Fysisk aktivitetsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fysisk aktivitetsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom"

Transkript

1 Fysisk aktivitetsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom En kartleggingsstudie M. Elizabeth Holtebekk Masteroppgave ved Seksjon for helsefag, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2009

2

3 i Forord Jeg vil rette en stor takk til alle ungdommene og deres foreldre som har bidratt til å gjøre denne studien mulig. Det har vært en lærerik prosess på mange plan å gjennomføre hele prosjektet. Jeg har lært mye nytt om fagfeltet og om forskningsmetodikk. Muligheten til å fordype seg i et tema har vært positivt og stimulerende og veid opp for motbakkene. I forkant visste jeg at alt tar tid. I en studie skal også alt det praktiske stemme. Jeg har fått bekreftet hvor viktig detaljene kan være, og erfart at alt ikke går etter planen. Professor Inger Holm har som hovedveileder vært til stor hjelp, først med å avgrense temaet, og videre med nyttige korreksjoner bidratt til å holde meg på sporet. Overlege dr. med. Magnhild Rasmussen har gitt verdifull faglig veiledning og stått på for å rekruttere ungdommer med god hjelp av sekretær Anne Mette Aamodt. Stor takk til dere. Takk også til Trine Lise Jæger på Ullevål og Noralv Breivik i Ålesund for bistand med rekruttering til studien. Kompetansesenter for medfødte muskelsykdommer på Rikshospitalet ved Inger Lund Petersen, ga meg hjelp i starten og har gitt et viktig bidrag ved å låne ut aktivitetsmålerne som ble brukt i studien. Takk for støtten. Takk også til bevegelseslaboratoriet på Rikshospitalet for utlån av testrom. Underveis i arbeidet har jeg hatt noen gode hjelpere. Hilde Lund Kordahl har gitt verdifull hjelp med utregningene fra spørreskjemaet og vært en nyttig diskusjonspartner i prosessen. Stipendiat Sveinung Berntsen har gitt meg tilgang til sine resultater og svar på spørsmål underveis. Takk til dere begge. Takk også til Ragnhild Bech for tilbakemeldinger i innspurten. Til slutt vil jeg rette en stor takk til min tålmodige mann som har stilt opp og hjulpet meg gjennom prosessen og gitt svært nyttig hjelp med oppsett i word og excel. Oslo 25. februar 2009, Elizabeth Holtebekk

4 ii Sammendrag FORMÅL: Hensikten med studien var å undersøke fysisk aktivitetsnivå og funksjonsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom og sammenligne med tilsvarende, publiserte data for normalbefolkningen. Deretter undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og funksjonsnivå hos deltakerne. TEORETISK FORANKRING: Studiet var teoretisk forankret i litteratur om helse og måling av fysisk aktivitet, barn og fysisk aktivitet, og nevromuskulær sykdom og fysisk funksjon. METODE: Studien var en tverrsnittsstudie. Deltakere var 16 unge med nevromuskulær sykdom i alderen 10 til 16 år med gangfunksjon. Ungdommene ble testet med Hammersmith motoriske funksjonsskala og 6-minutter gangtest, svarte på et spørreskjema om aktivitet siste uke, samt brukte en aktivitetsmåler. Variabler for fysisk aktivitetsnivå var tid i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (MVPA) målt med spørreskjema og med SenseWear armband (SWA) aktivitetsmåler, daglig fysisk aktivitetsnivå (PAL) målt med spørreskjema og antall skritt målt med SWA. Variabler for fysisk funksjonsnivå var Hammersmithskår, og gjennomsnittspuls og distanse på 6-minutter gangtest. Resultatene ble sammenlignet med resultater for barn og unge fra normalbefolkningen. Deretter ble korrelasjon mellom variablene for fysisk aktivitetsnivå og funksjonsnivå målt. RESULTATER: Hammersmithskår for de unge med nevromuskulær sykdom lå noe lavere enn for barn med normal motorikk. Deltakerne hadde betydelig kortere distanse på 6- minutter gangtest enn friske barn og unge. Tid i MVPA, beregnet fra spørreskjemaet, lå også betydelig lavere for ungdommene med nevromuskulær sykdom enn tilsvarende publiserte data for normalbefolkningen. PAL lå lavere for ungdommene enn for unge uten sykdom. Tid i MVPA og antall skritt, målt med SWA, var klart lavere på helligdager, men bare litt lavere på hverdager for deltakerne enn for normalmaterialet. Korrelasjonen var høy mellom antall skritt og fysisk funksjonsnivå, og moderat mellom PAL og MVPA, målt med SWA, og fysisk funksjonsnivå. Det var liten sammenheng mellom MVPA, målt med spørreskjemaet, og fysisk funksjonsnivå. KONKLUSJON: Studien viste lavere fysisk funksjonsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom sammenlignet med publiserte data for friske kontroller. Det var en tendens til lavere fysisk aktivitetsnivå for ungdommene med sykdom sammenlignet med publiserte data for normalbefolkningen. Deltakerne hadde svært lite aktivitet med høy intensitet. Korrelasjon viste en positiv sammenheng mellom fysisk funksjonsnivå og fysisk aktivitetsnivå for ungdommene med nevromuskulær sykdom. Utvalgets størrelse og spredning i alder, samt ulike diagnoser gjør generalisering vanskelig. Nøkkelord: nevromuskulær sykdom, aktivitet, funksjonsnivå, 6-minutter gangtest, spørreskjema, aktivitetsmåler

5 iii Abstract AIM: The purpose of the present study was to examine physical activity level and level of function in youth with neuromuscular disease and compare the results to corresponding data from the normal population, and to examine the correlation between physical activity level and level of function of the participants. THEORETICAL BACKGROUND: The study s theoretical background was literature about health and measurement of physical activity, children and physical activity, and neuromuscular disease and physical function. METHOD: The study had a cross-sectional design. Participants were 16 walking youths with neuromuscular disease and age between 10 and 16 years. The participants were tested with the Hammersmith motor ability scale and the 6-minute walk test. They also answered a questionnaire about activities the last week and wore an accelerometer. Variables of physical activity level were time in physical activity with moderate to vigorous intensity (MVPA) measured by a standardized questionnaire and SenseWear armband accelerometer (SWA), daily physical activity level (PAL) measured with the questionnaire and number of steps measured with SWA. Level of physical function was measured with Hammersmith motor ability scale, and average pulse and distance on 6-minute walk test. The results were compared to previous published data on children from the normal population and correlation between physical activity level and level of function was determined. RESULTS: Score on Hammersmith motor ability scale for the youths with neuromuscular disease, was slightly below score for children with normal motor development. The participants had considerably shorter distance on 6-minute walk test compared to corresponding data on healthy youths. Time in MVPA, measured with questionnaire, for the youths with neuromuscular disease was considerably below corresponding, published data of the normal population, and PAL was lower for the participants compared to healthy youths. MVPA and number of steps, measured with SWA, were considerably lower on holidays and slightly lower on weekdays for the participants compared to the normal population. There was a large correlation between numbers of steps and level of physical function and moderate correlation between PAL and MVPA, measured with SWA, and level of physical function. The correlation between MVPA, measured with the questionnaire, and level of physical function, was small. CONCLUSION: The present study indicated a lower level of physical function and a tendency towards lower physical activity level for the participants compared to published data on healthy controls. The participants had very little activity with vigorous intensity. Physical activity level and level of function indicated a positive correlation. The size of the sample together with a considerable age span and different diagnosis makes generalization difficult. Key words: neuromuscular disease, activity, level of function, 6-minute walk test, questionnaire, accelerometer

6 iv Innhold FORORD... I SAMMENDRAG... II ABSTRACT... III INNHOLD... IV TABELLER... IX FIGURER...X VEDLEGG... XI DEFINISJONER & FORKORTELSER... XII 1. INNLEDNING PROBLEMSTILLING BAKGRUNN FORSKNINGSSPØRSMÅL TEORI INNLEDNING Artikkelsøk Helseperspektivet: Definisjon av helse og sunnhet MÅLING AV FYSISK AKTIVITET Definisjon av fysisk aktivitet, form og trening Energiberegnin Selvrapporterende spørreskjemaer Aktivitetsmåling... 10

7 v 3.3 BARN OG FYSISK AKTIVITET NEVROMUSKULÆR SYKDOM OG FYSISK FUNKSJON Beskrivelse av diagnosegruppene Betydningen av fysisk aktivitet for personer med nevromuskulær sykdom METODE UTVALG Rekruttering Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier DESIGN MÅLEMETODER minutter gangtest Hammersmith motoriske funksjonsskala Aktivitetsmåler Spørreskjema Variabler PROSEDYRER ANALYSE Analysemetoder og statistiske vurderinger ETISKE VURDERINGER RESULTATER UTVALG OG DEMOGRAFISKE DATA FYSISK AKTIVITETSNIVÅ OG FYSISK FUNKSJON... 36

8 vi Fysisk funksjonsnivå Fysisk aktivitetsnivå registrert gjennom spørreskjema Fysisk aktivitetsnivå målt med aktivitetsmåler Sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og fysisk funksjon DISKUSJON AV RESULTATER FYSISK AKTIVITETSNIVÅ OG FYSISK FUNKSJONSNIVÅ SAMMENLIGNET MED FRISKE Svar på hovedproblemstilling Fysisk funksjonsnivå Fysisk aktivitetsnivå målt med spørreskjema Fysisk aktivitetsnivå målt med aktivitetsmåler Fysisk aktivitetsnivå målt med spørreskjema versus aktivitetsmåler SAMMENHENG MELLOM FYSISK AKTIVITETSNIVÅ OG FUNKSJONSNIVÅ METODISKE VURDERINGER UTVALG Deltakelse Inklusjonskriterier MÅLEMETODER Testleder og rom Hammersmithskala minutter gangtest Spørreskjema om fysisk aktivitet SWA aktivitetsmåler Statistiske metoder... 72

9 vii 8. KONKLUSJON IMPLIKASJONER OG UTFORDRINGER VIDERE KILDELISTE... 77

10 viii

11 ix Tabeller Tabell 1 Demografiske data Tabell 2 Hammersmithskår Tabell 3 Tid i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (MVPA) Tabell 4 Fysisk aktivitetsnivå (PAL) Tabell 5 Antall timer i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (MVPA) Tabell 6 Antall skritt Tabell 7 Korrelasjon mellom fysisk aktivitetsnivå og funksjonsnivå... 44

12 x Figurer Figur 1 Histogram over gangdistanse på 6-minutter gangtest Figur 2 Sammenheng mellom 6-minutter gangtest og høyde Figur 3 Sammenheng Hammersmithskår og 6-minutter gangtest Figur 4 Gangdistanse for ungdom med nevromuskulær sykdom (nms) og kontroller (ktr.).. 38 Figur 5 Sammenheng mellom treningstid og tid i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (MVPA) Figur 6 Sammenheng daglige skritt og tid i fysisk aktivitet i moderat til høy intensitet (MVPA) Figur 7 Sammenheng daglig fysisk aktivitetsnivå (PAL) og distanse 6-minutter gangtest... 43

13 xi Vedlegg Vedlegg 1 Godkjenning fra REK Vedlegg 2 Tilråding fra personvernombud RH Vedlegg 3 Godkjenning utvidelse til Ullevål fra REK Vedlegg 4 Godkjenning utvidelse til Ålesund fra REK Vedlegg 5 Tilråding personvernombud UUS Vedlegg 6 Invitasjonsbrev til foresatte Vedlegg 7 Informasjon SWA aktivitetsmåler Vedlegg 8 Invitasjonsbrev til barn år Vedlegg 9 Hammersmith motoriske funksjonsskala Vedlegg 10 Spørreskjema Vedlegg 11 Beregning, spørreskjema Vedlegg 12 Regneeksempler for intensitet

14 xii Definisjoner & forkortelser Fysisk aktivitetsnivå: Er i denne studien definert som måling av tid i MVPA, PAL og antall skritt. Fysisk funksjonsnivå: Er i denne studien definert som Hammersmithskår og distanse på 6- minutter gangtest. BMI BMD Kroppsmasseindeks (Body Mass Index) Becker muskeldystrofi BEE/BMR Basalt energiforbruk = Basalmetabolisme (Basic Energy Expenditure/Basic Metabolic Rate) CMT CK DIT DLW IC KM LGMD MET MVPA NNR Charcot Marie Tooth Kreatinkinase (Creatine Kinase) Varmeutvikling på grunn av matinntak (Diet-Induced Thermogenesis) Dobbeltmerket vann (Doubly labeled water) Indirekte kalorimetri Kongenitt myopati Limb Girdle Muskeldystrofi Enhet som angir aktivitetens intensitet som grad av arbeidets metabolske nivå (Metabolic Energy Turnover) Fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (Moderate to Vigorous Physical Activity) Nordic Nutrition Norm REE/RMR Energibruk i hvile = hvilemetabolisme (Resting Energy Expenditure/Resting metabolic Rate) PAEE PAL SWA TEE Energibruk ved fysisk aktivitet (Physival Activity Energy Expenditure) Daglig fysisk aktivitetsnivå (Physical Activity Level) SenseWear armband (aktivitetsmåler) Totalt energiforbruk (Total Energy Expenditure)

15 1 1. Innledning Mange personer med nevromuskulær sykdom opplever smerter, stivhet og å være slitne. Dette kan ha sammenheng med muskelsvekkelse, men den direkte sammenheng er ikke kartlagt. Foreldre og unge med nevromuskulær sykdom er ofte usikre i forhold til hva de unge kan gjøre av fysisk aktivitet. Noen er lite fysisk aktive men vi vet for lite om optimalt aktivitetsnivå. De senere årene har det vært fokus på en aktiv livsstil, og helsepolitiske mål presiserer betydningen av fysisk aktivitet for å forebygge livsstilsykdommer (Sosial og helsedirektoratet 2000:126). Dette er problemer som også vil ramme personer med nevromuskulær sykdom. Helsemyndighetene er opptatt av å forebygge livsstilsykdommer og er opptatt av at barn og unge skal være aktive. McDonald beskrev i en artikkel hvilken betydning fysisk aktivitet hadde på helseproblemer og funksjonshemming ved nevromuskulære sykdommer (McDonald 2002). Studien fant også at aktivitetsmønstre i barndommen var avgjørende for aktivitetsnivået i voksen alder, og at det derfor blir viktig å få inn gode vaner tidlig. Redusert muskelmasse er hyppig hos personer med nevromuskulære sykdommer og skyldes både muskeldegenerasjon og inaktivitet. I en annen undersøkelse viste Kalkman et al. at det for Fascioscapular Humoral Dystrofi (FSHD) og Hereditær Motorisk Nevropati (HMSN) var en sammenheng mellom fatigue (uttretting, forf. overs.) og fysisk aktivitetsnivå (Kalkman et al. 2007). De mest aktive opplevde bedre funksjon i hverdagen og mindre opplevelse av uttretting. Detteviser betydningen av å sette fokus på aktivitet også for personer med nevromuskulær sykdom. Det finnes en rekke nevromuskulære sykdommer og de fleste forekommer sjelden. Mange har en genetisk årsak som enten er arvet eller oppstått gjennom en mutasjon. De kan debutere på ulike alderstrinn og opptrer med varierende grad av motorisk funksjonshemming. Denne studien har avgrenset seg til barn og unge med nevromuskulær sykdom som har gangfunksjon. Tre sentrale diagnosegrupper her er noen former av Limb Girdle muskeldystrofi (LGMD), kongenitt myopati (KM) og polynevropati i form av Charcot Marie Tooth (CMT) også kalt HMSN. I tillegg kommer en mildere variant av den sterkt progressive muskelsykdommen Duchenne, kalt Becker, som har mye av de samme trekkene som LGMD (Sveen et al. 2006).

16 2 2. Problemstilling 2.1 Bakgrunn Mange unge med nevromuskulær sykdom og foreldrene deres er usikre på om fysisk aktivitet kan skade muskulaturen hos ungdommen. Fagpersoner har også vært usikre og anbefalt at de skulle være i bevegelse, men at de selv måtte vurdere hvor mye og at de ikke måtte slite seg ut. En del av ungdommene har vært engstelig for å bevege seg. Vi vet lite om hvor fysisk aktive ungdommer med nevromuskulær sykdom er, og hvilket nivå av fysisk funksjon denne gruppen har. Med bakgrunn i det som er vist om betydningen av fysisk aktivitet også for denne gruppen, er det ønskelig med mer kunnskap om dette (McDonald 2002). Et felles trekk ved de aktuelle sykdommene er at gangfunksjonen er påvirket. Muskelsvekkelsen kan ha innvirket på hoftestabiliteten for dem som er rammet proksimalt eller på fotavvikling for dem med perifer svakhet. Samtidig er det en forskjell i alvorlighetsgrad av sykdommene. Alvorlighetsgrad varierer innen den enkelte diagnose. Sannsynligvis vil det være en viss variasjon i fysisk funksjon. Uansett vil det være viktig at den enkelte mobiliserer sine ressurser på en optimal måte. I denne studien vil en først undersøke fysisk aktivitetsnivå. Fysisk aktivitetsnivå er operasjonalisert som hvor mye tid ungdommene med nevromuskulær sykdom har i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet (MVPA = moderate to vigorous physical activity) og hvilket daglig fysisk aktivitetsnivå (PAL = physical activity level) de har, samt antall skritt per dag. Disse dataene vil bli sammenlignet med tilsvarende data for barn og unge uten nevromuskulær sykdom. Deretter vil en se på hvilket fysisk funksjonsnivå unge med nevromuskulær sykdom har, sammenlignet med barn uten nevromuskulær sykdom. Fysisk funksjonsnivå er avgrenset til motorisk funksjon, målt med en motorisk test, og utholdenhet, målt med en gangtest. Til slutt vil en undersøke om det er en sammenheng mellom fysisk funksjonsnivå og aktivitetsnivå. Det er valgt å bruke betegnelsen ungdommer på alle deltakerne i studien selv om de yngste egentlig må karakteriseres som barn.

17 3 2.2 Forskningsspørsmål Hovedproblemstilling: Hva er fysisk aktivitetsnivå og funksjonsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom? Underproblemstilling: Er det sammenheng mellom fysisk aktivitetsnivå og funksjonsnivå hos ungdom med nevromuskulær sykdom?

18 4

19 5 3. Teori 3.1 Innledning Artikkelsøk Det er søkt etter forskningsartikler i Ovid Cinahl, Medline og Embase, Swemed, PEDro og Pubmed. For å finne studier om nevrommuskulære sykdommer og aktivitet eller fysisk funksjon er det brukt søkeordene: muscle dystrophy$ or neuromuscular or neuromuscular dystrophy$ or neuropathy$ and activity or physical activity or endurance or physical function or fatigue or free living. Søkene ble avgrenset til engelsk, human, perioden fra 1999 til 2008, og aldersgruppen 6-65 år. For å finne ytterligere artikler om diagnosene ble det i tillegg søkt på: limb girdle, neuropathy$, charcot marie tooth$ og congenitt myopathy$. For gangtest er det søkt på: six-minute walk test. For aktivitetsmåler er det søkt på: accelerometer$, sensewear armband (SWA), physical activity og energy expenditure. Videre er det brukt referanselister fra aktuelle artikler Helseperspektivet: Definisjon av helse og sunnhet Helse og sunnhet er ikke entydige begreper. WHO knytter sin definisjon av helse til en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt fullkomment velbefinnende, utover fravær av medisinsk sykdom ( a state of complete physical, mental, and social well-being and not merely the absence of disease, or infirmity ) (WHO 2001:10, overs. av forf.). Denne definisjonen beskriver en tilstand som synes uoppnåelig, i alle fall over tid. En person som ikke oppfyller WHOs definisjon, behøver ikke av den grunn være syk. Boorse omtaler sunnhet [engelsk: health ] som fravær av medisinsk sykdom [engelsk: disease ] og hevder at den i teoretisk forstand ikke er verdiladet (Boorse 1977:542). Han sammenligner definisjonen av sunnhet med viten om biologisk funksjon. Boorse filosoferer i sin artikkel rundt begrepet og hva som skal til for å være sunn i et perspektiv av normalitet. Han setter sunnheten inn i en statistisk sammenheng der normaliteten relaterer seg til det som er statistisk normalt og ikke det ideelle. Sunnhet er normal funksjon der normaliteten er

20 6 statistisk og funksjonen biologisk (Boorse 1977:542, overs. av forf.). Boorse skiller mellom teoretisk og praktisk sunnhet. Teoretisk sunnhet er fravær av medisinsk sykdom mens praktisk sunnhet relaterer seg til fravær av sykdom som kan behandles. Boorse innfører positiv helse (sunnhet, engelsk: positive health ) som et verdiladet begrep, i motsetning til helselitteraturens vanlige syn, der fravær av sunnhet er sykdom som kan behandles medisinsk og slik blir et negativt helsebegrep. Fordi individene kan ha ulike verdier og meninger om hva som er det gode liv, vil definisjonen av positiv helse variere. Medisinsk behandling kan ikke alene gi oss det gode liv. 3.2 Måling av fysisk aktivitet Definisjon av fysisk aktivitet, form og trening Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse frembrakt av skjelettmuskler som resulterer i energibruk (Caspersen et al. 1985:126, overs. av forf.). Total energibruk består av energi utviklet fra kroppsholdning [engelsk: posture], spontanmotorisk aktivitet, metabolsk hvilenivå og varme utviklet fra ernæring, der metabolsk hvilenivå utgjør % (Lagerros & Lagiou 2007). Metabolsk hvilenivå har vist seg å holde seg nokså konstant slik at fysisk aktivitet er det som gir mest variasjon i total energibruk. Selv om fysisk aktivitet og total energibruk ikke er det samme, er mye forskning basert på ekstrapolering av målinger av fysisk aktivitet til energibruk. Denne snarveien gjør det vanskelig å sammenligne resultater fra ulike studier (Lagerros & Lagiou 2007). Intensiteten av fysisk aktivitet kan måles i kilokalorier/kilojuole eller i MET. Kilokalorier er et utrykk for varme (Caspersen et al. 1985:126). Metabolic energy turnover eller MET er intensitet per kroppsmasse (Lagerros & Lagiou 2007). MET brukes til å beregne den metabolske kostnaden (oksygenforbruket) ved fysisk aktivitet (Nordic Council of Ministers 2004:140). I spørreskjemaer finner en absolutt intensitet ved å gi hver aktivitet en MET-verdi fra en referanseliste slik at en får et klassifikasjonssystem med standardiserte mål for fysisk aktivitet (Lagerros & Lagiou 2007:355). Fysisk form er, i motsetning til fysisk aktivitet, noe som erverves gjennom trening, aktivitet og medfødte egenskaper. I Surgeons General `s Report on Physical Activity and Health

21 7 defineres fysisk form som et sett egenskaper som personer har eller oppnår og som knytter seg til evnen til å utføre fysisk aktivitet (Freedson et al. 2000:77, overs. av forf.). Fysisk trening defineres som en undergruppe av fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert, gjentatt og resulterer i forbedring eller opprettholdelse av en eller flere sider av fysisk form (Freedson et al. 2000:77, overs. av forf.). Fysisk aktivitet sett i lys av disse definisjonene er mer spontan og ustrukturert enn fysisk trening. Særlig hos yngre barn vil fysisk aktivitet være den mest dominerende form for fysisk utfoldelse. Det er også beskrevet at spontan fysisk aktivitet hos barn ligger på en høyere intensitet enn organisert aktivitet (Trost & Loprinzi 2008) Energiberegning Det totale energiforbruket, TEE (total energy expenditure), kan deles i tre deler. Det grunnleggende er basalt energiforbruk, BEE (basal energy expenditure), eller hvileenergiforbruket, REE (resting energy expenditure). BEE tilsvarer basalmetabolismen, BMR, som defineres som en person som ligger i fysisk og psykisk ro i termonøytrale omgivelser, 12 timer etter siste måltid (Nordic Council of Ministers 2004:110). Vilkårene for REE er mindre strenge og ligger omtrent 5 % høyere enn BEE mens energiforbruket under søvn ligger omkring 10 % under BEE. På tross av små forskjeller er disse sterkt interkorrelert og brukes om hverandre. Den andre faktoren i TEE er varmeutvikling på grunn av matinntak, DIT (diet-induced thermogenesis). Denne utgjør omkring 10 % av energiforbruket. Nummer tre er energiforbruk ved fysisk aktivitet, PAEE (physical activity energy expenditure). PAL (physical activity level) er forkortelse for daglig fysisk aktivitetsnivå (per tidsenhet) og beregnes ved å dele TEE med BEE eller REE. Til grunn for denne beregningen ligger en antagelse om at variasjon i daglig energiforbruk skyldes fysisk aktivitet og kroppsstørrelse. Fysisk aktivitet kan deles inn i inaktivitet eller lett aktivitet (< 3 MET), moderat aktivitet (3-6 MET) og høy aktivitet (> 6 MET) (Nordic Council of Ministers 2004). Energiforbruket måles i kj eller MJ = 1000 kj, per tidsenhet eller i MET (metabolic equivalent) (Caspersen et al. 1985:126). I litteraturen brukes ofte kalorier der 1 kj = 0,24 kcal eller ved beregning motsatt vei, 1 kkal = 4,184 kjoule. Omregnet til til kkal svarer 1

22 8 MET til 1 kkal per kroppsmasse per time (Lagerros & Lagiou 2007). 1 MET er det som produseres under hvilemetabolismen, RMR (resting metabolic rate), og kan også uttrykkes som 3,5 ml O2 * kg ¹ * min ¹ (Ham et al. 2007) BSelvrapporterende spørreskjemaer Spørreskjema har vært mye brukt i epidemiologiske undersøkelser. De medfører liten kostnad og når mange med liten tidsbruk (Polit & Beck 2004). En faktor som vil påvirke validitet av selvrapportering, er svarprosent i undersøkelsen og om gruppens svar samstemmer med virkeligheten. Hva den enkelte faktisk husker vil være en svakhet ved retrospektive spørreskjemaer (Pitta et al. 2006). Spørsmål i et spørreskjema kan deles inn i ulike grupper som faktaspørsmål, atferdsspørsmål og holdningsspørsmål (Wahl 2007). Atferdsspørsmål påvirkes av hukommelsen til testpersonen. Holdningsspørsmål kan være vanskelig å svare på, og påliteligheten i svarene kan variere ut fra hvor sensitivt temaet en spør om er. Rekkefølgen av spørsmålene i et spørreskjema, vil også kunne påvirke svarene. Spørreskjemaer kan benytte forskjellige skalaer som tilslutningsskalaer, sammenligningsskalaer, intensitetsskalaer, frekvensskalaer og evalueringer eller åpne spørsmål (Pitta et al. 2006). Skalaer med verbale utsagn kan omgjøres til kvantitative data ved å gi hver av utsagnene en tallverdi eller ved å dele utsagnene inn i grupper. Men validiteten av tallverdiene en da får har vært omdiskutert (Domholdt 2005). Grunnen til dette er at avstanden mellom de verbale utsagnene ikke nødvendigvis er lik, slik den blir når utsagnene erstattes av tall. Spørreskjemaer egner seg godt til å få frem testpersonens syn på fysisk aktivitet (Pitta et al. 2006). De egner seg også godt til å få frem hvilke aktiviteter barna deltar i og hvor utbredt deltagelsen er (Anderssen S.A.& Andersen et al. 2008). En amerikansk undersøkelse brukte spørreskjemaer for å få frem sammenhengen mellom ungdommers selvopplevelse og fysisk aktivitetsnivå (Stein et al. 2007) ungdommer ble spurt om deltagelse i ulike aktiviteter to på to ulike tidspunkt med to års mellomrom. Studien undersøkte selvopplevelse med et spørreskjema. En del av barna fant spørreskjemaet for vanskelig og fikk i stedet en forenklet utgave. Studien fikk frem en klar sammenheng mellom økning i fysisk aktivitetsnivå og sosial og fysisk (atletisk) selvopplevelse.

23 9 Hvordan spørsmålene i et spørreskjema er utformet og hvordan en har kategorisert, kan påvirke resultatene (Wahl 2007). Christophersen et al. hadde en spørreundersøkelse om helserelatert livskvalitet hos en gruppe ungdommer i Oslo (Christophersen et al. 2007). De brukte et spørreskjema med 87 spørsmål som dekket områdene fysisk og psykososial helse. Forskerne så at noen av skalaene hadde en takeffekt og derfor i liten grad skilte ungdommene som hadde det relativt bra. Takeffekt oppstår når mange av svarene kommer i den øvre enden av skalaen og gjør det vanskelig å skille ut ulike grupper (Wahl 2007). De fant likevel en signifikant forskjell i gutters og jenters selvtillit (Christophersen et al. 2008). Spørreskjemaer har vært brukt i flere store undersøkelser av aktivitet hos barn og unge. En finsk studie undersøkte fysisk aktivitetsnivå hos 6928 ungdommer (Tammelin et al. 2007b). Ungdommene ble spurt om fysisk aktivitet på fritid, transport til og fra skolen og stillesittende aktiviteter. Forskerne påpekte svakheten ved angivelse av frekvens ut fra spørreskjemaundersøkelse. Men med et så stort antall deltagere ville objektiv måling med aktivitetsmålere, vært vanskelig å gjennomføre. Selvrapportering anbefales ikke for barn under 10 år på grunn av vansker med å forstå spørsmålene og å huske hva de har gjort (Kohl III et al. 2000). I en del undersøkelser rettet mot barn har en derfor spurt foreldre eller pedagogisk personell i stedet (TROST 2007). Svarene vil da være preget av den voksnes syn på barnet. Videre kan hvilke svar som gis i en spørreundersøkelse, også forstyrres av personens syn på egen funksjon og sykdom (Kalkman et al. 2007). Undersøkelser antyder at det har vært en overestimering av aktivitetsnivå, spesielt når det ble brukt lukkede spørsmål. Reilly et al. beskriver at for barn og familier involvert i livsstilstudier med formål om å øke aktiviteten, var det en overestimering av aktiviteten i intervensjonsperioden, målt med spørreskjema (Reilly et al. 2008). Intervensjonsgruppen fremstod derfor med høyere aktivitetsnivå enn reelt i denne perioden. Objektive målinger av de samme barna viste ikke like stor økning. Målinger av aktivitet i nyere undersøkelser viste også at sosioøkonomiske forskjeller som kom frem gjennom spørreundersøkelser, ikke viste seg ved undersøkelser med objektiv måling (Reilly et al. 2008). Bildet er likevel ikke entydig. Når selvrapportering har overrapportert, gjaldt det aktivitet med høy intensitet, mens aktivitet med moderat intensitet har vært underrapportert (Dencker et al. 2006). Pitta et al. fremholdt at enkle skjemaer som tar kort tid å fylle ut, har gitt mer pålitelige svar enn komplekse spørreskjemaer (Pitta et al. 2006). Samtidig viste Klasson-Heggebø til utfordringen med å få en presis beskrivelse av aktivitetene gjennom

24 10 spørreskjemaer (Heggebø 2003). Barn kan ha stor variasjon i aktiviteter gjennom dagen og mellom ukedag og helger som er viktig å fange opp. Plutselig høy aktivitet i kort tid vil ikke bli husket og registrert bevisst som aktivitet. Daglige aktiviteter med lav intensitet har også vist seg å være underraportert (Lagerros & Lagiou 2007). For å beregne energibruk ut fra spørreskjemaer er det laget en referanseliste som angir energibruk i MET for hver enkelt aktivitet (Ainsworth et al. 2000). Bruk av tabeller for utregning av energibruk vil påvirkes av individuelle faktorer som blant annet kroppsmasse og bevegelseseffektivitet, slik at tallene vil variere for enkeltpersoner (Pitta et al. 2006). Referanselisten til Ainsworth et al. er basert på energibruk hos voksne. For barn er det mangelfulle data om energibruk (Arvidsson et al. 2007). Arvidsson et al. har startet et arbeid med å lage en liste over MET-verdier for noen aktiviteter for barn og unge fra 6 til 18 år (Arvidsson et al. 2007:2082) Aktivitetsmåling Indirekte kalorimetri Metoden baserer seg på analyse av innholdet av oksygen (VO2) i ekspirasjonsluften (Lagerros & Lagiou 2007). Personen har på en maske og nødvendig utstyr under testen for måling av VO2. Metoden er tungvinn og dyr og vil sannsynligvis påvirke personens aktivitetsnivå. Den egner seg derfor ikke i studier for å måle fysisk aktivitet. Den har likevel vært brukt i en del laboratoriestudier av fysisk aktivitet. Dobbeltmerket vann Regnes som gullstandard for å måle total energibruk (Lagerros & Lagiou 2007). Den er en form for indirekte kalorimetri der man tilfører en person stabile isotoper og så måler utskillelsen i urinen. Utskillelseshastigheten er proporsjonal med personens aktivitetsnivå og omgivelsestemperaturen slik at man kan regne ut totalt energibruk. Metoden er uten bivirkninger og derfor trygg å bruke, men isotopene er dyre og det kan være problematisk å få tatt de nødvendige urinprøvene til riktig tid. Denne metoden brukes derfor helst til å validere andre metoder.

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Arbeidsrapport 3/2006 Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsidretten En studie av fire idretter Stig Arve Sæther og Jan Erik Ingebrigtsen Fysisk aktivitet

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania

Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania .. Normalutvikling av utholdenhet og motorikk Norges Helsehøyskole - Campus Kristiania En nystartet privat høyskole organisert under Høyskolen Campus Kris?ania Bachelorgrader Osteopa? Fysisk ak?vitet og

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte

Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte Vektdiagnose, helsescore og hvilestoffskifte En oppsummering av sluttresultatene i analysen Vektdiagnose Vektdiagnose er tilbudt som en optimalisering av testpersonens kroppssammensetning i motsetning

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

InnvaDiab innvandrer diabetes

InnvaDiab innvandrer diabetes Fysiologi, psykologi, enkeltmennesket og folkehelse er alt mulig i et forskningsprosjekt? Benedikte Bjørge og Victoria Telle Hjellset UiO InnvaDiab innvandrer diabetes Bakgrunn T2D hos 28 % av kvinner

Detaljer

FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD

FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD FYSISK AKTIVITET OG SELVOPPLEVD HELSE BLANT UNGDOMMER I TROMS - EN MASTEROPPGAVE BASERT PÅ FIT FUTURES Kjetil Tennebø Idrettspedagog, Valnesfjord Helsesportssenter Veileder: Bente Morseth Førsteamanuensis,

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Annelene Moberg Siv Normann Gundersen Tromsøundersøkelsen Årstall Undersøkelsens navn Antall deltakere Aldersgruppe 1974 Tromsø 1 6595 menn 20-49 1979-80 Tromsø 2 16621 menn og kvinner 20-54 1986-87 Tromsø

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

BodyAnalyse.no. - Proteiner er en organisk sammensetning som består av nitrogen og sammensatte aminosyrer.

BodyAnalyse.no. - Proteiner er en organisk sammensetning som består av nitrogen og sammensatte aminosyrer. Resultatskjema InBody Forklaring av resultatene PDF 40 sider, Norsk versjon InBody Results Interpretation PDF 33 sider, English versjon 1 Analyse av kroppens sammensetning ICW er betegnelsen for intracellulært

Detaljer

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT. BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT. BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 532 KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Før oppstart: Sett batteriene i på undersiden av vekten. Lagring av personlige opplysninger på minneknapp:

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 543 TOTAL KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Sikkerhetsinstrukser: Denne vekten må ikke brukes av personer med Pacemaker, da den sender et lavt

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012 Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? LFF møte Stavanger den 22.mai 2012 Gro Næsheim-Bjørkvik 60 minutter om dagen! Aktivitetene skal være så varierte som mulig Aktivitetene kan fordeles

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE 2016 GRUNNLEGGENDE ERNÆRING 1 30 STUDIEPOENG. Rev. 14.12.16 (med forbehold om endringer)

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE 2016 GRUNNLEGGENDE ERNÆRING 1 30 STUDIEPOENG. Rev. 14.12.16 (med forbehold om endringer) ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE 2016 GRUNNLEGGENDE ERNÆRING 1 30 STUDIEPOENG Rev. 14.12.16 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Pensumbøker... 3 2.0 Artikler, rapporter og publikasjoner...

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose.

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. Vektdiagnose Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. InBody 720s vektdiagnose benytter BMI (Body Mass Index) og PKF (Prosent Kropps Fett) for å beregne nivåer av overvekt. Ved

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer

Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin?

Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Hverdagsaktivitet kanskje verdens beste medisin? Vegard Nilsen Overlege, spesialist i indremedisin Sørlandet sykehus Kristiansand Vegard.nilsen@sshf.no Hvordan øke andelen som innfrir minstedosen av anbefalt

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge

Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge Rapport IS-2183 Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge Oppdaterte analyser basert på nye nasjonale anbefalinger i 2014 Publikasjonens tittel: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 535 ENKEL KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Sikkerhetsinstrukser: Denne vekten må ikke brukes av personer med Pacemaker, da den sender et lavt

Detaljer

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG

ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER

Detaljer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer

5. Lazarus og Selye er kjent for sine teorier om a) sammensatt sykdomsutvikling b) livskvalitet c) stress d) overvektsproblemer 1. Helsepsykologien kjennetegnes ved at den er a) dualistisk b) mer opptatt av psykologi enn av helse c) mer opptatt av helse enn av psykolgi d) ser på mennesket som en helhet 2.... er en relativt stabil

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Eirik Knive. Fysisk aktivitetsnivå hos kvinner og menn i Telemark. Mastergradsoppgave

Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige fag. Eirik Knive. Fysisk aktivitetsnivå hos kvinner og menn i Telemark. Mastergradsoppgave Mastergradsoppgave Eirik Knive Fysisk aktivitetsnivå hos kvinner og menn i Telemark Fysisk aktivitet i aldersgruppen 20-85 år vurdert med objektive målinger. Høgskolen i Telemark Avdeling for allmennvitenskapelige

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer