Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling.

Transkript

1 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. Bachelorprosjekt Ida Kathrine Fagervold Desember 2010 Hold 07D Dette prosjekt er udarbejdet af studerende på Fysioterapeutuddannelsen i Esbjerg som et led i et uddannelsesforløb. Den foreligger urettet og ukommenteret fra uddannelsens side og er således et udtryk for de studerendes egne synspunkter. Dette prosjekt eller dele heraf må kun offentliggøres med de studerendes tilladelse jf. lov om ophavsre af

2 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. Forfatter: Ida Kathrine Fagervold Metodeveileder: Esther Skovhus Nøkkel ord: Kreft, Fysisk aktivitet, Livskvalitet, Fysisk kapasitet Antal slag:

3 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. Et litteraturstudie Av Ida Kathrine Fagervold Hold 07D Fysioterapiutdannelsen Esbjerg, UCsyd, Professionsbachelorprojekt, december 2010 Abstrakt Bakgrunn Kreftbehandling som stråle og kjemoterapi kan gi uønskede bivirkninger under og etter behandling. Fysisk aktivitet har vist god effekt på noen av bivirknigene. Men det er fremdeles stor usikkerhet om fysisk aktivitet kan gi bedre livskvalitet og økt fysisk kapasitet under kreftbehandlig. Formål Formålet med dette reviewet er å evaluere hvor vidt fysisk aktivitet i ulike former kan gi bedre fysisk kapasitet og livskvalitet. Metode Det ble søkt etter relevante studier gjennom et systematisk søk ved databasene PubMed, Cochrane, Cinahl og Pedro. Søkene ble utfør i tidsperioden Juni 2010 til November Det ble hovedsaklig valg Randoizert Clinicla trials (RCT).Studiene gikk i gjennom en kvalitetsvurdering hvor inklusjon og eksklusjons kriterier, pedro- score og hicks sjekkliste var utslagsgivende. Det ble også utført en hirarkisk vurdering av studiene. Resultat 3 RCT studier fremstår som tilfredstillende i en besvarelse av dette reviews problemformulering. Intervensjonene bestod av lav intensistets trening, aerob trening samt styrketrening flere ganger i uken. Effektmålene var innefor fysisk og psykiske og sosiale felt Konklusjon Aerob trening ved moderat til høy intensistet samt styrketrening med intensitet over 60% av 1RM gir signifikant forbedret styrke og økt areob kapasitet. Det ble ikke vist noen signifkant økning i livskvalitet hos treningsgrupper med veiledet trening flere ganger i uken. Hjemmebasert fysisk aktivitet ved moderat intensitet kan

4 derimot gi antydninger til forbedret livskvalitet. Men dette må yterligere forskning til på område. Anbefalniger Fysisk aktivitet ser ut til å være helsefremmende for kreftpasienter under stråle og kjemoterapi da det ble viste en postiv trend ved nesten alle målinger. Det ble dog ikke vist en signifikant forbedring Antall ord 270

5 Abstract Background Cancer treatment such as radio and chemotherapy can cause unwanted side effects during and after treatment. Physical activity has shown a good effect on some of the side effects. But there is still considerable uncertainty whether physical activity can improve quality of life and increased physical capacity during cancer treatment. Purpose The purpose of this review is to evaluate whether physical activity in various forms can improve physical capacity and quality of life. Method It was searched for relevant studies through a systematic search of PubMed, Cochrane Cinahl and Pedro. The searches were detailed in the period June 2010 to November It was mainly choice randomized clinical trials (RCT study) The study went through a quality assessment for inclusion and exclusion criteria, pedro-score and Hicks checklist was decisive. It was also carried out a hierarchical evaluation of the studies. Results 3 RCT studies appear to be satisfactory in answering the reviews this problem formulation. The interventions consisted of low intensistets training, aerobic exercise and strength training several times a week. Outcome was within the physical and psychological and social fields Conclusion Aerobic exercise at moderate to high intensistet and strength training with intensity over 60% of 1RM provides significantly improved strength and increased areob capacity. It was not shown any signifkant increase in quality of life in training groups of supervised exercise several times a week. Home-based physical activity of moderate intensity, however, can provide significant clues to improved quality of life. But this should provide more research to the area. Recommendation Physical activity appears to be healthy for cancer patients undergoing radiation and chemotherapy when it was showed a postive trend at almost all measurements. It was however not shown a significant improvement.

6 Indholdsfortegnelse 1.0 Presentasjon av problembakgrunn Problemstilling Problemformulering Begrepsdefinisjoner Teori Kreft Kjemoterapi Bivirkninger av kjemoterapi Stråleterapi Bivirkninger av stråleterapi Livskvalitet Treningsfysiologi Metode Orientering Studiedesign Valg av søkeord Valg av databaser Litteratursøk Søkestrategi Søkestrategi PubMed Søkestrategi Cinahl Søkestrategi Cochrane library Søkestrategi PEDro Inklusjon og eksklusjons kriterier Litteratur utvelgelse Kvalitetsvurderíng Databearbeiding

7 8.0 Resultat Sammenfatning av resultatene Diskusjon Diskusjon resultat Diskusjon av metode Konklusjon Perspektivering Referanseliste Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr

8 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. 1.0 Presentasjon av problembakgrunn Kreft er en sykdom som rammer stadig flere. I 2008 var det personer i Norge som fikk en kreftdiagnose. Det siste tiåret har tallet på nye tilfeller i Norge steget og i 2020 er det forventet en økning i antall tilfeller med om lag 30 %. Sykdommen er meget alvorlig og er årlig dødbringende for personer. Men med intensiv forskning og nye behandlingsmetoder har pasientene fått en betraktelig bedre prognose enn tidligere. Omkring 63,5% av menn og 66.7 % kvinner er i live 5 år etter at de fikk kreftdiagnosen. ( Cancer in Norway 2008 lokalisert ) Det finnes i dag mange behandlingsmetoder for kreft, de mest anvendte metodene er kirurgi, kjemoterapi og stråleterapi. Behandlingsmetodene har i stadig større grad blitt mer effektive og spesifiserte, noe som har ført til at flere pasienter får et positivt utfall av behandlingen. Men dessverre er det ikke uten bivirkninger. Både stråleterapi og kjemoterapi er begge behandlinger som kan gi både kortsiktige og langsiktige bivirkninger. De ubehaglige bivirkningene omfatter både fysiske og psykiske aspekter hos pasientene. I dag finnes det mange gode medikamenter, men dessverre kan de ikke lindre alle bivirkninger. (L.Ankersen et.al 2000) Selv om det er lett å fokusere på det fysiske ved en kreftdiagnose er det likevel viktig å bringe de psykiske aspektene fram i lyset. For mange kommer diagnosen som et sjokk. Tanker omkring behandlingen og den videre prosessen gir mange bekymringer relatert til egen livssituasjon. En fysisk tøff behandling og bivirkninger kan ofte påvirke livskvaliteten til kreftrammede( L Tjemsland 2000) Det er derfor viktig at helsepersonellet som møter pasientene, er faglig oppdaterte, slik at riktig veiledning blir gitt til pasientene. Før i tiden ble ofte kreftpasientene anbefalt å holde seg i ro og unngå fysiske anstrengelser under og i kort tid etter behandling. Dette for å spare krefter mot kampen. (Inger Thune & Sigbjørn Smaland (2000) Med ny viten på området, har man nå begynt å sette spørsmålstegn ved dette. Den økende forskningen på 3

9 området de siste 10 årene, har gitt flere studier som antyder at fysisk aktivitet både kan forebygge mange typer kreft, samt lindre bivirkninger under kreftbehandlingen(3) Men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål omkring dette ( Cheville AL,Girardi J et.al 2010) 2.0 Problemstilling Formålet med denne oppgaven er å vurdere om fysisk aktivitet kan gi en helsefremmende effekt som gir bedre livskvalitet, økt fysisk kapasitet samt lindrende effekt på bivirkninger under behandling med stråle og kjemoterapi. Dette vil bli vurdert ved en systematisk gjennomgang av litteraturen på området 3.0 Problemformulering Kan fysisk aktivitet forbedre livskvalitet og fysisk kapasitet hos kreftpasienter under kreftbehandling? 4.0 Begrepsdefinisjoner Fysisk aktivitet: Kan defineres som «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå». I dette inngår mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel idrett, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøvning og styrketrening. m.fl. (Helse og omsorgsdepartementet, Handlingsplan for fysisk aktivitet Lokalisert november Tilgjengelig: Fysisk kapasitet: er et begrep som dekker de fysiologiske prestasjonene hos et menneske. Det kan være evnen til å utføre et arbeid over tid, med høy intensitet, eller med stor kraft. For å kunne prestere innefor disse kategoriene er kapasiteten og samarbeide mellom hjerte/kar systemet, musklene og nervesystemet av avgjørende karakter. ( Michalisk & Bangbo, 2007) 4

10 Livskvalitet: er den opplevde følelsen av å leve et godt liv, der faktorer som fysisk miljø, livsenergi, positivitet, og psykisk styrke settes foran økonomiske og materielle goder. Livskvalitet blir ofte et overordnet tema for forskning, da det er en subjektiv opplevelse av en helsetilstand. ( Universitetet i Bergen, under det medisinsk-odontologiske fakultet og Institutt for samfunnsmedisinske fag. (Lokalisert November 2010) Kreftbehandling: er den behandlingen som blir gitt til pasienter som har fått en kreftdiagnose. I denne oppgaven vil ordet kreftbehandling være en beskrivelse for stråle eller kjemobehandling. Ordet kreftbehandling vil i denne oppgaven ikke omfatte hormonbehandling og kirurgi. (Kreftforeningen; Under Behandling. (Lokalisert November 2010) Teori I dette avsnitte blir patologien bak kreft, samt behanding med stråleterapi og kjemoterapi presentert. Det vil videre fremkomme en mer omfattende beskrivelse av ordet livskvalitet. I slutten av dette teorie avsnittet blir teorien treningsfysiologi presentert 5.1 Kreft Kroppens organer er oppbygd av forskjellige typer celler. Det blir kontinuerlig produsert nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Ved kreft oppstår det en ukontrollert cellevekst eller celledeling, noe som fører til dannelsen av en svulst. Det skilles mellom godartede (benigne ) og ondartede (maligne ) svulster. De godartede slutter å vokse etter en stund, mens de ondartede fortsetter å vokse. Etter hvert vil den ondartede svulsten vokse slik at den gjør alvorlig skade på omkringliggende vev og organer. Kreften kan også spre seg til andre deler av kroppen ved at løse celler fra en ondartet svulst transporteres rundt med blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til i andre deler av kroppen og gi metastaser Kreft kan behandles på forskjellige måter. De mest alminnelige behandlingsmetodene er stråle- og kjemoterapi, kirurgi og hormonbehandling 5

11 (Kreftforeningen, Hva er kreft? (Lokalisert Juli 2010) Kjemoterapi Cellegift, som også blir kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å hemme eller ødelegge kreftcellene. Det blir gitt som en kur i flere dager over en periode. Behandlingen blir gitt med forskjellig typer cellegift for gi best mulig resultat. Medisinen kan gis intravenøst, ved tabletter eller i kroppens hulrom. De fleste cellegifter angriper cellens genmateriale (DNA) slik at nydannelse av kreftceller begrenses eller stoppes.. Cellegift angriper spesielt de celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene gjør. Medisineringen påvirker også kroppens normale celler, men disse har en større evne til at reparere seg selv enn hva kreftceller har. ( Cellegift Faglig konsulent, onkolog Kari Dolven Jacobsen, Norsk Kreftforeningen) 5.3 Bivirkninger av kjemoterapi Ved behandling av cytostatika påvirkes de celler som fornyes raskest. Dette er celler knyttet til blant annet fornyelse av benmarg, fordøyelseskanalens epitel, hårsekker og kimceller i kjønnsorganene. Da kreftcellene formerer og fornyer seg i raskt tempo vil disse også bli påvirket av denne behandlingen. På bakgrunn av dette vil mange oppleve bivirkninger som diare/kvalme, hårtap, sterilitet, tørre slimhinner og nedsatt immunforsvar. Bivirkningene kommer ofte fra 1 til 4 dager etter behandling og er selvfølgelig avhengig av dosis. Ofte deler man bivirkningene opp i stadier som akutt, intermediær og langsiktig. Ved akutt forløp (timer), kommer ofte emesis (kvalme/oppkast), manglende matlyst og feber. Ved intermediært forløp (dage- uker) kommer ofte slimhinnepåvirkning, benmargssupression, diare, alopleci (hårtap), obstipasjon og fatigue. På lang sikt (mnd-år), kan det komme fysisk bivirkninger som nedsatt fertilitet, nedsettelse av hørsel, nedsatt nyrefunksjon, nerveledningsforstyrrelser, sekundær laukami, lungefibrose, pigmentforstyrrelser og kardiomyopati. (L.Ankersen et.al 2000) 6

12 5.4 Stråleterapi Strålebehandling har gjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Strålebehandling kan gis for å helbrede en kreftsykdom,( kurativ behandling) eller for å lindre en uhelbredelig kreftsykdom (palliativ behandling.) Behandling blir gitt ved ioniserende stråler som kalles fotonstråling. Disse strålene gis utvendig på kroppen og har en stor gjennomtrengningseffekt innenfor strålingsfeltet. Denne behandlingsmetode gis også i noen tilfeller under kirurgi, slik at strålene rammer svulsten direkte. Målet med behandlingen er å bestråle svulstvevet slik at cellenes evne til at utvikle seg stoppes og kreftsvulsten vil slutte å vokse. Behandlingen kan gis daglig over noen uker avhengig av dosis og bestrålingsområde. Det er færre bivirkninger knyttet til denne behandlingen framfor behandling med cellegift. ( Strålebehandling Faglig konsulent spesialsykepleier/stråleterapeut Elin Busterud, Norsk Kreftforeningen) 5.5 Bivirkninger av stråleterapi Bivirkningene ved denne behandlingsmetoden er ofte moderate da bestrålingsområdet sammen med dosen spiller en viktig rolle. Ved lokal bestråling er strålefeltet lite slik at kun de uønskede celler blir bestrålet og bivirkningene er mindre. Ved strålebehandlig over større områder, vil pasienten kunne få bivirkninger som fatigue, feber, kvalme, oppkast og påvirkning av benmargsfunksjonen med fall i antall blodlegemer. Dette fordi ved en slik behandling vil også normale celler bli ødelagt. Bivirkninger kan deles inn i akutte og kroniske. Akutt strålereaksjon kan sees ofte i vev hvor cellene fornyer seg hurtig. Dette gjelder benmarg, hud, slimhinner i munn, svelg, mave- tarmkanal, blære og skjede. Bivirkningene kommer ofte flere dager og opp til uker inne i behandlingsforløpet. Når behandlingen avsluttes forsvinner ubehaget etter kort tid. Kronisk strålereaksjon kommer i det vev hvor cellene deler seg meget sjelden eller aldri. Det gjelder typisk nyrer, lunger, endoktrine kjertler, bindevev, knokler, fettvev og nervevev. Disse vev er ikke i stand til at erstatte beskadigede celler etter behandling. Ofte vil cellene overleve selve behandlingen og fungere i lang tid innen cellen dør og skaden viser seg. Det tar ofte måneder eller år etter avsluttet strålebehandling før eventuelle senskader blir oppdaget. (L.Ankersen et.al 2000) 7

13 5.6 Livskvalitet Det har i mange år vært uklarhet hvordan ordet livskvalitet best kan defineres. Dette blant annet fordi ordet er dårlig forankret i det nordiske språk og fordi flere faggrupper benytter ordet, under sin faglig forståelse.. Men det er enighet om at livskvalitet må defineres som en subjektiv opplevelse, som ikke er direkte kan observeres. Den helserelaterte forskningen på livskvalitet tar utgangspunkt i sykdommen og hvilke følger den har for pasienten. Når et menneske rammes av en alvorlig sykdom, er det først sykdommen og dens konsekvenser som opptar de fleste. Helserelatert livskvalitet bringer dermed inn både fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner. Disse og mange andre faktorer illustrerer behovet for individualisert behandling, pleie og omsorg for å oppnå best mulig livskvalitet for pasienten og familien. Helse og omsorgsdepartementet,( Handlingsplan for fysisk aktivitet , Lokalisert november Quality of life is defined as an individual s perception of his position in life in the context of the culture and value system in which he lives and in relation to his goals, expectations, standards, and concerns. It is broad-ranging concept affected in a complex way by the person s physical health, psychological state, level of independence, social relationships, and their relationship to salient features of their environment. (WHO s def) (Alv A. Dahl professor dr. Med, Det finne flere ulike typer bivirkninger som har vist seg å påvirke livskvaliteten En av de mest vanlige er fatigue. Den rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft, og er en av de bivirkningene som påvirker livskvaliteten (Jeanne. M. Erikson et.al 2010) Fatigue kan best beskrives med ord som søvnløshet, kronisk trøtthet, utmattethet, kraftløshet, energiløshet, døsighet, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, kjedsomhet og motivasjonsmangel. Disse kroppslige ubehagene forsvinner ikke etter hvile eller søvn, men forblir der over tid. Hvor lenge man kan oppleve fatigue varierer, men 8

14 undersøkelser viser at det kan vare mellom 6 til 18 mnd. Hva fatigue skyldes, vites ikke sikkert, men både kreften selv og selve behandlingen, kan være en påvirkende effekt. Fatigue kan ikke påvises ved blodprøve, eller andre medisinske undersøkelser. Det er en individuell opplevelse. ( Fatigue hos voksne Faglig konsulen, Høgskolelektor Tore Kr. Schjølberg, Norsk Kreftforeningen) 5.8 Treningsfysiologi For å forstå hvordan kroppen arbeider og hvilken effekt trening har, vil det i dette avsnittet bli presentert en kort beskrivelse av energiutvinnelse, lunge- hjerte kretsløpet, aerob trening, styrke trening og noen andre sentrale begreper. For at musklene i kroppen skal kunne utføre et arbeid, er de avhengige av å få tilført energi. Denne energien får man fra oksygen O 2 sammen med næringsstoffer. Energien utvinnes i kroppens celler gjennom ulike prosesser. Energien blir benyttet til blant annet muskelarbeid, utsendelse av nerveimpulser og transport av O 2 fra atmosfæren til musklene og utskillelse av avfallstoffet O 2. Arbeid som utføres med energi fra O 2 og næring kalles aerob energiomsetning Under et arbeid av en bestemt intensitet, blir mesteparten av oksygenet tilført muskelcellene for å produsere den nødvendige energi. Under arbeid med høy intensitet er ikke alltid dette O 2 opptaket nok. Man arbeider da over det maksimale oksygenopptaket. Under disse forhold benytter musklene en reserveløsning, hvor de skaffer seg energi uten oksygen. Dette skjer ved en nedbrytningsprosess av energirikt fosfat i musklene og ved omdannelse av sukker til melkesyre. Muskelarbeid utført under denne type forhold kalles anaerob energiomsetning. Selv om kroppen har denne reserveløsning, varer det ikke lenge før musklene begynner går trøtt på grunn av blant annet melkesyre. Allerede 5-10 sek etter de anaerobe prosesser starter, kan man begynne å merke tretthetsymptomer i musklene. Derfor arbeider kroppen hovedsaklig under aerobe prosesser (med oksygen). (Lars Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anaerob træning,) Hjerte-lunge kretsløpet Hjerte lunge kretsløpet er et sammensatt system som overfører oksygen fra atmosfæren til musklene og transporterer avfallstoffet karbondioksid CO 2 fra musklene tilbake til atmosfæren. Lungene er det organet som transporterer O 2 fra atmosfæren og inn i kroppen på inspirasjon, samtidig transporteres CO 2 fra kroppen og ut til atmosfæren på ekspirasjon. 9

15 Overføringen av O 2 fra lungene og til blodet skjer via en diffusjonsprosess. Deretter blir blodet pumpet ut igjennom arterier til artrioler og kapillærene. Hjertet er en stor muskel som har den viktige oppgaven å pumpe blod ut i kroppen (hjertefrekvens). Hjertets frekvens er avhengig av muskelenes behov for O 2. Man kan merke hvert hjerteslag som en puls i arteriene. Dette brukes ofte i treningssammenheng. Når blodet har kommet ut til musklene, skjer det igjen en ny diffusjon mellom cellene og blodet. I denne prosessen overføres O 2 til muskelcellene, mens CO 2 blir tatt opp av blodet. Videre transporteres blodet tilbake til hjertet gjennom kapilærer, venoler og vener. Når blodet har kommer til hjertet blir det avgitt CO 2 til lungene og O 2 tatt opp av blodet igjen. Kretsløpet fortsetter sitt kontinuerlige arbeid. Dette er en veldig enkel beskrivelse av et ellers meget komplisert kretsløp, men hensikten er å gi et kortfattet innblikk i det som er en viktig del i beskrivelsen av aerob trening. (Lars Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anaerob træning) Trening Under aerob trening arbeider man ofte ut i fra pulsfrekvens. Dette fordi denne frekvensen viser med hvor stor intensitet kroppen arbeider. Maksimale pulsfrekvensen er det maksimale antall hjerteslag pr. min. En enkel måte å utregne den individuelle maksimale pulsfrekvens på, er 220 minus alder. Når man kjenner sin maksimale pulsfrekvens, kan man ut i fra denne trene på forskjellige nivåer. (bilag 1) Aerob trening kan man dele opp i 3 undergrupper: lav, moderat eller høy intensitets trening. Ved lavintensitets trening utføres det lettere aktiviteter med en intensitet på gjennomsnittlig 65% av maksimal pulsfrekvens. Ved moderat trening utføres aktiviteter med en gjennomsnittlig intensitet på 80% av maksimal pulsfrekvens. Her kan man velge om man vil trene intervaller eller kontinuerlig. Med høy trenings intensitet utføres aktiviteter ved gjennomsnittlig 90% av den maksimale pulsfrekvens. Treningen kan gjennomføres som intervall trening eller som kontinuerlig trening. Kontinuerlig trening bør ikke vare for lenge, da intensiteten skal opprettholdes. Jevnlig trening under disse intensitetene vil kunne gi helsefremmende effekter som økt fysisk kapasitet og utholdenhet. Det vil også gi andre helsefremmende effekter. gunstige (Lars Bojsen Michalsik, Aerob trening) 10

16 VO 2 maks VO 2 maks er en måte å måle hvor mye oksygen en person maksimalt klarer å forbruke pr tidsenhet. For å utføre en slik måling, blir testpersonen satt i et aerobt arbeid, hvor VO 2 opptaket måles over er viss periode. Denne metoden har i mange år blitt benyttet for å måle prestasjonsevnen hos testpersonene. I store grupper med varierende prestasjonsnivå, har denne testmetoden vist en god sammenheng mellom VO 2 -maks verdier og prestasjonen i utholdenhet..(olympiatoppen; Lokalisert November 2010 ( temmendefaktorer/page593.html#anc_1) Styrke trening Styrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft. Gjennom ulike former for styrketrening kan vi forsøke å påvirke muskelkraften slik at vi kan yte mer under øvelser som krever en kraftanstrengelse. Jo mer kraft musklene klarer å utvikle, jo bedre forutsetningene har man for at løfte mer eller eller sprinte fortere. Med andre ord, det er musklene som skaper kraft nok til at kroppen eller deler av kroppen kan bevege seg mot en motstand. (Asbjørn Gjerset et.al) For å forstå muskelkraft er det viktig å forstå muskelens oppbygging med ulike fibertyper. Når man trener aerob benytter man muskelfibrene som blir kalt langsomme muskelfibere (ST) eller type 1 muskelfibere. Disse muskelfibrene kan arbeide over lang tid uten å bli slitne. Når man trener styrketrening, benytter man hurtige muskelfibere (FS) eller også kalt type 2 muskelfibere. Disse muskelfibrene kan utvinne stor kraft over kort tid. Mange som begynner å trene styrke, opplever ofte en hurtig forbedring. Dette skyldes forandringer i det neuromuskulære systemet, hvilket innebærer større nerveimpulser til flere muskelfibere, samt økt koordinasjon av muskelen. Selv om man ikke fysisk har fått større muskelkraft eller større muskler, har denne neuromuskulære endringen gitt bedre effekt av de hurtige muskelfibrene, dette kalles neural drive. Den neurale drive effekt fremkommer 6-8 uker etter at treningen startet. Etter en lengre tid med styrketrening med 11

17 stor motstand, vil muskelens tverrsnitt begynne å vokse. Det blir utviklet flere muskelfibre og noen av de langsomme fibrene vil bli endret til hurtige muskelfibre. Flere muskelfibre vil gi større muskelkraft og gi bedre muskelkapasitet. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning) Styrketreningsfaser Når man skal begynne å styrketrene, er det viktig å bygge opp kroppen langsomt, men bevisst. Dette for ikke å få belastningskader gjennom å trene for hardt eller for fort. Muskler bygges med motstand, slik at den i hvileperioden adapterer seg til høyere krav. Dette gjøres gjennom tre stadier. Grunnleggende styrketrening, fase 1. som vare mellom 2-4 mnd, Oppbyggende styrketrening; fase 2. som kan vare mellom 4-12 mnd, Maksimal styrketrening; fase 3. fra 12 mnd og videre. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning) En repetisjon maksimum - 1RM For å kunne måle økt muskelkraft eller kunne angi treningsbelastning i forhold til den individuelle maksimale muskelkraft, benyttes ofte begrepet og testen: 1 Repetisjon Maksimum (1RM.). Denne testen vurderer hvor stor kraft man maksimalt klarer å utvinne mot en motstand angitt i kg, en gang. Den individuelt maksimale muskelkraft mot en bestemt motstand beskrives som 1RM som også tilsvarer 100 %. Under trening kan man benytte dette som en beskrivelse av motstanden uttrykt i prosent, eks 60 % av 1 RM. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning) Eller man kan benytte dette som en test hvor man re-tester på et senere tidspunkt, for å vurdere eventuelt økt muskelstyrke. (Asbjørn Gjerset et.al) 6.0 Metode I dette avsnittet blir metoden og arbeidsprosessen bak dette review presentert. 6.1 Orientering Ved prosjektets start var det overordnede emnet kreft og trening. Men verken problemområdet eller problem- formuleringen var bestemt. Veien til en problemformulering bestod av mange ukers mindmapping og emneorientering. I denne perioden ble det innhentet informasjon gjennom litteratur fra bibliotek, kurs, samtale med fagpersonale på området og et emneorienteringssøk ved PubMed. Orienteringssøk på PubMed ble utført med tekstordene Cancer Exercise Physical activity quality of life. Dette ga 9 relevante PubMed artikler. 12

18 Under orienteringsarbeidet vokste det seg naturlig frem et problemområde og en problemformulering. Selve problemformuleringen har blitt endret og vurdert i detaljer flere ganger. Men på tross av dette har selve grunnstrukturen i problemet bestått fra start til slutt. 6.2 Studiedesign Det har blitt valgt et systematisk review som metode for å besvare oppgavens problemformulering. Et systematisk review tar utgangspunkt i den foreliggende dokumentasjon, og gjennomfører på bakgrunn av dette en systematisk gjennomgang av den vitenskapelige originallitteraturen. For å sikre at dette reviewet bygger på orginalitteratur med sterk evidens, benyttes det derfor kun Randomized Clinical Trial (RCT studier) i denne besvarelsen. Den originale litteraturen er innhentet gjennom nøye utvelgelse og vil med dette gi best grunnlag for å besvare dette reviews problemformulering. RCT studier er i følge Andersen & Matzen (2007) klassifiseres som vitenskaplige studier med det potensiellt høyeste evidensnivå. 6.3 Valg av søkeord Ut i fra orienteringssøket ble det valgt 9 relevante artikler. Disse artiklene ble lest, og key words samt litteraturliste ble vurdert for nye relevante søkeord. Som et ledd videre ble det søkt etter nye søkerord ved hjelp av MeSH (Medical Subject Headings) og Cinahl Headings. Når det anvendes MeSH og Heading betyr dette at det søkes emnespesifikt via artikkelens nøkkelord. Dette kan gir et mer relevant og overskuelig søk. Et fritekstsøk vil derimot inkludere alle studier som kan inneholder søkeordet et sted i teksten (Andersen & Matzen, 2007). Et fritekstsøk gi mange treff, noe som kan gjøre at det er vanskelig å orientere seg fram til de relevante artiklene. Når man søker i MeSH, Headings databasen kommer det opp en beskrivelse av ordet samt en lang rekke subterms. Subterms er synonymer eller ord som nesten tilsvarer det opprinelig søkte ordet. Synonymet for Cancer er Neoplasms Det finnes mange subterms å velge i, og man velger de som det kan gi et relevant søk for det ønskede emne. Søkeord og valgte subterms blir vist (bilag 2) 13

19 6.4 Valg av databaser For å oppnå et tilstrekkelig litteratursøk, ble det søkt i flere databaser. På denne måten var det større mulighet å finne de relevante artikler innenfor emnet. Det har i dette reviewet blitt søkt på databaser som PubMed, Cinahl, Cochrane og Pedro. Søkning i databasen Pubmed inkluderer også søk i Medline, derfor vises ikke dette som et separat søk. Databaser ble valgt ut fra deres faglige relevans, da de vurderes å gi en relevant emnedekking av problemformuleringen. 6.5 Litteratursøk Litteratursøkningen ble gjennomført ved University college syd s, virtuelle bibliotek i tidsperioden til Det ble gjort et stort orienteringssøk med innhenting av 9 artikler den , samt to store dybde søk den og Ut over dette ble det utført mindre søk innenfor ulike områder. (Andersen & Matzen, 2007) 6.4 Søkestrategi Søkestrategi PubMed PubMed er en av verdens største helsevitenskaplige database, og er på bakgrunn av sin stor utgivelse en viktig database under hele detter prosjektet. PubMed er en gratis offentlig tilgjengelig utgave av den bibliografiske databasen MEDLINE. Databasen dekker bredt innenfor medisin og kirurgi, odontologi, sykepleie, vetrinærmedisin og de prekliniske vitenskaper (Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007) Søk i PubMed ta utgangspunkt i søkemetoden presenteret av Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007) samt kunnskap fra litteratursøkekurs. Ifølge (Jørgensen, Christensen & Kampmann) bør både fritekstsøkning og MeSH terms search alltid stå sammen. Da dette sikre tilgang til alle artikler, også de som faller utenfor MeSH terms. Derfor bestod søkningsprosessen av først et fritekstsøk (Bilag nr 3) og deretter emneordsøk (Bilag nr 4). Det ble benyttet boolske operatører som AND OR. Den boolske operatør NOT ble ikke brukt da denne gir økte risikoen for eksklusionsbias (Andersen & Matzen, 2007) Utover dette ble det søkt med Limits eller Emnefilter Følgende limits ble brukt: Studier publisert tidligst i

20 RCT CT Human Adults Engelske-danske-svenske-norske studier For å minimere selektions bias ble det også gjort søk uten emnefilter. Det ble også avsluttet med et søk direkte på forfatter Søkestrategi Cinahl CINAHL bli også kalt sykepleierdatabasen og tilsvarer den trykte bibliograf Cumulative Index to Nursing & Allied Health Litrature. Databasen omfatter fag som eks syke og sundhetspleie, fysioterapi, ergoterapi og ernæring (Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007) Databasen omfatter mange studier med kvalitativ forskningsmetodologi ( Andersen & Matzen (2007) Det tas her utgangspunkt i søkerstrategien presentert ved Andersen & Matzen (2007). Innledningsvis foretas en fritekstsøking, hvor abstraktet til aktuelle studier leses og major subjects noteres. Disse danner grunnlag for den etterfølgende søkning på relevante Cinahl headings (MeSH-termer). Det ble anvendt de boolske operatører AND og OR under søket. De boolske operatører NOT ble ikke anvendt da dette kan gir økte risikoen for eksklusjonsbias. Det ble ikke brukt limits ved søk på denne databasen Det var nødvendig å søke med en kombinasjon av både Cinahl headings og fritekst. Dette fordi Heading basen ikke alltid gir relevant Heading search. Kombinasjonssøk var relevant og gav et bedre søk. Kombinasjons søk (bilag 5) Heading søk (Bilag 6) Søkestrategi Cochrane library Cochrane library er en database som inneholder et stort antall systematiske reviews og meta analyser innenfor helse og sunnhetsområder. Databasen inneholder også et stort antall randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), men disse fremkommer ikke i full tekst. Ønskes artikkelen i full tekst blir man henvist videre til den originale bibliografiske databasen hvor artiklene er hentet fra. Databasene som Cochrane referere til er Medline, EMBASE, Cinahl, PsycINFO m.fl. I tillegg inneholder Cochrane en sentral mengde artikler som er 15