Fibromyalgi BACHELORPROSJEKT UNIVERSITY COLLEGE SYDDANMARK FYSIOTERAPEUTUTDANNELSEN I ESBJERG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fibromyalgi BACHELORPROSJEKT UNIVERSITY COLLEGE SYDDANMARK FYSIOTERAPEUTUTDANNELSEN I ESBJERG"

Transkript

1 BACHELORPROSJEKT UNIVERSITY COLLEGE SYDDANMARK FYSIOTERAPEUTUTDANNELSEN I ESBJERG Fibromyalgi Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som en del av kunnskapsbasert praksis til behandling av kvinnelige fibromyalgipasienter med henblikk på smerte og fatigue MARIE INGEBRIGTSEN 11B MARLIN ANDREA SOLBAKKEN 11B BETTINA VANGEN 11A DATO FOR AVLEVERING: SEMESTER 7 /MODUL 14 VEILEDER: ESTHER SKOVHUS Denne opgave er udarbejdet af studerende ved Fysioterapeutuddannelsen i Esbjerg Haderslev som led i et uddannelsesforløb. Den foreligger urettet og ukommenteret fra uddannelsens side og er således udtryk for den/de studerendes egne synspunkter. Denne opgave - eller dele heraf - må kun offentliggøres med forfatter(ne)s tilladelse jf. Bekendtgørelseaf lov om ophavsret nr. 763 af Denne opgave må offentliggøres til undervisningsbrug Ja:_X_ Nej: De studerende bekræfter at opgaven er ufærdiget uden uregelmæssig hjælp.

2 Tittelblad Norsk tittel: Engelsk tittel: Forfattere: Metodeveileder: Nøkkelord, norsk: Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som en del av kunnskapsbasert praksis til behandling av kvinnelige fibromyalgipasienter med henblikk på smerte og fatigue Research-based and experiential knowledge as a part of evidence-based practice in treatment of female fibromyalgia patients with respect to pain and fatigue Marie Ingebrigtsen 11B, Marlin Andrea Solbakken 11B & Bettina Vangen 11A Esther Skovhus, fysioterapeut, PD, MLP, lektor og studieveileder ved fysioterapeututdannelsen, University College Syddanmark Esbjerg Haderslev Fibromyalgi, fysioterapi, evidensbaserte behandlingsmetoder, fysioterapeuter i Norge, kunnskapsbasert praksis Nøkkelord, engelsk: Fibromyalgia, physical therapy, evidence-based treatment methods, physical therapists in Norway, evidence-based practice Samlet anslag: Dette bachelorprosjektet er utarbeidet av undertegnede som en del av den fysioterapeutiske grunnutdannelsen ved University College Syddanmark - Esbjerg, (Marie Ingebrigtsen) (Bettina Vangen) side 1

3 Abstrakt Tittel: Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som en del av kunnskapsbasert praksis til behandling av kvinnelige fibromyalgipasienter med henblikk på smerte og fatigue. Forfattere: Marie Ingebrigtsen, Marlin Andrea Solbakken & Bettina Vangen Undervisningssted: University College Syddanmark- Esbjerg, Danmark. Juni 2014 Problembakgrunn: Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand med prevalens på 5% i Norge. På grunn av generell manglende faglig viten, opplever mange pasienter å bli sendt rundt i helsevesenet. En god helse- og omsorgstjeneste avhenger av at tjenesten benytter seg av forskningsbasert kunnskap, -erfaring og implementerer ny kunnskap i praksis. Det eksisterer ikke kliniske retningslinjer i Norge, og dermed er det ønskelig at fysioterapeutene praktiserer kunnskapsbasert praksis, slik at evidensbaserte behandlingsmetoder kommer i fokus. Formål: Få et innblikk i behandlingen som blir gitt til kvinnelige fibromyalgipasienter i Norge mtp. de primære symptomene smerte og fatigue, og kartlegge hvilke behandlingsmetoder som blir praktisert, på hvilket grunnlag, hvordan dette kvalitetssikres og hvordan dette samsvarer med evidensbaserte behandlingsmetoder fra litteraturen. Problemformulering: Hvilke behandlingsmetoder gir fysioterapeuter i Norge til kvinnelige fibromyalgipasienter og hvordan samsvarer dette med forskningsbasert kunnskap? Metodebeskrivelse: Kvalitativ avdekkende undersøkelse som inkluderte systematisk litteratursøk etter evidensbaserte behandlingsmetoder for fibromyalgipasienter og semistrukturert intervju med fire fysioterapeuter. Blant 24 henvendte, responderte åtte hvorav fire som møtte inklusjonskriteriet ble inkludert. Transkripsjon og fortolkninger av intervjuene ble gjennomført og bearbeidelse av de anvendte artiklene, for til slutt å se en eventuell sammenheng. Resultat & konklusjon: Viser stor forskjell på erfaring og kompetanse ift. behandling av fibromyalgi hos fysioterapeuter i Norge, hvor den alminnelige fysioterapeuten kun benyttet én intervensjon og hjemmeøvelser, mens de videreutdannede benyttet multimodal tilnærming. side 2

4 Det ses sammenheng mellom sistnevnte og forskningsbasert kunnskap, men ingen sammenheng hos den alminnelige fysioterapeuten. Prosjektet har lyktes i å få et innblikk i hvilken behandling som blir gitt av respondentene, men ikke for å vurdere hvilken behandling som generelt blir gitt av fysioterapeuter i Norge. Perspektivering: Prosjektet fokuserte på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap innenfor kunnskapsbasert praksis. Til et senere prosjekt ville det vært interessant å undersøkt det siste elementet om brukerbasert kunnskap for å få frem pasientperspektivet. Prosjektet belyser viktigheten av kunnskapsbasert praksis og gir noen generelle anbefalinger til forskjellige evidensbaserte behandlingsmetoder. Nøkkelord: Fibromyalgi, fysioterapi, evidensbaserte behandlingsmetoder, fysioterapeuter i Norge, kunnskapsbasert praksis side 3

5 Abstract Title: Research- and experiential knowledge as a part of evidence-based practice in treatment of female fibromyalgia patients with respect to pain and fatigue. Authors: Marie Ingebrigtsen, Marlin Andrea Solbakken & Bettina Vangen Place of education: University College Southdenmark- Esbjerg, Denmark. June 2014 Background: Fibromyalgia is a chronic pain-condition with prevalence of 5% in Norway. Because of general lack of subject knowledge and confidence in the fibromyalgia diagnosis, many patients experience being sent around in the health care system. A good health- and care service is dependent that the service use research- and experiential knowledge and implements new knowledge into practice. Clinical guidelines doesn t exist in Norway; it is desirable that physiotherapists practice evidence-based practice, so that the evidence-based treatment methods come into focus. Purpose: Get an insight in treatment given to female fibromyalgia patients in Norway considering the primary symptoms pain and fatigue, and map which treatment methods are being practiced, on what basis, how the quality is assured and how this correspond with evidence-based treatment methods from the literature. Problem statement: Which treatment methods do physiotherapists in Norway give to female fibromyalgia patients and how does this corresponds with evidence-based knowledge? Method: Qualitative reveal study that included systematic literature search after evidencebased treatment methods for fibromyalgia patients and semi-structured interview with four physiotherapists. Among 24 addressed, eight responded where four met the inclusion criterion. Transcription and interpretation of the interviews were undertaken and adaptation of the applied articles, for finally looking at a possible connection. Results & conclusion: Shows big difference in experience and expertise considering treatment of fibromyalgia in physical therapists in Norway, where the general physiotherapist used one intervention and home-exercises, while those with further education used side 4

6 multimodal approach. Correlation is seen in the latter and research-based knowledge, but no connection with the general physiotherapist. The project is successful in getting an insight in which treatment is given by the respondents, but not to assess which treatment is generally given by physiotherapists in Norway. Perspective: The project focused on research-based and experiential knowledge within evidence-based practice. In another project it would be interesting to examine the last element about user-based knowledge to get the patient perspective. This project highlights the importance of evidence-based practice and gives some general recommendations for different evidence-based treatment methods. Key-word: Fibromyalgia, physical therapy, evidence-based treatment methods, physical therapists in Norway, evidence-based practice. side 5

7 Ansvarsfordeling 1. Innledning Problembakgrunn... Felles 1.2 Formål... Felles 1.3 Problemformulering... Felles 1.4 Begrepspresisering... Felles 1.5 Hypoteser... Felles 2. Metode... Felles 2.1 Design... Marie 2.2 Litteratursøking... Marlin Generell søkning... Marlin Systematisk søkning... Marie Inklusjon og eksklusjonskriterier... Bettina Utvalgte databaser... Marlin Kvalitetsvurdering første fase... Marie Kvalitetsvurdering andre fase... Marie Oversikt over litteratur... Bettina 2.3 Intervju Valg av metode... Bettina Utvelgelse av respondenter... Bettina Gjennomførelse av intervju... Marie Bearbeiding av intervju... Marlin 3. Etiske overveielser... Felles 3.1 Etiske overveielser av litteratur... Bettina 3.2 Etiske overveielser av intervju... Marie 4. Teori... Felles 4.1 Kunnskapsbasert praksis... Marie Kliniske retningslinjer... Marie 4.2 Hva er fibromyalgi?... Marie 4.3 Epidemiologi... Marlin 4.4 Historie... Bettina 4.5 Symptomer... Marie 4.6 Diagnostisering... Bettina 4.7 Differensialdiagnoser... Marlin 4.8 Etiologi og patogenese... Marie 4.9 Sentral sensitivisering... Bettina 4.10 Økonomiske aspekter... Marlin side 6

8 5. Databearbeiding... Felles 5.1 Litteratur... Bettina 5.2 Intervju... Marlin 5.3 Analyse... Bettina Hypotese 1... Bettina Hypotese 2... Bettina Hypotese 3... Bettina Hypotese 4... Bettina 6. Diskusjon... Marlin 6.1 Metodediskusjon... Felles Litteratur... Felles Intervju... Felles 6.2 Resultatdiskusjon... Felles 7. Konklusjon... Felles 8. Perspektivering... Felles 9. Referanser... Felles 10. Bilagsliste Bilag 1. Marie Bilag 2. Marlin Bilag 3... Bettina Bilag 4 Marie Bilag 5 Marlin Bilag 6 Bettina Bilag 7 Marie Bilag 8 Bettina Bilag 9 Felles side 7

9 Ordforklaringer og forkortelser ACR The American College of Reumatologi ASD Affective spectrum disorders All.fysio. Allmenn fysioterapeut Bl.a. Blant annet cm. centimeter CNS Sentralnervesystemet dvs. det vil si EBP Evidensbasert praksis evt. eventuelt FAS Fatigue Analogue Scale f.eks. for eksempel FIQ Fibromyalgia Index Questionnaire FM Fibromyalgi HADS Hospital Anxiety and Depression Scale hhv. henholdsvis HR hjertefrekvens Ift. I forhold til inkl. inkludert Jf. Jamfør KBP Kunnskapsbasert praksis LTPAI The Leisure Time Physical Activity Instrument MFI-20 Multidimensional Fatigue Inventory m.fl. med flere mht. med hensyn til MS Multippel Sklerose mtp. med tanke på o.l. og lignende osv. og så videre PAG Periakveduktale grå substans pga. på grunn av PMR Polymyalgia rheumatica RA Reumatoid Artritt RCT Randomized Controlled Trial rep(s). repetisjoner SF36 Short-Form 36 SLE Systemisk lupus erythematotus stk. stykker VAS Visual Analoge Scale WHO Verdens helseorganisasjon 6MWT Six Minute Walk Test side 8

10 Innhold 1. Innledning Problembakgrunn Formål Problemformulering Begrepspresisering Hypoteser Metode Design Litteratursøking Generell søkning Systematisk søkning Inklusjon og eksklusjonskriterier Utvalgte databaser Kvalitetsvurdering første fase Kvalitetsvurdering andre fase Oversikt over litteratur Intervju Valg av metode Utvelgelse av respondenter Gjennomførelse av intervju Bearbeiding av intervju Etiske overveielser Etiske overveielser av litteratur Etiske overveielser av intervju Teori Kunnskapsbasert praksis Kliniske retningslinjer Hva er fibromyalgi? Epidemiologi Historie Symptomer Diagnostisering Differensialdiagnoser Etiologi og patogenese Sentral sensitivisering Økonomiske aspekter side 9

11 5. Databearbeiding Litteratur Intervju Analyse Hypotese Hypotese Hypotese Hypotese Diskusjon Metodediskusjon Litteratur Intervju Resultatdiskusjon Konklusjon Perspektivering Referanser side 10

12 1. Innledning 1.1 Problembakgrunn Fibromyalgi er en tilstand karakterisert ved kroniske generaliserende smerter, som i større eller mindre grad ledsages av andre symptomer som f.eks. fatigue, tretthet, dårlig søvnkvalitet og konsentrasjonsvansker 1. Mange har i tillegg en rekke uspesifikke symptomer; som følelse av hevelse og prikninger i hender, vekslende løs og hard mage og episoder av panikkangst, depresjon og hodepine 2. Fibromyalgi er i følge «American Chronic Pain Society» en av verdens mest vanlige kroniske smertetilstander. Ut fra beregninger foretatt av «National Fibromyalgia Association» (med en verdensbefolkning på 6, 816, 322,780 per april 2010) har 3-6 % av verdens befolkning fibromyalgi, som tilsvarer millioner mennesker på verdensbasis 3. Om lag 2 % av befolkningen i USA og 2-4,5 % av befolkningen i Storbritannia lider av fibromyalgi 3. Videre når man ser på Norden er prevalensen helt oppe i 5 % i Norge, mens nabolandene Danmark og Sverige har en prevalens på hhv. 1 % og 1,3 % 4. Etiologien bak fibromyalgi er stadig ukjent og under diskusjon, men det man vet, er at fibromyalgi er mer utbredt hos kvinner enn hos menn da hele % av de som har diagnosen er kvinner, typisk i aldersgruppen år 4,5. Gjennom historien har det vært stor uenighet omkring «fibromyalgi» som terminologi, sykdomskriterier og sykdom 2. Disse uenighetene er også aktuelle per i dag på tross av at WHO (Verdens Helseorganisasjon) anerkjente sykdommen allerede i 1992, og at fibromyalgi fikk sitt eget nummer i diagnosefortegnelsen ICD-10, M79.7 i I USA, Norge og Sverige anerkjennes fibromyalgi fullt ut som en fysisk sykdom, mens det fortsatt er «sorte flekker» på landkartet i Danmark 4. På bakgrunn av manglende faglig viten og tiltro til fibromyalgidiagnosen opplever mange pasienter å ha blitt sendt rundt i helsevesenet og feildiagnostisert 6 og at syndromets «usynlige», uklare og subjektive karakter fører til manglende forståelse fra samfunnet rundt dem. Det gjelder både privat, på arbeidsmarkedet og i sosial- og helsevesenet 6,7. Det betyr at man f.eks. kan oppleve at arbeidsplassen eller de sosiale myndighetene ikke vil anerkjenne sykdommen for å kunne spare penger. Bente Danneskiold-Samsøe, professor og forskningssjef ved Parker Instituttet, Reumatologisk Klinik på Frederiks Hospital, mener om side 11

13 man tar høyde for alle de ressurser samfunnet bruker på å sende den fibromyalgiramte rundt i helsevesenet, kan man kunne spare mye penger på å tilby pasientene ordentlige behandlingstilbud og veiledning i tide 6, da denne pasientgruppen ofte er storforbrukere av helsetjenester. Antall pasienter som faller ut av arbeidslivet varierer fra land til land, og i Norge er denne andelen relativt høy. Fibromyalgi representerer den største gruppen av nye uføretrygdede kvinner på tross av at gruppen også topper trygdens avslagsstatistikk 8. Jf. Helsebibliotekets oversikt over kliniske retningslinjer 9 mangler nasjonale retningslinjer innenfor fibromyalgi i Norge. Rådene og anbefalingene som gis i kliniske retningslinjer skal være konkrete. De skal hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger, optimalisere tjenesten og kvalitetssikre et helhetlig pasientforløp, samtidig som de skal bidra til å redusere uønsket variasjon i behandling og diagnostisering. På den måten skal de være med på å fremme et systematisk helse- og omsorgstjenestetilbud 10. En god helse- og omsorgstjeneste er avhengig av at tjenesten, i dette tilfelle fysioterapi, benytter seg av tilgjengelig kunnskap og erfaring og implementerer ny kunnskap i praksis, samtidig som utdatert praksis opphører 10 for å kunne gi pasientene den mest optimale behandling. De siste 30 årene har kunnskapsbasert praksis i økende grad blitt fremmet som modell for fysioterapipraksis, og dette henger sammen med at fysioterapiprofesjonen i stadig økende grad er avhengig av den empirisk målrettede evidensen i kliniske avgjørelser 11. Norges Fibromyalgiforbund henvendte seg til Helse- og Omsorgsdepartementet i oktober 2013, hvor de uttrykte bekymringer for at pasienter med fibromyalgi ikke mottar lovfestede rettigheter til helsetjenester. Forbundet mener at mange pasienter er sykere fordi de ikke blir fulgt opp av helsepersonell og at dette skyldes svært mangelfull utdanning i medisinstudier mht. fibromyalgi hvor mange leger har liten eller ingen kunnskap om sykdommen. Fibromyalgiforbundet foreslår derfor tiltak som hever kompetansenivået om fibromyalgi hos helsepersonell. Tiltakene vil være styrket undervisning i helse- og omsorgsutdanningene, opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter og flere smertesentre i landet. Et siste viktig tiltak vil være utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av fibromyalgi som er med på å kvalitetssikre behandlingene pasientgruppen mottar 12. side 12

14 1.2 Formål Ut fra ovenstående problembakgrunn er formålet med prosjektet å få et innblikk i behandlingen som blir gitt til kvinnelige fibromyalgipasienter i Norge mtp. de primære symptomene smerte og fatigue, og kartlegge hvilke behandlingsmetoder som blir praktisert, på hvilket grunnlag, hvordan dette kvalitetssikres og hvordan dette samsvarer med evidensbaserte behandlingsmetoder fra litteraturen. Da det ikke eksisterer kliniske nasjonale retningslinjer, er det ønskelig at fysioterapeuter driver kunnskapsbasert praksis, slik at de evidensbaserte behandlingsmetodene kommer i fokus og dermed optimaliserer pasientforløpene og kan gi pasientene opplevelse av sammenheng. 1.3 Problemformulering Hvilke behandlingsmetoder gir fysioterapeuter i Norge til kvinnelige fibromyalgipasienter og hvordan samsvarer dette med forskningsbasert kunnskap? 1.4 Begrepspresisering Behandlingsmetoder I dette prosjektet menes behandlende og forebyggende tiltak individuelt og/eller i grupper, som omfatter manuelle teknikker, undervisning, øvelser og tekniske metoder for å redusere smerte og fatigue. Kvinnelige fibromyalgipasienter I dette prosjektet menes kvinner som er diagnostisert med fibromyalgi gjennom The American College of Reumatologi-kriteriene (ACR). Forskningsbasert kunnskap I dette prosjektet menes forskningsbasert kunnskap som i kunnskap innhentet fra rapporter, artikler og dokumenter av vitenskapelig karakter jf. Kunnskapsbasert Praksis 13. side 13

15 1.5 Hypoteser Ut ifra problemformuleringen er følgende hypoteser blitt utarbeidet: 1. Det er stor forskjell av kunnskap, kompetanse og erfaring blant fysioterapeuter i Norge, avhengig av hvilken utdanning man har og hvilken sektor man arbeider i. 2. Behandlingen som fysioterapeuter i Norge utøver hos fibromyalgipasienter er ofte en kombinasjon av flere forskjellige fysikalske behandlingsmetoder. 3. Forskningsartiklene i litteraturen inneholder et bredt spekter av varierte behandlingsalternativer, hvor ikke én metode alene synes å ha bedre effekt på smerte og fatigue fremfor andre. 4. Fysioterapeuter i Norge mener det er mangler i behandlingstilbudet som gis til pasientgruppen, da det mangler nasjonale kliniske retningslinjer som kan være med på å strukturere og optimalisere behandlingsforløpet. 2. Metode I det følgende presenteres metodeavsnittet i tre deler; Første del inneholder prosjektets design, deretter litteraturen og dens gjennomgang, og siste del omhandler intervju og databearbeiding. 2.1 Design Problemformuleringen bestemmer hvilken type datainnsamlingsstrategi som best representerer relevans og validitet i forhold til det spørsmålet oppgaven skal belyse 14,15. Ut ifra prosjektets problemformulering, er designet bygget opp omkring en kvalitativ metode hvor prosjektet har en avdekkende undersøkelse som inkluderer litteratursøk etter evidensbaserte behandlingsmetoder for fibromyalgipasienter og et semistrukturert intervju for å få et innblikk i den gitte behandling til pasientgruppen i Norge, for til slutt å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom disse. For å få en forforståelse for kvalitativ metode, er det i prosjektet tatt utgangspunkt i Malterud og Kvales metode 14,16, men dog ikke fulgt slavisk. Kvalitativ metode bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi). De omfatter et bredt spekter av strategier for systematisk innsamling, organisering og fortolkning av tekst fra samtale, observasjon eller skriftlig kildemateriale 14,15. I dette prosjektet er det benyttet den fenomenologiske tilnærmingen i utførelsen av intervjuene, da interessen var i menneskers erfaring og deres konkrete situasjoner i hverdagen. Den hermeneutiske tilnærmingen er benyttet i databearbeidingsprosessen gjennom tekstfortolkning, transkribering og bearbeiding av resultater i dette prosjektet 14. side 14

16 2.2 Litteratursøking Litteratursøkingen og bearbeidingen vil i det følgende bli beskrevet under dette avsnitt. En av bibliotekarene ved University College Syddanmark ga en innføring i de forskjellige databasene og nettkildene biblioteket abonnerer på, og hvordan man søker systematisk i de forskjellige databasene Generell søkning For å skape bakgrunnsviten og oversikt over emnet og behandling av fibromyalgi, ble det bevisst startet med ustrukturert søk i fagbøker og på internett. Bøkene som ble benyttet, var bl.a. Reumatologi: opslags- og lærebog om diagnostik, behandling og forebyggelse af bevægeapparatets medicinske sygdomme, Fibromyalgi En forstyrrelse i Centralnervesystemet og Træning i forebyggelse, behandling og rehabilitering. Søkene ble foretatt på og Det ble brukt søkeord som fibromyalgi/fibromyalgia, behandling/treatment, diagnostisering av fibromyalgi, symptomer/symptoms, smerte/pain, fatigue, patogenese/pathophysiology m.fl. Her ble litteratur og materiale funnet som kunne forme en passende problemformulering Systematisk søkning Systematisk elektronisk søk var neste steg i litteratursøkingen, hvor målet var å finne litteratur om et spesifikt emne 17. Sentralt i kunnskapsbasert praksis (KBP) er å stille spørsmål som på en god måte reflekterer behovet for informasjon i praksis 18. PICO-skjema er benyttet som et verktøy under den systematiske litteratursøkingen. PICO er et verktøy som tydeliggjør hva det er man lurer på, og som hjelper å planlegge en effektiv og systematisk søkestrategi 19. Dette var til stor hjelp for å finne relevant litteratur og unngå bias, slik at man ikke druknet i litteratur. Figur 1 viser hvordan PICO-skjemaet er fylt ut på bakgrunn av ordene som er brukt i problemformuleringen, og hvordan sorteringen av søketermer både som emneord «MeSH» og fritekst til en systematisk søking er blitt gjort. De norske ordene som er benyttet, ble oversatt til engelsk via side 15

17 Figur 1 Systematisk søkestrategi hvor vannrett linje viser søkeord både som MeSH og fritekst, og loddrett linje illustrerer de forskjellige aspektene som skal belyses i problemformuleringen. For å spesifisere søkene ble det valgt å kombinere de forskjellige søketermene. Disse ble satt sammen ved å bruke kombinasjonsord (boolske operatorer) som «AND» og «OR». «AND» avgrenset søket og gjorde det enda mer spesifikt rettet mot emnet fordi begge/alle søketermene må være med i artikkelreferansen. «OR» utvidet søket ved å gi treff på artikkelreferanser som inneholder enten det ene, det andre eller begge søketermene 20. Trunkering er også blitt brukt, typisk *, som betyr å søke på stammen av et ord for å få med entalls-/flertallsendelser og ulike varianter av ordet 20. På denne måten ble de enkle søketermene så brede som mulig, og sikret at alle variasjoner av ordet ble med. Google Scholar har ikke spesifikk søkemetoder og historikk, men for å se en oversikt over eksempler på litteratursøk i de øvrige databasene, se bilag Inklusjon og eksklusjonskriterier Figur 2 viser inklusjons- og eksklusjonskriteriene som ble benyttet for å presisere søkene 10. Bortsett fra basislitteratur, ble eldre artikler enn 10 år, altså utgitt fra før 2004, ekskludert til fordel for nyere litteratur, da det er i nyere tid man har begynt å få en økt forståelse for fibromyalgiens etiologi og patogenese 6. For å umiddelbart kunne vurdere artikkelens innhold og relevans, ble det stilt krav til at abstraktet var skrevet på et forståelig språk. Da prosjektet har fokus på behandling til kvinner med fibromyalgi, var også dette et inklusjonskriterie. side 16

18 Figur 2 Viser inklusjons- og eksklusjonskriteriene under søkeprosessen i databasene Utvalgte databaser PubMed Dette er en av de viktigste databasene innen det biomedisinske området 21. Det ble først foretatt søk med fritekstord som gjorde søkene brede og ga mange hits. For å få mer presise treff, ble emneord som i PubMed kalles «Medical Subject Headings» (MeSH) 22 brukt. For å presisere søkene ytterligere, ble det brukt limits som språk på enten engelsk, norsk, svensk eller dansk, artikler som omhandlet mennesker og mer spesifikt kvinner, ikke utgitt materiale som er eldre enn 10 år, altså før 2004, samt innhold av tilgjengelig abstrakt. Bilag 2 illustrerer hvordan den foretatte søkestrategi og historikk ble gjennomført i denne databasen. SveMed+ SveMed+ er en nordisk database som inneholder skandinaviske og engelske tidsskrifter innen fagområder som bl.a. ergoterapi, sykepleie og fysioterapi 23. I denne databasen ble det benyttet både fritekstsøking og emneordsøk via MeSH. Det var begrenset hvilke limits som kunne benyttes i denne databasen sammenlignet med PubMed, og derfor ble begrensning at treffene skulle inneholde artikler som omhandlet mennesker, og herunder kvinner. Physiotherapy Evidence Database Physiotherapy Evidence Database (PEDro) er en database med et fagspesifikt fokus som dekker det fysioterapeutiske området og inneholder resyméer av systematiske reviews 22. PEDro er en gratis base med over randomiserte studier, systematiske reviews og kliniske retningslinjer i fysioterapi 24. Det er flere måter å søke på; to av metodene er designet for helseprofesjonelle, noen er for enkle og mer avanserte søk. Det ble i hovedsak benyttet side 17

19 mer avanserte søk for å gjøre søkene mer presise og for å unngå artikler over 10 år. Cumulative Index to Nursing and Allied Health Literature Databasen refereres ofte til Cinahl, og er en bibliografisk database som inneholder referanser til litteratur om sykepleie og tilgrensende fag, bl.a. fysio- og ergoterapi og ernæring. Den inkluderer mest tidsskriftartikler, noen bøker og bokkapitler, avhandlinger, konferanserapporter og standarder for praksis 25. Alle referanser i Cinahl er kodet med emneord, Cinahl headings, som gjorde det mulig å presisere søkene. For å presisere søkene ytterligere, ble det benyttet limits som språk på enten engelsk, norsk, svensk eller dansk, artiklene skulle omhandle mennesker og mer spesifikt kvinner, ikke være eldre enn 10 år, altså utgitt før 2004, samt inneholde tilgjengelig abstrakt. The Cochrane Library Cochrane database inneholder systematiske reviews og metaanalyser over sunnhetsvitenskapelig litteratur 22. Det ble benyttet både fritekstsøk og MeSH-termer, og for å avgrense søket ble det lagt på en limit som kun viste artikler innenfor de siste 10 år, altså som er utgitt etter år Google Scholar Google Scholar er et åpent digitalt bibliotek som gjør det enkelt å søke stort og bredt blant trykte og elektroniske tidsskrifter, åpne arkiv, databaser, konferansepublikasjoner, bøker, avhandlinger, abstrakter og tekniske rapporter 26,27. Da det kun er mulig å sette limits på årstall og at det ikke er muligheter for å søke på emneord, gir dette veldig mange treff i databasen Kvalitetsvurdering første fase Tittelen er viktig og skal være presis og dekkende, altså informere om hva artikkelen handler om. Det ble bevisst brukt artikler med en tittel som inneholdt ett eller flere emne- eller søkeord 28. Dersom en tittel var relevant for problemformuleringen, ble artikkelens abstrakt, som er en sammenfatning av artikkelens vesentlige budskaper, gjennomlest 28. De abstraktene som ble vurdert å være relevante mtp. inklusjons- og eksklusjonskriteriene (figur 2), ble hjemhentet eller bestilt. En del av prosjektformålet, var å vurdere evidensbaserte behandlingsmetoder med henblikk på å optimalisere og kvalitetssikre behandlingsforløp, og dermed var forskningsartikler som ligger høyt på evidenshierakiet av interesse 29 (se figur 3). I de tilfeller hvor det var tvil om artikkelens relevans, har artikkelen likevel blitt hjemhentet, så det med sikkerhet var mulig å unngå tap av relevant og viktig faglig kunnskap. side 18

20 Figur 3 Oversikt over hvilken plassering forskjellige studier har på evidenshierakiet Kvalitetsvurdering andre fase De hjemkommende artiklene fra første fase, ble videre gjennomlest i fulltekst med det formål å inkludere eller ekskludere til videre anvendelse i prosjektet 28. Selv om artikler er publisert i velrenommerte tidsskrifter/databaser, er det likevel viktig å vurdere artikkelens relevans, gyldighet, metodisk kvalitet, resultater og overførbarhet ved hjelp av en sjekkliste jf. Kunnskapsbasert praksis 30. Vår utarbeidelse av en slik sjekkliste kan ses i bilag 3, og ble gjort med inspirasjon fra litteraturen og allerede anvendte spørsmål hentet fra Kunnskapsbasert praksis 31 og Sundhedsstyrelsen 32. Det er tre formål med den kritiske vurderingen av relevante artikler 33, hvor det første er å vurdere artiklenes relevans ift. problemformuleringen og prosjektets formål. Dette ble utført ved å vurdere artiklenes faglige innhold, f.eks. om undersøkelsesgruppen var passende, om den inneholdt ikke-farmakologisk behandling og om den inneholdt effektmål på enten fatigue eller smerte eller begge deler. Deretter ble det vurdert hvor metodisk korrekt gjennomføringen av studiene var, hvor det andre formålet var å vurdere artikkelens interne validitet som forteller noe om studiedesignet, hvor studier høyt oppe i evidenshierakiet som regel er mindre beheftet med systematiske feil 34. Om studien er detaljert beskrevet og uten påvirkninger av systematiske feil og tilfeldigheter, vil man kunne stole på de resultatene som blir presentert og presist gjenta forsøket 33,35. Det siste formålet er å vurdere den eksterne validitet som forteller i hvilken grad resultatene kan generaliseres til andre populasjoner og i andre kontekster enn hva selve studiet undersøkte 36. Her ble overførbarheten fra studiet til allmenn fysioterapi og etisk godkjenning for studiet vurdert. Etter denne utvelgelsesprosessen var det 14 artikler som var relevante og kunne anvendes i prosjektet. Disse artiklene ble metodisk gjennomgått i et kvalitetsvurderingsskjema 28 som ble oversatt fra boken «Research methods for clinical therapists» 37. Et eksempel på en slik vurdering, kan ses i bilag Oversikt over litteratur Tabell 1 illustrerer hvilke databaser som ble benyttet for litteratursøk i tidsrommet , og hvor mange artikler som er blitt hentet ut fra hver database. Søket ga 43 side 19

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus

Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus Gratis på Internett SveMed+ - en søkeveiledning Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket Mars 2006 Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus

Detaljer

KOGNITIV(FUNKSJONELL( TILGANG( !!!!!!

KOGNITIV(FUNKSJONELL( TILGANG( !!!!!! KOGNITIVFUNKSJONELL TILGANG # # Et#kvalitativt#intervjustudie#om#fem#utvalgte#fysioterapeuters# opplevelse#og#erfaringer#med#anvendelse#av#classification#based# Cognitive#Functional#Therapy#på#pasienter#med#NSCLBP#

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

SveMed+ - en søkeveiledning -

SveMed+ - en søkeveiledning - SveMed+ - en søkeveiledning - Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket April 2008 Veiledningen bygger i hovedtrekk på en veiledning utarbeidet v/medisinsk bibliotek, Ullevål universitetssykehus Høgskolen i Gjøvik,

Detaljer

Søkeveiledning CINAHL (EBSCO)

Søkeveiledning CINAHL (EBSCO) HiNT, biblioteket Søkeveiledning CINAHL (EBSCO) Cumulative Index to Nursing and Allied Health Literature jrf 24.09.2010 Innhold Hva er Cinahl og hva kan du finne der?... 3 Hvordan få tilgang til Cinahl?...

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave

Medisinstudiets særoppgave. Om å skrive særoppgave Medisinstudiets særoppgave Om å skrive særoppgave Hensikten med særoppgaven Mål: Vitenskapelig tilnærming en vitenskapelig tenke- og arbeidsmetode å bruke data- og litteratursøking innen medisinsk fagfelt/medisinsk

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Bodø 6. desember 2012 Kvalitetsvurdering av forskningsartikler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal - Det er ikke gull i alt som glitrer Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN FAGLIG RETNINGSLINJE FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på retningslinjene? Hva forteller retningslinjene? Kan retningslinjene være til hjelp i praksis? Under de

Detaljer

CINAHL (EBSCO) en veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL (EBSCO) en veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL (EBSCO) en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

The Cochrane Library

The Cochrane Library The Cochrane Library En veiledning fra Medisinsk bibliotek August 2010 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen. Alle

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Solveig.taylor@ub.ntnu.no Informasjonssøking Informasjonssøking = Søkestrategi + Søketeknikk Hvilke baser? Hvilke søkeord? Kombinasjon av søkeord? (søkeprofil) Bruk av databaseverktøy

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Kliniske oppslagsverk. en veiledning fra Medisinsk bibliotek Kliniske oppslagsverk en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker

Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Dag Gundersen Storla ME/CFS-senteret OUS Aker Revmatolog = fibromyalgi ME/CFS senteret = ME/CFS Psykiater = asteni - psykosomatisk lidelse. ????? Candida 1980 Fibromy 1990 ME/CFS 2000 Borreliose 2010 Eksklusjons

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Kliniske oppslagsverk

Kliniske oppslagsverk Kliniske oppslagsverk En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2014 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen Alle

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten

Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Ung og utmattet fra teori til praksis 2008 Samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten Seniorforsker dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk Forskningsenhet Bergen Unifob Helse Egen bakgrunn Allmennpraksis

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

for å kunne gjennomføre et

for å kunne gjennomføre et Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

Bibliotekaren som medforfatter

Bibliotekaren som medforfatter Bibliotekaren som medforfatter NFF Trondheim 19. mars 2015 Astrid Kilvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Bibliotek for medisin og helse astrid.kilvik@hist.no Bibliotektjenester i forskningsprosessen Oppstart

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10

Detaljer

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME)

Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom /myalgisk encefalopati (CFS/ME) Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 9 2006 Fakta-ark Da Unni var 16 år, utviklet hun over natten en opplevelse av

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS)

Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kronisk utmattelsessyndrom (Chronic Fatigue Syndrome CFS) Kirsti Malterud Seniorforsker, professor dr.med. Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni Helse Grethe (35) Etter en kraftig influensalignende

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,

Detaljer

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering

Medikamentell kreftbehandling og soleksponering METODERAPPORT Medikamentell kreftbehandling og Oslo universitetssykehus HF, Klinikk for kreft og kirurgi, Radiumhospitalet Metoderapport skal ligge som vedlegg til fagprosedyren. Alt med uthevet skrift

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer