St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN Utgiftskapittel: , 2422 og Inntektskapittel: , 5322 og 5621

Transkript

1 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapittel: , 2422 og 2465 Inntektskapittel: , 5322 og 5621 Tilråding frå av 12. september 2003, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

2 2 St.prp. nr

3 Forord Samarbeidsregjeringa vil føre ein offensiv miljø- og ressurspolitikk basert på målet om berekraftig utvikling. Miljøvernpolitikken er basert på tre viktige prinsipp: tolegrensa i naturen, føre-var-prinsippet og at forureinaren skal betale. Regjeringa prioriterer høgt å ta vare på norsk natur. Det siste hundreåret er villmarka i Noreg redusert frå omkring halvparten av landarealet til 12%, og til berre 5% i Sør-Noreg. For å verne villmarksområde som er igjen for kommande generasjonar, vil Regjeringa halde fram det intensiverte arbeidet med å gjennomføre nasjonalparkplanen. Sidan tiltredinga i 2001 har Regjeringa oppretta i alt 214 verneområde på til saman km 2. Aldri har ei regjering teke vare på så mykje av norsk natur på så kort tid som denne Regjeringa. Som nye nasjonalparkar neste år er planlagt Varangerhalvøya, Reinheimen og Folgefonna, som landskapsvernområde Naustdal/Gjengedal, Geiranger/Herdal, Ålfotbreen, ytre kystsone Flekkefjord og ytre kystsone Kristiansand/Mandal, og utviding av Gutulia nasjonalpark. Nye nasjonalparksenter vil bli oppretta, og forvaltningsog skjøtselstiltak i nasjonalparkane vil bli prioriterte. Det er lagt inn ein monaleg budsjettauke for å styrkje oppsyn i regi av Statens naturoppsyn i nye nasjonalparkar og andre verneområde. For 2004 er det foreslått å løyve meir midlar til kjøp av friluftsområde, m.a. for å sikre strandperler for allmenta. Det er viktig å verne det biologiske mangfaldet. Regjeringa vil halde fram med å styrkje arbeidet med å bevare dei ville laksestammene. I løpet av dei to siste åra er løyvinga til kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris meir enn fordobla, og innsatsen vil bli ytterlegare styrkt i Andre bevaringstiltak, forsking og overvaking er òg prioriterte. Ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar har komme på plass og vil bli ferdigstilt i 2004/2005. Arbeidet med å redde fjellreven frå utrydding blir ytterlegare styrkt i Det blir arbeidd med eit prosjekt for innfanging og avl av fjellrev for seinare utsetjing i naturen. Raudrevkontroll er eit tiltak som vil bli nærare vurdert. I tillegg blir det drive nødvendig overvaking av fjellreven. Gjennomføringa av nasjonalparkplanen er med på å sikre leveområda til fjellreven. har sidan 2002 stadig auka innsatsen for å ta vare på fjellreven. Regjeringa vil intensivere arbeidet med skogvernet etter at den førre planen for barskogvern no er fullført, og foreslår auka løyvingar og auka tilsegnsfullmakter til nytt vern i Dette gir rom for oppkjøp og vern av område, og midlar til å gjennomføre nye verneprosessar. Frivillig vern som verneform, og aktiv bruk av Statskogareal for å auke skogvernet, vil bli prioritert. Dei alvorlegaste miljøutfordringane er globale og krev forpliktande internasjonalt samarbeid. Noregs miljøvernminister leiar FN-kommisjonen for berekraftig utvikling (CSD) fram til og med neste sesjon i april Det norske formannskapet legg stor vekt på å revitalisere CSD, og at kommisjonen effektivt overvakar gjennomføringa av vedtaka frå toppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg i Den nasjonale miljøvernpolitikken skal medverke til ei berekraftig utvikling, i tråd med handlingsplanen for Nasjonal Agenda 21 som blir lagt fram i nasjonalbudsjettet. Regjeringa vil leggje særlig vekt på å følgje opp Noreg sine plikter i forhold til vedtaka frå verdstoppmøtet i Johannesburg i fjor. Trusselen om menneskeskapte klimaendringar er truleg den største globale miljøutfordringa. Derfor har Regjeringa ført ein aktiv klimapolitikk, der vi

4 arbeider både internasjonalt og nasjonalt for å medverke til å redusere klimagassutsleppa. I denne samanhengen er polarområda spesielle. I arktiske strok vil temperaturauke vise seg først, og dei økologiske konsekvensane kan bli spesielt store der. Norsk Polarinstitutt vil bli styrkt som kunnskapsprodusent i klimaspørsmål, m.a. ved at det blir bygt heilårsstasjon i Antarktis. Noreg har lagt stort press på britiske styresmakter for å redusere utslepp knytte til reprosesseringsanlegget i Sellafield. No er utsleppa stansa i 9 månader, mens det blir utgreidd korleis reinsing best kan setjast i verk. Noreg vil følje med utviklinga, og halde oppe trykket på britiske styresmakter til utsleppa er stansa permanent. I St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav vart det trekt opp ein ny heilskapleg strategi for det vidare arbeidet med opprydding i forureina sediment i fjordar og hamner. Det er sett i gang aktivitetar på alle satsingsområda i strategien, m.a. fylkesvise tiltaksplanar, opprydding i fire høgrisikoområde med spreiingsfare, arbeid for å skaffe oversikt over forureining frå skipsverft og småbåthamner, og pilotprosjekt som skal skaffe erfaring med konkret oppryddingsarbeid. Løyvinga er auka med ca. 42% frå 2002 til 2003, og blir trappa opp ytterlegare i 2004, slik at auken i alt blir på ca. 70%. I tillegg er bestillingsfullmakta styrkt monaleg i perioden. Det blir òg satsa på viktige forskings- og overvakingsaktivitetar. Regjeringa aukar løyvingane til kartlegging av nye miljøgifter (screening), for på eit tidlig tidspunkt å kunne avdekkje nye truslar mot miljøet frå dei farlegaste kjemikaliane, slik at nødvendige tiltak kan setjast i verk i tide. Satsinga på kulturminneområdet held fram for å hindre tap av kulturminne. Avkastninga frå det nyoppretta Kulturminnefondet er dobla i forhold til 2003, og tildelingane vil utløyse auka innsats i Regjeringa vil innanfor dei ordinære tilskotsmidlane særleg prioritere nasjonalt viktige kulturminne, som stavkyrkjene og andre bygningar frå mellomalderen, arbeidet med kystkulturen og arbeidet med å sikre dei norske verdsarvsområda og følgje opp dei nye nominasjonane til lista. Regjeringa legg vekt på at tilskotsmidlane i hovudsak skal gå til konkrete tiltak. Særskilte satsingar i 2004 er verdsarvsområda Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen. Regjeringa vil føre vidare arbeidet som er sett i gang når det gjeld effektivisering og forenkling. Innafor miljøvernforvaltninga har Regjeringa redusert talet på utval og råd frå 16 til 10. Vidare blir det m.a. arbeidd med eit enklare regelverk og reduksjon i talet på forskrifter. På forureiningsområdet er det sendt på høyring ei forureiningsforskrift og ei produktforskrift som skal erstatte meir enn 40 gjeldande forskrifter. Modernisering av miljøvernforvaltninga skjer òg gjennom å utvikle og ta i bruk elektroniske tenester. Samtidig er vidare utvikling av Noreg digitalt eit viktig grunnlag for modernisering og effektivisering på tvers av sektorane. Planlegging etter plan- og bygningslova skal bli meir effektiv. I 2003 er det innført tidsfristar for behandling av reguleringsplanar, utarbeidd forskrift om redusert gebyr dersom kommunane ikkje held fristen, og gjort framlegg om endringar i lova slik at ein berre kan fremje motsegn eller klage på same forhold ein gong. Som eit ledd i arbeidet med å redusere det samla avgiftsnivået, blir statlege avgifter (som t.d. jakt- og fiskaravgiftene) nominelt uendra i 2004 og dermed reelt reduserte. Dette budsjettframlegget viser dei økonomiske prioriteringane for, samtidig som ein òg omtaler miljøsatsingar i andre departement og hovudtrekka i Regjeringa sin miljøvernpolitikk utover dei konkrete budsjettsatsingane. St.prp. nr. 1 ( ) frå består av 3 delar: Del 1 presenterer hovudutfordringane i miljøvernpolitikken og dei viktigaste prioriteringane for i Vidare blir det gitt eit kort oversyn over miljøvernpolitiske satsingar i andre departement. Del 2 presenterer mål, status og verkemiddel for dei 11 resultatområda i miljø-

5 vernforvaltninga. Miljøvernpolitikken er delt inn i resultatområde fordi årsakene til miljøutfordringane er samansette og ofte femner meir enn ein sektor i samfunnet. Dei 11 resultatområda er: 1. Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald 2. Friluftsliv 3. Kulturminne og kulturmiljø 4. Overgjødsling, oljeforureining og akutte utslepp 5. Helse- og miljøfarlege kjemikaliar 6. Avfall og gjenvinning 7. Klima, luftforureining og støy 8. Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda 9. Regional planlegging 10. Kart og geodata 11. Områdeovergripande verkemiddel og fellesoppgåver Del 3 presenterer budsjettframlegget frå fordelt på programkategoriar, kapittel og postar.

6 6 St.prp. nr

7 Innhald Del I Innleiing Oversiktstabellar Regjeringa sin økonomiske politikk Utgifter Inntekter Prioriteringar i sitt budsjett for Hovudutfordringar i miljøvernpolitikken Dei viktigaste saksområda i miljøvernpolitikken Budsjettvise satsingar på andre departement sine område Fornying, organisasjons- og strukturendringar Organisering Oversikt over fornyingsarbeidet Rapport om likestilling i miljøvernforvaltninga Del II Omtale av sine mål og verkemiddel Innleiing til del II Resultatområde 1: Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald Resultatområde 2: Friluftsliv Resultatområde 3: Kulturminne og kulturmiljø Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforureining Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlege kjemikaliar Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning Resultatområde 7: Klimaendringar, luftforureining og støy Klimaendringar Nedbryting av ozonlaget Langtransporterte luftforureiningar Lokal luftforureining Støy Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda Internasjonalt miljøvernsamarbeid Miljøvern i nord og polarområda Radioaktiv forureining Resultatområde 9: Regional Planlegging Resultatområde 10: Kart og geodata Resultatområde 11: Områdeovergripande verkemiddel og fellesoppgåver Del III sitt budsjettforslag for Programkategori Fellesoppgåver, regional planlegging, forsking, internasjonalt arbeid m.m Kap (jf. kap. 4400) Kap (jf. kap. 1400) Kap Miljøvernforsking og miljøovervaking (jf. kap. 4410) Kap Miljøvernforsking og miljøovervaking (jf. kap. 1410)

8 Programkategori Biomangfald og friluftsliv Kap Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) Kap Refusjonar frå Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) Kap Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) Kap Statens naturoppsyn (jf. kap 1426) Kap Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) Kap Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) Programkategori Kulturminne og kulturmiljø Kap Riksantikvaren (jf. kap. 4429) Kap Riksantikvaren (jf. kap. 1429) Kap Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) Kap Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) Programkategori Forureining Kap Statens forureiningstilsyn (jf. kap. 4441) Kap Statens forureiningstilsyn (jf. kap. 1441) Kap Statens beredskapsansvar mot akutt forureining Kap Produktregisteret Kap Statens miljøfond Kap Statens miljøfond, avdrag Kap Statens miljøfond, renteinntekter Programkategori Kart og geodata Kap Statens kjøp av tenester i Statens kartverk Kap Statens kartverk (jf. kap og 5603) Programkategori Nord- og polarområda 164 Kap Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) Kap Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) Forslagtil vedtak om løyving for budsjetterminen 2004, kapitla , 2422 og 2465, , 5322 og Tabelloversikt Tabell 1.1 Oversikt over talet på årsverk pr under Tabell 5.1 Miljøverntiltak i statsbudsjettet Tabell 9.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald Tabell 9.2 Oversikt over område verna etter naturvernlova pr Tabell 10.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 2 Friluftsliv Tabell 11.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 3 Kulturminne og kulturmiljø Tabell 12.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining Tabell 13.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar Tabell 13.2 Liste over prioriterte kjemikaliar som er omfatta av det nasjonale resultatmål 1 (Prioritetslista) Tabell 14.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 6: Avfall og gjenvinning Tabell 15.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 7, underområde Klimaendringar Tabell 15.2 Mål- og indikatortabell for resultatområde 7, underområde Nedbryting av ozonlaget Tabell 15.3 Mål- og indikatortabell for resultatområde 7, underområde Langtransporterte luftforureiningar 73

9 Tabell 15.4 Mål- og indikatortabell for resultatområde 7 underområde Lokal luftkvalitet Tabell 15.5 Mål- og indikatortabell for resultatområde 7 underområde Støy Tabell 16.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 8 underområde Internasjonalt miljøvernsamarbeid 80 Tabell 16.2 Mål- og indikatortabell for resultatområde 8 underområde Miljøvern i nord og polarområda. 86 Tabell 16.3 Mål- og indikatortabell for resultatområde 8 underområde Radioaktiv forureining Tabell 17.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 9 Regional planlegging Tabell 18.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 10 Kart og geodata Tabell 19.1 Mål- og indikatortabell for resultatområde 11 Områdeovergripande verkemiddel og fellesoppgåver Tabell 20.1 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar Tabell 20.2 Garantifullmakter under kap post Tabell 20.3 Framlegg om jeger- og fellingsavgifter i 2004 (tal i heile kroner): Tabell 20.4 Berekning av kapital i Viltfondet i 2004: Tabell 20.5 Samla refusjonar frå Viltfondet i 2004: Tabell 20.6 Berekning av kapital i Statens fiskefond i 2004: Tabell 20.7 Samla refusjonar frå Statens fiskefond i 2004: Tabell 20.8 Kartverket sine driftsinntekter Tabell 20.9 Kartverket sin kapitalbalanse Tabell Kartverkets gjeld og eigenkapital 163

10 10 St.prp. nr

11 St.prp. nr. 1 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2004 Utgiftskapittel: , 2422 og 2465 Inntektskapittel: , 5322 og 5621 Tilråding frå av 12. september 2003, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Bondevik II)

12 12 St.prp. nr

13 Del I Innleiing

14 14 St.prp. nr

15 St.prp. nr Oversiktstabellar 1.1 Regjeringa sin økonomiske politikk Regjeringa sitt hovudmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, auka verdiskaping, vidareutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og berekraftig utvikling. Eit sterkt og konkurransedyktig næringsliv er ein føresetnad for å nå desse måla. På lang sikt er det vekstevna i fastlandsøkonomien som avgjer utviklinga i velferden i Noreg. Den økonomiske politikken må derfor leggje avgjerande vekt på å fremje verdiskaping og produktivitet både i offentleg og privat sektor. Regjeringa vil følgje retningslinjene for ei forsvarleg, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var brei semje om ved behandlinga i Stortinget av St.meld. nr. 29 ( ) Retningslinjer for den økonomiske politikken. Den økonomiske politikken må samtidig medverke til ei stabil utvikling i produksjon og sysselsetjing. Retningslinjene inneber at pengepolitikken blir retta inn mot låg og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått ei klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklinga. Ny informasjon om utviklinga i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, sjølv om biletet ikkje er eintydig. Det er grunn til å tru at effektane av lettane i pengepolitikken i USA og ei rekkje EU-land gjennom dei siste åra ikkje er uttømte. I USA medverkar også ein ekspansiv finanspolitikk til trekkje opp aktivitetsnivået. Veksten i norsk økonomi har vore moderat dei siste par åra. Ei monaleg svekt kostnadsmessig konkurranseevne og internasjonal lågkonjunktur har ført til ei svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av marknadsdelar både heime og ute. Fall i investeringane har gitt negative impulsar mot fastlandsøkonomien. Vekstutsiktene betra seg likevel gjennom sommarmånadene i år. Lågare renter har truleg medverka til sterk vekst i varekonsumet dei siste månadene. Betra kjøpekraft pga. låg prisstiging og ytterlegare stimulansar frå det låge rentenivået trekkjer i retning av framhalden sterk vekst i privat forbruk. Kombinert med utsikter til sterk oppgang i oljeinvesteringane, medverkar desse faktorane til at veksten i norsk økonomi neste år er venta å ta seg meir opp i 2004 enn det som er lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Utviklinga i arbeidsmarknaden er prega av den svake veksten i fastlandsøkonomien i år. Sysselsetjinga har falle meir enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsløysa (AKU) auka markert gjennom første halvår i år. Erfaringa viser at det vil ta tid før sterkare økonomisk vekst slår ut i betring i arbeidsmarknaden. Arbeidsløysa er i Nasjonalbudsjettet til 2004 stipulert til å stabilisere seg mot slutten av inneverande år og bli noko redusert gjennom Utgifter har gjennom rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak og omprioritering av ressursbruk frå drifts- og utgreiingsoppgåver, frigjort midlar til reelle miljøtiltak. Dette gjer det mogleg i budsjettet for 2004 å halde fram med satsinga på å gjennomføre nasjonalparkplanen, gjennomføre nytt barskogvern, auke kjøpet av friluftsområde, styrkje oppsynsverksemd og skjøtsel i nasjonalparkane, trappe opp oppryddingsarbeidet i forureina sediment og styrkje satsinga på tiltak for å redde villaksen og fjellreven i norsk natur, innanfor om lag dei same rammene som i Regjeringa foreslår ei samla løyving til på 2 637,6 mill. kr. Justert for tekniske endringar/konsekvensjusteringar inneber det praktisk talt ei vidareføring av budsjettrammene for Nominelt er budsjettet om lag 143 mill. kr lågare enn saldert budsjett for Om lag 110 mill. kr av nedgangen skuldast at det i 2004 ikkje blir ført opp tilskot til modernisering av nikkelverket på Kola. Det blir rekna med at framdrifta blir seinka 1-1,5 år pga. problem med handteringa av dei store mengdene med svovelsyre som vil bli produsert. 12,6 mill. kr er midlar som er overført til andre departement. Av dette er 10,1 mill. kr overført til Kommunal- og regionaldepartementet saman med ansvaret for m.a. tilskot til kommunal overvaking og kartlegging av biologisk mangfald, og tilskot til heilskapleg vassforvaltning. Utover dette skuldast differansen ein reduksjon i statsoppdraget til

16 16 St.prp. nr Statens Kartverk, som blir dekt inn gjennom ei omorganisering og skarpstilling av Kartverket. Utgifter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ (jf. kap. 4400) , Miljøvernforsking og miljøovervåking (jf. kap. 4410) ,1 Sum kategori ,5 Utgifter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) , Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) , Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) ,5 Sum kategori ,8 Utgifter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Riksantikvaren (jf. kap. 4429) , Norsk kulturminnefond (jf. Kap 4432) ,0 Sum kategori ,0 Utgifter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Statens forureiningstilsyn (jf. kap. 4441) , Statens beredskapsansvar mot akutt forureining Produktregisteret , Statens miljøfond ,8 Sum kategori ,7

17 St.prp. nr Utgifter under programkategori fordelte på kapittel (i kr) Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ Regional og lokal planlegging Statens kjøp av tenester i Statens kartverk , Statens kartverk (jf. kap og 5603) ,3 Sum kategori ,4 Utgifter under programkategori fordelte på kapittel (i kr) Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) ,1 Sum kategori ,1 1.3 Inntekter Inntekter under programkategori fordelte på kapittel (i kr) Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ (jf. kap. 1400) , Miljøvernforsking (jf. kap. 1410) ,0 Sum kategori ,9 Inntekter under programkategori fordelte på kapittel (i kr) Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ Refusjonar frå Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) , Statens naturoppsyn (jf. kap 1426) , Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) ,9 Sum kategori ,7

18 18 St.prp. nr Inntekter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Riksantikvaren (jf. kap. 1429) , Norsk kulturminnefond (jf kap 1432) ,0 Sum kategori ,3 Inntekter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Statens forureiningstilsyn (jf. kap. 1441) , Produktregisteret (jf kap 1444) Statens miljøfond, avdrag , Statens miljøfond, renteinntekter ,2 Sum kategori ,0 Inntekter under programkategori fordelte på kapittel Kap. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) ,3 Sum kategori ,3 Utgifter fordelte på postgrupper Post-gr. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 (i kr) Pst. endr. 03/ Driftsutgifter , Varer og tenester , Driftsresultat , Nybygg, anlegg mv , Overføringar til andre statsrekneskapar , Overføringar til kommunar , Overføringar til private , Utlån, avdrag mv ,0 Sum under departementet ,1

19 St.prp. nr Inntekter fordelte på postgrupper (i kr) Post-gr. Nemning Rekneskap 2002 Saldert budsjett 2003 Forslag 2004 Pst. endr. 03/ Sal av varer og tenester mv , Skattar, avgifter og andre overføringar ,8 Sum under departementet ,8 Oversikt over bruk av stikkordet «kan overførast» Det er føreslått å knyte stikkordet «kan overførast» til dei postane som er viste i tabellen nedanfor. Dette er postar der det knyter seg stor uvisse til utbetalingsår, og for å kunne sikre utbetaling av tilsegn om tilskot gitt i 2003 og tidlegare år, må postane tilføyast stikkordet «kan overførast». Under blir stikkordet foreslått knytt til desse postane: Under blir stikkordet foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe ( i kr) Kap. Post Nemning Overført til 2003 Forslag Tilskot til lokalt miljøvern Miljøverntiltak i nordområda Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk Tilskot til AMAP Miljøvennleg byutvikling Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak Miljøtiltak til nikkelverka på Kola Kommunal overvaking og kartlegging av biologisk mangfald Tilskot til kommunale vilttiltak Tilskot til fiskeformål Tilskot til viltformål Kommunal naturforvaltning Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål Førebyggjande tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak Tilskot til friluftslivstiltak Tilskot til kulturlandskapstiltak Tilskot til naturinformasjonssenter

20 20 St.prp. nr ( i kr) Kap. Post Nemning Overført til 2003 Forslag Friluftsrådas landsforbund og interkommunale friluftsråd Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø Brannsikring og beredskapstiltak Fartøyvern Internasjonalt samarbeid Tilskot til kommunale avløpstiltak Tilskot til heilskapleg vassforvaltning Tilskot til innsamling av isolerglasruter som inneheld PCB Tilskot til energiutnytting frå avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall Betaling for statsoppdraget Spesielle driftsutgifter Statens miljøfond, lån Tabell 1.1 Oversikt over talet på årsverk pr under Kapittel Nemning Tal årsverk Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren Statens forureiningstilsyn Produktregisteret Statens kartverk Norsk polarinstitutt 104 Sum 1 488

21 St.prp. nr Prioriteringar i sitt budsjett for 2004 sitt budsjett er eitt av dei viktigaste verkemidla i miljøvernpolitikken, og omtaler dei viktigaste prioriteringane for Dette kapittelet gir ein kort gjennomgang av hovudutfordringane i miljøvernpolitikken, og hovudtrekka i Regjeringa sin politikk også utover dei konkrete budsjettsatsingane for neste år. Det er òg gitt ein omtale av miljøsatsingar på budsjetta til andre departement. Budsjettforslaget for for 2004 er på 2 637,6 mill. kr. Gjennom omprioriteringar på sitt budsjett, m.a. større reduksjonar i driftsutgiftene og målretta auke av tilskotspostane på budsjettet, er det mogleg å prioritere styrkt innsats på fleire viktige felt innafor miljøvernet. Satsingane følgjer opp hovudområde som er omtalte i sentrale meldingar og proposisjonar som Regjeringa har lagt fram: St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav St.meld. nr. 15 ( ) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 ( ) Norsk klimapolitikk St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.prp. nr. 79 ( ) Om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder St.prp. nr. 49 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992 St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 30 ( ) «Norge digitalt» et felles fundament for verdiskaping Regjeringa prioriterer høgt å ta vare på norsk natur, og følgjer opp nasjonalparkplanen, barskogplanen, arbeidet med fylkesvise verneplanar og marin verneplan. Regjeringa har fremja ein strategi for auka skogvern i St.meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som vart lagt fram våren Regjeringa vil løyve meir til kjøp av friluftsområde. Nye nasjonalparksenter vil bli oppretta, og skjøtselstiltak i nasjonalparkane vil bli prioriterte. Det vil bli løyvd meir midlar til Statens naturoppsyn for å styrkje oppsynet i nasjonalparkane. Tiltak for å halde nede lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og tiltak for å berge den truga fjellreven, vil òg bli prioriterte. Desse tiltaka blir følgde opp med løyvingsforslag eller tilsegnsfullmakter i budsjettet. I 2004 vil Regjeringa halde fram opptrappinga av arbeidet med forureina sediment, PCB og andre miljøgifter, både gjennom førebyggjande tiltak og i høve til å rydde opp i «gamle synder». Tar vare på norsk natur Regjeringa legg stor vekt på å sikre dei nasjonalparkane vi har, og gjennomføre planen for å ta vare på nye område. Som nye nasjonalparkar neste år er planlagt Varangerhalvøya, Reinheimen og Folgefonna, som landskapsvernområde Naustdal/Gjengedal, Geiranger/Herdal, Ålfotbreen, ytre kystsone Flekkefjord og ytre kystsone Kristiansand/Mandal, og utviding av Gutulia nasjonalpark. Nye nasjonalparksenter vil bli oppretta, og forvaltnings- og skjøtselstiltak i nasjonalparkane vil bli prioriterte. Det er lagt inn ein monaleg auke i budsjettet for å styrkje oppsyn i regi av Statens naturoppsyn i nye nasjonalparkar og andre verneområde. For 2004 er det foreslått å løyve meir midlar til kjøp av friluftsområde, mellom anna for å sikre strandperler for allmenta. Regjeringa vil intensivere arbeidet med skogvernet etter at den førre planen for barskogvern no er fullført, og foreslår auka løyvingar til nytt vern i Dette gir rom for oppkjøp og vern av område, og midlar til å gjennomføre nye verneprosessar. Frivillig vern som verneform, og aktiv bruk av Statskogareal for å auke skogvernet, vil bli prioritert. Bevaring av det biologiske mangfaldet For å ta vare på den norske villaksstamma, vil Regjeringa trappe opp kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dei to siste åra er løyvingane på dette feltet meir enn dobla, og innsatsen vil bli styrkt vidare i Så langt er parasitten fjerna frå 17 av 42 vassdrag. Truslane mot villaksen gjer at det òg er sett av midlar til overvaking, bevaringstiltak og forsking på villaks. Ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar er komen på plass og vil bli ferdigstilt i 2004/2005.

22 22 St.prp. nr Arbeidet med å redde fjellreven frå utrydding blir ytterlegare styrkt i Det blir arbeidd med eit prosjekt for innfanging og avl av fjellrev for seinare utsetjing i naturen. Raudrevkontroll er eit tiltak som vil bli nærare vurdert. I tillegg driv ein nødvendig overvaking av fjellreven. Gjennomføringa av nasjonalparkplanen er med på å sikre leveområda for fjellreven. har sidan 2002 stadig auka innsatsen for å ta vare på fjellreven. Innafor rovdyrforvaltninga vil ein føre vidare arbeidet med å etablere førebyggjande tiltak som skil rovdyr og husdyr. Nivået på rovvilterstatningane blir ført vidare omtrent på same nivå. Forureina sediment og utslepp til sjø Det vart i St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav gitt ein brei presentasjon av arbeidet med forureina sediment, og trekt opp ein ny heilskapleg strategi for det vidare arbeidet med opprydding i forureina sediment. Strategien legg opp til at pålegg etter forureiningslova er hovudverkemiddelet der forureinaren er kjend. Det er sett i gang aktivitetar på alle satsingsområda i strategien, m.a. fylkesvise tiltaksplanar, opprydding i fire høgrisikoområde med spreiingsfare, utarbeiding av oversikt over stader der det kan vere forureining frå skipsverft og småbåthamner, og pilotprosjekt som skal skaffe erfaring med konkret oppryddingsarbeid. Det blir i haust oppretta eit nasjonalt råd for forureina sediment. Utover dette føregår det viktige forskings- og overvakingsaktivitetar på feltet. Dette arbeidet vil halde fram med auka innsats. Staten vil medverke med midlar til opprydding i område der det ikkje er mogleg å identifisere dei ansvarlege, eller der det ikkje er rimeleg å påleggje dei ansvarlege dei fulle kostnadane, og til kunnskapsoppbygging og nødvendig overvaking på feltet. For å betre kunnskapsgrunnlaget om moglege langtidsverknader av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda, etablerte Noregs forskingsråd i 2002 eit eige forskingsprogram om langtidsverknader av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda (PROOF). Totalbudsjettet for 2004 er 20 mill. kr. Regjeringa vil føre vidare programmet i Programmet blir finansiert av Olje- og energidepartementet, (2 mill. kr) og industrien. Klima Regjeringa gir høg prioritet til arbeidet med å redusere klimagassutslepp både globalt og nasjonalt. Den vil på den niande Partskonferansen under Klimakonvensjonen i desember 2003 arbeide for at spørsmålet om ytterlegare reduksjonar av klimagassutslepp, og eit meir globalt klimaregime etter første periode av Kyotoprotokollen, blir teke opp. Tilleggsmeldinga om klimapolitikken, som Regjeringa la fram våren 2002, inneheld ein plan for korleis Noreg skal møte utsleppskrava i Kyotoprotokollen. EU vedtok i juli 2003 eit direktiv om handel med klimakvotar. Regjeringa vil leggje fram ei eiga sak om kvotesystemet. Den endelege utforminga av enkeltelementa i dette systemet vil bli sett i lys av EU-direktivet, og utforminga vil skje i nær dialog med industrien. Denne dialogen er allereie godt i gang. Kulturminne Eit viktig mål er å redusere tapet av kulturminne og å ta kulturminna i bruk som bidrag til kunnskap og opplevingar for den enkelte, og som ressurs i samfunnsutviklinga. Satsinga på kulturminneområdet held fram. Regjeringa vil særleg prioritere arbeidet med å sikre dei norske verdsarvområda og følgje opp dei nye nominasjonane til verdsarvlista. Regjeringa vil òg prioritere nasjonalt viktige kulturminne, som stavkyrkjene, andre bygningar frå mellomalderen og kulturminne som er freda etter eige vedtak. Regjeringa vil dessutan medverke til å sikre dei kulturminneverdiane som er knytte til kystkulturen, både fartøy og anlegg på land. Regjeringa legg vekt på at tilskotsmidlane i hovudsak skal gå til konkrete tiltak på kulturminna. Særskilte satsingar i 2004 er: Verdsarvarbeidet; Verdsarvområdet Bergstaden Røros blir i budsjettet for 2004 styrkt med 5,5 mill. kr samanlikna med Samla innsats til Bergstaden Røros blir etter dette om lag 12,9 mill. kr i Satsinga vil omfatte ei rad tiltak knytte til aktivitetar som er i gang, som uthusprosjektet i Bergstaden, skjøtsel og istandsetjing i Småsetranområdet, tiltak for å betre tilstanden til dei freda bygningane, auka brannsikringsinnsats, tiltak knytte til bygningar og anlegg etter Røros Kopparverk. Innanfor dei samla midlane som blir prioriterte til Bergstaden Røros, vil det bli øyremerkt 2 mill. kr for å setje i stand Røroskyrkja. Verdsarvområdet Bryggen i Bergen blir i budsjettet styrkt med 2 mill. kr i 2004, samanlikna med Stavkyrkjeprogrammet; programmet blir ført vidare. Det er avsett 2 mill. kr for styrkje arbeidet med å etablere eit besøkssenter ved Borgund stavkyrkje.

23 St.prp. nr Kaupangprosjektet; det vil bli sett av 1 mill. kr til sluttføring av prosjektet i Det vil bli lagt vekt på formidling av funna frå utgravingane. Kystkultur og fartøyvern; innanfor ramma av tilskotsmidlane på kap post 72 vil det bli gjort ei sterkare prioritering av kystkultur. Regjeringa foreslår også tekniske endringar når det gjeld midlar til dette området for å få tydelegare fram kva som er planlagt fordelt av tilskotsmidlar til kystkultur på land, fartøyvernsentra og fartøya. Disse formåla er frå 2004 budsjetterte på ulike postar/underpostar. Friluftsliv Regjeringa foreslår å føre vidare satsinga på friluftsliv i 2004, gjennom tiltak for barn og unge, sikring av nye friluftsområde og kvalitetar for friluftslivet, i samsvar med dei hovudutfordringane som går fram av St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv. Midlane til sikring av strandperler aukar monaleg. Løyvingane til skjøtsel og oppsyn i nasjonalparkar og andre naturvernområde vil òg auke. Modernisering og effektivisering av miljøvernforvaltninga Miljøvernforvaltninga har gjennom fleire år arbeidd systematisk med å utvikle brukarretta elektroniske tenester. Viktig i 2004 er m.a. å utvikle vidare elektroniske løysingar for forvalting av biologisk mangfald, regelforenkling på forureiningsområdet og forvaltning av kulturminne. Som ledd i arbeidet med enklare planlegging vil eplansak bli utvikla vidare i 2004 med sikte på meir effektive planprosessar. Med utgangspunkt i reduksjonen av talet på forskrifter på forureiningsområdet frå over 40 til 2 vil det bli utarbeidd eit nytt databasert søkeverktøy for bransjevis regelverksformidling. Utviklinga av Produktregisteret vil halde fram i 2004, mellom anna gjennom samarbeidet om Produktinformasjonsbanken. Dette er ein felles nettstad der brukarane kan finne informasjon om kjemikaliar som menneske og miljø kan komme i kontakt med. Vidare har Regjeringa redusert talet på utval og råd innafor miljøvernforvaltninga frå 16 til 10. Noreg digitalt Stortinget har behandla St. meld. nr. 30 ( ), «Norge digitalt» et felles fundament for verdiskaping». Regjeringa går i meldinga inn for å føre vidare arbeidet med å etablere ein geografisk infrastruktur som omfattar fullstendige kartdata over både sjø- og landområda. Det er lagt opp til vidareutvikling av løysingar som tek i bruk digitale kart på Internett og mobiltelefon, og som kan kombinerast med satellittbaserte posisjoneringssystem. Betre miljø i byar og tettstader St.meld. nr. 23 ( ) om betre miljø i byar og tettstader vil bli følgt opp gjennom pilotprosjekt på prioriterte område. Dette gjeld mellom anna utprøving av miljøsoner, utvikling av sentrumsområde og omforming av eldre byområde. Det skal prøvast ut nye løysingar i eit samarbeid mellom næringslivet, frivillige organisasjonar, byane og staten.

24 24 St.prp. nr Hovudutfordringar i miljøvernpolitikken Politikk for berekraftig utvikling I Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, som Regjeringa la fram i juni 2002, er det overordna målet formulert slik: «Den overordnede målsetningen for det norske samfunnet, og for verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økologisk, økonomisk og sosialt bærekraftig. Grunnlaget for vedvarende bruk av naturen og dens ressurser skal bevares. Innenfor disse rammene skal vi fremme en stabil og sunn økonomisk utvikling og et samfunn med høy livskvalitet, og bidra til at også verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet.» Politikk for ei berekraftig utvikling er å forvalte dei menneskelege ressursane, dei menneskeskapte ressursane og natur- og miljøressursane slik at kommande generasjonar skal ha eit minst like godt grunnlag for framtidig velferd som vi har. Dei største miljøtruslane verda står overfor i dag er: Aukande konsentrasjon av klimagassar i atmosfæren. Vitskapen finn stadig sterkare indikasjonar på aukande temperatur og endringar i klimaet som følgje av menneskeleg aktivitet, og særleg bruk av fossilt brensel. Rask reduksjon i det biologiske mangfaldet på jorda, som følgje av avskoging, ørkenspreiing, innføring av framande arter, skadelege landbruksmetodar og press på nøkkelområde for biologisk mangfald. Det biologiske mangfaldet er grunnlaget for produksjon av mat, klede, medisinar og andre livsnødvendige produkt. Biologisk mangfald styrkjer òg motstandskrafta i økosystema mot bråe endringar. Stadig veksande bruk og aukande utslepp av helse- og miljøfarlege kjemikaliar, som berre svært sakte let seg bryte ned i naturen og derfor hopar seg opp i næringskjedene. Dette trugar både det biologiske mangfaldet, matforsyninga og helsa til kommande generasjonar. Regjeringa følgjer no opp den nasjonale strategien med ein handlingsplan for berekraftig utvikling Nasjonal Agenda 21 som eit eige kapittel i Nasjonalbudsjettet for I handlingsplanen har ein sju hovudsatsingar: Internasjonalt samarbeid for ei berekraftig utvikling og kamp mot fattigdom; Klima, ozonlaget og langtransportert luftforureining; Biologisk mangfald og kulturminne; Naturressursar; Helse- og miljøfarlege kjemikaliar; Berekraftig økonomisk utvikling; Samiske perspektiv i miljø- og ressursforvaltinga. Tre av dei sju områda er miljøtruslar, i tråd med prioriteringa ovanfor. Regjeringa legg i handlingsplanen opp til å føre vidare arbeidet gjennom eit fast statssekretærutval leia av Finansdepartementet, ved å setje ned eit eige utval for å vidareutvikle eit sett indikatorar for berekraftig utvikling, og ved å styrkje og vidareutvikle samarbeidet med alle sektorar og samfunnsaktørar, som næringsliv, lokalforvaltning og frivillige organisasjonar. Internasjonal innsats for miljøvern Dei alvorlegaste miljøutfordringane er globale, og å løyse dei krev eit forpliktande internasjonalt samarbeid. Det er nødvendig å byggje ut og styrkje det internasjonale miljøsamarbeidet. Noreg har teke initiativ til dette, m.a. gjennom framlegg om å styrkje miljøprogrammet i FN (UNEP), etablere eit internasjonalt vitskapspanel for miljøendringar og støtte til utviklingsland i gjennomføringa av internasjonale miljøavtaler. FN-toppmøtet om berekraftig utvikling i Johannesburg (WSSD) hausten 2002 var den viktigaste milepælen i internasjonalt miljøvernsamarbeid sidan konferansen i Rio i Avgjerdene på toppmøtet, som er reflekterte i den politiske erklæringa og handlingsplanen, vil vere førande for det internasjonale miljøvernsamarbeidet framover. Fokus vil særleg vere på områda klima, energi, tap av arter, kjemikaliar, handel og miljø og berekraftig produksjon og forbruk. I tillegg vil utviklinga av eit godt styresett på alle nivå vere avgjerande for å oppnå målet om ei berekraftig utvikling. Frå norsk side vil det særleg bli fokusert på gjennomføringa av Agenda 21, oppfølginga av den nasjonale handlingsplanen for berekraftig utvikling Nasjonal Agenda 21 og FN sine Millenniumsmål. EØS-avtala gjer EU til vår viktigaste samarbeidspartnar på miljøområdet som på dei fleste

25 St.prp. nr andre område. Gjennom EØS-avtala kan vi påverke miljøvernpolitikken og det tilhøyrande regelverket i EU, noko Regjeringa vil utnytte og utvikle. Formannskapet i Kommisjonen for berekraftig utvikling (CSD) Noreg vil leie arbeidet i Kommisjonen for berekraftig utvikling (CSD) fram til og med neste sesjon i CSD i april Det norske formannskapet vil leggje stor vekt på å revitalisere CSD som FNs overordna policyorgan for berekraftig utvikling, og at Kommisjonen effektivt overvakar gjennomføringa av vedtaka frå Toppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg i Dette gjeld særleg innafor dei tre områda CSD har valt å prioritere fram til 2005; vatn, sanitær og busetnad. Vatn- og sanitærområdet CSD skal medverke til å gjennomføre dei overordna måla verdssamfunnet har om å halvere talet på fattige i verda innan 2015, ved å fokusere på Tusenårsmål 7, «miljømålet» som m.a. seier «halvere andelen mennesker uten tilgang på sikkert drikkevann innen 2015 og oppnå betydelig bedring i leveforholdene for minst 100 millioner mennesker som bor i slumområder innen 2020.» Dette målet vart på WSSD i Johannesburg supplert med følgjande mål: «Halvere antall mennesker uten tilgang på sanitærløsninger innen 2015» og «Innen 2005 stoppe ikke bærekraftig bruk og utnyttelse av vannressursene og utarbeide nasjonale vannressursplaner.» Utrekningar viser at 1,2 milliardar menneske manglar tilfredsstillande vassforsyning og 2,5 milliardar manglar tilfredsstillende sanitærløysingar i verda i dag. Vass- og sanitærtiltak er i følgje Verdsbanken truleg dei mest effektive tiltaka for å redusere fattigdommen. For å medverke til å nå spesielt helsemåla, er det utbreidd semje om at sanitærtiltak er spesielt viktige. Arbeidet med å nå målet når det gjeld vatn er godt i gang, mens arbeidet med å nå sanitærmålet ligg langt etter. På vatn- og sanitærområdet er det overordna målet for det norske CSD-formannskapet å medverke til at dei fattigaste landa integrerer vatn, sanitær og miljø i utviklingsstrategiane sine, inklusive fattigdomsstrategiar (PRSPar), slik at dette dannar grunnlaget for ei berekraftig oppnåing av vatn- og sanitærmåla innan Det vil òg vere viktig å medverke til at målet om å utarbeide integrerte planar for vassforvaltning (IWRM-planar) innan 2005 blir oppnådd. Gjennomføring av desse planane er ein føresetnad for at 2015-måla kan realiserast på ein berekraftig måte. Oppnår ein dette målet, kan det vise verdssamfunnet at det er mogleg å nå måla. Når ein ikkje 2005-målet, kan dette føre til redusert oppslutning om gjennomføringa av 2015-måla. Vidare vil ein frå norsk side leggje vekt på at CSD medverkar til at det blir utvikla langsiktige finansieringsstrategiar for vassinfrastruktur, spesielt i utviklingslanda. Det vil også bli fokusert på godt styresett som ein føresetnad for å nå desse måla. Busetnadsområdet På busetnadsområdet er det overordna målet for det norske CSD-formannskapet å medverke til å betre levetilhøva for den store og kraftig aukande slumbefolkninga i byområda i verda. Det er viktig å gjere synleg behovet for ei monaleg utbygging av vatn og sanitære tenester, spesielt i slumområde i utviklingsland. Det norske formannskapet vil medverke til at det blir sett eit søkelys på urettvis utkasting og verkemiddel som kan sikre fattige retten til bustad og tryggleik mot utkasting. Vidare vil ein frå norsk side leggje vekt på at CSD medverkar til å synleggjere gode eksempel på finansieringsordningar for bustader til fattige, og korleis ein kan oppnå betre integrering av busetnadsspørsmål i landa sine overordna og lokale utviklings- og fattigdomsstrategiar. Grøn stat Grøn stat er eit prosjekt for å integrere miljøomsyn i drifta av statlege verksemder gjennom eit enkelt system for miljøleiing, integrert i det generelle styringssystemet. Målet er at innan utgangen av 2005 skal alle statlege etatar og verksemder ha innført miljøleiing som ein integrert del av styringssystemet. Slik skal verksemdene enklare kunne ta miljøomsyn i eiga drift og oppfylle pliktene sine etter lov om offentlege kjøp og ny lov om miljøinformasjon. Sektoransvar på miljøområdet Miljøvernpolitikken byggjer på at alle samfunnssektorar og aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje miljøomsyn til grunn for verksemda si. Prinsippet om sektoransvar i miljøvernpolitikken vart utvikla og slått fast som norsk politikk m.a. i St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling («MIBU-meldinga») og er vidareutvikla i stortingsmeldingane om Regjeringa sin miljøvernpolitikk og riket sin miljøtilstand i 1999, 2001 og For å konkretisere sektoransvaret, har departementa i åra utarbeidd miljøhandlingsplanar for sine ansvarsområde. Basert på dei nasjo-

26 26 St.prp. nr nale resultatmåla har departementa utarbeidd arbeidsmål som skal gjere tydeleg det politiske ansvaret, effektivisere bruken av verkemiddel og medverke til måloppnåing og resultatoppfølging. Planane viser korleis departementa ved hjelp av dei verkemidla dei rår over og ut frå ei felles forståing av miljøtruslar, utfordringar og moglegheiter kan medverke til å nå dei måla Regjeringa har sett seg i miljøvernpolitikken. arbeider med å vidareutvikle sektoransvarsprinsippet på grunnlag av erfaringane med dei sektorvise miljøhandlingsplanane. Kunnskapsbasert miljøvernpolitikk Arbeidet for berekraftig utvikling krev eit godt kunnskapsgrunnlag om naturressursar og miljø. Kartlegging, overvaking og forsking gir ny kunnskap, samtidig som ulike aktørar må dele kunnskap om samanhengar og truslar. Oppbygging av kunnskap gjennom forsking og overvaking har vore viktig for mange nyvinningar på miljøområdet, til dømes for det forpliktande internasjonale samarbeidet for reduksjon av sur nedbør. Miljøforskinga gjer oss merksame på nye miljøtruslar og set søkelyset på samanhengar mellom menneskeleg aktivitet og miljøtilstanden. Forskingsresultat er derfor viktige for utviklinga av miljøvernpolitikken, så vel nasjonalt som internasjonalt. Forskinga er òg eit viktig fundament for å utvikle miljøovervakinga, ved at denne kan skje målretta og kostnadseffektivt.

27 St.prp. nr Dei viktigaste saksområda i miljøvernpolitikken Klimapolitikken Det langsiktige målet i Klimakonvensjonen er å stabilisere konsentrasjonen av klimagassar på eit nivå som vil hindre farleg menneskeskapt påverknad av klimasystemet. Kyotoprotokollen frå 1997 er eit viktig første steg mot dette målet. Noreg ratifiserte Kyotoprotokollen i mai 2002, som eitt av dei første industrilanda. Noreg vil arbeide aktivt for å starte prosessen for ytterlegare reduksjonar og eit meir globalt klimaregime etter Regjeringa vil arbeide for at dette blir teke opp under den niande Partskonferansen under Klimakonvensjonen. Regjeringa fekk i juni 2002 tilslutning i Stortinget til tilleggsmeldinga om norsk klimapolitikk. Regjeringa vil leggje fram ei eiga sak om kvotesystemet. Den endelege utforminga av enkeltelementa i dette systemet vil bli sett i lys av EUs direktiv og utforminga vil skje i nær dialog med industrien. Denne dialogen er allereie godt i gang. Regjeringa arbeider også med andre tiltak, til dømes tiltak for å auke bruken av avfall som erstatning for fossilt brensel, utvikling av miljøvennleg energiteknologi og styrking av ENOVA. Biologisk mangfald og vern På møtet i Johannesburg vart det vedteke å redusere tapet av biologisk mangfald innan Aldri har ei regjering teke vare på så mykje av norsk natur på så kort tid som denne regjeringa. Frå Regjeringa si tiltreding i 2001 og til utløpet av 2002 vart det oppretta 178 verneområde. I 2003 er det verna landarealet auka ytterlegare. Pr. august har denne Regjeringa oppretta i alt 214 verneområde. Det utgjer km 2. For 2003 er det pr. 1. september oppretta 31 nye naturreservat, 4 nye landskapsvernområde og ein ny nasjonalpark (Møysalen). I tillegg er tre nasjonalparkar (Femundsmarka, Børgefjell og Øvre Pasvik) og eit landskapsvernområde (Femundslia) utvida. Arbeidet med å gjennomføre nasjonalparkplanen vil ha høg prioritet. Ein viktig del av det biologiske mangfaldet i Noreg er i skog. Barskogvernet er no gjennomført i tråd med Stortinget si behandling av St.meld. nr. 40 ( ) Opptrapping av barskogvernet fram mot år Regjeringa legg stor vekt på å følgje opp med løyvingar til erstatningsoppgjer for dei verneområda som er gjennomførte. I St.meld. nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som vart lagt fram våren 2003, la Regjeringa fram ein strategi for framtidig vern av skog. Regjeringa ønskjer å auke skogvernet, både for å ivareta viktig biologisk mangfald, og for å sikre framtidig eksport av norske trebaserte produkt til miljømedvitne marknader. I dette arbeidet legg Regjeringa stor vekt på å redusere konfliktnivået. Frivillig vern som verneform, og aktiv bruk av Statskogareal for å auke skogvernet, vil bli prioritert. Noreg arbeider med å utvikle eit nytt forvaltningssystem for biologisk mangfald jf. St.meld. nr. 42 ( ). I dette inngår å etablere ein artsdatabank i løpet av 2003, og å etablere eit nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald i tida fram til Dette er dei viktigaste elementa som Stortinget har bede om i samband med etablering av forvaltningssystemet. Kampen mot helse- og miljøfarlege kjemikaliar Arbeidet med helse- og miljøfarlege kjemikaliar er eit satsingsområde for Regjeringa. Fordi problema knytte til helse- og miljøfarlege kjemikaliar i stor grad er internasjonale, er det internasjonale arbeidet på kjemikalieområdet blitt meir sentralt dei seinare åra. Regjeringa legg opp til å vidareutvikle og intensivere innsatsen for å påverke utviklinga av kjemikalieregelverket i EU, og å vere pådrivar for internasjonale avtaler om forbod og grenser for bruk av miljøgifter regionalt og globalt. Eit sentralt nasjonalt resultatmål er å redusere utslepp av helse- og miljøskadelege kjemikaliar, og stanse eller vesentleg redusere utslepp av konkrete, prioriterte stoff innan år 2000, 2005 eller Den delen av målet som gjeld resultat innan år 2000, er etter miljøvernforvaltninga sitt syn oppfylt så langt det er mogleg. Regjeringa foreslo i St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand at dette resultatmålet blir utvida, slik at det i tillegg til prioritetslista omfattar alle miljøgifter som oppfyller spesifiserte kriterium for helse- og miljøfare. Fleire stoff kan