Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.avd Dato: Tidspunkt: 12:00. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.avd Dato: Tidspunkt: 12:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møte starter med TEMA: 1. Skogprosjekt 2. Lokaldemokratiprosjekt v/einar Jakobsen, KS (Spørreskjema) Kaffe og mat ca Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Sakliste Saksnr Innhold RS 2/10 Referater til kommunestyremøte PS 10/10 Valg av ungdomsråd i Overhalla kommune PS 11/10 Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 PS 12/10 Internasjonal koordinator - 3-årig prosjekt - Delfinansiering PS 13/10 Innføring av gebyr fra kommunen til eiendomsmeglere for innhenting av opplysninger ved salg av eiendom. PS 14/10 Beredskap og samfunnssikkerhet i Midtre Namdal samkommune PS 15/10 Ny plan- og bygningslov - kommunal planstrategi - digitalt planregister PS 16/10 Universell utforming. Handlingsplan for Overhalla kommune. PS 17/10 Kommundedelplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg Oppstart planprosess

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/612-2 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Referater til kommunestyremøte Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 2/ Rådmannens innstilling Referatene vedlegges møteboka.

4 Vedlegg 1 Kontrollrapport 2009 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Overahalla kommune 2 Møtereferat lakseutvalget Saksopplysninger a) Kontrollrapport 2009 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Overhalla kommune. b) Møtereferat lakseutvalget.

5

6

7 LAKSEUTVALGET FOR NAMSENVASSDRAGET Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aksel Håkonsen Møtereferat lakseutvalget Gjelder: Møtereferat for lakseutvalget Kl.: Til stede: Eystein Fiskum, Tone Løvold, Karen Hatland Hasselvold, Arne Valskrå, Tom Riise-Hansen, Ragnar Holm, Anton Rikstad, Tor Aursand, Aksel Håkonsen Stefortredere: Mette Moen for Stula Romstad Fraværende Sturla Romstad, Thor Åge Nesser Referent: Aksel Håkonsen 01/10 Innkalling og saksliste godkjent. 02/10 Referat fra møte i Lakseutvalget godkjent 03/10 Oppsummering og evaluering av ordførerbrevet v/ Aksel Håkonsen Sendt på underskriftsrunde til ordførerne. Sendt til Fiskeri- og havbruksdepartementet som hovedmottaker, samt en miljøverndepartementet, Nord-Trøndealgsbenken, Kystkommunene i Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Servicebygget Bank: OVERHALLA Telefaks Skatt: E-post: Org.nr. postmottak@overhalla.kommune.no

8 Side 2 av 2 fylket, organisassjoner m.fl. Ikke mottatt respons, men brevet ble sendt på en tid da lus og rømninger var hett tema i riks- og lokalpresse. 04/10 Hvordan er lusesituasjonen v/ Mette Moen Myndighetenes krav er regulert gjennom akvakulturforskriften og luseforskriften. Mattilsynet pålegger avlusing før slakt. Nye regler i luseforskriften om telling og rapportering. I løpet av en måned skal alle merdene telles ved at det tas stikkprøvekontroll av laks. Krav til telling hver 7. dag ved sjøtemperatur over 10 grader, hver 14 dag mellom 4 og 10 grader og ingen krav under 4 grader. Telling ved at et utvalg fisk fra hver merd sjekkes. Egenkontroll og utvalgte kontrolltellinger av mattilsynet. Inntrykket er at oppfølgingen har kommet seg utover høsten etter omstilling til nye regler. Nasjonale krav, jfr. luseforskriften: : Avlusing i hele anlegget ved mer enn 1 voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk eller mer 5 lus i bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk : Avlusing ved mer enn 0,5 voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk eller ved mer enn 3lus i bevegelige stadier i gjennomsnitt per fisk Krav om varsling til MT ved mistanke om nedsatt følsomhet mot behandlingsmidler I følge regional forskrift er kravene ytterligere skjerpet: Det skal gjennomføres en samordnet våravlusing i akvakulturanlegg i perioden fra 12. til 25. april 2010 i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker. Behandling mot lakselus skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget dersom det påvises mer enn 0,1 lakselus uansett stadium i gjennomsnitt pr fisk. Situasjonen: Bedring i november (rapportert desember) Alle over 1 voksen hunnlus per fisk er avluset eller slaktet. Dispensasjon/utsettelse for 1mære En del over 0,5 (3) vil bli fulgt opp etter tellingene i januar Bedre kontroll over situasjonen nå enn samme tid i fjor Tror alle skal være greie til februar 250 mill laks i mærer i Norge 0,5 lus pr. laks=> mer enn 100 mill lus 0,1 lus pr. laks=> 25 mill lus Bærekraft for villaks er anslått til maks 50 mill. lus 05/10 Hva skjer i havet? v/ Tone Løvold Marin vekst og overlevelse av laks er på et historisk lavmål. Det krever helhetlig forståelse og at det settes inn kostnadseffektive støt Veksten på smålaks er drastisk redusert etter 2005 Lav vekst som postsmolt => Ettåringene blir ikke kjønnsmodne og blir i havet => utsatt oppgang Overlevelse av smolt er redusert

9 Side 3 av 3 Større EU-prosjekt, Salsea-Merge foregår, 9 nasjoner, inkludert Norge er med. Undersøkelse på bredt spekter, mye materiale som kan brukes til mange formål, parallell til HUNT. Det tas prøver av fisk og næringsdyr Mengden av en del pelagiske arter er på et svært høyt nivå for tiden. Dette skjer samtidlig med at planktonbiomassen og primærproduksjonen i Norskehavet er svært lavt. De pelagiske artene er næringskonkurrenter til laks, særlig første året i sjøen. Mens disse trekker mot polarfronten der fødetilgangen er bedre fortsetter laksen å vandre til de samme områder som tidligere. 06/10 Oppsummering av fiskesesongen 2009 v/ Anton Rikstad Elv: Smålaks 1883 stk 2973 kg, historisk lavmål, aldri under 3000 stk i perioden etter 1993 Mellomlaks 1012 stk 4870, nest lavest siden 2003 Storlaks 1275 stk kg, i øvre sjikt i perioden Totalt ca 20 tonn som er en nedgang på 5 tonn fra 2008 Tallene er inkludert utsatt fisk som er innrapportert til 775 kg Bjøra: rekordlavt på smålaks, normalt på storlaks Sandøla: rekordlavt på smålaks Sjøfiske: 40 tonn, reduksjon på 10 tonn fra 2008 Andeler oppdrettsfisk i overvåkningsfiske etter endt sesong (foreløpige resultater): Sorteringsfiske med kilenot ved Lilleøen: % oppdrettsfisk av 75 fanget laks. Overvåkningsfiske med stang og garn på 11 lokaliteter: 15 20% oppdrettsfisk av 289 fanget laks. Endelige resultater først når skjellprøvene er lest. 07/10 Vandringer i laksetrappene 2009 v/ Tone Løvold Fiskumfoss : Videoopptak er ikke gjennomgått så langt. Vil bli gjort i løpet av januar Formofoss: Antall passerte fisk beregnet til ca 370 Tømmeråsfossen: Foreløpige tellinger etter videoovervåking gir 782 passerte fisk hvorav 707 sikre villaks og 6 sjøørret i perioden til Det estimeres i tillegg en oppvandring på ca 100 villaks under driftstans på teller og kamera i perioden til Antall vandringer er på nivå med det som var i Lite smålaks Mesteparten av vandringene på ettermiddag og tidlig kveld Plassering av kamera og justering av teller må optimaliseres til Viktig bidrag til evaluering av nasjonale laksefjorder

