INF5261. Using VoIP. Avsluttende rapport. Thomas Bekkeheien, Magnus Lange og Mathias Hagen

Transkript

1 INF5261 Using VoIP Avsluttende rapport Thomas Bekkeheien, Magnus Lange og Mathias Hagen

2 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Analyse av eksisterende VoIP tilbud Begreper VoIP SIP SoftPhone Oversiktstabell over tilbydere Oversikt over plattformer Oversikt over funksjoner Telefonsamtaler Instant Messaging Videosamtaler Telefonkonferanser Kryptering Sikkerhet i VoIP Forskjeller mellom VoIP og mobil VoIP Brukere Forståelse av brukere Forskjellige brukergrupper Kontekstbasert bruk Hvorfor brukere benytter seg av VoIP Datainnsamling Ulike datainnsamlingsmetoder Kvantitativ metode Kvalitativ metode Kvalitative intervjuer

3 4.3 Planlegging av datainnsamling Gjennomføring av datainnsamling Pilotstudie Tilbydere av mobil VoIP Eksisterende og potensielle brukere Analyse av datainnsamling Prototyping Oppbygging av applikasjonen Hovedmeny Videotelefoni Taletelefoni Chat Filoverføring Innstillinger Snarvei for å ringe med VoIP Ekstra opplysning for kontakt Design Potensiell ekstrafunksjon til GUM VoIP Heuristisk evaluering Heuristisk evaluering som teknikk Heuristisk evaluering i vårt prosjekt Evalueringsresultater Konklusjon Forslag til fremtidig arbeid Referanser Referanser fra pensum Øvrige referanser

4 9 Vedlegg Datainnsamling Intervjuspørsmål Intervju med Telenor Intervjuer Brukte heuristikker og resultater fra evaluering Oversiktsliste over tilbydere Shape Services Barablu Nimbuzz! EQO Gizmo Mig Yeigo RebTel Xcome Qutecom Octrotalk Mobivox MINISIP TiVi Fring Wifi-Mobile Truphone Jaxtr Operator One Skype

5 9.4 Oversikt over operativsystemer Android Windows Mobile Symbian BlackBerry Iphone OS

6 1 Introduksjon I dag finnes det et hav av ulike selskaper som tilbyr mobil Voice over IP (VoIP). Måten tjenesten tilbys på varierer i stor grad mellom tilbyderne, og det gjør prisen også. Flere av tilbyderne har pakket inn en rekke tilleggsfunksjoner for å få nettopp deres løsning til å fremstå som den mest attraktive. Eksempler på disse tilleggsfunksjonene vil være Instant Messaging, mobil VoIP med videooverføring, filoverføring, telefonkonferanser og videokonferanser. En av tilbyderne har gått så langt som å tilby rammeverket for et fullstendig brukerskapt nettsamfunn på mobiltelefon. I prosjektet våres ønsker vi blant annet å undersøke om alle disse funksjonene virkelig er nødvendige. Hva er det brukerne egentlig vil ha? Hva vil de ikke ha? Først og fremst vil vi gjennomføre et grundig analysearbeid av de forskjellige tilbyderne, for å avdekke hva som oftest tilbys, og hva som kan defineres som mer originale tilleggsfunksjoner. Analysearbeidet er basert på innsamling av informasjon funnet på internett om de ulike tilbydere, i tillegg til et par tidligere analyser som har blitt gjennomført av andre. Tanken videre er å gjennomføre en brukerundersøkelse basert på intervjuer, der vi presenterer de ulike funksjoner som tilbys med VoIP. Slik kan vi kartlegge hvilken funksjonalitet brukere forventer, setter pris på, og eventuelt misliker. Under intervjuene vil vi også prøve å kartlegge hvordan brukere ønsker at en optimal mobil VoIP applikasjon skal se ut og fungere. Resultater fra datainnsamling vil danne grunnlaget for utvikling av skjermbildeprototyper, der vi kombinerer brukeres foretrukne design og funksjoner, og dermed henter ut det beste fra alle tilbyderne. 2 Analyse av eksisterende VoIP tilbud 2.1 Begreper Her introduseres enkelte begreper som blir brukt utover i teksten VoIP Voice over IP, ofte betegnet som VoIP, er en metode for å bygge opp telefonsamtaler over Internett, istedet for å bruke det tradisjonelle telefonnettet (Wikipedia[10] u.å.). Kommunikasjonen reguleres av internettprotokoller. Metoden krever en viss båndbredde for å kunne overføre tilstrekkelig mengde datatrafikk mellom mottakerene. Er ikke tilstrekkelig båndbredde tilgjengelig, vil dette få konsekvenser for kvaliteten på samtalen, som for eksempel etterslep og forsinkelser, samt tapt lyd grunnet overfylte buffere i rutere (Cherry 2005) SIP Session Initation Protocol, også kjent som SIP, er en signalprotokoll som blir utstrakt brukt i forbindelse med VoIP (Wikipedia[11] u.å.). SIP er etterhvert ansett som et enklere alternativ til H.323 og Skype, som også er vanlig brukte protokoller innen VoIP. Ved bruk av SIP blir samtaler satt opp med kommandoer som ligner på HTTP, for så å bli sendt direkte mellom partene uten hjelp fra en sentral server. Dette gjøres mulig ved å dele opp lydinformasjonen i mange små pakker, for så å sende disse pakkene via internett til mottakeren. 6

7 2.1.3 SoftPhone SoftPhone er programvare med funksjon for telefoni, som typisk brukes på bærbare datamaskiner og håndholdte datamaskiner (PDA) (Wikipedia[9] u.å). SoftPhone applikasjonens grensesnitt er ofte utformet som en vanlig telefon med nummertaster og ringeknapper. Ytterligere funksjoner, som for eksempel adressebok tilbys ofte i programvaren. SoftPhone bruker kommunikasjonsprotokoller som foregår over IP-nettverk. Flere kjente Instant Messaging klienter tilbyr SoftPhone som en integrert funksjon. Eksempler på slike Instant Messaging klienter er Skype, Yahoo Messenger og MSN Messenger. 2.2 Oversiktstabell over tilbydere Tabell over alle tilbyderne vi har undersøkt og deres funksjoner og plattformer. Disse tilbyderne er blandt de største og mest populære der ute. Vi har prøvd å oppsummere tilbyder-undersøkelsen her, ved å ta med de punktene vi syns er viktigst når man skal velge mobil VoIP. Som vi ser av tabellen, så har alle tilbyderne taleanrop over VoIP. Dette tilbys på forskjellige måter, men alle tilbyderne har denne funksjonen som kjerne for servicen sin. IM(InstantMessaging) er også populært blandt tilbyderne, og det er stort sett de tilbyderne uten en applikasjon som ikke har dette. Videre ser vi at tale/vidoe-konferanse og filoverføring også blir brukt. Disse tilbyderne er særlig rettet mot bedriftsmarkedet, men også vanlig brukere. Plattformene som gjelder idag er: Symbian, WindowsMobile, Blackberry, iphone, og Java. De aller fleste støtter Symbian og WindowsMobile som også er de mest populære i dag. En økende trend er støtte for iphone. Blackberry holder seg stort sett for bedriftstilbyderne. Vi har også merket hvem av tilbyderne som ikke krever installasjon, altså ikke har en applikasjon. Dette gjør ting veldig enkelt, men disse har også ferre funksjoner. Tilbydere Funsjoner Taleanrop Instant messaging SMS Video Konferanse Filoverføring Shape Services x x Barablu x x x Nimbuzz! x x x x x EQO x x x Gizmo x x x x Mig33 x x x Yeigo x x x x Rebtel x x Octrotalk x x x x x Mobivox x Minisip x x x x TiVi x x x Fring x x x x x Wifi-Mobile x Truphone x x Jaxtr x Operator One x Skype x x x x x x Tabell 1: Oversiktstabell over tilbydere, del 1. Addons 7

8 Tilbydere Funsjoner Ingen installasjon Android Symbian Win. Mobile Blackberry iphone Java Shape Services x x x x x Barablu x x Nimbuzz! x x x x x EQO x x x x Gizmo x Mig33 x x x Yeigo x x Rebtel x Octrotalk x x x Mobivox Minisip x x TiVi x x Fring x x x x Wifi-Mobile x Truphone x x Jaxtr x Operator One x Skype x x x x Tabell 2: Oversiktstabell over tilbydere, del 2. En fullstendig liste med informasjon om hver tilbyder er lagt ved som vedlegg Oversikt over plattformer Mobile enheter i dag har mobile operativsystemer som Windows Mobile, Symbian, Palm, Linux, iphone, Blackberry, Java og snart Android også (Wikipedia[1] u.å.), (SearchMobileComputing 2006), (Java u.å.). Smartphones og PDA's som HTC, iphone, Nokia, Blackberry, LG, Motorola, Samsung og SonyEricsson bruker disse overnevnte Operativ Systemene (OS) (Wikipedia[4] u.å.). De har funskjoner som , mediaplayere, kalendere, skrive/notat-editorer, GPS, Internett, mer avanserte spill av ulike slag, trådløst nettverk, filbehandling og touchscreen. Vanlige mobiltelefoner i dag har stort sett kamera, mp3-spiller, sms/mms funksjonalitet, småspill osv, mens smartphone/pda har "det lille ekstra" som gjør det til en liten håndholdt datamaskin, drevet av et mer avansert OS. Det som da var definert som Smartphone/PDA kom faktisk ut på midten av 90-tallet, men det er jo ikke det som er definert som Smartphone og PDA i dag. Men da-tidens mobile smartphone/pda-enheter hadde et mobilt OS i likhet med dagens enheter. Alle mobiler har egentlig en mobil plattform for å kunne fungere i dag, men alle har ikke de virkelig store mulighetene for å gjøre mer enn bare ringe og sende teksmeldinger. De største forskjellene på mobile OS er design og brukervennlighet, ressursbruken i forhold til ram og prosessor den mobile enheten har og strømsparing og batteri-tid, funksjoner, tilkoblingsmuligheter og samspill med andre mobile plattformer og sikkerhet. Vi tar for oss noen av operativ systemene for mobile enheter, spesielt smartphones og PDA. Oversikt over plattformer er lagt ved som vedlegg 9.4 8

9 2.4 Oversikt over funksjoner Telefonsamtaler Istedenfor å bruke mobilnettet, vil en VoIP-telefonsamtale kommunisere over IP nettverk som f.eks internett. Så i teorien vil en telefonsamtale være gratis hvis man har tilgang til et trådløst nettverk. Men det er mange krav til at dette skal fungere. Ofte vil tjenesten kun være gratis hvis du ringer til en bruker som har samme software Instant Messaging Dette er software som lar deg send direkte meldinger over nettet. Kravet er at du er koblet til internett, og at mottakeren er det samme. Dette blir som å sende sms, bare på en kjappere og billigere måte Videosamtaler VoIP er ikke bare lydsamtaler over internett. Det er også mulig å ha videosamtaler, der brukerne kan se hverandre mens de snakker. Til tross for hva mange tror, så kan ikke videosamtaler anses som en fullverdig erstatning til talesamtaler (O Hara, K. m.fl. 2006). Det finnes nemlig både sosiale og praktiske barrierer ved bruk av videotelefoni. Sosiale barrierer består blant annet av: Folk i nærheten kan mye enklere høre hva som blir sagt av mottaker, slik at utenforstående blir i stand til å få med seg hele samtalen. Ved bruk av taletelefoni er samtalen mye mer diskret. Under en videosamtale holdes vanligvis telefonen i en posisjon som tillater at uvedkommende i nærheten av telefonen enkelt kan se videooverføringen av mottakeren. Innholdet på skjermen blir i større grad delt med utenforstående i forhold til vanlig taletelefoni hvor telefonen holdes inntil øret eller i lomma med handsfree sett. Mangel på kontroll på hvem som befinner seg i nærheten av telefonen under en videosamtale. I enkelte kontekster, som når flere folk befinner seg i umiddelbar nærhet, velger mottakeren ofte å ignorere samtaleforespørselen, svare for å utsette samtalen, eller å ringe opp igjen med talesamtale i stedet Telefonkonferanser Mange leverandører tilbyr VoIP konferanse software. Har kan flere enn 2 personer møtes i en samtale. Ofte vil noen deltakere sitte på PC, mens andre bruker mobiltelefon. Har tilbys det også videomuligheter, som å se hverandre eller et dokument som skal vises til alle deltakerne Kryptering De fleste brukerne vil være opptatt av sikkerhet, og det er her kryptering kommer inn i bildet. Krypteringen skal hindre at andre kan se/høre hva du driver med når du feks er i en telefonsamtale via VoIP. Mange av VoIP programmene har idag en innebygd kryptering, noe som gjør det enkelt for brukere. Men det finnes også endel som ikke har dette og da må man selv installere et program for å legge til denne krypteringen. 9

10 2.5 Sikkerhet i VoIP Til en viss grad, så er VoIP egentlig kun et nytt dataprogram. Og dataprogrammer er utsatt i disse dager. Virus, trojaner og spyware er overalt rundt oss, og jo mer VoIP blir integrert i vårt samfunn, jo mer muligheter får hackerne (Talevski m.fl. 2007), (Chou 2007). Stemmelyd informasjon er under en VoIP samtale ofte rutet usikret via datapakker på et offentlig nettverk. Og det er programmer som kan fange opp og modifisere denne informasjonen. Her er noe av det en hacker kan gjøre: Lytte og ta opp telefonsamtaler Stjele sensitiv informasjon Sende spam Modifisere samtaler Spore samtaler Den vanlige bruker vil nok ikke være veldig opptatt av super sikkerhet, da de normalt ikke har så veldig mye å skjule. Men sikkerhet er veldig viktig for bedrifter og deres ansatte, da mye sensitiv informasjon er i omsetning. Nå tildags bruker all VoIP software krypterings mekansismer som gjør muligheten for å tyvlytte på en VoIP samtale nesten umulig. Den mest vanlige krypteringen bruker en public-keykrypteringsmekasnisme. Skype for eksempel bruker en metode kalt Advanced Encryption Standard, som har krypteringsnøkkel på 256 bit. Brukere logger inn på Skype på sin PC og er da reorganisert av en Skype server gjennom nettverket. Serveren gir hver deltaker i en samtale en nøkkel til dekryptering av pakkene som blir sendt mellom de. 2.6 Forskjeller mellom VoIP og mobil VoIP Voice over IP er generelt tale over internett protokoll. Vanlig VoIP-baserte løsninger fungerer på den måten at man i hovedsak bruker en PC med enten trådløst nettverkskort og tilgjengelig trådløst nettverk, eller ha tilknytning til internett via modem. Det eksisterer også VoIP- og IP-telefoner som fungerer på den måten at man istedenfor å ha en vanlig telefonkontakt inni telefonen, bare har en vanlig tcp/ip-kabel plugget mellom IP-telefonen og routeren som er bundet opp mot internett. I en VoIP telefon har man ingen eller liten form for programvare, men som regel en form for abonnement med en teleoperatør. Slik fungerer det å ringe over internett til andre som har VoIP og det er det mest lønnsomme uansett når det kommer til vanlig form for VoIP. Skal man ringe fra VoIP til fasttelefon/gsm-nettet vil det begynne å koste noe, men er som regel billigere enn vanlig telefoni. VoIP i PC-basert sammenheng innebærer å installere og kjøre VoIP-programvare på PC. VoIPprogramvare kan for eksempel være Skype eller MSN Messenger. Det finnes mange teknologier som brukes i vanlig VoIP, som for eksempel SIP (Session Initiation Protocol), RTP (Realtime Transport Protocol), IMS (IP Multimedia Subsystem) og H.323. Mobil VoIP har man tilgang til hele tiden mens man er på farten via programvare man har installert på mobilen. Man bør ha trådløst nettverkskort på mobilen etter som man ofte ønsker å ringe gratis, men man kan også benytte seg av teknologi som for eksempel 3G for å ringe via VoIP. Mobil VoIP bygger hovedsakelig på to typer teknologi: UMA (Unlicened Mobile Access) og SIP, imotsetning til vanlig VoIP som tar i bruk flere forskjellige typer teknologi, inklusiv SIP. Mobil VoIP programvare er en 10

11 miniversjon av den programvaren som finnes for PC-basert VoIP. Det finnes Skype og MSN Messenger og andre programmer for mobile enheter som går over VoIP og fungerer på samme måte som på en vanlig PC. Det er ofte veldig mange av de samme funksjonene, men funksjonene i programmene er noe mer begrenset. De kan ofte være i noe dårligere kvalitet i form av lyd og bilde i forhold til hva det ville vært på en PC. Det kommer ofte igjen av at komponentene i en mobil enhet som for eksempel en smartphone er da mye mindre og ikke så ressurskraftige som komponentene i en vanlig PC. I tillegg må man ta i betraktning de ulike nettverkene man kan koble seg opp mot i urbane områder, kontra et stort hjemmenettverk med sikker tilkobling og godt signal. Bruksområdene i vanlig VoIP er noe større enn i mobil VoIP da mobil VoIP ofte brukes i forretningssammenheng. Vanlig VoIP, med tanke på for eksempel MSN Messenger er ofte brukt i private sammenhenger, hvor venner og kjærester kommuniserer på kveldstid når de er langt fra hverandre. Skype, som et annet eksempel, er et kommunikasjonsverktøy som både brukes i forretningssammenheng i form av for eksempel videokonferanser mellom forskjellige avdelinger, eller single videosamtaler mellom to personer privat. Mobil VoIP kan også egne seg til privatbruk, men blir ennå ikke brukt i så stor grad som i forretnings- og jobbsammenheng. 3 Brukere 3.1 Forståelse av brukere For å kunne forstå brukere og deres behov, vil vi utforme noen antagelser: Brukere ønsker å ringe så mye de vil for minst mulig kostnad. Brukere ønsker at samtalepris skal være den samme uansett hvilket land det ringes til, hvilken telefonoperatør mottakeren har, og når på døgnet samtalen finner sted. Mange aktuelle brukere har tilnærmet konstant tilgang til internett, enten gjennom WiFi oppkobling på kontoret eller hjemme, eller gjennom mobilabbonement med gratis bredbåndsoppkobling (3G) inkludert i prisen. Brukere ønsker at samtalen skal gjennomføres uten forstyrrende elementer som dårlig signal, merkbart etterslep eller plutselig avbrutt forbindelse. Flesteparten av brukerne er brukere som ringer relativt mye, og gjerne spesielt til utlandet. Brukerne vil at programvare for bredbåndstelefoni skal være enklest mulig å sette seg inn i og håndtere. Brukerne ønsker at igangsetting og gjennomføring av telefonsamtaler via ip-telefoni skal være mest mulig likt som ved vanlig mobiltelefoni. De brukerne som velger å sette seg inn i og benytte seg av slike tilbud er ofte de som kommer til å spare mye penger på å gjøre det. Brukere ønsker å ringe billig hjem til familie og venner når de reiser til utlandet. Brukerne er ikke fornøyde med tilbudet de får fra deres nåværende mobilabonnementsløsning. 3.2 Forskjellige brukergrupper Det er rimelig å påstå at de aktuelle brukergruppene for mobil VoIP reflekteres av nytteverdien til tjenesten. Brukerne som utvilsomt vil ha mest nytte for tjenesten er de som ringer mye utenlands. Disse brukerne kan deles opp i flere brukergrupper: Forretningsfolk som har regelmessig kontakt med forbindelser i andre land. Privatpersoner som ringer til familie eller kjente i utlandet. 11

12 Forretningsfolk på forretningsreise utenfor landegrensene. Privatpersoner på ferie utenlands som ønsker å ringe hjem. Ytterligere brukergrupper kan være: Teknologisk interesserte som liker å prøve ut nye tjenester. Brukere som har satt seg inn i tjenesten for å spare penger. Brukere med ubegrenset eller mye internettrafikk inkludert i mobilabbonementet. Generelt sett, vil nok ikke personer som faller utenfor kategoriene ovenfor være spesielt interesserte i å begynne med ip-telefoni på mobilen. Prisene for å ringe innenlands er ikke gode nok til å konkurrere med mobiloperatørenes priser. I tillegg vil det for et normalt mobilabbonement bli svært dyrt å koble seg opp via internett for å gjennomføre en samtale, med mindre brukeren befinner seg i nærheten av et trådløst nettverk (WiFi). 3.3 Kontekstbasert bruk På forretningsreiser i utlandet - for å ringe til sjefen, kunden eller familien, eller sjefen, kunden eller familien prøver å nå den som er på forretningsreise. Antatt at brukere på forretningsreise bruker VoIP ofte om morgenen for informasjonsmøter over skype/video og ellers i løpet av en vanlig arbeidsdag. For familie er kvelden mest aktuell. Studenter som bor langt borte, gjerne i utlandet - for å ringe venner og familie, eller venner og familie ringer studenten. Turister og andre på ferie - ringer hjem til venner og familie, eller familie og venner ringer turisten på ferie. Studenter og turister ringer eller blir ringt via VoIP på ettermiddag/kveld tidspunkt 3.4 Hvorfor brukere benytter seg av VoIP For å spare penger på gratis eller billig tellerskritt. Bruke videosamtaler for å faktisk kunne se den de snakker med. I forretningssammenheng er det ofte en norm å alltid se den man gjør avtaler med, når man er i farta og ikke kan møte personer fysisk. Når man savner familie og venner hjemme er det utrolig greit å kunne se ansikter. 4 Datainnsamling Datainnsamling fra brukere av mobil VoIP skal danne grunnlaget for prototyping. Eksisterende brukere av mobil VoIP er ikke en stor brukergruppe, og det er følgelig ikke så enkelt å få kontakt med disse. Men det er ikke bare eksisterende brukere der er interessant å hente data fra. Potensielle brukere kan bidra med nyttig informasjon om hvordan de ser for seg at en optimal mobil VoIP klient skal se ut og fungere. Vi har delt datainnsamlingsobjektene inn i tre forskjellige kategorier; tradisjonelle mobiloperatører som tilbyr mobil VoIP, eksisterende brukere og potensielle brukere. 12

13 4.1 Ulike datainnsamlingsmetoder Kvantitativ metode Kvantitativ tilnærming er strukturert og systematisert. Den går i bredde og tar sikte på å formidle forklaringer. Ved bruk av kvantitativ metode kan informasjon formes til målbare enheter. Dette gjør det mulig for statistiske beregninger. Kvantitativ metode bruker vi når vi ønsker breddekunnskap, og når vi vil teste hypoteser og årsakssammenhenger. Metoder som brukes da kan være strukturert intervju, spørreskjema eller strukturert observasjon Kvalitativ metode Kvalitativ metode har til hensikt å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle. Den kvalitative tilnærming går i dybden og har som formål å få frem sammenheng og helhet. Den tar sikte på å formidle forståelse. Kvalitativ metode egner seg når lite forhåndskunnskap/uklar kunnskap skal undersøkes. Brukes når man skal få en helhetlig forståelse av spesifikke forhold, og når man skal utvikle hypoteser og teorier. Metode som dybdeintervju er veldig vanlig å bruke. 4.2 Kvalitative intervjuer Vi har valgt å bruke kvalitative intervjuer som metode for datainnsamling. Dette valget ble tatt på bakgrunn av fordelen med å kunne grave i dybden og få frem personlige synspunkter angående design og funksjonalitet vedrørende mobil VoIP klienter. Det vi er ute etter er nemlig å la brukere selv foreslå hvordan en mobil VoIP klient skal se ut og fungere med tanke på enklest og mest mulig effektiv bruk. 4.3 Planlegging av datainnsamling I dette prosjektet vil det være givende å komme i kontakt med eksisterende brukere av mobil VoIP. Disse brukerne vil allerede være kjent med konseptet i varierende grad, noe som gir god mulighet til å få interessante funn fra datainnsamling. Det vil imidlertid ikke bli helt enkelt å komme i kontakt med disse brukerne. Andelen av eksisterende mobil VoIP brukere er relativt lav, så vi kan ikke regne med å få særlig store resultater fra å spørre tilfeldige personer på gata. Det er nok mer fornuftig å ta et par telefoner til tilbydere av mobil VoIP, og spørre om de har et par tips til hvordan vi kan nå eksisterende brukere. Bortsett fra det, har vi vurdert å utforske muligheten til å komme i kontakt med eksisterende brukere på diverse aktuelle forum, for så å be om å få gjennomføre intervjuer med dem over internett. Fokuset under datainnsamlingen fra disse brukerne vil være å få en oversikt over hvilken funksjonalitet brukerne liker, hvilken funksjonalitet de ikke liker, og hva de kunne ønsket seg. Når det gjelder potensielle brukere for mobil VoIP, vil vi basere oss på å spørre venner, familie, og tilfeldige folk på gata. Vi tror det finnes svært mange potensielle brukere rundt forbi som av forskjellige grunner ikke har tatt steget til å benytte seg av muligheten. Vi antar det finnes mange som rett og slett ikke gidder å sette seg inn i det, enten fordi de tror det er vanskelig, eller fordi de synes deres nåværende mobilabbonomentsløsning er tilstrekkelig og akseptabel. Uansett hva årsaken skulle være i de ulike tilfellene, så blir ikke vår oppgave å konvertere vanlige mobiltelefonbrukere over til mobil VoIP. Vårt formål med å intervjue potensielle brukere dreier seg om å finne ut hvordan disse brukerne ser for seg at en mobil VoIP klient skal se ut og fungere. Vi vil også avdekke hva delvis uvitende brukere forventer seg av en mobil VoIP klient, og hva de synes ville 13

14 være bra eksempler på bonusfunksjonalitet. Det er også viktig å kartlegge hva brukere ville være foruten i et slikt tilbud. Ideelt sett skal vi gjennomføre to runder med datainnsamling. Den første for å finne ut hvordan brukere ser for seg applikasjonen, slik at vi har noe data som kan brukes i forbindelse med prototyping. Den andre runden med datainnsamling går ut på å gjennomføre enda en kvalitativ intervjurunde av brukere, samtidig som prototypene presenteres. Formålet med denne runden av datainnsamling er å få tilbakemelding på prototypene. Tilbakemeldingen vil hjelpe oss å sjekke om brukerne liker designet og om de forstår hvordan vi har tenkt. Analysering av denne datainnsamlingsrunden vil avdekke hvilke prototyper som må endres og forbedres. I løpet av den andre runden av datainnsamlingen vil det være interessant å la mindre målgrupper, som for eksempel svaksynte, vurdere prototypene. Svaksynte kan hjelpe oss å forstå hvordan designet på applikasjonen bør være for at det skal være enklest mulig for de svaksynte å bruke applikasjonen. 4.4 Gjennomføring av datainnsamling Pilotstudie De kvalitative intervjuene ble innledet av et pilotstudie, for å sjekke om intervjuspørsmålene var passende. I pilotstudiet for eksisterende brukere lærte vi at vi må informere tydeligere at det er VoIP for mobile enheter det er snakk om. I tillegg var det et par spørsmål som overlappet hverandre for mye, så disse ble i stedet slått sammen. Pilotstudiet for potensielle brukere avslørte at vi hadde flere spørsmål som ble svært overflødige og unødvendige. Spørsmålene ble etter pilotstudiet endret på, der vi fjernet en del spørsmål og slo sammen spørsmål der det var fornuftig Tilbydere av mobil VoIP Vi har lett på internett etter norske tilbydere av mobil VoIP telefoni. Det viste seg at det per i dag finnes et kun fåtall av norske tilbydere. Vi tok kontakt med de tilbyderne vi klarte å spore opp, men vi fikk dessverre ingen særlige resultater ut av dette. Intervjuspørsmål brukt ved kontakt med tilbydere er vedlagt som vedlegg Telio Telio er en telefonioperatør som spesialiserer seg innenfor bredbåndstelefoni. Telio tilbyr løsninger innen mobil VoIP, så det er høyst aktuelt å få et intervju med dette firmaet. Vi ringte til Telio s sentralbord, der vi forklarte situasjonen og spurte om vi kunne få et intervju. Vi ble satt over til andre personer i bedriften en rekke ganger før vi til slutt endte opp hos sentralbordet igjen. Vi fikk da forklart at sentralbordet ikke hadde oversikt over hvem som kunne svare på slike spørsmål, og at det hadde vært bedre om vi sendte en e-post. Vi sendte e-post, men har ikke fått svar på denne TeleVoip TeleVoip kan anses som en konkurrent til Telio. Firmaet driver med VoIP løsninger både til bedrifter og privat bruk. Vi ringte til TeleVoip, men ble straks henvist til e-post. Vi skrev en e-post, men har ikke fått svar til nå. 14

15 Tandberg Data Under presentasjon av prosjektet fikk vi tips fra salen om at Tandberg Data tilbyr mobil VoIP løsninger. Tandberg Data ble imidlertid dessverre slått konkurs idet vi var i ferd med å kontakte dem Telenor Telenor er Norges fremste teleoperatør, og er dermed telefonileverandør til svært mange bedrifter og private brukere. Vi har ikke klart å finne tydelige indikasjoner på at Telenor tilbyr mobil VoIP løsninger, men de tilbyr bredbåndstelefoni for hustelefoner. Det er aktuelt å få et intervju med Telenor, spesielt med tanke på den store kundemassen de har. Vi ringte til Telenor s sentralbord, og ble satt over til en kontaktperson som kunne svare på spørsmålene våre. Kontaktpersonen ba oss om å bli intervjuet over e-post i stedet, og oppga sin e-postadresse. Vi sendte spørsmålene til kontaktpersonen på e-post, og fikk svar tilbake der han skrev at han skulle sende spørsmålene til en annen person i bedriften. Omsider fikk vi svar på spørsmålene våre tilsendt på e-post. Da var vi imidlertid ferdig med datainnsamlingen, og vi var godt i gang med å utvikle prototyper, så vi fikk ikke brukt tilbakemeldingen fra Telenor i forbindelse med datainnsamling av eksisterende brukere. Vi fikk likevel svært gode og utfyllende svar på spørsmålene vi stilte, noe som var svært lærerikt å lese gjennom. Spørsmålene som ble stilt til Telenor og svarene vi fikk er lagt ved som vedlegg Eksisterende og potensielle brukere Siden vi ikke har fått kontakt med noen tilbydere av mobil VoIP, har det blitt svært vanskelig å spore opp eksisterende brukere. Vi har derfor valgt å vinkle oss mer inn på datasamling fra potensielle brukere. Arenaen for datainnsamling har primært vært universitetsområdet på Blindern. Vi har funnet våre intervjuobjekter på institutt for informatikk og området rundt frederikkeplassen, i tillegg til at vi har intervjuet venner og kjente utenfor universitetet. Intervjuobjektene består av 7 menn og 5 kvinner mellom 19 og 50 år. Av de totalt 11 intervjuobjektene ble 10 av disse kategorisert som potensielle brukere, mens 1 ble kategorisert som eksisterende bruker. De fleste av de potensielle brukerne fortalte at de har noe kjennskap til VoIP fra før. Spørsmålene som ble brukt for intervju av eksisterende brukere er lagt ved som vedlegg , og spørsmål til potensielle brukere er lagt ved som vedlegg Analyse av datainnsamling Etter å ha gjennomført 11 kvalitative intervjuer valgte vi å stoppe denne runden med datainnsamling. Under intervjuene fant vi nemlig et helt klart og enstemmig budskap; om mobil VoIP klienten skal slå an er den nødt til å være så simpel og enkel å bruke som mulig. Det er essensielt at applikasjonen kan brukes til å ringe med etter svært få tastetrykk. Å igangsette en samtale skal være mest mulig likt slik det gjøres med vanlig mobiltelefoni, slik at man ikke er nødt til å rote seg inn i menyer for å aktivere en samtale med applikasjonen. I tillegg kom det frem varierte meninger om funksjonene som tilbys. Noen syns det er absolutt nødvendig med instant messaging i et mobil VoIP tilbud, mens andre mener de aldri kunne tenke seg å bruke det. Enkelte hadde veldig lyst å prøve seg frem med videotelefoni, mens andre syntes det ikke var så viktig. Det å sende filer under samtaler og å ha telefonkonferanser var det også blandede følelser om. En ekstern spørreundersøkelse (Jung, H. m.fl. 2008) viser at brukere av diverse artefakter favoriserer eller grupperer enkelte av artefaktene som mer personlige favoritter. Vi kan trekke en parallell til funksjonene som tilbys i sammenheng med mobil VoIP, siden intervjuobjektene i 15

16 datainnsamlingen vår prioriterer viktigheten til disse funksjonene i svært varierende grad. Det er likevel viktig å presisere at vi opplevde stor enighet om at det ikke skader å ha funksjonene tilgjengelige selv om de sjelden eller aldri vil bli brukt. Det var bred enighet om at dagens stive priser for internettoppkobling på mobiltelefonen kombinert med dårlig WiFi dekning legger en stor demper for interessen til å teste ut mobil VoIP. Flere av intervjuobjektene mente at for høy pris på mobilt internett var hovedårsaken til at de ikke ville prøve ut mobil VoIP. Når det gjaldt forslag til selve designet av applikasjonen kom det frem flere meninger og synspunkter. Noen mente at man skal komme til en undermeny når man klikker på applikasjonsikonet i hovedmenyen. Undermenyen skulle liste opp alle funksjonene som tilbys. Om man velger en funksjon som krever at man kobler seg til en annen person, så skulle en kontaktliste komme frem der man velger mottaker. Andre mente at man skulle komme direkte inn på kontaktlista når man klikker på applikasjonsikonet i hovedmenyen. Tanken her var at man skulle velge personen man ville opprette kontakt med først, og så få opp valg om hvilke funksjoner man kunne bruke. Det var også en som mente at man ikke skal ha et ikon til applikasjonen i det hele tatt. Applikasjonen skulle i stedet overstyre vanlig taleoppringing, slik at det var VoIP som ble brukt som standard oppringing. Da vil hele greia gå automatisk, slik at man aldri trenger å tenke på å måtte gå inn på en applikasjon. I så tilfelle kunne funksjoner som tilbys bli presentert som en meny under samtalene. Det kom også enkelte små forslag om ekstra detaljer. Et slikt forslag var å koble applikasjonen opp mot Gule Sider for å kjapt kunne søke etter telefonnummer. Et annet forslag var å legge inn tilleggsinformasjon på kontakter i telefonboka, der man angir om kontakten skal ringes med voip eller ikke som standard. Alle intervjuer er lagt ved som vedlegg Prototyping Etter analyseringen av datainnsamling var ferdig begynte vi på selve prototypingen. Poenget var å følge brukernes ønsker og behov i størst mulig grad. I tillegg har vi hentet inspirasjon fra andre tilbydere av voip, og da mest fra Skype siden det har slått så enormt bra an og opparbeidet seg en stor brukermasse. Vi har ingen designere på gruppa, så hovedfokuset har viket noe fra det designmessige aspektet. I stedet har vi fokusert på å lage prototyper som i størst mulig grad representerer hvordan vi vil at applikasjonen skal se ut og fungere. Det vi har laget er low fidelity prototyper i form av utvalgte skjermbilder som illustrerer ulike scenarioer og aspekter ved applikasjonen. Selve arbeidet er utført i Microsoft Visio. 5.1 Oppbygging av applikasjonen Ved hjelp av datainnsamling og inspirasjon av andre mobil VoIP klienter fikk vi et relativt solid inntrykk av hvordan vi ville at applikasjonen skal designes. Prototypene vi har utviklet brukes i dette avsnittet til å illustrere hvordan vi på det nåværende tidspunkt ser for oss at mobil VoIP applikasjonen skal se ut. Vi har valgt å kalle applikasjonen for Global Ultimate Mobile VoIP Systems (forkortet til GUM VoIP Systems). 16

17 5.1.1 Hovedmeny Applikasjonen skal være tilgjengelig fra hovedmenyen på telefonen. Dette innebærer at det vil opprettes et ikon for applikasjonen ved installering. Ved klikk på dette ikonet vil man komme inn på selve applikasjonen. Applikasjonen starter med å automatisk koble seg opp på internett og logge seg inn på en brukerkonto. Dette fordrer at brukerkontoen allerede er opprettet og registrert i applikasjonen. Ligger det ikke inne noen oppkoblingsinformasjon i applikasjonen, vil brukeren få mulighet til å legge dette inn eller å registrere seg. Når man er innlogget vil man få opp en liste over personlige kontakter og deres status. Personlige kontakter er kontakter som er lagt inn i selve applikasjonen. Kontakter som kan legges til er andre brukere av mobil VoIP applikasjoner. Grønn og rød farge på kontakt betyr henholdsvis pålogget og avlogget, mens blå farge indikerer at kontakten er markert. Brukeren kan enkelt navigere seg rundt i kontaktlisten ved hjelp av en vertikal scrollbar. Like under kontaktlisten befinner det seg et standard sett med funksjoner. Dette settet består blant annet av et tekstfelt hvor man kan taste inn et ordinært telefonnummer. Eventuelt kan man klikke på knappen Hent telefonkontakt for å hente ut en kontakt fra telefonboken. Da vil nummeret til kontakten vises i tekstfeltet for telefonnummer. Dette tekstfeltet har en knapp med et grønt ikon av et telefonrør knyttet opp mot seg. Funksjonen bak dette tekstfeltet er rett å slett å kunne ringe helt vanlige telefonnumre. Ved å bruke denne funksjonen vil den siste avstanden fra internett til mottaker gå over GSM nettet. Knappene Legg til ny kontakt og Innstillinger finnes også i dette funksjonssettet. Legg til ny kontakt lar brukeren legge til en kontakt i selve applikasjonen, mens Innstillinger tar brukeren til et eget skjermbilde for innstillinger. Om man klikker på en av de påloggede kontaktene i kontaktlisten, så vil et nytt funksjonssett dukke opp og erstatte standardsettet. Det nye settet tilbyr knapper som igangsetter tillatte funksjoner i forbindelse med den aktuelle kontakten. Disse funksjonene inkluderer Ring taleanrop for å ringe kontakten, Ring videoanrop for å starte en videosamtale, og Chat for å åpne en chat med kontakten. Ved å bruke disse funksjonene vil hele tilkoblingen foregå over internett. Ved hjelp av piler kan brukeren enkelt svitsje mellom de to funksjonssettene som tilbys i dette skjermbildet. GUM VoIP Systems Daniel Erik Panzer Hagen Wæhler Freddy Morten GUM VoIP Systems Daniel Erik Panzer Hagen Wæhler Freddy Morten Tast inn nummer Hent telefonkontakt Ring taleanrop Legg til ny kontakt Ring videoanrop Innstililnger Chat Fig 1: Hovedmeny med standard funksjonssett Fig 2: Hovedmeny med kontaktbasert funksjonssett 17

18 5.1.2 Videotelefoni Når man har valgt en kontakt og klikket på knappen Ring videoanrop, så starter en videosamtale med kontakten. Man får da opp et vindu hvor man ser den man snakker med i sanntid. Som standard vises navnet på mottakeren og samtaletid under videorammen. Helt nederst befinner det seg en pil som indikerer at det er mulig å hente opp et funksjonssett. Om denne pilen blir valgt så kommer det nye funksjonssettet frem. Dette settet består av 3 knapper; Filoverføring for overføring av filer i en samtale, Bare tale for å skifte til talesamtale, og Legg på for å avslutte samtalen. Funksjonssettet kan skjules igjen ved å velge pilen på ny. Fig 3: Videosamtale standard Fig 4: Videosamtale med funksjonssett Taletelefoni Taletelefoni fungerer på samme måte som ved videotelefoni. Velg en kontakt i kontaktlisten og trykk på knappen Ring taleanrop, eller tast inn et telefonnummer og trykk på knappen med telefonrørikon. Dermed opprettes talesamtalen, og brukerne er tilkoblet hverandre. Skjermbildet som vises under en talesamtale består av teksten Du snakker med og navnet på den man snakker med, i tillegg til samtalens varighet. Under vises en meny med følgende knapper; Filoverføring for å sende en fil til mottakeren under en samtale, Videosamtale for å bytte til videosamtale, og Legg på samtale for å avslutte samtalen. Under en talesamtale er det også mulig å legge til flere kontakter for å starte en telefonkonferanse. Telefonkonferanse kan startes ved å klikke på knappen Inviter kontakt, som henter opp en liste over tilgjenge kontakter. Denne knappen har imidlertid ikke kommet med på prototypen vi laget for talesamtale. 18

19 Fig 5: Talesamtale Chat Ved å velge en kontakt i kontaktlista og trykke på knappen Chat, vil en tekstbasert IM samtale opprettes mellom brukerne. Her kan brukerne sende meldinger til hverandre i sanntid. For å gjøre designet mest mulig enkelt finnes det kun støtte for å chatte med en kontakt om gangen. Skjermbildet for chat består av et stort scrollbart vindu der alle sendte meldinger vises. Under følger et standard funksjonssett med tekstboks for inntasting av melding, en Send knapp for å sende meldingen, og en Avslutt knapp for å avslutte chatten. Helt nederst befinner det seg en pil som indikerer at et alternativt funksjonssett kan velges. Dette alternative funksjonssettet består av knappene Filoverføring for å sende en fil til mottakeren, Videosamtale for å opprette en videosamtale med den aktuelle kontakten, og Stop chat for å avslutte chatten. Et tredje funksjonssett henter frem et tastatur. Dette vil være nyttig for touch telefoner som ikke har et tastatur på selve telefonen. Tastaturet består av knappene 0 9, med 2abc grensesnittet. I tillegg har man en knapp som henter frem spesialtegn, og en knapp for å slå av og på T9 ordliste. Funksjonssettene kan man navigere seg frem og tilbake mellom ved å trykke på pilene som er på skjermbildet. 19

20 GUM VoIP Systems Erik Panzer Hagen sier: Kommer du på trening imorra eller? Du sier: Ja seff! Men må passe på lyskestrekken jeg fikk da Rambekk spente meg inni 16 meteren Erik Panzer Hagen sier: Ja jeg skal klipp en ned når de kommer til Ullevål igjen Du sier: klart det! Skal vi på bislett kebab etterpå? GUM VoIP Systems Erik Panzer Hagen sier: Kommer du på trening imorra eller? Du sier: Ja seff! Men må passe på lyskestrekken jeg fikk da Rambekk spente meg inni 16 meteren Erik Panzer Hagen sier: Ja jeg skal klipp en ned når de kommer til Ullevål igjen Du sier: Klart det! Filoverføring Send Avslutt Videosamtale Stop Chat Fig 6: Chat med standard funksjonssett. Fig 7: Chat med alternativt funksjonssett Filoverføring Så snart en tilkobling til en kontakt finnes, har brukeren mulighet til å overføre filer. Filoverføring kan aktiveres både fra menyen som kommer frem under video- og talesamtaler, og under chat. Når man velger å sende en fil til mottakeren, så kommer et nytt skjermbilde frem. Dette skjermbildet består av en utforsker hvor brukeren kan navigere seg gjennom filsystemet på mobiltelefonen for å finne frem til ønsket fil. Når en fil er valgt, vil en knapp Send til mottaker dukke opp under utforskingsvinduet. Klikker brukeren på denne knappen, så starter overføringen av den valgte filen. Under filoverføring vil et nytt skjermbilde dukke opp. Dette skjermbildet beskriver filen som sendes, navn på mottakeren, en progressbar, hvor mange prosent av overføringen som gjenstår, og hvor lang tid som gjenstår. Brukeren kan når som helst avbryte filoverføring. Når filoverføring er ferdig eller avbrytes, returnerer brukeren til der han var når han satte i gang overføringen. Dersom en mottaker vil sende en fil til brukeren, vil et skjermbilde poppe opp der brukeren får informasjon om hvilken kontakt som forsøker å sende filen, og hva fil det er snakk om. Brukeren får også valget mellom to knapper; Godta eller Avvis. Om brukeren velger å motta filen, så blir denne lagret på en standard nedlastingsmappe under VoIP klientens mappe i mobiltelefonens filsystem. Aktiv samtale fortsettes som talesamtale, slik at man kan prate med mottakeren mens filen sendes. En eventuell chat vil kjøre i bakgrunnen til filoverføringen er ferdig. Ved talesamtale må man enten ta på høytaler for å kunne fortsette å snakke med mottaker mens man navigerer seg gjennom mapper til filen man vil sende, eller be mottaker om å vente den tiden det tar å finne filen. Bruker er avhengig av å se hvilke mapper som er tilgjengelige og hvilken av mappene som filen brukeren ønsker å sende, ligger i. Hva om bruker slapp å ta mobilen bort fra øret og bare kunne fortsette å prate med mottaker mens filen ble funnet fram og sendt til mottaker? En ekstern artikkel (Li, K. m.fl 2008) drøfter en applikasjon kalt BlindSight, som gjør det mulig for bruker å ha en samtale uten å ta mobilen fra øret, samtidig som bruker kan sjekke e-post, telefonboken, kalenderen og en rekke andre funksjoner. BlindSight bygger på at brukeren trykker ned utvalgte taster på mobiltastaturet for å åpne ønsket funksjon. Alle funksjonene er stemme- og lydbasert slik at bruker kan høre seg fram til for eksempel 20