FoU-enheten. Merete Simensen. Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg/ Mastergradstipendiat

Transkript

1 Oppfølging av ernæringsprosjektet 27 i Drammen kommune - Kartlegging av ers fordeling i døgnet hos pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune 29 FoU-enheten Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg/ Mastergradstipendiat

2 1

3 Innhold 1. Bakgrunn Hensikt og mål Metodiske overveielser Kartleggingsskjema som metode Utvalgskriterier Metodebetraktninger Etiske betraktninger Resultater som var med i kartleggingen Gjennomsnittlig antall er per pasient Sammenligninger av antall er enheter/er for personer med demens og somatikk tilbudte er det er takket nei til Gjennomsnittlig antall fra til neste dags Sammenligninger enheter /er for personer med demens og somatikk når det gjelder antall fra til neste dags Andre registreringer i kartleggingen Diskusjon er sett i lys av andre kartlegginger og anbefalinger nattfaste sett i lys av andre kartlegginger og anbefalinger Sammenligninger fra kartleggingen 27 og 28 til kartleggingen 29, institusjonstjenesten Strømsø Konsekvenser for praksis- videre tiltak Referanser Vedlegg 1. Funksjonsbeskrivelse ernæringskontakt hjemmetjenesten, funksjonsbeskrivelse ernæringskontakt bo- og servicesenter. Vedlegg 2. Oppfølging av ernæringsprosjekt Kartlegging av ers fordeling i døgnet hos pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune. Vedlegg 3. Informasjonsskriv til kontaktpersoner i oppfølgingsprosjektet Kartlegging av ers fordeling i døgnet hos pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune Vedlegg 4. Informasjon til pasienter om oppfølging av ernæringsprosjektet - kartlegging av er 2

4 Vedlegg 5. Tabeller som viser klokkeslettene for neste dags for pasienter i er/enheter i Drammen kommune. 3

5 1. Bakgrunn Eldre mennesker synes å være særlig utsatt for å bli underernærte. I følge en studie av Sortland er underernæring blant sykehjemsbeboere et utbredt fenomen (1). Andre studier, både internasjonale og skandinaviske viser en forekomst på 2-5 % hos eldre pasienter innlagt i institusjon (2, 3). Det kan være ulike årsaker til at eldre mennesker mister matlysten og blir underernærte. De vanligste årsaker er ofte en kombinasjon av medisinske, psykologiske og sosioøkonomiske faktorer (4). Videre kan manglende kunnskaper om og forståelse for hvilken betydning ernæringen har, både hos helsepersonell og hos pasient og pårørende selv, være mulige forklaringer til underernæring. Sykdom med redusert næringsinntak kan forverre ernæringsstatus (5). Når næringsinntaket er mindre enn næringsbehovet oppstår underernæring, enten ved at behovet øker eller ved at inntaket reduseres. Underernæring hos eldre medfører ofte tap av muskelmasse og det er vanskeligere å korrigere underernæring hos eldre sammenlignet med yngre mennesker (6). Konsekvenser av underernæring kan være økt infeksjonsfare, forsinket sårtilheling, forlenget innleggelsestid og økt antall innleggelser i sykehus og høyere dødelighet (7, 8). Konsekvenser av psykososial karakter, som konsentrasjonsvansker, apati, irritabilitet, lite initiativ og depresjon er også dokumentert. Psykisk ubalanse kan redusere evnen til eksempelvis å delta i rehabilitering etter sykdom. Pasientene kan slik komme inn i en ond sirkel, med ytterligere redusert næringsinntak og forlenget sykdomsperiode (9). Den aktuelle bakgrunnen for dette oppfølgingsprosjektet er at det høsten 27 ble gjennomført en ernæringsundersøkelse i Drammen kommune. De som var inkludert i undersøkelsen var pasienter i kommunens sykehjem (kommunens bo- og servicesentre) og brukere med daglig behov for hjemmesykepleie. Sosial- og helsedirektoratets ernæringsjournal ble benyttet som metode for å kartlegge hyppighet av risiko for underernæring. Man fant at hyppigheten av underernæring hos eldre over 67 år på grunnlag av målt BMI i ernæringsjournalen så ut til å gjelde for mer enn 5 % av pasienter i Drammen kommunes sykehjem og brukere som har daglig behov for hjemmesykepleie. Medianen eller 5 % persentilen viste BMI (Body Mass Index,som er et relativt mål for forholdet høyde og vekt) på 23,5. Det er under normalverdien for aldersgruppen som i følge Sosial og helsedirektoratet bør være Resultatene i denne undersøkelsen viste videre at 3 % og 4 % av pasientene/brukerne var undervektige, med BMI-verdi mindre enn 22. Resultatene samsvarte med resultater fra andre studier som viste at underernæring er vanlig hos eldre pasienter i institusjon. En annen aktuell bakgrunn til dette oppfølgingsprosjektet, er at det i institusjonstjenesten Strømsø i Drammen kommune i 27 og 28 ble gjennomført en ernæringskartlegging av pasientene. Den inkluderte seks sykehjem fordelt på 23 er. 21 er var med i kartleggingen. To er for rus/ psykiatri var utelatt. Avdelingene var ulike i størrelse, 4

6 varierende fra seks til tjuefem pasienter. Seks av ene var skjermede enheter for personer med demens. Kartleggingen foregikk et døgn i juni 27 og juni 28. Resultatene viste at gjennomsnittlig antall er i juni 27 var 4,4 per pasient. Ved målingen i juni 28 var antall er per pasient gjennomsnittlig 4,7 i døgnet. Gjennomsnittstiden aftensmat og frokost var i og 55 minutter. I 28 var tiden redusert til 14 og 24 minutter. Det anbefales fire hoveder og et fast per dag. Hvis man er småspist anbefales 3 er i tillegg til de fire hovedene. Det anbefales en jevn sfordeling. Nattfasten anbefales å være mindre enn tolv (1). I etterkant av ernæringsrapporten fra 27 ble det satt i gang en rekke tiltak (12). Disse tiltakene skulle være forankret på ledelsesnivå. De ansatte skulle øke sin kompetanse og ernæringskontakter skulle etableres. Ernæringskontakter skal finnes i alle er i institusjonstjenesten og hjemmetjenesten. Disse har fått en funksjonsbeskrivelse (vedlegg 1). De skal blant annet ha god kjennskap til nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. De skal være en pådriver i bruk av kartleggingsverktøy og har et medansvar for å sette ernæring på dagsorden i en. I tillegg skulle nattevaktenes kompetanse om ernæring økes. Ernæringsjournalen skulle benyttes til pasienter/ brukere av institusjonsplasser og hjemmetjenesten. For ytterligere å bevisstgjøre utfordringer knyttet til ernæring, ble det anbefalt at er/enheter skulle gjennomføre en punktregistrering en gang pr. år i samsvar med modellen utprøvd i institusjonstjenesten Strømsø. Med dette som bakgrunn ble det gjennomført en kartlegging i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune. Det ble registrert antall er per pasient i et døgn, og antall neste dags for hver pasient Data ble registrert fra klokken 15. onsdag til klokken

7 2. Hensikt og mål Hensikten med denne oppfølgingsundersøkelsen var å kartlegge antall ene og for ytterligere å bevisstgjøre hvilke utfordringer som kunne knyttes til ernæring. Måltid i denne sammenheng var definert som frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg var ulike er medregnet som for eksempel kake, vafler, havresuppe, yoghurt, frukt og ernæringsdrikke. Måloppnåelse var anbefalingene om at samtlige pasienter bør ha tilbud om 4 faste er og minst et pr. døgn. Anbefalinger sier at tre er ville være ideelt for småspiste. I tillegg bør det ikke være mer enn 12 fra til neste dags (1). 3. Metodiske overveielser Dette kapittelet handler om metode, utvalget og metodiske betraktninger i etterkant av kartleggingen. 3.1 Kartleggingsskjema som metode Metode for innhenting av data var et kartleggingsskjema som skulle fylles ut for hver pasient på hver vakt det aktuelle døgnet (Vedlegg 2). Skjemaet heter: kartlegging av ers fordeling i døgnet hos pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune. Dette kartleggingsskjemaet er en bearbeidet versjon av kartleggingsskjemaet som ble benyttet i 27 og 28 av institusjonstjenesten Strømsø. Opplysningene ble fylt ut av 3- års sykepleierstudenter fra Høgskolen i Buskerud, helsefag, ernæringskontakter og annet pleiepersonell. Kartleggingen ble gjennomført i løpet av en 24 s periode i uke 44. Kartleggingen startet klokken 15. onsdag 28. oktober, og ble avsluttet klokken 15. torsdag 29. oktober. 3.2 Utvalgskriterier Institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune består av 1 institusjoner. Til sammen er det 38 er, men noen er kan være inndelt i flere enheter. Alle ene var planlagt inn i undersøkelsen. Avdelingene har ulik størrelse i antall plasser. 6

