UNG i Rehab. - gjennomføring av aktiviteter og vurdering av resultater Rehabiliteringssenteret AiR, ved AiR - Klinikk Knut Seltveit

Transkript

1 UNG i Rehab - gjennomføring av aktiviteter og vurdering av resultater 2012 Rehabiliteringssenteret AiR, ved AiR - Klinikk Knut Seltveit

2 2

3 Innhold Innledning:... 5 Rammer/ antall deltakere/ rekruttering/ inntaksprosess:... 5 Vurdering av foreløpige resultater:... 6 Målgruppen:... 6 Utdanning:... 6 Stønadssituasjon:... 6 Funksjonsavklaringsoppholdet:... 6 Beskrivelse av aktiviteter:... 6 Tverrfaglig kartlegging:... 6 Gruppesamtaler og erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og avspenning Vurdering av foreløpige resultater, funksjonsavklaringsoppholdet:... 8 Tverrfaglig kartlegging:... 8 Gruppesamtaler og eksempler på ulike former for fysisk aktivitet og avspenning:... 8 Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet:.. 9 Mellomperioden... 9 Innhold:... 9 Erfaringer:... 9 Fire ukers oppholdet...10 Innhold:...10 Fysisk aktivitet og avspenning...10 Gruppesamtaler:...10 Individuelle samtaler...10 Utarbeidelse av individuell tiltaksplan - Arbeid Undervisning...11 Attføringsundervisning...11 Fysioterapeutens time...11 Kostholdsundervisning...11 Vurdering av fireukersoppholdet Tilretteleggingene i aktivitetsplanen...11 Individuell tiltaksplan arbeid...12 Brukermedvirkning...13 Erfaringer i etterkant av oppholdet Samarbeid med lokalt støtteapparat Situasjonen for brukerne etter 12 mnd Generelle tilbakemeldinger fra brukerne Oppsummering:

4 Er det formåltjenlig å organisere egne ungdomsgrupper i vårt ARR- tilbud, eller kan vi gi denne aldersgruppen et godt tilbud i vårt ordinære opplegg?...15 Ga ungdommene uttrykk for at det var viktig å kunne gå gjennom et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold innrettet spesielt for denne aldersgruppen?...15 Ga prosjektet AiR faglige erfaringer som kan brukes videre i vårt arbeid?...15 Konklusjon:

5 Innledning: Den delen av prosjektet som ble gjennomført i 2010, kan deles inn i tre hovedbolker: Funksjonsavklaringsoppholdet, en uke Mellomperioden, fire uker Rehabiliteringsoppholdet, fire uker Som beskrevet i prosjektplanen, bygger evalueringen også på tilbakemeldinger fra bruker etter 3 og 12 måneder. Vurdering av resultater bygger på erfaringer fra ansatte i klinikk som har arbeidet med prosjektet og fra brukere og lokalt støtteapparat underveis og frem til september Rammer/ antall deltakere/ rekruttering/ inntaksprosess: I prosjektsøknaden er det beskrevet at et antall på inntil 15 brukere er tenkt å delta i gjennomføringen. Det var da tenkt gjennomført to gruppeinntak (7-8 deltakere i hvert) med funksjonsavklaringsopphold en uke hver og så et felles opphold for alle 15 i fire uker etter en periode hjemme. På grunn av endrede rammevilkår både økonomisk og organisatorisk på AiR, valgte vi å gjennomføre kun et avklaringsopphold med flere deltakere og et fire ukers opphold inne på AiR. Ved å forsterke bemanningen noe i løpet av avklaringsoppholdet maktet vi å øke antall brukere fra 8 til brukere deltar således i prosjektet. Det ble besluttet å gi tilbud til deltakere fra fylkene Buskerud og Telemark. Rekrutteringen foregikk ved at vi omtalte prosjektet vårt på våre nettsider og at vi gikk ut med informasjon direkte til NAV- kontorer i de to fylkene. Dette resulterte i at ca halvparten av deltakerne i prosjektet ble rekruttert etter initiativ fra NAV og halvparten fra fastleger. I inntaksprosessen hadde vi en tett dialog med deltakers kontakt på NAV og med noen av fastlegene. Søknadene ble så vurdert av lege og attføringskonsulent på det tverrfaglige teamet som skulle arbeide med disse deltakerne. Det kom søknader om deltaking i prosjektet også etter at det var satt sluttstrek for vurdering av aktuelle kandidater. Disse kandidatene ble overført til ordinært inntaksteam og vurdert for ordinært opphold. 5

6 Vurdering av foreløpige resultater: Målgruppen: Alle brukerne vi tok inn var innenfor alderen år. Yngste deltaker var 20 år og eldste var 30 år. Gjennomgående hadde de svært liten arbeidserfaring. To av deltakerne skilte seg noe ut ved å ha vært i et arbeidsforhold i ca 3 år. Felles for disse to var at perioden var preget av mye sykemeldinger og at det var klare signaler på at de var på vei ut av arbeidslivet i en alder av år. De resterende hadde svært liten eller ingen arbeiderfaring utover enkelte korte sommerjobber og vikariater. Utdanning: En av deltakerne hadde fullført høyskoleutdanning og en hadde fagbrev fra vgs. Tre av deltakerne hadde gjennomført vgs og hadde studiekompetanse. De resterende seks hadde påbegynt videregående utdanning uten å ha gjennomført denne. Stønadssituasjon: 7 av brukerne mottok AAP, av disse hadde to mottatt tidsbegrenset uføretrygd før omleggingen 1.mars To brukere mottok sykepenger og ble oppfattet til å være på vei ut av arbeidslivet. To mottok kvalifiseringsstønad. Brukerne var således etter vår vurdering klart i målgruppen for prosjektet. Funksjonsavklaringsoppholdet: Beskrivelse av aktiviteter: Deltakeren var inne på funksjonsavklaringsoppholdet fra søndag til fredag Innholdet i funksjonsavklaringsoppholdet er en videreutvikling av vårt tidligere en ukes program. Funksjonsavklaringsoppholdet er bygget opp rundt tre hovedelementer; Bred tverrfaglig kartlegging Gruppesamtaler og erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og avspenning. Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet Tverrfaglig kartlegging: Deltakerne fikk individuelle samtaler med sykepleier og attføringskonsulent og samtaler med/undersøkelse av lege og fysioterapeut. 6

7 Samtlige deltakere svarte på standardiserte spørreskjema. Disse skjemaene var: Sence of Coherence (SOC) med 13 spørsmål som måler evnen til å nyttiggjøre seg egen kapasitet, omgivelser og tilgjengelige ressurser for å mestre tilværelsen. Dette summeres i 3 ulike dimensjoner. Short Form Health Survey med 36 spørsmål ( SF-36). Skjemaet måler generell funksjon, helse og livskvalitet som summeres i 8 ulike dimensjoner og 2 sumskårer for henholdsvis fysisk og mental helse. Arbeidsevne. Dette er et enkeltspørsmål hentet fra spørreskjemaet Arbeidsevneindeks og måler nåværende opplevde arbeidsevne sammenlignet med da den ble opplevd å være på sitt beste. Samtlige deltakere fikk også testet oksygenopptak i en submaksimal test på tredemølle. Ved å kartlegge brukeren på så mange områder fikk vi på kort tid en god oversikt over situasjonen til den enkelte. Det ga også bruker god anledning til å bli mer kjent med engen situasjon. Gruppesamtaler og erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og avspenning. Et av målene utover å gjennomføre en grundig tverrfaglig kartlegging var å gjøre brukerne i stand til å lage seg en tiltaksplan for perioden mellom ukesoppholdet og fireukersoppholdet. For å sette brukerne i stand til dette, ble det brukt tid til gruppesamtaler med ulike tema og timer til fysisk aktivitet for å gi deltakerne erfaring med ulike treningsformer som var mulige å gjennomføre hjemme. I gruppesamtalene var fokuset variert. Det ble gjort tilpasninger ut fra vårt vanlige tilbud ved at øktene ble kortere, ca 35 min, og fokuset på undervisning ble redusert. Fokuset var på samtaler. Målet med gruppesamtalene var å ta opp sentrale elementer rundt selvbilde, ressurser, se muligheter, arbeid med livsstilsendringer og trygging på at fysisk aktivitet ikke er farlig. I forbindelse med arbeidet med livsstilsendring var døgnrytme og kosthold to viktige fokusområder i ukesoppholdet. Deltakerne fikk tilbud om en tilrettelagt kostholdsveiledning fra kjøkkensjefen som har utvidet ernæringsfaglig kompetanse. Han ga også deltakerne en utfordring om å lage egen mat i mellomperioden og dokumentere dette via bilder på mobilen. Når det gjaldt døgnrytme var fagteamet svært klare på at vi forventet at deltakerne stilte opp på aktiviteter til ulike tider på dagen. Andelen egentid var også redusert til et minimum i løpet av den første uken. Timene med fysisk aktivitet hadde som mål å arbeide videre med trygging av deltakerne i forhold til å drive med fysisk aktivitet. I tillegg var målet å gi brukerne eksempler på og erfaring med hvilke aktiviteter som kunne være aktuelle å drive med på egenhånd. Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet: Det tredje hovedfokuset for oppholdet, var utarbeiding av en individuell tiltaksplan for tiden frem til fireukersoppholdet. Denne tiltaksplanen er bygget opp rundt malen for individuell plan og beskriver i hovedsak brukers hovedmål og delmål og aktuelle tiltak i forhold til delmålene. Fokus på tiltaksplanen var individuelle, men mange elementer gikk igjen hos de fleste deltakerne. Dette var tema som omfattet livsstilsendringer så som endring av døgnrytme, 7

8 endret kosthold og igangsetting av treningsprogram. De som ønsket det, utarbeidet i samarbeid med fysioterapeut og idrettspedagog et treningsprogram for mellomperioden. Vurdering av foreløpige resultater, funksjonsavklaringsoppholdet: Tverrfaglig kartlegging: Den tverrfaglige kartleggingen ble i hovedtrekk gjennomført i tråd med kartlegging i tidligere en ukes tilbud med noen justeringer for målgruppen for eksempel i malene for de individuelle samtalene. Et fellestrekk for de yngste deltakerne var at de ikke var grundig medisinsk utredet samtidig som deres problemstillinger hadde rukket å bli forholdsvis komplekse. Den brede tverrfaglige kartleggingen var derfor svært viktig for disse brukerne slik at fagteamet sammen med deltaker kunne komme frem til hvor skoen trykket og hva som var viktig å fokusere på fremover. De eldste deltakerne, de som hadde vært lengst i NAV-systemet hadde gått til mange utredninger i alle disse årene. Den brede tverrfaglige kartleggingen hadde som mål å legge til rette for et arbeid sammen med bruker for å lettere kunne akseptere situasjonen og forsøke å se fremover og fokusere på ressursene. Gruppesamtaler og eksempler på ulike former for fysisk aktivitet og avspenning: Vårt tidligere en ukes program hadde ikke som mål at brukerne skulle komme tilbake for fire ukers opphold. Vi endret derfor målene for dette oppholdet noe. Målet med gruppesamtalene og eksemplene på fysisk aktivitet ble i større grad å gjøre brukerne i stand til å legge en god og gjennomførbar plan for mellomoppholdet. Dette lykkes vi med. En gevinst av å gjøre dette var at bruker fikk erfaring med arbeidsmåten og kunne ta med seg disse erfaringene når den videre planen skulle legges i avslutningen av fire ukers oppholdet. Vi endret strukturen på samtalene fra et større undervisningspreg i tidligere tilbud til mer samtalepreg. I tillegg kortet vi ned øktene til maks 35 min. Dette fungerte godt og vår erfaring er at svært mange av de unge brukerne har hatt problemer i skolesituasjon tidligere og at det derfor ikke er gunstig å føle at man sitter mye på skolebenken under oppholdet. Etter 35 min var det fort at flere av brukerne slet med å holde fokus. I planleggingen av timeplan/ innhold hadde vi fokus på at egentiden skulle være liten. Målet med dette var å få til en tydelig struktur og hjelpe til med raskt å få på plass en god døgnrytme. Vi la for eksempel opp til obligatorisk program to ettermiddager den første uken. Dette fungerte greit, var nok med på raskt å gjøre gruppedeltakerne trygge og bygge et fellesskap. Vi er imidlertid usikre på om dette hadde vært nødvendig. I etterkant så vi at denne gruppen var minst like strukturerte som andre grupper på AiR. Et annet grep vi gjorde for å sette gruppen raskt, var å la denne gruppen få samlet plassering i spisesalen. De andre brukerne sitter ved bord sammensatt av brukere fra ulike grupper. Dette var nok også medvirkende til at gruppen raskt fikk et godt samhold. 8

9 Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet: Som beskrevet tidligere utarbeidet bruker i samarbeid med det tverrfaglige teamet en tiltaksplan for mellomperioden med hovedmål og delmål med tiltak. Målet med denne planen var å sette bruker i stand til å iverksette tiltak på hjemmebane allerede i mellomperioden. Teamet la vekt på å veilede bruker slik at planen ikke ble for ambisiøs. En stor andel av brukere hadde mål som gikk på struktur på fysisk trening. Mange ønsket å starte arbeidet med endring av livsstil ved for eksempel å endre kosthold og døgnrytme. Det at brukerne fikk et opphold mellom funksjonsavklaringsoppholdet og fireukersoppholdet gjorde at de fikk mulighet til å avklare en del praktiske forhold før de startet på fireukersoppholdet. Noen la derfor slike mål og tiltak inn i tiltaksplanen. Dette kunne gå på å få til avklaringer rundt planlagte studieløp, ta kontakt med ny kontaktperson på NAV, kontakte andre samarbeidspartnere lokalt osv. Mange ønsket å legge seg på et nivå som var i overkant av hva de kunne klare både fysisk og praktisk og noen planer ble nok for omfattende selv med veiledning fra teamet. Det at dette var en plan for mellomperioden gjorde at vi fikk mulighet til å diskutere erfaringene med planen med bruker i fireukersoppholdet. Mellomperioden Innhold: Under funksjonsavklaringsoppholdet satte bruker i samarbeid med fagteamet seg mål for denne perioden. Fagteamet tok kontakt med bruker underveis for å bistå/ veilede bruker i forhold til planen som var utarbeidet. Kontakten ble foretatt både pr e-post i form av en generell henvendelse og pr telefon for å drøfte spesifikke problemstillinger. Erfaringer: Erfaringene fra mellomperioden var gode. Fagteamet opplevde at bruker hadde satt i gang endringsprosesser særlig i forhold til fysisk aktivitet og endring av livsstil. De hadde fått erfaringer med å lage seg en plan og å prøve å følge den. Noen erfarte at det er lett for å bli for ambisiøs under utarbeidelse av en slik plan. Flere av brukerne hadde fått avklart praktiske forhold i denne perioden, opprettet kontakt med nye kontaktpersoner på NAV, en hadde tatt kontakt med eksamenskontoret og avviklet en eksamen på vgs-nivå slik at han kunne se fremover og lettere legge en plan for tiden etter fireukersoppholdet osv. Alt i alt erfarte vi at utarbeidingen av planen for mellomperioden, konkretiseringen dette innebar og forholdet med at oppholdet var delt i to medførte at bruker ble i stand til å komme lengre i prosesser under og etter oppholdet. Under utarbeidelsen av prosjektplanen hadde vi sett for oss at denne mellomperioden skulle vært på mer enn fire uker. Når rammene rundt ble endret og perioden kortet ned til fire uker, er likevel vår erfaring at organiseringen gav positive effekter for bruker. 9

10 Fire ukers oppholdet Innhold: Innholdet i dette oppholdet er utviklet med utgangspunkt i det tradisjonelle fire ukers arbeidsrettede rehabiliteringsoppholdet som AiR tilbyr til Helse Sør-Øst og til NAV. Vi organiserte oppholdet i en egen gruppe med kun de 11 deltakerne som deltok på funksjonsavklaringsoppholdet tidligere. Deltakerne samarbeidet med det samme tverrfaglige teamet som på en ukes oppholdet. Det ble foretatt noen endringer i aktivitetsstrukturen, men de største endringene ble gjort i forhold til innhold i gruppesamtaler og vinklingen i individuelle samtaler. Dette ble gjort ut fra at gruppen har noen fellestrekk som skiller seg ut fra gjennomsnittsbrukeren på et tradisjonelt ARR- opphold. Felles for disse brukerne var for det første aldersspennet på år og at de hadde svært liten erfaring fra arbeidslivet. Gjennomsnittsbrukeren på AiR i våre vanlige brukergrupper er 46 år og har derfor lang erfaring fra arbeidslivet. Fysisk aktivitet og avspenning Som sagt ble det ikke foretatt store endringer i type aktiviteter i forhold til tradisjonelt ARRopphold. Vi diskuterte behovet for å tilpasse innholdet ved å ta brukerne med på mer spektakulære aktiviteter, men vurderte ut fra erfaringer andre hadde hatt med prosjekter med tilsvarende grupper og en liten spørreundersøkelse vi gjorde blant tidligere brukere i målgruppen som deltok på ordinære ARR tilbud, ikke å gjøre aktivitetene for spesielle. Det viser seg at denne gruppen ikke har deltatt særlig mye i fysisk aktivitet og mer ekstremsportpreget aktivitet ikke er det første man begynner med. Brukerne fikk derfor delta i ulike former for saltrening, spinning, klatring, ulike fritidsaktiviteter osv. Fokuset på å legge til rette for gode mestringsopplevelser var stort. Brukerne fikk også delta i flere økter med fokus på trening av stabilitet og balanse. Sju av brukerne tok mot tilbudet om ridning. Vi organiserte også et tilbud om hundekjøring en lørdag under oppholdet. Gruppesamtaler: Vi endret innholdet i disse samtalene. Dette ble gjort med utgangspunkt i erfaringsgrunnlaget til brukerne. Vårt ordinære program i disse samlingene forutsetter at de fleste deltakerne har et erfaringsgrunnlag som inkluderer arbeidslivet. Vi valgte å bruke et for oss helt nytt verktøy som heter Livets tre. Dette er et verktøy for at bruker kan gjøre seg oppdagelser og bli bevisst egen identitet, verdier som er viktig for bruker og ressursene bruker har i seg og i omgivelsene. Vi kortet ned lengden på øktene mye og hadde fire økter i stedet for tre som vi vanligvis nytter i vårt ARR- tilbud. Mellom samlingene fikk brukerne hjemmeoppgaver som hadde sammenheng med innholdet i samlingen. I tillegg gjennomførte vi gruppesamtaler der fokuset spesifikt gikk på motivasjon og mestring. Individuelle samtaler Alle faggruppene ga tilbud om individuelle samtaler. Målet er å gi veiledning, trygging og oppfølging i forhold til den enkeltes situasjon og den enkeltes mål for oppholdet og for tiden etter oppholdet. 10

11 Utarbeidelse av individuell tiltaksplan - Arbeid. Arbeidet i individuelle samtaler og i gruppesamtalene førte frem til utarbeidelse av en individuell tiltaksplan med mål om å bli en deltaker i arbeidslivet. Denne planen gir en kort situasjonsbeskrivelse, beskriver hovedmål og delmål med aktuelle tiltak for hvert delmål. Videre gir planen en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere og hvem som har en koordinerende rolle for oppfølging av planen. Planen er altså bygget opp i tråd med intensjonene for utarbeidelse av Individuell Plan. Det som skiller planen fra en tradisjonell IP er tidsperspektivet som er noe kortere enn en ordinær IP. Under utarbeidelsen av denne planen ble det lagt vekt på å forankre denne lokalt. Attføringskonsulent og bruker samarbeidet tett med NAV lokalt for å komme frem til en felles forståelse av hvilke tiltak som var hensiktsmessige for å komme ut i et fremtidig arbeid Undervisning Undervisningene bygger på de eksisterende undervisningene på fireukers ARR-opphold, men med ulike tilpasninger. Attføringsundervisning Attføringsundervisningen er lagt opp for å gi brukerne en oversikt over mulighetene og virkemidlene som finnes for å komme seg inn i arbeidslivet. Den fokuserer også på plikter og rettigheter. Kort sagt informasjon om systemet man er en del av når man ikke er i arbeid. Fysioterapeutens time Fokuset i fysioterapeutens time er å trygge brukere på at bevegelse ikke er farlig og at det er riktig å drive fysisk trening. Kostholdsundervisning Kostholdsundervisningen i fireukersoppholdet ble lagt med et praktisk preg. Brukerne fikk mye tid til å prøve seg i praktisk matlaging og fikk en del enkle oppskrifter på sunn og riktig mat. I de to første samlingene lagde brukerne lunsj til gruppen og fagteamet. I den siste samlingen tok kjøkkensjefen med seg brukerne til nærbutikken og handlet inn mat for å lage mat. Målet med samlingene var å gi brukerne en opplevelse av at det går an å lage egen mat som er velsmakende og billigere enn ferdigkjøpt hurtigmat. Vi valgte å øke fokuset på kostholdsundervisning som et ledd i arbeidet med livsstilsendring. Vurdering av fireukersoppholdet. Tilretteleggingene i aktivitetsplanen Som beskrevet under aktiviteter, la vi ikke om mye i innholdet for fysisk aktivitet sammenlignet med et vanlig ARR-opphold. Vi endret fysioterapeutens aktivitetsbolker fra det vi i ordinært opplegg kaller bevegelsesgrupper til å ha økter som fokuserte mer spesifikt på stabilitet og balanse. Dette ble gjort med bakgrunn i erfaringer fra avklaringsoppholdet brukerne var inne i først. Da erfarte teamet at svært mange av brukerne hadde dårlig utviklet stabilitetsmuskulatur og balanse. Trolig er dette et resultat av at få hadde drevet noe særlig variert fysisk aktivitet og derav lite erfaring med å bruke kroppen variert.. 11

12 Tilretteleggingen av rammene rundt undervisninger og gruppesamtaler fungerte også bra. Vi erfarte at når øktene ikke ble for lange, maktet brukerne å være deltakende gjennom hele økten. I observasjon av gruppen i fysisk aktivitet og i gruppe og individuelle samtaler, opplevde fagteamet at flere av brukerne hadde problemer med å se muligheter. De fortalte mye om begrensningene. Noen få av brukerne opplevdes svært låst i forhold til tanken på noensinne å kunne delta i arbeidslivet. Vi jobbet tett tverrfaglig med å speile brukere på mestringsopplevelser fra aktiviteter de hadde deltatt i og opplevde at de kom et stykke på veg. I hvor stor grad vi har lykkes, vil vi få indikasjoner på under oppfølgingsarbeidet og gjennom tilbakemeldingene vi får inn i Gruppesamlingene som hadde som mål å legge grunnlaget for en tiltaksplan for videre vei mot arbeidsdeltakelse, fungerte godt. Som beskrevet over, brukte vi et verktøy som heter Livets Tre. Med det store fokuset på identitet, verdier og ressurser skulle dette gi brukerne tro på at det går an å komme videre, tro på seg selv og visshet på at den enkelte har ressurser for å komme videre. Det ble tidvis gode samtaler og med et så konkret verktøy som dette var, maktet brukerne å komme med konstruktive innspill til tema og gode kommentarer til innspill fra andre brukere. Vi mener at dette ga brukerne tro på egne ressurser og tro på muligheter fremover. Individuell tiltaksplan arbeid Grunnlaget for denne planen ble som beskrevet tidligere lagt i gruppesamlingene. Den ble så detaljutarbeidet sammen med en av teammedlemmene gjennom individuelle veiledningssamtaler. Det varierte mye hvor langt hver bruker hadde kommet i prosessen med utarbeidelse av planen før disse samtalene, men etter noe veiledning kom alle frem til en plan som bruker opplevde var sin egen. Videre oppfølging av brukerne i 2011 vil gi oss bedre innsikt om hvordan planen har fungert for den enkelte. Vurdering av resultater i forhold til delmål 1 i prosjektet: Utvikle en modell for og vinne erfaringer med et spesialtilpasset program for avklaring, opphold og oppfølging overfor gruppen unge voksne. Som omtalt i prosjektbeskrivelsen, har AiR erfaring med denne aldersgruppen fra før ved at de har deltatt i ordinære ARR-grupper. Hva fungerer best, egen ungdomsgruppe eller blandet gruppe? Vi kan heller ikke her konkludere før vi har fått bearbeidet tilbakemeldinger fra brukerne etter tre og tolv måneder, men noen inntrykk kan formidles. Målgruppen har en del felles utgangspunkt og felles utfordringer. De har liten arbeidserfaring og er yngre enn de fleste brukerne på ordinære inntak. I gruppesamtaler var det både en fordel og en ulempe at brukerne samlet sett hadde lite arbeidserfaring. Fagteamet kunne ha en innfallsvinkel som i større grad enn vanlig kunne spisses inn mot gruppens problemstillinger og utfordringer. Samtidig merket vi at det kunne være greit med noen innspill fra medbrukere som hadde noe mer livs- og arbeidserfaring. Vi har gode erfaringer i blandede grupper med at de eldre med mer livs- og arbeidserfaring kan komme med gode innspill til de yngre. 12

13 Førsteuken var viktig for å skape en trygg atmosfære. De fikk møte hverandre og fagteamet i svært ulike settinger, i fysisk aktivitet, i gruppesamtaler og ute på lavvotur. Dette medførte at brukerne ble raskt kjent med hverandre og fagteamet. Gruppen var merkbart stillere enn en vanlig gruppe ved inntak. Det var vanskelig å få noen tilbakemeldinger fra gruppen i starten. Dette endret seg raskt og gruppen ble trygg på fagteamet og hverandre. De opplevde en felles identitet, noe som var med på å gjøre den enkelte trygg i gruppen. Trygghet er viktig for å kunne ta tak i vanskelige problemstillinger og vi mener at organiseringen med å samle dem i en gruppe var med på å skape trygghet i de prosessene de gjennomgikk. Prosjektgruppen opplevde en viss grad av usikkerhet fra andre ansatte om hvordan gruppen vil fungere. Vil de slite med å innordne seg regler og systemer på AiR? Vil de komme til avtalt tid? Vil de bli en utfordring for nattevakten ved at de blir sittende oppe hele natten? Vil de rote mye? Kort sagt mange spørsmål om denne gruppen. Dette viste seg ikke å bli noe problem. Alle innrettet seg fint med de strukturer og regler som er på AiR. Det ble bemerket i slutten av oppholdet at maken til flott gjeng skulle man lete lege etter. Høflige, ryddige og hyggelige. Brukermedvirkning Som det fremkommer av aktivitetsbeskrivelsen, har den enkelte bruker blitt tatt med i rehabiliteringsprosessen ved at fokus fra innsøking og gjennom begge oppholdene har vært på brukers problembeskrivelse og målsetting; målsetting både for oppholdet, mellomperioden, fireukersoppholdet og tiden etter oppholdene. Brukermedvirkning er sentralt i utarbeidelse av sluttrapportene som gjennomgås med alle brukere og som gjøres ferdige slik at brukerne får med seg disse når de forlater institusjonen. Erfaringer i etterkant av oppholdet. Samarbeid med lokalt støtteapparat. Under oppholdet ble det tatt kontakt med flere lokale aktører. I og med at få hadde en arbeidsgiver, var mesteparten av kontakten rettet mot lokale NAV-kontor. Det ble også tatt kontakt overfor utdanningssystemet der dette var aktuelt. Det viste seg imidlertid at de fleste av brukerne var inne i avtalte løp i samarbeid med lokale NAV-kontorer. To av brukerne hadde avtale om tiltak i lokale arbeidsmarkedsbedrifter etter oppholdet. En av brukerne fikk avtale med arbeidsmarkedsbedrift etter initiativ fra det tverrfaglige teamet. Noen av brukerne hadde behov for deltakelse fra fagteamet i ulike møter i etterkant av oppholdet. Disse møtene hadde i stor grad forankringsmøter i forhold til tiltaksplaner som var utarbeidet av bruker i samarbeid med tverrfaglig team og lokalt støtteapparat. 13

14 Situasjonen for brukerne etter 12 mnd. Det har ikke lykkes oss å få tilbakemelding fra samtlige deltakere etter oppholdet. Av de som vi har fått tilbakemelding fra, har planene som ble lagt under oppholdet stort sett blitt fulgt. En av brukerne som kom hit med svært liten arbeidserfaring men med et fagbrev, fikk avtale om et tilbud via lokal arbeidsmarkedsbedrift for perioden etter oppholdet. Dette ble gjennomført og brukeren kom så ut i ordinært arbeid. Etter 12 mnd er han i ordinært arbeid uten noen støtte fra NAV. To av brukerne hadde gjennom lengre tid vært i kontakt med NAV og hadde god oppfølging fra sin kontakt der. For begge to var situasjonen at de ikke hadde klart å komme videre i utdanning eller arbeidsliv etter videregående utdanning. I starten av oppholdet hadde begge et forholdsvis stort fokus på sine begrensninger. I tilbakemeldingene ved avslutning av oppholdet og etter et år poengterer begge at oppholdet har gitt dem mer tro på egen mestring. En av disse to brukerne hadde gjennomført tiltaksplanen som ble laget under oppholdet. Denne planen gikk kort fortalt ut på å fortsette fysisk aktivitet etter en konkret plan og parallelt ta nødvendige kurs for å komme ut i et relevant yrke. Etter et år ga bruker tilbakemelding om at hun hadde gjennomført treningsprogrammet og hadde tatt nødvendige kurs og nå var klar for arbeid. Vi hadde også kontakt med denne brukeren etter ca 16 måneder og hun kunne da opplyse at hun nå var delvis i ordinær jobb. Den andre av disse to brukerne hadde ikke kommet så langt at han var i ordinært arbeid, men meldte tilbake at han nå så det som mer sannsynlig at han skulle komme seg inn i et ordinært arbeide etter en lengre arbeidsutprøvingsperiode via en arbeidsmarkedsbedrift. Generelt kan vi si at begge disse har vært i lange løp etter oppholdet og at det ikke har vært lett å endre allerede planlagte løp for fremtidig yrkesdeltakelse. To av brukerne hadde avtale før opphold om tiltak i regi av arbeidsmarkedsbedrifter for perioden etter oppholdet. Det er avholdt møte med bruker, representant for arbeidsmarkedsbedriften og et medlem av fagteamet ved AiR i etterkant av oppholdet. Der ble det lagt en plan for tiden fremover. For begge disse brukerne var det en viss usikkerhet om hvor vidt de kunne greie å komme tilbake til ordinært arbeidsliv. En av disse to hadde vært svært lenge inne i ulike tiltak i regi av NAV som følge av skade etter en trafikkulykke når han var i slutten av tenårene. Han var ved inntak 30 år. Vedkommende hadde liten tro på at han ville lykkes med å komme ut i yrkeslivet. To av våre brukere hadde noe yrkeserfaring før de hadde blitt sykemeldt. I deres tilbakemeldinger kommer det frem at de nå er tilbake i annet arbeid enn det de hadde før oppholdet ved AiR. Den ene hadde skiftet arbeidsgiver, mens den andre var i et løp med en bedriftsintern løsning. 14

15 Generelle tilbakemeldinger fra brukerne. Oppsummering: Er det formåltjenlig å organisere egne ungdomsgrupper i vårt ARR- tilbud, eller kan vi gi denne aldersgruppen et godt tilbud i vårt ordinære opplegg? Generelt kan vi si at siden AiR i hovedsak leverer døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering har vi en langt lavere gjennomsnittsalder enn andre rehabiliteringsinstitusjoner. I 2010 var gjennomsnittsalderen ca 45 år i våre ordinære inntak, med en variasjon fra 18 år til ca 65 år. Våre erfaringer fra disse gruppene er at de unge fort får like god kontakt med gruppen som eldre deltakere. Vi har med andre ord ikke grunnlag til å hevde at det er vanskelig å kunne delta for denne aldersgruppen i våre ordinære tilbud. Ga ungdommene uttrykk for at det var viktig å kunne gå gjennom et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold innrettet spesielt for denne aldersgruppen? Som beskrevet tidligere i rapporten, opplevde fagteamet at gruppen fungerte greit under oppholdet. Deltakerne ga også tilbakemeldinger om at de opplevde tilbudet som nyttig. I tilbakemeldinger fra noen brukere etter oppholdet kommer det imidlertid frem at de opplevde at noen av brukerne som var lengst fra arbeidsdeltaking ikke bidro til å holde fokus på målsettingen om yrkesdeltakelse. Det er selvsagt vanskelig å si noe om hvordan utfallet hadde blitt om disse ungdommene hadde deltatt i ordinære inntak ved AiR. Fagteamet ser også i ettertid at grupper der vi har blanding mellom personer som har en lang karriere i yrkeslivet og personer som ikke har rukket å delta noe særlig i yrkeslivet, drar nytte av hverandre. Ofte opplever vi i vårt målsettingsarbeid, gruppesamtaler som munner ut i en tiltaksplan med arbeid som mål, at brukere med arbeidserfaring formidler mange viktige dimensjoner ved det å ha et arbeidsforhold. Dette kan gi de unge inspirasjon til å arbeide målretta for å komme inn i ordinært arbeidsforhold. Ga prosjektet AiR faglige erfaringer som kan brukes videre i vårt arbeid? Ved å ha en gruppe bestående bare av ungdommer år fikk vi grunnlag til å høste erfaringer rundt dette spørsmålet. Ja, vi fikk erfaringer som helt klart kan overføres til vårt ordinære tilbud med blandede grupper. De fysiske aktivitetene vi gjennomførte med denne gruppen viste oss at det ikke var behov for mye tilrettelegging. Vårt ordinære, varierte tilbud med rom for mange mestringsopplevelser var minst like viktig for denne gruppen som for de litt eldre. Vi oppdaget at mange av deltakerne hadde få mestringserfaringer og at aktivitetene la til rette for positive opplevelser. Vi fikk tilbakemeldinger om at gruppen ikke savnet mer spektakulære aktiviteter. Rent funksjonsmessig observerte idrettspedagog og fysioterapeut at denne gruppen hadde minst like store utfordringer fysisk for eksempel i forhold til koordinasjon og trening av stabilitetsmuskulatur som brukere på ordinære inntak. Ved å samle en gruppe på denne måten ble konsekvensene at fagteamet hadde mindre å spille på i forhold til fokus på fremtidig yrkesdeltakelse. 15

16 Vi opplever i de bredere sammensatte gruppene at deltakerne får mange nyttige innspill fra andre deltakere i gruppesamtalene. Med en så ensartet gruppe som i ung i rehab, ble dette noe vanskeligere. På grunn av gruppens sparsomme yrkeserfaring, valgte vi som beskrevet tidligere, å legge om målsettingsarbeidet vårt. Dette fungerte for så vidt greit, brukerne fikk et visst fokus på ressurser og muligheter, men vi erfarer at det å arbeide med dette fokuset i sammensatte grupper av brukere med liten/ ingen yrkeserfaring og brukere med lang yrkeserfaring, gjør det letter å konkretisere mål i forhold til arbeid. Når det gjelder erfaringene fra disse ungdommenes behov for oppfølging viste det seg at mange var inne i løp som var definerte før de kom til AiR. For de ungdommene som hadde vært lenge inne i et system av tiltak i regi av NAV, bar oppfølgingen som ble foretatt fikk mer preg av tilbakeføring til det allerede avtalte løpet. Etter å ha gjennomført et inntak med en homogen gruppe aldersmessig, år, har vi fått gode erfaringer når det gjelder denne gruppens særegne behov. Dette gjelder særlig i forhold til individuell tilnærming og i måten vi organiserer våre så kalte undervisningsøkter. Vi har også erfart at unge har like stort utbytte av den fysiske aktiviteten som allerede er lagt inn i dagens arbeidsrettede rehabiliteringsprogram Konklusjon: Ved å sette erfaringene fra arbeidet med UNG i Rehab prosjektet opp mot erfaringer fra arbeid med unge i aldersblandede grupper, ser vi fordeler med begge organiseringsformene. Alt i alt er det lite som tyder på at vi ikke greier å gi et godt tilbud til unge i aldersblandede grupper. Vi har imidlertid fått erfaringer fra dette arbeidet, som vi mener gjør oss i stand til å tilby denne gruppen et bedre individuelt tilpasset tilbud i fremtiden. 16