Kompetanseheving innsatspersonell Prosjektutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseheving innsatspersonell Prosjektutredning"

Transkript

1 Kompetanseheving innsatspersonell Prosjektutredning

2 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: 1 Innledning Bakgrunn og mandat Effektmål og resultatmål Avgrensninger Begrepsavklaring Prosjektgruppens sammensetning og arbeid Rapportens oppbygning Metode Casestudie Gyldigheten av slutninger og muligheter for generalisering Datainnsamling Intervjuer Utvelgelse av intervjukandidater Intervjusituasjonen Etiske forholdsregler og anonymisering av intervjukandidater Dokumentanalyse Spørreundersøkelse Kartlegging av nå-situasjon Reliabilitet og validitet Reliabilitet Validitet Beskrivelse av nåsituasjonen Dagens IP-kategorier Den operative utdanningen ved Politihøgskolen Temalisten Fysiske krav IP-treninger IP- treningens omfang Innsatstreningens organisering IP- treningens innhold Samtrening mellom IP-kategorier Planverk og tiltakskort Instruktører i politioperative disipliner Treningsfasiliteter og øvingsmateriell Trening ut over pålagt IP-trening Evaluering av trening og øvelser Omfang og plassering av IP-personell Kompetansen til første patrulje på stedet Dagens innsatsevne Behovsvurdering Vurdering av IP-kategoriene Vurdering av den operative utdanningen ved Politihøgskolen Vurdering av temalisten Vurdering av de fysiske kravene Vurdering av IP-treningene Vurdering av IP-treningens omfang Vurdering av IP-treningens organisering Vurdering av IP-treningens innhold Samtrening Vurdering av planverk og tiltakskort Vurdering av instruktørene i politioperative disipliner Vurdering av treningsfasiliteter og øvingsmateriell Vurdering av trening ut over pålagt IP-trening Vurdering av dagens evaluering av IP-trening, øvelser og reelle hendelser Vurdering av omfang og plassering av innsatspersonell Vurdering av kompetansen til første patrulje på stedet ii

3 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: 4.5 Vurdering av dagens innsatsevne Kapasiteten Kompetansen Prosjektets anbefalinger og forslag til tiltak Forslag til tiltak IP kategoriene Forslag til tiltak operativ utdanning ved Politihøgskolen Forslag til tiltak temalisten Forslag til tiltak fysiske krav Forslag til tiltak IP treninger Forslag til tiltak IP - treningens omfang Forslag til tiltak IP - treningens organisering Forslag til tiltak IP - treningens innhold Forslag til tiltak samtrening mellom IP kategoriene Forslag til tiltak planverk og tiltakskort Forslag til tiltak instruktører i politioperative disipliner Forslag til tiltak treningsfasiliteter og øvingsmateriell Forslag til tiltak trening ut over pålagt IP trening Forslag til tiltak evaluering av IP-trening, øvelser og reelle hendelser Forslag til tiltak omfang og plassering av innsatspersonell Forslag til tiltak kompetansen til første patrulje på stedet Kost og nytte Konsekvensen av kompetanseheving for innsatspersonell for totaliteten av politiproduktet Kildeliste Offentlige dokumenter Kilder fra internett Tabeller Tabell 1 Begrepsavklaring... 6 Tabell 2 Årlige treningstimer per IP-kategori Tabell 3 Organisering av IP-trening i prosjektets utvalgte distrikter Tabell 4 Forenklet skisse av temalisten for IP3, IP4 og IP Tabell 5 Omfang og plassering av innsatspersonell i seks politidistrikt Vedlegg 1. Anmodning og orientering vedrørende spørreundersøkelse 2. Godkjenningsprøve V1 Pistol 3. Godkjenningsprøve V2 MP 4. Godkjenningsprøve V3 Karabin 5. Evalueringsskjema Canada engelsk tekst 6. Evalueringsskjema Canada norsk tekst iii

4 Sluttrapport for Kompetanseheving for innsatspersonell Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status:

5 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: 1 Innledning På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører Politidirektoratet et endringsprogram med utgangspunkt i evalueringsrapporter som er utgitt etter hendelsene 22.juli Programmet gjennomføres ved at flere definerte prosjekter og aktiviteter legger grunnlaget for ytelsesforbedrende endringsprosesser. 1.1 Bakgrunn og mandat Prosjektutredningen Kompetanseheving for innsatspersonell, er en del av Endringsprogrammet. Hensikten med Endringsprogrammet å følge opp 22.julikommisjonens anbefalinger, men også å følge opp Beredskaps- og sårbarhetsrapport av 2012 og 22.juli 2011 Evaluering av politiets innsats. Disse evalueringene peker alle på behovet for å styrke kompetansen til politiets innsatspersonell. For denne prosjektutredningen er følgende anbefaling fra 22.juli-kommisjonen viktig: Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politistyrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire 1. Etter utarbeidelsen av mandatet for prosjektutredningen er Melding til Stortinget 21 ( ) og Politianalysen blitt lagt fram. Fra Melding til Stortinget 21 er følgende forslag tatt hensyn til i rapporten: POD anbefaler at både kapasitet og kompetanse for IP3 styrkes, og foreslår en økning i styrken fra dagens 800 til 1200( ). POD foreslår også å øke antall treningstimer for IP4- personell fra dagens krav om 40 timer til 48 timer, særlig med tanke på trening i situasjoner som utløser retningslinjer for situasjoner der skyting pågår, jf. omtale i kapittel En styrking av kapasiteten for IP3, og kompetansen for både IP3 og IP4, er etter departementets syn viktig for å styrke grunnberedskapen i hele landet. Regjeringen vil legge tilrette for en slik styrking gjennom forslaget om økte bevilgninger til å styrke politiets grunnberedskap. 2 1 NOU 2012:14, s Meld. St. 21, , s.78. 4

