Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 08:00. Side 1 av 16

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 16 Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 08:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (ordfører) SV - Bjørnar Hansen (representant) SP - Mirjam Holta (representant) SP - Harald Lie (representant) Forfall: AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) Vara: AP Finn Ove Hofstad (vararepresentanter) Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Marit Hatten Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 061/12 Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 39 bnr 5 062/12 Prosjekt Famnvassveien 063/12 Søknad om fradeling på eiendommen 36 bnr. 1 i Hattfjelldal, leie av fallrettigheter mellom Rundtjønna og Unkervatnet. 064/12 Ballbinge - Hattfjelldal aktivitetspark. 065/12 Skolerute Åkervik - Gryteselv - Hattfjelldal Underskrifter:

2 Side 2 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/448 12/3283 Hilgunn Anita Iversen Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 39 bnr 5 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Frikult as orgnr innvilges konsesjon for erverv av Brattland gnr. 39 bnr. 5 i Hattfjelldal jfr. Konsesjonsloven av 28. nov. 2003, 9, tredje ledd. Jfr. 11 settes det vilkår om at eiendommen skal drives i undervisningsøyemed slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden. Vedtaket begrunnes med vekt på helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-061/12 Formannskapets innstilling: Frikult as orgnr innvilges konsesjon for erverv av Brattland gnr. 39 bnr. 5 i Hattfjelldal jfr. Konsesjonsloven av 28. nov. 2003, 9, tredje ledd. Jfr. 11 settes det vilkår om at eiendommen skal drives i undervisningsøyemed slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden. Vedtaket begrunnes med vekt på helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

3 Habilitet i forvaltningen: Side 3 av 16 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Brattland.pdf Oversiktsbilde Brattland 39 5.pdf Rana Blad Frikult.pdf Utrykte vedlegg: Varsel om behandlingstid på søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Behandlingsgebyr for behandling av konsesjonssak Lovgrunnlag: Med hjemmel i konsesjonsloven 14 er kommunene gitt myndighet til å avgjøre saker etter konsesjonsloven, jfr FOR Overføring av myndighet til kommunene m.fl. Etter samme forskrift er fylkeslandbruksstyret klageinstans for kommunale vedtak etter konsesjonsloven. Saksopplysninger: Søknad om konsesjon fra Frikult as er mottatt den Det søkes om konsesjon for erverv av eiendommen Brattland gnr. 39 bnr. 5 i Hattfjelldal. Eiendommens totalareal er på 295 dekar hvorav 5,8 dekar er fulldyrka jord og 38,1 dekar er innmarksbeite jfr. Registreringer i skog og landskap. Jfr. Skogbruksplanen er produktivt skogareal på 212 dekar. Eiendommen er bebygd med våningshus i dårlig stand. Eiendommen ligger nordøst for Elsvatn ca 17 km fra Hattfjelldal sentrum. Prisen for eiendommen er kr ,- Frikult as ble stiftet i 2002 og virksomhetens art er Rehabilitering, jobbskaping-, motivasjons- og kompetansesenter med spesiell bruk av natur/friluftsliv som verktøy i arbeidet herunder skole og barnehage. Vedtektsfestet formål: Drive helhetlig senter, der undervisning, rehabilitering, jobbskaping, motivasjon, forebygging og positiv personlig utvikling står sentralt. Virksomheten har et ideelt (ikke økonomisk) formål, og skal drives etter en ideologi som fremmer ydmykhet og kjærlighet til natur, samarbeid og toleranse mellom mennesker, fokusering på praktisk arbeid knyttet opp mot natur og en bærekraftig utvikling. Selskapet skal anstrenge seg for å skape nye langsiktige arbeidsplasser uten store investeringer, der sunn økonomisk drift vil gi lave driftsutgifter. Man skal arbeide for å gi deltagerne innsikt i seg selv og sine styrker, likeså utvikle hver enkelt mot et helhetlig og harmonisk individ. Selskapet skal arbeide for å viske ut generasjonsmotsetninger og i stedet integrere flere generasjoner i prosjekt- og jobbsammenheng. Selskapet skal lære deltagerne betydning av solidaritet og fellesskap, likeså betydningen og verdien av å ha faste, trygge, bærekraftige arbeidsplasser. Selskapet skal når generalforsamlingen finner tiden moden etablere nye Frikultsentra i andre kommuner. Det vises til vedlagte avisartikkel om Frikult og deres egen nettside. For mer inf: Søkers planer med eiendommen er drift av bjørkeskog. Oppføring av ny driftsbygning for småskala dyrehold (pedagogisk dyrehold) og nytt uthus. Renovering av våningshus. Kultivering av innmark. Slått for eget dyrehold samt noe økologisk grønnsakproduksjon. Vurdering: Frikult eier og driver eiendommer i Rana og Lurøy kommuner, de driver to barnehager og har elever fra ungdomsskole, og videregående skole også lærlinger og praktikanter. Praktisk arbeid, individuelle opplæringsplaner og positiv personlig utvikling i kontakt med nærmiljøet, er deres fremste mål. Det var 5 ansatte i 2010 jfr. opplysninger fra Brønnøysundregistrene. Frikults planer for Brattland med vedlikehold av eksisterende bygninger og bygging av uthus og driftsbygning og kultivering av jordbruksarealet i undervisningsøyemed er meget positivt for Hattfjelldal og Elsvassbygda.

4 Side 4 av 16 Jfr. Konsesjonsloven 9 skal det blant annet legges særlig vekt på hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvatning og kulturlandskapet. Jfr. Rundskriv M-1/2010 skal det ikke foretas prisvurdering av konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under Brattland er en liten eiendom og arealressurssene er små. Frikult skal drive eiendommen i undervisningsøyemed og det blir aktivitet på eiendommen og i Elsvassbygda. Jordbrukssjefen mener søkers planer for eiendommen er i tråd med kravet om driftsmessig god løsning, og ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvatning og kulturlandskapet. Ansatte i Frikult har agronomutdanning og høgskoleutdanning i natur- og miljøforvaltning. De driver en gård i Rana og anses skikket til å drive eiendommen. Tilleggsmomenter som det skal legges vekt på, men som ikke har særlig vekt er eiendommens størrelse, avkastning og husforhold. Disse momentene utdypes ikke videre i denne saken fordi eiendommen skal opprustes og brukes i undervisningsøyemed. Konsesjonsloven 9 tredje ledd slår fast at det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Bestemmelsen gjelder selskaper som omfattes av lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. Konsesjon kan gis til aksjeselskaper dersom det byr på fordeler i forhold til tradisjonelle eierformer. I denne saken og med den drift det skal være på eiendommen anses det som en fordel at Frikult as får konsesjon. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlingstid og inntekter av behandlingsgebyr kr 875,-. Konklusjon/anbefaling: Det som følger av konsesjonsloven er at det skal legges særlig vekt på hensynet til bosettingen i kommunen og at det blir en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene skal ikke tillegges særlig vekt. Frikult as orgnr innvilges konsesjon for erverv av Brattland gnr. 39 bnr. 5 i Hattfjelldal jfr. Konsesjonsloven av 28. nov. 2003, 9. Jfr. 11 settes det vilkår om at eiendommen skal drives i undervisningsøyemed slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden. Vedtaket begrunnes med vekt på helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

5 Side 5 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR- 12/646 12/4352 Karl-Olav Bostad Prosjekt Famnvassveien Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar gjennomføring av prosjekt standardheving av Famnvassveien basert på følgende: Etappe 1: Etappe 2: Etappe 3: Det bevilges 2 mill midler for standardheving av strekningen Varntresk til Valen for utførelse i kr.2 mill kr.- 2 mill (generelt investeringsfond). Standardheving av veien fra Valen til grensen tas på de områdene som en erfaringsmessig vet er problematiske om våren, da med utlegging av pukk og toppdekke samt skifte av stikkrenner. Ettappe 2 innarbeides i økonomiplanen og gjennomføres i 2013 og finansierens med midler fra prosjekt: 6023 Kommunale veier. Toppdekke legges på del av strekningen fra Valen til grensen i 2014 etter nye tilbud på masser, transport og utførelse. Etappe 3 innarbeides i økonomiplanen Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-062/12 Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar gjennomføring av prosjekt standardheving av Famnvassveien basert på følgende: Etappe 1: Etappe 2: Etappe 3: Det bevilges 2 mill midler for standardheving av strekningen Varntresk til Valen for utførelse i kr.2 mill kr.- 2 mill (generelt investeringsfond). Standardheving av veien fra Valen til grensen tas på de områdene som en erfaringsmessig vet er problematiske om våren, da med utlegging av pukk og toppdekke samt skifte av stikkrenner. Ettappe 2 innarbeides i økonomiplanen og gjennomføres i 2013 og finansierens med midler fra prosjekt: 6023 Kommunale veier. Toppdekke legges på del av strekningen fra Valen til grensen i 2014 etter nye tilbud på masser, transport og utførelse. Etappe 3 innarbeides i økonomiplanen.

6 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Side 6 av 16 Saksopplysninger: Det ble i formannskapet den orientert om behov, muligheter og kostnader for opprusting av Famnvassveien. Formannskapet besluttet på bakgrunn av orienteringen at rådmannen skulle utarbeide sak for kommunestyret den Den kommunale veistrekningen Famnvassveien fra Varntresk til svenskegrensen har i mange år hatt dårlig framkommelighet under teleløsningsperioden på våren. I Vedlikeholdsplan for kommunale veier (2009), er denne veistrekningen satt på første prioritet. Veien er ca. 24 km lang og har en generell lav standard som grusvei samt at veien i de senere år har fått en økt trafikkmengde grunnet økning i fastboende, fritidsboliger og økt turisme i området. Det har i flere år vært prøvd å utbedre strekningen med midler avsatt i budsjett for veivedlikehold og standardheving av kommunale veier. Strekninger man har klart å forbedre med budsjetterte midler er korte og spredt på strekningen. Å utbedre disse områdene som ligger spredt på veien skaper ekstra belastning på andre deler av veien som er av lav kvalitet noe som fører til skader også på disse delene av veien. Kommunen har i årenes løp mottatt mange klager på denne veien fra fastboende, eiere av fritidsboliger og firmaer som utfører tjenester i dette området. NTK har, som grunnlag for planleggingen, forespurt pris hos tre entreprenører på masser, transport og utførelse. Det er altså ikke utført anbud. Av disse tre leverte Dan Storli og Svevia Norge AS inn priser på omfanget ut fra to alternative volum av masser. Billigste pris ble gitt av Dan Storli og er benyttet videre i beregningene av de forsjellige oppbyggingene av del strekninger av veien med forskjellig problemer mht. vei fundament og teleløsningsproblematikk. Partiene med teleløsningsproblemer er fordelt langs hele veistrekningen og er estimert til en total lengde. Ut fra denne lengden er kostnad for utbedring beregnet. Enhetspriser: Poster uavhengig av mengde: Knust toppdekke (0-22k) Pukk (22-63k) Veiduk kl.3 Utlegging av veiduk kr. 2,- pr. m2. Grøft rensk kr. 59,- pr. meter. Poster avhengig av mengde: Utlegging av toppdekke (500 m3) kr. 79,- pr. m3. Utlegging av toppdekke (4500 m3) kr. 89,- pr. m3. kr. 149,- m3 levert på Famnvassveien. kr. 149,- m3 levert på Famnvassveien. kr. 6,- pr. m2 levert. Utlegging av pukk (2000 m3) Utlegging av pukk (8250 m3) kr. 63,- pr. m3 kr. 74,- pr. m3

7 Side 7 av 16 Metode og kostnader: Ettersom veistrekningen har forskjellig kvalitet har en beregnet kostnad basert på graden av tiltak. Det skilles mellom små-, middels- og store teleløsningsproblemer. Oppbyggingen på bløte partier med store teleløsningsproblemer: Utføres med legging av duk på eksisterende vegbane, så legges det et pukklag på 20 cm. På toppen av pukklaget legges et 20 cm toppdekke. I disse områdene bør det i tillegg grøftes på begge sider for å sikre drenering av vei fundamentet. Det regnes her med en gjennomsnittelig veibredde på 3.5 meter og det anslås en strekning på 3 km totalt langs veien fra Varntresk til grensen der dette bør utføres. Denne oppbyggingen koster pr. løpemeter vei: Pukk 0,7 m3 pr. løpemeter pris a kr. 104,30,- Utlegging av pukk 0,7 m3 (2000m3) pris a kr. 44,10,- Toppdekke 0,7 m3 pr. løpemeter pris a kr. 104,30,- Utlegging av toppdekke 0,7 m3 (4500m3) pris a kr. 62,30,- Veiduk 3,5 m2 pr. meter pris a kr. 21,- Utlegging av veiduk pr. meter vei pris a kr. 7,- Grøftrensk begge sider av veien pris a kr. 118,- Sum pr. løpemeter: pris a kr. 461,- Totalsum for 3000 meter: pris a kr ,- Oppbyggingen på bløte partier med middels teleløsningsproblemer: Utføres med legging av duk på eksisterende vegbane før det legges et toppdekke på 20 cm. I disse områdene bør det i tillegg grøftes på begge sider der det er behov for å sikre drenering av vei fundamentet. Det regnes her med en gjennomsnittelig veibredde på 3.5 meter og det anslås en strekning på 3 km totalt langs veien fra Varntresk til grensen der dette bør utføres. Denne oppbyggingen koster pr. løpemeter vei: Toppdekke 0,7 m3 pr. løpemeter pris a kr. 104,30,- Utlegging av toppdekke 0.7 m3 (4500m3) pris a kr. 62,30,- Veiduk 3.5 m2 pr meter pris a kr. 21,- Utlegging av veiduk pr. m vei pris a kr. 7,- Grøftrensk begge sider av vei pris a kr. 118,- Sum pr. løpemeter: pris a kr. 313,60 Totalsum for 6000 meter: pris a kr ,- Oppbyggingen på partier med små teleløsningsproblemer: Utføres ved å påføre et toppdekke på 10 cm toppen. Det regnes her med en gjennomsnittelig veibredde på 3.5 meter og gjenstående strekning som dette bør utføres på er på 14 km. Det regnes med en gjennomsnittelig veibredde på 3.5 meter og grøfting på en sider der det er behov for å sikre drenering av vei fundamentet. Denne oppbyggingen koster pr. løpemeter vei: Toppdekke 0,35 m3 pr. løpemeter pris a kr. 52,15,- Utlegging av toppdekke 0.35 m3 (4500m3) pris a kr. 31,15,- Grøftrensk en side av vei pris a kr. 59,- Sum pr. løpemeter: pris a kr. 142,30- Totalsum for meter: pris a kr ,-

8 Side 8 av 16 Oppsummering kostnader: Med disse prisene inkludert utlegging etc. blir total estimert pris for Famvassveien: Strekning med store teleløsningsproblemer 6000 meter: pris a kr ,- Strekning med middels teleløsningsproblemer: pris a kr ,- Strekning med små teleløsningsproblemer: pris a kr ,- Utskifting av stikkrenner ca 25 stk a kr 10,000,- pris a kr ,- Totalsum for Famvassveien : pris a kr ,- Vurdering: Famnvassveien er ca. 24 km lang og det vil dermed koste ca. 5,5 mill å oppruste veien med dette alternativet. Partier med store til middels teleløsningsproblemer er fordelt over hele strekningen fra Varntresk til grensen bortsett fra den første km fra Varntresk. En snittpris pr. km kan da beregnes til ca kr ,- Av ekstra midler til standardheving av vei er det i budsjett 2012 budsjettert 1 mill.kr. Dette er finansiert over Vefsna-fondet. For å heve standarden på kommunens veinett brukes disse pengene på alle kommunens veier. Det tas da korte strekninger på de mest utsatte delene av veinettet. Dette er som regel strekninger med store teleløsningsproblemer og er derfor kostbare å utbedre men gir en god effekt for standarden på strekningen og bidrar til lavere vedlikeholdskostnader i årene fremover slik at vei standarden kan opprettholdes med avsatte midler for drift av veiene. Ut fra budsjetterte midler til ekstra veivedlikehold kan ikke mer en 0,6 mill.kr. forsvares brukt på Famnvassveien i 2012, da andre kommunale veier også sårt trenger standardheving. For kommende år vil det være stort behov på de andre veiene for standardheving og større deler av budsjetterte midler i Prosjekt 6023 Kommunale veier må benyttes der. For å ta en større strekning Famnvassvein vil det derfor trenges ekstrabevilgning ut over budsjett. Slik økonomien i kommunen er, kan en realistiske løsning være å oppruste Famnvassveien i flere etapper etter følgende prioritering: 1. Med ny asfalt på Fv 292 fra Oslia til Bakketun vil strekningen fra Varntresk til Valen mest sannsynlige bli den mest belastede delen av veien og bør derfor opprustes først. Dette vil koste ca. 2.7 mill.kr. dersom en legger opplyste enhetspriser til grunn. Disse er imidlertid usikre ettersom det ikke er gjennomført anbud. Vanligvis presses prisene når konkurranseelementet skal tas hensyn til. Behovet for tilleggsbevilgning er ca. 2,1 mill.kr. når man tar hensyn til allerede bevilgede midler i budsjett Fra Valen til grensen tas bare de områdene som en erfaringsmessig vet er problematiske om våren, da med utlegging av pukk og toppdekke samt skifte av stikkrenner. Dette foreslås utført forsommeren Det må innhentes nye tilbud på masser, transport og utførelse for denne delen. Masser forutsettes produsert og utkjørt til deponi langs veistrekningen før teleløsningen starter. Denne delen utføres med midler avsatt i økonomiplanen fra prosjekt: 6023 Kommunale veier. 3. Toppdekke på siste del av strekningen fra Valen til grensen legges i 2014 eller Det innhentes nye tilbud på masser, transport og utførelse for denne delen.

9 Masser forutsettes produsert før teleløsningen starter slik at veien kan få topplag på første del av sommeren. Denne delen bør også i sin helhet finansieres med ekstra midler. Side 9 av 16 Ved bestilling av masser tidlig, kan en oppnå lavere pris på massene for del 2 og 3 i og med at disse kan produseres i den stille tiden på året av entreprenøren. Det kan også være mulighet for å redusere noen enhetskostnader ved å dele opp prosjektet i masseleveranse og utførelse slik at flere har mulighet til å konkurrere om deler av byggingen. Dette kan også gi en kortere anleggsperiode da arbeidsmengden fordeles på flere firma. Administrative og økonomiske konsekvenser: De administrative konsekvensene blir gjennomføring av prosjekt med anbud, kontrakt, prosjektledes, oppfølging mv. De økonomiske konsekvensene vil i fase 1 med strekningen Varntresk Valen ha en pris på ca. 2,7 mill.kr. Av dette finansieres ca.0,6 mill.kr. av allerede budsjetterte midler. Resten må tilleggsbevilges og dekkes av fond. Her vil det være mest riktig å bruke generelt investeringsfond som har en saldo på kr. 6,3 mill.kr. pr Tar man hensyn til budsjettert bruk og avsetning til fondet pr (inkl. saker som behandles den ) er det ca. 2 mill.kr. disponibelt. Prioritering av midler til, i dette tilfellet kommunale veier, tilligger politisk nivå. I denne saken hvor én kommunal vei tas til vurdering uten at resten av de kommunale veien vurderes vil en kanskje kunne oppleve at en vei forfordeles kontra andre veier. På den annen side er det slik at det ikke finnes tilstrekkelig med ressurser til å gjennomføre opprusting av alle veier samtidig. I prosjekt Famnvassveien ligger selvsagt flere mellomløsninger med opprusting av kortere og lengre distanser enn Varntresk Valen. Her er ressurstildelingen bestemmende for hvor langt en kommer. Med større bevilgning kommer enn lengre og med lavere bevilgning må det prioriteres strenger mellom hvilke partier som skal opprustes først. Kontering: Forutsatt gjennomføring av etappe 1: Konklusjon/anbefaling: For å utføre en standardheving av veistrekningen fra Varntresk til svenskegrensen må dette gjøres med mer midler enn det som er avsatt i dagens budsjett. Med forsterkning og standardheving av strekningen Varntresk Valen vil man ha en god fremkommelig vei til Valen og en bra vei til transport av masser til standardheving av resterende strekning. Dette vil også gi muligheten til å kunne foreta utbedringer og stabilisering av vei fundamentet på resterende strekning mot grensen i teleløsningsperioden på våren. For å ta en større strekning av veien vil det trenges ekstrabevilgning ut over budsjett. Etappe 1: Etappe 2: Etappe 3: Det bevilges 2 mill ekstra midler for standardheving av strekningen Varntresk til Valen for utførelse i Fra Valen til grensen tas de områdene som en erfaringsmessig vet er problematiske om våren, da med utlegging av pukk og toppdekke samt skifte av stikkrenner. Finansierens med midler fra prosjekt: 6023 Kommunale veier. Toppdekke på siste del av strekningen fra Valen til grensen legges i 2014 etter nye tilbud på masser, transport og utførelse innarbeides i økonomiplanen. Karl-Olav Bostad avdelingsingeniør

10 Side 10 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-V60 12/421 12/4093 Hilgunn Anita Iversen Søknad om fradeling på eiendommen 36 bnr. 1 i Hattfjelldal, leie av fallrettigheter mellom Rundtjønna og Unkervatnet. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Rådmannens innstilling I medhold av plan og bygningsloven 26-1 og jordloven 12 godkjennes fradeling av fallrettigheter i 45 år i henhold til avtale mellom MiljøKraft Hattfjelldal AS og grunneier av gnr. 36 bnr. 1 feste nr. 2, Statskog SF. Det begrunnes med at fradelingen har positiv samfunnsnytte, og ikke vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-063/12 Vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 26-1 og jordloven 12 godkjennes fradeling av fallrettigheter i 45 år i henhold til avtale mellom MiljøKraft Hattfjelldal AS og grunneier av gnr. 36 bnr. 1 feste nr. 2, Statskog SF. Det begrunnes med at fradelingen har positiv samfunnsnytte, og ikke vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

11 Habilitet i forvaltningen: Side 11 av 16 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Avtale om leie av fallrettigheter, grunn mv til vannkraftverk Saksopplysninger: Det foreligger avtale om leie av fallrettigheter, grunn mv. til vannkraftverk mellom Statskog SF som utleier og MiljøKraft Hattfjelldal AS som leietaker. Avtalen er underskrevet den 7. november Lovanvendelse: Eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk kan ikke deles uten samtykke jf. jordloven 12. Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og deler av sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og lignende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for mer enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordloven 12. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til om omsøkte deling vil føre til drifts- eller miljømissige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken og hensynet til kulturlandskapet, jf. jordloven 12. Ved vurderingen av om delingssamtykke skal gis, skal man også se på jordlovens formålsbestemmelse: Jordloven har til formål å legge forholdene til rette slik at arealressursene blir brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, jf. jordloven 1. En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelse, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Vurdering: MiljøKraft Hattfjelldal As ønsker å opprettholde eksisterende kraftanlegg etter tidligere Arctic Charr AS. Denne leieavtalen erstatter allerede eksisterende tinglyst avtale på eiendommen mellom Statskog SF og Arctic Charr. Administrative og økonomiske konsekvenser: Inntekter av behandlingsgebyr og saksbehandlingstid. Konklusjon/anbefaling: Fradelingen har positiv samfunnsnytte, og vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Hilgunn Anita Iversen jordbrukssjef

12 Side 12 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-C10 09/21 12/3811 Stian Skjærvik Ballbinge - Hattfjelldal aktivitetspark. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar at tiltaket Ballbinge innarbeides i økonomiplanen som vist i denne tabellen og i samlet plan for Hattfjelldal aktivitetspark. Tiltak Kommunal egenandel Foreslått bygget Ballbinge Kr , Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-064/12 Formannskapets innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar at tiltaket Ballbinge innarbeides i økonomiplanen som vist i denne tabellen og i samlet plan for Hattfjelldal aktivitetspark. Tiltak Kommunal egenandel Foreslått bygget Ballbinge Kr ,- 2014

13 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 13 av 16 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Hattfjelldal aktivitetspark - ballbinge.doc Høringsuttale Høring fotballbane og prosjekt ballbinge Høringsuttalelse fra idrettsrådet i Hattfjelldal Høring kunstgress og ballbinge Oppsummering av saken: Kommunestyret har vedtatt seg forelagt egen sak om bygging av ballbinge. Saksopplysninger: I Kommunestyret den , sak-048/10 ble det behandlet sak i kommunestyret om hvordan skolens fasade og uteområde skulle utvikles. Kommunestyret besluttet i vedtakets pkt.1 følgende: Plan for uteområdet godkjennes for videre arbeid med uteområdet rundt Hattfjelldal skole. Det utarbeides forprosjekt i samsvar med økonomireglementets bestemmelser, hvor deltiltak prioriteres og kostnadsoverslag og finansiering innarbeides. Det legges til grunn en gjennomføringsperiode på inntil 5 år. Rådmannen nedsatte som følge av dette vedtaket en arbeidsgruppe til å gjennomgå skisseprosjektet Plan for uteområdet. Mandatet var å utrede og prioritere en del tiltak som skulle gjennomføres. I Plan for uteområdet (utarbeidet av Polarsirkelen friluftsråd) var det skissert 24 aktivitetsanlegg. Av disse valgte arbeidsgruppen å prioritere 6 tiltak. Tiltaket Sandvolleyballbane ble vedtatt av kommunestyret i juni Dette tiltaket skal ferdigstilles forsommeren Tiltaket Klatrejungel ble i 2011 gitt tilsagn om nærmiljøanleggsmidler på kr ,- og er innarbeidet i investeringsbudsjettet for Dette tiltaket er planlagt bygd sensommer De øvrige fire tiltakene som arbeidsgruppen prioriterte var: Tiltak Kommunal egenandel Foreslått bygget Aktivitetsanlegg Kr , Paviljong Kr , Isflate med vanningsanlegg Kr , Skateboardanlegg Kr , Den behandlet kommunestyret saken og besluttet følgende: KS-123/11 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar at tiltakene innarbeides i økonomiplanen som vist i denne tabellen og i samsvar med beskrivelsene for hvert enkelt tiltak: Tiltak Kommunal egenandel Foreslått bygget Aktivitetsanlegg Kr , Paviljong Kr , Skateboardanlegg Kr , Isflate med vanningsanlegg utgår. Med henvisning til vedtatt plan for uteområdet ved Hattfjelldal oppvekstsenter og i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak, skal ballbinge kombinert med isflate etableres på angitte område. Kommunestyret ber seg forelagt egen sak på dette snarest.

14 Side 14 av 16 Så vidt en kan se har kommunestyret ikke tidligere vedtatt at det skal bygges ballbinge, men tiltaket Ballbinge er vedtatt på prioriteringslisten over nærmiljøanlegg i kommunens Folkehelseplan. Det er utarbeidet enkel prosjektbeskrivelse for ballbinge. Se vedlegg. Samlet kostnad eks. mva er på ca. kr ,-. Kostnadsestimatet er basert på tall fra polarsirkelen friluftsråd som har forestått planlegging og bygging av flere baner. Kostnadene er imidlertid usikre ettersom det ikke foreligger konkrete tilbud. Forprosjektet har vært på høring hos berørte instanser som: Hattfjelldal oppvekstsenter ved rektor, FAU, SMU og SU. Hattfjelldal idrettsråd Hattfjelldal idrettslag v/fotballgruppa Rådet for eldre og funksjonshemmede. Vedlagt ligger tilbakemeldinger fra disse instansene. Vurdering: Det er ikke gjennomført noen behovsvurdering av ballbinge i sentrum. En har derfor kun tilbakemeldingene fra høringsrunden å støtte seg til når man skal vurdere om tiltaket er ønsket eller ikke. Rektor har i sin tilbakemelding på vegne av kollegiet understreket behovet for å ferdigstille uteområdet rundt skolen så snart som mulig. Gjentatte og vedvarende byggearbeider er ikke ønskelig. Referat fra FAU/SU/SMU er at en ønsker fremdrift i saker ang. uteareal. En ønsker også at kunstgressbane prioriteres foran arbeidet med ballbinge. Hattfjelldal idrettsråd har i sin merknad gitt positivt uttrykk for alle planer om realisering av idrettsanlegg. De ønsker å prioritere arbeidet med kunstgressbanen og ønsker ballbingen realisert etter at kunstgressbanen er realisert. Hattfjelldal idrettslag v/ fotballgruppa har i sin merknad bedt om at kunstgressbanen ferdigstilles og pekt på at ballbingen har et smalere bruksområde og er bedre egnet som et supplement til en kunstgressbane. Merknad fra Rådet for eldre og funksjonshemmede har behandlet høringssak den og gitt som merknad at ballbingen bør ha prioritet etter kunstgressbanen. For detaljer se vedlegg. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnadsmessig vil en ballbinge koste kommunen ca. 50% av samlede kostnader (dvs. ca. kr ,-), dersom en antar at prosjektet vil komme til å få tilskudd i form av nærmiljøanleggsmidler. Disse utgjør vanligvis inntil 50% av kostnadene. Det er ikke budsjettert med kostander til ballbinge verken i budsjett eller i økonomiplanen. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Basert på de høringsuttalelser som er mottatt innarbeides tiltaket Ballbinge i økonomplanen etter at kunstgressbanen er realisert. Stian Skjærvik ass. rådmann

15 Side 15 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-N05, TI-&02 12/431 12/4378 Bjørn Erik Davidsen Skolerute Åkervik - Gryteselv - Hattfjelldal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /12 Rådmannens innstilling Formannskapet i Hattfjelldal kommune ber samferdselsavdelingen i Nordland fylkeskommune om å vurdere organiseringen av skoleskyssen mellom Åkervik og Hattfjelldal sentrum på nytt. En ber om at det blir satt opp egen buss mellom sentrum og Gryteselv slik at skolebarn fra Åkervik ikke får forlenget skoleskyssen med 15 km. hver vei i forhold til det som er raskeste vei mellom Åkervik og sentrum. Som et minimum må dette gjelde på ukedagene mandag, tirsdag, torsdag og fredag da de minste barna har skoledag Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-065/12 Vedtak: Formannskapet i Hattfjelldal kommune ber samferdselsavdelingen i Nordland fylkeskommune om å vurdere organiseringen av skoleskyssen mellom Åkervik og Hattfjelldal sentrum på nytt. En ber om at det blir satt opp egen buss mellom sentrum og Gryteselv slik at skolebarn fra Åkervik ikke får forlenget skoleskyssen med 15 km. hver vei i forhold til det som er raskeste vei mellom Åkervik og sentrum. Som et minimum må dette gjelde på ukedagene mandag, tirsdag, torsdag og fredag da de minste barna har skoledag. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

16 Habilitet i forvaltningen: Side 16 av 16 Saksopplysninger: Foreldrene til skolebarna i Åkervik har engasjert seg i forhold til skoleskyssen mellom Åkervik og sentrum. Skyssen går i dag fra Åkervik via Gryteselv til sentrum. Dette betyr at barna får en samlet skolevei på 38 km. hver vei, og en «ekstratur» på drøyt 15 km hver vei i forhold til raskeste vei. I reisetid utgjør dette 45 min. hver vei, i alle fall i vinterhalvåret. Inntil skoleåret 2010/11 var strekningen Hattfjelldal- Gryteselv egen rute. Det er Nordland fylkeskommune som har ansvaret for organiseringa av skoleskyssen, og foreldrene har klaget ordningen inn dit uten å få gehør for sine synspunkter. Foreldrene har derfor henvendt seg til Hattfjelldal kommune for å be om et politisk påtrykk overfor Fylkeskommunen. Fra skolestart til høsten er det i alt 5 1.klassingern som skal følge denne skyssen. Vurdering: Det er opplagt at 1,5 timer i buss hver dag er en stor belastning på en 5-6 åring. Nordland fylkeskommune hevder at det ikke ligger økonomiske motiver bak samkjøringen av de to rutene, men at det er vanskelig å skaffe nok biler. Det finnes ikke noen sentrale retningslinjer for hvordan skoleskyssen skal organiseres. Tidligere oppererte departementet med anbefalinger som gikk ut på at de minste skolebarna ikke burde ha over 30 min. i buss hver vei. Dette indikerer, selv om de ikke lenger finnes på trykk at 45 min hver vei er for mye for en 6-åring. Det blir også ekstra forsterket når den lange turen skyldes at bussen kjører en omvei på ca. 20 min. Hattfjelldal kommune bør støtte opp om kravet fra foreldrene i Åkervik om at det blir satt opp egen rute mellom Hattfjelldal og Gryteselv. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen Kontering: Konklusjon/anbefaling: Se innstilling til vedtak. Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent