Kommunebarometeret 2011

Transkript

1 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4267 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/79 Formannskapet Bystyret Kommunebarometeret Sammendrag Kommunal rapport har utarbeidet kommunebarometeret basert på KOSTRA tall pr 15. mars. Her blir Bodø kommune rangert etter en del utvalgte nøkkeltall. For blir Bodø rangert som nr 94, mot 76 plass i Det er spesielt nedgangen innenfor pleie og omsorg og grunnskole som forklarer denne nedgangen. Administrasjonen vil benytte resultatene til videre forbedringsarbeid samt økt fokus på bruk av styringsdata til analyse- og planleggingsformål. Det planlegges et eget seminar med fokus på kommunebarometeret for hele Nordland i september. Konklusjon og anbefaling Kommunebarometeret er bygget på samme metodikk som for 2010, men det er en del nye kriterier og nøkkeltall tatt inn i analysen. Dette alene er ikke nok til å forklare nedgangen fra 2010 til. Det er i hovedsak en nedgang på karakteren for grunnskole og pleie og omsorg som trekker ned. Begge sektorene går ned fra karakteren 6 i 2010 til 5 i, begge vektes med 20 % ved beregning av samlekarakteren. Nå står det i rapporten at en gjennomsnittkommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Bodø har følgende fordeling: Karakter 6 Karakter 5 Karakter 4 Karakter 3 Karakter 2 Karakter 1 10 stk 8 stk 8 stk 14 stk 8 stk 9 stk Følgende nøkkeltall har fått karakteren 1 i (5 stk i 2010): Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Innført internkontroll i barnevernstjenesten Andel mottakere med individuell plan (Sosialtjenesten) Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år Barnevern - system for brukerundersøkelser Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år Side 101

2 Noen av disse nøkkeltallene kan kommunen med litt fokus enkelt forbedre. I noen grad vil ulik praksis knyttet til kontering kunne påvirke enkelte av indikatorene. Rådmannen har ikke foretatt noe dypere analyser av kommunebarometeret. Rangeringen gir et greit bilde av kommunen, og samsvarer bra med fjorårets vurdering. En god temperaturmåler. Forslag til innstilling Bystyret tar kommunebarometeret til orientering. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Karin Bjune Sveen Økonomisjef Trykte vedlegg: 1 Kommunebarometeret 2 Kommunebarometeret artikler Side 102

3 Kommunebarometeret Rangering samlet Bodø 1804 Knr 1804 Karakter 94 (av 429) (av 429) 5 Endring -18 Rangering uten korrigering for inntektsnivå Endring -32 Korrigert inntekt (inkl. e-skatt), % av landsgjennomsnittet Samlekarakter og rangering per sektor for kommunen Kar. Kar Indeks (10-100) 2010 Endring Sektor (vekt) Pleie og omsorg (20) Grunnskole (20) Barnevern Barnehage (15) Sosialhjelp Administrasjon (2,5) Kultur og nærmiljø (5) Økonomi Brukerperspektiv (2,5) 3 (ny) (ny) Enhetskostnader (5) 5 (ny) (ny) Kommunens ti beste plasseringer Kar. Indeks (10-100) Kommu nens verdi 5 % beste ENH - Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time SOS - Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned SOS - Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke ,5 38,0 ENH - Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) ØK - Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,9 4,8 KUL - Netto utgift barn og unge ADM - Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger ,3 3,7 KUL - Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,4 6,8 ADM - Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm PO - Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,83 1,18 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. Kommunens ti dårligste plasseringer Kar. Indeks (10-100) Kommu nens verdi 5 % beste GSK - Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen KUL - Netto utgift til bibliotek, per innbygger KUL - Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole BH - Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning BV - Innført internkontroll i barnevernstjenesten ENH - Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (lav indeks = billig) BH - Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,2 10,3 KUL - Bruk av fritidssentre, besøk i året per barn/ungdom ,4 9,3 BV - Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre mnd, snitt siste tre år SOS - Gjennomsnittlig stønadslengde år ,6 2,2 Det gis like mange av hver karakter. Ved få kommuner med data for et nøkkeltall, blir det færre per karakter. side 1 av 7 Side 103

4 Detaljert analyse for kommunen En gjennomsnittlig kommune vil ha omtrent like mange gode som dårlige karakterer. Bodø har en svært jevn fordeling, og har små endringer i sine rangeringer i forhold til i fjor. Kommunen faller litt fra en meget god plassering innen grunnskole, og faller også marginalt innen pleie og omsorg. Lave enhetskostnader trekker opp, og det er en klart bedre plassering innen kultur. Forskjellene i grunnskole og pleie og omsorg er små, og slike variasjoner kan like gjerne være naturlige som varsel om en trend. Et tall som er svakere i år, er lege/fysioeterapi på sykehjem. I grunnskolen ser vi at det er sammenheng mellom avgangskarakterer og nasjonale prøver, som nå har blitt et nøkkeltall. I barnevernet er det litt overraskende at kommunen har oppgitt at det ikke finnes internkontroll. Det er svært mange fristbrudd, og de har vedvart over tid. Hvorfor er det slik? I barnevernet er det heller ikke system for brukerundersøkelser - er kommunen redd for svarene? Barnehagetallene er delvis svake, men pedagogisk utdanningsnivå hos styrerne trekker særlig opp. Økonomitallene er omtrent som i fjor. Et klart pluss for et relativt sett ok korrigert netto driftsresultat i fjor, som også trekker opp resultatet for siste fireårsperiode sett under ett. Gjelda som andel av inntektene sank i fjor, det er også en sunn utvikling. I skole og barnehage er enhetskostnadene særlig lave. Det kan se ut til at kostnadene på institusjon er høye når vi justerer for behovet, men her er metoden usikker. Det er relativt lav andel med omfattende behov, mens kostnaden per plass er langt over snittet. SSB regner med at Bodø vil vokse marginalt mer enn landsgjennomsnittet. Kommunen ser ut til å få en tidlig eldrebølge i løpet av det neste tiåret. Kommunens samlede karakterbok Antall Sektor/nøkkeltall Vekting Kar. Kar Endring Indeks (10-100) Verdi Pleie og omsorg Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av pleie- og omsorgstjenester / årsverk i alt ,80 1,23 Lege- og fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem ,83 1,18 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig, % av bef er avsatt til tidsbegrenset opphold, som andel av bef % 6 % Bistand i hjemmet. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken % beste Grunnskole Gjennomsnittlige grunnskolepoeng ,9 43,1 Snitt gruppestørrelse grunnskolen (2010: Elever per lærer) ,4 7,7 Andel av undervisningen med lærer uten godkjent utdanning Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Andel ans. SFO uten/lærer-, førskole-, fagutd i barne- og ungdomsarb Snitt nasj. prøver siste tre år, 5. og 8. trinn (trinn/år teller like mye) ,10 5,33 Barnevern Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 måneder Andel undersøkelser m. behandlingstid over 3 mnd, snitt siste 3 år Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år ,0 5,3 Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Innført internkontroll i barnevernstjenesten Barnehage Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) ,2 10,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk i kommunale barnehager ,4 4,7 Andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutd Andel assistenter med førskolelærer-, fag-, annen ped. utdanning Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag side 2 av 7 Side 104

5 Kar. Kar Endring Indeks (10-100) Verdi Sektor/nøkkeltall Vekting Sosialtjenesten Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år ,1 1,9 Gjennomsnittlig stønadslengde år ,6 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Sosialhjelpsmottaker per årsverk ,0 12,3 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Andel mottakere med individuell plan Tilgjengelig telefontid for brukere av sosialtjenesten, timer per uke , % beste Administrasjon Saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) : 95 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per kvm Netto driftsutgifter til adm. og styring, % av totale netto utgifter ,1 7,7 Sykefravær (legemeldt) ,3 4,8 Samlet areal på kommunale formålsbygg i kvm per innbygger ,3 3,7 Kultur og nærmiljø Netto driftsutgifter kultur, prosent av totale netto driftsutgifter ,4 6,8 Andel elever, grunnskolealder, kommunens musikk- og kulturskole Andel barn, grunnskolealder, på venteliste musikk- og kulturskole Netto utgift til bibliotek, per innbygger Bruk av fritidssentre, besøk per barn/ungdom ,4 9,3 Netto utgift barn og unge Økonomi Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Endring av netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt fra 2009 til Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld ,9 4,8 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Korrigert netto driftsresultat ,4 % 6,5 % Korrigert netto driftsresultat siste fire år ,6% 5,5 % Enhetskostnader 5 (ny) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev (vektet) Korr. brutto driftsutg til komm. barnehager per korr. opph.time Kostnad per time bistand i hjemmet 1) Utgift per plass i institusjon, korrigert for pleiebehov (indeksert) 2) Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til adm og styring, kr per innbygger ) Netto driftsutgifter bistand i hjemmet / beregnet antall samlede timer levert (snitt per uke x mottakere x 52) 2) Beboere med stort behov x 2, andre x 1. Sum / beboere = behovsnivå. Behovsnivå indeksert med 100 = median. Utgifter indeksert med 100 = median. Indeks utgifter / Indeks behovsnivå. Høy sum = høye utgifter. Brukerperspektiv 3 (ny) Barnevern - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 20 1 Barnevern - system for brukerundersøkelser 10 1 I denne kategorien gis bare to karakterer for Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i institusjon 20 6 hvert nøkkeltall: 6 = Ja. 1 = Nei. Pleie og omsorg - system for brukerundersøkelser i hjemmetjen Sosialtjenesten - benyttet brukerundersøkelse ett av to siste år 30 1 Der hvor kommunen ikke har rapportert tall, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig side 3 av 7 Side 105

6 Fylke Pleie og omsorg (20) Grunnskole (20) Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon (5) Kultur og nærmiljø (5) Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv (5) er (5) Vefsn Saltdal Dønna Vevelstad Lurøy Herøy (Nordl.) Leirfjord Sømna Vega Tjeldsund Bodø Træna Vestvågøy Hattfjelldal Alstahaug Bindal Rana Øksnes Moskenes Brønnøy Lødingen Grane Steigen Hadsel Fauske Tysfjord Vågan Værøy Beiarn Flakstad Andøy Narvik Nesna Evenes Hemnes Sørfold Sortland Hamarøy Bø (Nordl.) Rødøy Gildeskål Røst Meløy Ballangen Korr. inntekt side 4 av 7 Side 106

7 Kommunegruppe Pleie og omsorg (20) Grunnskole (20) Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon (5) Kultur og nærmiljø (5) Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv (5) er (5) Sandefjord Karmøy Kristiansund Lørenskog Porsgrunn Bodø Ringsaker Harstad Askøy Gjøvik Tromsø Steinkjer Lillehammer Kristiansand Rana Hamar Haugesund Horten Fredrikstad Arendal Oppegård Larvik Bærum Nedre Eiker Ullensaker Sandnes Tønsberg Skedsmo Kongsberg Halden Asker Sarpsborg Lier Moss Molde Ski Skien Drammen Ringerike Korr. inntekt side 5 av 7 Side 107

8 De tjue beste i samme inntektsgruppe Pleie og omsorg (20) Grunnskole (20) Barneve rn Barnehage Sosialhjelp Administrasjon (5) Kultur og nærmiljø (5) Økonomi Bruker- Enhetskostnaperspektiv (5) er (5) Os (Hedm.) Hægebostad Agdenes Fusa Kviteseid Tolga Sømna Hornindal Meldal Jølster Sola Ørskog Bodø Hemne Harstad Halsa Ringebu Etne Nes (Busk.) Aremark (Kommunal Rapports egen sammenstilling. Hvordan presterer andre kommuner med omtrent tilsvarende korrigerte inntekt?) Utviklingstrekk - befolkning Gir et bilde på om kommunen kan vente utfordringer - og hva som vil skje med kommunens andel av rammetilskuddet over tid Antall innbyggere Prosentvis endring Endring nasjonalt Større eller mindre andel av pengepotten? Utviklingen fra 2010 til 2020 Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy 0-5 år Større del Større del 6-15 år Mindre andel Mindre andel år Større del Større del 80+ år Større del Større del Sum innbyggere Større del Større del Med dagens dekningsgrader i kommunen betyr det Endring barnehageplasser Endring elevplasser Endring sykehjemsplasser * * Med samme dekningsgrad som i dag, målt mot befolkningen over 80 år. De siste årene har folkeveksten vært langt høyere enn middelalternativet, som ofte brukes i framskrivninger Korr. inntekt side 6 av 7 Side 108

9 Hva betyr tallene? Karakter: er best, 1 er dårligst. Det er tilnærmet like mange kommuner på hver karakter. 6 betyr at kommunen er blant den beste sjettedelen. 1 betyr at kommunen er blant den dårligste sjettedelen. Indeks: Viser hvor godt eller dårlig kommunens nøkkeltall er, i forhold til de andre kommunene. Skalaen går fra 10 til 100 i hver kategori. Den er noe avkuttet i topp og bunn for hvert enkelt nøkkeltall, for å redusere problemet med ekstreme utslag. 10 = kommunen er blant de 5 prosent dårligste 55 = kommunen er midt mellom de dårligste og de beste 100 = kommunen er blant de 5 prosent beste : Rangerer kommunen i forhold til alle andre. Det er inntil 429 kommuner som er rangert. Hvorfor skårer min kommune dårlig? Noen forklaringer på et dårlig resultat: - Kommunen står med feil tall i Kostra. Kan skyldes feilrapportering fra kommunen selv. Enkeltfeil har marginal betydning for den totale vurderingen. - Kommunen har bevisst nedprioritert feltet. Noen må være dårligere enn gjennomsnittet. Er dere dårligere der det er akseptabelt å henge etter? - Kommunen gjør en dårlig jobb. - Kommunen har høye inntekter, og er dermed forventet å prestere svært godt i alle kategorier. Noen dårlige resultater kan gi store utslag Hvor kommer tallene fra? Kilder: Statistisk sentralbyrå, foreløpige Kostra-tall 2010, konsern. Grunnskolens informasjonssystem. Statistisk sentralbyrå (legemeldt sykefravær 2010 og befolkningsframskrivninger). Kommunal Rapport står for bearbeiding og analyse. Avisen tar intet ansvar for feil i analysene som følge av feilrapportering til SSB. Fordi det er endringer i nøkkeltallene fra 2010 til, er ikke karakterer og plassering direkte sammenlignbare. Ved gjengivelse oppgis kilde: Kommunebarometeret/Kommunal Rapport side 7 av 7 side 7 av 7 Side 109

10 Uavhengig av partier og organisasjoner Årgang 25 Kommunebarometeret Vinner uten store fakter Ordfører Tønnes Seland liker ikke å skryte, men toppkarakter på flere områder sender Audnedal til topps på Kommunebarometeret i år. Foto: Magnus Knutsen Bjørke Audnedal Årets vinner av Kommunebarometeret side 2-4 n Sosialtjenesten side 5 n Kultur side 5 n Pleie og omsorg side 6-7 n Brukerperspektiv side 8-9 n Økonomi side 10 n Enhetskostnader side 10 n Administrasjon side 10 n Barnehage side 11 n Barnevern side 11 n Grunnskole side Dette er et særtrykk av Kommunal Rapports artikler om Kommunebarometeret Side 110

11 10 2 torsdag 14. april Kommunal rapport Kommunal rapport torsdag 14. april 11 3 Kommunebarometeret AudnedAL KristiAnsAnd GODE RESULTAT Vi hadde dei beste resultata i fylket i fjor. rett nok har vi få elevar, så resultata kan vere litt vilkårlege, men trenden er stigande svein Hansen, kommunalleiar Skogen er den viktigaste ressursen i Audnedal. Om lag kvar tiande innbyggar arbeider ved Konsmo industrier. Vinn med god skule Audnedal er heilt i toppen innan barnehage. Hildegunn Flottorp hjelp Simon Vådal Blomgren å få av seg ytterkleda på veg inn frå leik. Eit privat firma og idrettslaget har sørga for ny fleirbrukshall. Caroline Egebø (t.v.) og Julianne Salvesen er blant elevane som har fått mykje betre plass å boltre seg på, til stor glede for rektor Liv Øydna. Det er ei myte at små kommunar ikkje kan ha kompetent arbeidskraft, meiner rådmann Kjell Olav Hæåk og kommunalleiarane Tom Valand og Kristine Valborgland. Myten vil ha det til at småkommunar ikkje får tak i KVALIFISERT ARBEIDS- KRAFT. Slik er det ikkje i Audnedal, vinnaren på Kommunebarometeret. og høg kompetanse Kons mo/byremo Nokre og før ti mi nutt inn i lan det frå Kris tian sand finn vi kom munen som hamnar heilt på topp av Kom mu ne ba ro me te ret. Den ves le treindustrikommunen kan vise til ei rekkje gode re sul tat særleg innan pleie og om sorg og bar ne ha ge. Kom mu nen har høgt utdanna per so na le, god øko no mi og rask sakshandsaming. Aud ne dal er bygd opp rundt to sen tra, Kons mo og By re mo. Ordførar Tøn nes Se land re pre sente rer Byg de lis ta for Øvre Aud nedal, som i si tid vart skipa i pro test mot sentraliseringa i Kons mo. Lista fekk 40 pro sent ved sist val, og Se land er ikkje uvil lig til å ta ein ny pe ri ode. Kom mu nen kan ald ri vere til for and re enn innbyggarane. Du finn ikkje så mykje pom pøst i Aud ne dal. Kva li fi ser te til set te Aud ne dal er blant dei bes te i landet på å ha kom pe tent ar beidskraft. Over 80 pro sent av dei tilset te i pleie og om sorg, alle lærarar og alle til set te i bar ne ha gen har fag ut dan ning. Ei år sak er at kom mu nen satsar mykje på lærlingar. I år har dei sju, langt meir enn and re kommunar med same stor leik. Det gjer både at kommu nen får kva li fi ser te folk å velje mel lom, og at rekrutteringa vert sikra. Eg kom frå pri vat næ ringsliv då eg vart ordførar, og kunne ikkje for stå at kom mu nen ikkje had de lærlingar. Det er den bes te må ten å hen te inn nye folk på. Lærlingane er fram ti da for Kommune Nor ge, mei ner Se land. I til legg har kom mu nen eit eiget fond dei til set te kan søke om pengar frå, for å vidareutdanne seg innan del fag som er pri ori terte av einingane sjølve. Halv parten av einingsleiarane tek vidareutdanning på høgskulenivå. Finst her god kom pe tan se frå før, er det lettare å til trek ke seg fleire. Når vi no søk te et ter folk til bar ne ha ge og sku le, var det overraskande man ge kom pe ten te, fortel kommunalleiar for sku le og bar ne ha ge, Svein Han sen. Aud ne dal har òg vidaregåande sku le plas sert i kom mu nen, der ein mel lom anna kan stu de re helse og so si al fag. In gen fell frå mel lom ungdoms sku le og vidaregåande, og man ge frå kom mu nen tek fag utdan ning, sei er Han sen. Lite som skiljer Aud ne dal toppar Kom mu ne baro me te ret. Kommunar som Høy lan det, Øyst re Slid re, Vefsn og Et ne dal var svært nær å ta fyrsteplassen og i prak sis er det lite som samla sett skiljer dei bes te kommunane. San de fjord, som vann i fjor, kjem på 27. plass i år men det vil vere å trek ke tala for langt å seie at kom mu nen har skuf fa av den grunn. Ei end ring i år er at kor mykje pengar kommunane har å rut te med tel noko mind re enn i fjor, då det te prega ta bel len i for stor grad. Det er ei for kla ring på at kommunar som Hol kjem mykje høgare opp i år. Men and re kommunar har òg klatra kraf tig på tabel len ved å le ve re langt be tre tal enn året før. Foll dal, Hal sa, Salt dal, Gis ke, Høy lan det, Fit jar, Nord Aur dal, Fusa, Tyn set, Kristi an sund og Har stad er alle kommunar med gan ske nor ma le el ler låge inn tek ter, som har forbetra seg meir enn 150 plassar frå året før At kor ri gert inn tekt ty der mind FLEIRE NYANSAR På sentralt hald snakkar ein mykje om manglande kompetanse ute i distrikta. Biletet er ikkje så svart kvitt Kjell Olav Hæåk, rådmann re, er òg ei år sak til at fleire kommunar med låge dis po nib le inntek ter fell svært mykje frå i fjor til i år. Men kommunar som Sig dal, Not od den, Sokn dal, Tys nes, Snåsa, Ve gårs hei og Rad øy er gan ske upåverka av des se endringane like vel er dei meir enn 200 plassar dårlegare ute i år enn for eitt år sidan. Kom mu ne ba ro me te ret utgjer ein miks av kom mu nalt tilbod, re sul tat og ef fek ti vi tet. Mange småkommunar kjem godt ut på ba ro me te ret. Slik had de det ikkje vore om kostnadar per eining had de vore det viktigaste. Men her er må let først og fremst å teikne eit bil de på kor bra kommu nen le ve rer. Kutta i top pen Råd mann Kjell Olav Hæåk har leia Aud ne dal i om lag ti år. For tre år si dan kutta han i leiinga, og vart sittande igjen med to og eit halvt nivå, som han sjølv omtalar det. Leiargruppa vart kutta frå seks til fire personar, men Hæåk vil le ikkje ha generalistar som kommunalleiarar. Vi held på det bes te frå etatmodellen, med fag kom pe ten te leiarar, som samstundes har overgripande an svar. Dei må sjå heilskapen, ikkje ber re «sin» sek tor. Hæåk mei ner det å vere li ten kan vendast til ein for del. På sen tralt hald snakkar ein mykje om manglande kom pe tanse ute i distrikta. Biletet er ikkje så svart kvitt. Vi har kor te li ner mel lom politikarar og ad mi nistra sjon, frå leiinga og ut til einingane og mel lom politikarar og innbyggarar. Vi kjen ner ting lettare på pul sen, og kan kor ri ge re raskt. Samstundes ten ker vi langsik tig, vi har kla re mål for kva li tet og triv sel i kom mu ne pla nen, og vi skal auke innbyggjartalet. Hæåk ir ri te rer seg over synsarar som mei ner småkommunane ikkje har kom pe tan se til å gje gode nok tilbod til innbyggarane. Ein prø ver å gjere det til ei san ning, men fleire undersøkingar som er gjort sy ner at det ikkje er sik kert at det er det ret te bildet. «Ald ri gode nok.» Det er mot toet til råd mann Hæåk. Er vi ikkje på tå hev, får vi problem med å re krut te re folk. Ei ut ford ring fram over, er samhandlingsreforma. I regi av Lindes nes re gio nen er det starta arbeid for å sjå på sam ar beid for å løyse oppgåvene som kan kome. Samstundes mei ner kom mu nen den er godt førebudd. Sør lan det sju ke hus har ikkje korridorpasientar. Her i re gio nen er vi flin ke til tidleg å ta at ten de pasientar som er fer dig behandla. Slik er kul tu ren i kom mu nen. Vi har òg lindrande be hand ling, og satsar på å auke kom pe tan sen hos sjukepleiarane, sei er Tom Valand, kommunalleiar for hel se og om sorg. Best på bar ne ha ge Aud ne dal har len ge hatt som ambi sjon å vere best på bar ne ha ge, og det er her dei bes te nøkkeltala finst, med god plass og høgt utdanna per so na le. Her er ka pa si tet til fleire un gar, og tilflyttarar kan få plass nærast på da gen. Re na te Tvei ten, som har vore styrar av Kons mo bar ne ha ge sidan 2003, kan gle de seg over god in ter es se for å ar bei de i kom munen. Fram til no har vi ikkje hatt dei sto re utfordringane med å rekrut te re. Vi har klart oss godt, og eg er nøgd med søkjarane no i vår når eg høyrer kva and re kommunar slit med. God bar ne ha ge er ein nøk kel til å få folk til kom mu nen. «2020 i 2020 fremst på kva li tet og trivsel», er slag or det til kom mu nen. Fleire og fleire flyttar til Aud ne dal og pendlar inn og ut av kom munen kvar dag. Tog tu ren til Kristian sand er kort, og tra fik ken på jern ba nen har auka stort dei sis te åra. Sist veke kun ne kom mu nen mel de om ny re kord i ta let på innbyggarar, For å auke folketalet, har Audne dal i gang eit to årig pro sjekt for å marknadsføre seg >>> Side 111

12 12 4 torsdag tema: Kommunebarometeret 14. april Kommunal rapport 6 torsdag 7. april Kommunal rapport 5 IKKJE POMPØST Kommunen kan aldri vere til for andre enn innbyggarane. Du finn ikkje så mykje pompøst i Audnedal Tønnes Seland, ordførar ovanfor folk i Ne der land. To familiar er på veg. Vi kan vere modigare. Står du på ei mes se i Ne der land, må du fortelje kvifor folk skal flyt te hit. Vi er nær byen; ein time frå di rek te fly til Ams ter dam el ler båt til kon ti nen tet. Du kan ete ein betre mid dag i Kris tian sand, ei kort tog rei se unna, sei er ordførar Seland. Kom mu nen har òg eit bulystprosjekt som mel lom anna legg til ret te for at dei 60 sand strende ne i kom mu nen kan nyttast av fleire. Ordførar Se land tek meg og fo to graf Knut sen til Ytre Øydnevatn og Byremosanden, der det er lagt til ret te for funk sjonshem ma og opparbeidd om rå der slik at det skal vere at trak tivt å tilbrin ge vår og sommarkveldar i vatnkanten. God øko no mi Aud ne dal har god øko no mi. Litt skuldast sal av aksjar i Ag der Energi for nokre år si dan, pengar som i dag gjev 10 millionar kroner eks tra i fi nans inn tekt. Sli ke eks tra inn tek ter kor ri ge rer ikkje Kom mu ne ba ro me te ret for, og det kan for kla re kvifor kom munen har langt fleire gode enn dårlege plasseringar. Li ke vel er det tydelege prioriteringar i kom munen. Mel lom anna har kom munen no in ves te rings stopp. Gjelda er litt høg, men sank i fjor. Dei fire nes te åra skal det ikkje byggjast nytt i Aud ne dal. Vi fi nan si er er drifta med finans inn tek ter. Vi er nøgde om bud sjet tet går i null, sei er øko nomi sjef Kris tine Val borg land. Men kom mu nen får mykje ut av sam ar beid med pri va te og frivil li ge. Ein heilt ny fleirbrukshall er bygd ved Kons mo barneskule, der kom mu nen har gått inn med 1,8 millionar kro ner av ei samla in ves te ring på om lag 9 millionar. Kom mu nen leiger plass på dagtid. På kvel den er hal len fylt opp av lag som nyttar han til treningar og so sia le samlingar. Eit mål er å ar ran ge re byg de ki no, med plass til 200 på den flytt ba re tribuna. Mo der ne tilbod er naudsynt, mei ner ordførar Se land. Vi ønskjer å mo der ni se re dei to byg de ne, slik at dei er ro bus te nok. In gen vil dri ve gard utan eit mo der ne sen trum i nær lei ken. Samstundes er innbyggarane våre viljuge til å gjere ein del av samfunnsjobben. Det fri vil li ge ar bei det er ein av grunnane til at folk trivst, mei ner ordføraren. Fotballbanar, fri idretts an legg og hallar vert laga til utan kom mu nen som øko no misk mo tor. Det er eit skikkeleg offentlegpri vat sam ar beid. Av og til må vi innsjå at and re er flinkare å byggje enn oss sjølve, sei er Se land. Tidleg inn sats Eit til tak som får eks tra pengar, er tidleg inn sats i skulen. Elevar som ikkje heng godt nok med i le sing og ma te ma tikk, får in tensiv opp føl ging i ein pe ri ode, til han el ler ho har tatt igjen res ten av grup pa. Ar bei det heng sam an med be tre re sul tat på dei na sjona le prøvane i fjor, mei ner kommu nen. Vi had de dei bes te resultata i fyl ket i fjor. Rett nok har vi få elevar, så resultata kan vere litt vilkårlege, men tren den er stigande, sei er kommunalleiar Han sen. Rek tor Liv Øydna ved Kons mo sku le er nøgd. Erfaringane er vel dig bra. Dei 20 vi har i 1. klas se, les no. Slik var det òg i fjor. Vi gjev pe ri oden i 3. og 4. klas se stor merksemd. Le se stof fet er tilpassa, og om lag ein gong i månaden løf ter vi elevane opp eitt nivå. Vi har òg trykk på dei føresette og kva som er deira oppgåve. Lærarane hentar erfaringar frå and re stader, og har mel lom anna vitja ein sku le i Stav an ger for å hen te in spi ra sjon til tidleg inn sats pro sjek tet. Har ikkje spurt si dan 2005 Noko av det Aud ne dal ikkje er så god på, er å spørje innbyggarane. Det har ikkje vore noko under sø king si dan 2005, då kommu nen spur te innbyggarane inngåande om kva dei vil le priori te re. Men i fjor vart Aud ne dal med i KS sam ar bei det «Bed re kom mu ne», og det er planar for ei ny un der sø king blant innbyggarane nes te år. Kom mu nen har mykje samar beid med and re, og har som prin sipp at ein ikkje skal sit je med hal ve spesialstillingar då de ler ein hel ler oppgåvene med ein nabo for å fyl le opp ei heil stilling. Men kommunesamanslåing er ikkje på agen da en. Då det te vart dis ku tert for nokre år si dan, vil le eit samrøystes kom mu ne sty re at ein even tu ell samanslåing skul le skje med ein av nabokommunane. Ein stor kyst kom mu ne vil ikkje gag ne Aud ne dal, sei er Se land. Så er det in gen av naboane som har så gode re sul tat å vise til, hel ler. ole pet ter pe der sen, ole.petter@kommunal-rapport.no mag nus bjørke Knut sen, foto magnus@kommunal-rapport.no Kommunebarometeret Samlet resultat grunnskole pleie- og omsorg barnevern Vekting % , ,5 1 Audnedal Høylandet Øystre Slidre Etnedal Vefsn Lom Os (Hedm.) Hol Bjugn Skiptvet Bokn Oppdal Hægebostad Meråker Agdenes Klæbu Gloppen Åfjord Nord-Fron Saltdal Dønna Folldal best av de store kommunene 27 Sandefjord Karmøy Sola Kristiansund Lørenskog Porsgrunn Bodø Ringsaker Harstad best av de fattigste kommunene Nye turstiar, lagt til rette for funksjonshemma, er eitt av tiltaka ordførar Tønnes Seland og dei andre politikarane har sett av pengar til, for at det skal vere lettare å nytte dei 60 sandstrendene i kommunen. 13 Stjørdal Trøgstad Orkdal Lyngdal Mandal Hvaler Inderøy Jevnaker Hå Melhus Hvis en kommune ikke har nøkkeltall i en sektor, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig for å kunne ta den med i sluttabellen. rangeringene i 2010 og er ikke direkte sammenliknbare Kilder: statistisk sentralbyrå (Kostra, foreløpige 2010-tall + legemeldt sykefravær), grunnskolens informasjonssystem det var en feil i tabellen som ble presentert på papir. dette er den korrekte tabellen barnehage sosialhjelp brukerperspektiv Økonomi Kultur enhetskostnader administrasjon plass i fjor Korrigert inntekt Kom mu ne ba ro me te ret Fle re får unge ras ke re ut av so si al kon to ret Fle re kom mu ner får so sial hjelps mot ta ke re ras ke re vi de re i li vet. Men støt te be lø pet per må ned går ned. Ti den unge mot ta ke re av so si alhjelp går på stø nad, sank fra 3,9 til 3,7 må ne der i fjor. 195 kommu ner har re du sert stø nads pe rioden, mens den økte i 157 kommu ner. I Hol, Etne, Rin ge bu, Tok ke, Aur land og Mid sund har stø nads ti den gått ned med over to må ne der på ett år. Om trent den sam me ut vik lingen er det for and re mot ta ke re av stø nad, iføl ge de fore lø pi ge Kostra tal le ne fra Sta tis tisk sentral by rå. Bokn og Jon dal er al ler ras kest til å få unge mot ta ke re bort fra stø nad. Her går unge mot ta ke re bare én må ned på stø nad i snitt. Troms kom mu nen Måls elv går til topps på Kom mu ne ba ro me teret for so si al hjelp. Her er ut viklin gen for unge på so si al hjelp nega tiv, med et snitt på 2,8 må neder på stø nad. Det er li ke vel langt bed re enn snit tet, og voks ne går også kort tid på stø nad. Kom munen har i til legg få som går lenge på so si al hjelp, og har få mot take re per års verk i tje nes ten. Det in di ke rer god ka pa si tet til å føl ge opp bru ker ne. Selv om alle som mot tar so si alhjelp, kan få ut ar bei det en plan, er det bare drøyt 5 pro sent på lands ba sis som fak tisk får det te. An de len har økt litt de sis te årene. Åse ral er den klart bes te kommuen her, 40 pro sent av mot taker ne har slik plan. Aud ne dal, Leik an ger, Rør os, Rin ge bu og Gaus dal er de enes te and re kommu ne ne som har in di vi du ell plan for mer enn 20 pro sent av motta ker ne. En ny in di ka tor er tid der bruke re kan nå tje nes ten på te le fon. Hen sik ten er å gi et bil de av tilgjen ge lig het. So si al kon to ret i Måls elv kan nås 37,5 ti mer i uka, mens en kel te kom mu ner rappor te rer om 20 ti mer el ler færre i uka in klu dert Bæ rum kommu ne. Kut tet i støt ten Samtidig som fle re kom mer raske re ut fra so si al hjelps kø en, kutter fler tal let av kom mu ne ne i den må ned li ge stø na den. 252 kom mu ner ut be tal te i fjor et lave re gjen nom snitt lig be løp enn i 2009, mens 168 kom mu ner økte støt ten. Sam let gikk snitt sum men ned fra kro ner til kro ner. Stø nads sum men i 2010 var 4 prosent høy ere enn i I sam me pe ri ode økte pri se ne med 8,6 pro sent, slik at mot ta ke re av sosi al hjelp i rea li te ten har mind re pen ger å kla re seg for nå enn for fire år si den. For hele lan det gikk sam let stønad ned fra 8,6 til 8,3 mil li ar der kro ner. Det er ikke et kri te ri um i Kommu ne ba ro me te ret, men iføl ge sta tis tik ken er det 16 kom mu ner som har mer enn ti år gam le sosi al hjelps sat ser, mens 200 har gjort ved tak om gjel den de sat ser i lø pet av de to sis te åre ne. Fær re års verk Kom mu ne ne bru ker også færre års verk til so si al tje nes ten nå enn før. I 2010 fort sat te ned gangen, om enn ikke i så sterk grad som i Til sam men var det i fjor års verk i so si al tje nesten i de kom mu ne ne som har levert tall. Det er imid ler tid stor kom mune ne som for år sa ker ned gangen. Oslo, Ber gen, Trond heim, Stav an ger og Dram men har til sam men kut tet 218 års verk i sosi al tje nes ten. I 185 kom mu ner har be man nin gen gått opp. Særlig Bodø, Ber gen, Rana, Sand nes og Trom sø mel der i de fore lø pi ge Kostra tal le ne om kraf tig økt beman ning. ole pet ter pe der sen, ole.petter@kommunal-rapport.no De rike sat ser mest på kul tur Kraft kom mu ne ne pø ser ut pen ger på kul tur til tak, og do mi ne rer ta bell top pen i Kom mu ne ba ro me te ret. Øverst tro ner Mo da len, som også top per ta bel len for pleie og omsorg (se egen sak). Kom mu nen er blant de bes te på alle kulturindikatorer, og slår and re kraft kommu ner som Aur land, Røyr vik og Byk le. På 17. plass kom mer den beste kom mu nen med mind re inntek ter enn lands gjen nom snit tet, Stor Elv dal. Lund, Bjugn, Dov re og Mar ker er and re kom mu ner med litt la ve re inn tek ter enn snittet, som hev der seg godt. Stav anger er den stor kom mu nen som kom mer best ut på kul tur ba rome te ret. ut si ra top per Byk le, Eid fjord, Tok ke og Mo dalen er de fire kom mu ne ne som bru ker mer enn 10 pro sent av total ut gif te ne på kul tur. Små kom mu ne ne do mi ne rer også ta bel len for hvor mye penger som bru kes på bib lio tek per inn byg ger. Ut si ra top per med over kro ner, mens bes te stor kom mu ne er Lil le ham mer på knapt 400 kro ner per inn bygger. Det hol der li ke vel til en plass blant de 100 som bru ker mest. To talt har ut gif ter til bib liotek som an del av kul tur bud sjettet gått ned de sis te åre ne, mens ut gif ter til kom mu na le id retts anlegg har fått en langt stør re del av kaka. En ny in di ka tor i år er hvor hyp pig ung dom be sø ker fri tidssen te ret. Her er det eks tre me va ria sjo ner, fra Hatt fjell dal hvor ung dom be sø ker sen te ret annen hver uke i snitt, til en rek ke kom mu ner hvor fær re enn hver fem te barn og ung dom i det hele tatt går på fri tids sen ter i lø pet av året. oslo langt fram me Hol er den som bru ker mest på ak ti vi tets til bud til barn og unge. Her hev der Oslo seg godt, med en 6. plass to talt og med klart størst pen ge bruk av stor kom mune ne. Nytt av året er at det fin nes tall for ven te lis ter til kul tur og musikk sko le i Kostra. Sta tis tik ken vi ser at 83 kom mu ner ikke har opp gitt ven te lis te i det hele tatt, mens yt ter li ge re 204 kom mu ner har opp gitt at un der 5 pro sent av bar na i kom mu nen står i kø. Lengst er køen i Hof, Bir ke nes, Dov re og Skjåk, iføl ge kom mu nenes egne rap por te rin ger. ole pet ter pe der sen, ole.petter@kommunal-rapport.no Kom mu ne ba ro me te ret So si al tje nes ten stø nads leng de unge stø nads leng de voks ne an del len ge på stø nad Vekting % målselv aukra nesseby Forsand moskenes tolga bremanger Lyngen bokn Vanylven Øksnes Høylandet måsøy ulvik Hjartdal Best av de store kommunene 63 Stjørdal Harstad Kr.sand Lørenskog Sandefjord Kul tur net to utgrifter som an del av bud sjett Bru ke re av kul tur- og musikk sko le Vekting % modalen aurland røyrvik bykle rømskog bokn eidfjord Fyresdal Sirdal Hol tydal utsira nore og uvdal aremark ulvik Best av de store kommunene 37 Stavanger Sola Kristiansand Drammen oslo ran ge rin ge ne i 2010 og er ikke di rek te sammenliknbare Kil der: sta tis tisk sen tral by rå (Kostra, fore lø pi ge 2010-tall) Be man ning Ven te lis te kul tur sko le ut be ta ling ut gif ter til bib lio tek an del med plan Bruk av fri tids sen tre te le fon tid net to ut gift barn og unge ran ge ring i fjor ran ge ring i fjor Side 112

13 46 torsdag 7. april Kommunal rapport Kommunal rapport torsdag 7. april 75 Kom mu ne ba ro me te ret Kom mu ne ba ro me te ret Pleie og om sorg Års verk med fag ut dan ning Års verk/mot ta ke re av tje nes ter lege- og fy sio te ra pi per be bo er sy ke hjem sy ke hjems dek ning Kort tids plas ser i for hold til be folk nin gen 80+ Bi stand i hjem met, kor rigert for be hov ran ge ring i fjor Gudvid La vik er 101 år men slett ikke for gam mel til litt tre ning hos fy sio te ra peut Ter je As ke land. For mye av det gode i Mo da len Vek ting % mo da len Kvæ fjord Salt dal byk le Lind ås Ver ran nis se dal bokn nord-fron Vin je Ve vel stad Strand ty dal røyr vik tys vær Best av de sto re kom mu ne ne I Mo da len mang ler de folk i pleie- og om sorgs sek to ren. Ikke an sat te, men bru ke re. De eld re i den lil le kraft kom munen får de tje nes te ne de trenger, og over ka pa si tet sel ges til na bo kom mu ne ne. For mid dags trim i stua på Modalstunet. Tor bjørn Brør vik, Kjell Steins land, ak ti vi tør Jo runn Mo, Mar tha Nes seth og Hil dur Mo bøy er og tøy er. Sy ke hjem met har plass til 16 be boe re, og for ti den bor det åtte fra Mo da len her. 53 Kris ti an sund Stjør dal Sola Karm øy Pors grunn Har stad rana Gjø vik ullens aker Åle sund ran ge rin ge ne i 2010 og er ikke di rek te sammenliknbare Kil der: sta tis tisk sen tral by rå (Kostra, fore lø pi ge 2010-tall) Me to den BaK KoMMu neba rome te ret for an nen gang ran ge rer Kom mu nal rap port Kommune-nor ge ba sert på sen tra le nøk kel tall. Her for kla rer vi hvor dan vi har job bet. modalen Det had de ikke bodd folk i Moda len i dag om det ikke had de vært for kraft ut byg gin gen som be gyn te i 1976, sier ord fø rer Knut Moe (Samlingslista). Med kraft ut byg gin gen ble kom mu nen vei fast og rik. Nå bor det 367 inn byg ge re i Mo dalen som er lan dets nest min ste kom mu ne. Kraft pen ge ne har kom mu nen brukt til å byg ge opp gode tje nes ter for seg selv og for and re. Når vi di men sjo ne rer tje neste ne, byg ger vi slik at vi har plass til fle re enn vår egen be folk ning. Vi tren ger stør re mil jø er både for an sat te og bru ke re, sier ord fø rer Moe. Det gjel der for både pleie og om sorgs tje nes ter, bar ne ha ge og sko ler. Mo da len sel ger også plasser til na bo kom mu ne ne. Pleie og om sorgs tje nes te ne i Mo da len top per Kom mu ne ba rome te ret med topp skår på alle krite ri er. Alle an sat te har fag ut danning. De sis te åre ne har to hjel pepleie re tatt sy ke plei er ut dan ning. Per so na let er sta bilt, og det finnes gode, om enn ikke fag lær te vi ka rer. Mo da len lig ger av si des, men det er en innpendlingskommune med an sat te i pleie og omsorgs sek to ren fra fle re av na bokom mu ne ne. Kom mu ne le gen er også lege på sy ke hjem met, og de gam le får fy sio te ra pi når de trenger det. Bi stand i hjem met blir indi vi du elt til pas set. mot satt av sy ke hjems kø De som tren ger sy ke hjems plass, kan i pe rio der få det på da gen. Man må selv føl ge lig søke, og vi ser på de me di sin ske kri te riene. Men saks gan gen går fort. Det kan gå på ti men, sier pleie og om sorgs sjef Ben te K. Hå våg. Det er hun som tar seg av godkjen nin gen, og blir søk na den inn vil get, står rom met klart. Da kan tidligvakta ta han el ler hun med seg i bi len, ler hun. Ho ved ba sen for om sorgs tjenes te ne er Modalstunet som er sy ke hjem og opp tre nings sen ter. Vi tren ger stør re mil jø er både for an sat te og bru ke re, sier ord fø rer Knut Moe. Det er en in sti tu sjon med 16 plasser og 21 an sat te i hel og del tidsstil lin ger. Na bo kom mu nen Vaksdal eier de ler av in sti tu sjo nen, og dis po ne rer fire plas ser. Lindås kom mu ne kjø per plas ser et ter be hov, der med va rie rer det hvor man ge mo dø ler som er her. For ti den er det åtte. På ar beids stua kan alle pen sjonis ter kom me, alle får god hjemme la get mat, og det kjø res også mat ut til dem som vil be ta le 60 kro ner for det. Vår ut ford ring er en for stor in sti tu sjon og usik ker het med befolk nings grunn la get. Vi vil gjerne be hol de in sti tu sjo nen. I ti der med lite be legg, får de an sat te tid til å opp da te re seg fag lig, sier pleie og om sorgs sjef Hå våg. For ti den er det fullt be legg på Modalstunet. Men det va rie rer alt så. De an sat te på sy ke hjem met utgjør også hjem me tje nes ten. Til sam men fin nes det bare 25 bruke re av hel se og om sorgs tje nester. Kom mu nen har in gen ressurs kre ven de bru ke re, og in gen rus av hen gi ge som tren ger kommu nal as si stan se. En psy kia trisk sy ke plei er tar seg av de få med psy kis ke pro blemer, og alle lang tids sy ke får et dag til bud. Trengs det ar beids trening, har Mo da len en av ta le med en Asvo be drift i na bo kom munen. Ar beids tre ning kan også gis i kom mu nen. Om sorgs bo li ger fin nes ved sy ke hjem met og i kom mu ne sen tret Mo. Kort tids plas ser nok Ett av kri te rie ne i Kom mu ne baro me te ret er kort tids plasser i forhold til be folk nin gen over 80 år. Det er selv føl ge lig ikke noe problem i Mo da len. Alle som tren ger det, får. De sel ger til og med korttids plass på det pri va te mar ke det til eld re fra and re kom mu ner. Hvis folk skal på fe rie, og er be kym ret for hvor dan gam lemor skal kla re seg, kan de kjø pe et opp hold hos oss. Det blir omtrent som å sjek ke inn på ho tell, sier kom mu nal sjef Odd vin Nesset. Kom mu nen sel ger ikke plas sene sine til full pris. Det er for di de øns ker å fyl le opp le dig ka pa si tet. Hvis folk skal på fe rie, og er be kym ret for hvor dan gam le mor skal kla re seg, kan de kjø pe et opp hold hos oss, sier kom mu nal sjef Odd vin Nes set. Mo da len ten ker også på de gamle som ennå ikke tren ger kommu nens hjelp. Det er for eks empel mu lig for pen sjo nis ter å del ta på svøm me og ba de tre ning med fy sio te ra peut. Hver man dag er det pensjonistbowling på kommu nens all ak ti vi tets hus Bryggeslottet. Te ra pi bad fin nes også. Men først og fremst er de gode på re ha bi li te ring på sy ke hjemmet. Inn mot sam hand lings re formen ten ker vi at vi skal spe sia lise re oss på re ha bi li te ring, sier kom mu nal sjef Nes set. Fin nes det noe å kla ge på i om sorgs sek to ren i Mo da len? Vi spør noen strik ken de da mer på ar beids stua. Hil dur Mo, Mar tha - Saks gan gen for å få sy ke hjems plass går fort. Det kan gå på ti men, sier pleie og om sorgs sjef i Mo da len, Bente K. Hå våg. Nes seth og Jen ny Fa res tveit tenker seg om to tre mas ker. Nei, vi har ikke noe å kla ge på, sier de for nøyd. tone HolmQuist, tone@kommunal-rapport.no Ei Vind H. nat Vig, foto Hva er Kommuneba ro me te ret? Kom mu ne ba ro me te ret er en sam men lig ning av lan dets kommu ner, ba sert på til sam men 60 sen tra le nøk kel tall. Hen sik ten er å gi be slut nings ta ke re en lett fatte lig og til gjen ge lig over sikt over hvor dan kom mu nen dri ver. tal le ne er hen tet fra sta tis tisk sen tral by rås Kostra-da ta ba se, fore lø pi ge tall for 2010, samt grunn sko lens in for ma sjons system. Hvor for gjør vi det te? det er eks tremt van ske lig for en lo kal po li ti ker å set te seg ned med ssb.no og selv dan ne seg et bil de av hvor dan kom mu nen fak tisk dri ver. Ba ro me te ret gir mu lig het for å stil le spørs mål, og ikke minst la de mind re gode lære av de beste. det er mu lig å lage en kon sentrert over sikt med få in di ka to rer som gir et bil de av hvor dan kommu nen lig ger an. Går det an å for enk le så mye? det er na tur lig at en kom mu ne har noen gode og noen dår li ge re sul ta ter. men li ke vel ser vi at en del kom mu ner skil ler seg klart ut. Vi ser også at fle re kom mu ner kla rer å kom bi ne re stram pen gebruk med om fat ten de til bud til bru ker ne. i små kom mu ner kan selv sagt spe si el le for hold gi spe si el le utslag. det er vik tig å se et ter årsa ken til at kom mu nen kom mer godt el ler dår lig ut. En dår lig karak ter kan ha en god for kla ring. last ned ta bel ler, les om vek tin gen og finn en ut fyl len de me to de blogg i sek sjo nen Kom mu ne ba ro me te ret på Side 113

14 48 torsdag 31. mars Kommunal rapport Kommunal rapport torsdag 31. mars 95 Kom mu ne ba ro me te ret Kom mu ne ba ro me te ret Bru ker per spek tiv Bar ne vern sis te to år sy stem bar ne vern sy stem in sti tu sjon po sy stem hjem me tje nes ten po so si al tje nes te sis te to år Kris ten Kro ken (t.v.) og Else Løv berg gir ma ten på Tøm merl i bo- og ak ti vi tets sen ter fem av fem po eng. Alle en hets le der ne i Ringsaker må jevn lig spør re bru ker ne om de er for nøy de. Er sva ret «nei», går alar men på råd hu set. Det gir kom mu nen FØR S TE PLASS på Kom mu ne ba ro me te ret. Eva He len Hobusch-Leirpoll og hen nes kol le ger ved Re Mat pro duk sjon ven ter spent på om de får skryt el ler slakt i årets bru ker un der sø kel se. Vek ting % Dram men Lom rings aker naust dal Lar vik Kris tian sand Hol ork dal Gaus dal man dal Øy gar den os (Hord.) Ås Fet Stryn tøns berg Jevn aker aren dal Gjerd rum San de (Vestf.) nes od den tyn set Brumunddal Vi er så fornøyde med maten, så, smiler pensjonist Kirsten Kroken ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter i Ringsaker. Sammen med venninna Else Løvberg koser hun seg med blomkålsuppe i kafeen på senteret. Ringsaker får topp-plasseringen i kategorien «brukerperspektiv» i Kommunebarometeret, sammen med Lom og Drammen. Kommunene blir her målt på om de har systemer for brukerundersøkelser og om de har gjennomført slike de tre siste årene innen barnevern, pleie og omsorg og sosialtjenesten. Mens 15 kommuner har alt på plass, er det drøyt 100 som ikke oppgir at de spør noen i det hele tatt. De siste seks årene har alle skolene, barnehagene, sykehjemmene og de andre enhetene i Ringsaker spurt brukerne hvert år eller annethvert år om hva de synes om kvaliteten på tjenestene. Svarene blir lagt inn i et dataverktøy som innebærer at en gul lampe lyser hvis en enhet fjerner seg fra målet for «brukertilfredshet». Blir avstanden til målet enda større, blir fargen illevarslende rød. Kommunalsjefene har adgang til tallene, og rådmannen får rapport to ganger i året. Flere kommuner bruker slik balansert målstyring, men kommunene velger selv hvilke områder de vil fokusere på. Kostra-tallene viser at Ringsaker i størst grad fokuserer på brukerne. Passe krydret? Leder Vidar Sveadalen ved Re Matproduksjon sendte i februar ut 300 spørreskjemaer til beboere på kommunens bo- og aktivitetssentre og omsorgsboliger. Nå venter han spent på resultatet. I fjor var svarprosenten 46 prosent. Brukerne svarte på 14 spørsmål om blant annet hvor godt de liker kjøtt- og fiskerettene, om middagene er passe krydret og hva de synes informasjonen fra kjøkkenet. Med 5,1 poeng skåret enheten over målet, som er 5 poeng. Men fiskerettene BruKerne i fokus alle enheter (skoler, barnehager osv.) i ringsaker er pålagt å gjennomføre brukerundersøkelser årlig eller annethvert år. Spørsmålene lages av rådmannens stab. Spørreskjemaene deles ut til et utvalg brukere eller pårørende. analysen av undersøkelsene administreres av rådmannens stab. Enhetene har selv ansvaret for å følge opp resultatene av spørreundersøkelsene. resultatene blir offentliggjort i årsberetninger og tertialrapporter. resultatene fra brukerundersøkelsene inngår i kommunens system for balansert målstyring. fikk bare 4,4 poeng, grønnsakene 4,6 poeng og informasjonen om maten 4,5 poeng. Undersøkelsene gir store svært gode muligheter til å styre enheten. Vi jobber fortsatt på å bli bedre på områdene som skåret dårligst i fjor. Snart kommer for eksempel en ekstern fiskeforhandler for å holde foredrag for oss. Vi ønsker å lage flere fiskeretter, forteller Sveadalen. Når det er kommunestyremøter, spiser politikerne den samme maten som Re Matproduksjon lager til pensjonistene. De sier den er god. Det er bra med slike umiddelbare tilbakemeldinger, men fordelen med brukerundersøkelser, er at brukernes meninger blir satt i system, sier Sveadalen. Kjøkkenet han leder lager 800 middagsporsjoner hver dag. Fokus på resultater Rådmann Jørn Strand mener at kommunen er avhengig av brukerundersøkelser for å kunne gi gode tilbud. Vi er svært fokusert på å oppnå resultater, og de som vil oppnå resultater, må være opptatt av brukerne. Vi ønsker å fremme vekst og utvikling, og for kunne levere tjenester som gir nytte, må vi vite hva brukerens behov er, sier han. Rådgiver Jørn Danielsberg, som har ansvaret for brukerundersøkelsene og styringssystemet, mener at siden kommunen bruker skattebetalerens penger, plikter den å være brukerorientert. Resultatet av brukerundersøkelsene blir også behandlet av kommunestyret, forteller han. Gult lys på biblioteket Biblioteket i Brumunddal fokuserer på brukerne, i likhet med de andre enhetene i Ringsaker. Biblioteksjef Mette Westgård har det siste året jobbet mye med å øke «utlån per bruker», der det lyser gult på styringskortet. Det betyr at situasjonen ikke er kritisk, men at hun må sette inn tiltak for å bedre situasjonen. Vi har blant annet invitert lag og foreninger til biblioteket. Vi har satt en ansatt til kun å jobbe med skolebibliotekene og barnehager, og vi lager frokostmøte for lokale næringslivsledere én gang i året. Da kommer det mange nye personer til biblioteket, forteller Westgård. Hun har sans for de årlige brukerundersøkelsene. Best liker hun å se hva innbyggerne skriver i det åpne kommentarfeltet. Én person skrev: Dette et stivt, gammeldags bibliotek med et nebbete personale. Det tar vi tak i, men det er heldigvis bare én av 100 som skriver slikt, smiler hun. BE rit almendingen, berit@kommunal-rapport.no mag nus KnutsEn BJØrKE, foto magnus@kommunal-rapport.no Sty rer på bru ker nes nåde Me to den BaK KoMMu neba rome te ret for an nen gang ran ge rer Kom mu nal rap port Kommune-nor ge ba sert på sen tra le nøk kel tall. Her for kla rer vi hvor dan vi har job bet. NØD VEN DIG FO KUS De som vil opp nå re sul ta ter, må være opp tatt av bru ker ne Jørn Strand, råd mann Hva er Kommuneba ro me te ret? Kom mu ne ba ro me te ret er en sam men lig ning av lan dets kommu ner, ba sert på til sam men 60 sen tra le nøk kel tall. Hen sik ten er å gi be slut nings ta ke re en lett fatte lig og til gjen ge lig over sikt over hvor dan kom mu nen dri ver. tal le ne er hen tet fra sta tis tisk sen tral by rås Kostra-da ta ba se, fore lø pi ge tall for 2010, samt grunn sko lens in for ma sjons system. Hvor for gjør vi det te? det er eks tremt van ske lig for en lo kal po li ti ker å set te seg ned med ssb.no og selv dan ne seg et bil de av hvor dan kom mu nen fak tisk dri ver. Ba ro me te ret gir mu lig het for å stil le spørs mål, og ikke minst la de mind re gode lære av de beste. det er mu lig å lage en kon sentrert over sikt med få in di ka to rer som gir et bil de av hvor dan kommu nen lig ger an. Går det an å for enk le så mye? det er na tur lig at en kom mu ne har noen gode og noen dår li ge re sul ta ter. men li ke vel ser vi at en del kom mu ner skil ler seg klart ut. Vi ser også at fle re kom mu ner kla rer å kom bi ne re stram pen gebruk med om fat ten de til bud til bru ker ne. I små kom mu ner kan selv sagt spe si el le for hold gi spe si el le utslag. det er vik tig å se et ter årsa ken til at kom mu nen kom mer godt el ler dår lig ut. En dår lig karak ter kan ha en god for kla ring. last ned ta bel ler, les om vek tin gen og finn en ut fyl len de me to de blogg i sek sjo nen Kom mu ne ba ro me te ret på Side 114

15 610 torsdag 31. mars Kommunal rapport 6 torsdag 24. mars Kommunal rapport 11 Kom mu ne ba ro me te ret Kom mu ne ba ro me te ret 6 av 10 dri ver med un derskudd De kor ri gerte net to drifts re sul ta te ne er så dår li ge i kom mu ne ne at bare det å gå i null gir god plas se ring på lis ta. I øko no mi de len av Kom mu neba ro me te ret er net to drifts resul tat i år er stat tet med et kor rigert re sul tat, der pre mie av vik og moms kom pen sa sjon på in veste rin ger er sett bort fra. Tal le ne som da står igjen er ned slå en de: 235 kom mu ner har de sis te fire åre ne dre vet med et fak tisk under skudd. Det te er nær halv parten av de som har le vert tall. Si den det er om trent like mange kom mu ner som får hver enkelt ka rak ter, be tyr det også at man ge får god ka rak ter til tross for det som egent lig er dår li ge tall. Oslo kom mu ne fikk i fjor et kor ri gert un der skudd på 1 mil liard kro ner. Det var and re år på rad at ho ved sta den i rea li te ten drev med un der skudd. Et ma gert sam let re sul tat på 0,5 pro sent de sis te fire åre ne hol der li ke vel til en 5 er i ka rak ter bo ka for di så man ge and re gjør det enda dårli ge re. 67 kom mu ner har hatt re el le ne ga ti ve tall hvert enes te år. En av dis se, Hal den, re du ser te under skud det med 19 mil li oner kroner i fjor, ved å skif te reg ne me tode for hvor lave av drag det er mulig å be ta le. Ter ra kom mu ne ne Brem an ger og Vik er sam men med Ha ram og Gjem nes de som har al ler dår ligst kor ri gert drifts re sul tat de sis te fire åre ne. Åse ral i Vest Ag der kom mer best ut på de øko no mis ke in di kato re ne. Lav lå ne gjeld i for hold til inn tek te ne, mye pen ger på bok og et kor ri gert drifts re sul tat på over 8 pro sent de sis te fire åre ne, fø rer kom mu nen til topps, like for an Ive land. Dår ligst ut kom mer gjeldstyn ge de Stran da, som får bunnka rak ter på alle nøk kel tall med unn tak av gjelds ut vik ling 75 kom mu ner økte gjel da mer enn kom mu nen på Sunn mø re. Harstad, Aver øy, Ør land og Kra gerø kom mer nær mest Stran da i bunn sjik tet. ole pet ter pe der sen, ole.petter@kommunal-rapport.no Dri ver bil ligst i Hol me strand bil lig drift in nen de fles te nøk kel tal le ne gjør at Hol mestrand top per Kom mu ne - ba ro me te rets nye ka te go ri for en hets kost na der. Seks sen tra le en hets kost na der er sam let i ka te go ri en, som skal gi et inn trykk av om kom mu nen driver dyrt el ler bil lig. Den ne ka tego ri en fa vo ri se rer på man ge måter stor kom mu ne ne, men in nen fle re nøk kel tall kla rer re la tivt små kom mu ner å dri ve like billig. Ett eks em pel er bar ne ha ge, der Sør Var an ger og Nam dals eid har de la ves te ut gif te ne per oppholds ti me. Sam let sett er det Vest foldkom mu nen Hol me strand som kom mer best ut. Kom mu nen er på 24. plass på lis ten over de med bil ligst grunn sko le un der visning, og blant de ti bil lig ste in nen sykehjemsutgifter kor ri gert for pleie be ho vet. Hol me strand har langt fle re sy ke hjems be boe re med om fat ten de be hov enn snittet. I til legg har kom mu nen lave drifts ut gif ter til so si al tje nes ten. Til grunn sko le un der vis ning bru ker de dy res te kom mu nene nes ten dob belt så mye som de bil lig ste; mot kro ner per elev. På sy ke hjem varie rer en hets kost na den fra over Kjapp saks be hand ling og ef fek ti ve lo ka ler brin ger ro ga land-kom mu nen til topps i ka te go ri en ad mi nist ra sjon i Kom mu neba ro me te ret. Hen sik ten med ka te go ri en er å gi et bil de av om kom mu nen har god ef fek ti vi tet in ternt, med mest vekt på saks be hand lingstid, kom mu na le bygg og ge ne relle ut gif ter til ad mi nist ra sjon og sty ring. Det er li ten tvil om at kate go ri en er van ske lig å måle, og den er der for også gitt li ten vekt i Kom mu ne ba ro me te ret to talt. Uan sett får Klepp som i fjor karak te ren 6 i ka te go ri en og topper ta bel len. Kom mu nen klar te iføl ge Kostra tal le ne å re du se re saks be hand lings ti den for byg gesak fra 26 til åtte da ger i fjor, noe som er nært de al ler bes te. Re gule rings pla ner tar imid ler tid langt mer tid i kom mu nen, der man må ven te i snitt 285 da ger mens de al ler bes te er nede i 95. En rek ke kom mu ner har i 2010 re du sert ut gif te ne til ad mi nist rasjon og sty ring, målt som an del av to ta le ut gif ter. Stein kjer og Eiger sund er i en sær stil ling i denne ka te go ri en; her går 5 pro sent til ad mi nist ra sjon. De tyngst drev ne kom mu ne ne lig ger på over 20 pro sent. 1,1 mil li on kro ner hos de dy res te, til un der kro ner hos de bil lig ste. Her va rie rer imid ler tid pleie be ho vet sterkt. De stør ste for skjel le ne er innen ad mi nist ra sjon og sty ring, in klu dert ut gif ter til po li tisk virksom het. De bil lig ste kom mu nene dri ver det te om lag fire gan ger bil li ge re enn de dy res te, kro ner inn byg ge ren mot kro ner inn byg ge ren. Stein kjer, Ullens aker og Karm øy er de billig ste kom mu ne ne målt i ad minist ra sjon og sty ring, mens småkom mu ne ne Ut si ra, Mo da len og Røyr vik ikke over ras ken de er dyrest. Klepp dri ver mest ef fek tivt Iføl ge tal le ne var det i fjor bare 71 kom mu ner som klar te å redu se re ener gi kost na de ne, mens dis se økte i hele 245 kom mu ner. Røy ken er fort satt den kom munen med la vest ener gi kost na der per kvad rat me ter. En ny in di ka tor i år, er hvor sto re de kom mu na le byg ge ne er. De som byg ger tet test, lig ger på mind re enn 3,7 kvad rat me ter per inn byg ger, mens de som bruker mest plass lig ger på over tre gan ger så stort are al. Røst, Halden, Ryg ge, Ber gen og Mal vik er kom mu ne ne som kla rer seg med minst plass, mens Byk le, Røyr vik og Mo da len bru ker mest plass. Kom mu ne ba ro me te ret Øko no mi net to lå ne gjeld End ring av net to lå ne gjeld Vek ting % Åse ral Ive land eid fjord Skjåk ag de nes Lop pa Sul dal San de fjord Ål auk ra De bes te av de sto re kom mu ne ne 43 Ha mar nit te dal as ker eids voll rings aker lik vi di tet dis po si sjons fond Korr net to drift 2010 Korr net to drift fem år En hets kost na der grunn sko leun der vis ning Bar ne ha ger Vek ting % Hol me strand os ter øy eid skog Had sel ene bakk Skaun brønn øy eide nes (ak.) as kim Ad mi nist ra sjon saks be hand lings tid, byg ge sa ker saks be hand lings tid, re gu le rings pla ner Vek ting % Klepp bømlo nome Sveio Sunndal mandal os (Hedm.) Drangedal Lindesnes nesset Ener gi kost na der per kvm Bi stand i hjem met ad mi nist ra sjon og sty ring In sti tu sjons plass legemeldt sy ke fra vær ran ge rin ge ne i 2010 og er ikke di rek te sammenliknbare Kil der: sta tis tisk sen tral by rå (Kostra, fore lø pi ge 2010-tall) so si al tje nes ten sam let are al på kom mu na le bygg ran ge ring i fjor ad mi nist ra sjon og sty ring ran ge ring i fjor In gen slår Byk le på bar ne ha ge Stor plass, få barn per vok sen og KVA LI FI SERT PER SO NELL gjør Byk le til den bes te barnehagekommunen. Kraft kom mu nen top per Kom mune ba ro me te ret for bar ne ha ger i år som i fjor, tak ket være me get gode nøk kel tall for nær mest alle in di ka to re ne som ut gjør ba ro mete ret. Un ge ne i Se tes dal kom mu nen har om trent dob belt så mye plass som et gjen nom snitts barn, og per so na let er blant de mest kvali fi ser te i lan det. I til legg er det fort satt re la tivt få barn per voksen i bar ne ha gen, selv om tal lene vi ser at også Byk le dri ver mer ef fek tivt enn før. Le de ren for bar ne ha ge ne i kom mu nen, Kris tin Hos lemo, trek ker fram eks tra sat sing for fle re år si den som en år sak til at det er høy an del pe da go gisk perso nell. Da pri ori ter te po li ti kerne høy ere lønn for å lok ke folk til kom mu nen og de er blitt væren de. Po li ti ker ne har vært vel dig opp tatt av å gi gode opp vekst vilkår, og ser det som en del av infra struk tu ren. Skal folk kom me hit og få seg jobb, må de også ha et godt til bud in nen bar ne ha ge og sko le. Det er in gen kø for å få plass i bar ne ha gen. Vi har le dig ka pa si tet, så vi tar inn da gen et ter at søk na den ligger der. Slik har vi hatt det i mange år, sier Hos lemo. Vok sen tett het og plass er vikti ge in di ka to rer i Kom mu ne ba rome te ret, som der med fa vo ri se rer små kom mu ne ne hva gjel der barne ha ge. Samtidig vi ser tal le ne at det er vel så godt kva li fi sert per so nell i små kom mu ne ne som i de sto re. De 40 stør ste kom mu ne ne utenom stor by ene har den la ves te ande len as si sten ter med pe da gogisk ut dan ning. Kom mu ne ne i Vest Ag der og Opp land har størst an del med re le vant ut dan ning. IN GEN KØ Vi har le dig ka pa si tet, så vi tar inn da gen et ter at søk na den lig ger der. Slik har vi hatt det i man ge år Kris tin Hos lemo, barnehageleder i Byk le Sta tis tik ken er imid ler tid anner le des hva gjel der pe da go giske le de re. Her er det stor by ene som har størst an del med førsko le læ rer ut dan ning, mens små kom mu ner med høye kost na der og lave inn tek ter har klart la vest an del ut dan ne de le de re. Tal le ne vi ser at det blir margi nalt fle re pe da go gis ke le de re med ut dan ning to talt sett, mens bil det er ufor and ret hva gjel der ut dan nings ni vå på as si sten te ne. Den enes te fak to ren Byk le gjør det dår lig på, er lang åp ne bar neha ger. Drøyt 30 pro sent av barne ha ge ne har nå åpent ti ti mer el ler mer per dag, en klar øk ning fra både 2008 og Kom mu ne ne som kom mer dår ligst ut in nen bar ne ha ge nå, had de også svært dår li ge re sulta ter i fjor. Hur um, Sør Aur dal, Stor dal, Træ na, Lund, Fræ na og Ul stein har vært i bun nen beg ge åre ne Kom mu ne ba ro me te ret er la get. ole pet ter pe der sen, ole.petter@kommunal-rapport.no går sam men for å bli enda bed re Tina Ha gen er barnevernkonsulent i Osen. In gen slår osen i barnevernstatistikken for i fjor. nå går kom mu nen sam men med na bo ene for å gi bed re bar ne vern. In gen frist brudd, alle barn omfat tet av bar ne ver net har en utar bei det plan, og det er god beman ning i for hold til bar ne tal let i kom mu nen. Det er sta tus for Osen i Sør Trøn de lag, som topper Kom mu ne ba ro me te ret for bar ne vern. Bar ne vern tje nes ten i Osen består av Tina Ha gen, som er den før s te som job ber full stil ling innen sek to ren. Hun sier hun er eks tra opp merk som på å føl ge tids fris te ne. I star ten av en sak la ger jeg en over sikt over om fan get så langt det er mu lig. Jeg set ter opp en plan og vur de rer hva som skal til for at det blir en kom plett sak, og om jeg tren ger bi drag fra fle re instan ser rundt meg. Selv om Osen top per sta tis tikken, slås bar ne ver net nå sammen med Roan, Åfjord, Bjugn, Ør land, Ris sa og Leks vik. Ris sa blir verts kom mu ne. For vent nin ge ne er at det te skal styr ke bar ne vern tje nes ten, også i Osen. Selv har jeg hel dig vis god hel se, men det blir vel dig sårbart når man er én per son. Det blir greit å ha fle re å løse sa ke ne sam men med, sier Ha gen. Sta tis tik ken for 2010 vi ser at det fort satt er sto re for skjel ler mel lom kom mu ne ne. An de len sa ker som lig ger over tre må neders fris ten er sta bilt, mens det er blitt litt fle re barn som fak tisk har fått en ut ar bei det plan. Hver fem te kom mu ne har ifølge Kostra tal le ne fort satt ikke inn ført in tern kon troll i bar nevern tje nes ten. Nær me re ana ly se av tal le ne viser at sto re kom mu ner er langt flin ke re til å få sa ke ne unna innen den lov be stem te tids fris ten enn små kom mu ner. Dår ligst er små kom mu ner med høye kostna der og mid dels frie inn tek ter der er det i snitt over dob belt så man ge frist brudd som i stor kommu ne ne. ole pet ter pe der sen, ole.petter@kommunal-rapport.no Kom mu ne ba ro me te ret Bar ne ha ge leke- og opp holdsare al Kom mu ne ba ro me te ret Vekting 20% 30% 30% 15% 5% 1 byk le Hjart dal ut si ra Foll dal nams sko gan Val le Fed je ul vik røyr vik mo da len bjark øy Åmli Ive land Øy gar den Stor fjord ran ge rin ge ne i 2010 og er ikke di rek te sammenliknbare Kil der: sta tis tisk sen tral by rå (Kostra, fore lø pi ge 2010-tall), grunn sko lens in for ma sjons sy stem Bar ne vern Vekting 30 % 10 % 20 % 30 % 10 % 1 osen sør-trøn de lag nes se by Finn mark Sand øy møre og romsd austr heim Hor da land Hof Vest fold mas fjor den Hor da land berg troms naust dal sogn og Fj ag de nes sør-trøn de lag tjeld sund nord land Vega nord land ren ne bu sør-trøn de lag Gu len sogn og Fjor da ne Hem se dal Bus ke rud Len vik troms Frist brudd Vok sen tett het Frist brudd, snitt tre åår le de re med godkjent ut dan ning Be man ning ran ge rin ge ne i 2010 og er ikke di rek te sammenliknbare Kil der: sta tis tisk sen tral by rå (Kostra, fore lø pi ge 2010-tall), grunn sko lens in for ma sjons sy stem as si sten ter med peda go gisk ut dan ning ut ar bei det plan lang åp ne bar ne ha ger In tern kon troll ran ge ring i fjor ran ge ring i fjor Side 115

16 412 torsdag 24. mars Kommunal rapport Kommunal rapport torsdag 24. mars 13 5 Kom mu ne ba ro me te ret Kom mu ne ba ro me te ret Grunn sko le God styring Vi er så heldige at vi takket nei til terra. Dessuten har vi hatt god økonomistyring i flere år arnfinn bjørnli (H), ordfører grunnskolepoeng snitt na sjo na le prø ver sis te tre år Vekting 25% 15% 15% 15% 10% 20% 1 bindal bykle Lesja tydal Lierne eidfjord bremanger Lurøy Granvin træna Sande (m. og r.) måsøy Loppa Jølster Vevelstad grup pe stør rel se ut gif ter til ma te ri ell un der vis ning av kva li fi sert per so nell sfo an sat te med re le vant ut dan ning ran ge ring i fjor God skole Kommunen følger også godt opp i forhold til nasjonale satsinger for skolen Kari Lillemark, rektor ved terråk skole Jørgen Andersen (foran), Marita Skotnes og Julie Wassås på 9. trinn ved Terråk skole behøver aldri vente lenge på hjelp fra matematikklærer Tore Båtnes. De er bare 12 elever på trinnet, og de har kvalifiserte lærere i alle fag. alle Foto: EIVInd H. natvig Best av de store kommunene 79 oppegård Sola Kongsberg asker bærum bodø tromsø bergen nøtterøy Hamar I de til fel ler en kom mu ne mang ler et nøk kel tall, har vi an tatt at kom munen har pre stert mid del må dig (medianverdien). det var en mindre feil i tabellen som sto på trykk på papir. dette er den korrekte tabellen. ran ge rin ge ne i 2010 og er ikke di rek te sammenliknbare Investerer kraftpengene i skole Politikerne i Bindal takket nei til Terra og investerer kraftpengene sine i barnas skolegang. Elevene kvitterer med resultater som sender kommunen til topps på Kommunebarometeret. ter råk Det er langt mel lom pul te ne, men kort vei til læ re ren for ele vene på Ter råk sko le i Bin dal. Med 96 ele ver for delt på ti trinn be høver in gen slåss om plas sen el ler opp merk som he ten. Høy læ rer tett het er én av år sake ne til at Bin dal i år hav ner helt på top pen av Kom mu nal Rapports kom mu ne ba ro me ter for sko le sek to ren. Kom mu nen ut styrer ele ve ne også med ri ke lig med sko le ma te ri ell og godt kva li fi serte læ re re og SFO an sat te. Men ele ve ne selv bi drar også i høy grad til årets topplas se ring. Fjor årets av gangs kull i Bin dal san ket fle re grunnskolepoeng (ba sert på stand punkt og eksamens ka rak te rer i 10. trinn) enn 16 år in ge ne i de fles te and re kommu ner. Ele ve ne her skå rer også langt høy ere enn lands snit tet på na sjona le prø ver. Når re sul ta te ne for alle fag og på beg ge trinn (5. og 8. trinn) de tre sis te åre ne slås sammen, er det bare rundt 40 kommu ner som har gjort det bed re på na sjo na le prø ver. Med sine inn byg ge re og 196 ele ver for delt på tre sko ler, er Bin dal et av unn ta ke ne som bekref ter ho ved re ge len fra sko leforsk nin gen. Ge ne relt kom mer sto re sko ler og kom mu ner med høyt ut dan nings ni vå best ut når ele vers fer dig he ter skal må les. Få aka de mi ke re For eld re ge ne ra sjo nen i Bindal job ber stort sett in nen helse og om sorg, fis ke opp drett, på Bindalsbruket el ler i Nord sjø en. De fær res te har høy ere ut danning. Selv om de fles te her ar bei der i prak tisk ret te de yr ker, så opp lever vi at både ele ver og for eld re har stor in ter es se for sko le ar beidet. Det mer ker vi sær lig nå et ter Kunn skaps løf tet. Kom mu nen følger også godt opp i for hold til nasjo na le sat sin ger for sko len, blant an net om tid lig inn sats, sier rektor Kari Lil le mark ved Ter råk skole, som er den stør ste og enes te of fent li ge sko len i Bin dal. Bin dal er en god sko le kommu ne, fast slår hun. Hun fø ler hun har pen ger og kva li fi ser te læ re re nok, både til or di nær un der vis ning og spe sial un der vis ning, og kan også set te inn eks tra spe si al pe da gog i klasse ne et ter be hov. Hvis vi ser at noen ele ver henger litt et ter i lese og skri ve opplæ rin gen til jul i 1. klas se, går vi inn med spe si al pe da go gis ke tiltak. Vi slip per å se ele ver på 3. trinn som ikke le ser godt nok. De 12 ele ve ne på 9. trinn på Ter råk sko le sit ter ro lig og job ber i de tre ti me ne Kom mu nal Rapport er til ste de. Ikke en gang når læ re ren for la ter dem for å hen te en ny skri ve bok, blir det uro. Det er litt tamt her, me ner Ivan Ruhl Mong stad, som gle der seg til å be gyn ne på vi de re gå ende i Brønn øy sund el ler Mo sjø en. Men både han og de and re eleve ne vi snak ker med, er for nøyde med både læ rer ne og mil jø et på sko len. Jeg må si vi har flin ke læ re re. De er spe si elt flin ke til å få med alle, så in gen hen ger et ter, sier Jør gen An der sen, elev råds le der og elev på 9. trinn. Ma te ma tikk læ rer Tore Båt nes skry ter til ba ke. Det er en vel dig ro lig og beha ge lig klas se å job be med. De er lyd hø re og plikt opp fyl len de og raskt på plass et ter fri mi nut te ne. Vi bru ker vel dig lite tid på å komme i gang, sier han. Pa pir og bly an ter be hø ver de ikke spa re på. Bin dal bru ker kro ner på sko le ma te riell per elev. Det er kro ner mer enn lands gjen nom snit tet. To svøm me bas sen ger har de også, på snaut 200 ele ver. to pri vat sko ler Ter råk sko le er den enes te of fentli ge sko len i Bin dal. De to gren desko le ne på Bin dals ei det og Kjella ble over tatt av for eld re ne for noen år si den. År sa ken var at kom mu nen øns ket å sam le hele ung doms trin net i Ter råk og bare be hol de dem som bar ne sko ler. I dag er det in gen strid om skole struk tur. Opp vekst og kul tursjef Per An dré Jo han sen ser ingen grunn til å for and re den, så len ge det er ele ver nok til alle tre, og de pri va te sko le ne dri ves godt. Ele ve nes re sul ta ter er på sam me nivå ved alle de tre sko le ne og teller med på like fot i tall ma te ria let bak Kom mu ne ba ro me te ret. Ord fø rer Arn finn Bjørn li (H) gle der seg stort over plas se rin gen på skoletoppen i Kom mu ne ba rome te ret. Han leg ger ikke skjul på at kraft inn tek te ne gjør det mu lig for Bin dal å bru ke mye pen ger på det te. Men de har også pri ori tert rik tig, iføl ge ham. Vi er så hel di ge at vi tak ket nei til Ter ra. Dess uten har vi hatt god øko no mi sty ring i fle re år. Derfor har vi mu lig het til å pri ori te re sko le og sør ge for tett opp føl ging av le se opp læ rin gen. mar te dan Bolt, marte@kommunal rapport.no Hva er Kommunebarometeret? Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. tallene er hentet fra statistisk sentralbyrås Kostra database, foreløpige tall for 2010, samt grunnskolens informasjonssystem. Hvorfor gjør vi dette? det er ekstremt vanskelig for en lokalpolitiker å sette seg ned med ssb.no og selv danne seg et bilde av hvordan kommunen faktisk driver. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål, og ikke minst la de mindre Kil der: sta tis tisk sen tral by rå (Kostra, fore lø pi ge 2010 tall), grunn sko lens in for ma sjons sy stem Metoden BaK KoMMuneBaroMeteret For annen gang rangerer Kommunal rapport Kommune norge basert på sentrale nøkkeltall. Her forklarer vi hvordan vi har jobbet. gode lære av de beste. det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Går det an å forenkle så mye? det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige resultater. men likevel ser vi at en del kommuner skiller seg klart ut. Vi ser også at flere kommuner klarer å kombinere stram pengebruk med omfattende tilbud til brukerne. I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi spesielle utslag. det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan ha en god forklaring. last ned tabeller og les en utfyllende metodeblogg i seksjonen Kommunebarometeret på rapport.no Side 116