Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling."

Transkript

1 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. Bachelorprosjekt Ida Kathrine Fagervold Desember 2010 Hold 07D Dette prosjekt er udarbejdet af studerende på Fysioterapeutuddannelsen i Esbjerg som et led i et uddannelsesforløb. Den foreligger urettet og ukommenteret fra uddannelsens side og er således et udtryk for de studerendes egne synspunkter. Dette prosjekt eller dele heraf må kun offentliggøres med de studerendes tilladelse jf. lov om ophavsre af

2 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. Forfatter: Ida Kathrine Fagervold Metodeveileder: Esther Skovhus Nøkkel ord: Kreft, Fysisk aktivitet, Livskvalitet, Fysisk kapasitet Antal slag:

3 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. Et litteraturstudie Av Ida Kathrine Fagervold Hold 07D Fysioterapiutdannelsen Esbjerg, UCsyd, Professionsbachelorprojekt, december 2010 Abstrakt Bakgrunn Kreftbehandling som stråle og kjemoterapi kan gi uønskede bivirkninger under og etter behandling. Fysisk aktivitet har vist god effekt på noen av bivirknigene. Men det er fremdeles stor usikkerhet om fysisk aktivitet kan gi bedre livskvalitet og økt fysisk kapasitet under kreftbehandlig. Formål Formålet med dette reviewet er å evaluere hvor vidt fysisk aktivitet i ulike former kan gi bedre fysisk kapasitet og livskvalitet. Metode Det ble søkt etter relevante studier gjennom et systematisk søk ved databasene PubMed, Cochrane, Cinahl og Pedro. Søkene ble utfør i tidsperioden Juni 2010 til November Det ble hovedsaklig valg Randoizert Clinicla trials (RCT).Studiene gikk i gjennom en kvalitetsvurdering hvor inklusjon og eksklusjons kriterier, pedro- score og hicks sjekkliste var utslagsgivende. Det ble også utført en hirarkisk vurdering av studiene. Resultat 3 RCT studier fremstår som tilfredstillende i en besvarelse av dette reviews problemformulering. Intervensjonene bestod av lav intensistets trening, aerob trening samt styrketrening flere ganger i uken. Effektmålene var innefor fysisk og psykiske og sosiale felt Konklusjon Aerob trening ved moderat til høy intensistet samt styrketrening med intensitet over 60% av 1RM gir signifikant forbedret styrke og økt areob kapasitet. Det ble ikke vist noen signifkant økning i livskvalitet hos treningsgrupper med veiledet trening flere ganger i uken. Hjemmebasert fysisk aktivitet ved moderat intensitet kan

4 derimot gi antydninger til forbedret livskvalitet. Men dette må yterligere forskning til på område. Anbefalniger Fysisk aktivitet ser ut til å være helsefremmende for kreftpasienter under stråle og kjemoterapi da det ble viste en postiv trend ved nesten alle målinger. Det ble dog ikke vist en signifikant forbedring Antall ord 270

5 Abstract Background Cancer treatment such as radio and chemotherapy can cause unwanted side effects during and after treatment. Physical activity has shown a good effect on some of the side effects. But there is still considerable uncertainty whether physical activity can improve quality of life and increased physical capacity during cancer treatment. Purpose The purpose of this review is to evaluate whether physical activity in various forms can improve physical capacity and quality of life. Method It was searched for relevant studies through a systematic search of PubMed, Cochrane Cinahl and Pedro. The searches were detailed in the period June 2010 to November It was mainly choice randomized clinical trials (RCT study) The study went through a quality assessment for inclusion and exclusion criteria, pedro-score and Hicks checklist was decisive. It was also carried out a hierarchical evaluation of the studies. Results 3 RCT studies appear to be satisfactory in answering the reviews this problem formulation. The interventions consisted of low intensistets training, aerobic exercise and strength training several times a week. Outcome was within the physical and psychological and social fields Conclusion Aerobic exercise at moderate to high intensistet and strength training with intensity over 60% of 1RM provides significantly improved strength and increased areob capacity. It was not shown any signifkant increase in quality of life in training groups of supervised exercise several times a week. Home-based physical activity of moderate intensity, however, can provide significant clues to improved quality of life. But this should provide more research to the area. Recommendation Physical activity appears to be healthy for cancer patients undergoing radiation and chemotherapy when it was showed a postive trend at almost all measurements. It was however not shown a significant improvement.

6 Indholdsfortegnelse 1.0 Presentasjon av problembakgrunn Problemstilling Problemformulering Begrepsdefinisjoner Teori Kreft Kjemoterapi Bivirkninger av kjemoterapi Stråleterapi Bivirkninger av stråleterapi Livskvalitet Treningsfysiologi Metode Orientering Studiedesign Valg av søkeord Valg av databaser Litteratursøk Søkestrategi Søkestrategi PubMed Søkestrategi Cinahl Søkestrategi Cochrane library Søkestrategi PEDro Inklusjon og eksklusjons kriterier Litteratur utvelgelse Kvalitetsvurderíng Databearbeiding

7 8.0 Resultat Sammenfatning av resultatene Diskusjon Diskusjon resultat Diskusjon av metode Konklusjon Perspektivering Referanseliste Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr Bilag nr

8 Fysisk aktivitet under kjemoterapi og stråleterapi behandling. 1.0 Presentasjon av problembakgrunn Kreft er en sykdom som rammer stadig flere. I 2008 var det personer i Norge som fikk en kreftdiagnose. Det siste tiåret har tallet på nye tilfeller i Norge steget og i 2020 er det forventet en økning i antall tilfeller med om lag 30 %. Sykdommen er meget alvorlig og er årlig dødbringende for personer. Men med intensiv forskning og nye behandlingsmetoder har pasientene fått en betraktelig bedre prognose enn tidligere. Omkring 63,5% av menn og 66.7 % kvinner er i live 5 år etter at de fikk kreftdiagnosen. (www.kreftregisteret.no Cancer in Norway 2008 lokalisert ) Det finnes i dag mange behandlingsmetoder for kreft, de mest anvendte metodene er kirurgi, kjemoterapi og stråleterapi. Behandlingsmetodene har i stadig større grad blitt mer effektive og spesifiserte, noe som har ført til at flere pasienter får et positivt utfall av behandlingen. Men dessverre er det ikke uten bivirkninger. Både stråleterapi og kjemoterapi er begge behandlinger som kan gi både kortsiktige og langsiktige bivirkninger. De ubehaglige bivirkningene omfatter både fysiske og psykiske aspekter hos pasientene. I dag finnes det mange gode medikamenter, men dessverre kan de ikke lindre alle bivirkninger. (L.Ankersen et.al 2000) Selv om det er lett å fokusere på det fysiske ved en kreftdiagnose er det likevel viktig å bringe de psykiske aspektene fram i lyset. For mange kommer diagnosen som et sjokk. Tanker omkring behandlingen og den videre prosessen gir mange bekymringer relatert til egen livssituasjon. En fysisk tøff behandling og bivirkninger kan ofte påvirke livskvaliteten til kreftrammede( L Tjemsland 2000) Det er derfor viktig at helsepersonellet som møter pasientene, er faglig oppdaterte, slik at riktig veiledning blir gitt til pasientene. Før i tiden ble ofte kreftpasientene anbefalt å holde seg i ro og unngå fysiske anstrengelser under og i kort tid etter behandling. Dette for å spare krefter mot kampen. (Inger Thune & Sigbjørn Smaland (2000) Med ny viten på området, har man nå begynt å sette spørsmålstegn ved dette. Den økende forskningen på 3

9 området de siste 10 årene, har gitt flere studier som antyder at fysisk aktivitet både kan forebygge mange typer kreft, samt lindre bivirkninger under kreftbehandlingen(3) Men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål omkring dette ( Cheville AL,Girardi J et.al 2010) 2.0 Problemstilling Formålet med denne oppgaven er å vurdere om fysisk aktivitet kan gi en helsefremmende effekt som gir bedre livskvalitet, økt fysisk kapasitet samt lindrende effekt på bivirkninger under behandling med stråle og kjemoterapi. Dette vil bli vurdert ved en systematisk gjennomgang av litteraturen på området 3.0 Problemformulering Kan fysisk aktivitet forbedre livskvalitet og fysisk kapasitet hos kreftpasienter under kreftbehandling? 4.0 Begrepsdefinisjoner Fysisk aktivitet: Kan defineres som «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå». I dette inngår mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel idrett, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøvning og styrketrening. m.fl. (Helse og omsorgsdepartementet, Handlingsplan for fysisk aktivitet Lokalisert november Tilgjengelig:http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/handlingsplan-fysiskaktivitet.html?id=230337) Fysisk kapasitet: er et begrep som dekker de fysiologiske prestasjonene hos et menneske. Det kan være evnen til å utføre et arbeid over tid, med høy intensitet, eller med stor kraft. For å kunne prestere innefor disse kategoriene er kapasiteten og samarbeide mellom hjerte/kar systemet, musklene og nervesystemet av avgjørende karakter. ( Michalisk & Bangbo, 2007) 4

10 Livskvalitet: er den opplevde følelsen av å leve et godt liv, der faktorer som fysisk miljø, livsenergi, positivitet, og psykisk styrke settes foran økonomiske og materielle goder. Livskvalitet blir ofte et overordnet tema for forskning, da det er en subjektiv opplevelse av en helsetilstand. ( Universitetet i Bergen, under det medisinsk-odontologiske fakultet og Institutt for samfunnsmedisinske fag. (Lokalisert November 2010) Kreftbehandling: er den behandlingen som blir gitt til pasienter som har fått en kreftdiagnose. I denne oppgaven vil ordet kreftbehandling være en beskrivelse for stråle eller kjemobehandling. Ordet kreftbehandling vil i denne oppgaven ikke omfatte hormonbehandling og kirurgi. (Kreftforeningen; Under Behandling. (Lokalisert November 2010) 5.0 Teori I dette avsnitte blir patologien bak kreft, samt behanding med stråleterapi og kjemoterapi presentert. Det vil videre fremkomme en mer omfattende beskrivelse av ordet livskvalitet. I slutten av dette teorie avsnittet blir teorien treningsfysiologi presentert 5.1 Kreft Kroppens organer er oppbygd av forskjellige typer celler. Det blir kontinuerlig produsert nye celler til erstatning for de som skades eller dør. Ved kreft oppstår det en ukontrollert cellevekst eller celledeling, noe som fører til dannelsen av en svulst. Det skilles mellom godartede (benigne ) og ondartede (maligne ) svulster. De godartede slutter å vokse etter en stund, mens de ondartede fortsetter å vokse. Etter hvert vil den ondartede svulsten vokse slik at den gjør alvorlig skade på omkringliggende vev og organer. Kreften kan også spre seg til andre deler av kroppen ved at løse celler fra en ondartet svulst transporteres rundt med blodet og lymfesystemet. Disse cellene kan da slå seg til i andre deler av kroppen og gi metastaser Kreft kan behandles på forskjellige måter. De mest alminnelige behandlingsmetodene er stråle- og kjemoterapi, kirurgi og hormonbehandling 5

11 (Kreftforeningen, Hva er kreft? (Lokalisert Juli 2010) 5.2 Kjemoterapi Cellegift, som også blir kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å hemme eller ødelegge kreftcellene. Det blir gitt som en kur i flere dager over en periode. Behandlingen blir gitt med forskjellig typer cellegift for gi best mulig resultat. Medisinen kan gis intravenøst, ved tabletter eller i kroppens hulrom. De fleste cellegifter angriper cellens genmateriale (DNA) slik at nydannelse av kreftceller begrenses eller stoppes.. Cellegift angriper spesielt de celler som deler seg raskt, slik som kreftcellene gjør. Medisineringen påvirker også kroppens normale celler, men disse har en større evne til at reparere seg selv enn hva kreftceller har. ( Cellegift Faglig konsulent, onkolog Kari Dolven Jacobsen, Norsk Kreftforeningen) 5.3 Bivirkninger av kjemoterapi Ved behandling av cytostatika påvirkes de celler som fornyes raskest. Dette er celler knyttet til blant annet fornyelse av benmarg, fordøyelseskanalens epitel, hårsekker og kimceller i kjønnsorganene. Da kreftcellene formerer og fornyer seg i raskt tempo vil disse også bli påvirket av denne behandlingen. På bakgrunn av dette vil mange oppleve bivirkninger som diare/kvalme, hårtap, sterilitet, tørre slimhinner og nedsatt immunforsvar. Bivirkningene kommer ofte fra 1 til 4 dager etter behandling og er selvfølgelig avhengig av dosis. Ofte deler man bivirkningene opp i stadier som akutt, intermediær og langsiktig. Ved akutt forløp (timer), kommer ofte emesis (kvalme/oppkast), manglende matlyst og feber. Ved intermediært forløp (dage- uker) kommer ofte slimhinnepåvirkning, benmargssupression, diare, alopleci (hårtap), obstipasjon og fatigue. På lang sikt (mnd-år), kan det komme fysisk bivirkninger som nedsatt fertilitet, nedsettelse av hørsel, nedsatt nyrefunksjon, nerveledningsforstyrrelser, sekundær laukami, lungefibrose, pigmentforstyrrelser og kardiomyopati. (L.Ankersen et.al 2000) 6

12 5.4 Stråleterapi Strålebehandling har gjennom mange år vært en anerkjent og effektiv metode i behandling av kreft. Strålebehandling kan gis for å helbrede en kreftsykdom,( kurativ behandling) eller for å lindre en uhelbredelig kreftsykdom (palliativ behandling.) Behandling blir gitt ved ioniserende stråler som kalles fotonstråling. Disse strålene gis utvendig på kroppen og har en stor gjennomtrengningseffekt innenfor strålingsfeltet. Denne behandlingsmetode gis også i noen tilfeller under kirurgi, slik at strålene rammer svulsten direkte. Målet med behandlingen er å bestråle svulstvevet slik at cellenes evne til at utvikle seg stoppes og kreftsvulsten vil slutte å vokse. Behandlingen kan gis daglig over noen uker avhengig av dosis og bestrålingsområde. Det er færre bivirkninger knyttet til denne behandlingen framfor behandling med cellegift. ( Strålebehandling Faglig konsulent spesialsykepleier/stråleterapeut Elin Busterud, Norsk Kreftforeningen) 5.5 Bivirkninger av stråleterapi Bivirkningene ved denne behandlingsmetoden er ofte moderate da bestrålingsområdet sammen med dosen spiller en viktig rolle. Ved lokal bestråling er strålefeltet lite slik at kun de uønskede celler blir bestrålet og bivirkningene er mindre. Ved strålebehandlig over større områder, vil pasienten kunne få bivirkninger som fatigue, feber, kvalme, oppkast og påvirkning av benmargsfunksjonen med fall i antall blodlegemer. Dette fordi ved en slik behandling vil også normale celler bli ødelagt. Bivirkninger kan deles inn i akutte og kroniske. Akutt strålereaksjon kan sees ofte i vev hvor cellene fornyer seg hurtig. Dette gjelder benmarg, hud, slimhinner i munn, svelg, mave- tarmkanal, blære og skjede. Bivirkningene kommer ofte flere dager og opp til uker inne i behandlingsforløpet. Når behandlingen avsluttes forsvinner ubehaget etter kort tid. Kronisk strålereaksjon kommer i det vev hvor cellene deler seg meget sjelden eller aldri. Det gjelder typisk nyrer, lunger, endoktrine kjertler, bindevev, knokler, fettvev og nervevev. Disse vev er ikke i stand til at erstatte beskadigede celler etter behandling. Ofte vil cellene overleve selve behandlingen og fungere i lang tid innen cellen dør og skaden viser seg. Det tar ofte måneder eller år etter avsluttet strålebehandling før eventuelle senskader blir oppdaget. (L.Ankersen et.al 2000) 7

13 5.6 Livskvalitet Det har i mange år vært uklarhet hvordan ordet livskvalitet best kan defineres. Dette blant annet fordi ordet er dårlig forankret i det nordiske språk og fordi flere faggrupper benytter ordet, under sin faglig forståelse.. Men det er enighet om at livskvalitet må defineres som en subjektiv opplevelse, som ikke er direkte kan observeres. Den helserelaterte forskningen på livskvalitet tar utgangspunkt i sykdommen og hvilke følger den har for pasienten. Når et menneske rammes av en alvorlig sykdom, er det først sykdommen og dens konsekvenser som opptar de fleste. Helserelatert livskvalitet bringer dermed inn både fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner. Disse og mange andre faktorer illustrerer behovet for individualisert behandling, pleie og omsorg for å oppnå best mulig livskvalitet for pasienten og familien. Helse og omsorgsdepartementet,( Handlingsplan for fysisk aktivitet , Lokalisert november Quality of life is defined as an individual s perception of his position in life in the context of the culture and value system in which he lives and in relation to his goals, expectations, standards, and concerns. It is broad-ranging concept affected in a complex way by the person s physical health, psychological state, level of independence, social relationships, and their relationship to salient features of their environment. (WHO s def) (Alv A. Dahl professor dr. Med, Det finne flere ulike typer bivirkninger som har vist seg å påvirke livskvaliteten En av de mest vanlige er fatigue. Den rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft, og er en av de bivirkningene som påvirker livskvaliteten (Jeanne. M. Erikson et.al 2010) Fatigue kan best beskrives med ord som søvnløshet, kronisk trøtthet, utmattethet, kraftløshet, energiløshet, døsighet, nedstemthet, konsentrasjonsvansker, utilpasshet, kjedsomhet og motivasjonsmangel. Disse kroppslige ubehagene forsvinner ikke etter hvile eller søvn, men forblir der over tid. Hvor lenge man kan oppleve fatigue varierer, men 8

14 undersøkelser viser at det kan vare mellom 6 til 18 mnd. Hva fatigue skyldes, vites ikke sikkert, men både kreften selv og selve behandlingen, kan være en påvirkende effekt. Fatigue kan ikke påvises ved blodprøve, eller andre medisinske undersøkelser. Det er en individuell opplevelse. ( Fatigue hos voksne Faglig konsulen, Høgskolelektor Tore Kr. Schjølberg, Norsk Kreftforeningen) 5.8 Treningsfysiologi For å forstå hvordan kroppen arbeider og hvilken effekt trening har, vil det i dette avsnittet bli presentert en kort beskrivelse av energiutvinnelse, lunge- hjerte kretsløpet, aerob trening, styrke trening og noen andre sentrale begreper. For at musklene i kroppen skal kunne utføre et arbeid, er de avhengige av å få tilført energi. Denne energien får man fra oksygen O 2 sammen med næringsstoffer. Energien utvinnes i kroppens celler gjennom ulike prosesser. Energien blir benyttet til blant annet muskelarbeid, utsendelse av nerveimpulser og transport av O 2 fra atmosfæren til musklene og utskillelse av avfallstoffet O 2. Arbeid som utføres med energi fra O 2 og næring kalles aerob energiomsetning Under et arbeid av en bestemt intensitet, blir mesteparten av oksygenet tilført muskelcellene for å produsere den nødvendige energi. Under arbeid med høy intensitet er ikke alltid dette O 2 opptaket nok. Man arbeider da over det maksimale oksygenopptaket. Under disse forhold benytter musklene en reserveløsning, hvor de skaffer seg energi uten oksygen. Dette skjer ved en nedbrytningsprosess av energirikt fosfat i musklene og ved omdannelse av sukker til melkesyre. Muskelarbeid utført under denne type forhold kalles anaerob energiomsetning. Selv om kroppen har denne reserveløsning, varer det ikke lenge før musklene begynner går trøtt på grunn av blant annet melkesyre. Allerede 5-10 sek etter de anaerobe prosesser starter, kan man begynne å merke tretthetsymptomer i musklene. Derfor arbeider kroppen hovedsaklig under aerobe prosesser (med oksygen). (Lars Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anaerob træning,) Hjerte-lunge kretsløpet Hjerte lunge kretsløpet er et sammensatt system som overfører oksygen fra atmosfæren til musklene og transporterer avfallstoffet karbondioksid CO 2 fra musklene tilbake til atmosfæren. Lungene er det organet som transporterer O 2 fra atmosfæren og inn i kroppen på inspirasjon, samtidig transporteres CO 2 fra kroppen og ut til atmosfæren på ekspirasjon. 9

15 Overføringen av O 2 fra lungene og til blodet skjer via en diffusjonsprosess. Deretter blir blodet pumpet ut igjennom arterier til artrioler og kapillærene. Hjertet er en stor muskel som har den viktige oppgaven å pumpe blod ut i kroppen (hjertefrekvens). Hjertets frekvens er avhengig av muskelenes behov for O 2. Man kan merke hvert hjerteslag som en puls i arteriene. Dette brukes ofte i treningssammenheng. Når blodet har kommet ut til musklene, skjer det igjen en ny diffusjon mellom cellene og blodet. I denne prosessen overføres O 2 til muskelcellene, mens CO 2 blir tatt opp av blodet. Videre transporteres blodet tilbake til hjertet gjennom kapilærer, venoler og vener. Når blodet har kommer til hjertet blir det avgitt CO 2 til lungene og O 2 tatt opp av blodet igjen. Kretsløpet fortsetter sitt kontinuerlige arbeid. Dette er en veldig enkel beskrivelse av et ellers meget komplisert kretsløp, men hensikten er å gi et kortfattet innblikk i det som er en viktig del i beskrivelsen av aerob trening. (Lars Michalisk & Jens Bangbo, (2007) Aerob og anaerob træning) Trening Under aerob trening arbeider man ofte ut i fra pulsfrekvens. Dette fordi denne frekvensen viser med hvor stor intensitet kroppen arbeider. Maksimale pulsfrekvensen er det maksimale antall hjerteslag pr. min. En enkel måte å utregne den individuelle maksimale pulsfrekvens på, er 220 minus alder. Når man kjenner sin maksimale pulsfrekvens, kan man ut i fra denne trene på forskjellige nivåer. (bilag 1) Aerob trening kan man dele opp i 3 undergrupper: lav, moderat eller høy intensitets trening. Ved lavintensitets trening utføres det lettere aktiviteter med en intensitet på gjennomsnittlig 65% av maksimal pulsfrekvens. Ved moderat trening utføres aktiviteter med en gjennomsnittlig intensitet på 80% av maksimal pulsfrekvens. Her kan man velge om man vil trene intervaller eller kontinuerlig. Med høy trenings intensitet utføres aktiviteter ved gjennomsnittlig 90% av den maksimale pulsfrekvens. Treningen kan gjennomføres som intervall trening eller som kontinuerlig trening. Kontinuerlig trening bør ikke vare for lenge, da intensiteten skal opprettholdes. Jevnlig trening under disse intensitetene vil kunne gi helsefremmende effekter som økt fysisk kapasitet og utholdenhet. Det vil også gi andre helsefremmende effekter. gunstige (Lars Bojsen Michalsik, Aerob trening) 10

16 VO 2 maks VO 2 maks er en måte å måle hvor mye oksygen en person maksimalt klarer å forbruke pr tidsenhet. For å utføre en slik måling, blir testpersonen satt i et aerobt arbeid, hvor VO 2 opptaket måles over er viss periode. Denne metoden har i mange år blitt benyttet for å måle prestasjonsevnen hos testpersonene. I store grupper med varierende prestasjonsnivå, har denne testmetoden vist en god sammenheng mellom VO 2 -maks verdier og prestasjonen i utholdenhet..(olympiatoppen; Lokalisert November 2010 (http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/utholdenhet/fagartikler/pretasjonsbes temmendefaktorer/page593.html#anc_1) Styrke trening Styrke blir definert som den evnen en muskel eller en muskelgruppe har til å utvikle kraft. Gjennom ulike former for styrketrening kan vi forsøke å påvirke muskelkraften slik at vi kan yte mer under øvelser som krever en kraftanstrengelse. Jo mer kraft musklene klarer å utvikle, jo bedre forutsetningene har man for at løfte mer eller eller sprinte fortere. Med andre ord, det er musklene som skaper kraft nok til at kroppen eller deler av kroppen kan bevege seg mot en motstand. (Asbjørn Gjerset et.al) For å forstå muskelkraft er det viktig å forstå muskelens oppbygging med ulike fibertyper. Når man trener aerob benytter man muskelfibrene som blir kalt langsomme muskelfibere (ST) eller type 1 muskelfibere. Disse muskelfibrene kan arbeide over lang tid uten å bli slitne. Når man trener styrketrening, benytter man hurtige muskelfibere (FS) eller også kalt type 2 muskelfibere. Disse muskelfibrene kan utvinne stor kraft over kort tid. Mange som begynner å trene styrke, opplever ofte en hurtig forbedring. Dette skyldes forandringer i det neuromuskulære systemet, hvilket innebærer større nerveimpulser til flere muskelfibere, samt økt koordinasjon av muskelen. Selv om man ikke fysisk har fått større muskelkraft eller større muskler, har denne neuromuskulære endringen gitt bedre effekt av de hurtige muskelfibrene, dette kalles neural drive. Den neurale drive effekt fremkommer 6-8 uker etter at treningen startet. Etter en lengre tid med styrketrening med 11

17 stor motstand, vil muskelens tverrsnitt begynne å vokse. Det blir utviklet flere muskelfibre og noen av de langsomme fibrene vil bli endret til hurtige muskelfibre. Flere muskelfibre vil gi større muskelkraft og gi bedre muskelkapasitet. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning) Styrketreningsfaser Når man skal begynne å styrketrene, er det viktig å bygge opp kroppen langsomt, men bevisst. Dette for ikke å få belastningskader gjennom å trene for hardt eller for fort. Muskler bygges med motstand, slik at den i hvileperioden adapterer seg til høyere krav. Dette gjøres gjennom tre stadier. Grunnleggende styrketrening, fase 1. som vare mellom 2-4 mnd, Oppbyggende styrketrening; fase 2. som kan vare mellom 4-12 mnd, Maksimal styrketrening; fase 3. fra 12 mnd og videre. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning) En repetisjon maksimum - 1RM For å kunne måle økt muskelkraft eller kunne angi treningsbelastning i forhold til den individuelle maksimale muskelkraft, benyttes ofte begrepet og testen: 1 Repetisjon Maksimum (1RM.). Denne testen vurderer hvor stor kraft man maksimalt klarer å utvinne mot en motstand angitt i kg, en gang. Den individuelt maksimale muskelkraft mot en bestemt motstand beskrives som 1RM som også tilsvarer 100 %. Under trening kan man benytte dette som en beskrivelse av motstanden uttrykt i prosent, eks 60 % av 1 RM. (Jens B. Møller et.al, Styrketræning) Eller man kan benytte dette som en test hvor man re-tester på et senere tidspunkt, for å vurdere eventuelt økt muskelstyrke. (Asbjørn Gjerset et.al) 6.0 Metode I dette avsnittet blir metoden og arbeidsprosessen bak dette review presentert. 6.1 Orientering Ved prosjektets start var det overordnede emnet kreft og trening. Men verken problemområdet eller problem- formuleringen var bestemt. Veien til en problemformulering bestod av mange ukers mindmapping og emneorientering. I denne perioden ble det innhentet informasjon gjennom litteratur fra bibliotek, kurs, samtale med fagpersonale på området og et emneorienteringssøk ved PubMed. Orienteringssøk på PubMed ble utført med tekstordene Cancer Exercise Physical activity quality of life. Dette ga 9 relevante PubMed artikler. 12

18 Under orienteringsarbeidet vokste det seg naturlig frem et problemområde og en problemformulering. Selve problemformuleringen har blitt endret og vurdert i detaljer flere ganger. Men på tross av dette har selve grunnstrukturen i problemet bestått fra start til slutt. 6.2 Studiedesign Det har blitt valgt et systematisk review som metode for å besvare oppgavens problemformulering. Et systematisk review tar utgangspunkt i den foreliggende dokumentasjon, og gjennomfører på bakgrunn av dette en systematisk gjennomgang av den vitenskapelige originallitteraturen. For å sikre at dette reviewet bygger på orginalitteratur med sterk evidens, benyttes det derfor kun Randomized Clinical Trial (RCT studier) i denne besvarelsen. Den originale litteraturen er innhentet gjennom nøye utvelgelse og vil med dette gi best grunnlag for å besvare dette reviews problemformulering. RCT studier er i følge Andersen & Matzen (2007) klassifiseres som vitenskaplige studier med det potensiellt høyeste evidensnivå. 6.3 Valg av søkeord Ut i fra orienteringssøket ble det valgt 9 relevante artikler. Disse artiklene ble lest, og key words samt litteraturliste ble vurdert for nye relevante søkeord. Som et ledd videre ble det søkt etter nye søkerord ved hjelp av MeSH (Medical Subject Headings) og Cinahl Headings. Når det anvendes MeSH og Heading betyr dette at det søkes emnespesifikt via artikkelens nøkkelord. Dette kan gir et mer relevant og overskuelig søk. Et fritekstsøk vil derimot inkludere alle studier som kan inneholder søkeordet et sted i teksten (Andersen & Matzen, 2007). Et fritekstsøk gi mange treff, noe som kan gjøre at det er vanskelig å orientere seg fram til de relevante artiklene. Når man søker i MeSH, Headings databasen kommer det opp en beskrivelse av ordet samt en lang rekke subterms. Subterms er synonymer eller ord som nesten tilsvarer det opprinelig søkte ordet. Synonymet for Cancer er Neoplasms Det finnes mange subterms å velge i, og man velger de som det kan gi et relevant søk for det ønskede emne. Søkeord og valgte subterms blir vist (bilag 2) 13

19 6.4 Valg av databaser For å oppnå et tilstrekkelig litteratursøk, ble det søkt i flere databaser. På denne måten var det større mulighet å finne de relevante artikler innenfor emnet. Det har i dette reviewet blitt søkt på databaser som PubMed, Cinahl, Cochrane og Pedro. Søkning i databasen Pubmed inkluderer også søk i Medline, derfor vises ikke dette som et separat søk. Databaser ble valgt ut fra deres faglige relevans, da de vurderes å gi en relevant emnedekking av problemformuleringen. 6.5 Litteratursøk Litteratursøkningen ble gjennomført ved University college syd s, virtuelle bibliotek i tidsperioden til Det ble gjort et stort orienteringssøk med innhenting av 9 artikler den , samt to store dybde søk den og Ut over dette ble det utført mindre søk innenfor ulike områder. (Andersen & Matzen, 2007) 6.4 Søkestrategi Søkestrategi PubMed PubMed er en av verdens største helsevitenskaplige database, og er på bakgrunn av sin stor utgivelse en viktig database under hele detter prosjektet. PubMed er en gratis offentlig tilgjengelig utgave av den bibliografiske databasen MEDLINE. Databasen dekker bredt innenfor medisin og kirurgi, odontologi, sykepleie, vetrinærmedisin og de prekliniske vitenskaper (Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007) Søk i PubMed ta utgangspunkt i søkemetoden presenteret av Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007) samt kunnskap fra litteratursøkekurs. Ifølge (Jørgensen, Christensen & Kampmann) bør både fritekstsøkning og MeSH terms search alltid stå sammen. Da dette sikre tilgang til alle artikler, også de som faller utenfor MeSH terms. Derfor bestod søkningsprosessen av først et fritekstsøk (Bilag nr 3) og deretter emneordsøk (Bilag nr 4). Det ble benyttet boolske operatører som AND OR. Den boolske operatør NOT ble ikke brukt da denne gir økte risikoen for eksklusionsbias (Andersen & Matzen, 2007) Utover dette ble det søkt med Limits eller Emnefilter Følgende limits ble brukt: Studier publisert tidligst i

20 RCT CT Human Adults Engelske-danske-svenske-norske studier For å minimere selektions bias ble det også gjort søk uten emnefilter. Det ble også avsluttet med et søk direkte på forfatter Søkestrategi Cinahl CINAHL bli også kalt sykepleierdatabasen og tilsvarer den trykte bibliograf Cumulative Index to Nursing & Allied Health Litrature. Databasen omfatter fag som eks syke og sundhetspleie, fysioterapi, ergoterapi og ernæring (Jørgensen, Christensen & Kampmann (2007) Databasen omfatter mange studier med kvalitativ forskningsmetodologi ( Andersen & Matzen (2007) Det tas her utgangspunkt i søkerstrategien presentert ved Andersen & Matzen (2007). Innledningsvis foretas en fritekstsøking, hvor abstraktet til aktuelle studier leses og major subjects noteres. Disse danner grunnlag for den etterfølgende søkning på relevante Cinahl headings (MeSH-termer). Det ble anvendt de boolske operatører AND og OR under søket. De boolske operatører NOT ble ikke anvendt da dette kan gir økte risikoen for eksklusjonsbias. Det ble ikke brukt limits ved søk på denne databasen Det var nødvendig å søke med en kombinasjon av både Cinahl headings og fritekst. Dette fordi Heading basen ikke alltid gir relevant Heading search. Kombinasjonssøk var relevant og gav et bedre søk. Kombinasjons søk (bilag 5) Heading søk (Bilag 6) Søkestrategi Cochrane library Cochrane library er en database som inneholder et stort antall systematiske reviews og meta analyser innenfor helse og sunnhetsområder. Databasen inneholder også et stort antall randomiserte kontrollerte forsøk (RCT), men disse fremkommer ikke i full tekst. Ønskes artikkelen i full tekst blir man henvist videre til den originale bibliografiske databasen hvor artiklene er hentet fra. Databasene som Cochrane referere til er Medline, EMBASE, Cinahl, PsycINFO m.fl. I tillegg inneholder Cochrane en sentral mengde artikler som er 15

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft

Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Oppdatert kunnskap om effekter av trening ved brystkreft Lene Kristine Juvet Seniorforsker Kunnskapssenteret Førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, HBV Professor II/seniorforsker Line Oldervoll,

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi

Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Effekt av psykomotorisk behandling og behandling i varmt klima på sykefravær og arbeidsførhet hos personer med fibromyalgi Notat Litteratursøk med sortering Juni 2010 Bakgrunn: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Trening etter brystkreft

Trening etter brystkreft Trening etter brystkreft av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin Følg oss på Personer som har gjennomgått behandling for brystkreft utgjør en stor gruppe. Hyppig diagnose og god prognose Ser ut

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

The Cochrane Library. en veiledning fra Medisinsk bibliotek The Cochrane Library en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Hvordan søke etter systematiske oversikter? SENTER FOR KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS CENTRE FOR EVIDENCE BASED PRACTICE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL SCIENCES Hvordan søke etter systematiske oversikter? Lena Nordheim, 5

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)

AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato) AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du

Detaljer

The Cochrane Library

The Cochrane Library The Cochrane Library En veiledning fra Medisinsk bibliotek August 2010 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger til hjelp i informasjonsjungelen. Alle

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Radiumhospitalet Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Spesialfysioterapeut Gro Haugen med god hjelp av Inger-Lise Nesvold, Merethe Lia Johansen og Dagmar Moseby Likheter fatigue og lymfødem Begge en

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

CINAHL (EBSCO) en veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL (EBSCO) en veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL (EBSCO) en veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler,

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Søkeveiledning CINAHL (EBSCO)

Søkeveiledning CINAHL (EBSCO) HiNT, biblioteket Søkeveiledning CINAHL (EBSCO) Cumulative Index to Nursing and Allied Health Literature jrf 24.09.2010 Innhold Hva er Cinahl og hva kan du finne der?... 3 Hvordan få tilgang til Cinahl?...

Detaljer

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT

Kunnskapsbasert fysioterapi - kritisk vurdering av et randomisert kontrollert forsøk, RCT Fysioterapeuten nr. 6/2000: Kritisk vurdering av studier, critical appraisal, er tema for denne artikkelen. Dette er femte artikkel i en serie om kunnskapsbasert fysioterapi. De fire første sto i FYSIOTERAPEUTEN

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Fysisk aktivitet & Kreft

Fysisk aktivitet & Kreft Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3- Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Effekt av fysisk trening for personer med kreft. Systematisk oversikt

Effekt av fysisk trening for personer med kreft. Systematisk oversikt 2016 Effekt av fysisk trening for personer med kreft Systematisk oversikt Utgitt av Folkehelseinstituttet. avdeling for kunnskapsoppsummering i Kunnskapssenteret Tittel Effekt av fysisk trening for personer

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline

Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline Hva gir best fullstendighet og presisjon? Mål og metode Mål: Å undersøke hvor god Basic Search er sammenlignet med Advanced Ovid Search når det gjelder

Detaljer

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA

Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Hovedoppgavestudenter -09 IIIA Solveig.taylor@ub.ntnu.no Informasjonssøking Informasjonssøking = Søkestrategi + Søketeknikk Hvilke baser? Hvilke søkeord? Kombinasjon av søkeord? (søkeprofil) Bruk av databaseverktøy

Detaljer

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk

Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Spørsmålsformulering med PICO og forberedelse til litteratursøk Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Oslo 29. oktober 2015 Hilde Strømme, bibliotekar, master i kunnskapsbasert praksis, seniorrådgiver,

Detaljer

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT

Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,

Detaljer

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF

Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF METODERAPPORT Pleie og behandling av hudreaksjoner ved strålebehandling. Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus HF 1. Hva er fagprosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

Detaljer