Oppsummerende rapport fra 10 lokale analyser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummerende rapport fra 10 lokale analyser"

Transkript

1 Composite Analysis Report 1 Område 3 / Erfaringsdeling fra 10 lokale analyser Cork Institute of Technology Februar 2013

2 2 Innholdsfortegnelse 1.Innledning Working4Talent partnerregioner Prosjektets bakgrunn Lokale analyser Metode De lokale analysene Oppsummering av SWOTanalysene Utdrag av konklusjonene fra de lokale analysene Oppsummering av de lokale analysene Komparativ analyse, indikatorer for utveksling av god praksis og anbefalinger for strategieutvikling De regionale innovasjonssystemene Miljø for entrepenørskap Støtte til nyetablerte bedrifter Inkubatorer og forretningslokaler Utdannings- og forskningssektoren Mobilitet av talenter mellom næringsliv og forskning Potensielle opprinnelsesområder for talenter Visum og arbeidstillatelse for talenter som kommer fra land utenfor EU I hvilke sektorer er det i dag etterspørsel etter talenter Oppsummering av seks gode erfaringer Konklusjoner og erkjennelser... 33

3 3 1.Innledning Working4Talent er et Interreg IVC prosjekt som adresserer innsatsområde 1 i programmet Innovasjon og kunnskapsøkonomi, og har hovedfokus på temaene sysselsetting, humankapital og utdanning. Partnerne i prosjektet kommer fra ulike regioner både med hensyn til økonomi og geografi, fra Norge i nord til Italia i sør, fra Irland i vest til Romania i øst. Detaljert informasjon om prosjektet er tilgjengelig på Hovedformålet med prosjektet, som startet tidlig i 2012 og vil gå over tre år, er å beskrive og dele erfaringer og beste praksiser om hvilke initiativer og tiltak som på regionalt nivå kan benyttes av partnerregionene for å tiltrekke seg ny eller beholde eksisterende høykompetent arbeidskraft. Prosjektet kaller denne gruppen av høyt utdannede personer for «Talent». På norsk velger vi i dennne rapporten å bruke bekrepet «attraksjonskraft» som oversettelse for det engelske Talent Attraction. Alle de ti partnerne i Working4Talent prosjektet (W4T) poengterer viktigheten av høykompetent arbeidskraft som innsatsfaktor i den fremtidige utviklingen i sine regioner. Interessen knyttet til begrepet attraksjonskraft er i sterk vekst. Dette fordi regioner konkurrerer på det globale markedet om mennesker som har spesialistkvalifikasjoner og evner innen både forskning og produkt- og tjenesteproduksjon, en kompetanse som er sentral i bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting. De latviske og litauiske regionene er de eneste W4T partnerne som er hovedsteder, alle de andre regionene konkurrerer hardt om talentene, i første rekke innen sitt eget land, men også internasjonalt. Enhver region som arbeider effektivt med kunskapsbasert økonomi, kan uavhengig av sin geografiske plassering utvikle nye vekstmuligheter dersom man har tilgang på godt utdannet og høyt kvalifisert arbeidskraft. Ofte er markedstilgang for kunnskapsbaserte produkter og tjenester avhengig av digital infrastruktur i motsetning til fysisk nærhet eller tradisjonell infrastruktur som samferdsel. Humankapitalen er den primære innsatsfaktoren i produkt- og tjenesteproduksjonen for det moderne globale markedet. W4T undersøker hvordan partnerregionene kan maksimere sin attraktivitet overfor talentene og hvilke strategier og initiativ som kan introduseres eller deles overføres mellom regionene for å hjelpe partnerne med å beholde de lokale talenter eller tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft fra andre regioner,- enten disse er fra hjemlandet, andre EU-land eller fra land utenfor EU. Som oppstart i prosjektet utførte alle partnerregionene en lokal analyse. Formålet med dette dokumentet er å sammenstille disse til en komprimert rapport som presenterer en oversikt over den enkelte regiones styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til attraksjonskraft. Disse dataene vil hjelpe partnerene til å identifisere og dele gode erfaringer samt bidra til å utvikle retningslinjer for prosjektets fremdrift.

4 4 2. Working4Talent partnerregioner De regionale W4T partnerne representerer en stor variasjon både geografisk og økonomisk. Noen har en lang historie innen handel og næring, mens andre er fremvoksende økonomier. Alle partnere deler et felles mål om å promotere innovasjon og kunnskapsøkonomi som grunnlag for bærekraftig vekst og sysselsetting. Det er også enighet om at talentene kan være en sentral katalysator i utvikling av en moderne høyteknologisk økonomi. Gruppen består av en sterk blanding av lokale og regionale myndigheter, næringsliv og innovasjonsselskap sammen med én utdannings- og forskningsinstitusjon. Dette har resultert i en effektiv trippel helix struktur for det videre samarbeide i det interregionale partnerskapet. Den følgende tabellen beskriver partnerskapet som i utgangspunktet besto av 11 partnere, men som ble redusert til 10 da partneren fra Storbritannia (partner 5) trakk seg på bakgrunn av interne organisatoriske årsaker. I de følgende kapitlene i denne rapporten beholder partnerene sine opprinnelige partnernummer. Partnernummer og land Region/ By Partnernavn Partnertype P1 Spania San Sebastian San Sebastian Local Development Agency Lokalt utviklingsselskap P2 Tsjekkia Karlovy Vary The Business Development agency of Karlovy Vary Region Lokalt næringsutviklingsselskap P3 Romania South Muntenia Region South Muntenia Regional Development Agency Regionalt utviklingsselskap P4 Irland P5 Storbritannia Southern and Eastern Region Trukket seg Cork Institute of Technology Forsknings og utdanningsinstitusjon P6 Norge Drammen Buskerud Papirbredden Innovasjon AS Regionalt innovasjonsselskap P7 Litauen Vilnius Sunrise Valley Lokalt næringsutviklingsselskap P8 Italia Torino Province Province of Torino Regional myndighet P9 Italia Emilia- Romagna region ASTER S.Cons.P.A. Lokalt innovasjonskonsortium P10 Latvia Riga Municipality Riga City Development Department Lokal myndighet P11 Ungarn West Pannon Region Pannon Business Network Association Næringsutviklingsselskap

5 5 3. Prosjektets bakgrunn Frivillig migrasjon er nå et svært vanlig fenomen i Europa og det har blitt understøttet av EU gjennom fri flyt av arbeidskraft innen unionen. Der er mange årsaker til migrasjon, ikke alle er knyttet til nødvendighet eller andre økonomiske faktorer. Mange høyt kvalifiserte arbeidstakere flytter av andre grunner, for eksempel reiselyst og et ønske om å erfare hvordan det er å bo i et annet land, bedre klima, kulturtilbud eller muligheten til å leve ut ulike hobber og interesser. Noen regioner og byer er naturlig nok mer attraktive for migranter enn andre, kartet under (fig1) viser regionale destinasjoners attraktivitet i Europa i perioden OECD diagrammet 1 viser at ikke alle migranter trekkes til hovedstadsregionene, og at både sentrale og perifere regioner har attraksjonsverdier som fører til at de blir valgt som arbeids- og bosted. Fig. 1 Ovenstående figur viser at noen perifere regioner er sterke i den forstand at de er attraktive desitnasjoner for immigranter, det er altså ikke slik at alle trekkes mot hovedstadsregionene. Derfor er det tydelig at perifere regioner, slik som noen av W4T regionene, har potensial til å ble valgt som arbeids- og/ eller bosted av talentene. 1 University of Leeds Demifer Project

6 6 I en artikkel 2 som ble distribuert til deltagerne I OECD workshopen Migration and Regional Development, den 7. juni 2010, konkluderte forfatterne som følger: The results strengthen the point that there is a scope for influencing local endowments of human capital through regional policies focused on attracting and facilitating the integration of migrants. The design and effectiveness of these policy instruments deserve further analysis. Sitatet over er en presis beskrivelse av fokuset til Working4Talent og viktigheten av å utveksle de gode erfaringene, strategier og handlingsplaner. Generell migrasjon ble vist på kartet på forrige side, men hvordan ser kartet for talentmigrasjon ut? Dette spørsmålet ble adressert av OECD som gjorde en studie av beslutningsprosessene til høyt utdannede personer som skulle velge bo- og arbeidssted personer deltok i undersøkelsen. Som man kan se på det følgende diagrammet (fig 2), er det svært definerte mønster av høyt utdannende immigranter innen Europa. Dette har hatt et spesielt fokus i Irland, Spania, Østerrike, Beneluxlandene og Sverige. Fig. 2 Disse migrasjonstrendene kan antyde at W4T regionene har potensiale til å tiltrekke seg enkelttalenter dersom riktige og effektive attraksjonskraftsinstrumenter kan utvikles og iverksettes. OECD artikkelen identifiserer tre nøkkelområder for å trekke talenter til en region: Forsterking av lokale og regionale myndigheters rolle i å tilstrekke og rekruttere tilflyttere. Behov for koordinering mellom ulike offentlige forvaltningsnivåers migrasjonsstrategier. Ulike interessenters involvering på lokalt nivå for å tiltrekke seg kvalifiserte immigranter, og generelt regionalt fokus på integrering av immigranter for å øke deres bidrag til den regionale utviklingen. 2 DETERMINANTS OF LOCALIZATION OF RECENT IMMIGRANTS ACROSS OECD REGIONS Monica Brezzi, Jean-Christophe Dumont, Mario Piacentini and Cécile Thoreau (OECD) June 2010

7 7 I en rapport 3 fra 2010 av EU Directorate General for Research Socio -Economics Sciences and Humanities anbefales det å fremskynde utvikling av European Research Area (ERA): Policies should support engagement in globalisation through collaboration in global networks; they should seek to attract foreign talents and let them circulate with the ERA; they should promote openness at borders to encourage students and scholars from outside the EU and should allow circulation within the EU to allow specialisation in hot spots and effective diffusion of results. Policies should support sending scientific talents abroad and should stay connected with them afterwards. In short, the ERA policy agenda should be accelerated, with a focus on external openness, intra-eu mobility and excellence. Når man undersøker nivåene på regional innovasjon, er det flere globale og europeiske studier som analyserer land og regioner. Dissse benytter ulike vurderings- og rangeringskriterier, to eksempler er The European Innovation Monitor og The Global Innovation Index. Global Innovation Index beskriver følgende elementer som sentrale i oppbyggingen av en innovativ økonomi: De lokale analysene i W4T ble strukturert tilsvarende når det gjelder nøkkelkriteriene innen en region. Det er viktig å poengtere at nivået på undersøkelsen og antall analyserte parametre ikke kan sammenlignes med dybden i en global studie. Fra et globalt perspektiv er det åpenbare store variasjoner mellom partnerområdene, dette tydeliggjøres i tabellen på side 8. Men som vi ser senere i rapporten, når vi undersøker posisjonene innen partnernes områder basert på deres egne lokale analyser, er det mange likheter både når det gjelder muligheter og utfordringer. 3 Innovation:Creating knowledge and jobsinsights from European research in socio-conomic Sciences (EUR EN) The Global Innovation Index Stronger Innovation Linkages for Global Growth

8 8 I tabell 2 5 under, med henvisning til partnerlandene, vises rangeringene for 2011 og 2012 på the Global Innovation Index; Partner Areas Country Ranked 2012 Ranked San Sebastian Spania Karlovy Vary Tsjekkia South Muntenia Romania Cork Irland Drammen Norge Sunrise Valley Litauen and 9.Torino/Emilia- Romagna Italia Riga Latvia Pannon Ungarn Irland er det eneste landet innen topp 10, Norge er innen topp 20 og de øvrige er plassert mellom 27 og 52. Rangeringen omfatter totalt 141 land. 5 Op Cit PP 68-69

9 9 European Regional Innovation Scoreboard 2011 gir også et makroperspektiv på enkeltlands ståsted og innovasjonsnivå basert på et sett av ulike parametre. Sysselsetting i kunnskapsintensive virksomheter er en sterk indikator på talentetterspørsel. I partnerlandene Italia, Norge og Irland er det observert at denne etterspørselen er over det europeiske gjennomsnittet.

10 10 Graf fra Innovation Union Scoreboard 2011 P93 Innovation Union Scoreboard er et interaktivt onlineverktøy med mange beregningsmuligheter Et viktig poeng i Innovation Union report sett fra et innovasjonsperspektiv, er at regioner generelt sett scorer som landet sitt, men man ser også at noen regioner scorer signifikant bedre enn landet. Dette ser man tydelig i de lokale analysene både i San Sebastian og en rekke andre regioner. Working 4 Talent tilbyr et internasjonalt forum for ulike regioner og organisasjoner. I dette forumet kan man samarbeide og i fellesskap undersøke utfordringer knyttet til innovasjon og attraksjonskraft. Man kan utvikle og promotere proaktive strategier for regionalutvikling gjennom å bygge innovasjonssystemer som understøtter forskning og innovasjon, høyteknologisk produksjon og tjenesteleveranse samt utvikle miljøer som kan tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft. I henhold til målsettingene i Interreg IVC programmet, vi partnerne samarbeide om å finne felles muligheter, dele de gode erfaringene og bistå øvrige partnerregioner. Prosjektet vil også spre funnene og derigjennom bidra i den europeiske politiske debatten. I fase 1 i prosjektet, som ble gjennomført i 2012, ble det gjennomført lokale analyser i alle partnerregionene med to formål: 1) å dokumentere nåsituasjonen og 2) forstå hver regions potensiale til å tiltrekke seg internflytting og kunnskapsintensiv arbeidskraft. Da partnerne gikk inn i denne første fasen, var de kjent med at å tiltrekke seg talenter ikke ensidig handler om å åpne grensene for immigranter, men at en rekke forutsetninger må oppfylles. Dette kan for eksempel være en klynge av høyteknologisk industri eller et aktivt forskningsmiljø. Det var derfor viktig at analysen ivaretok dette, samt at analysen undersøkte den enkelte regions innovasjonssystem.

11 11 4. Lokale analyser Metode På et tidlig stadium i prosjektet ble partnerne enige om at man skulle benytte SWOTanalayse for å gjennomføre de lokale analysene. Et element i SWOTanalysen var å gjennomføre strukturerte intervjuer i hver region. Intervjuene var designet slik at de skulle sikre tilstrekkelig kvalitative data til de lokale analysene. Det ble utviklet en felles mal som alle partnerne sluttet seg til, og det ble utviklet en guide for å sikre riktig kvalitet i arbeidet. Det ble identifisert et sett internasjonale måleparametre som var relevante for attraksjonskraft, blant annet generelt utdanningsnivå, livsstilsparameter og antall utenlandske studenter i regionen. På flere områder kunne man bruke allerede tilgjengelig statisikk, dette var statistikk på NUTS2 nivå, disse ble vurdert som gjeldende på regionalt nivå så lenge det ble kommentert hvordan den enkelte regionen var posisjonert i forhold til hele NUTS2 området. I utviklingen av SWOTanalysen ble både interne og eksterne bidragsytere involvert for å sikre innhold og kvalitet i prosess og resultat. De strukturerte intervjuene ble gjennomført i henhold til intervjuguiden. I hver region skulle man intervjue tolv respondenter, fire fra hver av de tre sektorene i den regionale trippel helix strukturen: (1) Respondenter fra offentlig sektor (2) Respondenter fra privat næringsliv (3) Respondenter fra høyere utdannings/ forskningsinstitusjoner I de 10 partnerregionene ble det gjennomført totalt 140* strukturerte intervjuer. Funnene gir verdifull input til de lokale analysene, men danner også et godt grunnlag for den videre prosessen i prosjektet ved at erfarne, inflytelsesrike personer ble tatt med inn i prosessen. Tilbakemeldingene gir også en god benchmark opp mot de generelle funnene fra SWOT analysene. * I noen regioner ble flere enn 12 respondenter intervjuet, resultatene ble målt prosentvis, se fotnote 4 kap. 5.

12 12 5. De lokale analysene Alle partnerne skulle i den innledende prosessen av prosjektet gjennomføre en analyse i sin region for å verifisere antatte styrker, svakheter, muligheter og trusler innen det regionale innovasjonssystemet og regionens potensiale for å tiltrekke seg talenter. Regionene er svært forskjellige både i forhold til geografi og økonomisk historie. I tillegg er områdene på ulike utviklingsnivå når det gjelder innovasjonssystem, sysselsetting og forskning samt en rekke andre faktorer som anses som sentrale for attraksjonskraft. Som beskrevet tidligere, ble partnerne oppfordret til å undersøke sin region både gjennom kvantiative og kvalitative analyser. Det ble gjennomført dialoger med organisasjoner samt strukturerte intervuer innen den lokale trippel helix strukturen i alle regionene. I desember 2012 hadde alle partnerne gjennomført sine lokale analyser og alle data var samlet fra de 140 respondentene6. Som beskrevet over ble det i flere regioner intervuet mer enn 12 respondenter. Hver enkelt av de lokale analysene er presentert i et vedlegg som gir en grundig beskrivelse av analyser og detaljer, ikke bare med fokus på attraksjonskraft, det gis også en god økonomisk oversikt over hver av de 10 regionene. I de følgende delene av denne oppsummernde rapporten gis et resymé av de individuelle rapportene, deretter beskrives et sett av komparative analyser. Det blir identifisert mulige politiske virkemidler og i de senere kapitlene pekes det på muligheter for deling av beste praksis. 5.1 Oppsummering av SWOTanalysene Basert på gjennomgang av de individuelle SWOTanalysene, oppsummerer denne rapporten de mest fremtredende trekkene i analysene i en enkel tabell. Denne kan være til hjelp for å forstå de ulike aspektene av regionene. Den vil også være nyttig i arbeidet med å etablere maler for å dele erfaringer og beste praksiser. Mange av de lokale analysene har fokusert på det helhetlige regionale innovasjonssystemet, ikke isolert på attraksjonskraft. Det er tydlig at dersom en region ikke er en del av, eller fokuserer på å bli en del av, et moderne høyteknologiske miljø, vil regionen ikke være attraktiv for høyt utdannende. Regioner må utvikle og modernisere økonomien, i alle fall de organisatoriske aspektene av en kunnskapsbasert økonomi, før regionen starter sitt arbeid med å styrke attraksjonskraften. Det er sannsynlig at regioner som har godt utviklede innovasjonssystem, kan bistå regioner som er mindre utviklet på dette området, slik at disse kan styrke seg organisatorisk og utvikle bedre nettverk. Dette vil hjele de aktuelle regionene til å etablere bærekraftige vekstmodeller og på sikt øke sin vertskapsattraktivitet. SWOTkonklusjonene er sammenstilt i den følgende matrisen. Forfatterne har konsentrert seg om de eksplisitte faktorene som er identifisert i den enkelte regionale analysen. Det er blitt identifisert motstridende indikatorer i enkeltanalyser. Disse er korrigert basert på informasjon fra intervjuene og de kommentarer som er gitt i hver SWOT-analyse. I systematiseringen av styrker og svakheter er disse rangert i henhold til faktorenes antatte viktighet i forhold til regionenes vertskapsattraktivitet. Tabellen etterfølges av en rekke korte oppsummeringer av konklusjonene i hver av de lokale analysene. 6 (P2- P10 9x12, P1-1x14 P11, 1x18)

13 13 Partnernes koder: Partner San Sebastian Es. Karlovy Vary CZ South Munteria RO. CIT Cork IE. Paperbredden Drammen No. Sunrise Valley LT. Torino IT Emilia Romagne IT. CODE P1 P2 P3 P4 P6 P7 P8 P9 P10 P11 Regionale faktorer for talentattraktivitet, oppsummernede SWOTtabell Riga LV. West Pannon HU Nr. Faktorer for talentattraktivitet Identifisert styrke Identifisert svakhet 1 Base av høyteknologisk næringsliv P3,P4, P8,P9, 2 Høy etterspørsel etter talenter P4,P7 P2,P8 3 Attraktivt lønnsnivå P4,P6 P3, P7, P10, 4 Særskilte insentiver for talenter P1, P4 P8 56 Effektive innovasjonsstrategier P1, P2, P8, P9 P6, P7, P8, P9, P10, P11 7 Høyt utdannet arbeidsstokk P1,P3,P4,P7,P8,P9 P2 8 Sterke samarbeidsmiljø P4,P6,P8,P9 P1.P2,P3,P7,P9,P1 0,P11 9 Foretrukket studiested for internasjonale studenter P4,P10, P2,P11 10 Forskningsmiljø i verdensklasse P1,P3,P9,P10 11 Stor migrasjon av høyt utdannet arbeidskraft P4 12 Tilgang til ulike utdanningsinstitusjoner P1,P4,P7,P8,P9 P10,P6 13 Mobilitet mellom forskning og næringsliv P3,P4, P7, P10 14 Gode språkkunnskaper P1,P4,P6 P7 15 God livskvalitet og sosiale støtteordninger P1,P2,P3,P4,P9 P8,P10 16 Offentlige forsknings- og utdanningsmiljøer P1, P4,P7,P8,P9,P6 P3,P11 17 Høy kvalitet på fysisk miljø P1,P2,P3,P4,P6,P9, P10 P10, 18 Offentlig bistand til bedriftsutvikling og finansielle insentiver for bedrifter 19 Fleksibelt visumregime for talenter som kommer fra land utenfor EU P1,P2, P3,P4,P9,P11 P2 P7,P9,P10,P11 P4,P7 20 Kapitaltilgang (bank og venture) P1,P7,P4,P9, 21 Fysisk tilknytning til markedet P2,P4,P7 22 Gode inkubasjonsfasiliteter P4,P8 P10

14 14 Partnernes koder: Partner San Sebastian Es. Karlovy Vary CZ South Munteria RO. CIT Cork IE. Paperbank Drammen No. Sunrise Valley LT. Torino IT Emilia Romagne IT. Riga LV. West Pannon HU CODE P1 P2 P3 P4 P6 P7 P8 P9 P10 P11 Nr. Faktorer for talentattraktivitet Identifiserte muligheter Konkurranse med andre regioner om talenter Identifiserte trusler P2,P3,P4,P6P7,P10, Spesialisering i eksisterende eller nye sektorer, trippel helix Sammensmelting av ulike teknologier / oppkjøp av teknologi P1,P2,P3,P6,P7,P8, P9, P10,P11 P1,P9,P11 P2,P3, P8,P9 Forretningsmuligheter med utspring fra forskning P1, P3 Utvikling av innovasjonskultur og -fasiliteter P1,P7 P1,P3,P8,P9, P11 Bedre koordinering og samarbeid i nettverk gjennom klyngeutvikling Europeiske forskningsprogrammer og finanseringer, nasjonal finansiering Tilsig av utenlandsk investering i forsknings- og utviklingsaktivitet Utvikling av teknologiske forskningsparker sterke små og mellomstore bedrifter Fokuserte læreplaner som inkluderer voksenopplæring med deltagelse fra næringslivet, ledertrening P1,P10,P11 P1,P3,P6 P11 P2,P7,P11 P2, P7 P2,P9,P11,P6 P1,P3 P3,P8 P10,P11 Nivå på jobbmuligheter P4 P11 Målrettet søk etter talenter hjemme og ute samt på utenlandske universitet Godt miljø, særskilte fasiliteter som for eksempel bolig til forskere Forbedre flyforbindelse Mer målrettet støtte til oppstartsbedrifter, finansiering og kompetanse Godkjenning av EU Blue card P4,P7,P8 P4,P6,P7, P7 P8 P9 P2 P3 Utvikle samarbeid på tvers av grenser P11, Begrenset mulighet til å tilby høye lønninger P1

15 Utdrag av konklusjonene fra de lokale analysene Partner 1 San Sebastian, lokalt utviklingsselskap, Baskerland San Sebastian og Baskerland er i en realtivt god posisjon når det gjelder indikatorene innovasjon og høyt kvalifisert arbeidskraft. Den underliggende økonomisk strukturen i regionen og bredden av offentlige tiltak som er implementert i løpet av de siste 25 årene, har bidratt til å skape et positivt miljø for innovasjon. Det etablerte offentlig-private STI-nettverket har mulighet til å forsterke og støtte innovasjon i næringslivet og til å tilby jobbmuligheter for den høyt utdannede delen av lokalbefolkningen. Innstramminger på offentlige budsjetter vurderes som potensiell begrensende faktorer i relasjon til vekst som attraksjonskraft, spesielt når det gjelder å få tilgang til de beste internasjonale forskerne. Studien i San Sebastian belyser behovet for økt fokus på kvalitet og effektivitet i den regionale forskningen, og at det er viktig å bygge sterkere relasjoner mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. På lokalt nivå vurderes utvikingen av Smarte Spesialiseringsstrategier som et verktøy for å konsentrere ressursene på de sektorene som vurderes å ha sterkest vekstpotensiale. Lokale klyngestrategier vil være svært viktig for små bedrifter for å bygge marked, resultat og sysselsetting gjennom utstrakt samarbeid med øvrige parter. Dette er også viktig for å kunne fasilitere utvikling av større prosjekter. Humankapital vurderes som nøkkelfaktor i innovasjonsstrategien for å skape vekst i regionen. San Sebastian og Baskerland har implementert særskilte strategier for å bistå til utvikling av lokal høyt utdannet arbeidskraft og til å tiltrekke seg ledende utenlandske forskere. Eksempelvis gis det støtte til stipend for unge forskere slik at de kan knyttes til ledende forskningssenter (Global Training Scholarship), særskilte jobbrelaterte og økonomiske pakker (Ikerbasque Researchers) og lokale tjenester som «talenthus» for å kunne tilby fysisk og sosial infrastruktur til støtte for enkeltpersoner og deres familier som flytter til regionen, slik at det blir enklere for dem å etablere seg. Partner 2 Næringsutviklingsselskapet i Karlovy Vary regionen, Tsjekkia Analysen beskriver Karlovy Vary som en region med økonomiske utfordringer og sosiale omveltninger. Regionen har sterke industrielle tradisjoner med betydelige naturressurser samt en rik historie og kulturarv. Karlovy Vary har suksess innen helseturisme som tiltrekker seg mange besøkende til regionens spafasiliteter. Tidligere var denne sektoren en betydlig bidragsyter til regionens velstand, men slik er det ikke lenger. Regionen er derfor avhengig av å utvikle moderne innovative bransjer og en forsterket infrastruktur for forskning. For å realisere denne ønskede endringen, er det behov for stabil vekst i befolkningens utdanningsnivå. Inkludering av talentene i den regionale arbeidsstyrken er på et svært tidlig stadium og den prosessen er helt sentralt for å realisere vekst i et moderne økonomisk samfunn. Det er motstridende konkurranse i forhold til investeringer, og det må tas beslutninger som kan bidra til å maksimere de langsiktige effektene for regionens økonomi. Regionen har et attraktivt fysiske miljø, flotte fritidsfasiliteter og andre positive forhold. Det må fokuseres på hvordan regionen kan bygge videre på desse styrkene parallelt med fokus på hvordan man i større grad kan tiltrekke seg høyt utdannede arbeidstakere. Regionen har en godt utviklet sosial infrastruktur, dette dokumenteres gjennom gode resultater på en rekke parameter som for eksempel personlig sikkerhet og miljø samt et høyt nivå på kultur, rekreasjonsmuligheter, shoppingmuligheter og lignende fasiliteter. Partner 3 Regionalt utviklingsselskap i Sørmuntenia, Romania I de siste årene har regionen Sørmuntenia blitt en viktig leverandør av talenter til andre europeiske regioner. Dette har sin hovedårsak i at velkvalifiserte og høyt utdannede personer ser få egnede/ relevante jobbmuligheter i regionen, mange velger å flytte utenlands og få av disse kommer tilbake. I tillegg er det svært få talenter som kommer til Sørmuntentia fra utlandet. Dersom det ikke iverksettes

16 16 endringstiltak vil regionen oppleve kontinuerlig kompetanseflukt (brain drain). En positiv faktor som trekkes frem er at regionen har sentral beliggenhet, mindre enn 100 km både fra den rumenske hovedstaden Bucuresti og den internasjonale flyplassen Otopeni. Det er tydlig at talentattraktivitet må håndteres både nasjonalt og regionalt. Sett i lys av variasjonen i sektorspesifikke styrker og de betydelige regionale ressursene, bør fokus legges på turisme, energi, bilindustri og mat,- spesielt fokus på organiske virksomheter. Styrking av trippel helix strukturen i regionen er en sentral målsetting i den første fasen og den vil danne grunnlag for en sterkere og mer effektiv samhandling mellom utdanning/ forskning, industri og offentlig sektor. Partner 4 - Cork Teknologiske institutt (CTI), Irland (CTI) Den lokale analysen fra den sørvestlige regionen der CIT er lokalisert, viser at man trenger tilførsel av talenter for å vedlikeholde vekst og sysselsetting, slik at ledige stillingene kan fylles og det økte behovet for kvalifisert arbeidskraft dekkes. Selv om regionen selv produserer høyt utdannet arbeidskraft, er ikke dette tilstrekkelig til å møte etterspørselen, og det er særlig mangel på kandidater innen naturvitenskap og matematikk. Regionen har velutviklet industri, tjenestetilbud og utdanning. Regionen er attraktiv og tilbyr et stort utvalg av utendørs muligheter samt kulturelle, sosiale og kommunale tilbud. Området vurderes å være svært trygt, og som et godt bosted for familier. Det er kontinuerlig tilgang på nye muligheter for velutdannede og kvalifiserte arbeidstakere. Cork, den nest største byen i Irland, er også en av de viktigste turistdestinasjonene i Irland. Området har god erfaring med å tiltrekke seg talenter, men har behov for en strategi og en tiltaksplan for å hevde seg i den globale konkurransen om de høyt kvalifiserte arbeidtakerne, slik at næringslivets forventede kompetansbehov kan tilfredsstilles. For å videreutvikle sin vertsakapsattraktivitet i den golbale markedet, tenger regionen en strategi basert på trippel helix tilnærming som spesielt adresserer 1) Hvem skal vi søke etter? 2) Hvor skal vi søke? 3) Hvordan skal vi utvikle insentiver for høyt kvalitfisert arbeidskraft til å arbeide eller etablere bedrifter i Cork? 4) Hvordan vekker vi den internasjonale interessen for mulighetene i vår region? 5) Hvordan fasiliterer og forenkler vi flytteprosessen deres? Disse spørsmålene oppsummerer Working4Talent agendaen til Cork Institute of Technology og deres samarbeidspartnere. Partner 5 Storbritannia - har trukket seg Partner 6 Papirbredden Innovasjon, Drammen, Norge W4T undersøkelsen bekreftet de positive indikatorene i Buskerud fylke og tilbakemeldingene fra de regionale aktørene reflekterer en generell positiv evaluering av forholdene for innovasjon i regionen. Men kjennskapen til regional innovasjon, både i organisasjoner og blandt befolkningen, kan og bør styrkes. Respondentene peker på at W4T undersøkelsen har bidratt både til at denne utfordringen er tydeliggjort og at det haster med å iverksette disse forbedringene. Media bør aktivit delta med å presentere det regionale innovasjonspotensialet i Buskerud og bidra med å formidle de gode eksemplene. Working4Talent er en unik mulighet og et forum for regionale politikere til å se de gode eksemplene fra en erfaren og suksessrik region.

17 17 Partner 7 Sunrise Valley Litauen I løpet av de siste tiårene har det vært mangel på høyt kvalifisert arbeideskraft både innen næringsliv og i forskning. Dette er en av årsakene til at Litauen så langt ikke har klart å utvikle en effektiv og moderne innovasjonsbasert økonomi. På grunn av begrensende ressurser, som kvalifisert arbeidskraft (hovedsaklig forskere), utilstrekkelig finansiering og mangel på strategiske partnere, har bedrifter måttet fokusere på overlevelse i stedet for innovasjon. De har ikke vært i posisjon til å investere i innovasjon noe som ville ha krevd utvikling av internasjonale markeder og tilgang på investeringsmidler gjennom egne fond eller venturemiljøer. Litauiske myndigheter har ikke gitt spesifikk støtte til innovative selskaper. Dette må endres dersom forskning skal bli en suksessfull drivkraft for innovasjon i industri og tjenesteytende virksomhet. Bedrifter ledes etter foreldede ledelsesprinsipper som er til hinder for innovasjon og endring. Det er en manglende forståelse for viktigheten av kunnskapsbaserte virksomheter og høyt kvalifisert arbeidskraft. W4T kan åpne regionens øyne for internasjonal god praksis og påvirke offentlige institusjoner i Litauen til å styrke sin forståelse av relasjonen mellom kunnskap og produksjon, samt behovet for å ha proaktive politiske virkemidler for å styrke disse relasjonene. I den senere tid er det gjort betydlige investeringer i forsknings- og teknologiparker, dette kommer sent men godt. Disse etableringene har dessverre vist at det er liten interesse for utvikling innen ledelsen av forskningsinstusjonene. Dette svekker mulighetene for effektiv trippel helix tilnæerming til utfordringene og til å styrke forståelse av viktigheten av høyt kvalifisert arbeidskraft. Med denne bakgrunnen er det viktig at samarbeid mellom næringsliv, det offentlige og forskningen implementeres i alle økonomiske strategier, ikke bare i kunnskaps- og forskningsparkene. Dette er sentralt for å skape regional og nasjonal vekst med utgangspunkt i talentene, Partner 8 Province of Torino Italy Torino i Piedmonte har sterkt fokus på innovasjon og mange tiltak som støtter unge og oppstartsbedrifter. Inkubatorer vurderes som en stor styrke og de tilbyr gode tjenester. Alle interessenter anser det som viktig å fremme innovasjon. Regionale adminitrative myndigheter arbeider med nye programmer som fokuserer på innovasjonsmetodikk. Det regionale markedet og næringslivet er i endring, og i disse dager er det stor dynamikk i en usikker kontekst. Innen regionen er det få sysselsettingsmuligheter og det er lav mobilitet mellom forskningssektor og næringsliv. Livskvaliteten er fantastisk til tross for at det ikke er tilstrekkelige fasiliteter for familer og transportsystemet har forbedringsbehov. Det er stor forståelse for hvor viktige talentene er for økonomien. Talenter er svært velkomne og interessentene beskriver dem som svært viktige brikker for å kunne øke produktiviteten til internasjonalt nivå. Alle piler peker mot at tjenestene må forbedres slik at Torino kan sikres videre vekst gjennom talentene. Baksiden av medaljen er at regionen lider av potensiell kunnskapsflukt. Det er risiko for at de lokale talentene flytter til for eksempel Tyskland. Der er det utsikter til høyere lønninger og infrastrukturen er tilpasset dagens familier. Antallet utenlandske studenter i Piedmonte er lavt, men noen endringer på vei og man ser positive tendenser. Den lokale analysen har vist at Piedmonte må utvikle mer strukturert tilnærming til sine tjenestetilbud og virkemidler. Innovasjon, internasjonalisering, utdanningsstrategier, tilgang på risikokapital, støtte til oppstartsbedrifter og talentmuligheter kan ikke ses på enkeltvis. Alle disse virkemidlene må vurderes som ett system. Nye utfordringer for teknologiske innovasjoner belyser at Piedmonte må utvikle klynger som ikke er bransjespesifikke. Næringsliv og interessenter har identifisert et

18 18 strategisk behov for å utvikle en bredere modell for klyngesamarbeid, dette er basert på erfaringer fra teknologiparker og deres interessenter. Strategien vil ha to hovedmål, det første er å utvikle grupper av initiativer, det andre er å forsterke nettverk for samarbeid. Interaksjon og samarbeid vurderes som to strategiske konsepter for regionen, disse anses som svært viktige drivere i en regions kollektive læringsprosess. Teorien baseres på flere innfallsvinkler: Porters klyngeteorier, Marshalls teori om distrikter og milieu innovateur tilnæringen (Camagni 1991). Det er de samme konklusjonene som fremkommer i teorier om lærende regioner, tillit i relasjonene mellom bedrifter, mennesker og institusjoner; eller teorier om lokale innovasjonssystemer som vektlegger at kunnskapsproduksjon bare kan forekomme når der er interaksjon mellom leverandører, brukere, forskningssenter og lokale utviklingsaktører. Partner 9 ASTER S.cons P.A. Emilia-Romagna Italy Den lokale analysen av Emilia-Romagna regionen viser en suksessrik modell for en tradisjonell regional økonomi. Det regionale systemet møter nå nye utforinger med å kunne garantere kontinuerlig vekst i et mer konkurranseintensivt golbalt marked. Innovasjonsstrategier må forbedres ytterligere. Studien beskriver at en andel av de lokale talentene flytter ut av regionen på permanent basis fordi de finner bedre muligheter utenlands. Selv om det de siste årene har vært gjennomført relevante regionale initiativ som Spinner i 2013 (http://www.spinner.it/index.php?pg=166) for å beholde de lokale talentene og samtidig tiltrekke seg nye fra andre italienske regioner, viser det seg vanskelig å tiltrekke seg høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft til regionen. Dette oppleves som en utfordring. (Dette reduserer en positiv innflytelse av sirkulasjon av smarte hjerner / brain circulation.) Analysen fokuserer på at det regionale akademia og spesielt forskningsmiljøene har utfordringer på grunn av rigide organisatoriske strukturer og nasjonale reguleringer som ofte begrenser deres deltagelse i det internasjonale akademiske miljøet. De seks universitetene i regionen leverer svært god eller fremragend forskning, og takket være virkemidler for forskning og innovasjon (PRRIITT programme), utvikles et stadig økende antall av industrielle forskningssamarbeid med lokale bedrifter. Samtidig bidrar dette fragmenterte fokuset, samt begrensede ressurser, til at de seks universitetene er lite attraktive i det internasjonale forskningsmarkedet. Mens det er høyt nivå på tjenster og støtte til oppstartsbedrifter, er det utilstrekkelig tilgang på venture kapital. Studien viser, med noen få unntak, at det regionale næringslivet er basert på små og mellomstore bedrifter (SMB) og mikrobedrifter. Bare noen av dem er innovative og høyteknologiske bedrifter, de fleste har for lav kapasitet til å kunne absorbere forskningsbasert innovasjon eller å ansette høyt kvalifiserte medarbeidere. Begrenset kapasitet til nettverksbygging reduserer også deres konkurranseevne. Studien fremlegger en rekke anbefalinger for å øke tiltrekkingskraften på utenlandske talenter. 1) Naturvitenskaplig og teknisk utdanning må forbedres og det må fokuseres sterkere på markedsmulighetene. 2) Økt tilgang på venture kapital for oppstartsbedrifter. 3) Høyere investering i forskning og utvikling i bedriftene gjennom nettverk av SMBer 4) Bedrede karrieremuligheter for nasjonale og internasjonale talenter i universiteter og forskningssenter. 5) Utvikling av en regional hub for forsknings- og teknologideling med internasjonalt potensiale. 6) Bedret velkomst- og servicetilbud til utenlandske talenter. Den lokale analysen identifiserer også at det nye regionale programmet for forskning og innovasjon (PRRIITT ), samt det nyeste intitiativet for utvikling av byområder som eksempelvis Bologna, kan gi ytterligere impulser for å skape et enda bedre miljø for mobilitet og talentattraktivitet. Partner 10 Riga bys utviklingsavdeling, Latvia

19 19 Den lokale analysen av Riga identifiserer at den nasjonale gjeldssituasjonen, sammen med den økonomiske tilbakegangen, begrenser Lativas økonomiske mulighet til å investere i vekstrelaterte strategier og spesielt i økonomiske virkemidler for å støtte utvikling av infrastruktur for innovasjon og aktiviteter knyttet til entrepenørskap. Entrepenørvirksomhet er også utsatt for byråkratiske barrierer som handelsrestriksjoner, byggerestriksjoner, og restriksjoner på ulike typer nødvendige tillatelser. Disse barrierene hindrer også utviklingen av SMBer som er grunnpilaren i næringslivet og den bedriftstypen med flest sysselsatte i hele EU. Studien poengterer på at det er viktig å utvikle et innovasjonssystem som omfatter ulike industrier og entrepenører på ulike nivå, fra kreative personer via oppstartsbedrifter til erfarne gründere og etablert virksomheter. W4Tstudien beskriver at samarbeid mellom offentlig og privat sektor er relativt lite utviklet i Latvia (indikatorene viser at situasjonen er noe bedre i Riga). Det er utilstrekkelig tilgang på fasiliteter som bedriftsstøtte eller inkubatorer. Internt i Latvia har Riga et konkurransefortrinn med tanke på humankapital, men det ser ikke ut til at byen klarer å utnytte denne styrken. Rapporten peker på at det er store muligheter knyttet til økt kreativitet og innovativt tankesett, dette inkluderer både skolenes undervisningsplaner og kurstilbud innen fagområdet. Riga har den høyeste andelen av landets produksjon, kreativ humankapital er også konsentrert i hovedstaden. Byen har stor betydning for utvikling av innovasjonsarbeidet og den totale økonomien i landet. Men selv om Riga har en ledende rolle i Latvia, har byen en svak rolle når det gjelder verdi av eksport. Få selskap har fokus på eksport eller internasjonalisering. Dette defineres som en sentral utfordring i forbindelse med å utvikle en innovasjonsfokusert økonomi med sterke relasjoner til utenlandske selskap, likeledes er det en utfordring når man skal styrke idéutvikligsarbeidet innen de latviske bedriftene. En strategisk analysekommisjon har definert syv prioriterte områder for naturvitenskaplig utvikling: agro/ bioteknologi, biomedisin/ biofarmasi, engineeringvirksomhet, informasjonsteknologi, materialteknologi, medisinsk utvikling og skogvitenskap. Rigaregionen har ingen overetablirng og Latvia er et av de grønneste og minst urbaniserte EU-områdene. Dette gir store muligheter for SMBer til å utvikle miljøvennlig turisme og andre muligheter for rekreasjonsvirksomheter. Dette vurderes om viktige virkemidler for å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Latvia er en netto eksportør av talenter og akademiske studier vurderes ikke å være attraktive for utenlandske studenter. Selv om analysen identifiserer kulturelementer som viktige for de kreative næringene er det behov for økt vekt på innovasjon innen utdanningssystemet. Det pekes på behovet for økt samarbeid mellom akademia og næringsliv, eksempelvis ved å tilby utplassering for studenter i bedrifter og å benytte de akademiske institusjonene til oppdragsforskning for næringslivet. Studien setter lys på behovet for å oppmuntre unge velutdannede til å bli værende i Lativa og bruke sine ideer og ekspertise lokalt. Det er verd å merke seg at lønnsnivå i akademia er lavere enn i privat næringsliv. Studien anbefaler at innovasjon må inkluderes i den nasjonale hovedstrategien og at denne må kommuniseres og tilgjengeliggjøres også for utenlandske talenter. Det er behov for preinkubasjonsfasiliteter for utvikling av nye produkter, og for å beholde talentfulle arbeidstakere er det behov for nye løsninger på områder som barnehagepolitikk og helsetjenster. Den lokale analysen identifiserer også behov for flere markedsundersøkelser angående konsumentbehov, likeledes bør man vurdere skattemessige insentiver for bedrifter for å oppmuntre til økt forskning og utvikling. Studien anbefaler også at det etableres strategier som oppmuntrer til og støtter samarbeid mellom bedrifter og vitenskaplige institusjoner på områder som forskning og utvikling. Vitenskaplig infrastruktur må videreutvikles og internasjonale forskningsprosjekter må få mer støtte. Partner 11 Pannon Business Network, Hungary

20 20 Den lokale analysen for Tans-Donau regionen viser at regionen er strategisk lokalisert med grenser til fire land. Regionen er lokalisert på en av de viktigste europeiske transportaksene og har naturlige vannveier. Regionen nyter godt av et høyt nivå på open-minded tankesett, dette støttes av etablerte klynger og en lang rekke grenseoverskridende og internasjonale samarbeidsaktiviteter. (Regionen har lange tradisjoner for å være fordomsfrie og dette gjenspeiles av etablerte klynger og en lang rekke grenseoverskridende og internasjonale samarbeidsaktiviteter). En annen styrke er at regionen har tradisjon for sterke og store institusjoner innen høyere utdanning, regionale organisasjoner som er svært mottakerlige for innovasjon og mer enn halvparten av all FoUvirksomhet er knyttet til teknologirelaterte forskningsaktiviteter. Studien beskriver videre regionens lave arbeidsledighetsrate og andre positive faktorer som god bredbåndsstruktur samt ICT-tilgang i de største byene, og med stort ICT-engasjement i utdanningsinstitusjonene. Programmer for å utvikle innovasjon og FoU-aktiviteter er i tidlig utviklingsfase, men regionen har en velutdannet arbeidsstokk og det regionale innovasjonssystemet blir støttet av en sterk forskningssektor med høyt engasjementsnivå i europeisk forskning og blir ytterligere forbedret av et innovativt næringsliv. En rekke utfordringer identifiseres i W4Tstudien, blant annet pekes det på at det er store forskjeller mellom regionene i Ungarn, Gyor-Moson-Sopron County er en av de mest utviklede i landet mens Zala County har mange økonomisk svake områder. Rapporten identifiserer et innovasjonsparadoks: ytelse og resultat er svært bra mens det er svært få forskere og lave lønninger. Dette fører til at innovasjon blir eksportert og produsert andre steder. Men det er også tydelig at ungask lønnsnivå er høyere enn i flere av nabolandene. FoU og innovasjonsinvesteringer er i all hovedsak konsentrert i store firmaer og i spesifikke sektorer og regioner. Det er utilstrekkelige teknologisk og kommersiell kompetanse i de små og mellomstore bedriftene og analysen viser også at det er svake samarbeidsrelasjoner mellom lokal og eksportrettet virksomhet. I tillegg er det liten sammenheng mellom fokuset til aktørene i innovasjonssystemet og de utfordringene som blir identifisert innen offenlige forskningsplanlegging, samtidig er det nedgang i utdanning av kandidater innen vitenskap og teknologi. Studien identifiserer muligheter innen områder som etterutdanning, utvikling av nye eksportmarkeder og styrking av den generelle økonomien gjennom sterkere og større innovasjonssystemer som er bedre samordnet med forskningen i offentlige universiteter og institutter.

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis Fields marked with are mandatory. Identifikasjon Svarer på du dette spørreskjemaet på vegne av en organisasjon eller som

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 er et langsiktig, helhetlig utviklingsprosjekt i regi av Kongsberg Næringsforum. Utgangspunktet

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Bedriftssamarbeid i klynger

Bedriftssamarbeid i klynger Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014

INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING. Drammen Havn 14. mai, 2014 INTERREG ET VERKTØY FOR UTVIKLING Drammen Havn 14. mai, 2014 Interreg en del av EUs regionalpolitikk Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt

Detaljer

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Folkevalgte Næringsutvikling og internasjonale relasjoner Tone Grindland Næringssjef Vi vet hvor vi har vært, men hvor skal vi?? Hvor skal vi ikke? Eurostat Ved utgangen av september 2015 er bruttoledigheten

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger

ergefri E39: Utvikling av næringsklynger ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business

Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Akademisk entreprenørskap fra forskning til business Professor Lene Foss Handelshøgskolen i Tromsø, BFE-fak. Nasjonalt seminar, Uit 26.Mai 2010 Akademisk entreprenørskap å gjøre forretning av forskning

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Velkommen til. Vekst gjennom ny business og kompetanse. Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram

Velkommen til. Vekst gjennom ny business og kompetanse. Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram 1 Velkommen til Vekst gjennom ny business og kompetanse Workshop i NCE Smarts Fremtidsprogram 25. 26. januar 2012, Quality Spa & Resort Strömstad Workshop - Vekst gjennom ny business og kompetanse Overordnet

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

EN KATALYSATOR FOR (NY) MARINE BIOTEKNOLOGI

EN KATALYSATOR FOR (NY) MARINE BIOTEKNOLOGI EN KATALYSATOR FOR (NY) MARINE BIOTEKNOLOGI Dr. Øyvind Paasche Leder, Bergen Marine Forskningsklynge Bergen 29. April 2013 Marin bioteknologi muliggjørende teknologier: «Anvendelse av naturvitenskap og

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

SWOT-analyse for Osloregionen

SWOT-analyse for Osloregionen SWOT-analyse for Osloregionen 4. mai 2005 Peter Austin, Asplan Analyse Helge Dønnum, Asplan Analyse Hallgeir Aalbu, EuroFutures AB Disposisjon Osloregionen Sterke og svake sider, muligheter og trusler

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering?

Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Hva vet vi om Osloregionens attraktivitet som næringsregion? - og hva betyr det for internasjonal profilering? Fredrik Winther Daglig leder Oslo Teknopol Samarbeidsrådet 28.mai 2013 Foto: SEA Osloregionen

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Klyngearbeid rykker. «Champions League»

Klyngearbeid rykker. «Champions League» Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League» Hva er smart grid? Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner

Detaljer

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer