Sluttrapport The only gay in the village

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport The only gay in the village"

Transkript

1 Side av 18

2 Forord Denne rapporten vil omhandle prosjektet The only gay in The village som ble gjennomført i perioden februar 2017 februar Prosjektet har kartlagt unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester i tillegg til å se nærmere på kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Samarbeidspartnere i prosjektet har vært Kompetansesenteret KUN og Forskerkollektivet. Rapporten vil beskrive mål- og resultatoppnåelse sett opp mot opprinnelig prosjektsøknad, samt beskrivelse av prosjektets videreføring. Vi ønsker først og fremst å takke ungdommene og helsearbeiderne som har tatt seg tid til å snakke med oss i forbindelse med rapporten vi har skrevet. En spesiell takk til Elisabeth Stubberud og Lin Prøitz som har gjennomført kartleggingen i dette prosjektet. Deres forskerkompetanse, engasjement og bidrag har vært avgjørende for prosjektets faglige nivå. Vi vil videre takke en rekke personer og organisasjoner som på ulike måter har bidratt i prosjektet. Tusen takk til Ranveig Stava, Hans Heen Sikkeland, Dávvet Bruun-Solbakk, Ali Yassin, Birgitte Rosèn, Jonas Iversen, Nader Turkmani, Begard Reza, Camilla Mariell Olufsen, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvold, Severin Sharma, Helga Eggebø, Kari Jensen, Reidar Schei Jessen, Janne Bromseth, Marianne Gulli, Bufdir, Skeiv Verden, Rosa Kompetanse og KS-Norge. Tusen takk til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Helsedirektoratet. Vi er takknemlig for støtten vi fikk til å inkludere det samiske perspektivet. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av Extrastiftelsen Helse. Uten dette bidraget ville prosjektet aldri blitt gjennomført. Sammendrag Dette prosjektet har utforsket hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv i små, mellomstore og store kommuner i alle de fire helseregionene, inkludert i forvaltningsområdet for samisk språk. I tillegg har vi nærlest de eksisterende kommunale handlingsplanene for kjønn og seksualitetsmangfold. Vi har hatt et særlig fokus på unge skeives bruk av kommunale helsetjenester, Side av 18

3 med vekt på helsesykepleiere. Kartleggingen har resultert i rapporten Den eneste skeive i bygda? - Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester (Stubberud, Prøitz og Hamidiasl 2018). Datamaterialet som rapporten bygger på er intervjuer med unge skeive som både er norske, med innvandrerbakgrunn, og samiske eller samiske og kvenske. Det bygger også på intervjuer med helsearbeidere, i hovedsak helsesykepleiere. De unge skeive forteller at de i liten grad har snakket med helsesøster/helsesykepleier om kjønn og seksualitet eller det å være skeiv. De sier at de gjerne skulle brukt denne tjenesten mer, men begrunner det med at de oppfattet helsesøster/helsesykepleier som utilgjengelig, eller at de hadde lav tillit til deres kompetanse på kjønn og seksualitet. Heller enn helsesøster/helsesykepleier, henter de unge informasjon om det å være skeiv fra mange ulike steder, inkludert blogger og nettsteder, dating-sider, porno, filmer og bøker. Seksualitetsundervisninga er en annen viktig arena, hvor unge kan introduseres for et språk for å forstå og sette ord på egen identitet og begjærsretning. Samtidig fremstilles seksualitetsundervisninga som heteronormativ. De skeive samiske og kvenske informantene som har vokst opp i forvaltningsområdet for samisk språk, forteller mye av det samme som de norske deltagerne. Samtidig er religion viktig mange steder, enten man selv er religiøs eller ikke, og familien er viktig. Dette kan ha betydning for prosessen med å komme ut som skeiv overfor omgivelsene. Likevel fortalte deltagerne om et sterkt ønske om å være en rollemodell for andre unge skeive samer, og om støttende fellesskap blant samisk ungdom. For helsearbeiderne, i hovedsak helsesøstre/helsesykepleiere, er det stor forskjell mellom små, mellomstore og store kommuners ressurser, både når det kommer til økonomi, personell og avstand til ekspertise. De av helsearbeiderne som hadde særlig kompetanse på ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet hadde enten a) en ledelse som anså kjønn og seksualitetskompetanse som ferskvare og med det prioriterte kompetanseheving av personalet; b) selv tatt ansvar for egen kompetanseheving gjennom kurs; c) fått kunnskapsoverføring gjennom samarbeid med andre kollegaer; eller d) mengdeerfaring. Nesten ingen hadde kunnskap om lhbt fra helsesøsterutdanningen. En gjennomgående tilbakemelding fra både skeive ungdommer og helsearbeidere er behovet for mer kompetanse. Kurs og kompetanseheving som er forankret i ledelsen, så vel som inkludering av kunnskap om lhbt i utdanningene, kan ha betydning for å heve lhbt-kompetanse og gi likeverdige offentlige helsetjenester uavhengig av bosted. I rapportens siste del har vi inkludert en rekke anbefalinger og ressurser for helsearbeidere så vel som forvaltningen. Flere kommuner har tatt oppfordringen fra regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det finnes per i dag seks gjeldende kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Vi har nærlest disse og foreslår noen strategier for kommuner som ønsker å oppdatere eller lage en lhbt-handlingsplan. Oppsummert er det viktigste samarbeid med relevante personer og organisasjoner, øremerkede midler, fordeling av ansvar, og vektlegging av kompetanseheving på tvers av sektorer. Målgruppen for denne rapporten er alle nivå av kommunal forvaltning innenfor helse, oppvekst og utdanning. Rapporten er særlig relevant for helsesykepleiere og alle andre helsearbeidere som Side av 18

4 kommer i kontakt med barn og unge, og for lærere, førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere, rektorer og andre i utdanningssektoren. Side av 18

5 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet Kapittel 2. Målsetting og målgruppe Kapittel 3. Prosjektgjennomføring/Metode Kapittel 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Kapittel 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Referanser/Litteratur Vedlegg Side av 18

6 Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet Mental Helse Ungdom (MHU) sine medlemmers erfaringskompetanse tilsier at det fremdeles er mer utfordrende å vokse opp utenfor kjønns- og seksualitetsnormen enn innenfor. Blant annet forteller de om homofobisk og transfobisk mobbing og vold. Dette bekreftes også av forskning på feltet. Lesbisk, homofil og bifil (lhb) ungdom utsettes generelt for betydelig mer mobbing enn heterofile skoleelever i 10.klasse, og en del av mobbingen tar homofobisk former (Roland og Auestad 2009). Vi vet fra levekårsstudier at lhb-personer opplever større psykisk uhelse enn befolkningen for øvrig. Denne forhøyede risikoen for psykisk uhelse gjelder både ungdom og voksne (Roland og Auestad 2009; Anderssen og Malterud 2013). Den siste store norske levekårsundersøkelsen for lhb personen (Anderssen og Malterud 2013) viser at lhb befolkningen har betydelig flere helseproblemer enn majoritetsbefolkningen. De er også mindre tilfreds med livet, og har flere negative erfaringer på arbeidsplass og studiested. I tillegg viser undersøkelsen at andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv er mer enn dobbelt så høy blant homofile og lesbiske sammenlignet med heterofile. Bifile kvinner og heterofilt identifiserte kvinner som har sex med både menn og kvinner, har også en høyere grad av seksuell uhelse (Moseng 2017). Det finnes foreløpig ingen representative undersøkelser om transpersoners levekår i Norge. Vi vet likevel at både generell kunnskapsmangel i samfunnet som helhet, men også særlig blant helsepersonell, utgjør et problem for mange transpersoner (Van der Ros 2013; se også Sørlie 2018; Eggebø, Stubberud, og Karlstrøm 2018). I august 2018 ble rapporten Skeives levekår i Agder lansert (Stokke et al. 2018). Rapporten ble skrevet på oppdrag fra Arendal og Kristiansand kommune og Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Den viser at psykiske helseplager rammer én av tre lesbiske, homofile og bifile menn. Blant transpersoner rapporterer godt over halvparten om det samme. Også bifile kvinner har høyere andel psykisk uhelse eller har hatt selvmordstanker og 27 % har forsøkt å ta sitt eget liv. Studien viser også at 40 % av transpersoner i utvalget opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig. Rapporten anbefaler blant annet bedre helsetilbud inkludert samtaler med psykolog og annet helsepersonell, og argumenterer for at det kan bidra til å bedre den psykiske helsen blant skeive i Agder. Når det gjelder hvordan det er å være skeiv og samisk og vokse opp i forvaltningsområdet for samisk språk, har vi lite kunnskap. Det finnes begrenset kunnskap om levekårene til den samiske befolkningen (Gjertsen et al. 2017). Det vi vet spesifikt om helse er at den samiske befolkningen har noe dårligere selvvurdert helse enn majoritetsbefolkningen (Hansen 2011). Samer som bor i samiske kjerneområder har bedre mental helse enn de som bor i områder hvor samer utgjør en minoritet (Kvernmo 2004). Dette kan henge sammen med etnisk basert mobbing og diskriminering, og at «dobbelt så mange samer rapporterer at de har blitt utsatt for mobbing enn blant majoritetsbefolkningen» (Gjertsen et al. 2017: 29). Vi vet også litt om den samiske befolkningens bruk av og erfaringer med helsetjenester. En gjennomgang av eksiterende forskning på feltet viser at den samiske befolkningen bruker helsetilbud i like stor grad som majoritetsbefolkningen, men er mindre fornøyde (Blix 2016). Den peker også på at selv om man i samiske samfunn kan ha en annen forståelse av helse og sykdom eller en tendens til å snakke mindre direkte om helse og sykdom enn majoritetsbefolkningen, gjelder dette ikke alle samer, alle steder, eller i alle kontekster (ibid). Bruk av samisk språk er også individ- og situasjonsavhengig (ibid). Samtidig peker litteraturen på at «erfaringer med fornorskning og stigmatisering kan ha betydning for samers møter mer helse- og Side av 18

7 omsorgstjenesten» og at det er viktig at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om samisk språk og kultur (Blix 2016: 7). Forskning på det å være både skeiv og samisk peker særlig på utfordringer knyttet til taushet (Grønningsæter og Nuland 2009; Løvold 2014). Tausheten handler om at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke er noe man snakker om, og at det i noen samiske miljø kan være tabu å tematisere kropp og seksualitet mer generelt (Øverli, Bergman og Finstad 2017). Videre kan det handle om at man ikke skal være konfronterende og at det å aktivt tematisere kjønn og seksualitet, for eksempel gjennom et pride-arrangement, i seg selv kan forstås som en konfrontasjon (Løvold 2014). I tillegg kan fravær av eksplisitt bekreftelse forstås som passiv motstand. Løvold formulerer dette som at «stillhet [omkring kjønn og seksualitet i samiske kontekster] kan forstås som en form for motstand, en måte å vise fravær av aksept» (ibid: 47).2 En annen utfordring er mangelen på ord og begreper på de samiske språkene, og særlig ord som ikke er hentet fra norsk eller engelsk (ibid). Alt dette bidrar til at det for mange kan være en lang og krevende prosess å komme ut som skeiv i samiske samfunn (Grønningsæter og Nuland 2009). Samtidig kan det å bli møtt med kunnskapsløshet både når det gjelder det å være skeiv og det å være samisk, i og utenfor samiske miljø, i seg selv være en belastning (ibid). Denne kunnskapen gjorde at MHU ønsket å se nærmere på hvordan det er å vokse opp som ung og skeiv rundt om i norske kommuner, med særlig vekt på helse. Prosjektet kartlegger hva kommunehelsetjenestene tilbyr til «den eneste skeive i bygda». Det kan være flere utfordringer knyttet til å bli boende i sin hjemkommune om man er lhbt-person, noe forskningsrapporten Skeiv på bygda (Eggebø, Almli, og Bye 2015) understreker. Rapporten peker spesielt på mobbing og til dels alvorlig homofobisk mobbing i barne- og ungdomsskolealder. En annen utfordring er å vokse opp i svært små samfunn, der flere som jobber i den kommunale helsetjenesten kanskje er kjent for deg eller din familie. Dette kan øke terskelen for å få hjelp på bakgrunn av seksualitet eller kjønnsidentitet. Dette er ikke ny kunnskap og noen kommuner har forsøkt å ta tak i dette problemet. De har utarbeidet en egen plan for hvordan de skal bedre levekårene for kommunens innbyggere som er lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner. Disse planene blir ofte kalt for handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold eller lhbt-planer. På tross av denne satsingen har vi hatt lite kunnskap om hvorvidt unge lhbt-personer landet over får tilgang til de samme og like gode helsetjenester, og om tilgangen er påvirket av kommunens politiske prioriteringer og fagkompetanse. Formålet med The only gay in The village er å skaffe til veie kunnskap om hvordan unge skeive inkludert unge skeive i forvaltningsområdet for samisk språk, opplever å vokse opp rundt om i kommune-norge. Vi ser på hvordan de bruker helsesøster/helsesykepleier og andre kommunale helsetjenester og hvordan helsesøstre og andre helsearbeidere jobber med unge skeive. Endringer i prosjektet I prosjektutviklingen ble det skissert at Nordlandsforskning skulle være ansvarlig for kartleggingen. MHU har et godt samarbeidet med Nordlandsforskning og har gjort flere prosjekt i samarbeid med dem. Nordlandsforskning lagde i tidlig prosjektfase et kartleggingsverktøy til prosjektkoordinator. Det kartleggingsverktøyet skulle systematisere informasjon om utvikling av de eksisterende kommunale handlingsplanene for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Prosjektkoordinator brukte verktøyet og startet kartleggingen. Da første fase av kartleggingen var over ble det tydelig at MHU og Nordlandsforskning var uenige om veien videre. MHU var ikke tilfreds med Nordlandsforskning sin forståelse av brukermedvirkning i dette kartleggingsprosjektet. Vi ble enige Side av 18

8 om at prosjektkoordinator skulle finne en annen løsning for kartleggingen. Det var i denne perioden at prosjektkoordinator inngikk en avtale med KUN som vår samarbeidspartner i dette prosjektet. Sammen med forsker Elisabeth Stubberud fra KUN og frilans forsker Lin Prøitz reviderte vi fremdriftsplanen og startet rekruttering av deltagere til dybdeintervjuene. Budsjett Opprinnelig søknadssum til prosjektet ble halvert da vi fikk tilskudd til dette prosjektet. I utgangspunktet søkte vi om en 100 % prosjektkoordinator, men vi fikk midler til en 50 % stilling. Prosjektkoordinator som ble ansatt på prosjektet ønsket å opprettholde opprinnelig målsetning til tross for at midlene ble såpass redusert, spesielt hva angår inkludering av samisk perspektiv. Prosjektkoordinator måtte dermed revidere budsjettet slik at det ble tilpasset den faktiske summen som var tilgjengelig. Prosjektkoordinator innså raskt at opprinnelig målsetningen ikke kunne nås med denne summen og søkte derfor om midler til å inkludere samisk perspektiv. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) ga tilslag til dette. I tillegg til å søke mer midler løste prosjektkoordinator utfordringene med budsjettet gjennom flere ledd. 1) I det opprinnelige budsjettet var det lagt opp til honorar for deltagelse i faggruppa. På grunn av manglende midler fikk prosjektkoordinator flyttet møtene med denne gruppa til dagtid, slik at deltagelse kunne skje i arbeidstiden sin. 2) Samarbeidet med KUN bidro til å løse utfordringer som følge av budsjettkutt. Som samarbeidspart med KUN slapp vi å betale MOMS for deres bidrag i dette prosjektet, i tillegg la KUN inn egenbidrag i timer de jobbet på prosjektet, som tilsvarte nærmere kr. 3) Prosjektkoordinator ble medforfatter i rapporten Den eneste skeive i bygda og utførte det meste av forarbeidet til denne rapporten. Timesprisen til prosjektkoordinator er betydelig lavere enn forskerne sin. 4) Større grad av frivillig deltagelse. Både fra eksterne samarbeidspartnere og internt i MHU. Til tross for at prosjektkoordinator klarte å navigere prosjektet med det kuttet i midler, må det påpekes at det var svært utfordrende. Uten de nevnte tiltakene ville nok ikke sluttproduktet blitt så substansielt som det ble. Prosjekt med fokus på minoritetsbefolkningen er særlig sårbare da de omfatter levekårsutsatte personer. Et kutt i prosjekter med minoritetsperspektiv vil derfor oppleves som at den bestemte minoritetsgruppen ikke prioriteres fordi man ikke anser at det kan forsvares økonomisk. I dette tilfelle gikk kuttet utover det samiske perspektivet i. Det er større kostnader knyttet til å reise til Sápmi og distriktene, og det blir følgelig ofte nedprioritert. Det finnes svært lite forskning på denne minoriteten i minoriteten, og det finnes ingen forskning på unge skeive samers bruk av kommunale helsetjenester. Gjennom dette prosjektet har vi nå fått denne unike kunnskapen, takket være LNU som så viktigheten av å inkludere unge skeive i Sápmi. Side av 18

9 Kapittel 2. Målsetting og målgruppe Overordnet mål Prosjektets overordnede mål var å undersøke hvorvidt førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste gir like god hjelp til lhbt-ungdom uavhengig av hvilken kommune de bor i. Resultatene av kartleggingen skulle gi oss en indikator på i hvilken grad lhbt-gruppen har tilgang til gode og relevante helsetjenester uavhengig av hjemkommune. Funnene skulle dokumenteres i en rapport som peker ut mulige løsninger på hvordan kommunene kan bedre sine tjenester for lhbt-ungdom. Delmål At lhbt-ungdommer i Norge får gitt innspill og brukermedvirkning på systemnivå i norsk helsetjeneste hva gjelder helsetjenester for dem. At helsetjenester for lhbt-ungdommer blir bedre og mer målrettede enn de er i dag. At lhbt-ungdommer føler at norsk helsevesen er et helsevesen som tilbyr relevant bistand. At levekår for lhbt-ungdommer i Norge blir bedre. Hovedmålgruppe Hovedmålgruppe til prosjektet ble lagt til unge personer som bryter med normer for kjønn- og seksualitet i aldersgruppa år. Imidlertid måtte vi endre på aldersgruppa til de unge vi intervjuet til år av forskningsetiske hensyn. Vi tror likevel at den informasjonen og erfaringen vi samlet i møte med denne gruppen er relevant for barn og unge under 16 år også. Det er vanskelig å telle hvor mange unge i Norge som faller inn under lhbt-paraplyen. På det tidspunktet vi søkte om dette prosjektet kunne SSB sine tall vise oss at det pr. 1 januar 2016 var bosatt unge mennesker i aldersgruppa år. Vi har ikke gode tall som kan vise hvor mange barn og unge som bryter med normer for kjønn- og seksualitet, men MHU mener at mer kunnskap om dette teamet vil være svært positivt for unge som bryter med normer for kjønn- og seksualitet, men også for majoritetsungdom. Videre ble det lagt til i prosjektsøknaden at ansatte i kommunale helsetjenester skulle være en av målgruppene. I prosjektbeskrivelsen ble det skissert at det var ansatte i førstelinjetjeneste og spesialhelsetjeneste. I dette prosjektet har vi hatt vekt på helsearbeidere, i hovedsak helsesykepleiere. Sekundærmålgruppe Sekundærmålgruppe for prosjektet var ungdommer og andre organisasjoner som er interessert i problemstillingen slik som Skeiv Verden, Skeiv Ungdom og FRI. Kapittel 3. Prosjektgjennomføring/Metode Side av 18

10 Forarbeid I arbeid med søknadsskriving og utvikling av prosjektet ble det etablert samarbeid med prosjektets faggruppe. Denne bestod av representanter fra Skeiv Verden, Skeiv Ungdom, FRI, KS-Norge og Bufdir. I tillegg ble det etablert et samarbeid med Nordlandsforskning som skulle utføre kartlegging av prosjektet. Prosjektkoordinator rekrutterte en referansegruppe ved prosjektstart. Denne gruppen bestod av målgruppen selv, altså unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Samarbeid med KUN KUN er et kompetansesenter for likestilling. De jobber for inkludering og mot diskriminering i Norge og internasjonalt. KUN har bred kompetanse og er engasjerte fagfolk med interesse for mennesker og samfunn. Rettferdighet og likeverd er deres kjerneverdier. KUN har lang og bred erfaring med forskning. De har hatt ansvar for flere publikasjoner, blant annet rapportene: Alene og skeiv - Elisabeth Stubberud og Deniz Akin (2019), Kvinnelige skogeiere i Norge: deltakelse, aktivitet og behov - Tanya Skjønhaug (2019), og Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge - Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm (2018). Endringer som følge av budsjettkutt MHU fikk tilslag til dette prosjektet med halvert budsjett fra opprinnelig søknadssum. Opprinnelig søkte vi om midler til en 100 % stilling for prosjektkoordinator, men fikk tilslag for en 50 % stilling. I tillegg ble det kuttet i reisemidler. Dette førte åpenbart til noen endringer i prosjektet. Prosjektet har i veldig stor grad benyttet seg av frivillighet. Prosjektkoordinator har lagt inn flere timer med arbeid på fritiden. Det samme har samarbeidspartnere, referansegruppen og faggruppen gjort. Det har vært en utfordring og krevd en del merarbeid av prosjektkoordinator for å koordinere dette. Vi ser at vi har vært heldige med samarbeidspartnere som har hatt anledning og ressurser nok til å bidra på frivillig basis. The only gay in Sápmi I opprinnelig søknad var det planlagt å inkludere kommuner i alle regioner, henholdsvis nord, midt, sør og vest. I tillegg forpliktet vi oss til å besøke en eller flere samisktalende eller kommuner med høy representasjon av nasjonale minoriteter for å sikre et mangfold i utvalget. Dette ble umulig å gjennomføre da budsjettet ble kuttet, særlig reisemidlene da det er kostbart å reise til kommuner i samisk språkforvaltningsområder. Imidlertid mente prosjektkoordinator at det var viktig å inkludere kommuner i språkforvaltningsområder for samisk språk slik det ble skissert i prosjektsøknaden og søkte i tidlig fase om reisemidler til dette. Vi fikk tilskudd til å inkludere fem kommuner i språkforvaltningsområder for samisk språk av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner LNU. Kommunene ble valgt ut for å dekke nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Med denne støtten kunne MHU samle erfaringer og informasjon fra unge skeive som er bosatt i distriktene, men også fra helsearbeidere. Et underprosjekt i The only gay in The village ble dermed The only gay in Sápmi. Fagdager i Sápmi Side av 18

11 Etter at vi startet kartleggingen i Sápmi innså prosjektkoordinator og forskerne raskt at vi innhentet erfaringer som det fantes lite kunnskap om fra før. I tillegg uttrykte flere av de som ble intervjuet i prosjektet et stort behov for mer kunnskap på lhbt-feltet, særlig i samisk kontekst. Med det som bakgrunn søkte prosjektkoordinator om midler fra Helsedirektoratet til å arrangere tre fagdager i forbindelse med lansering av rapporten. Vi fikk tilskudd til å arrangere tre fagdager i Karasjok, Tysfjord og i Snåsa. Disse stedene ble valgt for å dekke nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk område. Den første fagdagen ble lansert i desember 2018 på selveste Sametinget, samme dag som rapporten ble lansert. Vi arrangerte den i samarbeid med Sametinget, Bufdir, SANKS og KUN. Sametinget hadde et lysshow i regnbuefarger for første gang i anledning av lanseringen. I Tysfjord ble regnbueflagget heist opp for første gang i anledningen fagdagen som ble arrangert på Árran lulesamisk senter. Foto: Hasti Hamidi Side av 18

12 Foto: Marianne Gulli Metode Det ble gjort kvalitative intervjuer med 13 helsearbeidere og 12 unge skeive i små, mellomstore og store kommuner rundt i Norge. Intervjuene er fordelt på de fire helseregionene, Sør-Øst, Vest, Midt- Norge og Nord-Norge. Vi har også nærlest kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Spørsmålene vi ønsket å besvare var: Hvordan er det å vokse opp som skeiv i ulike norske kommuner, og hvordan er det å vokse opp som skeiv og samisk i ulike kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk? Hvilke erfaringer har unge skeive med bruk av kommunale helsetjenester? Hvordan jobber helsesøstre og andre i kommunale helsetjenester med unge skeive, hvilken kompetanse vurderer de at de har, og hva ønsker de å lære mer om? Side av 18

13 Hva kan kommuner lære av eksisterende kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet? I dette prosjektet har vi brukt kvalitative halvstrukturerte intervjuer som metode. Det ga tilgang på kunnskap om konkrete forhold, som for eksempel om en helsearbeider har lært om lhbt-relevante tema i utdanningen. Intervjuguiden ble utviklet av forskerne og justert av prosjektets referansegruppe og faggruppe. Utvalg Forskerne intervjuet unge skeive som er mellom 16 og 29 år. Vi har snakket med personer som definerer seg mer eller mindre tydelig som cis-menn, cis-kvinner og transmenn. De definerer seg sin seksuelle orientering som homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, eller de foretrekker å ikke definere dette. Dette betyr at vi ikke har snakket med hele spekteret av personer som lhbt-akronymet forsøker å favne. Flere av deltagerne var også ukomfortable med å bruke bestemte ord for å definere seg. Vi valgte derfor å bruke ordet «skeiv» som samlebetegnelse i rapporten Den eneste skeive i bygda. Ingen av deltagerne fortalte om funksjonsnedsettelser. Deltagerne var norske, samiske, kvenske eller med innvandrerbakgrunn. Flertall av deltagerne som er ansatt i kommunal helsetjeneste jobber som helsesykepleiere, enten i skolehelsetjeneste, på Helsestasjon for ungdom, eller begge deler. Vi intervjuet også noen andre kommunale helsearbeidere som jobber med ungdom og unge voksne. Helsearbeiderne anslo at de kommer i kontakt med alt fra to til omkring 30 ungdommer og unge voksne i uka. Noen av deltagerne fortalte at de i løpet av de siste årene har truffet én lhbt-person i sitt arbeid. Andre fortalte at de treffer hele spekteret av lhbt-personer i løpet av én uke. Hvor mange lhbt-personer helsearbeiderne traff hang sammen med størrelsen på kommunen. Det viktigste når det gjaldt rekruttering var å snakke med deltagere fra et så bredt utvalg kommuner som mulig. Rekruttering av ungdommer Rekrutering av unge deltagere mellom år skjedde ved hjelp av vår faggruppe, vårt nettverk og spesielt med god hjelp av Skeiv Ungdom. Sistnevnte la ut informasjon om prosjektet, samt et informasjonsskriv om hva det innebærer å delta på sine sosiale medier. Deretter ble prosjektkoordinator kontaktet av de som ønsket å delta. Det var litt mer utfordrende å rekruttere deltagere i kommunene med samisk språkforvalningsområder, men med god hjelp fra nettverket vårt og referansegruppen ble det også løst. Gjennomføring av helsepersonell Rekruttering av helsepersonell, med hovedvekt på helsesykepleiere, ble gjort av prosjektkoordinator. I de kommunene det var utfordrende å finne deltagere fikk prosjektkoordinator god hjelp av leder for Helsesykepleierforbundet. Kapittel 4. Resultater, vurdering av effektmål og resultatvurdering Problemstilling og funn Side av 18

14 I dette prosjektet ønsket vi å undersøke hvorvidt unge skeive har tilgang på like gode helsetjenester uavhengig av om de bor i små, mellomstore eller store kommuner. I tillegg ønsket vi å undersøke om de kommunene som har lhbt-handlingsplaner merker en effekt av planen. For å finne svar på disse spørsmålene ble det utført kvalitative intervjuer med 13 helsearbeidere og 12 unge skeive i små ( ); mellomstore ( ) og store kommuner ( ) rundt om i Norge. Intervjuene er fordelt på de fire helseregionene, Sør-Øst, Vest, MidtNorge og Nord-Norge. Vi har også nærlest kommunale handlingsplaner på lhbt-feltet. Intervjuguiden ble utviklet av forfatterne og sendt til prosjektets referansegruppe og faggruppe, og justert i henhold til innspill. Referansegruppen har bestått av åtte unge lhbt-personer. Faggruppa var sammensatt av representanter fra FRI foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Skeiv Ungdom, Skeiv Verden, Barne-, ungdoms -og familiedirektoratet (Bufdir) og KS (kommunesektorens organisasjon). Intervjuene med de unge skeive handlet om deres erfaringer knyttet til det å vokse opp som ung og skeiv. Vi har også spurt mer spesifikt om deres møte med helsevesenet og særlig helsesøster. Det å bruke eller ikke bruke helsesøstre, skolehelsetjenesten og andre kommunale helsetjenester var et viktig tema. Vi spurte og om de har diskutert det å være skeiv med ansatte i tjenestene. I tillegg har vi spurt hvem andre de har snakket med om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og hvor de har fått informasjon fra utover helsepersonell. Blant deltagere med samisk tilhørighet spurte vi om de opplever at helsepersonell har kompetanse om samiske forhold. Vi spurte om beskrivelser av særlig gode eller dårlige erfaringer i møtet med helsesøster eller annet helsepersonell, og om de opplevde å få den hjelpen de hadde behov for. Til slutt har vi spurt om det er noe spesielt de skulle ønske helsesøster kunne da de kom på døra. For de ansatte i kommunal helsetjeneste handlet intervjuene om deres erfaringer og tanker rundt møter med unge skeive. De reflekterte videre rundt egen kompetanse når det gjelder å bryte med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi har spurt om hvorvidt de pleier å snakke med ungdommer om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og hvordan de eventuelt gjør det. Andre spørsmål var hvor mange som snakker med dem om disse temaene, om de kobler lhbt-spørsmål og psykisk helse, om de tematiserer sikker sex for lhbt-personer og om de kjenner til noen organisasjoner eller lokale tilbud til lhbt-personer. Vi har videre spurt om det å bryte normer for kjønn og seksualitet ble tematisert i deres utdanning, om de har hatt kurs eller kompetanseheving på dette og hvordan de vurderer eget kunnskapsnivå. Der det har vært relevant har vi spurt om tverretatlig samarbeid og om de kjenner til politiske styringsdokumenter og lhbt-handlingsplaner. Vi har til slutt spurt hva de mener skal til for å sikre gode helsetjenester for lhbt-ungdom i sin kommune. Den Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid ble også tatt opp som ett vesentlig kriterium for å gi bedre helsetjenester: «(Å) være litt mer samkjørt i helsetjenestene når det gjelder hva man gjør». Utover egen kompetanseheving ble kunnskap om kjønn, seksualitet og identitet trukket frem som noe som må inn i undervisninga: «(det har) vært lite om normbrytende praksiser i utdanningen, litt under helsesøsterutdanning, ingenting i sykepleierutdanninga». Kompetanseheving om ord og begreper var særlig etterlengtet: Trans! Hen og hin og når skal man bruke hva? Er redd for å fornærme og si feil, men da må de kanskje tåle det. Henvisning og hvor skal man ta kontakt for å få mer kunnskap? (Mellomstor kommune, Midt-Norge). Det var flere som viste at de hadde god kunnskap om sikker sex mellom menn som har sex med menn, men dårligere og manglende kunnskap om kvinner som har sex med kvinner. Det var for øvrig liten kunnskap om de ulike utfordringene knyttet til lesbiske, bifile, homofile og transpersoner blant deltagerne i dette prosjektet. Side av 18

15 Effektmål Et av effektmålene for dette prosjektet var å gi lhbt-ungdommer i Norge anledning til å gi innspill og brukermedvirkning på systemnivå i norsk helsetjeneste hva angår helsetilbud for dem. I dette prosjektet har referansegruppen vært med på å utvikle kartleggingsverktøy som ble benyttet i intervjuene. Referansegruppa fikk et utkast og forslag til intervjuguide, som de valgte å revidere og endre på. Dette førte til at spørsmålene som ble stilt i intervjuene var relevante og utarbeidet av målgruppa selv. I tillegg fikk referansegruppen komme med innspill og forslag til endringer i rapporten. Det har vært viktig at referansegruppen kjenner seg igjen i funnene i rapporten, da det er de som sitter på erfaringer fra levd liv. Et annet effektmål har vært at helsetjenester for lhbtpersoner blir bedre og mer målrettet enn de var ved prosjektstart, samt at lhbt-ungdommer føler at norsk helsevesen er et helsevesen som tilbyr relevant bistand. Langsiktig effektmål er å produsere kunnskap som kan bidra til å bedre levekåre for lhbt-personer i Norge. Vi mener at dette prosjektet har bidratt til å produsere kunnskap som vil komme målgruppen til gode i møte med kommunale helsetjenester. Denne kunnskapen har gitt oss noe håndfast og konkret som kan brukes av kommunen for å gi et bedre og mer tilpasset tilbud til lhbt-personer. Hvis denne kunnskapen blir prioritert i de respektive kommunene, kan det på sikt også være forebyggende for unge lhbtpersoners levekår. Resultatmål Resultatmål slik det står beskrevet i prosjektsøknad: 1. Vi vil kartlegge hvilke kommuner som har eller har hatt en lhbt-plan, og hvilke satsninger de gjorde på psykisk helsearbeid i første og- spesialhelsetjeneste. 2. Vi vil se på disse resultatene opp mot resterende kommuner i Norge, og se om vi på bakgrunn av dette kan lage en anbefalingsmodell som det er mulig å praktisere i alle landets kommuner. 3. Vi vil kartlegge kunnskapsnivået blant både byråkrater og helsepersonell, og se på hva som er status for denne gruppen i kommune-norge. 4. Nasjonalt seminar i samarbeid med KS (Kommunenes Sentralforbund) og andre aktuelle samarbeidsorganisasjoner for å presentere rapporten og stake ut en vei som sørger for at alle har gode, trygge og kunnskapsbaserte helsetilbud i sin hjemkommune. 5. Alt arbeid vil dokumenteres i en rapport som lanseres i samarbeid med våre partnere i på et større arrangement, hvor det også legges opp til diskusjon, spørsmål og svar før rapport lanseres på aktuelle steder i distriktene. Kapittel 5. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Kunnskapsheving i egen organisasjon Dette prosjektet har ført til flere positive endringer i vår egen organisasjon. Dette temaet har blitt satt på dagsorden og ført til at vi i andre prosjekter også inkluderer skeive organisasjoner og personer i referansegrupper og faggrupper. Vi har dermed fått en mer interseksjonell tilnærming til alle våre prosjekter. I tillegg har alle de ansatte fått internskolering av prosjektkoordinator gjennom Side av 18

16 fremlegg av funnene i prosjektet. I tillegg har det ført til at vi har fått ekstern kursing av Rosa kompetanse Helse. Videre planer Med dette prosjektet har vi opparbeidet oss et nettverk og etablert gode samarbeid med organisasjoner som jobber målrettet for å bedre levekårene til personer som bryter med kjønn og seksualitetsnormer. MHU har derfor blitt invitert til å sitte i ulike referansegrupper med utgangspunkt i den kunnskapen vi har opparbeidet oss. Vi sitter nå i referansegruppe for den nye levekårsundersøkelsen for lhbti-personer, i referansegruppe til revidering av Oslo sin lhbti-plan, i tillegg til at vi sitter i referansegruppe hos Helsedirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av ny rapport for transhelse. På disse arenaene bruker vi kunnskapen fra dette prosjektet og videreformidler perspektiv og erfaringer unge skeive rundt omkring i Norge har delt med oss. Vi legger også merke til at vi nå inkluderes naturlig i disse ulike foraene og inviteres inn, i stedet for at vi må invitere oss selv inn. Vi har nådd bredt ut med dette prosjektet og til sammen arrangert fire lanseringer med relevante faginnlegg. Utover det som er beskrevet i avsnittet over er det sendt inn ny søknad til Helsedepartementet (tilskudd for seksuell helse) sammen med KUN om å arrangere flere fagdager. Vi anser at den kunnskapen som er samlet og resultert i en rapport vil leve videre og kunne brukes for å fortsette vårt formål om å bidra til at unge lhbt-personer i Norge får bedre og mer tilpasset helsetilbud. Rosa Kompetanse Helse bruker vår rapport aktivt som referanse i de kursene de holder for helsepersonell. Vi anser dette prosjektet som vellykket, og vi gleder oss til å følge med på utviklingen på dette feltet, og er takknemlige for at vi gjennom denne rapporten har satt dette tema på dagsorden for kommunalt helsepersonell. Referanser/Litteratur Anderssen, Norman, og Kirsti Malterud Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse. Andersen, Unn Conradi 'Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene'. Barne- og likestillingsdepartementet Trygghet, mangfold, åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Bendixen, Mons, og Leif Edward Ottesen Kennair Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring Psykologisk institutt, NTNU Bergman, Elfrida, og Sara Lindquist Queering Sápmi : samiske fortellinger utenfor normen. Umeå: Qub. Bjørkman, Mari Lesbisk selvtillit - lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner. Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Side av 18

17 Blix, Bodil Hansen Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. En oppsummering av kunnskap. Senter for omsorgsforskning. Eggebø, Helga "I møte med minoriteter." Forelesning Bodø: Nord Universitet. Eggebø, Helga, Maria Almli, og Marte Taylor Bye Skeiv på bygda. KUN. Eggebø, Helga, Elisabeth Stubberud, og Henrik Karlstrøm Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Nordlandsforskning. Grønningsæter, Arne Backer, og Bjørn Richard Nuland Lesbiske og homofile i Sápmi. En narrativ levekårsundersøkelse. Fafo. Hansen, Ketil Lenert Ethnic discrimination og bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway. The Arctic University of Norway UiT. Hegna, Kristinn, Guro Ødegård, og Åse Strandbu En sykt seriøs ungdomsgenerasjon', Tidsskrift Norsk Psykologforen, 50: Honneth, Axel 'Organized self-realization: Some paradoxes of individualization', European journal of social theory, 7: Illouz, Eva Cold intimacies: The making of emotional capitalism (Polity). Kvernmo, Siv 'Mental health of Sami youth', International Journal of Circumpolar Health, 63: Løvold, Ane Hedvig Heidrunsdotter The silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it. Masteroppgave. UiT The Arctic University of Norway. Madsen, Ole Jacob Den terapeutiske kultur Oslo: Universitetsforlaget. Madsen, Ole Jacob '«Hvordan har dere det egentlig?» Som man spør, får man svar', Samtiden, 125: Malt, U Retterstøl, og N og Dahl. 'A Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. McDermott, Elizabeth og Katrina Roen Queer youth, suicide and self-harm. Troubled Subjects, troubling norms. Basingstoke og New York: Palgrave Macmillan. Moseng, Bera Ulstein Seksuell helse blant kvinner som har sex med kvinner - en kunnskapsgjennomgang. Oslo: Helseutvalget. Parker, Ian Discourse dynamics (psychology revivals): Critical analysis for social and individual psychology. Routledge. Roen, Katrina 'The body as a site of gender-related distress: Ethical considerations for gender variant youth in clinical settings', Journal of Homosexuality, 63: Roen, Katrina Rethinking queer failure: Trans youth embodiments of distress. Sexualities, 0/00: 1-17 Roland, Erling, og Gaute Auestad Seksuell orientering og mobbing. Universitetet i Stavanger: Senter for atferdsforskning. Side av 18

18 Vedlegg Den eneste skeive i bygda? (Stubberud, Prøitz, Hamidiasl 2018): _den_eneste_skeive_i_bygda_-_web.pdf Medieoppslag: Streaming av fagdag i Karasjok: Side av 18