wiv 5it Bergvesenet BV 3647 Trondheim Geofysisk Malmleting Beretning 1954 Malmundersøkelser Malm/metall Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 wiv 5it Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokaliserang Gradering BV 3647 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tattel Geofysisk Malmleting Beretning 1954 Forlatter Dato Bedrift 1954 Geofysisk Malmleting Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Fagområde Dokument type Forekomster Malmundersøkelser Råstofftype Emneord Malm/metall Sammendrag

2 BERETIN1NG g eelydrisi; rn

3 GEOFYSMK MALMLETING TRONDHEIM GM Beretnin. 54. Innhold: S. 2 Innledning " Styret 3 Personalet 5. Begnskan 6 Feltarbeider 10 Malmundersdkelserfor ber industrien 11 Statensmalmundersökelser Birtavarre(MoskogaissaGr.) KarasiokLPorsanger 12 Birtavarre(SkaideGr., SabetjokGr.) 13 Dverberg 15 Grunnundersbkelser 16 Diamantborin 17 Utviklinsarbeider Flybårnemålinger 18 Magnetometer 19 Seismografer 20 Andre utviklingsarbeider Generelleresultater 21 Utb nin av tekniskeh'el emidler Feltutrustningene 22 Laboratoriene 23 Verkstedene " Utb nin en av anle et 24 Hovedb nin en 25 Verkstedbygningen 26 Internas'onaltsamarbeide 27 Andre saker Sluttbemerknin Bilag: Oversiktsskisseover arbeidssteder.

4 GEOFYSISK MALMLETING 2 TRONDHEIM Innledning. GM:s funksjoni forldpneår har vært preget av sterkaktiviteti de flesteav GM.s arbeidsom råder,ökendeomfangog breddeav virksomhetensom helhetog betydeligfremgangpå en rekke områder. Den uklarhetsom fremdeleshar vært rådende i spdrsmåletom instituttenesoppgavedelingeri malmletingenhar i flerehenseendervirkettil å sinkenödvendigetiltaktil GM.s fulle utbygning for oppgavene. Særlighindrendehar det vært at GM fortsattikke har fått anledningtil den sterk ere utvidelseav det sentralefaste personale,som er hovedbetingelsenfor en fullt effektivbearbeid elseav de stadigvoksendeoppgaveområder. Styret. andret: Under året vax styretssammensetningufor formann Nils Jacobsen stortingsmann varaformann Th. Vogt professor medlem E. Tröften overingeniör i; T. Barth professor fast medlem H. Brækken GM.s direktör varamanni K. Ingvaldsen bergingeniör II K. Aasbb Styrethar i året hatt 6 möter.

5 GEOFYSISK 3 TRONDHLIM MALMLETING Personalet. Der har i löpetav året ikke foregåttvesent ligeendringeri personalet. 1 fast ansattog 2 midlertidigansatteer fratrådt. 4 midlertidigan satte er tilknyttet. I lb et av året er ansatt I fast organisertstilling: BorformannJohs. Bratlifra 1/7 som borformann. I midlertidigstilling: TekmikerIvar Bye 1/7 operatöri TegnerAsbjbrnStaven 4/2 tegner DekoratbrBergljotAakerhus 22/2 RadiomontdrFrits Borgan TI laborantii I lö et av året er fratrådt Av fast stilling: VerkstedsaxbeiderJohanFaanes 30/11 Av midlertidigstilling: PraktikantMagne Landrd 31/5 Kontorass.I BjörnRognes 31/8 I ld et av året var ermittert: GeofysikerII brnulflogn 1/1 10/6 Il Eric Lindberg 1/1 10/6

6 - 4 GEOFYWSK MALMLEMNG nommam Fast etablertestilliner o ansatte r : Ansett- Stilling Lkl. Antall Navn else Direktör 21 1 H. Brækken GeofysikerI 17 1 G.F. Sakshaug FysikerI 17 1 A. Breen GeofysikerII 14 4 P. Singsaas 6.Logn Fast ti I. Aalstad fl Ubesatt SekretærI 10 1 C.Wettergreen Fast Borformann 10 1 J. Bratli ti Mekanikerformann Skauge S Tekniker 6 2 K. Pettersen ti 0. Uddu 11 Snekker 5 1 N. Pettersen II Instrumentmaker 5 1 K. Kirkeby II Mekaniker 5 1 R. Pettersen " Kontorfullm.II 4 1 Ubecatt Verkstedarbeider3 2 B. Brevik Fast Ubesatt KontorassistentI 3 1 K. Ofstad Fast Stillinger 19 Derav ubesatt 3

7 5 GEOFYSMK.MALMLETING TRONID1413M Midlertidi etablertestilliner o ansatte r. 31/121954: Stilling Lkl. Antall Navn GeofysikerII 14 3 G. Hillestad H. Wennervirta E. Lindberg OperatdrI 9 1 I. Bye Tekniker 6 2 E. Dalsaune J. Jöstensen Tegner 6 1 A. Staven Bilmekaniker Gravseth LaborantII 4 1 F. Borgan Tegner 3 1 B. Aakerhus 10 Regnskap. Etterfdlgendeoversiktsregnskap viser inntekts og utgiftspostenesfordelingi perioden 1953/54. Beholdning1/ Oversiktsrenska kr Bevilgning:Drift/ Ymse Malmundersdkelser Nord Norgeplan TilskuddRåstoffondet Oppdragsinntekter Dalanse II kr

8 6 GEOFYSISK MALPALETING TRONIMEIM Ldnner kr Drift Feltarbeider Anskaffelser Anlegget Ymse Malmundersökelser Tekniskhjelp Flybårnemålinger,transportutstyr" kr Tilskuddetfra Råstoffondeter benyttettil bygge arbeiderhovedbygningen. Feltarbeider. Oppdragsvirksomheten har i forldpneår vært betydelig. Der har meldt seg oppgaverav stadig ökendeformatog variasjon,og en står ved årets slutt overforet störreantallomfattendeoppgaver for kommendeår enn ved noe tidligereårsskifte. Feltarbeidenehar fordeltseg på områdene: Geofysiskmalmletingog malmundersdkelse,geologisk/ geofysisk/geokjemiske malmundersdkelse,seismisk grunnundersdkelse, diamantboring.arbeidenehar foregåttpå ca. 20 stederomkringi landet,med samletomfangvel 30 feltgruppemåneder,ellerca. 60 instrument måneder, derav 23 feltgruppemåneder malmletingog malmundersökelser, restengrunnunder sökelser.oppdragenefor industrienog for statens

9 GEOFYSISK MALMLETING -7 TROND 4ICIM tekniskeetaterhar tilsammenbeslaglagt21 felt gruppemåneder,mens statensmalmundersdkelseri alt hax utgjort9 feltgruppemåneder.de samledemot tatteoppdragfor industrieneto.,sammenmed under sökelsenefor statensregninghar overskredetar beidskapasiteten,slik at en rekke oppgaverhax måttethenstå. Den begrensendefaktorhax vært GM.s for knappepersonale. De utförte24 arbeider,med nummer (herundernoen dobbelnr.)er oppregnetkrono logiski etterfölgendefortegnelse.arbeidssted enesbeliggenheter antydeti vedföydekartskisse, der arbeiderinnende 4 grupperer avmerketmed fölgendetegn: p :geofysiskmalmleting Et), :komb.geoldgeofys./geokjem.malmunders. :geofys.grunnunders. :diamantboring. 129 Rösåga(Korgen),Grunnundersdkelser Oppdr,Vassdragsvesenet Utf. v. Hillestad(Dalsaune) Jdrneland(P yfylke),grunnundersökelse Oppdr.RyfylkeKraftanlæg Utf.v. Aalstad(Talwani) Hafslund(Östfold),Grunnundersökelse Oppdr.A/S Hafslund Utf. v. Hillestad(Dalsaune) Rödalen (Rdros),Malmleting Oppdr,A/S Rdros Kobberverk Utf. v. Singsaas(Dalsaune,Lindberg)

10 8 GEOFYSISK TRONDFIE1M MALMLETING 133 Snåsa,Malmleting Oppdr.FosdalensBergverks A.S. Utf.v. Aalstad(Jöstensen) Trondheimhavn, Grunnundersdkelser Oppdr Trondheimhavnevesen Utf. v. Hillestad(R.Pettersen) LdkkenVerk,Malmleting Hdlonda Ldkken Jordhusfeltet Forsdksmålingeri Hovedgruben Hovedmalmensfortsettelsei ve-t Oppdr.OrklaGrube A.B Utf. v. Logn (Dalsaune) Birtavarre Mosko aissa Gr., Diamantboring Oppdr.Statensmalmunders./NGU Utf. v, Bratli Karasjok,Malmundersdkelser Oppdr,Statensmalmundersökelser Utf. v. Wennervirta(Lindberg, Gravset,Bye. Bdlvikenfra SR) bvrePorsan er Malmundersdkelser Oppdr..Statensmalmundersökelser Utf. v. Lindberg.(ByelBdlviken, Gravseth) Birtavarre,SkaideGr., SabetjokGr., Malmleting Oppdr,Statensmalmundersdke1ser/NGU Utf. v. Singsaas(Dalsaune) Vaddas,Malmleting Oppdr, 5 Norsk Bergverk Utf. v. Sakshaug

11 9 GEOFYSISK MALM LETING TRONDFIZIM 140 Innset(Bardu),Grunnunderstikelser Oppdr.Vassdragsvesenet Utf. v. Hillestad(Kirkeby) Österdalsisen(Svartisdal),Grunnundersdkelser Oppdr. Utf. v. Hillestad(Kirkeby) Vassdragsvesenet 142 Aunfossen(Harran), Grunnundersdkelser Oppdr.Nord TrdndelagE.verk Utf. v. Hillestad(Kirkeby) Dverberg(Anddya),Malmleting Oppdr,Statensmalmundersdkelser Utf. v. Singsaas Tokke (Telemark),Grunnundersökelse Oppdr,Vassdragsvesenet Utf. v. Hillestad(Kirkeby) Veodalen(Vågå), Grunnundersdkelser Oppdr.,EidefossKraftanleggA.S Utf. v. Hillestad(Kirkeby) , Viulfossen(Viul),Grunnundersdkelser Oppdr.A/S Viul Tresliperi Utf.v. Hillestad(Bye) Ftilstad(Vågan),Malmleting OppdragBergitonHaneseth Utf. v. Aalstad 148 Bodö havn, Grunnundersökelser Oppdr.Bodb havnevesen Utf. v. Aalstad Av de utförtearbeiderer 9 å betegnesom stdrrearbeider,nemligmalmundersdkelsene133, 135 A, 135 B, 137, 138, 139, samt grunnundersökels ene 134, 140, 144.

12 10 GEOFYSISK MALMLETING TRONDHEIM Malmundersökelserfor ber industrieno rivate. De utflirteoppdrag:132, 133, 135 A D, 139 og 147 har dreietseg om varierteoppgaver,dels undersdkelseav alleredekjentemalmersvidereut strekning,dels letingi hittiluutforskedeområder, med utgangspunkti geologiskeeller geofysiskefor undersdkelser.uten her å skullegå nærmereinn på de enkelteundersökelserog deres resultater,kan påpekesat det i samtligetilfellehar dreietseg om oppgaverder de geofysiskeundersökelserdanner nödvendigeledd i en systeulatisk bearbeidelse,og likeledesat de geofysiskeundersökelseri samtlige tilfellehar gitt positivebidragtil klarleggingen av forholdene. Undersökelsener overveiendeblitt utfirtved GM.s ordinærearbeidsmåter. Som spesiellundersdkelsekan nevnes elektro magnetiskemålingeri gruberompå mere enn 400 m dyp under dagen,med strömtilldrselved anleggpå overflaten.denne fdrsteundersbkelsesom GM har foretattpå så stortdyp, har gitt interessante generelleresultater,som tyder sterktpå at geo fysiskemålingeri gruber og i borehullkan ha meget betydeligeanvendelsesmuligheter.samtidig utförtemålingerpå overflatenover gruben,tyder på at der ved elektromagnetiske målinger,under ikke ugunstigebetingelser,tdr regnesmed stbrre dybderekkevidderenn man hittilhar medtå kunne påregne.

13 11 GEOFYSMK MALMLETING TRONDHEIM Statensma1mundersöke1ser: Av de utfdrtefeltarbeiderer 136, 137, 137 B, 138 og 143 foregåttunder Statensmalmunder sdkelser,derav 137, 137 B og 143 i egen regi, 136 og 138 i samarbeidemed NGU. Samtligedisse ar beiderer foregåtti Nord Norge. Birtavarre(Moskoaissa Gr:), Diamantboringer,i samarbeidemed NGU, ble foretattpå GM.s indikasjonerfra forrigeårs mål inger i feltene,likeledesforetatt± samarbeide med NGU. Boringenesidttepå betydeligehindring er i det dype og vanskeligeoverdekke,men lot seg gjennomfdrei det omfangsom, etterboringenesre sultater,foreldpigsyntespåkrevet. Det skal tilfdyesat de noe uventedehind ringersom en her mdtte, fordi overdekketvar dyp ere og vanskeliger enn det kunne formodesut fra iakttakelseri dagen,meget klart illustrererbe tydningenav flunnundersdkelser, som ledd i malm letingen. Fdr der evt. blir gått til viderebor ingerher, vil en tilstrekkeligrundigkartleg ning av lösdekketmåtte foretasinnende områder der boringerkan bli aktuelle. Karas'ok Porsan er. Ved foregåendeårs undersdkelser,arb. 114, i områdeneomkringelven Gorzzejokkasyd for Kara sjok, og sydovertil finskegrensen,b-tddeman tatt

14 12 GEOFYSISK MALMLETING TRONDHEIM siktepå å orientereseg om betingelsenefor syste matiskmalmletingi dissehittilhelt uutforskede områder. Man fant det riktigå viderefdrearbeid ene i disse områderi noe utvidetoppleggover felt er i Karasjokog i dvre Porsanger,der undersdkels ene ga interessanteresultatexog bekreftetriktig heten av de anvendtekombinertegeologisk/geofysisk/ geokjemiskearbeidsoperasjoner. Undersdkelsenei Karasjokfeltenehar gitt som resultatindikasjonerpå malmdanneiserav muligens betydeliginteresse. Resultatene,som ex foreldpig meddelti GM Rapport137/foreldpig og do ,synes såvidtlovendeat videre undexsdk elseri de forskjelligeaktuelleretningerher vil være utvilsomtberettiget. De innledendeundersdk elseri dvre Poxsanger,på feltenesilbanjokkaog Gaggavann,har likeledesgitt interessanteresul tater,som tilsierviderebearbeidelseav områdene. Områdenesgenerelleundersdkels er samtidigfdrt videre,slik at en nu begynnerå få det nödvendige grunnlagfor oppleggav mere systematiskeunder sdkelsermed hensynp muligemalmförendefelter Birtavarre.SkaideGr. Sabet'okGr.. I samarbeidemed NGU er der gjori;fortsatt malmletingi Birtavarre områdene, dennegang i partietskaide Sabetjok,på nordsidenav Kåfjord dalen. UndersdkelseneomkringSkaideGrube,der det har foregåtten viss drift,måtte sies å gi

15 13 GEOFYSISK M ALMLETING TRONDHEIM negativeresultatermed hensynpå videremalmdannel ser av betydningi dens omgivelser. Undersdkelsene i partietmellemsaberok Grube,der en mindre undersdkelsesdrift har foregått,og Birtavarre Hdifjell,der det har vært drevetrdskinger,ga imidlertidinteressanteresultater. Malmdannelsene på de to stederviste seg å være sammerinongende el ler nær sammenhengende,og der er i mellempartiet fremkommetindikasjonerpå utstraktemalmdannelser, hvis muligebetydningdog beror på deres evt. mek tighet. Der er samtidigobservertindikasjonerpå muligedypereog evt. utstraktemalmdannelseri laverenivå. Videreundersdkelserbåde ved boring og målingvil her være berettiget Dverber Etter at de noe mere omfattendeboringerpå Dverbergkisfelti sommerhar vist så vidt betyde lige malmdannelser,må feltetanses å ha krav på interesse,da boringenesresultaterreistevisse strukturelleproblemerav betydningfor resultat enes vurdering,fant GM at visse supplerendemål ingerburde foretas,idet GM.s tidligeremålinger i 1951,som resultertei lokaliseringenav fore komstene,var utfdrtsom en rekognoseringuten variertemåleanleggog uten detaljmålingerav be tydning. De nu utfdrtevidere målinger,som ble utstraktover noe stdrreområder,har gitt vesent lige bidragtil klarlegningenav de hittil lokali

16 14 GEOFYSISK MALMLETING TRONDFIZIM sertemalmdannelser,samtidigsom der er fremkommet visse anomalierannet steds i feltet,som evt, også kan fortjeneå undersbkesnbyere. På grunnav spe siellegeofysiskeforholdi disse feltervil imid lertidmere allsidigegeofysiskeundersökelservære nödvendigfor en fullstendigereklarleggingav felt enesmuligheter. En vil muligensi kommendefelt sesongforsdkeå få gjortvisse av disse komplet terendemålinger. Da en i foranståendeikke har funnetå kunne gi mere konkreteopplysningerom de praktiskere sultaterav åretsarbeiderunder Statensmalmunder sbkelser,skal en understrekeat resultatenei den utstrekningen hittilhar oversikt,må betegnessom oppmuntrende,og de tilsierfot samtligearbeids stedersvedkommendeå fortsettearbeidene. Det kan også tilföyesat samtligebearbeidedefelter har vist seg å kunne angripeseffektivtved de metoderman disponerer,og at forholdenegenerelt liggertil rette for å utstrekkemalmletingen over störreområder. Erfaringenefra årets ar beiderhar i hele tatt fortsattbekreftetat i de sterktoverdekkedeområderi Nord Norgevil syste matiskeundersbkelserved geofysiskemetoderbli et avgjbrendeledd i en grundigereletingetter ellerutforskningav de mulige forekomsterav malmerog nyttbaxemineraler.

17 15 GEOFYSISK MAL.MLETING TRONDKEun Grunnundersdkelser. I antallutgjdrde utfdrte11 grunnundersdk elserca. halvdelenav det samledeantallfeltar beideri forldpneår. Da de flesteav grunnunder sökelsenehax vært av langtkorterevarighetenn malmundersökelsene, utgjdrgrunnundersdkelsenes arbeidsomfangtilsammennoe mindreenn 1/4 av de samledefeltarbeidere De mottatteoppdragfor grunnundersdkelser har dreietseg om meget vaxierteoppgaver,fra klarleggingav dyp til fjellunder ldsmasseri malmfeltog anleggsområder,til bestemmelseav fjelloverflateunderhavneområderog underisbre. Omfangetav GM.s arbeidermed disse oppgaverhar hittilvært begrensetav den utilstrekkeligedis ponibleutrustninghvis kompletteringdessverre ikkehar kunnetfinne stedraskt nok. En har så ledesi forlbpneåx vært nödt til å frasiseg et stdrreantalloppgaver,til tross for at det her har dreietseg om interessanteog betydningsfulle oppgaver,hvis utfdrelsefor GM skulleha vært innbringendeog lærerikt. Flertalletav de bearbeidedeoppgaverhax gjeldtklarleggingav grunnforhold,som ledd i prosjekteringav dammer,tunnelerog andre större anleggsarbeider.som spesielloppgavekan omtales undersdkelseav fjelloverflatenunder Trondheim havn,der en arbeidetpå vanndypatskilligover

18 GEOFTSISK MALMLETING -16 TRONDHZIM 100 m. Etterhva en er blitt kjentmed, er det i Skandinaviaikke tidligeregjort undersdkelserav denneart på så storevanndyp. Uten å gå inn på resultaterav de enkelteundersökelser,skal en be merkeat en i det overveiendeflertallav undersdk elsenehar kunnetjoveretilfredsstillende resul tater,og det dkendeantalloppgaversom en mottar, gjörklart at der på dette områdeer et stortog betydningsfulltbehov å fylle,både for anleggs industrienog bergindustrien. Diamantborin. Omfangetav utförteboringeri forlöpneår har likesomtidligerevært mindre enn påkrevetfor malmletingsoppgavenes mest rasjonellebearbeidelse. I effektivearbeidsoppleggfor malmletingog malm undersökelservil der tilkommediamantboringenen vesentligstdrreolass enn den hittilhar vært gitt i forbindelsemed GM.s arbeider. Det er videreav störsteviktighetat der for en tilstrekkeligdel ax disse boringerblir den mest umiddelbaretil knytningav boringenetil de forutgåendemålinger, som har gitt grunnlagfor boringene. Dettekan i praksiskun skje ved at GM settesi standtil å foretaen stdrredel av de innledendeboringeret ter geofysiskeundersökelser. Erfaringenefra de utfbrteboringeri Birta varrehar ellerspåny vist nddvendighetenav at GM i sitt verkstedpersonalehar egnedefolk

19 17 GEOFYSISK MALMLETING Tfflicwo~ for hjelpetjenestei diamantboringen.men hovedbe tingelsenfor den effektiveutbygningav dette vik tigeavsnittav institusjonensarbeidsområderer ansettelseav en kapabeltekniskleder for diamant boringen,som kan beherskeogsåde måletekniskeopp gaveretc.,eni denne forbindelsestår overfor. Utviklinsaxbeider. Fl bårnemålin er. Utviklingsarbeidets hovedtyngdehax i for ldpneår fortsattliggetpå flybårnemålinger,der en hax gjort fremskritti apparaturmessigeoppgaver. Arbeidethar imidlertidvært ikke ubetydelighemmet ved forholdsom GM ikke selv er herre over. Ut fdrelsenav nödvendigepraktiskeprövermed den alleredeutvikledeflybårneelektromagnetiskeap paratuxha2 såledesvært vanskeliggjortved at fly selskapet(widerbe)har sin stasjoni Oslo og at fly må sendesopp hver gang forsdkskal gjöres. Da selskapetikke alltidkan ha fly og personale disponibeltil de tider som passer GM, har den av sluttendeutviklingfrem til apparaturensdrift8 messigestand blitt betydeligsinket. En har i höst i ldpetav et par uker omsider fått anledningtil å utföremere systematiskeap paraturforsöki fly, hvorunderet antallmindre, men tilsammenbetydningsfulletekniskefinesserer

20 18 GEOFYSISK MALNILETING TRONDHEIM klarlagt.etterde foretatteforsökser det ut til at de forstyrrelserav forskjelligart som kan spilleinn ved slikemålinger,lar seg eliminere, og at den metodeman har prosjektert,vil la seg - realisexeetterforutsetningene. Det neste trinn vil nu være å få gjort praktiskeforsöksmålinger marken,som det ikke ble anledningtil i hdst, grunnetværforholdene. Under disse utviklingsaxbeider har man sam tidiggjort forberedelsertil visse andre mulige systemerfor flybårneelektromagnetiskemålinger, der ingendel av måleanleggetblir forbundetmed bakken,altsåhelt ut flybårnemålinger. Selv om tydbarhetenav slikemålingervil være mere be grenset,og likeledesgradenav detaljeringi de resultatersom kan trekkesut av dem, vil slikemå linger kunne ha anvendelsesmuligheter til rekogno seringsformål.det kan viderenevnesat en er kom met inn på mulighetenav et nytt systemfor fly bårneelektromagnetiske målinger,som så vidt en forstår,vil være helt ut en nyutvikling,med sær deles interessantemuligheter. Til slutt skal om talesat en også bearbeiderinnledendeproblemer ved apparaturfor flybårnemagnetiskemålinger. Ma netometer. Den dkendeaktualitetav magnetiskemåling er i malmletingenhar medförttilsvarendeökende

21 -19 GEOFYSISK MALML.ETING Twokenam behov av egnedemagnetometrefor de forskjellige arterav målinger. Spesieltnddvendiger en bedre instrumenttypefor middelsellerlaverepresisjons målinger. Systematiskmalmletingvil i forskjel lige feltermedfdreutstraktemagnetiskerekogno seringer,som vil kreve innsatsav et stort antall enklereinstrumenter,da slike instrumentersam tidigbdr inngå i tilstrekkeligantall som fast ledd i utrustningenefor samtligegm.s arbeids gruppexi malmletingog malmundersdkelser, burde GM snarestkunne disponereet forholdsvisbetyde lig antallenkleremagnetometre,fleks stkr. Selv for de enklestenoenlundebrukbarein strumenttypersom kan kjdpes,skulledette medfdre storeanskaffelsesomkostninger, samtidigsom de eksisterendetypex el alt fox lite tilfredsstil:- lendefor anskaffelsei noe stdrreantall. GM har derfortatt opp arbeidetmed utviklingav diversenye instrumenttyper.resultatetav disse forsdk,som hittilhar foregåttkun i kort tid, kan alleredesies å være så lovendeat tilfreds stillenderesultatsynes oppnåelig. En ser hen til å kunneha en fdrsteserie selvbygdemagneto metre i markenalleredei sommer. Seismorafer. De stadigdkendeoppgaverfor seismiske undersdkelserhar i lengeretid medfdrtbehov for utvidetseismografiskutrustning,som en ikke har

22 2o GEOFYSISK MALMLETING TROMOMEIM disponertmidler til å innkjöpe. Dette har foran ledigetgm å begynnefremstillingav seismiskap paraturetter egen konstruksjon.de flestedeler til en komplettutrustninger alleredebygget og delvisprövet. En ser hen til å ha i standden fdrsteapparaturtil sommerenog påregnerat den skal fungeretilfredsstillende.en skal nevne at innkjdpsprisfor apparaturav utenlandskfabrikat villeha vært av stdrrelsesordenca. kr Andre utviklinsarbelder. Der er bearbeidetkonstruksjonav nye in strumenterfor diverseandregeofysiskemetoder, såledesfor elektriskmotstandsmålingog egen spennings mfling.der er konstruertog delvis fremstiltdiversenye apparaturdelerav betydning for dyperegående elektromagne.tiske målingerenn man hittilhar kunnetforeta. De eldre elektro magnetiskeinstrumentutrustninger av egen frem stillinger for stor del fornyetog brakt opp til höyerepresisjon. Generelleresultater, Den ökedebreddeav utviklingsarbeidene over instrumentelleoppgaverunder forldpneår har vist seg å medfdrebetydningsfulleresultater utoverselvede nye hjelpemidleretc. som frem kommer. En har kunnetkonstatereat laboratorium og verkstedi ldpetav de siste år har utviklet

23 21 GEOFYSISK MALMLETING TRONDHEIM en sterktöket dyktighetmed hensynpå de meget for skjelligartedeoppgaversom her stilles. Dette med fdrerikke bare en störrefrihetmed hensynpå alle nyutviklinger,men også en mere effektivhåndtering av alle oppgaveri den löpendeservicefor feltar beidet. En spesiellfordelved egen fremstilling av forskjelligartedeinstrumenttyper,er selvsagt at både utrustningenesistandholdog deres fullt effektiveanvendelsepå det grunnlagvil beherskes på en helt annenmåte.en finnerat GM nu i disse henseendertdr sies å være gunstigstillet. Utb nin av tekniskeh'el emidler. På grunn av GM.s sterkebeskjeftigelsemed oppdrags og utviklingsarbeider har en i forldpne år kunnetavse mindreenn dnskeligtil utbygningen og kompletteringenav de forskjelligeavsnittav de tekniskehjelpemidler.en har imidlertid,som del vis nevnt foran,på forskjelligeområderforetatt planleggingog konstruksjonav forbedredeog nye hjelpemidler,slik at en står rede til en raskere utbygningav nddvendigedkedeutrustninger. Feltutrustninene. Vesentligeutvidelserav feltutrustningene har ikke funnetsted i forldpneår. Den betydeligs te anskaffelsevar et mindreantallmagnetometre, umiddelbartnddvendiggjortav oppdrag. Der er

24 -22 GEOFYSISK MALMLETING TRONDHEIM videreanskaffetdiversenddvendigfelt tilbehdr. En hax fordvrigfullfdrtrevisjonenav eldreut rustningerog gjortnödvendigeforberedelserfor å settei gang utvidetfremstillingav apparaturet ter behov og anledning. Laboratoriene. Der er foretattvisse videre istandsettinger av de instrumenttekniske laboratoriersamt visse kompletteringerav deres utrustninger.axbeids mulighetenei disse laboratorierer hervedvesent lig utvidet,men der gjenstårmeget både i utar beidelseog fremstillingav spesialutstyrog an skaffelseav mere ordinærehjelpemidler,fur labo ratorienevil fylle samtligede krav som driften og utviklingsoppgavene stiller. Den gjenstående utbygningav de geofysiskelaboratorieri hoved bygningen sdndrefldy har en i forldpneår fort satt ikke funnetanledningå fullföre. Det dreier seg for stor del om spesialapparaturog spesial innretningersom en selv må kondxuereog fremstil le. 3n har imidlertidi det siste foretatten grundigeregjennomgåelseav planenefor disse la boratorier,slik at arbeidetmed dette kan påskyn des, så snartmidler og tid kan avses. En skal tilfdyeat meget presserendemetodiskeutviklings oppgaver,i forbindelsemed viktigeoppdragfor bergindustrien,i det sisteår skulleha vært tatt opp til bearbeidelsei det storegeofysiskelabo

25 23 GEOFYSISK MALMLETING TRONDHEIM ratorium,men dessverrehar foreldpigmåttethen stå. Oppgavenegjör det meget nddvendigå få på skyndetlaboratoriatstilstrekkeligetablering. Et betydeligfremskritter at en i hdst kun ne ta i bruk det geologiskearbeidsromi hovedbyg ningens5.etasje. Dette arbeidsromhar vist seg å bli meget tjenligtil de geologiskearbeidersom foreldpigpågåx der, og det forberedesnu videre utbyggetsom kombinertgeologisk/geofysisk arbeids rom, med innretningerfor både geologiskog geofy sisk undersdkelseav malm og bergartsprdver. Verkstedene. Anskaffelseav hjelpemidlereto. til verk stedenehar i det vesentligeinnskrenketseg til löpendefornyelserog begrensedesuppleringer,i det en ikkehar funnetanledningtil utvidelserav betydningeller stdrrekompletteringer.det kan forövrigbemerkesat selv om det gjenståxforskjel lige nddvendigeanskaffelser,har resultateneav verkstedenesarbeiderunder de siste år klartbe kreftetat verkstedoppleggetnu er kommeti en gunstigform og at arbeidskapasitetenutvikler seg tilfredsstillende. Utb nin en av anle et. Anleggetsutbygninghar fortsattutviklet seg langsomt,i det vesentligegrunnetutil

26 24 GEOFYSISK TRONCHICIM MALMLETING strekkeligedisponiblemidlertil formålet. Det har hellerikke vært uten innflytelseat både G:!..s personaleog ledelsei sisteår fortsatthar vc9rtyttersthårdt belastetmed oppdrags og ut viklingsarbeiderog har kunnetavse mindre tid enn dnskeligfor oppgaveri den fullstendigereutbyg ning av anleggetsforskjelligeavsnitt,hvis bear beidelsemå skje ved egne, ellerunder tilstrekke lig medvirkningav egne krefter. Dog skal bemer kes at utformingenav alle vesentligeinnretninger nu er klarlagt,slik at det viderenu kun er et spdrsmålom disponiblemidler. Hovedbygningen. I hovedbygningener 3. og 5. etasjefullfört og tatt i bruk. I de dvrigeetasjer(unntatt4.) gjenståri det vesentligekun innsettingav ddrer samt male=beider. Så snart de nödvendigemidler foreliggerkan disse etasjerumiddelbartsettesi standfor bruk. I 4.etasjegjenstårinstallasjon av varme og lys samt glassveggerog maling. Etasjenhar hittilvært holdt som plassreserve, men etterat tegnesaleni 3.etasjehar vist seg bli fulltbelagtmed bearbeidelserfor oppdragene, blir det nddvendigsnarestå kunne ta i bruk den prosjektertekartsali 4.etasje. Likeledesfor berederen her innledendemonteringav planlagt petrofysisklaboratorium. I hovedbygningensöndreflöy gjenstårkun å

27 25 GEOFYSISK MALMLETING ITIONDMItIPA opprettingav gulv samt malerarbeideri det store geofysiskelaboratorium,som det er behov for sna rest å kunne ta i bruk. Det gjelderher viktige utviklingsarbeider hvis bearbeidels er planlagti samarbeidemed bergverk.istandsettingenav dette laboratoriumå derforbli a de fdrstearbeider en foreta. Verkstedb nin en. I verkstedbygningener gjort diverseinnred ningerav spesialrom,lagereto., slik at bygning en i sine forskjelligedeleralt mere neermer.n.eg den planlagtefunksjon, Flyttingenav snekker verkstedet,som ennu ikke har kunnetforetas,er blitt stadigmere nbdvendigav hensyn til verk stedarbeidenesökendeomfang, bstre del av den på bygde sbndreflöy er ferdiginnredetog tatt i bruk. En får her 2 mindrekontorfor gjeste arbeidende ellerstuderende,samt et laboratoriumsom direk töreninntilviderevil benytte. I vestredel av flöyengjenstårdiverseinnredningsarbeider samt lys og varmeinstallasjon.da pågåendeinstrumen telleutviklingsarbeider gjbr det meget nddvendig snarestå kunne disponeredet her prosjektertein strument fysiskelaboratorium,må dets istand settingpåskyndesså snart omstendighetenetil laterdet.

28 26 GEOFYSISK MALIALETING TRONOHILIPA Internas'onaltsamarbeide. I mdte av EAEG (EuropeanAssociationof ExplorationGeophysicists)i Köbenhavn mai deltokdirektörbrækken,geofysikersakshaug, Aalstad,Hillestadog fysikerbreen. I foredrag med titel "A New Systemin Electromagnetic Frospecting"meddelteBrækkenen summariskbe skrivelseav GM.s kryssringmetode,med eksempler på dens anvendelse. Samtligedeltakerefra GM knyttetnyttigeforbindelserog hadde,forfor skjelligeav Gr.s arbeider,umiddelbartutbytte av deltakelseni mötet. I tilknytningtil mötet var arrangerteks kursjontil Sverigemed besök av geofysiskelabo ratorieri Stockholmog Boliden. Også denne del av arrangementetvar for GM.s deltakere(breen, Sakshaug,Aalstadog Hillestad)meget utbytte givende,på samme tid som de hervedhadde nyttig anledningå konstatereat deres egne arbeidsbe tingelseri Gr, med hensynpå hjelpemidleretc., på ingenmåte er ugunstiger enn for svenske kolleger. GeofysikerII (geolog)wennervirtadeltoki det VI Nordiskegeologmdtei Helsingforsi slut ten av mai. Deltakelsei EAEG.shdstmötedes. 54 (Haag) og den ennu viktigereuggi (UnionGeodesiqueet GephysiqueInternationale)kongresssept. 54 (Rom),

29 27 GEOFYSISK MALIVILETING TRONDHEIM som kun finnersted hvert 3.år, fant en dessverre ikkeanledningtil, grunnetdkonomiskehensyn og arbeidspress. For en nbdvendigvisbegrensetfaggruppei et lite land som våxt, har dette internasjonalesam arbeidesærliginteresse,og det er betydnings fulltat GM både hax forutsetningenefor og gis anledningtil å opnrettholdeog utbyggedette sam arbeide. And?cesaker. På grunn av at de dnskeligesterkereutvid elsermed hensynpå dkonomiskbasis og fastere tilknyttetpersonale,ikke foreldpighar funnet sted,har en i forldpneår dessverrekunnetavse hverkennddvendigarbeideeller nddvendige mid ler på forskjelligeav de tiltaksom en hadde opp fdrti GM.s program.54. Dette gjelderbl.a. fölgendesaker: Arbeidsbasisi Yord rorge, Forsöksfeltved Trondheim, Funksjonærboligeto. Sluttbemerknin. Utviklingenav G"..svirksomheti forldpne år tör anses å ha tilfredsstillendebekreftet institusjonensforutsetningerfor effektivbe arbeidelseav sine forskjelligeoppgaveområder.

30 28 GEOFYSISK MALMLETING TRONDHEIM Spesielttdr en konstatereat GM.s undersdkelseri nye felterved kombinertemetoderhar gitt lovende resultaterog klarthar demonstrerthensiktsmessig hetenav de utvikledearbeidsmåter.likeledeshar bearbeidelsenav oppgaveri eldre grubefeltillu strertbåde de modernemalmletingsmetoders ökende effektivitetog rekkeviddeog institusjonensfor utsetningerfor utviklingog anvendelseav metodene. Oppgavenesstadigdkendebredde og omfang tydersamtidigpå at en tdr regne med varig behov for en betydeligdket innsatsav institusjoneni alle dens oppgaveavsnitt. Trondheim,28. januar1955. H. Brækken.

31