ST-nytt. Tøffe budsjett-tak. Mer lokal dialyse. Best arbeidsmiljø. DIPS-start nærmer seg. Porsgrunn tester Lean

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 3 April 2013 Tøffe budsjett-tak STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark Sykehuset Telemark HF må ned med driftsnivået de nærmeste årene. Både samhandlingsreformen og nye kriterier for fordeling av helsekronene bidrar til at ST må omstille driften til lavere budsjettrammer innen utgangen av I tillegg har STHF etter to måneders drift i 2013 et underskudd på 18 millioner. Ifjor høst var det klart at STHF må kutte med 90 millioner i løpet av Vi har samlet oss om kutt-tiltak for 75.9 millioner. Det er så mye vi har klart å finne tiltak for så langt, sier ST-direktør Bess Frøyshov. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Mer lokal dialyse Fler dialysepasienter får hjelp lokalt. Rjukan åpnet dialyseenhet i 2011, mens Kragerø doblet dialyseplassene i På Notodden øker de i år fra tre til fem dager med dialyse. Nå sørger de for at 9 pasienter-slipper å reise til Skien flere dager i uka... Under storledermøtet med enhets-og seksjonslederne 18. februar beklaget direktøren at det nå blir nødvendig med nye sparetiltak. Hun ga også uttrykk for forståelse for at ansatte på overfyllte sengeposter som jobber det de kan, ikke skjønner at de nå må skjære ned enda mer: -Men vi har for høge driftskostnader i forhold til inntektene våre så langt i Det må vi gjøre noe med, understreker ST-direktør Bess Frøyshov. DIPS-start nærmer seg Best arbeidsmiljø Porsgrunn tester Lean DIPS-oppstart 8. til 13. mai nærmer seg med stormskritt. Mer på side 6 og 7 Enhet for fysio-ergo pluss ambulant slagteam fikk STs arbeidsmiljøpris. Porsgrunn tester ut den nye LEANmetodikken for å bli bedre...

2 Seljord-DPS på hjul DPS Seljord reduserte i fjor sengetallet fra 21 til 15. Nå vris ressursene i den retning samhandlingsreformen anbefaler: Et fagtungt oppfølgingsteam på hjul skal bringe fagfolkene ut til der mange av de sykeste pasientene bor. Enhetsleder Kari Roko -Tveiten og teamleder Angela Gjersund er glad for at DPSet har fått gjennomslag for en ny ambulant driftsform. Den regner de med vil redusere behovet for å sende alvorlig sinnslidende underlagt tvangsparagrafen til STs akuttpsyiatriske avdeling i Skien. Mer oppfølging i egne hjem i tett samarbeid med hjelpeapparatet i kommunene, skal bidra til at færre behøver det mest dramatiske og kostbare virkemiddelet: Tvangsinnlegelse på en lukket avdeling Over til kjøkken i avdelingen I fjor høst startet endringene som ble utløst av at Serviceklinikken bestemte seg for å legge ned et produksjonskjøkken som bl.a laget mat til kommunens institusjoner. STHF ønsket å satse på kjøkken i avdelingen. Modellen som er innført bla i Skien går ut på at maten blir laget spesielt for pasientene i avdelingen. Det ga støtet til en omorganisering av tilbudet ved DPS Seljord: Færre senger-mer ambulant 1.september i fjor gikk avdelingen ned fra 21 til 15 senger. Men ingen ansatte sies opp- derimot skal de nå jobbe mer ambulant. Et nytt oppsøkende team med psykolog, psykiater og psykiatriske sykepleiere ble opprettet for å tilby oppsøkende psykiatritjenester til pasienter i de 11 kommunene i øvre Telemark som er DPS Seljords ansvarsområde.nå blir det skreddersydd mat fra et lokalt avdelingskjøkken i Seljord. I tillegg til poliklinikken, skal DPS Seljord nå bestå av en 7-døgnspost for alvorlig sinnslidende og en fem-døgnspost som skal behandle pasienter med andre lidelser som f. eks angst og depresjon. DPS Seljord er faglig godt utrustet bl.a med to psykiatere, to psykologer og 12 psykiatriske sykepleiere. Alle hjelpepleierne har dessuten videreutdanning. -Når det gjelder fagfolk, er vi meget godt stilt her i Seljord, fastslår de to lederne som er opptatt av at endringene skal gjøre tilbudet lokalt enda bedre. Kjører hjem til pasientene Før ble pasientene lagt inn på sengeposten. Nå er Seljord tidlig ute med en ambulant modell: Det betyr at fagfolk setter seg i en bil og reiser hjem til pasienten der han eller hun bor.. Fagfolkene i oppfølgingsteamet setter seg i bilene og kjører til pasientenes hjemkommuner- enten det er Nissedal Rjukan eller Vinje som står på kjøreplanen. 2 Får behandling hjemme Der kan de tilby behandling i pasientens eget hjem hvis det er hensiksmessig. Og de kan delta på ansvarsgruppemøter med fagfolk i kommunen. Teamet kan også gi veiledning i forhold til pasientene. Kommunene har tatt særdeles godt imot dreiningen mot et mer oppsøkende tilbud.-vi er gode på å behandle psykoser, men har over tid sett at vi har hatt for mange ulike diagnoser samlet på en sengepost. De psykotiske pasientene trenger mer ro og et mer strukturert og forutsigbart behandlingstilbud, mener teamleder Angela Gjersund og enhetsleder Kari Roko -Tveiten. Faglig omlegging Omleggingen i Seljord er i tråd med nye faglige krav som at ST skal ned med sengeplasser og drive mer oppsøkende ambulant behandling. Et annet viktig mål er at tettere ambulant oppfølging skal gjøre at pasientene som er underlagt tvangsparagrafen kan klare seg lenger i eget hjem.et virkemiddel er at to av sengene er brukerstyrte: Her kan pasientene selv ta kontakt og be om å bli innlagt en eller to døgn, hvis de mener det er behov for det. Færre innlegginger i Seljord og færre innlegginger på Akuttpsykiatrisk i Skien er målet.

3 Satelittdialyse øker Behandling av dialysepasienter lokalt øker i Telemark. Rjukan åpnet sin dialysenhet i 2011, mens Kragerø økte fra tre til seks dialyseplasser i I år utvider Notodden dialyse til fem dager i uka. På halvannet år har antall sykepleiere økt fra tre til sju. De sikrer nå et nærtilbud til ni lokale dialysepasienter. -Vi er en dialysesatelitt i framgang, mener sykepleier Anne Jorunn Berget. Enheten holder til i 3.etasje der de er en del av medisinsk-kirurgisk sengepost. Der er en snekker i gang med å omgjøre et kontor til et ekstra pasient-rom for den lille medisinske spesialiteten som har vokst raskt etter en forsiktig oppstart i september Da var de tre sykepleiere med ansvar for at like mange nyresviktpasienter endelig slapp turene til Skien. Behandler ni pasienter Nå har vi fire sengeplasser og fem dialysemaskiner. Når et ekstra pasientrom er ferdig skal vi etter hvert opp i fem dialyseplasser. Helt siden 18. februar har vi kjørt dialyse fem dager i uka. For tida har vi ansvar for fire menn og fem kvinner, forteller sykepleier Anne Jorunn Berget. Hver pasient ligger i dialyse fra Arkibilder fra dialyse på Rjukan og i Kragerø: Bilde til høyre: Anne Jorunn Berget, ass. leder Silje Gjuv, Anne Heidi Formo,Heidi Nymoen Ulvenes og Monica Næss. fire til seks timer. Pasienter med nyresvikt må kobles til dialysemaskinene for å få utskilt avfallsstoffer som normalt skilles ut gjennom urin. I dag er de seks sykepleiere som jobber deltid med kompetanse på dialyse- en av dem er i fødselspermisjon for tida. I tillegg er sykepleier Heidi Ulvenes under opplæring for å bli en del av dialyseteamet. De må gå helgevakter på sengeposten hver 3. uke i tillegg til dagvaktene. Takknemlige pasienter Anne Jorunn Berget og kollegene hennes synes det er flott at de nå kan avhjelpe presset på dialyseavdelingen i Skien samtidig som de får inn lokale pasienter som slipper langtur i drosje til og fra Skien flere ganger i uka. Mange av pasientene sier at de har fått et nytt liv etter at de begynte med dialyse hos oss. Det er en kraftig påkjenning for kroppen å ligge i dialyse. Derfor er det ekstra slitsomt med taxituren hjem etter dialyse i Skien. Mange av pasientene våre sier de nå har fått overskudd til å utnytte fridagene mellom dialysene, forteller sykepleier Anne Heidi Formo. På vaktrommet forteller kollegene om 83-åringen som tidligere pendlet til Skien to dager i uka. Etter at hun fikk lokal dialyse på Notodden har 83-åringen fått overskudd til å reise på treningssenter på fridagen sinmellom dialyseøktene... Nye dialyseapparater i Skien Dialyseavdelingen i Skien er i ferd med å sette i drift 14 nye dialyseapparater ved dialyseavdelingen i Skien. I tillegg er dialysesatelittene på Rjukan og Notodden styrket med hvert sitt nye dialyseapparat. -De gamle dialyseapparatene var år gamle og hadde gått mange tusen timer. Nå har vi fått apparater basert på ny teknologi med mange flere muligheter, sier enhetsleder Rita Raastad. I disse dager får sykepleierne opplæring på de nye maskinene. Bedre driftssikkerhet Avdelingsingeniør Øystein Skifjeld som jobber i medisinsk-teknisk seksjon håper nye maskiner skal gi bedre driftssikkerhet for de livsviktige maskinene som renser blodet hos pasienter med nyresvikt i Skien. Med 14 dialysesenger som går fem dager i uka og med kveldsskift to av ukedagene, gir avdelingen i praksis livreddende behandling til svært mange pasienter i Telemark. Lettere for sykepleierne En av fordelene for meg som sykepleier, er at maskinen gjør mye av forarbeidet før pasienten skal i dialyse. Før måtte vi gjøre mer manuelt selv. Nå får vi mer tid til andre oppgaver, sier dialysesykepleier Nina Fiskarbekk. - Her har vi fått nye maskiner. Det eneste vi mangler nå er en ny avdeling, sier enhetslederen med et smil. Dialyseavdelingen holder som kjent til i det som skulle være en midlertidig løsning og nye lokaler har stått høgt på ønske-lista i mange år. 3

4 Tilbyr røntgen i Vinje En til to ganger i måneden reiser ST-radiograf Inger H. Wahlstrøm til legesenteret på Åmot i Vinje for å ta røntgenbilder av lokale pasienter. En ny røntgenlab finansiert av kommunen skal etterhvert også kunne benyttes av fastlegene. -Legevakta kan ta røntgen av pasienter med f. eks skiskader og andre brudd. Enkle brudd kan dermed håndteres der og da på legesenteret. Det er en stor fordel, mener leder for radiologisk seksjon på ST i Skien Fredrik Paulsen. På dagtid kan radiolog på Rjukan tolke bildene, mens radiologer i Skien kan granske røntgenbildene på kveldstid. Flere lokale røntgenmodeller Hallingdal, Bykle og flere andre norske kommuner har forlengst testet ut egne varianter av denne modellen før STHF og Vinje kommune slår til med et samarbeid: Kommunen har investert i en ny røntgenlab til et par millioner, mens ST stiller med radiograf. I tillegg bidrar radiologisk seksjon til at strålevernhensyn er ivaretatt og at fastlegene får nødvendig opplæring. Seksjonen har også ansvar for at RIS og PACS-systemet fungerer slik at røntgenbildene kan granskes av radiologer ved sykehusene i Telemark. For meg er det et hyggelig å komme til Vinje for å gjøre røntgenundersøkelser. Pasientene er glade for å slippe å reise så langt som de måtte før. Samtidig får ST mindre utgifter til pasientransport, fastslår STs første ambulerende radiograf Inger H. Wahlstrøm som er klar på at satsingen er helt i tråd med samhandlingsreformen. Også Fredrik Paulsen er glad for at samarbeidet nå endelig er i boks. Seksjonslederen er litt stolt av at de er først med et samarbeid om et kommunalt røntgentilbud godkjent av Statens strålevern. Legevaktleger får ta akuttrøntgen Flere av legevaktlegene har fått opplæring i å ta røntgenbilder av armer og bein slik at de kan avklare om pasienten har et brudd som kan gipses der og da. Det har vært litt utskiftning blant legene. Derfor har det tatt litt lengre tid å komme i gang med tilbudet om akuttrøntgen ved Vinje legesenter, forklarer Inger Wahlstrøm. Utstyret er enkelt, men en radiograf er i stand til å utføre Fredrik Paulsen og Inger H. Wahlstrøm. Samarbeid om røntgen i Vinje i gang. det meste av vanlige røntgenundersøkelser av lokale elektive pasienter. Tilbudet startet i september 2012 og foreløpig er det lagt opp til å tilby elektive røntgenundersøkelser fra en til to dager i måneden til pasienter i kommunene Vinje og Tokke som deltar i samarbeidsprosjektet. Inger Wahlstrøm er allerede i gang med å lære opp radiograf nummer to på det nye røntgenapparatet i Vinje. Full uttelling for slag-info Slagmiljøet fikk full uttelling da NRK Dagsrevyen fokuserte på en slagpasient fra Porsgrunn i beste sendetid nylig. Damen hadde tatt imot en brosjyre om slagsymptomer. Rask behandling på ST gjorde at kvinnen slapp heldig fra slaget hun ble rammet av. Kvinnen illustrerte hvor viktig det er at flest mulig kjenner symptomene på at et hjerneslag er under utvikling. En gruppe fra nevro-slag-rehab-seksjonen var på plass med brosjyrer og gode råd i løpet av hjernens uke. 11., 12. og 13 mars var de på plass i foajeen i Skien fra klokka 14 til 15, før kampanjen ble avsluttet med stands på Herkules og Brotorvet de siste dagene av kampanjeuka. I 2012 var ble 341 pasienter 4 utskrevet fra slagenheten med diagnosen hjerneslag. Bare ti prosent tidsnok på sykehus Grovt sett kommer ti prosent tidlig nok til at vi kan tilby trombolyse. Da gjenstår ca 300 pasienter som kommer inn for sent og som dermed risikerer død eller ulike grader av varige hjerneskader. Her er det mye å hente på at flere blir klar over symptomene på slag, konstaterer overlege Håkon Tobro. Han er opptatt av at flere ringer 113 når de ser tegn til lammelser i ansikt, i en arm, språkeller taleforstyrrelser. Det var brosjyrer med informasjon om FAST-symptomene som ble delt ut under kampanjen: -Det er viktig å kjenne symptomene hvis noe skulle skje, mente Vigdis Sannes en av de som ble informert på første kampanjedag. Det fine med hjernens uke er at vi kan gå aktivt ut med folkeopplysning for å få pasientene raskt inn til behandling. Vi kan gi trombolysebehandling innen 4.5 timer etter at symptomene har vist seg, sier ass. enhetsleder Carina Abrahamsen. Hun understreker at avdelingen har sterkt fokus på tidlig rehabilitering og at de jobber systematisk tverrfaglig opp mot nasjonale retningslinjer for hjerneslag.

5 Porsgrunn først på Lean Inne på et trangt kontor kommenterer sekretærene i Porsgrunn lapper på en veggtavle som Dags Aas går gjennom. Tavla er et enkelt, men effektivt hjelpemiddel for forbedring. Lean brukes i mange bransjer over store deler av verden nå. Porsgrunn er først ut med å ta i bruk den såkalte Lean-metodikken i praksis. ST-ledelsen har bestemt at Sykehuset Telemark skal ta i bruk metodikken som benyttes av mange sykehus i Norge og andre land: Målet er å bli et enda bedre sykehus. Fokus på forbedring skritt for skritt -Lean er ikke et kjempeprosjekt som aldri kommer i mål. Metodikken har fokus på de store og små tiltakene som fører til forbedringer i hverdagen, konstaterer Dag Aas. Enhetslederen for kirurgisk kontortjeneste jobbet med Leankonsepter og prosjekter i Norges største IT-selskap- før han begynte på ST i fjor høst. Og helt siden november 2012 har sekretærene i kirurgisk poliklinikk hatt faste møter med Dag Aas foran veggtavla med alle lappene. Her blir problemene notert med beskjed om hvem som har ansvar for å følge opp innen en gitt frist. Sekretærene har f. eks tatt tak i at det mangler skilter som kan hjelpe pasientene til å finne fram til riktig ekspedisjon. Et annet tiltak skal sikre at et innkallingsbrev sendes ut så tidlig at det når pasienten i forkant. Slik ryddes store og små utfordringer av vegen på tavla. Forbedring- skritt for skritt. Dag Aas og sekretærene i Porsgrunn er først med å teste Lean-metodikk på ST. Har tru på denne måten å jobbe på Jeg har veldig tru på denne måten å jobbe på, sier en av sekretærene. Denne morgenen deltar sekretærene aktivt mens Dag Aas går gjennom status for de ulike forbedringstiltakene. Kollega Gro Buer er positiv:. Når vi jobber som vi gjør nå, blir du mer bevisst på hva du gjør. Mange ganger er løsningene enkle- akkurat som når det går et lys opp for deg, forklarer Gro Buer. Dag Aas ser det slik at både kirurgisk kontortjeneste og kirurgisk klinikk nå har lagt ut på sin Leanreise.-I tillegg til forbedringstavla har vi startet verdistrømanalyser innenfor Pasientadministrative rutiner som f. eks medisinsk koding og generell pasientflyt. Kirurgisk klinikk benytter også Lean som metodikk i forbindelse med tverrfaglig samhandling innenfor Plastikk-kirurgi og i forhold til at vi jobber mot optimal utnyttelse av operasjonskapasiteten for å bli et enda bedre sykehus, understreker Dag Aas. Unngår unødig arbeid og sløsing Kirurgiske poliklinikker i Porsgrunn bruker Lean-metodikk for å effektivisere arbeidsprosesser på poliklinikken. - Det handler om å jobbe smartere, fjerne sløsing og hele tida spørre seg om det vi gjør kommer pasientene til gode Enhetsleder Ingunn Holtar Rønning og kollegene i Porsgrunn har lenge hatt fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid for å sikre god pasientkvalitet ved de Kirurgiske poliklinikkene. Så Lean i praksis i København En studietur i fjor til sykehus i København, som har hatt nytte av Lean, har ført til at mange nå er motivert for å bruke metodikken. - Sammen med seksjonsleder Agnete Dalevoll ble vi overbevist om at Lean kan være et godt ledelsesverktøy for å skape engasjement og eierskap. Endringene må skapes av de som utfører jobben. Men vi som ledere må hjelpe til, mener Ingunn Holtar Rønning. Mye av fokuset går på å redusere unødig arbeid som ikke gir positiv effekt for pasientene. Så langt har poliklinikken opprettet fire ressursgrupper som jobber tverrfaglig for å sikre kontinuitet og ikke minst gode og effektive pasientforløp: Stadig forbedringsarbeid -Vi bruker elementer av Lean i dette arbeidet og spør hele tiden hva som kan forbedres og hva som er best for pasienten. 20 medarbeidere i sykepleiergruppa, fordelt på fire ressursgrupper, lager årlige handlingsplaner med forbedringsaktiviteter. Her ser vi at det gir både små og større resultater. Nøkkelen til suksess i dette arbeidet er at alle som er involvert i et pasientforløp deltar i forbedringsarbeidet og søker etter nye måter å løse oppgavene på,mener Ingunn Holtar Rønning. Enhetslederen er glad for STledelsen går inn for å ta Lean i bruk og hun håper at det blir lagt til rette for de Lean-tilretteleggerne som trengs for å få best mulig resultater i forbedringsarbeidet. Ingunn Holtar Rønning er i gang med å teste ut Lean-metodikken i Porsgrunn. Dag Aas i bildet over viser LEAN-tavla i bruk. 5

6 Nye arbeidsprosesser i DIPS Med innføringen av DIPS følger 160 nye prosedyrer. Prosedyrene vil gi nye muligheter og påvirke arbeidsprosessene for alle som jobber med pasienter ved STHF og Betanien. Av Kristine Mellefoss Helgen en pasientjournal som du ikke har automatisk tilgang til, må du gi deg selv tilgang og begrunne hvorfor du skal åpne journalen.løsningen er basert på gjeldende lovverk og regionale føringer fra HSØ, og vil bidra til økt informasjonssikkerhet, sier Sagafos. - Arbeidet med å lage de nye prosedyrene har vært spennende og utfordrende. For å komme frem til et best mulig resultat valgte vi å engasjere sykehusansatte med ulik bakgrunn, rolle og oppgaver. Til sammen har over 60 personer deltatt i åtte bredt sammensatte arbeidsgrupper. De viktigste endringene omfatter beslutningsstyrt tilgang til pasientjournalen, elektronisk arbeidsflyt og kontrasignering sier leder for Delprosjekt Løsning i DIPS Hovedprosjekt, Elisabeth Sagafos. Beslutningsstyrt tilgang Beslutningsstyrt tilgang innebærer at helsepersonell får automatisk tilgang til pasientjournaler basert på rolle (lege, sykepleier, sekretær osv) og organisatorisk tilhørighet på sykehuset. Løsningen gir helsepersonell tilgang til informasjon om pasienter som er på posten de jobber på. Leger har tilgang til pasientjournaler på de avdelingene der de har vakt. - Har du behov for tilgang til Elektronisk arbeidsflyt For å oppnå målet om elektronisk arbeidsflyt er det laget elektroniske arbeidsgrupper (postkasser)i DIPS. Det er to hovedarbeidsgrupper i DIPS; private arbeidsgrupper og felles arbeidsgrupper. I private arbeidsgrupper havner oppgaver som skal løses av én person - den som eier arbeidsgruppen. Alle som kan opprette dokumenter i DIPS vil få en privat arbeidsgruppe. I felles arbeidsgrupper samarbeider to eller flere personer om å løse arbeidsoppgavene. Felles arbeidsgrupper deler postkasse. Det er satt opp cirka 400 felles arbeidsgrupper. - Å innføre elektronisk arbeidsflyt kommer til å bli den største endringen når DIPS innføres. Her kan vi hente ut store gevinster ved at dokumenter kan flyttes raskt rundt i systemet. Det er derfor svært viktig at vi lærer oss å bruke og følger disse prosedyrene, understreker Sagafos. Grundig test av DIPS Leder for Delprosjekt Løsning i DIPS Hovedprosjekt, Elisabeth Sagafos. Signering Sykehusene har i dag ingen mulighet for å signere for at prøvesvar er lest. I DIPS skal alle prøvesvar som mottas elektronisk signeres elektronisk. Prøvesvar som skannes vil havne til godkjenning/signering i en arbeidsgruppe. Sykehusene har også vedtatt at enkelte dokumenter som for eksempel epikriser skal ha kontrasignering dersom forfatteren er turnuslege eller lege i spesialisering. Kontrasignering vil fungere som en kvalitetssjekk før dokumentene sendes ut av sykehusene. Ett felles system - Med DIPS får vi ett felles journal- og pasientadministrativt system som skal brukes av alle - både klinikere, kontorfaglig personell, ledere og administrasjonen for øvrig. Tilstrekkelig kunnskap og rett bruk av DIPS og de nye prosedyrene er derfor svært viktig for å sikre at vi utnytter mulighetene som ligger i systemet, sier Elisabeth Sagafos. Det blir lagt stor vekt på testing av DIPS før innføring. Hovedoppgaven er å avdekke og rette opp så mange feil som mulig før oppstart 13. mai. - Totalt gjennomfører vi i overkant av 2000 testcase fordelt på seks ulike testløp før oppstart. Testingen gjennomføres av ansatte ved STHF, Betanien, Sykehusparter og DIPS, sier leder for Delprosjekt Test, Cathrine Marie Karlsen. 6 Den første testen er systemtest. Her testes DIPS-funksjonaliteten og de nye prosedyrene. Parallelt med systemtesten gjennomføres prøvekonverteringstest og integrasjonstest. - Under prøvekonverteringstesten fokuserer vi på at informasjon i nåværende datasystem overføres (konverteres) korrekt inn i DIPS. I integrasjonstesten blir de ulike fagsystemene og integrasjonene testet. Den neste testen er en akseptansetest. Her er hovedfokus å teste at systemet er klart for produksjon, og at det er levert i henhold til kravspesifikasjonen. Prosjektet vil i løpet av oppstartshelgen, mai, gjennomføre produksjonstest. Her testes det at konverteringen har gått bra, at alle integrasjoner er på plass og at systemfunksjonaliteten fungerer på alle lokasjoner.

7 Oppstartsplanen er klar Innføringen av DIPS setter ekstra krav til ansatte og ledere i oppstartshelgen. God planlegging, gjennomført opplæring og tilstrekkelig bemanning og informasjon er viktige tiltak for å ivareta pasientsikkerheten ved oppstart. Av Kristine Mellefoss Helgen Oppstartshelgen omhandler dagene fra onsdag 8. mai til mandag 13. mai Fra onsdag 8. mai kl til mandag 13. mai kl vil det bli nedetid ved sykehusene. Nedetid innebærer at ansatte kun har lesetilgang til pasientjournalene og at sykehusenes manuelle nødrutiner blir tatt i bruk. Labsvar vil i disse dagene bli gitt på papir. Andre fagsystem i Imx vil ikke kunne nås på ordinær måte. Ikoner på skrivebord og i startmenyen vil imidlertid fungere som vanlig og nødjournal vil være tilgjengelig via Pulsen. Søndag 12. mai vil pasientinformasjon etterregistreres i DIPS. Prosjektet vil i oppstartshelgen bistå med døgnbemannet brukerstøtte, sier prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-Ask. Tilstrekkelig bemanning Frem mot oppstart er det viktig at alle ansatte og ledere gjennomfører DIPS-opplæringen og planlegger bemanning ved oppstart. - Det er viktig at enhetene har tilstrekkelig og rett bemanning på plass i dagene før og under oppstart. Rekruttering og opplæring av superbrukere vil bli gjennomført av prosjektet i samarbeid med ledere før oppstart, sier Børge-Ask. Stabilisering og tilvenning Fra tirsdag 14. mai går sykehusene over i oppstartsperioden. - I denne perioden vil ambulerende team med instruktører og superbrukere være tilgjengelig rundt i enhetene. Prosjektet vil i 1-2 uker etter oppstart sørge for bemanning fra kl Ansatte og ledere må i denne perioden sørge for at alle har fått tilstrekkelig opplæring og for at systemet og de nye arbeidsprosedyrene tas i bruk på rett måte, sier prosjektlederen. Innføringsperioden varer frem til 14. juni. Det vil i denne perioden være fokus på stabilisering og tilvenning. Utvidet brukerstøtte vil bli gitt av Sykehuspartner, DIPS og interne STHF-ressurser. Opplæring av ledere, vikarer, nyansatte og andre vil bli gjennomført. Brukerstøtte vil etter 14. juni bli håndtert av en etablert forvaltningsorganisasjon. Informasjon ved oppstart Alle ledere vil før, under og etter oppstart få løpende informasjon om innføringen på e-post. Ledere vil få ansvar for å informere egne ansatte. Nyttig informasjon og avklaringer vil publiseres fortløpende på Pulsens DIPS-sider. Spørsmål om Prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-Ask. oppstart kan rettes til nærmeste leder eller sendes på e-post til kommunikasjonsrådgiver i DIPS Hovedprosjekt, Kristine Mellefoss Helgen, kristine.helgen@sthf.no. Viktige DIPS-datoer: 2. april: DIPS klasseromskurs starter 8. mai mai: Oppstartshelg, nedetid 12. mai: Etterregistrering 13. mai: Oppstart 14. mai juni: Oppstartsperiode 14. juni: Drift Innhold i DIPS Fase 2 Innføring av elektronisk sykepleiedokumentasjon (EDS) og DIPS operasjonsplan skal etter planen inngå i DIPS Fase 2. Fase 2 planlegges å skje i fra august 2013 og frem til juni Det er besluttet at realiseringen av Meldingsløftet skal integreres i DIPS Fase 2. En overordnet plan vil være klar i midten av april. Planen skal legges frem for ledergruppene ved STHF og Betanien i månedsskiftet april/mai. Følgende innføringer blir vurdert i Fase 2: EDS DIPS operasjonsplan DIPS Akuttsengepostliste Nye integrasjoner, inkludert MTU Regionale løsninger for alle meldinger og Folkeregister Rusdata, Mamadata og Habildata skal konverteres til DIPS Bredding av elektroniske henvisninger og dialogmeldinger til fastleger Elektroniske PLO-meldinger og dialogmeldinger til kommunene Medarbeidere som ønsker å delta i Fase 2 oppfordres til å sende en e-post til prosjektleder i DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-Ask. 7

8 Overskudd er økonomisk buffer ST gikk ut av 2012 med et driftsoverskudd på ca 110 millioner kroner.- En del av midlene er bundet opp i vedtatte investeringer. Men overskuddet gir oss i hvert fall en økonomisk buffer når vi nå skal inn i en krevende prosess med å tilpasse oss reduserte rammer de neste årene. Det sier administrerende direktør Bess Frøyshov. Direktøren har forståelse for at kuttkrav på 90 millioner i 2013 hvorav 60 skal spares i klinikkene kan virke unødvendig med et så stort overskudd. På den bakgrunn ser Frøyshov at det er nødvendig å forklare hvorfor overskuddet ikke kan brukes til å unngå de rammekuttene som er vedtatt: Må tilpasse ST til lavere rammer - Utfordringen vår er at vi har et for høgt driftsnivå de nærmeste årene som vi er helt nødt til å ta tak i og gjøre noe med. Det skyldes at vi vet at inntektene våre går ned både som følge av samhandlingsreformen og en ny inntekstmodell som Telemark taper inntekter på. Vi har også ST kom ut av 2012 med et tilsynelatende betydelig overskudd på 110 miliioner kroner. Det gir en viss buffer til å møte omstillingsbehovene, men mye er bundet i vedtak om investeringer som er vedtatt, men som ikke ble iverksatt i et underskudd de første månedene i år som ytterligere forsterker behovet for å få ned med utgiftsnivået vårt. Hvis vi ikke gjør noe vil vi pådra oss et stadig økende underskudd som vil gjøre det enda vanskeligere å komme i balanse innen utgangen av 2016, påpeker STdirektøren. Overskudd kommer godt med Samtidig er hun tydelig på at det positive driftsresultatet fra 2012 er et lyspunkt nå som STHF står foran økonomisk omstilling til et lavere driftsnivå: - Noe av overskuddet skyldtes høyere ISF-inntekter og engangs- ekstramidler fra Helse Sør Øst som vi ikke hadde regnet med. Men her er det viktig å være klar over at en stor del av overskuddet er bundet opp av allerede vedtatte investeringer som ikke ble realisert i Men uansett har vi et overskudd som er særdeles godt å ha som en buffer når vi nå går inn i en krevende omstillingsfase, understreker Bess Frøyshov. Direktøren ser overskuddet som en viktig reserve å ha i bakhånd i forhold til risikoen for å gå ut av 2013 med et underskudd. Leder stor smertestudie Randi Dovland Andersen er norsk koordinator for en stor europeisk forskningsstudie EUROPAIN. Her kartlegges bruk av smertestillende og bedøvende midler til for tidlig fødte og syke nyfødte. EUROPAIN som studien er døpt, står forøvrig for EUROpean Pain Audit In Neonates Dovland er sykepleieren som til daglig er klinikkrådgiver i Barne- og ungdomsklinikken og som i mange år har jobbet med kvalitetsprosjekter og forskning knytta til smertebehandling hos for tidlig fødte barn. Hun har mastergrad i emnet og starter i disse dager veien mot en doktorgrad. Men engasjementet for at de aller minste skal slippe traumatiserende smerteopplevelser er ikke av ny dato: 8 Anerkjennelse for engasjement - Randi Dovland Andersen har fått oppdraget basert på sin dyktighet og tilstedeværelse i nettverket. Hun var sentral i forbindelse med opprettelsen av Norsk barnesmerteforening da Barne- og ungdomsklinikken i 2004 arrangerte en landsdekkende konferanse om temaet. Det er en anerkjennelse av hennes arbeid at hun er utnevnt til nasjonal koordinator for EUROPAIN som er en stor og viktig forskningsstudie, understreker overlege Kristin Hodnekvam. Den EU-støttede forskningsstudien registrerer hva slags smertelindrende behandling for tidlig fødte og syke babyer får i 20 europeiske land. Hensikten er å dokumentere forskjeller mellom deltakerlandene, sammenligne aktuell klinisk praksis med beste tilgjengelige kunnskap på feltet og bidra til nettverksbygging. I dag er over 3000 babyer med i studien- og ca ti prosent av disse er i Norge. Norsk deltakelse er støttet fra Nasjonalt nettverk for legemidler til barn. 16 av 19 norske nyfødt intensivavdelinger har bidratt med pasienter til studien. Les mer om studien på