UNG i Rehab. - gjennomføring av aktiviteter og vurdering av resultater Rehabiliteringssenteret AiR, ved AiR - Klinikk Knut Seltveit

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNG i Rehab. - gjennomføring av aktiviteter og vurdering av resultater. 2012 Rehabiliteringssenteret AiR, ved AiR - Klinikk Knut Seltveit"

Transkript

1 UNG i Rehab - gjennomføring av aktiviteter og vurdering av resultater 2012 Rehabiliteringssenteret AiR, ved AiR - Klinikk Knut Seltveit

2 2

3 Innhold Innledning:... 5 Rammer/ antall deltakere/ rekruttering/ inntaksprosess:... 5 Vurdering av foreløpige resultater:... 6 Målgruppen:... 6 Utdanning:... 6 Stønadssituasjon:... 6 Funksjonsavklaringsoppholdet:... 6 Beskrivelse av aktiviteter:... 6 Tverrfaglig kartlegging:... 6 Gruppesamtaler og erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og avspenning Vurdering av foreløpige resultater, funksjonsavklaringsoppholdet:... 8 Tverrfaglig kartlegging:... 8 Gruppesamtaler og eksempler på ulike former for fysisk aktivitet og avspenning:... 8 Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet:.. 9 Mellomperioden... 9 Innhold:... 9 Erfaringer:... 9 Fire ukers oppholdet...10 Innhold:...10 Fysisk aktivitet og avspenning...10 Gruppesamtaler:...10 Individuelle samtaler...10 Utarbeidelse av individuell tiltaksplan - Arbeid Undervisning...11 Attføringsundervisning...11 Fysioterapeutens time...11 Kostholdsundervisning...11 Vurdering av fireukersoppholdet Tilretteleggingene i aktivitetsplanen...11 Individuell tiltaksplan arbeid...12 Brukermedvirkning...13 Erfaringer i etterkant av oppholdet Samarbeid med lokalt støtteapparat Situasjonen for brukerne etter 12 mnd Generelle tilbakemeldinger fra brukerne Oppsummering:

4 Er det formåltjenlig å organisere egne ungdomsgrupper i vårt ARR- tilbud, eller kan vi gi denne aldersgruppen et godt tilbud i vårt ordinære opplegg?...15 Ga ungdommene uttrykk for at det var viktig å kunne gå gjennom et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold innrettet spesielt for denne aldersgruppen?...15 Ga prosjektet AiR faglige erfaringer som kan brukes videre i vårt arbeid?...15 Konklusjon:

5 Innledning: Den delen av prosjektet som ble gjennomført i 2010, kan deles inn i tre hovedbolker: Funksjonsavklaringsoppholdet, en uke Mellomperioden, fire uker Rehabiliteringsoppholdet, fire uker Som beskrevet i prosjektplanen, bygger evalueringen også på tilbakemeldinger fra bruker etter 3 og 12 måneder. Vurdering av resultater bygger på erfaringer fra ansatte i klinikk som har arbeidet med prosjektet og fra brukere og lokalt støtteapparat underveis og frem til september Rammer/ antall deltakere/ rekruttering/ inntaksprosess: I prosjektsøknaden er det beskrevet at et antall på inntil 15 brukere er tenkt å delta i gjennomføringen. Det var da tenkt gjennomført to gruppeinntak (7-8 deltakere i hvert) med funksjonsavklaringsopphold en uke hver og så et felles opphold for alle 15 i fire uker etter en periode hjemme. På grunn av endrede rammevilkår både økonomisk og organisatorisk på AiR, valgte vi å gjennomføre kun et avklaringsopphold med flere deltakere og et fire ukers opphold inne på AiR. Ved å forsterke bemanningen noe i løpet av avklaringsoppholdet maktet vi å øke antall brukere fra 8 til brukere deltar således i prosjektet. Det ble besluttet å gi tilbud til deltakere fra fylkene Buskerud og Telemark. Rekrutteringen foregikk ved at vi omtalte prosjektet vårt på våre nettsider og at vi gikk ut med informasjon direkte til NAV- kontorer i de to fylkene. Dette resulterte i at ca halvparten av deltakerne i prosjektet ble rekruttert etter initiativ fra NAV og halvparten fra fastleger. I inntaksprosessen hadde vi en tett dialog med deltakers kontakt på NAV og med noen av fastlegene. Søknadene ble så vurdert av lege og attføringskonsulent på det tverrfaglige teamet som skulle arbeide med disse deltakerne. Det kom søknader om deltaking i prosjektet også etter at det var satt sluttstrek for vurdering av aktuelle kandidater. Disse kandidatene ble overført til ordinært inntaksteam og vurdert for ordinært opphold. 5

6 Vurdering av foreløpige resultater: Målgruppen: Alle brukerne vi tok inn var innenfor alderen år. Yngste deltaker var 20 år og eldste var 30 år. Gjennomgående hadde de svært liten arbeidserfaring. To av deltakerne skilte seg noe ut ved å ha vært i et arbeidsforhold i ca 3 år. Felles for disse to var at perioden var preget av mye sykemeldinger og at det var klare signaler på at de var på vei ut av arbeidslivet i en alder av år. De resterende hadde svært liten eller ingen arbeiderfaring utover enkelte korte sommerjobber og vikariater. Utdanning: En av deltakerne hadde fullført høyskoleutdanning og en hadde fagbrev fra vgs. Tre av deltakerne hadde gjennomført vgs og hadde studiekompetanse. De resterende seks hadde påbegynt videregående utdanning uten å ha gjennomført denne. Stønadssituasjon: 7 av brukerne mottok AAP, av disse hadde to mottatt tidsbegrenset uføretrygd før omleggingen 1.mars To brukere mottok sykepenger og ble oppfattet til å være på vei ut av arbeidslivet. To mottok kvalifiseringsstønad. Brukerne var således etter vår vurdering klart i målgruppen for prosjektet. Funksjonsavklaringsoppholdet: Beskrivelse av aktiviteter: Deltakeren var inne på funksjonsavklaringsoppholdet fra søndag til fredag Innholdet i funksjonsavklaringsoppholdet er en videreutvikling av vårt tidligere en ukes program. Funksjonsavklaringsoppholdet er bygget opp rundt tre hovedelementer; Bred tverrfaglig kartlegging Gruppesamtaler og erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og avspenning. Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet Tverrfaglig kartlegging: Deltakerne fikk individuelle samtaler med sykepleier og attføringskonsulent og samtaler med/undersøkelse av lege og fysioterapeut. 6

7 Samtlige deltakere svarte på standardiserte spørreskjema. Disse skjemaene var: Sence of Coherence (SOC) med 13 spørsmål som måler evnen til å nyttiggjøre seg egen kapasitet, omgivelser og tilgjengelige ressurser for å mestre tilværelsen. Dette summeres i 3 ulike dimensjoner. Short Form Health Survey med 36 spørsmål ( SF-36). Skjemaet måler generell funksjon, helse og livskvalitet som summeres i 8 ulike dimensjoner og 2 sumskårer for henholdsvis fysisk og mental helse. Arbeidsevne. Dette er et enkeltspørsmål hentet fra spørreskjemaet Arbeidsevneindeks og måler nåværende opplevde arbeidsevne sammenlignet med da den ble opplevd å være på sitt beste. Samtlige deltakere fikk også testet oksygenopptak i en submaksimal test på tredemølle. Ved å kartlegge brukeren på så mange områder fikk vi på kort tid en god oversikt over situasjonen til den enkelte. Det ga også bruker god anledning til å bli mer kjent med engen situasjon. Gruppesamtaler og erfaring med ulike former for fysisk aktivitet og avspenning. Et av målene utover å gjennomføre en grundig tverrfaglig kartlegging var å gjøre brukerne i stand til å lage seg en tiltaksplan for perioden mellom ukesoppholdet og fireukersoppholdet. For å sette brukerne i stand til dette, ble det brukt tid til gruppesamtaler med ulike tema og timer til fysisk aktivitet for å gi deltakerne erfaring med ulike treningsformer som var mulige å gjennomføre hjemme. I gruppesamtalene var fokuset variert. Det ble gjort tilpasninger ut fra vårt vanlige tilbud ved at øktene ble kortere, ca 35 min, og fokuset på undervisning ble redusert. Fokuset var på samtaler. Målet med gruppesamtalene var å ta opp sentrale elementer rundt selvbilde, ressurser, se muligheter, arbeid med livsstilsendringer og trygging på at fysisk aktivitet ikke er farlig. I forbindelse med arbeidet med livsstilsendring var døgnrytme og kosthold to viktige fokusområder i ukesoppholdet. Deltakerne fikk tilbud om en tilrettelagt kostholdsveiledning fra kjøkkensjefen som har utvidet ernæringsfaglig kompetanse. Han ga også deltakerne en utfordring om å lage egen mat i mellomperioden og dokumentere dette via bilder på mobilen. Når det gjaldt døgnrytme var fagteamet svært klare på at vi forventet at deltakerne stilte opp på aktiviteter til ulike tider på dagen. Andelen egentid var også redusert til et minimum i løpet av den første uken. Timene med fysisk aktivitet hadde som mål å arbeide videre med trygging av deltakerne i forhold til å drive med fysisk aktivitet. I tillegg var målet å gi brukerne eksempler på og erfaring med hvilke aktiviteter som kunne være aktuelle å drive med på egenhånd. Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet: Det tredje hovedfokuset for oppholdet, var utarbeiding av en individuell tiltaksplan for tiden frem til fireukersoppholdet. Denne tiltaksplanen er bygget opp rundt malen for individuell plan og beskriver i hovedsak brukers hovedmål og delmål og aktuelle tiltak i forhold til delmålene. Fokus på tiltaksplanen var individuelle, men mange elementer gikk igjen hos de fleste deltakerne. Dette var tema som omfattet livsstilsendringer så som endring av døgnrytme, 7

8 endret kosthold og igangsetting av treningsprogram. De som ønsket det, utarbeidet i samarbeid med fysioterapeut og idrettspedagog et treningsprogram for mellomperioden. Vurdering av foreløpige resultater, funksjonsavklaringsoppholdet: Tverrfaglig kartlegging: Den tverrfaglige kartleggingen ble i hovedtrekk gjennomført i tråd med kartlegging i tidligere en ukes tilbud med noen justeringer for målgruppen for eksempel i malene for de individuelle samtalene. Et fellestrekk for de yngste deltakerne var at de ikke var grundig medisinsk utredet samtidig som deres problemstillinger hadde rukket å bli forholdsvis komplekse. Den brede tverrfaglige kartleggingen var derfor svært viktig for disse brukerne slik at fagteamet sammen med deltaker kunne komme frem til hvor skoen trykket og hva som var viktig å fokusere på fremover. De eldste deltakerne, de som hadde vært lengst i NAV-systemet hadde gått til mange utredninger i alle disse årene. Den brede tverrfaglige kartleggingen hadde som mål å legge til rette for et arbeid sammen med bruker for å lettere kunne akseptere situasjonen og forsøke å se fremover og fokusere på ressursene. Gruppesamtaler og eksempler på ulike former for fysisk aktivitet og avspenning: Vårt tidligere en ukes program hadde ikke som mål at brukerne skulle komme tilbake for fire ukers opphold. Vi endret derfor målene for dette oppholdet noe. Målet med gruppesamtalene og eksemplene på fysisk aktivitet ble i større grad å gjøre brukerne i stand til å legge en god og gjennomførbar plan for mellomoppholdet. Dette lykkes vi med. En gevinst av å gjøre dette var at bruker fikk erfaring med arbeidsmåten og kunne ta med seg disse erfaringene når den videre planen skulle legges i avslutningen av fire ukers oppholdet. Vi endret strukturen på samtalene fra et større undervisningspreg i tidligere tilbud til mer samtalepreg. I tillegg kortet vi ned øktene til maks 35 min. Dette fungerte godt og vår erfaring er at svært mange av de unge brukerne har hatt problemer i skolesituasjon tidligere og at det derfor ikke er gunstig å føle at man sitter mye på skolebenken under oppholdet. Etter 35 min var det fort at flere av brukerne slet med å holde fokus. I planleggingen av timeplan/ innhold hadde vi fokus på at egentiden skulle være liten. Målet med dette var å få til en tydelig struktur og hjelpe til med raskt å få på plass en god døgnrytme. Vi la for eksempel opp til obligatorisk program to ettermiddager den første uken. Dette fungerte greit, var nok med på raskt å gjøre gruppedeltakerne trygge og bygge et fellesskap. Vi er imidlertid usikre på om dette hadde vært nødvendig. I etterkant så vi at denne gruppen var minst like strukturerte som andre grupper på AiR. Et annet grep vi gjorde for å sette gruppen raskt, var å la denne gruppen få samlet plassering i spisesalen. De andre brukerne sitter ved bord sammensatt av brukere fra ulike grupper. Dette var nok også medvirkende til at gruppen raskt fikk et godt samhold. 8

9 Utarbeidelse av en individuell tiltaksplan for mellomperioden frem til fireukersoppholdet: Som beskrevet tidligere utarbeidet bruker i samarbeid med det tverrfaglige teamet en tiltaksplan for mellomperioden med hovedmål og delmål med tiltak. Målet med denne planen var å sette bruker i stand til å iverksette tiltak på hjemmebane allerede i mellomperioden. Teamet la vekt på å veilede bruker slik at planen ikke ble for ambisiøs. En stor andel av brukere hadde mål som gikk på struktur på fysisk trening. Mange ønsket å starte arbeidet med endring av livsstil ved for eksempel å endre kosthold og døgnrytme. Det at brukerne fikk et opphold mellom funksjonsavklaringsoppholdet og fireukersoppholdet gjorde at de fikk mulighet til å avklare en del praktiske forhold før de startet på fireukersoppholdet. Noen la derfor slike mål og tiltak inn i tiltaksplanen. Dette kunne gå på å få til avklaringer rundt planlagte studieløp, ta kontakt med ny kontaktperson på NAV, kontakte andre samarbeidspartnere lokalt osv. Mange ønsket å legge seg på et nivå som var i overkant av hva de kunne klare både fysisk og praktisk og noen planer ble nok for omfattende selv med veiledning fra teamet. Det at dette var en plan for mellomperioden gjorde at vi fikk mulighet til å diskutere erfaringene med planen med bruker i fireukersoppholdet. Mellomperioden Innhold: Under funksjonsavklaringsoppholdet satte bruker i samarbeid med fagteamet seg mål for denne perioden. Fagteamet tok kontakt med bruker underveis for å bistå/ veilede bruker i forhold til planen som var utarbeidet. Kontakten ble foretatt både pr e-post i form av en generell henvendelse og pr telefon for å drøfte spesifikke problemstillinger. Erfaringer: Erfaringene fra mellomperioden var gode. Fagteamet opplevde at bruker hadde satt i gang endringsprosesser særlig i forhold til fysisk aktivitet og endring av livsstil. De hadde fått erfaringer med å lage seg en plan og å prøve å følge den. Noen erfarte at det er lett for å bli for ambisiøs under utarbeidelse av en slik plan. Flere av brukerne hadde fått avklart praktiske forhold i denne perioden, opprettet kontakt med nye kontaktpersoner på NAV, en hadde tatt kontakt med eksamenskontoret og avviklet en eksamen på vgs-nivå slik at han kunne se fremover og lettere legge en plan for tiden etter fireukersoppholdet osv. Alt i alt erfarte vi at utarbeidingen av planen for mellomperioden, konkretiseringen dette innebar og forholdet med at oppholdet var delt i to medførte at bruker ble i stand til å komme lengre i prosesser under og etter oppholdet. Under utarbeidelsen av prosjektplanen hadde vi sett for oss at denne mellomperioden skulle vært på mer enn fire uker. Når rammene rundt ble endret og perioden kortet ned til fire uker, er likevel vår erfaring at organiseringen gav positive effekter for bruker. 9

10 Fire ukers oppholdet Innhold: Innholdet i dette oppholdet er utviklet med utgangspunkt i det tradisjonelle fire ukers arbeidsrettede rehabiliteringsoppholdet som AiR tilbyr til Helse Sør-Øst og til NAV. Vi organiserte oppholdet i en egen gruppe med kun de 11 deltakerne som deltok på funksjonsavklaringsoppholdet tidligere. Deltakerne samarbeidet med det samme tverrfaglige teamet som på en ukes oppholdet. Det ble foretatt noen endringer i aktivitetsstrukturen, men de største endringene ble gjort i forhold til innhold i gruppesamtaler og vinklingen i individuelle samtaler. Dette ble gjort ut fra at gruppen har noen fellestrekk som skiller seg ut fra gjennomsnittsbrukeren på et tradisjonelt ARR- opphold. Felles for disse brukerne var for det første aldersspennet på år og at de hadde svært liten erfaring fra arbeidslivet. Gjennomsnittsbrukeren på AiR i våre vanlige brukergrupper er 46 år og har derfor lang erfaring fra arbeidslivet. Fysisk aktivitet og avspenning Som sagt ble det ikke foretatt store endringer i type aktiviteter i forhold til tradisjonelt ARRopphold. Vi diskuterte behovet for å tilpasse innholdet ved å ta brukerne med på mer spektakulære aktiviteter, men vurderte ut fra erfaringer andre hadde hatt med prosjekter med tilsvarende grupper og en liten spørreundersøkelse vi gjorde blant tidligere brukere i målgruppen som deltok på ordinære ARR tilbud, ikke å gjøre aktivitetene for spesielle. Det viser seg at denne gruppen ikke har deltatt særlig mye i fysisk aktivitet og mer ekstremsportpreget aktivitet ikke er det første man begynner med. Brukerne fikk derfor delta i ulike former for saltrening, spinning, klatring, ulike fritidsaktiviteter osv. Fokuset på å legge til rette for gode mestringsopplevelser var stort. Brukerne fikk også delta i flere økter med fokus på trening av stabilitet og balanse. Sju av brukerne tok mot tilbudet om ridning. Vi organiserte også et tilbud om hundekjøring en lørdag under oppholdet. Gruppesamtaler: Vi endret innholdet i disse samtalene. Dette ble gjort med utgangspunkt i erfaringsgrunnlaget til brukerne. Vårt ordinære program i disse samlingene forutsetter at de fleste deltakerne har et erfaringsgrunnlag som inkluderer arbeidslivet. Vi valgte å bruke et for oss helt nytt verktøy som heter Livets tre. Dette er et verktøy for at bruker kan gjøre seg oppdagelser og bli bevisst egen identitet, verdier som er viktig for bruker og ressursene bruker har i seg og i omgivelsene. Vi kortet ned lengden på øktene mye og hadde fire økter i stedet for tre som vi vanligvis nytter i vårt ARR- tilbud. Mellom samlingene fikk brukerne hjemmeoppgaver som hadde sammenheng med innholdet i samlingen. I tillegg gjennomførte vi gruppesamtaler der fokuset spesifikt gikk på motivasjon og mestring. Individuelle samtaler Alle faggruppene ga tilbud om individuelle samtaler. Målet er å gi veiledning, trygging og oppfølging i forhold til den enkeltes situasjon og den enkeltes mål for oppholdet og for tiden etter oppholdet. 10

11 Utarbeidelse av individuell tiltaksplan - Arbeid. Arbeidet i individuelle samtaler og i gruppesamtalene førte frem til utarbeidelse av en individuell tiltaksplan med mål om å bli en deltaker i arbeidslivet. Denne planen gir en kort situasjonsbeskrivelse, beskriver hovedmål og delmål med aktuelle tiltak for hvert delmål. Videre gir planen en oversikt over aktuelle samarbeidspartnere og hvem som har en koordinerende rolle for oppfølging av planen. Planen er altså bygget opp i tråd med intensjonene for utarbeidelse av Individuell Plan. Det som skiller planen fra en tradisjonell IP er tidsperspektivet som er noe kortere enn en ordinær IP. Under utarbeidelsen av denne planen ble det lagt vekt på å forankre denne lokalt. Attføringskonsulent og bruker samarbeidet tett med NAV lokalt for å komme frem til en felles forståelse av hvilke tiltak som var hensiktsmessige for å komme ut i et fremtidig arbeid Undervisning Undervisningene bygger på de eksisterende undervisningene på fireukers ARR-opphold, men med ulike tilpasninger. Attføringsundervisning Attføringsundervisningen er lagt opp for å gi brukerne en oversikt over mulighetene og virkemidlene som finnes for å komme seg inn i arbeidslivet. Den fokuserer også på plikter og rettigheter. Kort sagt informasjon om systemet man er en del av når man ikke er i arbeid. Fysioterapeutens time Fokuset i fysioterapeutens time er å trygge brukere på at bevegelse ikke er farlig og at det er riktig å drive fysisk trening. Kostholdsundervisning Kostholdsundervisningen i fireukersoppholdet ble lagt med et praktisk preg. Brukerne fikk mye tid til å prøve seg i praktisk matlaging og fikk en del enkle oppskrifter på sunn og riktig mat. I de to første samlingene lagde brukerne lunsj til gruppen og fagteamet. I den siste samlingen tok kjøkkensjefen med seg brukerne til nærbutikken og handlet inn mat for å lage mat. Målet med samlingene var å gi brukerne en opplevelse av at det går an å lage egen mat som er velsmakende og billigere enn ferdigkjøpt hurtigmat. Vi valgte å øke fokuset på kostholdsundervisning som et ledd i arbeidet med livsstilsendring. Vurdering av fireukersoppholdet. Tilretteleggingene i aktivitetsplanen Som beskrevet under aktiviteter, la vi ikke om mye i innholdet for fysisk aktivitet sammenlignet med et vanlig ARR-opphold. Vi endret fysioterapeutens aktivitetsbolker fra det vi i ordinært opplegg kaller bevegelsesgrupper til å ha økter som fokuserte mer spesifikt på stabilitet og balanse. Dette ble gjort med bakgrunn i erfaringer fra avklaringsoppholdet brukerne var inne i først. Da erfarte teamet at svært mange av brukerne hadde dårlig utviklet stabilitetsmuskulatur og balanse. Trolig er dette et resultat av at få hadde drevet noe særlig variert fysisk aktivitet og derav lite erfaring med å bruke kroppen variert.. 11

12 Tilretteleggingen av rammene rundt undervisninger og gruppesamtaler fungerte også bra. Vi erfarte at når øktene ikke ble for lange, maktet brukerne å være deltakende gjennom hele økten. I observasjon av gruppen i fysisk aktivitet og i gruppe og individuelle samtaler, opplevde fagteamet at flere av brukerne hadde problemer med å se muligheter. De fortalte mye om begrensningene. Noen få av brukerne opplevdes svært låst i forhold til tanken på noensinne å kunne delta i arbeidslivet. Vi jobbet tett tverrfaglig med å speile brukere på mestringsopplevelser fra aktiviteter de hadde deltatt i og opplevde at de kom et stykke på veg. I hvor stor grad vi har lykkes, vil vi få indikasjoner på under oppfølgingsarbeidet og gjennom tilbakemeldingene vi får inn i Gruppesamlingene som hadde som mål å legge grunnlaget for en tiltaksplan for videre vei mot arbeidsdeltakelse, fungerte godt. Som beskrevet over, brukte vi et verktøy som heter Livets Tre. Med det store fokuset på identitet, verdier og ressurser skulle dette gi brukerne tro på at det går an å komme videre, tro på seg selv og visshet på at den enkelte har ressurser for å komme videre. Det ble tidvis gode samtaler og med et så konkret verktøy som dette var, maktet brukerne å komme med konstruktive innspill til tema og gode kommentarer til innspill fra andre brukere. Vi mener at dette ga brukerne tro på egne ressurser og tro på muligheter fremover. Individuell tiltaksplan arbeid Grunnlaget for denne planen ble som beskrevet tidligere lagt i gruppesamlingene. Den ble så detaljutarbeidet sammen med en av teammedlemmene gjennom individuelle veiledningssamtaler. Det varierte mye hvor langt hver bruker hadde kommet i prosessen med utarbeidelse av planen før disse samtalene, men etter noe veiledning kom alle frem til en plan som bruker opplevde var sin egen. Videre oppfølging av brukerne i 2011 vil gi oss bedre innsikt om hvordan planen har fungert for den enkelte. Vurdering av resultater i forhold til delmål 1 i prosjektet: Utvikle en modell for og vinne erfaringer med et spesialtilpasset program for avklaring, opphold og oppfølging overfor gruppen unge voksne. Som omtalt i prosjektbeskrivelsen, har AiR erfaring med denne aldersgruppen fra før ved at de har deltatt i ordinære ARR-grupper. Hva fungerer best, egen ungdomsgruppe eller blandet gruppe? Vi kan heller ikke her konkludere før vi har fått bearbeidet tilbakemeldinger fra brukerne etter tre og tolv måneder, men noen inntrykk kan formidles. Målgruppen har en del felles utgangspunkt og felles utfordringer. De har liten arbeidserfaring og er yngre enn de fleste brukerne på ordinære inntak. I gruppesamtaler var det både en fordel og en ulempe at brukerne samlet sett hadde lite arbeidserfaring. Fagteamet kunne ha en innfallsvinkel som i større grad enn vanlig kunne spisses inn mot gruppens problemstillinger og utfordringer. Samtidig merket vi at det kunne være greit med noen innspill fra medbrukere som hadde noe mer livs- og arbeidserfaring. Vi har gode erfaringer i blandede grupper med at de eldre med mer livs- og arbeidserfaring kan komme med gode innspill til de yngre. 12

13 Førsteuken var viktig for å skape en trygg atmosfære. De fikk møte hverandre og fagteamet i svært ulike settinger, i fysisk aktivitet, i gruppesamtaler og ute på lavvotur. Dette medførte at brukerne ble raskt kjent med hverandre og fagteamet. Gruppen var merkbart stillere enn en vanlig gruppe ved inntak. Det var vanskelig å få noen tilbakemeldinger fra gruppen i starten. Dette endret seg raskt og gruppen ble trygg på fagteamet og hverandre. De opplevde en felles identitet, noe som var med på å gjøre den enkelte trygg i gruppen. Trygghet er viktig for å kunne ta tak i vanskelige problemstillinger og vi mener at organiseringen med å samle dem i en gruppe var med på å skape trygghet i de prosessene de gjennomgikk. Prosjektgruppen opplevde en viss grad av usikkerhet fra andre ansatte om hvordan gruppen vil fungere. Vil de slite med å innordne seg regler og systemer på AiR? Vil de komme til avtalt tid? Vil de bli en utfordring for nattevakten ved at de blir sittende oppe hele natten? Vil de rote mye? Kort sagt mange spørsmål om denne gruppen. Dette viste seg ikke å bli noe problem. Alle innrettet seg fint med de strukturer og regler som er på AiR. Det ble bemerket i slutten av oppholdet at maken til flott gjeng skulle man lete lege etter. Høflige, ryddige og hyggelige. Brukermedvirkning Som det fremkommer av aktivitetsbeskrivelsen, har den enkelte bruker blitt tatt med i rehabiliteringsprosessen ved at fokus fra innsøking og gjennom begge oppholdene har vært på brukers problembeskrivelse og målsetting; målsetting både for oppholdet, mellomperioden, fireukersoppholdet og tiden etter oppholdene. Brukermedvirkning er sentralt i utarbeidelse av sluttrapportene som gjennomgås med alle brukere og som gjøres ferdige slik at brukerne får med seg disse når de forlater institusjonen. Erfaringer i etterkant av oppholdet. Samarbeid med lokalt støtteapparat. Under oppholdet ble det tatt kontakt med flere lokale aktører. I og med at få hadde en arbeidsgiver, var mesteparten av kontakten rettet mot lokale NAV-kontor. Det ble også tatt kontakt overfor utdanningssystemet der dette var aktuelt. Det viste seg imidlertid at de fleste av brukerne var inne i avtalte løp i samarbeid med lokale NAV-kontorer. To av brukerne hadde avtale om tiltak i lokale arbeidsmarkedsbedrifter etter oppholdet. En av brukerne fikk avtale med arbeidsmarkedsbedrift etter initiativ fra det tverrfaglige teamet. Noen av brukerne hadde behov for deltakelse fra fagteamet i ulike møter i etterkant av oppholdet. Disse møtene hadde i stor grad forankringsmøter i forhold til tiltaksplaner som var utarbeidet av bruker i samarbeid med tverrfaglig team og lokalt støtteapparat. 13

14 Situasjonen for brukerne etter 12 mnd. Det har ikke lykkes oss å få tilbakemelding fra samtlige deltakere etter oppholdet. Av de som vi har fått tilbakemelding fra, har planene som ble lagt under oppholdet stort sett blitt fulgt. En av brukerne som kom hit med svært liten arbeidserfaring men med et fagbrev, fikk avtale om et tilbud via lokal arbeidsmarkedsbedrift for perioden etter oppholdet. Dette ble gjennomført og brukeren kom så ut i ordinært arbeid. Etter 12 mnd er han i ordinært arbeid uten noen støtte fra NAV. To av brukerne hadde gjennom lengre tid vært i kontakt med NAV og hadde god oppfølging fra sin kontakt der. For begge to var situasjonen at de ikke hadde klart å komme videre i utdanning eller arbeidsliv etter videregående utdanning. I starten av oppholdet hadde begge et forholdsvis stort fokus på sine begrensninger. I tilbakemeldingene ved avslutning av oppholdet og etter et år poengterer begge at oppholdet har gitt dem mer tro på egen mestring. En av disse to brukerne hadde gjennomført tiltaksplanen som ble laget under oppholdet. Denne planen gikk kort fortalt ut på å fortsette fysisk aktivitet etter en konkret plan og parallelt ta nødvendige kurs for å komme ut i et relevant yrke. Etter et år ga bruker tilbakemelding om at hun hadde gjennomført treningsprogrammet og hadde tatt nødvendige kurs og nå var klar for arbeid. Vi hadde også kontakt med denne brukeren etter ca 16 måneder og hun kunne da opplyse at hun nå var delvis i ordinær jobb. Den andre av disse to brukerne hadde ikke kommet så langt at han var i ordinært arbeid, men meldte tilbake at han nå så det som mer sannsynlig at han skulle komme seg inn i et ordinært arbeide etter en lengre arbeidsutprøvingsperiode via en arbeidsmarkedsbedrift. Generelt kan vi si at begge disse har vært i lange løp etter oppholdet og at det ikke har vært lett å endre allerede planlagte løp for fremtidig yrkesdeltakelse. To av brukerne hadde avtale før opphold om tiltak i regi av arbeidsmarkedsbedrifter for perioden etter oppholdet. Det er avholdt møte med bruker, representant for arbeidsmarkedsbedriften og et medlem av fagteamet ved AiR i etterkant av oppholdet. Der ble det lagt en plan for tiden fremover. For begge disse brukerne var det en viss usikkerhet om hvor vidt de kunne greie å komme tilbake til ordinært arbeidsliv. En av disse to hadde vært svært lenge inne i ulike tiltak i regi av NAV som følge av skade etter en trafikkulykke når han var i slutten av tenårene. Han var ved inntak 30 år. Vedkommende hadde liten tro på at han ville lykkes med å komme ut i yrkeslivet. To av våre brukere hadde noe yrkeserfaring før de hadde blitt sykemeldt. I deres tilbakemeldinger kommer det frem at de nå er tilbake i annet arbeid enn det de hadde før oppholdet ved AiR. Den ene hadde skiftet arbeidsgiver, mens den andre var i et løp med en bedriftsintern løsning. 14

15 Generelle tilbakemeldinger fra brukerne. Oppsummering: Er det formåltjenlig å organisere egne ungdomsgrupper i vårt ARR- tilbud, eller kan vi gi denne aldersgruppen et godt tilbud i vårt ordinære opplegg? Generelt kan vi si at siden AiR i hovedsak leverer døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering har vi en langt lavere gjennomsnittsalder enn andre rehabiliteringsinstitusjoner. I 2010 var gjennomsnittsalderen ca 45 år i våre ordinære inntak, med en variasjon fra 18 år til ca 65 år. Våre erfaringer fra disse gruppene er at de unge fort får like god kontakt med gruppen som eldre deltakere. Vi har med andre ord ikke grunnlag til å hevde at det er vanskelig å kunne delta for denne aldersgruppen i våre ordinære tilbud. Ga ungdommene uttrykk for at det var viktig å kunne gå gjennom et arbeidsrettet rehabiliteringsopphold innrettet spesielt for denne aldersgruppen? Som beskrevet tidligere i rapporten, opplevde fagteamet at gruppen fungerte greit under oppholdet. Deltakerne ga også tilbakemeldinger om at de opplevde tilbudet som nyttig. I tilbakemeldinger fra noen brukere etter oppholdet kommer det imidlertid frem at de opplevde at noen av brukerne som var lengst fra arbeidsdeltaking ikke bidro til å holde fokus på målsettingen om yrkesdeltakelse. Det er selvsagt vanskelig å si noe om hvordan utfallet hadde blitt om disse ungdommene hadde deltatt i ordinære inntak ved AiR. Fagteamet ser også i ettertid at grupper der vi har blanding mellom personer som har en lang karriere i yrkeslivet og personer som ikke har rukket å delta noe særlig i yrkeslivet, drar nytte av hverandre. Ofte opplever vi i vårt målsettingsarbeid, gruppesamtaler som munner ut i en tiltaksplan med arbeid som mål, at brukere med arbeidserfaring formidler mange viktige dimensjoner ved det å ha et arbeidsforhold. Dette kan gi de unge inspirasjon til å arbeide målretta for å komme inn i ordinært arbeidsforhold. Ga prosjektet AiR faglige erfaringer som kan brukes videre i vårt arbeid? Ved å ha en gruppe bestående bare av ungdommer år fikk vi grunnlag til å høste erfaringer rundt dette spørsmålet. Ja, vi fikk erfaringer som helt klart kan overføres til vårt ordinære tilbud med blandede grupper. De fysiske aktivitetene vi gjennomførte med denne gruppen viste oss at det ikke var behov for mye tilrettelegging. Vårt ordinære, varierte tilbud med rom for mange mestringsopplevelser var minst like viktig for denne gruppen som for de litt eldre. Vi oppdaget at mange av deltakerne hadde få mestringserfaringer og at aktivitetene la til rette for positive opplevelser. Vi fikk tilbakemeldinger om at gruppen ikke savnet mer spektakulære aktiviteter. Rent funksjonsmessig observerte idrettspedagog og fysioterapeut at denne gruppen hadde minst like store utfordringer fysisk for eksempel i forhold til koordinasjon og trening av stabilitetsmuskulatur som brukere på ordinære inntak. Ved å samle en gruppe på denne måten ble konsekvensene at fagteamet hadde mindre å spille på i forhold til fokus på fremtidig yrkesdeltakelse. 15

16 Vi opplever i de bredere sammensatte gruppene at deltakerne får mange nyttige innspill fra andre deltakere i gruppesamtalene. Med en så ensartet gruppe som i ung i rehab, ble dette noe vanskeligere. På grunn av gruppens sparsomme yrkeserfaring, valgte vi som beskrevet tidligere, å legge om målsettingsarbeidet vårt. Dette fungerte for så vidt greit, brukerne fikk et visst fokus på ressurser og muligheter, men vi erfarer at det å arbeide med dette fokuset i sammensatte grupper av brukere med liten/ ingen yrkeserfaring og brukere med lang yrkeserfaring, gjør det letter å konkretisere mål i forhold til arbeid. Når det gjelder erfaringene fra disse ungdommenes behov for oppfølging viste det seg at mange var inne i løp som var definerte før de kom til AiR. For de ungdommene som hadde vært lenge inne i et system av tiltak i regi av NAV, bar oppfølgingen som ble foretatt fikk mer preg av tilbakeføring til det allerede avtalte løpet. Etter å ha gjennomført et inntak med en homogen gruppe aldersmessig, år, har vi fått gode erfaringer når det gjelder denne gruppens særegne behov. Dette gjelder særlig i forhold til individuell tilnærming og i måten vi organiserer våre så kalte undervisningsøkter. Vi har også erfart at unge har like stort utbytte av den fysiske aktiviteten som allerede er lagt inn i dagens arbeidsrettede rehabiliteringsprogram Konklusjon: Ved å sette erfaringene fra arbeidet med UNG i Rehab prosjektet opp mot erfaringer fra arbeid med unge i aldersblandede grupper, ser vi fordeler med begge organiseringsformene. Alt i alt er det lite som tyder på at vi ikke greier å gi et godt tilbud til unge i aldersblandede grupper. Vi har imidlertid fått erfaringer fra dette arbeidet, som vi mener gjør oss i stand til å tilby denne gruppen et bedre individuelt tilpasset tilbud i fremtiden. 16

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI. Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR PROGRAMTEORI Møteplassen 26/27.08.15 Line Fornebo Teamleder Oppstart september 2012 Bemanning - tverrfaglig team Teamleder 60 % Arbeidskonsulent 2 x 50 % Lege

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

MINORITETSHELSE og ARBEIDSRETTET REHABILITERING- med vekt på unge voksne. Rehabiliteringssenteret AiR - Klinikk Alf Jul Jakobsen

MINORITETSHELSE og ARBEIDSRETTET REHABILITERING- med vekt på unge voksne. Rehabiliteringssenteret AiR - Klinikk Alf Jul Jakobsen MINORITETSHELSE og ARBEIDSRETTET REHABILITERING- med vekt på unge voksne Rehabiliteringssenteret AiR - Klinikk Alf Jul Jakobsen Rauland 31.3.2014 3 2 Innhold: Innledning:...4 Beskrivelse av prosjektet

Detaljer

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter - CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold

Detaljer

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten

Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Registreringsskjema for institusjoner som jobber med ARR i spesialisthelsetjenesten Vi vil gjerne vite mer om situasjonen til deg som skal i gang med et rehabiliteringstilbud. Målet er å gi oss økt kunnskap

Detaljer

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009

Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 Vedlegg 7: Evaluering og oppfølging av ARR Åpen Arena 2009 ARR Åpen Arena har et mål om å skape videreutvikling og forbedret praksis. Deltakerne ved ARR Åpen Arena 2009 ble rett før de dro spurt om de

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet AiR

Oppfølgingsprosjektet AiR Oppfølgingsprosjektet AiR Møteplassen 10-11 nov 2009 Øivind Andersen 10 november 2009 Hva skjer fremover tro Bakgrunn Videreføring av oppfølgingsprosjektet fra 2008/2009 Begrenset utprøving i Telemark

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR

- med arbeid som mål. Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME. Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR - med arbeid som mål Nettverksmøte 13. juni 2014, CFS/ME Guro Grøthe Idrettspedagog Rehabiliteringssenteret AiR Samspillet mellom gruppe- og individuell tilnærming i rehabiliteringsprosessen på AiR GRUPPESAMMENSETNING:

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk

Detaljer

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Delavtale 2 Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Avtaleeiere: Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark Visjon: En kompetent arbeidsstyrke i Hedmark 1. Formål, bakgrunn

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging Et arbeidsrettet tilbud til personer med psykiske helseplager Vilje viser vei Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging ser nye muligheter Sliter du med psykiske helseplager og ønsker å komme ut i jobb? Vi

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Spørreskjema til NAV-kontoret

Spørreskjema til NAV-kontoret Spørreskjema til NAV-kontoret Dette skjemaet er ment for forberedelse før besvarelse av undersøkelsen via tilsendt e-post lenke. Skjemaet inneholder en oversikt over alle spørsmål i undersøkelsen. Dere

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet Ernæring, levevaner og helse Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus Studiet gir

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Generell informasjon om Prima AS

Generell informasjon om Prima AS Generell informasjon om Prima AS Prima AS er et aksjeselskap som ble stiftet i 1992 med Trondheim kommune (60 %) og Trondheim Røde kors (40 %) som eiere. Selskapets administrasjon, samt en del produksjonsavdelinger,

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

D I N J O B B E R V Å R J O B B!

D I N J O B B E R V Å R J O B B! VEKST og UTVIKLING for enkeltpersoner og bedrifter Individuell veiledning/oppfølging Kurs /gruppeveiledning Trening m/veiledning individuelt eller i gruppe Inspirasjonsforedrag /prosessveiledning for grupper

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell

Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering. - en nettverksmodell Nasjonalt Kompetansesenter ARR - Arbeidsrettet Rehabilitering - en nettverksmodell Attføringssenteret i Rauland med arbeid som mål Historikk Åpnet 1986 12.500 brukere des. 2006 Lov om spesialisthelseteneste

Detaljer

Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs!

Moduler i Ta styring! programmet. Ansvarsgruppen som min ressurs! Moduler i Ta styring! programmet Ansvarsgruppen som min ressurs! Hvorfor er en velfungerende ansvarsgruppe så viktig? Hvordan opptrer man i et ansvarsgruppemøte? Hvordan skal avgjørelser fattes? Hvordan

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet Holmen 21.11.2012 Grünerløkka Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet et eksempel på hvordan NAV kan samarbeide med næringslivet Introduksjonsordningen Bydel Grünerløkka var en av dem som

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

En døråpner til arbeidslivet

En døråpner til arbeidslivet En døråpner til arbeidslivet Informasjonsbrosjyre - Stavne Hva er Stavne? s. 3 APS Arbeidspraksis s.4 RBK Ung i jobb s. 5 AB Arbeid med bistand s. 6 Dagsverket s. 7 VTA Varig tilrettelagt arbeid s. 7 Kurs,

Detaljer

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1

ERFARINGSSEMINAR 2015. Aktivitetskravet. Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold. NAV, 04.06.2015 Side 1 ERFARINGSSEMINAR 2015 Aktivitetskravet Kari Edvardsen Seniorrådgiver NAV Østfold NAV, 04.06.2015 Side 1 1. Juli 2004 Cassini-Huygens passerte gjennom ringene på Saturn og inn i bane rundt planeten. Aktivitetskravet

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

I nkludering M estring Å penhet L ikeverd

I nkludering M estring Å penhet L ikeverd Handlingsplan 2013-2016 Alle mennesker med ADHD skal ha et godt liv Våre verdier er sammenfattet slik: I nkludering M estring Å penhet L ikeverd Sammen med vedtektenes formålsbestemmelser og dagens utfordringer

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer

RELASJONER. Å bli kjent i gruppa. Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer FAGHEFTE DEL 2 RELASJONER Å bli kjent i gruppa Vennskap, fleksibilitet og kreativitet, gjensidighet og balanse, å sette egne grenser og å være med på andres ideer Følelser (egne og andres) Kjærester og

Detaljer

Vedlegg 6- Beskrivelse av ytelsen BESKRIVELSE AV YTELSEN

Vedlegg 6- Beskrivelse av ytelsen BESKRIVELSE AV YTELSEN BESKRIVELSE AV YTELSEN Prosedyre for standard behandling av pasientgruppen er vedlagt. Nr. 15 (15.D) Arbeidsrettet rehabilitering i gruppe DAGTILBUD Tjenesten til pasientgruppen Pasientgruppe: Målgruppen

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Hvorfor Læringsnettverk?

Hvorfor Læringsnettverk? Hvorfor Læringsnettverk? Praktiske erfaringer fra SAK-prosjektet PMU 2014 Bjørnar Nyen Kommuneoverlege SAKs læringsnettverk 2012 Del av et utviklingsprosjekt i Legeforeningen med mål å utarbeide og utvikle

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland

Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS. Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Spesialisert rehabilitering i Rehabilitering Vest AS Rehabiliteringskonferansen 07.08.2012 ved leder Monika M Hillesland Anbudsbasert avtale med Helse Vest 2006 :RHF overtok ansvaret for rehabilitering

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer