og utvikling av prosjektet ble det etablert samarbeid med prosjektets faggruppe. Denne bestod av representanter fra Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, FRI, KS-Norge og Bufdir. I tillegg ble det etablert et samarbeid med Nordlandsforskning som skulle utføre kartlegging av prosjektet. Prosjektkoordinator rekrutterte en referansegruppe ved prosjektstart. Denne gruppen bestod av målgruppen selv, altså unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Samarbeid med KUN KUN er et kompetansesenter for likestilling. De jobber for inkludering og mot diskriminering i Norge og internasjonalt. KUN har bred kompetanse og er engasjerte fagfolk med interesse for mennesker og samfunn. Rettferdighet og likeverd er deres kjerneverdier. KUN har lang og bred erfaring med forskning. De har hatt ansvar for flere publikasjoner, blant annet rapportene: Alene og skeiv - Elisabeth Stubberud og Deniz Akin (2019), Kvinnelige skogeiere i Norge: deltakelse, aktivitet og behov - Tanya Skjønhaug (2019), og Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge - Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm (2018). Endringer som følge av budsjettkutt MHU fikk tilslag til dette prosjektet med halvert budsjett fra opprinnelig søknadssum. Opprinnelig søkte vi om midler til en 100 % stilling for prosjektkoordinator, men fikk tilslag for en 50 % stilling. I tillegg ble det kuttet i reisemidler. Dette førte åpenbart til noen endringer i prosjektet. Prosjektet har i veldig stor grad benyttet seg av frivillighet. Prosjektkoordinator har lagt inn flere timer med arbeid på fritiden. Det samme har samarbeidspartnere, referansegruppen og faggruppen gjort. Det har vært en utfordring og krevd en del merarbeid av prosjektkoordinator for å koordinere dette. Vi ser at vi har vært heldige med samarbeidspartnere som har hatt anledning og ressurser nok til å bidra på frivillig basis. The only gay in Sápmi I opprinnelig søknad var det planlagt å inkludere kommuner i alle regioner, henholdsvis nord, midt, sør og vest. I tillegg forpliktet vi oss til å besøke en eller flere samisktalende eller kommuner med høy representasjon av nasjonale minoriteter for å sikre et mangfold i utvalget. Dette ble umulig å gjennomføre da budsjettet ble kuttet, særlig reisemidlene da det er kostbart å reise til kommuner i samisk språkforvaltningsområder. Imidlertid mente prosjektkoordinator at det var viktig å inkludere kommuner i språkforvaltningsområder for samisk språk slik det ble skissert i prosjektsøknaden og søkte i tidlig fase om reisemidler til dette. Vi fikk tilskudd til å inkludere fem kommuner i språkforvaltningsområder for samisk språk av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU. Kommunene ble valgt ut for å dekke nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Med denne støtten kunne MHU samle erfaringer og informasjon fra unge skeive som er bosatt i distriktene, men også fra helsearbeidere. Et underprosjekt i The only gay in The village ble dermed The only gay in Sápmi. Fagdager i Sápmi Side av 18

11 Etter at vi startet kartleggingen i Sápmi innså prosjektkoordinator og forskerne raskt at vi innhentet erfaringer som det fantes lite kunnskap om fra før. I tillegg uttrykte flere av de som ble intervjuet i prosjektet et stort behov for mer kunnskap på lhbt-feltet, særlig i samisk kontekst. Med det som bakgrunn søkte prosjektkoordinator om midler fra Helsedirektoratet til å arrangere tre fagdager i forbindelse med lansering av rapporten. Vi fikk tilskudd til å arrangere tre fagdager i Karasjok, Tysfjord og i Snåsa. Disse stedene ble valgt for å dekke nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Den første fagdagen ble lansert i desember 2018 på selveste Sametinget, samme dag som rapporten ble lansert. Vi arrangerte den i samarbeid med Sametinget, Bufdir, SANKS og KUN. Sametinget hadde et lysshow i regnbuefarger for første gang i anledning av lanseringen. I Tysfjord ble regnbueflagget heist opp for første gang i anledningen fagdagen som ble arrangert på Árran lulesamisk senter. Foto: Hasti Hamidi Side av 18

12 Foto: Marianne Gulli Metode Det ble gjort kvalitative intervjuer med 13 helsearbeidere og 12 unge skeive i små, mellomstore og store kommuner rundt i Norge. Intervjuene er fordelt på de fire helseregionene, Sør-Øst, Vest, Midt- Norge og Nord-Norge. Vi har også nærlest kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Spørsmålene vi ønsket å besvare var: Hvordan er det å vokse opp som skeiv i ulike norske kommuner, og hvordan er det å vokse opp som skeiv og samisk i ulike kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk? Hvilke erfaringer har unge skeive med bruk av kommunale helsetjenester? Hvordan jobber helsesøstre og andre i kommunale helsetjenester med unge skeive, hvilken kompetanse vurderer de at de har, og hva ønsker de å lære mer om? Side av 18

13 Hva kan kommuner lære av eksisterende kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet? I dette prosjektet har vi brukt kvalitative halvstrukturerte intervjuer som metode. Det ga tilgang på kunnskap om konkrete forhold, som for eksempel om en helsearbeider har lært om lhbt-relevante tema i utdanningen. Intervjuguiden ble utviklet av forskerne og justert av prosjektets referansegruppe og faggruppe. Utvalg Forskerne intervjuet unge skeive som er mellom 16 og 29 år. Vi har snakket med personer som definerer seg mer eller mindre tydelig som cis-menn, cis-kvinner og transmenn. De definerer seg sin seksuelle orientering som homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, eller de foretrekker å ikke definere dette. Dette betyr at vi ikke har snakket med hele spekteret av personer som lhbt-akronymet forsøker å favne. Flere av deltagerne var også ukomfortable med å bruke bestemte ord for å definere seg. Vi valgte derfor å bruke ordet «skeiv» som samlebetegnelse i rapporten Den eneste skeive i bygda. Ingen av deltagerne fortalte om funksjonsnedsettelser. Deltagerne var norske, samiske, kvenske eller med innvandrerbakgrunn. Flertall av deltagerne som er ansatt i kommunal helsetjeneste jobber som helsesykepleiere, enten i skolehelsetjeneste, på Helsestasjon for ungdom, eller begge deler. Vi intervjuet også noen andre kommunale helsearbeidere som jobber med ungdom og unge voksne. Helsearbeiderne anslo at de kommer i kontakt med alt fra to til omkring 30 ungdommer og unge voksne i uka. Noen av deltagerne fortalte at de i løpet av de siste årene har truffet én lhbt-person i sitt arbeid. Andre fortalte at de treffer hele spekteret av lhbt-personer i løpet av én uke. Hvor mange lhbt-personer helsearbeiderne traff hang sammen med størrelsen på kommunen. Det viktigste når det gjaldt rekruttering var å snakke med deltagere fra et så bredt utvalg kommuner som mulig. Rekruttering av ungdommer Rekrutering av unge deltagere mellom år skjedde ved hjelp av vår faggruppe, vårt nettverk og spesielt med god hjelp av Skeiv Ungdom. Sistnevnte la ut informasjon om prosjektet, samt et informasjonsskriv om hva det innebærer å delta på sine sosiale medier. Deretter ble prosjektkoordinator kontaktet av de som ønsket å delta. Det var litt mer utfordrende å rekruttere deltagere i kommunene med samisk språkforvalningsområder, men med god hjelp fra nettverket vårt og referansegruppen ble det også løst. Gjennomføring av helsepersonell Rekruttering av helsepersonell, med hovedvekt på helsesykepleiere, ble gjort av prosjektkoordinator. I de kommunene det var utfordrende å finne deltagere fikk prosjektkoordinator god hjelp av leder for Helsesykepleierforbundet. Kapittel 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Problemstilling og funn Side av 18

14 I dette prosjektet ønsket vi å undersøke hvorvidt unge skeive har tilgang på like gode helsetjenester uavhengig av om de bor i små, mellomstore eller store kommuner. I tillegg ønsket vi å undersøke om de kommunene som har lhbt-handlingsplaner merker en effekt av planen. For å finne svar på disse spørsmålene ble det utført kvalitative intervjuer med 13 helsearbeidere og 12 unge skeive i små ( ); mellomstore ( ) og store kommuner ( ) rundt om i Norge. Intervjuene er fordelt på de fire helseregionene, Sør-Øst, Vest, MidtNorge og Nord-Norge. Vi har også nærlest kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Intervjuguiden ble utviklet av forfatterne og sendt til prosjektets referansegruppe og faggruppe, og justert i henhold til innspill. Referansegruppen har bestått av åtte unge lhbt-personer. Faggruppa var sammensatt av representanter fra FRI foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, Barne-, ungdoms -og familiedirektoratet (Bufdir) og KS (kommunesektorens organisasjon). Intervjuene med de unge skeive handlet om deres erfaringer knyttet til det å vokse opp som ung og skeiv. Vi har også spurt mer spesifikt om deres møte med helsevesenet og særlig helsesøster. Det å bruke eller ikke bruke helsesøstre, skolehelsetjenesten og andre kommunale helsetjenester var et viktig tema. Vi spurte og om de har diskutert det å være skeiv med ansatte i tjenestene. I tillegg har vi spurt hvem andre de har snakket med om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og hvor de har fått informasjon fra utover helsepersonell. Blant deltagere med samisk tilhørighet spurte vi om de opplever at helsepersonell har kompetanse om samiske forhold. Vi spurte om beskrivelser av særlig gode eller dårlige erfaringer i møtet med helsesøster eller annet helsepersonell, og om de opplevde å få den hjelpen de hadde behov for. Til slutt har vi spurt om det er noe spesielt de skulle ønske helsesøster kunne da de kom på døra. For de ansatte i kommunal helsetjeneste handlet intervjuene om deres erfaringer og tanker rundt møter med unge skeive. De reflekterte videre rundt egen kompetanse når det gjelder å bryte med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi har spurt om hvorvidt de pleier å snakke med ungdommer om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og hvordan de eventuelt gjør det. Andre spørsmål var hvor mange som snakker med dem om disse temaene, om de kobler lhbt-spørsmål og psykisk helse, om de tematiserer sikker sex for lhbt-personer og om de kjenner til noen organisasjoner eller lokale tilbud til lhbt-personer. Vi har videre spurt om det å bryte normer for kjønn og seksualitet ble tematisert i deres utdanning, om de har hatt kurs eller kompetanseheving på dette og hvordan de vurderer eget kunnskapsnivå. Der det har vært relevant har vi spurt om tverretatlig samarbeid og om de kjenner til politiske styringsdokumenter og lhbt-handlingsplaner. Vi har til slutt spurt hva de mener skal til for å sikre gode helsetjenester for lhbt-ungdom i sin kommune. Den Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid ble også tatt opp som ett vesentlig kriterium for å gi bedre helsetjenester: «(Å) være litt mer samkjørt i helsetjenestene når det gjelder hva man gjør». Utover egen kompetanseheving ble kunnskap om kjønn, seksualitet og identitet trukket frem som noe som må inn i undervisninga: «(det har) vært lite om normbrytende praksiser i utdanningen, litt under helsesøsterutdanning, ingenting i sykepleierutdanninga». Kompetanseheving om ord og begreper var særlig etterlengtet: Trans! Hen og hin og når skal man bruke hva? Er redd for å fornærme og si feil, men da må de kanskje tåle det. Henvisning og hvor skal man ta kontakt for å få mer kunnskap? (Mellomstor kommune, Midt-Norge). Det var flere som viste at de hadde god kunnskap om sikker sex mellom menn som har sex med menn, men dårligere og manglende kunnskap om kvinner som har sex med kvinner. Det var for øvrig liten kunnskap om de ulike utfordringene knyttet til lesbiske, bifile, homofile og transpersoner blant deltagerne i dette prosjektet. Side av 18

15 Effektmål Et av effektmålene for dette prosjektet var å gi lhbt-ungdommer i Norge anledning til å gi innspill og brukermedvirkning på systemnivå i norsk helsetjeneste hva angår helsetilbud for dem. I dette prosjektet har referansegruppen vært med på å utvikle kartleggingsverktøy som ble benyttet i intervjuene. Referansegruppa fikk et utkast og forslag til intervjuguide, som de valgte å revidere og endre på. Dette førte til at spørsmålene som ble stilt i intervjuene var relevante og utarbeidet av målgruppa selv. I tillegg fikk referansegruppen komme med innspill og forslag til endringer i rapporten. Det har vært viktig at referansegruppen kjenner seg igjen i funnene i rapporten, da det er de som sitter på erfaringer fra levd liv. Et annet effektmål har vært at helsetjenester for lhbtpersoner blir bedre og mer målrettet enn de var ved prosjektstart, samt at lhbt-ungdommer føler at norsk helsevesen er et helsevesen som tilbyr relevant bistand. Langsiktig effektmål er å produsere kunnskap som kan bidra til å bedre levekåre for lhbt-personer i Norge. Vi mener at dette prosjektet har bidratt til å produsere kunnskap som vil komme målgruppen til gode i møte med kommunale helsetjenester. Denne kunnskapen har gitt oss noe håndfast og konkret som kan brukes av kommunen for å gi et bedre og mer tilpasset tilbud til lhbt-personer. Hvis denne kunnskapen blir prioritert i de respektive kommunene, kan det på sikt også være forebyggende for unge lhbtpersoners levekår. Resultatmål Resultatmål slik det står beskrevet i prosjektsøknad: 1. Vi vil kartlegge hvilke kommuner som har eller har hatt en lhbt-plan, og hvilke satsninger de gjorde på psykisk helsearbeid i første og- spesialhelsetjeneste. 2. Vi vil se på disse resultatene opp mot resterende kommuner i Norge, og se om vi på bakgrunn av dette kan lage en anbefalingsmodell som det er mulig å praktisere i alle landets kommuner. 3. Vi vil kartlegge kunnskapsnivået blant både byråkrater og helsepersonell, og se på hva som er status for denne gruppen i kommune-norge. 4. Nasjonalt seminar i samarbeid med KS (Kommunenes Sentralforbund) og andre aktuelle samarbeidsorganisasjoner for å presentere rapporten og stake ut en vei som sørger for at alle har gode, trygge og kunnskapsbaserte helsetilbud i sin hjemkommune. 5. Alt arbeid vil dokumenteres i en rapport som lanseres i samarbeid med våre partnere i på et større arrangement, hvor det også legges opp til diskusjon, spørsmål og svar før rapport lanseres på aktuelle steder i distriktene. Kapittel 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Kunnskapsheving i egen organisasjon Dette prosjektet har ført til flere positive endringer i vår egen organisasjon. Dette temaet har blitt satt på dagsorden og ført til at vi i andre prosjekter også inkluderer skeive organisasjoner og personer i referansegrupper og faggrupper. Vi har dermed fått en mer interseksjonell tilnærming til alle våre prosjekter. I tillegg har alle de ansatte fått internskolering av prosjektkoordinator gjennom Side av 18

16 fremlegg av funnene i prosjektet. I tillegg har det ført til at vi har fått ekstern kursing av Rosa kompetanse Helse. Videre planer Med dette prosjektet har vi opparbeidet oss et nettverk og etablert gode samarbeid med organisasjoner som jobber målrettet for å bedre levekårene til personer som bryter med kjønn og seksualitetsnormer. MHU har derfor blitt invitert til å sitte i ulike referansegrupper med utgangspunkt i den kunnskapen vi har opparbeidet oss. Vi sitter nå i referansegruppe for den nye levekårsundersøkelsen for lhbti-personer, i referansegruppe til revidering av Oslo sin lhbti-plan, i tillegg til at vi sitter i referansegruppe hos Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av ny rapport for transhelse. På disse arenaene bruker vi kunnskapen fra dette prosjektet og videreformidler perspektiv og erfaringer unge skeive rundt omkring i Norge har delt med oss. Vi legger også merke til at vi nå inkluderes naturlig i disse ulike foraene og inviteres inn, i stedet for at vi må invitere oss selv inn. Vi har nådd bredt ut med dette prosjektet og til sammen arrangert fire lanseringer med relevante faginnlegg. Utover det som er beskrevet i avsnittet over er det sendt inn ny søknad til Helsedepartementet (tilskudd for seksuell helse) sammen med KUN om å arrangere flere fagdager. Vi anser at den kunnskapen som er samlet og resultert i en rapport vil leve videre og kunne brukes for å fortsette vårt formål om å bidra til at unge lhbt-personer i Norge får bedre og mer tilpasset helsetilbud. Rosa Kompetanse Helse bruker vår rapport aktivt som referanse i de kursene de holder for helsepersonell. Vi anser dette prosjektet som vellykket, og vi gleder oss til å følge med på utviklingen på dette feltet, og er takknemlige for at vi gjennom denne rapporten har satt dette tema på dagsorden for kommunalt helsepersonell. Referanser/Litteratur Anderssen, Norman, og Kirsti Malterud Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse. Andersen, Unn Conradi 'Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene'. Barne- og likestillingsdepartementet Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Bendixen, Mons, og Leif Edward Ottesen Kennair Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring Psykologisk institutt, NTNU Bergman, Elfrida, og Sara Lindquist Queering Sápmi : samiske fortellinger utenfor normen. Umeå: Qub. Bjørkman, Mari Lesbisk selvtillit - lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner. Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Side av 18

17 Blix, Bodil Hansen Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. En oppsummering av kunnskap. Senter for omsorgsforskning. Eggebø, Helga "I møte med minoriteter." Forelesning Bodø: Nord Universitet. Eggebø, Helga, Maria Almli, og Marte Taylor Bye Skeiv på bygda. KUN. Eggebø, Helga, Elisabeth Stubberud, og Henrik Karlstrøm Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Nordlandsforskning. Grønningsæter, Arne Backer, og Bjørn Richard Nuland Lesbiske og homofile i Sápmi. En narrativ levekårsundersøkelse. Fafo. Hansen, Ketil Lenert Ethnic discrimination og bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway. The Arctic University of Norway UiT. Hegna, Kristinn, Guro Ødegård, og Åse Strandbu En sykt seriøs ungdomsgenerasjon', Tidsskrift Norsk Psykologforen, 50: Honneth, Axel 'Organized self-realization: Some paradoxes of individualization', European journal of social theory, 7: Illouz, Eva Cold intimacies: The making of emotional capitalism (Polity). Kvernmo, Siv 'Mental health of Sami youth', International Journal of Circumpolar Health, 63: Løvold, Ane Hedvig Heidrunsdotter The silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it. Masteroppgave. UiT The Arctic University of Norway. Madsen, Ole Jacob Den terapeutiske kultur Oslo: Universitetsforlaget. Madsen, Ole Jacob '«Hvordan har dere det egentlig?» Som man spør, får man svar', Samtiden, 125: Malt, U Retterstøl, og N og Dahl. 'A Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. McDermott, Elizabeth og Katrina Roen Queer youth, suicide and self-harm. Troubled Subjects, troubling norms. Basingstoke og New York: Palgrave Macmillan. Moseng, Bera Ulstein Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner - en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Helseutvalget. Parker, Ian Discourse dynamics (psychology revivals): Critical analysis for social and individual psychology. Routledge. Roen, Katrina 'The body as a site of gender-related distress: Ethical considerations for gender variant youth in clinical settings', Journal of Homosexuality, 63: Roen, Katrina Rethinking queer failure: Trans youth embodiments of distress. Sexualities, 0/00: 1-17 Roland, Erling, og Gaute Auestad Seksuell orientering og mobbing. Universitetet i Stavanger: Senter for atferdsforskning. Side av 18

18 Vedlegg Den eneste skeive i bygda? (Stubberud, Prøitz, Hamidiasl 2018): _den_eneste_skeive_i_bygda_-_web.pdf Medieoppslag: Streaming av fagdag i Karasjok: Side av 18

Den eneste skeive i bygda?

Den eneste skeive i bygda? Den eneste skeive i bygda? Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester Elisabeth Stubberud, Lin Prøitz og Hasti Hamidiasl KUN-rapport 2018 Dette prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

SKEIVES LEVEKÅR I AGDER

SKEIVES LEVEKÅR I AGDER SKEIVES LEVEKÅR I AGDER KVANTITATIV OG KVALITATIV LEVEKÅRSSTUDIE - 2018 INNHOLD SIDE 3 BAKGRUNN OG FORMÅL SIDE 4 METODE OG UTVALG SIDE 6 HOVEDFUNN SIDE 8 PSYKISK HELSE SIDE 10 DISKRIMINERING SIDE 12 KOMPETANSE

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2019 18/31087 18/266290 Saksbehandler: Nina Kolbjørnsen Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.01.2019 18/31087 18/266290 Saksbehandler: Nina Kolbjørnsen Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Skeiv i Helse-Norge. ved Annette Solberg

Skeiv i Helse-Norge. ved Annette Solberg Skeiv i Helse-Norge ved Annette Solberg Kartlegging av: møteplasser og helsetilbud for skeive i Innlandet kompetanse på seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk hos ansatte innen psykisk

Detaljer

HØRINGSINNSPILL TIL PLAN FOR KJØNNS OG SEKSUALITETSMANGFOLD

HØRINGSINNSPILL TIL PLAN FOR KJØNNS OG SEKSUALITETSMANGFOLD HØRINGSINNSPILL TIL PLAN FOR KJØNNS OG SEKSUALITETSMANGFOLD AV: FRI FORENINGEN FOR KJØNNS- OG SEKSUALITETSMANGFOLD BERGEN OG HORDALAND Side 1 Innhold Side 3: Generelle innspill Side 4: Bergen som regnbueby

Detaljer

Kjønnskreative barn i kjønnskreative omgivelser

Kjønnskreative barn i kjønnskreative omgivelser Kjønnskreative barn i kjønnskreative omgivelser Forord jobber for et samfunn der alle åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Oslo 28.02.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Nasjonalt SRHR 1 -nettverk vil takke for muligheten til å sende skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale

Detaljer

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo

Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo

Detaljer

Opplysningsmateriale om psykisk helse

Opplysningsmateriale om psykisk helse Sluttrapport: Opplysningsmateriale om psykisk helse UngHjelp Forord UngHjelp har lenge hatt et ønske om å skape videoer hvor flere av våre frivillige kan stå frem å by på seg selv. Vi har hatt troen på

Detaljer

Eg e den eg e! Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold

Eg e den eg e! Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold Eg e den eg e! Handlingsplan 2017 2020 for kjønns- og seksualitetsmangfold Vedtatt i Stavanger bystyre 05.09.2016 FORORD I åpenhets- og mangfoldserklæringen heter det at Stavanger skal være en by preget

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner

Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner Sex, tabuer og fordommer Alle har en seksualitet, uavhengig av funksjonsnedsettelse, alder, kjønn, orientering eller kultur. Og alle har rett til å leve

Detaljer

Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2)

Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Oslo, 01.03.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Sex og samfunn vil takke for mulighet til å komme med skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer

Detaljer

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard

Minoritet i minoriteten. Bodø Susanne Demou Øvergaard Minoritet i minoriteten Bodø 11.10.2018 Susanne Demou Øvergaard Bedre levekårene for lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner med innvandrerbakgrunn. Seksuell orientering Forelskelse Tiltrekning

Detaljer

Snakk om det! Strategi for seksuell helse

Snakk om det! Strategi for seksuell helse Strategi for seksuell helse 2017-2022 Seniorrådgiver Inger Huseby Tema Litt bakgrunn Ny strategi Et bredere perspektiv Hva innebærer et bredere perspektiv Hvilke konkrete spor kommer i femårsperioden Andre

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Undervisningsopplegg trinn

Undervisningsopplegg trinn Undervisningsopplegg 8.-10. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Ulike måter å bruke NRK-serien SKAM, norsk, samfunnsfag,

Detaljer

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer. 20187HE1-213442 Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Forord Med denne sluttrapporten ønsker vi å gi et bilde av våre erfaringer med NaturligVis sitt prosjekt

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Høringssvar vedr. Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø)

Høringssvar vedr. Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø) Høringssvar vedr. Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø) FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) viser til Kunnskapsdepartements

Detaljer

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord

Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Etnisk diskriminering av og helse blant den samiske befolkningen i nord Ketil Lenert Hansen, PhD,Cand.polit. Senter for samisk helseforskning Fotomontasje: Ketil Lenert Hansen 2 3 4 En populasjonsbasert

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM

ARBEIDSPROGRAM Landsstyrets innstilling til ARBEIDSPROGRAM for FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i perioden 2018-2020 Innhold: Satsingsområde 1: Familier...1 Satsingsområde 2: Et godt helsetilbud til

Detaljer

Ung, skeiv og funksjonshemma

Ung, skeiv og funksjonshemma Sluttrapport Forebygging 2016/FB84263 Ung, skeiv og funksjonshemma Unge funksjonshemmede Forord Hensikt med rapporten er å gi andre innsikt i prosjektgjennomføringen og i prosjektets resultat. Vi håper

Detaljer

«Det handler om folk i Sandnes»

«Det handler om folk i Sandnes» Sandnes Kommune «Det handler om folk i Sandnes» Strategi for likestilling, inkludering og mangfold i Sandnes STRATEGI FOR LIKESTILLING, INKLUDERING OG MANGFOLD Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan bruke

Detaljer

Bli en bedre pasient Sluttrapport

Bli en bedre pasient Sluttrapport Bli en bedre pasient Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet De fleste funksjonshemmede og kronisk syke har mer kontakt med helsevesenet og helsepersonell i enn annen ungdom. Unge funksjonshemmede

Detaljer

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport Nettverk på tvers av diagnoser Sluttrapport 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet og målsetning Tillitsvalgte og ansatte i mindre diagnosespesifikke organisasjoner har ofte mye å gjøre med å drive organisasjonene,

Detaljer

Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori Helse Sør-Øst RHF postmottak@helse-sorost.no Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 18/1050-2- MIKV 22.05.2018 Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

Detaljer

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige

Detaljer

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2018 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 08.05.2018, PS 11/18 Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2017 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 04.04.2017 - PS 9/17. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt... 3 1.1 Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune

Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold Søgne kommune Handlingsplan 2016 Plan for likestilling, inkludering og mangfold 2016-2020 Søgne kommune Vedtatt i kommunestyret 28.04.2016, K-24/16 og K-25/16. Innholdsfortegnelse 1 Hensikt...3 1.1 Handlingsplanen må

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Utkast til arbeidsprogram FRI for perioden

Utkast til arbeidsprogram FRI for perioden Utkast til arbeidsprogram FRI for perioden 2018-20 Om dokumentet: Landsstyret har vedtatt at det i perioden 2018-2020 skal være 3-5 arbeidsområder som særlig skal prioriteres av organisasjonen. Områdene

Detaljer

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Unge tanker om overganger. Sluttrapport Unge tanker om overganger Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om overganger. Rapporten vil også ta for seg vurdering

Detaljer

Ethnic discrimination and bullying in relation to selfreported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway

Ethnic discrimination and bullying in relation to selfreported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway Ethnic discrimination and bullying in relation to selfreported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway Ketil Lenert Hansen Cand.polit. 2 Disposisjon for forelesningen Innledning om

Detaljer

PROSJEKTPORTEFØLJE 2019

PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 PROSJEKTPORTEFØLJE 2019 LS INFO 8/2019 LIKESTILLINGSSENTERET Likestillingssenteret er et tverrfaglig kompetansesenter med likestilling som fagområde. Vår visjon er like muligheter for alle, og vår målsetting

Detaljer

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder Sex som funker Anette Remme prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Representerer

Detaljer

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder Kristin Dalsbø Jensen Karl-Johan Sørensen Ellefsen Leif Lysvik Line Melbøe Bakgrunn

Detaljer

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health

Detaljer

Sametingets høringsuttalese på Helse nord RH F regionaleutviklingsplan 2035

Sametingets høringsuttalese på Helse nord RH F regionaleutviklingsplan 2035 Tjála N otat Gesi /Til : Mijá siev. /Vår ref: 1 8/3696-2 Bve. /Dato: 1 5.1 0.201 8 Sametingets høringsuttalese på Helse nord RH F regionaleutviklingsplan 2035 Sametingets høringsuttalelse på Helse Nord

Detaljer

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede Sex og samliv Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede Forord Prosjektnavn: Sex og samliv. Referansenummer: HHAUAS Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) gjennomførte høsten 2012 kurs med temaet

Detaljer

Trygg i egen seksualitet. Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere

Trygg i egen seksualitet. Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere Trygg i egen seksualitet Kurs om kjønn, seksualitet og grenser for ansatte med utviklingshemmede brukere Hva er Trygg i egen seksualitet? Fagdag/kurs for ansatte som har brukere med lett og moderat utviklingshemming

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Rapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke»

Rapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke» Rapportering på prosjektet «Sammen er vi sterke» Sammendrag Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) har lenge hatt som mål å opprette og drive lokal aktivitet, og det er gjort flere forsøk på å etablere

Detaljer

«Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353. Forebyggingsprosjekt

«Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353. Forebyggingsprosjekt 2011-2013 «Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353 Forebyggingsprosjekt Prosjektleder Aina Kaupang Norges Blindeforbund Oslo 2011-2013 Forord Norges Blindeforbund Oslo vil takke ExtraStiftelsen

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende

Detaljer

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Foreldremøter for foreldre med rusproblemer. Forord I 2014 fikk Voksne for Barn prosjektmidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering til å gjennomføre et prosjekt med å gjennomføre Foreldremøter til foreldre

Detaljer

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport Extrastiftelsen Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Prostatakreftforeningen Prosjektnavn: Opplysningsarbeid-minoritetsbefolkningen Prosjektnummer: 2015/RB16435 Kapittelinndeling Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer. Eg e den eg e!

Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer. Eg e den eg e! Stavanger kommune i samarbeid med LLH Rogaland og Stavanger på Skeivå arrangerer Eg e den eg e! Forebygging av mobbing generelt og spesielt forebygging av mobbing av unge lesbiske, homofile, bifile og

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Til og fra ungdommen, ( )

Til og fra ungdommen, ( ) Til og fra ungdommen, (2013-1-113) Kjelsås, 27. januar 2016 Forord Læringsprogrammet Til og fra ungdommen ble initiert som et tiltak for å øke barn og unges refleksjoner rundt det å leve i et demokratisk

Detaljer

I kraft av dette mandatet, vil vi fokusere på hvordan temaene kjønn, likestilling og mangfold ivaretas i høringsforslaget.

I kraft av dette mandatet, vil vi fokusere på hvordan temaene kjønn, likestilling og mangfold ivaretas i høringsforslaget. Det kongelige norske kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Høringsuttalelse om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som

Detaljer

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for: Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må

Detaljer

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Anna Bjørshol, seksjonssjef, Bufdir Ledersamling for nasjonale fagnettverk for barn og voksenhabilitering Drammen 18.-19. september

Detaljer

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjekt nr: 2009/3/0228 Prosjektnavn: Søkerorganisasjon: Til hverdags og fest gøy for alle! Norges Astma og Allergiforbund

Detaljer

UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH

UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH UTREDNING AV NAVNEFORSLAG LLH BAKGRUNN + Undersøkelser har vist at mange medlemmer i likhet i likhet med befolkningen for øvrig ikke kjenner til hva forkortelsen LLH står for, og hva som egentlig er organisasjonens

Detaljer

LHBT: Status 2013 Program

LHBT: Status 2013 Program LHBT: Status 2013 Program Vil du vite mer om levekår, diskriminering og inkludering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner? På «LHBT: Status 2013» kan du oppdatere deg på den nyeste forskningen,

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Forslag til politisk tema for SAIH 2020

Forslag til politisk tema for SAIH 2020 Forslag til politisk tema for SAIH 2020 Denne første delen skal fylles inn av alle som vil fremme forslag til politisk tema for SAIH. Forslag nr: 2 A. Forslagsstiller Navn på lokallag/organisasjon: SAIH

Detaljer

«Trygghet, mangfold, åpenhet»

«Trygghet, mangfold, åpenhet» «Trygghet, mangfold, åpenhet» Helsemyndighetenes ansvar og roller 2017-2020 Skeiv i Helse-Norge regional samling på lhbtifeltet i Innlandet, Gjøvik Arild Johan Myrberg, Helsedirektoratet 2. november 2017

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom

Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Helsesøsterkongressen Stavanger den 23.-24. april 2014 Seniorrådgiver/helsesøster Astrid H.

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Sluttrapport Selvutviklingskurs Trygg i eget uttrykk Barn og unge født i feil kropp Prosjektnummer: 2014/FBM9256

Sluttrapport Selvutviklingskurs Trygg i eget uttrykk Barn og unge født i feil kropp Prosjektnummer: 2014/FBM9256 Sluttrapport Selvutviklingskurs Trygg i eget uttrykk Barn og unge født i feil kropp Prosjektnummer: 2014/FBM9256 Prosjektets varighet: 2. januar 2014 31.desember 2014 Harry Benjamin ressurssenter (HBRS):

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2019: Innspill til helse- og sosialkomiteen Oslo kommune

Budsjett 2019: Innspill til helse- og sosialkomiteen Oslo kommune Budsjett 2019: Innspill til helse- og sosialkomiteen Oslo kommune Oslo, 8. oktober 2018 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til Oslo kommunes helse- og sosialkomité i forbindelse

Detaljer

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt.

Forord Dette er en sluttrapport for prosjektet SKRIV FOR LIVET 2 tekster fra og for barn og unge om møtet med hjelpeapparatet, ett ettårig prosjekt. Ta barn på alvor! Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 www.vfb.no vfb@vfb.no Org.No 954 804 488 Bankgiro 7032 05 82189 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET SKRIV FOR LIVET 2 Prosjektnr 2009/1/012

Detaljer

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar.

Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING. Tillitsvalgtes svar. Forslag til RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Tillitsvalgtes svar. Innholdsfortegnelse Innledning... 3 FOKUSOMRÅDER... 3 2. OPPLÆRING OG FAGLIG UTVIKLING... 4 3. LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR...

Detaljer

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport Unge tanker om fattigdom Sluttrapport Forord I denne rapporten vil Unge funksjonshemmede kort gjøre rede for arbeidet med prosjektet Unge tanker om fattigdom. Rapporten vil også ta for seg vurdering av

Detaljer

Status på lhbti-feltet i Norge

Status på lhbti-feltet i Norge Status på lhbti-feltet i Norge Anna Bjørshol Avdelingsdirektør, Bufdir Direktorat under Barne- og likestillingsdepartementet barnevern barn, ungdom og oppvekst adopsjon familievern vold og overgrep i nære

Detaljer

«Hør på meg og snakk til meg!»

«Hør på meg og snakk til meg!» Forord (hensikt med rapporten) «Hør på meg og snakk til meg!» Når barn og unge blir pårørende Rapporten beskriver hvorfor vi gikk i gang med prosjektet og hvordan vi har gjennomført det. Dette prosjektet

Detaljer

Utvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen

Utvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen 1 / 7 Utvikling av helsesøsterstillinger og helsesøsterutdanningen kristin.sofie.waldum.grevbo@nsf.no; anne.myhrene@inn.no Videreføring av Rapporten 2 / 7 Søknad om tilskudd til faglige utviklingstiltak

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. 1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.

Detaljer

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet 1 Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 22.08.2017 Takk for at vi ble invitert til å gi innspill til Palliasjonsutvalget i møte 19. juni. Med dette sender

Detaljer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund Når far ikke lenger er like sprek Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet må det rettes en stor takk til nevrologer og fysioterapeuter som frivillig stiller opp tidlig en morgen på sine frihelger,

Detaljer

Stor pågang etter #metoo-kampanjen: Vi jobber mot seksuell trakassering

Stor pågang etter #metoo-kampanjen: Vi jobber mot seksuell trakassering Stor pågang etter #metoo-kampanjen: Vi jobber mot seksuell trakassering Av Michael Jensen Olafsen AN.no Publisert:28. september 2018, kl. 05:40 Viktig tema: Vigleik Aas fra Nordland fylkeskommune sammen

Detaljer

TESER I TIDEN

TESER I TIDEN 1 TESER I TIDEN --------------------------------------------------------------------------- VÅR TESE: ÅPENHET OG KUNNSKAP OM SEKSUALITET - HINDRER OVERGREP ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Transkompetent helsepersonell

Transkompetent helsepersonell Transkompetent helsepersonell Bilde: Esben Esther Pirelli Benestad Forord «Transkompetent helsepersonell» har vært et ettåring prosjekt der FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold har lagd et

Detaljer

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015 Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/1882 (nytt nr. i 2016) 28.12.2015 Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester

Detaljer

Erfaringer med brukermedvirkning i en undersøkelse av levekårssituasjonen til mennesker med utviklingshemming i samiske områder

Erfaringer med brukermedvirkning i en undersøkelse av levekårssituasjonen til mennesker med utviklingshemming i samiske områder Erfaringer med brukermedvirkning i en undersøkelse av levekårssituasjonen til mennesker med utviklingshemming i samiske områder Lillehammer 17. oktober 2017 Karl-Johan Sørensen Ellefsen Kristin Dalsbø

Detaljer

SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING

SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING SLUTTRAPPORT- EXTRASTIFTELSEN HELSE & REHABILITERING Jentekonferansen Våg å velge- våg å være Forord Jentekonferansen Våg å velge- våg å være ble avholdt på Valhall Arena den 15. September 2011. Dette

Detaljer

TROMSØ ARCTIC PRIDE PARTNERPROFIL 2018

TROMSØ ARCTIC PRIDE PARTNERPROFIL 2018 TROMSØ ARCTIC PRIDE PARTNERPROFIL 2018 OM FESTIVALEN Tromsø Arctic Pride arrangeres årlig med formål å skape en trygg og inkluderende møteplass for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode

Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung ( ) Bakgrunn/målsetting Antall personer nådd av prosjektet Prosjektgjennomføring/metode Sluttrapport for prosjektet Nofus Ung (2012-3-385) Forord Nofus Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens er en liten forening med 550 medlemmer fordelt over hele landet. Foreningen

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å

Detaljer

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport Er din organisasjon på nett? Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Sosiale medier er en stor del av organisasjonshverdagen. Unge funksjonshemmede søkte om midler til å gjennomføre et kurs om

Detaljer