10 Side 4 av 4 Kun 12 fisk fanget mellom Tømmerås og Formofoss 08/10 Nye reguleringer av laksefiske (høringsfrist ) v/ Anton Rikstad Forslag til nye fiskeregler: Små endringer for Namsen og Høylandsvassdraget. Gytebestandsmålet nådd Utvidet sesong for sjøørretfiske i nedre del av Namsen foreslått tatt bort Forlenget fisketid i Sandøla foreslått tatt bort fordi: Gytebestandsmål er ikke oppnådd Ingen laks fanget Sept. Redusert døgnkvote for sjøørret foreslått redusert fra 2 til 1. Uttalelse fra Lakseutvalget Det ble ikke fattet noe konkret vedtak i forbindelse med høringen på endringene. I følge kommuneloven kan vi ikke fatte vedtak på vegne av medlemskommunene. I vedtektene våre står det at vi kan uttale oss i laksespørsmål. Da må vi likevel være oppmerksomme på om disse uttalelsene kan berøre andre samfunnsspørsmål og andre grupper tilknyttet lakseinteressene. Namsos kommune, som medlem i lakseutvalget er også en kommune med sjølaksefiske, og det vil i flere tilfeller være kryssende interesser i forhold til elvefiske som vi representerer. Når en tar dette i betraktning, kan vi si at synspunktene fra lakseutvalget er at man støtter endringene som gjelder Namsenvassdraget, bortsett fra at man ønsker at døgnkvoten for sjøørret opprettholdes på 2 fisk og ikke reduseres til 1. Årsaken er at dette antagelig ikke er et tiltak som har stor betydning for bestanden av sjøørret, men kan ha stor betydning for næringen og fiskerne. Kjøp av laksefiske i Namsenvassdraget blir mindre attraktivt spesielt for langveisfarende når de må avslutte fiske for resten av døgnet hvis de får en liten sjøørret. 09/10 Gjennomgang av vedtektene for Lakseutvalget Vedtektene våre er fra 1994, og kan være gjenstand for revidering. Det står ingen ting om at representanter fra administrasjonen skal møte, noe som har vært vanlig praksis i lang tid. Videre er det en utfordring i kommuneloven som ikke åpner for å delegere vedtaksmyndighet til et interkommunalt organ. Det ble reist noen spørsmål: Bør Namsenvassdragets grunneierforening fortsatt ha stemmerett? Kan lakseutvalget skrive felles innstilling til kommunene? Skal Namskogan være med? Lakseutvalget på kommunenes hjemmesider? Aksel ber om innspill på vedtektene fra alle som møter i Lakseutvalget, og utarbeider forslag til nye vedtekter som sendes ut før neste møte. 10/10 Revidering av konsesjonsvilkår i 2010 v/ Anton Rikstad Utsettes til neste møte Neste møte Avholdes siste del av april Invitere fra NVE eller andre for å oppdatere oss på konsesjoner

11 Side 5 av 5 Sak: Revidering av konsesjonsvilkår Sak: Revidering av vedtekter for Lakseutvalget Vår ref. 2007/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Aksel Håkonsen Skogbruks- og miljøvernsjef

12 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Valg av ungdomsråd i Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 9/ Overhalla kommunestyre 10/ Rådmannens innstilling 1. Det opprettes et ungdomsråd i Overhalla kommune bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem fra ungdomsskolen ved OBUS, samt 3 medlemmer og 1 varamedlem fra Overhalla-ungdommer som går på Olav Duun Videregående skole. 2. Ungdomsrådet velger selv leder og nestleder, samt utarbeider forslag til reglement for ungdomsrådet. Reglement fremmes til behandling i kommunestyret snarest og i løpet av første halvår Ungdomsrådet gis uttalelsesrett i alle saker som gjelder ungdom. Slike saker sendes til ungdomsrådet for uttalelse. Ungdomsrådet kan selv møte opp i formannskapet/ kommunestyret og framføre sine innspill. 4. Følgende velges som medlemmer og varamedlemmer: 5. Ordføreren er ungdomsrådets politiske fadder. Ungdomsklubbleder Bjørnar Grande er veileder for ungdomsrådet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Formannskapet foreslo følgende endring av pkt 1: 1. Det opprettes et ungdomsråd i Overhalla kommune bestående av 3 medlemmer og 1 varamedlem fra ungdomsskolen ved OBUS, samt 3 medlemmer og 1 varamedlem fra Overhalla-ungdommer i aldersgruppen år. Formannskapet foreslo følgende tillegg til pkt. 4: I tillegg kommer 3 medlemmer og 1 varamedlem fra OBUS når de har gjennomført valg.

13 Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak med formannskapets endrings- og tilleggsforslag vedtas.

14 Vedlegg 1 Ungdomsråd eller andre medverknadsorgan for barn og unge Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i forbindelse med sin budsjettbehandling for 2009 at vi i Overhalla skal opprette et ungdomsråd i kommunen. Ordføreren har arbeidet med å få opprettet ungdomsrådet. En er nå kommet til den formelle etableringen av ungdomsrådet med valg av medlemmer/varamedlemmer. Vurdering Det foreslås at det velges 6 medlemmer og 2 varamedlemmer, fortrinnsvis 3 medlemmer og 1 varamedlem fra Overhalla Barne- og ungdomsskole, 3 medlemmer og 1 varamedlem blant eldre ungdommer bosatt i Overhalla. Etablering av et ungdomsråd vil, i tillegg til at ungdommene får en innflytelse/medbestemmelse, kunne bidra til å bevisstgjøre våre ungdommer i forhold til politikk og styring/ledelse av vår kommune. Dette er også i tråd med vår visjon: - Positiv, frisk og framsynt Positiv slik skal vi møte omverdenen og våre medmennesker. Vi er imøtekommende, en god medspiller, løsningsfokusert Frisk vi skal stå for sunn livsstil, fysisk aktivitet og trivselskapende tiltak, høy miljøbevissthet og være en aktiv samfunnsaktør som bidrar til å skape begeistring Framsynt vi skal ha fokus på å utvikle oss, våre tjenester og lokalsamfunnet slik at vi møter framtida på en god måte Valg av ungdomsråd er også i tråd med regjeringens mål, om at barn og unge i hele landet fortjener en mulighet til å kunne bidra i utviklingen av lokalsamfunnet. Dette kommer fram i vedlagte brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, sendt ut til kommunene den Kommunalministeren oppfordrer alle kommuner til å etablere ungdomsråd eller tilsvarende medvirkningsorgan for ungdom. Kommunalministeren poengterer viktigheten av at ungdomsrådet blir oppfattet som nyttig og interessant for de unge, og at de føler at de tas på alvor. Kommunestyrene anbefales å vise at de mener alvor med et slikt organ. Det foreslås at oppgaven med å lage et forslag til reglement for ungdomsrådet overlates til ungdomsrådet selv, og at kommunestyret i løpet av første halvår 2010 får dette til behandling. Å gi ungdomsrådet en mulighet til å framføre innspill i formannskaps- og kommunestyremøter bør vi legge til rette for.

15

16

17

18 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 11/ Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 til orientering.

19 Vedlegg 1 Saksprotokoll fra kontrollutvalget 2 Kontrollutvalgets årsrapport Saksopplysninger Årsrapporten ble vedtatt i Kontrollutvalgets møte den og kontrollutvalgets innstilling fremmes i saken.

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Internasjonal koordinator - 3-årig prosjekt - Delfinansiering Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 11/ Overhalla kommunestyre 12/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Overhalla vedtar å delta i 3-årig fellesprosjekt Internasjonal koordinator i Nord-Trøndelag fra sommeren 2010 til sommeren 2013 sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune og kommunene i Nord-Trøndelag, jf prosjektbeskrivelse i saksutredningen. 2. Kostnadene ved deltagelse første år, kr ,- dekkes ved bruk av til formannskapets disposisjon. 3. Kostnadene ved deltagelse andre og tredje år, hhv ,- og ,- skal innarbeides i økonomiplan for Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Internasjonal koordinator - 3-årig prosjekt - Delfinansiering Saksopplysninger Formålet med saken er å behandle deltagelse i 3-årig prosjekt Internasjonal koordinator og bevilge midler som Overhalla kommune sin andel til prosjektet. Rådmenn fra Nord-Trøndelag besøkte våren 2009 Midt-Norge-kontoret i Brussel. I en oppfølging av besøket har Rådmannsutvalget i Nord-Trøndelag (RU) arbeidet med å få på plass en 100 % stilling som internasjonal koordinator i Nord-Trøndelag, lokalisert i KS sine lokaler på Steinkjer. Saken er behandlet i fylkesstyret i KS som anbefaler prosjektet igangsatt. Vedlagte finansieringsplan viser at det forutsettes deltagelse fra alle kommuner. Saksopplysninger fra behandlingen i fylkesstyret i KS (i kursiv under): Sak 10/07 INTERNASJONAL KOORDINATOR. Vedlegg: Div. statistikk fra Midt-Norge kontoret i Brussel. Vedtak i fylkesstyret: Fylkesstyret anbefaler at det opprettes stilling som internasjonal koordinator med følgende rammer: 1. Treårig prosjektstilling (lønn på kr ) Fra sommeren 2010 til sommeren Lokalisert i KS sine kontorer på Steinkjer, med utadrettet virksomhet i forhold til kommunene i fylket. 3. Styringsgruppe RU. 4. Fylkeskommunal støtte med 75%/50%/25% h.h.v. år 1,2 og Kommunal egenandel: 40 % likt og 60 % etter folketall. 6. Midtveis-evaluering høsten Innstilling fra RU: 1. Tre-årig prosjektstilling (lønn på kr ) Fra sommeren 2010 til sommeren Lokalisert i KS sine kontorer på Steinkjer. 3. Styringsgruppe RU. 4. Fylkeskommunal støtte med 75%/50%/25% h.h.v. år 1,2 og Kommunal egenandel: 40 % likt og 60 % etter folketall. 6. Midtveis-evaluering høsten Bakgrunn. Da Rådmennene var på besøk hos MidtNorge-kontoret i Brussel i vår ble det en diskusjon om hvorfor det var så få søknader og dermed lite bruk av de muligheter som ligger i de forskjellige programmene som er tilgjengelig etter EØS-avtalen.

31 Konklusjonen på denne problemstillingen var at det trolig var for liten kompetanse i den enkelte kommune for å kunne a) sette seg inn i programmene b) initiere prosjekter og skrive søknader og c) få prosjektene til å fungere i den enkelte kommunes kjernevirksomhet. Ideen om å se på mulighetene for å få på plass en internasjonal koordinator ble unnfanget. Den ble videre diskutert i rådmannssamlingen på Frosta hvor man ble enig om å få fram en sak til neste samling i november. Rådmannsutvalget behandlet saken i oktober og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Rådmannsutvalgets leder i samarbeid med daglig leder utarbeider forslag til hvordan en internasjonal koordinator i 100 % stilling best kan yte tjenester overfor kommunene i NT. 2. Prosjektmålet må være at det i løpet av en 3-årsperiode skal være bygd kompetanse i kommunene slik at stillingen blir overflødig. 3. Det forutsettes samfinansiering med fylkeskommunen. 4. Mulighetene for skjønnsmidler undersøkes. 5. Utredningen med anbefaling om modell legges fram i rådmannssamlingen 18 november. Vurdering av forskjellige alternativer: Lønnskostander(inkl. sos.utg) kr Div.kostnader (reise/kontor) kr Kr % stilling lokalisert i Steinkjer. Fordel: Opparbeider kompetanse hos en person (effektivt/billigere) Enklere å se NT i sammenheng (om det er noe poeng) Fleksibilitet. Større stilling kan gjøre at man i perioder kan bruke mer tid i/på enkeltområder. Konsentrasjon om jobben blir enklere Ulempe: All kompetanse på en person Risiko for at de nærmeste kommunene får flest tjenester. 50% i Namdalen og 50 % på Innherred. Fordel: Tettere på brukerne. Mindre risiko for at noen blir forfordelt Ulempe: Kompetanseoppbygging Deling med andre arbeidsoppgaver fokus/prioritering Administrative kostnader (kontorleie reise)?? Konklusjon: Lokalisert i KS sine kontorer på Steinkjer. Styringsgruppe enten RU eller AU Målsetting: 1. Heve den kommunale kompetansen på internasjonale spørsmål. 2. Øke kompetansen om forordninger og støtteordninger i EU-systemet. 3. Øke utnyttelsesgraden av ordninger som kan øke livskvaliteten og kunnskapen i Nordtrønderske kommuner

32 Finansiering: Nord Trøndelag Fylkeskommune dekker 50 % av kostnadene. Resten dekkes av kommunene etter fordelingsnøkkelen 50 % likt og 50 % etter folketall. Evt. 40/60 %? FK s andel kan ytes flatt i 3 år, med 50 % hvert år, eller med for eksempel b) 100 % første år, 50 % andre år og 0 % tredje år. c) 75 % første år, 50 % andre år og 25 % tredje år. Kommunenes andel ved 50/50: Fast andel: kr delt på 24 = kr (kr ved 40/60) Innbyggerandel: kr 1.40 pr. innbygger (kr 1.70 pr. innb. 40/60) Forslag til konklusjon: 1. Tre-årig prosjektstilling (lønn på kr ) Fra sommeren 2010 til sommeren Lokalisert i KS sine kontorer på Steinkjer. 3. Styringsgruppe enten RU (eller AU) 4. Fylkeskommunal støtte med 75%/50%/25% h.h.v. år 1,2 og Kommunal egenandel: 40 % likt og 60 % etter folketall. 6. Midtveis-evaluering i forbindelse med rådmannssamling november 2011 (evt. fylkesmøte nov.-2011?) Vedlegg: Kostnadsfordelingen i 3-årsperiode: Total kostnad året 2. år 3. år 25 % Fast 0,82 Andel pr Sum pr. kommune 50 % Fast 1,65 Andel pr Sum pr. kommune 75 % Fast 2,48 Andel pr Kommune Innbygg innbygg innbygg innbygg Sum pr. kommune Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Mosvik Namdalse Namsos Namsskog Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna

33 Vurdering For vurderinger vises det til saksutredningen til fylkesstyret i KS. Miljømessig vurdering Formålet med deltagelse i prosjektet er bl.a. å øke kompetansen om forordninger og støtteordninger i EU-systemet. EU-systemet har flere støtteordninger rettet mot miljø. Gjennom denne deltagelsen kan kommunene i Nord-Trøndelag få bedre kjennskap til andre og nye støtteordninger til miljøarbeid.

34 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Terje Indgjerd Saksframlegg Innføring av gebyr til eiendomsmeglere ved innhenting av opplysninger fra kommunen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 12/ Overhalla kommunestyre 13/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune innfører gebyr til eiendomsmeglere som krever opplysninger ved formidling av salg av eiendom i henhold til 4 i Forskrift til Offentlighetsloven av Gjeldende fra dette vedtaks dato. 2. Gebyret for 2010 fastsettes til kr 1.200,- + MVA. 3. Gebyret innarbeides i gebyrregulativet for teknisk avdeling og justeres i henhold til lønnsvekst og prisstigning. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik rådmann Stig Moum teknisk sjef

35 Dokumenter i saken Ingen. Saksopplysninger Kommunene får henvendelse fra eiendomsmeglere angående eiendommer som skal selges. Etter Lov om eiendomsmegling av , 6-7 med tilhørende forskrifter har de plikt til å innhente visse opplysninger og kommunen har derfor plikt til å gi fra seg disse opplysningene. I Forskrift til offentlighetsloven står det: 4. Betaling for innsyn Det kan krevjast betaling for informasjon som blir produsert eller tilarbeidd utelukkande for å dekkje eit behov hos eksterne aktørar. Betalingssatsane skal ikkje overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.. Av nabokommunene så er det Fosnes, Namsos, Nærøy og Vikna som tar slikt gebyr. Høylandet, Grong og Flatanger tar ikke gebyr for denne tjenesten, men de 2 siste vurderer det. Gebyret i Fosnes er 1.250,- + MVA = 1.512,50 og i Namsos 1.200,- + MVA = 1.500,-. Namsos bruker Norsk Eiendomsformidling og systemet Da blir netto til kommunen 1.090,-. Firmaet tar altså litt av gebyret, men de ordner med faktura til meglerne og sender månedlig rapport til kommunen. Også Vikna og Nærøy tar gebyr via Infoland. Beløpet blir i neste omgang krevd av megler til selger av eiendommen som Faktiske utgifter i tillegg til meglerhonoraret. Opplysningene som kreves er: kartutsnitt, planstatus (utsnitt av evt. reguleringsplan og bestemmelsene, kommunens arealplan for området og evt. kommunedelplan), Matrikkeldata (GAB-utskrift), byggeår, kopi av målebrev / skylddelingsforretning, kopi av godkjente byggetegninger, ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse og kommunale avgifter. I tillegg spørres det om evt. andre forhold som berører eiendommen eller bygningen. Derfor sendes alltid et kartutsnitt som viser de nærmeste fareområder for kvikkleire. Flomutsatt? Rasfare? Noen meglere ber også om andre opplysninger, men praksis er å sende de samme opplysningen til alle : Kontrollert pipe m.m. (fra branntilsyn i bolig). For eldre hus (før bygningsloven ble gjeldende her ) sendes en kopi fra Norges bebyggelse og evt. rapport fra registreringer av gamle hus (Sefrak). Etter Plan- og bygningslovens 109 er det mulighet til å ta gebyr for tjenester som gis etter denne loven. Kartutsnitt, planstatus, m.m. Gebyret kan innarbeides i gebyrregulativet for teknisk avdeling og justeres sammen med de andre gebyrene i henhold til lønnsvekst og prisstigning. Vurdering Overhalla kommune har fått fra 33 til 41 henvendelser fra meglere i de siste 5 åra og totalt minst 220 henvendelser fra meglere siden Disse sakene tar en del tid. Med et gebyr på kr 1.000,- utgjør det godt over ,- på 7 år. Gebyret som kreves fra meglerne må betales av selgeren som Faktiske utgifter. Det er ingen grunn til at Overhalla skulle yte en gratis tjeneste til dem som har en eiendom å selge. En ser heller ingen grunn til at Overhalla kommune skulle være billigere enn Namsos kommune. Namsos har basert sitt gebyr på selvkost. Derfor tilrås innført et gebyr pålydende kr mva for dekning av kostnader til arbeid med framskaffelse av opplysninger til meglere ved salg av eiendom.

36

37 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Beredskap og samfunnssikkerhet i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 13/ Overhalla kommunestyre 14/ Rådmannens innstilling Innstilling i Midtre Namdal samkommunestyre vedtas: Det vedtas å utvikle en helhetlig beredskapsmodell for kommunene i Midtre Namdal samkommune etter anbefalinger i utredning fra arbeidsutvalget. Det opprettes en 100% prosjektstilling direkte underlagt administrasjonssjefen som regional beredskapskoordinator for en 4 års periode. Det tas forbehold om ekstern finansiering. I prosjektperioden skal det utarbeides en samlet sektorovergripende ROS-analyse for kommunene i MNS. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

38 Vedlegg 1 Særutskrift - Brannvern og samfunnssikkerhet i MNS 2 Innstilling fra utvalg 3 Delutredning beredskap 4 Delutredning Brann Saksopplysninger Midtre Namdal regionråd behandlet i sak PS 8/09 i møte mandat og fremgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i MNR. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å klargjøre felles utfordringer og utrede forslag til en felles løsning som skulle kunne innlemmes i samkommuneforsøket. Arbeidsgruppens konklusjoner ble oppsummert i vedlegg 1 til saksutredingen til møte i samkommunestyret den I tillegg valgte arbeidsgruppen å dele utredningen i to, helhetlig beredskapsarbeid og felles brann- og redningstjeneste. Begge delrapportene fulgte også med saksutredningen. Ved behandlingen i samkommunestyret 5. februar 2010 ble det vedtatt å gå videre med forslaget om en helhetlig beredskapsfunksjon i MNS, her under oppretting av en 100% prosjektstilling som regional beredskapskoordinator for en 4 års periode, direkte underlagt administrasjonssjefen i samkommunen. Det tas forbehold om ekstern finansiering. I prosjektperioden skal det utarbeides en samlet sektorovergripende ROS-analyse for kommunene i MNS. Saken går nå til behandling i de enkelte kommunestyrene for endelig beslutning om å etablere dette som et nytt samarbeidsområde som del av samkommunen. Begrunnet i kostnadsøkning ble det i samkommunestyret vedtatt at en ikke skal gå videre med forslaget om etablering av en felles branntjeneste for kommunene i MNS. For nærmere saksopplysninger vises det til behandlingen av saken i Samkommunestyret den og øvrige vedlegg som tilhører saken.

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Til: Prosjektgruppens medlemmer Oslo, Fra: Geir Vinsand, NIVI Analyse Avsluttende prosjektgruppemøte om brannvern og samfunnssikkerhet i Namsos kl Tilstede: Trond Stenvik, Stig Bjøru, Stig Moum, Ståle Ruud, Roar Pedersen, Steinar Lyngstad, Ketil Sørvig, Terje Strømmen, Geir Vinsand Med møtet den anses arbeidsgruppen at den har løst sitt mandat med sikte på utredning av samarbeid om generelle beredskapsoppgaver og en felles brann- og redningstjeneste. Fra arbeidet vil det etter noen siste justeringer foreligger egne sluttrapporter fra de to delutredningene som kan legges til grunn for videre behandling i samkommunen og kommunene. Sekretær fra NIVI Analyse fikk i oppgave å redegjøre for hovedkonklusjoner og arbeidsgruppens forslag til videre oppfølging. Det følger så langt det er mulig i dette dokumentet. Forarbeidet vurderes å gi grunnlag for en vedtaksfase når det gjelder satsing på generell beredskap. Når det gjelder felles brann- og redningstjeneste, gjenstår klargjøring av økonomiske konsekvenser og det må gjennomføres en felles risiko- og sårbarhetsanalyse før endelig dimensjonering og godkjenning av en evt. felles tjeneste. På bakgrunn av revidert sluttrapport fra branngruppen, som er ventet i midten av januar, anbefales kommunene å gjøre et prinsippvedtak om felles tjeneste før det gås videre med den endelige konkretisering av tjenesten. Vi gjør oppmerksom på at vi i det følgende skiller mellom arbeidsgruppens samlede vurderinger og de anbefalinger som er gitt i de to delutredningene. 1. Gjennomgang av delrapport om helhetlig beredskapsarbeid Kjetil Sørvik gikk gjennom delrapport av utarbeidet i dialog med beredskapskoordinatorene i kommunene og kommuneoverlegen. I delrapporten trekkes følgende hovedkonklusjoner: Arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet i kommunene vil bli forbedret dersom kommunene innleder et tettere interkommunalt samarbeid om kompetansekrevende funksjoner. Det henger sammen med en rekke lovpålagte krav til beredskapsforberedelser som berører mange kommunale sektorer og ikke minst innføringen av kommunal beredskapslikt i ny sivilforsvarslov. Potensialet for samarbeid vurderes å være størst i beredskapsfasen og særlig knyttet til gjennomføring av ROS-analyser. I rapporten pekes det samtidig på en rekke aktuelle samarbeidsområder utover ROS, som samarbeid om felles regelmessige øvelser,

48 informasjonsberedskap, kompetansehevende tiltak, utstyr og tekniske ressurser, ekstern dialog, etterarbeid etter aktuelle hendelser m.v. Det vektlegges at formålet med samarbeidet bør være forbedring av arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet i den enkelte kommune. Ansvarsprinsippet, som knytter ansvaret for beredskap til linjeledelsen i gjeldende struktur, ligger fast. Det forutsettes at forebyggende og skadebegrensende tiltak skal vedtas og iverksettes innenfor gjeldende struktur. En styrking av beredskapsarbeidet bør ta utgangspunkt i Midtre Namdal Samkommune. Gruppen foreslår en samkommunal beredskapskoordinator knyttet til kommuneoverlegen hvor det kan være mulig å avsette en personellressurs tilsvarende 40 prosent stilling som koordinator med virkning fra Kommuneoverlegen mener en slik stillingsressurs kan dekkes innenfor gjeldende budsjettramme gjennom omprioritering av eksisterende oppgaver. Løsningen forutsetter anslagsvis kr til økt møte- og reiseaktivitet og det legges til grunn at den enkelte kommune selv skal dekke kostnader ved egen deltakelse. Gruppen mener det første året bør brukes til ROS-arbeid i kommunene med vekt på en sektorovergripende ROS og ROS-analyser på det enkelte tjenestested. Etter en intensiv ROS-fase det første året ser gruppen ser for seg en evaluering mot slutten av 2010 med sikte på avklaring av oppgaver og budsjett for regional beredskapskoordinator for Gruppen presiserer at en regional koordinatorfunksjon bør etableres som en støttefunksjon til kommunene og at det således ikke vil være behov for delegering av myndighet fra medlemskommunene til samkommunen. 2. Arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner I arbeidsgruppen var det bred enighet om behovet for økt samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet, herunder prioritering av ROS og at samarbeidet bør ha form av en kompetansemessig mobilisering gjennom opprettelse av en stilling som regional beredskapskoordinator som del av samkommunens organisasjon. Arbeidsgruppen mener utfordringene og økte lovpålagte krav tilsier et bredt og systemmessig arbeid på tvers av de kommunale sektorene. Det ble framhevet som viktig at en regional beredskapskoordinator kommer som et tillegg til den beredskapskompetanse som allerede finnes i samkommunens organisasjon knyttet til kommuneoverlegen, felles barnevernleder, IKT-enheten etc. Framover i tid vil et evt. utvidet samarbeid om helsetjenester, sosialtjenesten og brann og redning som del av samkommunen, kunne innebære et bredere beredskapsfaglig miljø som kan samordnes av regional beredskapskoordinator. I dialogen nedover mot kommunene og utover mot regionale aktører kan det dessuten være viktig at regional beredskapskoordinator har et generelt og sektorovergripende mandat. Det ble også pekt på at Kommuneoverlegen i 2010 vil være sterkt engasjert i arbeidet med å etablere en helsepilot innenfor samhandlingsreformen som del av samkommunen og at dette kan komme til å kreve fortsatt ressursinnsats utover Det var på denne bakgrunn enighet om følgende viktige justeringer i forslaget fra den fremlagte delrapporten: Arbeidsgruppen mener det bør opprettes en regional beredskapskoordinator i 100 prosent stilling knyttet opp mot samkommunens ledelse. Arbeidsgruppen anser stillingen som samkommunal beredskapskoordinator som første skritt i en fireårig satsing på beredskap og samfunnssikkerhet i Midtre Namdal. Satsingen anses som en kritisk forutsetning for å komme videre med en bred og helhetlig tilnærming til de beredskapsfaglige utfordringer som kommunene står overfor. Det forutsettes på denne bakgrunn ekstern finansiering av den planlagte stillingen.

49 Arbeidsgruppen mener det ligger til rette for utvikling av en helhetlig beredskapsmodell for kommunene gjennom kompetanseoppbygging og regional samordning som del av samkommunen. Regional beredskapskoordinator vil inngå i et tverrsektorielt fagmiljø, dels gjennom sin kontakt mot fagpersonell i samkommunen innenfor helse, sosialtjeneste, IKT og evt. brann og redning, dels gjennom sin kontakt mot beredskapskoordinatorene og øvrig fagpersonell i kommunene. Regional beredskapskoordinator bør ha et sektorovergripende mandat med ansvar for samordning og støtte til både kommunale og samkommunale funksjoner. Koordinator skal være ansvarlig for utvikling og av gode ROS-rutiner i den samlede kommunale og samkommunale virksomhet. Regional beredskapskoordinator vil være en ressurs i løpende dialog om beredskapsfaglige utviklingstiltak som vil være nødvendig for å bygge opp en mer helhetlig regional samfunnssikkerhetsfunksjon styrt av kommunene. Arbeidsgruppen mener regional beredskapskoordinator bør ha hovedansvar for gjennomføring av overordnet ROS i samarbeid med beredskapskoordinatorene i kommunene. Arbeidet med en sektorovergripende ROS for de fire deltakerkommunene bør startes opp i 2010, så snart regional beredskapskoordinator er på plass. Regional beredskapskoordinator bør også ha ansvar for å initiere samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet på andre områder som er påpekt som viktige i den fremlagte delrapporten. Det framheves som særlig viktig at koordinatoren bidrar til gode beredskapsrutiner i den løpende kommuneplanleggingen. Regional beredskapskoordinator bør også tillegges oppgaver i forbindelse med kommunenes dialog med regionale beredskapsinstanser, herunder samordning mot tilsynsmyndigheter og ulike faginstanser. Oppbygging av en generell samkommunal beredskapskompetanse vil være lettere å gjennomføre dersom brann- og redningstjenesten innlemmes som del av samkommunen, men vurderes ikke å være en avgjørende forutsetning. De føringer som her er påpekt bør danne grunnlag for utlysning av stilling som regional beredskapskoordinator inkl. stillingsinstruks Arbeidsgrupppen tilrår at rådmannsgruppen konfereres og at administrasjonen i samkommunene utarbeider et saksframlegg for snarlig behandling i samkommunestyret. Arbeidsgruppen ser for seg en tidsplan som følger: Dialog med Fylkesmannen og DSB med sikte på tilsagn om ekstern finansiering av regional beredskapskoordinator, samt utarbeidelse av saksframlegg i løpet av januar Behandling i samkommunen 5. februar. Deretter behandling i kommunestyrene før utlysing og tilsetting i løpet av 1. halvår Oppstart av arbeid med overordnet ROS i 2.halvår Gjennomgang av delrapport om felles brann- og redningstjeneste Ståle Ruud gikk gjennom delrapport av Det ble presisert at arbeidsgruppen har foretatt foreløpige vurderinger av konsekvenser av en felles tjeneste for økonomi, kvalitet, organisering, nødvendige omstillinger etc. Gruppen har ikke gjennomført en felles risiko- og sårbarhetsanalyse som må gjøres før endelig dimensjonering og godkjenning av en felles tjeneste. Gruppens hovedkonklusjoner kan sammenfattes i følgende punkter: En samlet gruppe mener at et større felles brannvesen vil medføre en rekke faglige og kvalitetsmessige fordeler. Hele stillinger i alle ledd vil sikre bedre kompetanse, økt profesjonalisering og bedre ressursutnyttelse samlet sett i møte med framtidige krav til brann og redningstjenesten. På sikt kan en også forvente at en fusjonert virksomhet driftes mer kostnadseffektivt enn fire mindre. Ut fra foreløpige kostnadsberegninger mener gruppen det må påregnes at en felles tjeneste vil medføre kostnadsøkning de første årene. En driftsbudsjettkalkyle for 2010 viser en samlet kostnadsøkning på 2,1 mill kr årlig sammenliknet med summen av kommunenes budsjettforslag enkeltvis. Det legges til grunn at dagens grunnbemanning

50 for beredskapsstyrken må opprettholdes inntil det foreligger en samlet regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Økte kostnader henger bl.a. sammen med at forebyggende personell får mindre eller ingen beredskap/vakt på dagtid for å betjene et større distrikt, opprettelse av en merkantil-/planstilling som også skal yte tjenester til etablerte samarbeidsordninger (110 og IUA) og økte lønnsutgifter i perioden. Gruppen har vurdert kostnadsfordeling ut fra en modell med 10 prosent fastandel og 90 prosent etter innbyggertall. Det gir en stor kostnadsøkning på hele 1,6 mill for Overhalla, litt mindre kostnadsøkning for Namdalseid ( ) og moderate besparelser for Namsos ( ) og Fosnes (27.000). Brannsjefene i Fosnes, Namdalseid og Namsos foreslår at det etableres en felles brannog redningstjeneste for de fire kommunene. Brannsjefen i Overhalla mener kostnadsøkningen blir urimelig høy sammenliknet med gjeldende brannordning. Gruppen mener den videre saksgang bør være at kommunene først fatter et prinsippvedtak om etablering av en felles tjeneste og at det deretter gjennomføres en felles ROS som grunnlag for endelig dimensjonering, kostnadsfordeling og godkjenning av den nye regionale brannordningen. 4. Arbeidsgruppens vurderinger og konklusjoner I arbeidsgruppen var det bred forståelse for at det er lite aktuelt for Overhalla å gå inn på en regional løsning dersom den innebærer en fordobling av kostnadene. Arbeidsgruppen mente samtidig at det er for tidlig å konkludere om de samlede kostnader og spesielt kostnadsforedelingen mellom kommunene før regional ROS foreligger som grunnlag for en endelig dimensjonering. Arbeidsgruppen sa seg enig i at det bør legges opp til en videre oppfølging i to trinn, der kommunene i trinn 1 fatter et betinget prinsippvedtak om felles tjeneste på bakgrunn av innstilling fra samkommunen. I trinn 2 gjennomføres regional ROS som grunnlag for endelig dimensjonering og kostnadsfordeling. Arbeidsgruppen så det som ønskelig at branngruppen justerer sin delrapport som grunnlag for utarbeidelse av saksframlegg til samkommunen. Arbeidsgruppen ga følgende føringer for justering av delrapporten: Den foreløpige kostnadskalkylen i kap 9.14 bør baseres på en nærmere kvalitetssikring av grunnlagstallene. Det bør innhentes nye grunnlagstall fra kommunene vedr. dagens kostnader og budsjett for Påpekte feil bør rettes opp og gruppen bør gjør mer utførlig rede for premissene. Det er ønskelig at gruppen gjør mer nøye rede for konsekvenser av en evt. økt ressursbruk til brannvesenet med vekt på hva den økte kvaliteten består i Det er ønskelig at gruppen drøfter muligheter for langsiktig effektivisering og kostnadsbesparelser på en litt mer utførlig måte, med vekt på ulike kilder til effektivisering, inkl. for eksempel salg av tjenester til andre kommuner Gruppen bør vurdere å ta ut den tallmessige konkretiseringen av kostnadsfordelingen mellom kommunene og i stedet drøfte relevans av aktuelle kriterier. Gruppen bør vurdere begrunnelser for bruk av fastledd, fordeling etter innbyggertall og spørsmålet om det finnes andre relevante kriterier for å fange opp kostnadsforskjeller, for eksempel senterstruktur/bosettingsmønster. En fordeling ut fra dagens ressursbruk kan også vurderes. Gruppen må gjerne vise til andre nøkler som er i bruk i samkommunen og nøkler som brukes av andre kommuner ved fordeling av kostnader for regionalt brannvesen. Evt. kan denne type vurderinger utsettes til trinn 2. Det er ønskelig at branngruppen lager utkast til en fremdriftsplan for gjennomføring av ROS og øvrige faser fram mot etablering av en felles tjeneste.

51 Det er ønskelig at spesielt sammendraget gir en mer fyldig omtale av premisser og konsekvenser for gruppens foreløpige vurderinger.

52 Namsos kommune Rådmannskontoret Delrapport Et helhetlig beredskapsarbeid i Midtre Namdal samkommune - Konklusjoner og anbefalinger fra beredskapskoordinatorene Deltagere: Sonja Høkholm (Fosnes), Bente Eidesmo (Overhalla), Tore Brønstad (Namdalseid) Tore Wist (FMNT) og Ketil Sørvig (Namsos). Kommuneoverlege (Midtre Namdal samkommune) Per Tvete i kapittel 4. Formålet med rapporten er, med bakgrunn i drøftinger i arbeidsgruppa, å gi innspill til prosjektgruppa (leder Trond Stenvik) på "..forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i MNR" jf Regionrådets bestilling i sin sak 8/09. Kap. 1. Generelt Kommunene er i dag pålagt lovmessige krav til beredskapsforberedelser på ulike sektorområder. Det er ingen krav i dagens lovgivning som pålegger kommunen å se hele kommunens beredskapsarbeid i sammenheng. - Kriseledelse, krisehandtering (inkl. støtte / bistand til redningsetatene). - IT - Informasjon - Helse- og omsorg - Atomberedskap (er en del av helsetjenestene) - Skole og barnehage - Vannforsyning - Renovasjon - Arealdisponering - Brann- og redning (egen utredning) For å styrke beredskapen på lokalt nivå, er det vedtatt ny Sivilforsvarslov som har bestemmelser om kommunal beredskapsplikt. Kommunene skal gjennomføre sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å kartlegge fareforhold i den enkelte kommune. ROS-analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Resultatet fra ROS-analysen skal følges opp, både med iverksettelse av evt. forebyggende tiltak med og med utarbeidelse/revisjon av en beredskapsplan for kommunen, med angivelse av tiltak for håndtering av krisesituasjoner i kommunen. Kap. 2. Beredskap og sikkerhet i et samarbeidsperspektiv 1. Formålet med et evt. samarbeid / samorganisering skal være forbedring av arbeidet med beredskapen og sikkerheten i den enkelte kommune.

53 2. Ansvarsprinsippet ligger fast. Dvs. ansvaret for beredskap og sikkerhet innenfor den enkelte tjeneste er uløselig knyttet til linjeledelsen i gjeldende struktur. Ansvaret kan ikke bortorganiseres eller overføres til annen enhet. 3. Forebyggende tiltak i den enkelte tjeneste vedtas og verksettes i gjeldende struktur. Skadebegrensende tiltak vedtas og iverksettes i gjeldende struktur. Beredskapsfasen 4. ROS-analyser (med forebyggende tiltak og skadebegrensende tiltak) - Felles metodikk. Kan gjennomføres i alle kommuner etter mønster fra tidligere MNR- Helse- og sosial. - Felles kompetanseressurs - Felles fremstilling / oppsett, analyser og planmaler - Felles fremdriftsplan - Fellesområdet IT-distribusjon 5. Felles regelmessige øvelser. Legge til rette for, koordinere, praktisk øvelsesopplegg, scenariesnekring. 6. Felles regelmessig erfaringsutveksling på flere nivå. (Felles møter, kurs- og opplæring i egen regi, konferanser med mer.) 7. Samarbeide om avtale med NTFK om innleie av inforådgiver derfra ved større uønskede hendelser. (Pt Roger Rein). Kun rådgiving. Krisehandteringen 8. Felles kriseledelse er uaktuelt bl.a. pga. vedtakskompetanse og ansvarsprinsippet. 9. Når hendelser går over lenger tid kan være aktuelt å tilkalle back-up-personell for handtering av selve krisetilfellet. Samarbeide avtales på forhånd. 10. Samarbeide om kompetanse og utstyr. Evt. innkjøp av felles kriseutstyr. Kartlegging av kompetanse og tekniske ressurser. 11. Samarbeidsavtale om bistand generelt ved ressursknapphet i krise. Det kan være i handtering av selve krisen, eller også bistand til å opprettholde andre tjenester som det har vært nødvendig å sette til side i krisesituasjonen. Etterarbeide 12. Bistand til oppgaver som ble tilsidesatt under krisehandteringen.

54 Kap. 3. Konklusjoner og anbefalinger Arbeidet med beredskap og sikkerhet i den enkelte kommune vil bli forbedret gjennom et samarbeid i MN samkommune. Potensialet synes å være størst i beredskapsfasen. Samarbeidstiltakene beskrevet i Kap. 2 bør utredes og gjennomføring dersom det samlet sett er hensiktsmessig. En styrking av beredskapsarbeidet i samkommunen bør ta utgangspunkt i Midtre Namdal samkommune, kommuneoverlegen. Enheten har ROS-kompetanse, og har vært involvert i ROS-arbeide i kommunene. Etablering av ny enhet i MN samkommune for å styrke beredskapsarbeidet virker uhensiktsmessig. Arbeidet med ROS-analyser må prioriteres den første tiden, så vel sektorovergripende om sektorspesifikke. En sektorovergripende ROS-analyse vil gi innspill til prioritering av de sektorspesifikke ROS-analyser. Kommunene selv skal kunne beskrive ambisjonsnivå/kvaliteten på arbeidet ut i fra lokale vurderinger. Kap. 4 Midtre Namdal samkommune beredskapskoordinator 2010 Beskrivelse i stikkord utarbeidet i samråd med kommuneoverlege Per Tvete: Organisering, formål, oppgaver, oppstart med mer. Det etableres en samkommune beredskapskoordinatorfunksjon som en tjeneste underlagt Midtre Namdal samkommune, kommuneoverlegen. Formålet med etableringen er først og fremst å styrke arbeidet i beredskapsfasen i medlemskommunene jf også denne rapportens Kap Ansvarsprinsippet for den enkelte kommune står fast jf Kap. 2. Samkommunens ansvar er å holde tak i beredskapsarbeidet for medlemskommunene; være pådriver i prosesser, bidra med kompetanse, samordne, ivareta sekretariatsfunksjoner, se helhetlige løsninger, utarbeide felles fremdriftsplaner med mer jf Kap. 2. Kommunene/tjenestestedene er forpliktet til å stille opp i nødvendig grad og bidra med materiell, både til gjennomføring av analysearbeidet (administrativt) og i prosess når akseptabel kalkulert risiko skal besluttes (politisk). Ordningen starter opp (for å gi tid til avslutning av eksisterende oppgaver) og det avsettes en personellressurs tilsvarende en 40 % stilling til samkommune beredskapskoordinatorfunksjon. Det første året skal fokuset være på ROS-arbeid i kommunene med fokus på ROS-analyser på to nivå; 1) Sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å kartlegge fareforhold i den enkelte kommune, og 2) ROS-analyser på det enkelte tjenestested. Det skal umiddelbart startes opp et arbeid som skal bidra til å avklare forventninger mellom medlemskommunene og samkommunen på beredskapsområdet og være en del av kommuneoverlegens oppgaveportefølje på beredskapsområdet.

55 En evaluering mot slutten av 2010 skal ha som formål å ytterligere avklare videre oppgaver og forventninger som grunnlag for et budsjettforslag for samkommune beredskapskoordinator fra og med Etter en intensiv ROS-fase det første året vil tjenesten fra og med 2011 gå inn i fase med ordinær vedlikehold og drift av samkommune beredskapskoordinatoroppgaver. Økonomi Lønnskostnadene tilsvarende 40 % stilling dekkes det første året (ROS-fasen) innenfor kommuneoverlegens budsjettramme gjennom en omprioritering av eksisterende oppgaver. Det forventes økt reise og møteaktivitet for samkommune beredskapskoordinator. Kommuneoverlegens møte- og reisebudsjett bør derfor økes med anslagsvis kr ,- pr. år. Den enkelte kommune dekker selv deltagerkostnader i egen kommune. Evalueringen mot slutten av 2010 skal bidra til å etablere et reelt driftsbudsjett for samkommune beredskapskoordinator fra og med Det må vurderes om alle kostnader første året skal føres med eget prosjektnummer. Delegasjoner Etablering av beredskapskoordinatorfunksjon som en støttefunksjon medfører ikke behov for delegering av myndighet fra medlemskommunene til samkommunen. De nye oppgavene som tillegges, må beskrives og knyttes til Midtre Namdal samkommune, kommuneoverlegen sin oppgaveportefølje og som det gis nødvendig behandling. Namsos 29. oktober 2009/Ketil Sørvig Fra møtet i prosjektgruppa : Undertegnede presenterte delrapporten med kap. 4 for prosjektgruppa i møte den 4. desember Prosjektgruppa signaliserte ønske om høyere ambisjonsnivå og løsninger beskrevet i denne delrapportens kap. 4 utgår. En 100 % stilling beredskapskoordinator samfunnssikkerhet og beredskap i MNS i et prosjekt direkte underlagt administrasjonssjefen i samkommunen vil være en betydelig styrking av fokus på tjenesten og vil etter en periode gi et bedre grunnlag for beslutninger om fremtidige løsninger. Namsos 4. januar 2010/Ketil Sørvig