8 12 er/enheter som er inkludert i analysen er for personer med demens. 25 er/enheter er for somatikk. institusjonsplasser i Drammen kommune er 511. Pasienter som var døende, innlagt på sykehus, pasienter med sondeernæring, eller fikk ernæring intravenøst var ikke planlagt inn i undersøkelsen. Noen plasser kunne i tillegg være ubelagt det aktuelle døgnet. Registreringen ble heller ikke foretatt på de som ikke ønsket å delta. 3.2 Metodebetraktninger Ernæringskontakter og 3.års sykepleierstudenter fikk muntlig og skriftlig informasjon (vedlegg 3) om kartleggingen i forkant. Kartleggingsskjemaet ble gjennomgått. Det var mulighet for å stille spørsmål. De øvrige som arbeidet i ene/ enhetene hadde ikke fått informasjon om kartleggingen. De skulle få informasjon av ernæringskontakter og sykepleierstudenter samme dag. Det var i den hensikt at ene skulle skje slik de vanligvis gjorde med minst mulig ytre påvirkning. I etterkant av kartleggingen kommenterte noe personale at de fikk for lite informasjon. Det var i tillegg kommentar på misforståelse ernæringskontakt og student på en, som gikk på hvem skal gjøre hva. I Avlastning/korttid på DGKS deltok 5 personer i kartleggingen. 19 avslo å delta. Pasienter på en for rus og psykiatri ønsket ikke å delta. 2. etasje på Saniteten bo - og servicesenter deltok ikke. Ernæringskontakten var syk. Bedre samhandling kunne kanskje ført til flere deltakere totalt. Enkelte som fylte ut kartleggingsskjemaene skrev hva pasienten spiste. Dette ble gjort i rubrikken der det skulle fylles ut om pasienten hadde fått tilbud av mat, men takket nei. Noen lagde piler på klokka. I tvilstilfeller var det to stykker som tolket de utfylte kartleggingsskjemaene. Feiltolking av enkelte kartleggingsskjema kan ikke utelukkes. 4. Etiske betraktninger Pasientene ble muntlig informert om oppfølgingsprosjektet. I tillegg mottok de et informasjonsskriv (vedlegg 4). Det var frivillig å delta. De som sa ja til å delta kunne senere trekke seg fra deltakelsen. Kartleggingen av praksis ble ansett som mest sannsynlig lite belastende for pasientene. Pasientene skulle innta ene som de pleide, og pleierne noterte ned tidspunktene. Kvalitetsforskriften (11) peker på at personer som mottar pleie og omsorgstjenester skal få dekket fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke). Denne kartleggingen kan ansees som en kvalitetssikringsprosedyre. 7

9 Data ble anonymisert. De utfylte kartleggingsskjemaene blir makulert i etterkant av kartleggingen. Senest innen våren Resultater Dette kapittelet beskriver resultater fra kartleggingen av praksis. Det vil si antall deltakere som var med i kartleggingen, gjennomsnittlig antall er per pasient, antall er det er takket nei til, og antall fra til neste dags. Til slutt nevnes noen andre registreringer. 5.1 som var med i kartleggingen 44 pasienter var med i kartleggingen av kommunens totalt 511 plasser. Pasienter på en for rus og psykiatri ønsket ikke å delta. 2. etasje på Saniteten bo- og servicesenter deltok ikke. Andre som ikke deltok var på grunn av ledige plasser, ikke til stede, ikke samtykkekompetente, ønske om ikke å delta, pasienter som fikk sondemat og døende. 37 enheter/er er representert. Noen er presenteres med flere enheter. Totalt er det 38 er i kommunen. 5.2 Gjennomsnittlig antall er per pasient Basert på kartleggingen var gjennomsnittig antall er per pasient i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune 5. For institusjonene på Strømsø var det 5,3. For institusjonene på Bragernes var det 4,6. 8

10 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall er per pasient på Strømsø. De ulike fargene representerer hver institusjon. Navn på de ulike er/enheter står under hver søyle. Gjennomsnittlig er i hver /enhet står over hver søyle. er Strømsø 8,1 6,6 5,8 5,4 4,4 4,9 4,25 4,3 4,9 5,1 5,3 5,6 3,7 6,6 5 6,4 5,3 4,4 4,9 5,2 5 9

11 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall er per pasient på Bragernes. De ulike fargene representerer hver institusjon. Navn på de ulike er/enheter står under hver søyle. Gjennomsnittlig er i hver /enhet står over hver søyle. er Bragernes 8 5,2 4,8 3,8 3,7 4,2 4,1 4,5 4, ,4 5,1 3,8 3, Sammenligninger av antall er enheter/er for personer med demens og somatikk Basert på kartleggingen var gjennomsnittlig antall er i enheter/er for personer med demens gjennomsnittlig 6. På Strømsø var antallet 6,2. På Bragernes var antallet 5,7. I enheter/er med somatikk var gjennomsnittet 4,6 er per pasient. I er på Strømsø var gjennomsnittet 4,8. I er på Bragernes var gjennomsnittet 4,3. 1

12 antall er Tabellen nedenfor viser antall er per pasient basert på kartleggingen. I enheter/er for personer med demens var gjennomsnittet 6 er per pasient. I enheter/er for somatikk var gjennomsnittet 4,6 er per pasient. er i et døgn Enheter/er for personer med demens 4,6 Enheter/er for somatikk 5.3 tilbudte er det er takket nei til Måltider per pasient må sees i sammenheng med tilbudte er det er takket nei til. Lindrende ved Drammen geriatriske kompetansesenter (DGKS), hadde gjennomsnitt på 2,4 tilbudte er per pasient som det ble takket nei til. Forsterket korttids (DGKS), hadde gjennomsnitt på 1,8 tilbudte per pasient som det ble takket nei til. Hamborgstrøm bo-og servicesenter, Øren 3, Midtstua hadde gjennomsnitt på 1. Strømsø boog servicesenter avd. C hadde snitt på,67 og DGKS korttid/avlastning hadde snitt på,6. 18 enheter/er hadde et tilbud av mindre enn,4 som det var takket nei til. 13 enheter/er hadde ingen tilbud av er utover de som pasientene hadde takket ja til. 5.4 Gjennomsnittlig antall fra til neste dags Basert på kartleggingsskjemaene er gjennomsnittlig antall fra til neste dags i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune 14, 7 time ( ca 14 og 5 min). På Strømsø er gjennomsnittet 13,9 (ca 13 og 54 min). På Bragernes er gjennomsnittet 14,3 (ca 14 og 18 min). 11

13 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall fra til neste dags i institusjonsbasert omsorg på Strømsø. Timene står over hver søyle. De ulike fargene representerer hver institusjon. Navn på hver enhet/ står under hver søyle. fra til neste dags, Strømsø 13,8 15,3 15,3 14,4 16,1 14,5 13, , ,2 13, ,1 14, ,6 14,1 13,9 13,4 13,9 12

14 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall fra til neste dags i institusjonsbasert omsorg på Bragernes. Timene står over hver søyle. De ulike fargene representerer hver institusjon. Navn på hver enhet/ står under hver søyle. fra til neste dags, Bragernes 14,5 15, ,4 15,6 15,6 14,7 14,1 13,7 15,1 15,2 14, ,1 11,6 7, Sammenligninger enheter /er for personer med demens og somatikk når det gjelder antall fra til neste dags Basert på kartleggingen var gjennomsnittlig antall fra til neste dags i enheter/er for personer med demenssykdom 12,9 (ca 12 og 54 min). På Strømsø var antall 13,3 (ca 13 og 18 min. På Bragernes var gjennomsnittet 12,5 (ca 12 og 3 min). 13

15 antall For enheter/er med somatikk var gjennomsnittlig antall 14,6 (ca 14 og 36min). I er på Strømsø var gjennomsnittet 14,3 (ca 14 og 18 min). I er på Bragernes var gjennomsnittet 14,9 (ca 14 og 54 min). Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig antall fra til neste dags. 12,9 er gjennomsnittet i enheter/er for personer med demens i Drammen kommune. For enheter/er med somatikk er gjennomsnittet 14,6. fra til neste dags 15 14, , , ,9 14,6 Enheter/er Enheter/er for personer med for somatikk demens 5.5 Andre registreringer i kartleggingen Av 44 deltakere ble det registrert at 65 trengte hjelp til å spise. 278 var registrert med oppdatert ernæringsjournal. Av alle ene som ble servert i institusjonsbasert omsorg, var det 67 som ble servert i løpet av nattvakta. 14

16 6. Diskusjon Dette kapitlet drøfter resultatene sett i lys av anbefalinger av antall er per døgn, og antall fra til neste dags. I tillegg sees resultatene i lys av tilsvarende kartlegging gjennomført i institusjonstjenesten Strømsø 27-28, og andre kommuner. 6.1 er sett i lys av andre kartlegginger og anbefalinger Basert på kartleggingen har pasienter i institusjonsbasert omsorg gjennomsnitt på 5 er per dag. Rundt gjennomsnittet varierer antall er. 18 er har pasienter som spiste mindre enn 5 er per dag. 19 er/enheter serverte 5 eller flere er per pasient. Resultatene sett i lys av en landsomfattende undersøkelse om mat og er i sykehjem viser at antallet er i Drammen kommune samsvarer med det mest vanlige antall er i døgnet (13). I den landsomfattende undersøkelsen var det nesten like mange sykehjem som serverte 6 og 7 er. På bakgrunn av resultatene fra ernæringsrapporten 27, og anbefalingene om 4 hoveder og tre er hos småspiste kunne man ønsket et høyere gjennomsnittlig antall er. For de som ikke er småspiste kan det holde med 4 hoveder og et (1). 6.2 nattfaste sett i lys av andre kartlegginger og anbefalinger Fire enheter/er holder seg innenfor de anbefalte 12 timene fra til neste dags. På Strømø vil det si Avdeling E på Strømsø- bo og servicesenter med 11 fra til neste dags, og Korttid/Utredningsposten på Fredholt bo- og servicesenter med 12. På Bragernes vil det si Kvisten B og C på Saniteten bo- og servicesenter med 7,1, og Korttid/Avlastning på DGKS med 11,6. 33 av ene/enhetene hadde gjennomsnittlig antall fra til neste dags på over 12. Andre kommuner finner tilsvarende funn ( 14; 15). Dette er for mange nattfaste i følge anbefalinger (1). Det kan være mange grunner til at antall nattfaste gjennomsnittlig i Drammen kommune er 14,7. Det kan forstås ut fra mulige faktorer som tidspress, lav bemanning, dårlig økonomi, manglende kunnskap og holdninger, organisatoriske og fysiske begrensninger og lite samarbeid. Disse faktorene fremkommer som mulige hindringer knyttet til forbedringsarbeid i den landsomfattende undersøkelsen om mat og er (13). 15

17 6.3 Sammenligninger fra kartleggingen 27 og 28 til kartleggingen 29, institusjonstjenesten Strømsø. Gjennomsnittlig antall er har økt fra 4,7 er i døgnet i 28, til 5,3 er i døgnet i 29. I 27 var gjennomsnittet 4,4. De fleste ene/enhetene har økt gjennomsnittlig antall er. Fjell bo- og servicesenter Furua, og Fredholt bo-og servicesenter Rød 2 og Blå 2 har omtrent likt antall gjennomsnittlig er som i 28. Strømsø bo og servicesenter E har redusert med ca,5 er i forhold til året før. Åskollen bo- og servicesenter 1. Etasje, Skipperstua/Solstua har redusert med ca,7 er. Gjennomsnittlig antall fra til neste dags er redusert fra 14 og 24 minutter i 28 til 13 og 54 minutter i 29. I 27 var antall nattfaste 14 og 55 minutter. De fleste ene/enhetene har redusert antall fra til. Åskollen bo- og servicesenter, 2.etasje(Kollen og Lunden) og Fredholt bo- og servicesenter Blå har omtrent samme antall gjennomsnittlige fra til neste dags som året før. Gulskogen bo- og servicesenter Rød, Åskollen bo- og servicesenter 1.etasje(Skipperstua og Solstua), Konnerud bo- og servicesenter Sole og Ada har hatt en negativ utvikling når det gjelder gjennomsnittlig antall fra til neste dags. er har gjennomsnittlig økt, og antall nattfaste er redusert fra tidligere kartlegging. Man kan derfor si at ernæringsarbeid nytter, men det er fremdeles langt over anbefalingene når det gjelder antall nattfaste. I tillegg er det noen er som har hatt en negativ utvikling når det gjelder antall er og antall nattfaste. Det kan være flere grunner til dette. Det kan være som beskrevet tidligere, manglende kunnskap og holdninger, tidspress, lav bemanning, lite samarbeid, dårlig økonomi, organisatoriske og fysiske begrensninger. I tillegg kan man ikke utelukke feil utfylling av kartleggingsskjema. Disse betraktninger bør legges til grunn i det videre arbeidet. 7. Konsekvenser for praksis- videre tiltak Resultatene indikerer at det fortsatt er viktig å fokusere på ernæring. Det er fortsatt viktig å arbeide målrettet både når det gjelder å servere flere er, og redusere antall nattfaste. Det videre arbeidet vil foregå på ulike nivåer som beskrevet etter oppfølgingen fra ernæringsundersøkelsen 27. Det vil si at det arbeides på ledelsesnivå, ansatte og kompetanse,pasientperspektivet og dokumentasjon. Konkret vil dette si: 16

18 - Ledelsen følger opp det som er bestemt i sin virksomhet. - Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer skrevet inn i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig, begrunnet, individuelt opplegg (16). Ernæringsjournalen benyttes i Drammen kommune. De som vurderes å være i ernæringsmessig risiko og underernærte skal ha en ernæringsplan (16, s. 17). En ernæringsplan skal inneholde pasientens energi- og væskebehov, energi- og væskeinntak, samt tiltak. - Senkvelds (klokken 2-22) og tidligfrokost (klokken ) skal tilbys alle pasienter. Da vil antall fra, til neste dags reduseres. Data fra kartleggingen antyder hvilke enheter/er som ikke tilbyr sine pasienter senkvelds og tidligfrokost (vedlegg 5). Faste rutiner på antall tilbudte er inkluderer alle ansatte. Tilbud om mat skal ikke være avhengig av hvem som er på jobb. I tillegg er det nødvendig med individuelle tilpasninger. - Pasienter som er våkne på natt skal tilbys. Ikke alle spør etter mat. I tillegg har noen redusert matlyst, og trenger oppmuntring til å spise. - Informasjon til personalet på natt. Dette er et ledelsesansvar. - Videreføre arbeidet med å øke kompetansen til ernæringskontaktene og andre ansatte. (forelesning/ diskusjonsgrupper) 17

19 Referanser 1. Sortland K. Ernæring mer enn mat og drikke. Bergen: Fagbokforlaget, Mowè M. Behandling av underernæring hos eldre pasienter. Tidsskr Nor Lægeforen 22; 122: Turner B. Underernæring på sykehus kan forebygges. Sygeplejersken 23, nr Mossberg T. Rapport fra Socialstyrelsen: Nutritionsbehandling måsta likställas med annan medicinsk behandling. Läkartidningen 21, nr.43, vol Morley JE. Anorexia of ageing: physiologic and pathologic. Am J Clin Nutr 22; 6: Hebuterne X, Bermon S, Schneider SM. Ageing and muscel: the effects of malnutri, re-nutrition, and physical exercise. Ccurr Opin Clin Nutr Metab Care 21; 4: Kondrup J. Immunforsvaret ved metabolsk stress og underernæring: farmakologisk ernæringsbehandling I: Hessov IB, red. Klinisk ernæring, 4 utg. Københav: Munksgaard Danmark, Mowè M, Bøhmer T. Increased 5 year mortality in malnourished aged people. Clin Nutr 2; 2: Hessov IB. Hvem underernæres, har det klinisk betydning og hvem skal have ernæringsterapi? I: Klinisk ernæring, 4 utg. København: Munksgaard Danmark Statens ernæringsråds retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner. Oslo: Universitetsforlaget Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. 18

20 12. Notat: Oppfølging av resultater etter ernæringsundersøkelse i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. 13. Heidi Aagaard. Høgskolen i Østfold (27). Mat og er i sykehjem. 14. Oslo kommune Helsevernetaten. Måltider i alders og sykehjem, oppsummering av kartlegging våren Stjørdal kommune. Utviklingsprosjekt etat omsorg Kosthold og eldre. 16. Helsedirektoratet(29). Avdeling for ernæring. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 19

21 FUNKSJONS ERNÆRINGSKONTAKT BESKRIVELSE: KRAV TIL ANNSETTELSE: Fast ansatt, fortrinnsvis i 7% stilling eller mer. KRAV TIL UTDANNELSE: Off. godkjent hjelpepleier, helsefagarbeider, omsorgsarbeider, sykepleier, vernepleier. Pleiemedarbeider med spesiell kompetanse innenfor ernæring. l LOVVERK SOM ERNÆRINGSKONTAKTEN SKAL HA KJENNSKAP TIL: Helsepersonell loven, pasientrettighetsloven, verdihåndboka (Kvalitetsforskriften) og nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. PLASS I ORGANISASJONEN: Hjemmetjenesten NÆRMESTE OVERORDNEDE: Avdelingsleder 2

22 ANSVARSOMRÅDE: 1. Arbeidsområde: Ha god kjennskap til Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Skal ha god kjennskap til bruk av kartleggingsverktøy (ernæringsjournal/mna) og være en pådriver i en for bruken av disse. Medansvar for å sette ernæring på dagsorden i en. Bistå i vurdering av brukere i forhold til ernæringsspørsmål. Følge aktuelle kurs og oppdatere kollegaer på egen. Medansvar for opplæring, veiledning og tilrettelegging i forhold til ernæring. Ha forståelse for spisesituasjonens betydning og hvordan tilrettelegge for den enkelte. 2. Spesielle ansvarsområder/er etc: Navn Stilling Arbeidssted Dato: Signatur: Leder: 21

23 FUNKSJONS ERNÆRINGSKONTAKT BESKRIVELSE: KRAV TIL ANNSETTELSE: Fast ansatt, fortrinnsvis i 7% stilling eller mer. KRAV TIL UTDANNELSE: Off. godkjent hjelpepleier, helsefagarbeider, omsorgsarbeider, sykepleier, vernepleier eller pleiemedarbeider.(med spes. kompetanse innenfor ernæring) LOVVERK SOM ERNÆRINGSKONTAKTEN SKAL HA KJENNSKAP TIL: Helsepersonell loven, pasientrettighetsloven, Kvalitetsforskriften, (verdihåndboka) og nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. PLASS I ORGANISASJONEN: Bo - og Servicesenter NÆRMESTE OVERORDNEDE: Institusjonsleder /sleder 22

24 ANSVARSOMRÅDE: 2. Arbeidsområde: Ha god kjennskap til Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Ha god kjennskap til bruk av kartleggingsvektøy bl.a. ernæringsjournal og MNA og være en pådriver i en for bruken av disse. Medansvar for å sette ernæring på dagsorden i en. Utarbeide rutiner sammen med en for gjennomføring av er Bistå i vurdering av pasientene i forhold til ernæringsspørsmål. Følge aktuelle kurs og oppdatere kollegaer på egen avd. / hus. Medansvar for veiledning og tilrettelegging i forhold til ernæring. Ha forståelse for betydningen av spisesituasjonen, hvordan tilrettelegge til den enkelte. Planlegge veiinger for alle i avd. pr. mnd. Bindeledd den som bestiller mat og en. Ansvar for den årlige heldøgns skartleggingen i en. 2. Spesielle ansvarsområder/er etc: Navn Stilling Arbeidssted Dato: Signatur: Leder: 23

25 Oppfølging av ernæringsprosjekt - Kartlegging av ers fordeling i døgnet hos pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune. Pasientens navn:. Institusjon: Avdeling:.. Pasienten må ha hjelp til å spise JA NEI Har pasienten oppdatert ernæringsjournal? JA NEI Sett et kryss på klokkeslettet på urskiva hver gang pasienten spiser. Frokost, lunsj, middag, kveldsmat og ulike er som for eksempel kake, vafler, havresuppe, yoghert, frukt og ernæringsdrikke regnes som. Brukes av aften-vakt Brukes av nattevakt Skriv klokkeslett i rubrikkene nedenfor hvis pasienten har fått tilbud om mat, men takket nei. A-vakt: N-vakt: nattevakt Natt: : Brukes av dagvakt D-vakt:

26 Oppfølging av ernæringsprosjektet - Informasjonsskriv til kontaktpersoner i oppfølgingsprosjektet Kartlegging av ers fordeling i døgnet hos pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune Bakgrunn og hensikt Eldre mennesker synes å være særlig utsatt for å bli underernærte. I følge en studie av Sortland er underernæring blant sykehjemsbeboere et utbredt fenomen. Andre studier, både internasjonale og skandinaviske viser en forekomst på 2 5 % hos eldre pasienter innlagt i institusjon. Drammen kommune gjennomførte en ernæringsundersøkelse i 27 som støtter disse funnene. I 27 og 28 gjennomførte institusjonstjenesten Strømsø en ernæringskartlegging. En tilsvarende kartlegging skal nå gjennomføres blant pasienter i institusjonsbasert omsorg i Drammen kommune. Hensikten med denne oppfølgingsundersøkelsen er å kartlegge antall ene og for ytterligere å bevisstgjøre hvilke utfordringer som kan knyttes til ernæring. Hva innebærer kartleggingen? Utfylling av kartleggingsskjemaet skal gjennomføres av 3- års sykepleierstudenter fra Høgskolen i Buskerud, for helsefag, i samarbeid med ernæringskontakter og andre i en. Kartleggingen vil omfatte antall er per pasient per døgn og antall og neste dags. I tillegg skal det registreres om pasienten trenger hjelp til å spise, og om pasienten har oppdatert ernæringsjournal. Pasientens navn, hvilken institusjon og pasienten tilhører skal i tillegg føres på kartleggingsskjemaet. Hvis pasienten har fått tilbud om mat, men takket nei finnes det en rubrikk hvor dette føres. Det er frivillig for pasientene å delta. Når skal kartleggingen gjennomføres? Kartleggingen skal foregå et døgn i oktober. Data registreres fra klokken 15. onsdag og datainnsamlingen avsluttes klokken 15. dagen etter. Med vennlig hilsen FoU - enheten Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg /mastergradstipendiat 25

27 INFORMASJON TIL PASIENTER OM OPPFØLGING AV ERNÆRINGSPROSJEKTET KARTLEGGING AV MÅLTIDER Drammen kommune har oppmerksomhet rettet mot eldre og ernæring. I 27 ble det i Drammen kommune gjennomført et prosjekt som støtter funn om at eldre er utsatt for å bli underernært. Hensikten med denne oppfølgingsundersøkelsen er å kartlegge antall ene og for ytterligere å bevisstgjøre hvilke utfordringer som kan knyttes til ernæring. Det er frivillig å delta. Dersom du har sagt deg villig til å delta, kan du når som helst angre og trekke deg fra deltakelsen. Fast personale og sykepleierstudenter kommer til å utføre registreringer av dine er i et døgn. Med utgangspunkt i opplysninger fra oppfølgingsprosjektet skal det skrives en rapport for å videreutvikle tjenestetilbudet for eldre pasienter i kommunen. Opplysningene om dine vil ikke kunne føres tilbake til deg. Med vennlig hilsen FoU - enheten Merete Simensen Spesialsykepleier i aldring og eldreomsorg/ mastergradstipendiat 26

28 Tabeller som viser klokkeslett for neste dags for pasienter i er/enheter i Drammen kommune. Tabellene viser er/enheter i virksomhetene. Hver pasient er merket 1, 2, 3 osv. Videre vises klokkeslett for og neste dags. I tillegg er det en rubrikk som viser antall disse ene. Under tabellene vises som er tilbudt, men som det er takket nei til på de ulike vaktene: A-vakt (aftenvakt), N-vakt (nattevakt) og D-vakt (dagvakt). Drammen geriatriske kompetansesenter: Pasient i 3, korttid/ avlastning og ,5 12,5 12,5 1,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 1, N-vakt: 2 Pasient i for rehabilitering Tilbud om mat, men takket nei: D-vakt: 1 27

29 Pasient i lindrende Minimum 19,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 7, D-vakt: 5 Pasient i 2, forsterket korttid ,5 Minimum 19 14, ,5 13, Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 9, D-vakt:5 28

30 Pasient i avd 4, korttid , ,5 Tilbud om mat, men takket nei: D-vakt:2 Hamborgstrøm bo- og servicesenter: Pasient i Hotvedt ? 16 15,5 16, Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 4, D-vakt:1 29

31 Pasient i Øren ,5 15, ,5 15,5 15,5 16,5 15,5 Tilbud om mat, men takket nei: Pasient i Øren ,5 15, ,5 15,5 15,5 15,5 15,5 Tilbud om mat, men takket nei: D-vakt: 3 3

32 Pasient i Øren ,5 15,5 14,5 15,5 13,5 13,5 15,5 15,5 13,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 7, D-vakt:1 31

33 Losjeplassen bo- og servicesenter: Pasient i Toppenhaug ,5 15,5 7, ,5 14, , Tilbud om mat, men takket nei: Pasient i Sommerfryd , , , Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 2 32

34 Pasient i Sentrum/Brakerøy a Ikke før ,5 17, ,5 14,5 12, , Pasient i Sentrum/Brakerøya , , ,5 15, ,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 3, D-vakt: 5 Saniteten bo- og servicesenter: Pasient i seniorstua A , , , Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 2 33

35 Pasient i Seniorstua B ,5 13,5 13,5 13,5 13,5 13,5 13,5 Tilbud om mat, men takket nei: Pasient i Seniorstua C , , Tilbud om mat, men takket nei: 34

36 Pasient i Kvisten B og C , ,5 6 9,5 8, Tilbud om mat, men takket nei: 35

37 Strømsø bo- og servicesenter: Pasient i B Pasient i B , ,5 1, ,5 9 12,5 14,5 14,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt:2 36

38 Pasient i C ,5 13, ,5 13,5 13,5 13,5 13,5 13,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt:3, N-vakt:1, D-vakt:2 Pasient i D ,5 16, ,5 15 7,5 15,5 16, Tilbud om mat, men takket nei: 37

39 Pasient i E ,5 5,5 11 1,5 14 1,5 Tilbud om mat, men takket nei: 38

40 Gulskogen bo- og servicesenter: Pasient i gul/blå ,5 15 Pasient i gul/blå ,5 13,5 15, ,5 Tilbud om mat, men takket nei: D-vakt: 2, N-vakt: 1 39

41 Pasient i Rød , ,5 14,5 13,5 12,5 13 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 2, N-vakt:1 Åskollen bo- og servicesenter: Pasient i i 1.etasje :15 19:45 19:3 18: 18: 19:3 18: 19:3 16:15 19:3 2: 16:15 1: 1: 1:3 1: 1: 1: 13: 1:3 1: 1: 1:3 1: 17,75 14,25 15, 16, 16, 14,5 19, 15, 17,75 14,5 14,5 17,75 4

42 Pasient i i 1.etasje : 16: 2: 16: 16:15 18: 18: 19:3 16: 18: 1: 1: 1: 1: 1: 1: 1: 1: 1: 1: 14, 18, 14, 18, 17,75 16, 16, 14,5 18, 16, Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 5, D-vakt:1 41

43 Pasient i i 2.etasje : 18: 2:3 2: 18: 18: 18: 18: 21: 18: 21: 2:3 9:3 9:15 9: 9: 9: 9: 9: 9: 9:3 9: 9: 13: 12,5 15,25 12, ,5 15, 12, 16,5 Pasient i i 2.etasje :3 18: 18: 2:3 18: 18: 18: 18: 22: 18: 18: 18: 1: 9:15 9: 9:3 9: 9:15 9:15 9:15 9:15 9:15 9:15 9:15 13,5 15, ,25 15,25 15,25 11,25 15,25 15,25 15,25 42

44 Pasient i i 2.etasje : 18: 18: 18: 18: 9:15 9:15 9:15 9:15 9:15 15,25 15,25 15,25 15,25 15,25 Tilbud om mat, men takket nei: Konnerud bo- og servicesenter: Pasient i 1.etasje : 2: 18: 18: 18: 18: 18: 18: 9: 9: 9: 9: 9: 9: 9: 9: Tilbud om mat, men takket nei: 43

45 Pasient i Nordstua : 18: 2:3 21: 2:3 19:3 18: 18: 18: 18:3 2: 21:3 8:3 8:3 9:3 9: 9:3 9: 9: 9:3 9:3 9:3 9:3 9:3 12,5 14, , ,5 15, ,5 12 Pasient i Nordstua :3 18: 9:3 8: ,5 Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 4, D-vakt: 1 44

46 Pasient i Ada ,5 Tilbud om mat, men takket nei: Pasient i sole , Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 1, N-vakt: 1 45

47 Fjell bo- og servicesenter: Pasient i Furua ,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15,5 15, ,5 Pasient i Furua ,5 15 8,5 14,5 15 7,5 14,5 14,5 14, Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 2 46

48 Pasient i Eika F Tilbud om mat, men takket nei: D-vakt: 2 Pasient i Eika G , Tilbud om mat, men takket nei: N-vakt: 2, D-vakt: 2 47

49 Pasient i Eika H , Tilbud om mat, men takket nei: 48

50 Fredholt bo- og servicesenter: Pasient i Korttid : 21: 21: 2:3 19: 2:3 21: 21: 21: 8:3 9:3 9:3 8: 8: 9: 8:3 8:3 8:3 11,5 12,5 12,5 11, ,5 11,5 11,5 11,5 Tilbud om mat, men takket nei. A-vakt: 2 Pasient i Rød : 18:3 19: 2:3 18:3 18:3 18:3 9: 9: 9: 9: 9: 1: 9: 13 14, ,5 14,5 15,5 14,5 Tilbud om mat, men takket nei: 49

51 Pasient i Rød : 2: 18: 2: 2: 2: 18: 1:3 8:3 8:3 1:3 1:3 8: 8: 16,5 12,5 14,5 14,5 14, Tilbud om mat, men takket nei: Pasient i Blå Tilbud om mat, men takket nei: A-vakt: 1, D-vakt: 1 5

52 Pasient i Blå Tilbud om mat, men takket nei: 51