6 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: 1.2 Effektmål og resultatmål Hovedmålet for prosjektutredningen er å bidra til å styrke innsatsevnen til politiet i akutte og ekstraordinære hendelser gjennom kompetanseheving for innsatspersonellet. Denne prosjektutredningen er ment å understøtte beslutninger om innvesteringer i utvidelser og kvalitetshevinger i treningsopplegg for innsatspersonell. Prosjektutredningen har som resultatmål å senest levere et tilstrekkelig beslutningsunderlag for tiltak relatert til trening og kompetanseheving for innsatspersonell. Prosjektutredningen har følgende effektmål som skal kunne hentes ut ved en eventuell beslutning, og gjennomføring av prosjektet: Treningen til innsatspersonellet sikrer et tilfredsstillende nivå på innsatsevnen. Treningen er målrettet og tilpasset den enkeltes og distriktets behov. Første patrulje på stedet er i stand til å løse akutte og ekstraordinære hendelser som ikke krever kraftsamling. For at prosjektet skal kunne nå effektmålene har prosjektutredningen gjort følgende: Vurdert endringer i kategoriseringen av innsatspersonell. Sett på behovet for endringer i omfang av innsatspersonell, og om det er distriktsvise forskjeller i behovet. Sett på plasseringen av det økte antallet IP3. Sett på behovet for å endre omfang, form og innhold i den operative treningen for innsatspersonellet, herunder grunnutdanningen ved Politihøgskolen. Utgangspunkt for vurdering av treningsmengden til IP4 er et minimum på 48 timers operativ trening. Det er tatt hensyn til at treningen skal være målrettet og tilpasset den enkeltes og distriktets behov. Videre er det satt som ett mål at treningen skal sikre et tilfredstillende nivå på innsatsevnen 3. Foreslått tiltak for å styrke den operative kompetansen og innsatsevnen. Det er i første rekke skarpe oppdrag 4 utredningen har tatt for seg da anbefaling nr. 16 i 22.juli-kommisjonen rapport henviser til skarpe oppdrag. Skarpe oppdrag er normalt de som gir politiet størst utfordringer, og økt kompetanse og innsatsevne ved skarpe oppdrag vil naturlig gi effekt ved andre typer operativ tjeneste. Vurdert konsekvenser av endringer i kompetanseheving for innsatspersonell, herunder for totaliteten i politiproduktet. Økt fokus på operativ kompetanse kan 3 Med tilfredstillende nivå menes det at innsatsevnen til første patrulje på stedet skal være i stand til å løse akutte og ekstraordinære hendelser som ikke krever kraftsamling. 4 Se begrepsavklaringer punkt

7 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: føre til reduksjon av annen kompetanse og ivaretakelse av de andre kjerneoppgavene til politiet. 1.3 Avgrensninger Prosjektutredningen berører innsatspersonellet i kategoriene 3, 4 og 5, og omfatter dermed ikke innsatspersonell i kategori 1 og 2. Planlegging og gjennomføring av større øvelser omfattes ikke av denne prosjektutredningen, da slike øvelser vil være beskrivende for hendelser som krever kraftsamling og dermed faller utenfor mandatet. Prosjektgruppen tolker mandatets referanser til IP-treningens form til å henvise til treningens organisering og frekvens. 1.4 Begrepsavklaring Prosjektutredningens sentrale begreper er definert og beskrevet i tabellen under. Tabell 1 Begrepsavklaring Begrep Beskrivelse Kilde Akutte hendelser Ekstraordinær hendelse Innsatsevne Innsatspatrulje Defineres som tidskritiske hendelser som i startfasen må løses med den kompetanse og beredskap politiet har i normal situasjon. Defineres som en hendelse som er så omfattende eller alvorlig at politiet må organisere, lede og benytte sine ressurser på en annen måte enn ved ordinær organisering. Defineres som den kapasitet og kompetanse politiet har til å håndtere uønskede og / eller ekstraordinære hendelser og kriser. Defineres som en patrulje med to tjenestepersoner som har minimum IP4 kategori, som er til disposisjon for operasjonssentralen for hendelsesstyrte oppdrag. Prosjektets egen definisjon. PBS 1, 2011, s.25. PBS 1, 2011, s.220. Prosjektets egen definisjon. 6

8 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Innsatspersonell Defineres som tjenestepersoner som regelmessig utfører ordenstjeneste, og tjenestepersoner i livvakttjeneste. Dette gjelder også tjenestepersoner som normalt gjør annen tjeneste, men som regelmessig gjør ordenstjeneste i f. eks helger eller ferieperioder. Kapasitet Defineres som evnen og utholdenheten til å yte. Politidistriktets kapasitet vil være sammensetningen og summen av personell, kompetanse og organisering. Kompetanse Defineres som de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger organisasjonen og/ eller individer har. Politiets operative kompetanse vil være ferdighetsbasert og / eller erfaringsbasert. Kraftsamling Defineres som et oppdrag der første patrulje åpenbart ikke vil klare å løse eller stanse hendelsen alene. Politiberedskap Defineres til å omfatte både den døgnkontinuerlige beredskapen politiet har etablert for å håndtere regulære politioppgaver, og beredskap i form av planverk og tiltak, kompetanse og organisering, som er etablert for initiering når politiet skal håndtere uønskede og / eller ekstraordinære hendelser og kriser. Skarpe oppdrag Defineres som oppdrag hvor politiet bevæpner seg med skytevåpen. PBS 1, 2011, s. 38. Politidirektoratet, Politiets innsatsevne Beredskaps og sårbarhetsrapport 2012, s.11. Politidirektoratet, Politiets innsatsevne Beredskaps og sårbarhetsrapport 2012, s.24. Prosjektets egen definisjon. PBS 1, 2011, s.224. Prosjektets egen definisjon. Treningstimer Defineres som effektiv treningstid. Politihøgskolen (2013), Temaliste for Innsatspersonell kategori 3,4 og 5. 7

9 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Uønsket hendelse Defineres som en hendelse som avviker fra det normale, og som har medført, eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. En uønsket hendelse inntreffer gjerne uten forvarsel, og tiltak må kunne iverksettes raskt for å begrense konsekvensene. PBS 1, 2011, s Prosjektgruppens sammensetning og arbeid Prosjektgruppen består av: Prosjektleder: Pfb. Lasse Trosdahl, Stryn og Hornindal lensmannskontor. Trosdahl har vært ansatt i politiet siden 1979, og var tilsatt ved Oslo politidistrikt frem til 2003 da han gikk over til lensmannsetaten. Har vært avgitt 100 % til prosjektet. Prosjektmedlemmer: Pob. Yngve Sollied, UEH-leder i Troms politidistrikt. Har vært ansatt i politiet siden Sollied har vært avgitt 20 % til prosjektet. Pb. Sissel Kvithammer, er ansatt ved Ordensavdelingen i Sør- Trøndelag politidistrikt, men er for tiden innebeordret i etterretningspatrulje i Utrykningspolitiet. Begynte i politiet i Kvithammer har vært avgitt 20 % i prosjektperioden, med unntak av juni og juli 2013 hvor hun var avgitt 100 %. Pi. Rune Andersen, ansatt i Politidirektoratet ved avdeling for politiberedskap og krisehåndtering. Andersen har vært avgitt 20 % til prosjektet. Pob. Thomas Martin Lorvik, ansatt ved Politihøgskolen. Lorvik har vært avgitt 20 % til prosjektet. Pob. Stig Nårstad, avdelingsleder ved ordensavdelingen ved Lillehammer politistasjon. Har vært ansatt i politiet siden Nårstad har vært avgitt 20 % til prosjektet. Pi. Egil Jørgen Brekke, fungerende seksjonssjef hos Utlending og forvaltningsseksjonen ved Oslo politidistrikt. Brekke har vært avgitt 20 % til prosjektet. Arbeidsgruppen har hatt månedlige samlinger, med unntak av juli. Samlingene har bestått av gruppearbeid rundt planlegging av datainnsamling og drøfting av ulike 8

10 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: problemstillinger. Spørreundersøkelsen ble utarbeidet med ekstern bistand fra Politihøgskolen. Mellom samlingene har de enkelte deltakerne arbeidet selvstendig med ulike tema. 1.6 Rapportens oppbygning Kapittel 2 gir en beskrivelse og vurdering av metodene som ligger til grunn for datainnsamlingen i prosjektet. I kapittel 3 vil nå-situasjonen til områdene prosjektutredningen omfatter blir presentert, og i kapittel 4 vil nå-situasjonen blir drøftet og vurdert i forhold til innsatsevnen. Prosjektutredningens anbefalinger og forslag til tiltak blir presentert i kapittel 5. I kapittel 6 redegjøres det for kostnader knyttet til tiltakene. Til slutt vil det i kapittel 7 bli gjort rede for konsekvensen av kompetanseheving for innsatspersonell. 2 Metode I dette kapittelet presenteres de metodiske valgene som er gjort i utredningsarbeidet. Metodiske valg og utfordringer som har fått følger for prosessen med datainnsamling drøftes. Det er de innsamlede data som ligger til grunn for kartleggingen av nåsituasjonen, behovsvurderingen og analysen av mulige tiltak. 2.1 Casestudie En casestudie er en type forskningsdesign som kan brukes med ulike metoder for datainnsamling. Objektet man studerer er en enhet eller et fenomen som observeres enten på et tidspunkt eller over tid (Gerring 2007: 18). Endringsprogrammet i Politidirektoratet har som mål å systematisk følge opp de forbedringsområder og anbefalinger som er påpekt i evalueringene etter hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, og svare på de krav og forventninger som stilles til politi- og lensmannsetaten i forbindelse med evalueringene. 5 Prosjektutredningen Kompetanseheving for innsatspersonell fokuserer spesielt på å bidra til å styrke innsatsevnen til politiet i akutte og ekstraordinære hendelser gjennom kompetanseheving for innsatspersonellet, gjennom å understøtte beslutninger om investeringer i utvidelser og kvalitetshevinger av treningsopplegg for innsatspersonell. 6 Caset som utredes og drøftes i denne rapporten er altså kompetansen til innsatspersonell i norsk politi. 5 Politidirektoratet, Endringsprogrammet, program, s.3. 6 Politidirektoratet, Mandat, Kompetanseheving for innsatspersonell forprosjekt, , s.4. 9

11 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: 2.2 Gyldigheten av slutninger og muligheter for generalisering Vitenskapelig forskning er en generaliserende aktivitet (Lijphart 1971:691). Gjennom forskning søker man å finne årsakssammenhenger som kan generaliseres på tvers av enheter. Et utredningsarbeid skiller seg fra vitenskapelig forskning ved at formålet som oftest kun er å si noe om den aktuelle enheten man undersøker. Man har ingen ambisjon om å si noe om verden generelt. Selv om ambisjonsnivået ligger noe lavere for utredningsarbeid enn for forskning, er vitenskapelige metoder likevel særdeles egnet. Bruk av vitenskapelig metode i utredningsarbeider sikrer at man trekker gyldige slutninger. Funnene fra denne utredningen vil i utgangspunktet ikke kunne generaliseres til andre politidistrikter i Norge. Å studere én enhet gir ikke et grunnlag for å si noe generelt om alle enhetene innenfor samme kategori. Under tilsvarende forutsetninger vil det imidlertid være sannsynlig at eventuelle kausale mekanismer som avdekkes her, vil kunne være i funksjon også i andre enheter. For å sikre gyldighet i slutningene som trekkes er det avgjørende at man tar for seg relevante kilder i datainnsamlingen. Under punkt 1.1 er det omtalt rapporter og analyser som allerede er utgitt. Relevante deler av disse er brukt i denne rapporten. En rekke offentlige utredninger og politietatlige internrapporter har også blitt vurdert som relevant datagrunnlag. 2.3 Datainnsamling Data som ligger til grunn for slutningene i denne utredningen har blitt hentet inn gjennom intervju av nøkkelinformanter, dokumentanalyser og spørreundersøkelse. For å kunne foreslå nødvendige tiltak har prosjektgruppen sett det som nødvendig å gjøre egne undersøkelser av dagens situasjon i politiet. Undersøkelsene har tatt for seg aktuelle momenter som har betydning for politiets operative kompetanse og innsatsevne ved akutte hendelser Intervjuer Intervju som metode er spesielt relevant når formålet er å hente ut informasjon fra kilder med spisskompetanse på et felt. Når man skal beskrive hvordan en organisasjon fungerer mangler ofte tilstrekkelig skriftlig dokumentasjon til å gi fyldige beskrivelser. Den skriftlige dokumentasjonen som eksisterer er gjerne beskrivelser av regelverk, organisasjonskart og eventuelle behovsrapporteringer. Intervjuer med fagpersoner kan i 10

12 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: slike situasjoner kompensere for manglende, eller mangelfull tilgang på skriftlig dokumentasjon. Intervjuene i denne utredningen ble gjennomført etter en felles mal Utvelgelse av intervjukandidater Prosjektgruppen har gjennomført intervjuer av fagpersoner ved fem politidistrikt: Troms, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Gudbrandsdal, og Telemark. Distriktene representerer variasjon i størrelse og organisering. Intervjukandidater er valgt ut av prosjektets medlemmer basert på prosjektmedlemmenes kjennskap til intervjukandidatenes spisskompetanse på sitt fagfelt. Denne utvalgsmetoden kalles slumpmessig utvalg eller bekvemmelighetsutvalg, og innebærer høy risiko for at data bærer preg av systematiske skjevheter. Faremomentet ved metoden er at intervjuerne kan la egne holdninger påvirke uttak av intervjukandidater og selve intervjuet. Ved hvert distrikt ble det intervjuet en leder fra operasjonelt nivå, en hovedinstruktør og en tjenesteperson fra hver av IP kategoriene 3, 4, og 5. Intervjukandidatene er plukket ut fra forskjellige driftsenheter i politidistriktene. Prosjektet har data fra intervjuer med til sammen 27 fagpersoner. I distrikter uten en fast innsatslederordning er det ofte personell fra kategorien IP3 som får lederfunksjoner på taktisk nivå. Ledere på taktisk nivå er på denne måten representert i intervjuene, uten at dette er systematisk gjennomført Intervjusituasjonen Intervjukandidatene ble bedt om å beskrive kompetansen til første patrulje på stedet når det gjaldt dens evne til å løse akutte og ekstraordinære skarpe oppdrag. De skulle svare for hvordan de vurderte denne evnen i eget distrikt. Deltagerne i prosjektgruppen har tilknytning til distriktene som er undersøkt. Dette er både positivt og negativt. Om intervjuer og intervjukandidater er kollegaer i det daglige kan medføre at man ikke er uhildet i intervjusituasjonen. Det gjør seg spesielt gjeldende i intervjuer om temaer som er politisk betente i organisasjonen. I slike situasjoner kan det forekomme at intervjukandidatene legger bånd på seg selv dersom de kjenner holdningen til intervjuer i spørsmål som tas opp. Dette svekker kvaliteten på intervjudata. I tillegg kan intervjuerens og intervjukandidatenes roller i organisasjonshierarkiet påvirke intervjukandidatens vilje til å uttale seg, eller intervjuers 11

13 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: vilje til å stille oppfølgingsspørsmål. Dette bidrar også til å svekke kvaliteten på intervjudata. Positivt er det at deltagerne kjenner distriktene, og de som jobber der. Dette gjør det lettere å plukke ut de intervjukandidatene man mener har noe å bidra med, samtidig som det rent praktisk er lettere å gjennomføre intervjuene Etiske forholdsregler og anonymisering av intervjukandidater Intervjuobjektene er anonymisert ved at de er tildelt et nummer. Det er skrevet referat fra alle intervjuene. Referatene har blitt godkjent av intervjuobjektene Dokumentanalyse I casestudier brukes dokumentanalyse ofte som et verktøy for metodetriangulering. Gjennom dokumentanalysen tar man sikte på å verifisere data innhentet ved hjelp av andre metoder. I tillegg til bruk av dokumentanalyse til metodetriangulering, er det også noen av dokumentene som inngår i datamaterialet som fungerer som selvstendige kilder, og som tilfører informasjon til datagrunnlaget Spørreundersøkelse I forbindelse med utredningen er det laget en spørreundersøkelse. Denne ble laget med ekstern bistand fra Politihøgskolen. Systemet SurveyXact er brukt. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til respondentene 7.mai 2013 med svarfrist 21.mai I løpet av perioden ble det sendt ut fire påminnelser med to til fire dagers mellomrom. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til intervjudistriktene, samt Hordaland, Østfold Vestfold og Øst-Finnmark. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til totalt 903 personer, og svarprosenten ble 54,1 av disse (se under). Det ble benyttet elektroniske spørreskjema av kapasitetshensyn, og for å kunne samle inn kvantitative data som gir breddekunnskap om den faktiske situasjonen for temaene for prosjektutredningen. Disse dataene bidrar til å utfylle data fra dokumentanalyse og intervju, og bidrar til å gi en mer presis virkelighetsbeskrivelse. Det ble valgt ut åtte politidistrikt som grunnlag for behovsanalysen. Distriktene ble valgt ut på grunn av deres variasjoner i størrelse og geografi. Prosjektgruppen valgte bevisst ikke Oslo politidistrikt, da distriktet har egne prosjekter knyttet til program for oppfølging etter 22/7, samt at Oslo politidistrikt er i en særstilling da de er det største distriktet. 12

14 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Prosjektgruppen sendte brev til de utvalgte politidistriktene og anmodet om deltakelse, samt fordeling på respondentene. I brevet ba prosjektgruppen om respondenter med følgende fordeling på funksjoner: 12 respondenter i lederfunksjon 8 respondenter fra IP3 65 respondenter fra IP4 15 respondenter fra IP5 Det elektroniske spørreskjemaet ble sendt per e-post til 903 respondenter. Da undersøkelsen ble avsluttet, var det 398 (44,1 %) som hadde gjennomført hele undersøkelsen. 91 respondenter (10,1 %) hadde besvart bare noen spørsmål. På grunn av knapp tidsramme for gjennomføring av prosjektet ble det besluttet å sende undersøkelsen til et begrenset antall personer. Prosjektgruppen er oppmerksom på at resultatene fra spørreundersøkelsen ikke kan benyttes til å understøtte en generalisering av tilstanden i politiet som helhet. Spørreundersøkelsen ble innledet med spørsmål om respondentenes tjenestested, IPklassifisering (IP3, IP4 og IP5) og om de hadde lederfunksjon. Prosjektgruppen valgte å ikke spesifisere om de var for eksempel innsatsleder eller operasjonsleder, for derved å opprettholde anonymiteten til respondentene. Prosjektgruppen hadde også lagt inn et alternativ annet, fordi listene på respondentene ikke var godt nok selektert fra politidistriktene. Dersom noen som ikke passet til noen av respondentkategoriene mottok undersøkelsen, kunne de slik rutes direkte til avslutningen på undersøkelsen. Majoriteten av spørsmålene dreier seg om respondentenes subjektive vurdering av temaer som er relevante for prosjektet. Det ble stilt lukkede spørsmål med graderte svar. Noen av spørsmålene var flervalgsspørsmål. Det ble også stilt noen åpne spørsmål, men svarene på disse spørsmålene ble ikke korrelert med svarene på de lukkede spørsmålene. Første utsendelse ble fulgt opp med to automatiske purringer til alle som ikke hadde påbegynt undersøkelsen. Det var ikke identifisert noe behov for å legge ved en begrepsforklaring ved utsendelse. Utformingen av spørreskjemaet var en utfordring, da det måtte designes så den var treffende for hele utvalget, som bestod av polititjenestepersoner med ulik grad og ulike arbeidsplasser. 13

15 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Ved referanse til spørreundersøkelsen vises det til respondenter Kartlegging av nå-situasjon Prosjektgruppen har foretatt en kartlegging av nå-situasjonen i seks politidistrikt; Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Oslo og Gudbrandsdal, som inneholder følgende momenter: Politidistriktene: Beskrivelse av politidistriktenes areal, antall innbyggere og antall driftsenheter. Dagens kategorisering og omfang av innsatspersonell: Fakta om antall IP i de forskjellige kategoriene, samt plasseringen av disse. Dagens IP-treninger: Organisering av instruktørene, hvordan IP treningene Organiseres og gjennomføres og eventuell trening utover pålagte treningstimer. Dagens situasjon når det gjelder planverk og tiltakskort: Hvordan PBS og PBSweb brukes i politidistriktene. Kompetansen til første enhet på stedet (akuttberedskap): Tilgjengelige ressurser for operasjonssentralen, organisering av innsatsledere og sammensetning av patruljene. Kartleggingen har blitt kvalitetssikret av ledere og/eller operative planleggere i distriktene der kartleggingen ble utført. Av hensyn til politidistriktene er disse blitt anonymisert og refereres til som politidistrikt 1,2,3,4,5 og Reliabilitet og validitet Reliabilitet Reliabilitet i slutningene er et spørsmål om målesikkerhet. Dersom man kan sikre seg at man vil få det samme svaret ved å stille det samme spørsmålet på nytt har man sørget for god reliabilitet i datainnsamlingen. Reliabilitet handler altså om etterprøvbarhet både i datainnsamlingen og i analysen. Reliabilitet i datainnsamlingen er diskutert i avsnittene over. For datas troverdighet og bekreftbarhet er det viktig å dokumentere fremgangsmåte for analyse av data. Datas validitet avgjøres av metoden som ligger til grunn for datainnsamling. Metoden avgjør om prosjektgruppen har kartlagt det prosjektgruppen ønsket å kartlegge. Prosjektgruppen har søkt å bruke metodetriangulering for å styrke datas validitet. Metodetriangulering innebærer å benytte en kombinasjon av ulike metoder for å hente 14

16 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: inn data. Ved å kombinere ulike metoder reduserer man muligheten for systematiske skjevheter i datagrunnlaget. Selv om data fra en eller flere kilder er systematisk skjev, vil skjevheten rettes opp av at man henter inn tilsvarende data med en annen metode Validitet Validitet handler om gyldigheten av slutningene man kan trekke basert på innsamlede og analyserte data. Casestudier, i motsetning til statistiske undersøkelser, er kjent for å ha god indre validitet og begrepsvaliditet. 7 Indre validitet handler om hvorvidt man kan si at det er en kausal sammenheng mellom to variabler. Fordi casestudier er dybdeundersøkelser av enkeltstående enheter gir de anledning til å avdekke slike årsakskjeder. For å kunne trekke slutninger om årsaksforhold i komplekse sammenhenger er man avhengig av et bredt datagrunnlag. Det at datagrunnlaget i denne undersøkelsen er begrenset kan ha medvirket til at ikke alle relevante årsaksforhold er avdekket. Begrepsvaliditet handler om hvorvidt de operasjonaliserte variablene måler de relevante begrepene. De fleste operasjonaliseringene av begreper brukt i denne utredningen er lite kontroversielle. Bruk av begreper som er operasjonalisert i planverk og er godt kjent av intervjuobjektene, innebærer at risikoen for misforståelser er lav. Begrepsvaliditeten er altså god når man innehenter data knyttet til variabler som er definert i politiets beredskapssystem (PBS I). 3 Beskrivelse av nåsituasjonen 3.1 Dagens IP-kategorier En tjenesteperson med politioperativ trening faller inn under en av de fem kompetansenivåene for innsatspersonell. For å bli godkjent som innsatspersonell må man gjennomføre et bestemt antall timer med politioperativ trening i året, avhengig av hvilken kategori man skal bli godkjent til. Kategori 1 (IP1): Tjenestepersoner i Beredskapstroppen. Omtrent 900 treningstimer i året. Kategori 2 (IP2): Tjenestepersoner i livvaktstjenesten, mellom 150 og 300 treningstimer i året. Kategori 3 (IP3): Tjenestepersoner i Utrykningsenheten (UEH), 103 treningstimer i året. Kategori 4 (IP4): Andre tjenestepersoner med våpengodkjenning, 48 treningstimer i året. 15

17 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Kategori 5 (IP5): Tjenestepersoner med tilpasset opplæring. Kategori 1 og 2 viser til personell med høyest kompetanse og treningsmengde, og består av personell fra Beredskapstroppen og livvakttjenesten. Kategori 3 består av utrykningsenhetene. Kategori 4 er den største gruppen innsatspersonell, og består av alle andre tjenestepersoner som skal gjennomføre årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. 8 Kategori 5 er personell med minst trening. Disse er, som eneste kategori, ikke godkjent for bruk av politiets skytevåpen. Det er i dag politidistrikt som har IP5 i innsatspatrulje Den operative utdanningen ved Politihøgskolen Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen i politiet. Det første året ved Politihøgskolen får studentene svært begrenset politioperativ trening, men gis godkjenning på teleskopbatong. Under andre året får de to dager trening med tohåndsvåpen (MP5) og fem dager trening med pistol. I tillegg får de to uker med grunnleggende ubevæpnet taktikktrening. Dette gjennomføres på leir og ved opplæringsenhetene som studentene tilhører. I det andre året (praksisåret) gjør studentene egne erfaringer gjennom varierte arbeidsoppgaver. 9 De fem hovedområdene er politi og samfunn, metode, operative oppgaver, forebyggende oppgaver og etterforskning. Operative oppgaver er det største hovedområdet, med 37,5 studiepoeng av totalt 60. Tverretatlig samarbeid ligger under hovedområdet politi og samfunn, som et av tre tema i andre studieår, og gir 4,5 studiepoeng (omtrent 135 timer). Til sammenligning utgjør de politioperative modulene i andre studieår tre studiepoeng (omtrent 90 timer). Alternativet til tverretatlig samarbeid er å delta i Politihøgskolens utvekslingsprogram med andre land. Noe i underkant av 10 % av studentene gis anledning til dette etter søknad. I forbindelse med tredjeåret får studentene teoriundervisning innen temaene skyting pågår, eksplosiver, CBRN 10 og tvangsmessig stans av kjøretøy. Av politioperativ trening får studentene tre uker i leir, der omtrent en uke brukes på våpen og to uker på 7 Lund, 2002, Metodologiske prinsipper og referanserammer, s PBS I, 2011, s Politihøgskolen, Fagplan for Bachelorstudiet BII studieåret 2013/2014, s Chemical, Biological, Radioactive, Nuclear 16

18 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: taktikktrening. I tillegg gjennomfører studentene åtte timer tørrtrening med øvingsvåpen på studiestedene. 11 Etter endt utdanning er studentene godkjent som innsatspersonell kategori Temalisten Politihøgskolen utarbeider hvert år, i samarbeid med Politidirektoratet, en temaliste for innsatspersonell i kategoriene 3,4 og 5. Intensjonen med en årlig temaliste er å sikre og skape en god forståelse for viktigheten av en enhetlig og hensiktsmessig oppdragsløsing med bakgrunn i det gjeldende trusselbildet. 12 Politidirektoratet har ikke foretatt noen vurdering eller analyse av hva det forventes at innsatspersonell i kategori 3, 4 og 5 skal kunne løse av oppdrag utover de politioperative temaene som er omtalt i temalisten med det konkrete timeantallet som følger med. Temalisten er et operativt styringsverktøy for gjennomføring av årlig trening i politidistriktene. De fleste distriktene sender instruktører til en årlig instruktørsamling, hvor gjennomgang av temalisten for påfølgende år er hovedtema. Instruktørene og UEHlederne opplyser at temalisten danner grunnlaget for de lokale treningene. 13 Organiseringen av de lokale treningen er noe ulik, og det er eksempler på at noen tema ikke gjennomføres eller ikke gjennomføres som forutsatt. I temalisten beskrives det hvilke politioperative temaer, og hvor mange timer tjenestepersonellet skal gjennomføre av trening. Det er Politihøgskolen som har ansvaret for å utarbeide opplæringstiltakene i temalisten. Innholdet i temalisten, og alt av politioperativ opplæring ved Politihøgskolen, kvalitetssikres av Nasjonal referansegruppe for politioperative disipliner med et fem års perspektiv. Medlemmene i gruppen består av personer fra politidistriktene som kan gi faglige råd som gjenspeiler dagens oppfatning fra distriktene de representerer 14. Referansegruppen skal komme med innspill til hvilke politioperative temaer som skal inngå i vedlikeholdstreningen for neste år. Politihøgskolen legger deretter frem temalisten for et politifaglig forum, bestående av politimestere, fagorganisasjonene og hovedvernombudet for politi- og lensmannsetaten, som gir sine anbefalinger til Politidirektoratet. Deretter fastsetter Politidirektøren det årlige programmet Intervju med Per Øyvind Lange, leder for Operativ seksjon, Politihøgskolen, Stavern. 12 Temaliste for innsatspersonell kategori 3, 4 og 5, 2013, s Intervju med Per Øyvind Lange, leder for Operativ seksjon, Politihøgskolen, Stavern. 14 For eksempel er Oslo politidistrikt er representert med to tjenestepersoner, fra henholdsvis Beredskapstroppen og Innsatsledelse. 15 (2012), Opplæring av innsatspersonell. 17

19 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Det er en forutsetning at alle mål er nådd og bestått i opplæringsprogrammet før en tjenesteperson kan gjennomføre godkjenningsprøver for de skytevåpen vedkommende er oppsatt med. Godkjenningsprøven skal være en test på om politimannen etter avsluttet opplæring har de nødvendige kvalifikasjoner, som kjennskap til teknikker og taktikker, for å rykke ut med våpen. 16 Justis- og beredskapsdepartementet har anbefalt gjennomføringsmodeller, og selve skyteopplæringen bør av pedagogiske og andre formålstjenlige hensyn gjennomføres med jevne mellomrom gjennom hele året forut for godkjenningsprøven. På grunn av mangel på systemer og verktøy for evaluering av prestasjoner er det ikke alltid politidistriktene følger gjennomføringsmodellen. Det forekommer at godkjenningsprøven for skytevåpen gjennomføres før man har avsluttet opplæring og utført antall treningstimer Fysiske krav I dag stilles det krav til fysisk kapasitet i forbindelse med opptak til Politihøgskolen, og fysisk trening prioriteres også under utdannelsen. For å beste eksamen må man innfri et minstemål. Etter endt utdannelse stilles det ingen fysiske krav til innsatspersonell i kategoriene 3, 4 eller 5. Fysiske tester har i varierende grad vært benyttet både for IP3 og IP4. Testene har dog ikke hatt noe sentralt minimumskrav knyttet til seg. Det ble i perioden fra 2005 til 2008 gjennomført opptaksprøve, og årlige fysiske tester for IP3. Dette var en prøveordning som skulle evalueres etter endt periode, men det har ikke blitt gjort per i dag. Til tross for manglende evaluering benyttes prøvene og de fysiske testene fortsatt for IP3. Testene utføres i stor grad i verneutstyr. Det avsettes tid på den årlige temalisten for gjennomføring av disse testene, men det er ingen sentrale krav til å bestå. Som en del av det tidligere 40 timers opplegget til IP4 gjennomførte en del distrikter fysiske tester av tjenestepersonene meter baneløp har vært mest benyttet. Erfaringene fra prosjektgruppen er at denne bare delvis ble gjennomført av tjenestepersonene. I noen distrikter kunne man velge å gå hvis man ønsket det. Det har ikke vært noe tidskrav for å bli godkjent. Politihøgskolen har i 2013 innført minstekrav til fysisk yteevne for studentene på andre studieår. 16 Justis- og politidepartement, rundskriv G

20 Prosjektleder:Lasse Trosdahl Dato: Versjon: 01 Status: Det gjennomføres fem øvelser som tester både utholdenhet og styrke. Kort beskrevet er det en løpstest over 1500 meter og tre øvelser som utføres i tjenesteantrekk og med verneutstyr. Dette dreier seg om en evakueringsøvelse hvor man skal dra en skadd kollega 25 meter, separate øvelser hvor man skal bære relevant utstyr tungt skjold, rambukk) en gitt distanse. For å få bestått må man innfri et minstekrav. De fysiske testene skal ikke rangere kandidatene innbyrdes, og det gis kun bestått eller ikke bestått. Undersøkelsen Politiet i form som Norges Politiidrettsforbund leverte , viste at den fysiske aktiviteten synker betydelig når politibetjentene kommer ut i arbeidslivet. 3.2 IP-treninger Det er to dokumenter som gir føringer for IP-treninger; temalisten og Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet 17. Temalisten gir detaljerte føringer for innhold og gjennomføring av IP-treningene, mens Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet sier mer om ulike bestemmelser, ansvar og plikter den enkelte har. Ledere og instruktører som driver utdannelse av personell, skal ha inngående kjennskap til behandling og bruk av det materiell det undervises i, sikkerhetsbestemmelser som gjelder dette, samt øvingene som drives. 18 Det er store variasjoner blant politidistriktene når det gjelder organisering, omfang og gjennomføring av IP-trening IP- treningens omfang For innsatspersonell er det fastsatt krav om årlig vedlikeholdstrening. Disse kravene angir et minimum antall timer som skal benyttes til operativ trening. Dette inkluderer godkjenningsskyting. I prosjektutredningen tas det som utgangspunkt en treningsmengde på 103 timer i året for IP3 og 48 timer for IP4. Dette skal være effektiv treningstid. Transport og spisepause kommer i tillegg. For IP3 utgjør treningen 5,9 prosent av ett årsverk. For IP4 utgjør treningen 2,8 prosent Politidirektoratet, Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet, revidert utgave Politidirektoratet, Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet, revidert utgave Ett årsverk utgjør om lag 1750 arbeidstimer (www.snl.no, 2013; Årsverk). 19

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon

Politihøgskolen. Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Politihøgskolen Høgskolen for et reflektert, handlekraftig og trygghetsskapende politi Bjørn Danielsen, politioverbetjent, Operativ seksjon Innsatsleder Troms PD Instruktør TAS - NLA 30.03.2012 Side 2

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1. 30 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 1 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 11. september 2013 1. Innledning Innsatspersonell i norsk politi er delt i fem kategorier etter kompetanse 1

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VINTERTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 19. februar 2014 1. Innledning Politihunden er en viktig ressurs innen vinter- og fjellredningstjenesten,

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

I etterkant er det viktig at vi drar nytte av de erfaringer vi gjorde oss den 22.juli 2011.

I etterkant er det viktig at vi drar nytte av de erfaringer vi gjorde oss den 22.juli 2011. Forord Politiet stod den 22.juli 2011 overfor sin hittil største utfordring i moderne tid. Omfanget av den uønskede og ekstraordinære hendelsen har, og vil prege norsk politi i lang tid fremover. I etterkant

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 2. 20 studiepoeng

STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 2. 20 studiepoeng STUDIEPLAN UTDANNING AV INNSATSPERSONELL KATEGORI 2 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 30. april 2014 1. Innledning Innsatspersonell i norsk politi er delt i fem kategorier etter kompetanse 1 : kategori

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED REDNINGSTJENESTE 10 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. desember 2014 1. Innledning Redningstjeneste er en av de viktigste og mest krevende oppgaver

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

GRUNNKURS FOR FREMTIDIGE HUNDEFØRERE I POLITIET

GRUNNKURS FOR FREMTIDIGE HUNDEFØRERE I POLITIET GRUNNKURS FOR FREMTIDIGE HUNDEFØRERE I POLITIET Introduksjon Godkjent av rektor 26. februar 2013 1. Innledning Politihunden er en av politiets viktigste ressurser i den operative tjeneste og skal ivareta

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning POLITIET ) Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse 2012/00867-1?ir referanse 2011/02997-30 343 Dato 0.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning Endring og utvikling preger politiet

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRAR TIL OPERASJONSSENTRALANE FOR POLITIET 15 STUDIEPOENG Utkast til høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innleiing Politiet må vere førebudd på å handsame eit breitt spekter

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE

KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE KURSPLAN UTDANNING FOR FIGURANTER I POLITIETS HUNDTJENESTE Godkjent av rektor 19. august 2015 1. Innledning Bruk av figuranter er en viktig ressurs i utdanning av patruljehundeekvipasjer i politiet. Figuranter

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011)

Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Resultater fra den første runden med referansemåling (benchmarking) i IMPI-prosjektet (mars 2011) Rapport innenfor rammen av det europeiske prosjektet Indicators for Mapping & Profiling Internationalisation

Detaljer

13. september 2006 kl. 12.30 på Dawson College i Montreal, Canada. Rogaland politidistrikt

13. september 2006 kl. 12.30 på Dawson College i Montreal, Canada. Rogaland politidistrikt 13. september 2006 kl. 12.30 på Dawson College i Montreal, Canada Rogaland politidistrikt POLITIET OG KOMMUNEN Skoleskyting Hvordan forbereder politiet seg på slike hendelser? Hva kan vi gjøre for å forebygge?

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

KOMPETANSE PÅ OPERASJONSSENTRALEN

KOMPETANSE PÅ OPERASJONSSENTRALEN KOMPETANSE PÅ OPERASJONSSENTRALEN Innholdsfortegnelse Forord... 5 1 INNLEDNING... 6 1.1 Mandatet for arbeidet godkjent 11.2.2013... 6 1.2 Forprosjektgruppens sammensetning... 8 1.3 Gruppens arbeid... 8

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Hjelpeinstruktørutdannelsen.

Hjelpeinstruktørutdannelsen. Hjelpeinstruktørutdannelsen. Informasjon som tar for seg hjelpinstruktørutdannelsen og veien videre til å bli hovedinstruktør. Skrevet mai 2003 av Arne H. Hillestad, Fagsjef / NLF Instruktørutdannelsen,

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Forord... 4 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat... 8 Landsmøtesak bevæpning... 8 Veien videre... 8 Mandat...

Forord... 4 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat... 8 Landsmøtesak bevæpning... 8 Veien videre... 8 Mandat... Generell bevæpning av norsk politi Bevæpningsutvalget Politiets Fellesforbund 2011 Forord... 4 Sammendrag... 5 Kapittel 1 Forbundsstyrets behandling og utvalgets mandat.... 8 Landsmøtesak bevæpning...

Detaljer

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Bakgrunnen for møte 14 I forrige episode av Tertitten Contractors (episode 5) så vi nærmere på hvordan vi kan lære mest mulig av feilhandlinger begått

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER

KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER KURSPLAN UTDANNING FOR HUNDEFØRERE I POLITIET MED VÅPENHUNDER Godkjent av rektor 19. august 2015 Kursplan for hundeførere i politiet med våpenhunder 2014 Side 1 1. Innledning Politihunden er en viktig

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007

Rapport. Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006. 13. mars 2007 Rapport 13. mars 2007 Yrkesskader i politi- og lensmannsetaten 2006 Innledende kommentarer Denne rapporten tar utgangspunkt i de foregående års rapporter, og vil til dels ha samme oppbygning. Årets rapport

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Sted: Oslo Kongressenter. Sal Forum i 1. etasje. Tid: Fredag 16. desember kl. 11.00 I panelet: Fungerende politidirektør Vidar Refvik og leder

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO postmottak@jd.dep.no HØRINGSSVAR - VÅPENINSTRUKS FOR POLITIET

Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO postmottak@jd.dep.no HØRINGSSVAR - VÅPENINSTRUKS FOR POLITIET Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO postmottak@jd.dep.no NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: 12/2969 Vår referanse: 201400944 Sted, Dato Oslo,

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO

Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2013/9312 621 201400167-47 ESARK-41 28. august 2014 ALHO ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310 5020

Detaljer

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund:

Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: Til YS v/ Gunn kristoffersen Høring fra NOKUT kvalitetssikring av høyskoler. Vi viser til mail datert 5. november og sender herved høringsuttalelse fra Norsk Skolelederforbund: HØRING: NOKUTs RETNINGSLINJER

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE

NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE 1 Velkommen! 02.10.14 SIDE 2 3 Arrangører: 4 Hvorfor er vi her? Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer