Behandling av overvekt hos barn og ungdom ved St. Olavs Hospital. Akkurat Passe. Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Lillevoll Lien

Transkript

1 Behandling av overvekt hos barn og ungdom ved St. Olavs Hospital Akkurat Passe Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Lillevoll Lien

2 10% av barn og unge på verdensbasis er overvektige tilsvarer ca. 155 millioner barn!! (2000) ca millioner fete barn fedme-epidemi

3

4 Årsaker ARV Aktivitet Kosthold/ernæring Psykososiale faktorer Sosioøkonomisk status Miljø Kulturelle faktorer

5 Utseende Hva er problemet??? -venner etc -klær Diabetes Type 2 Idrett -prestasjoner Henger ikke med i leiken

6 Internasjonal erfaring: 10 intervensjonsstudier, - ingen god nok kvalitet til å vise effekt av behandlingsregime. (Campell et al., The Cochrane Library 2002)

7 Mandagsklubb 1) Foreldreopplæringsdag - kosthold og fysisk aktivitet - hvordan få til endring - grensesetting 2) Tverrfaglig gruppebehandling - gruppesamlinger hver måned Barne- og foreldregrupper - individuell oppfølging hver måned

8 Erfaringer fra pilotprosjekt : Gruppesamlinger er mer motiverende enn individuell behandling Motivasjon nødvendig Fysisk aktivitet sitter langt inne, spesielt hos ungdommene Jobbe langsiktig Flere sammen team Det er fryktelig langt fra teori til praksis Samarbeid sykehus og kommune

9 Studier i 2005: Akkurat passe 2 klinisk randomiserte studier på overvektsbehandling av barn og ungdom Akkurat passe BARN 7-12 år Akkurat passe UNGDOM 13 år +

10 Prosjektgruppa Barnestudien: Overlege og prosjektleder Rønnaug Ødegård Overlege Kjell Berntzen Psykolog Silje Steinsbekk Psykolog Siv Sagflått Klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen Fysioterapeut Siri Fossan Petersen Ungdomsstudien: Prosjektleder Rønnaug Ødegård Psykolog Hans Hukkelås Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Lillevoll Lien Fysioterapeut Per Bendik Wik/Marte Volden(i permisjon) Post.doc Ulrik Wisløff Stipendiat Arnt Erik Tjønna Student Thomas Stølen

11 Målsetting Oppnå normal vekt Varig endring av livsstil Foreldreinvolvering Mestringsfokus

12 Prosjektmål Stoppe vekten de skal bli lengre Barn og unge i vekst må ikke settes på strenge slankekurer. Som regel vil man forsøke å hindre ytterligere vektøkning og holde vekten konstant mens ungdommen vokse. Dermed vil de bli slankere.

13

14 10 år: L: 1.40 m V: 50 kg 12 år: L: 1.50 m V: 50 kg 13 år: L: 1.60 m V: 55 kg (år)

15 Data Felles: kostregistrering, kartleggling av fysisk aktivitet (spørreskjema), dexascanning Barn Test av fysisk form Blodprøver Hudfoldmålinger (sub scapula og triseps) Akselerometer Tester start, 6 mnd, 2 år Ungdom Test av utholdenhet og styrke Glukosebelastning Spørreskjema fra psykolog Tester start, 3 mnd, 1 år, 2 år

16 Barnestudien: 7-12 år Hensikt: Teste effekt av strukturert foreldreopplæring på endring i BMI Strukturert foreldre- opplæring v/psykolog Foreldre i selvhjelpsgrupper Barn i tverrfaglige grupper

17 Organisering 10 samlinger, hver 14.dag Behandlingsperiode på 2 år Siste 1,5 år: månedlig oppfølging, der hver tredje samling foregår på sykehuset Ønskelig at begge foreldre/foresatte deltar Foreldregruppe parallelt med barnegruppe Månedlig individuell oppfølging v/kef og fysio.

18 Veiledning av foreldre Hvordan snakke med barn/unge om overvekt Grensesetting/styring God omsorg å stoppe vektoppgang Konkrete råd om aktivitet og kost Hvordan påvirker egne erfaringer med overvekt? Hvem skal involveres?

19 Ungdomsstudien 13 år + Hensikt: Oppnå normal BMI vha økt fysisk aktivitet Randomisering Kondisjonstrening Idrettsfysiologer Tverrfaglig gruppebehandling Fysioterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog

20 Ungdomsgruppen 13 år + Intervalltrening på tredemølle 90-95% av max O2 standardisert Grunnleggende kostråd Trening 2-3 g/uke i 3 mnd Tverrfaglig Gruppebehandling Gruppesamtaler Variert aktivitet Kost Foreldregrupper Individuell oppfølg. Gruppesamling hver 14.dag

21 Organisering 1. behandlingsår: samling hver 14.dag 2. Behandlingsår: samling hver 3. mnd. + oppfølging lokalt Behandlingsperiode på 2 år Fokus på aktivitet, kost og gruppedynamikk Egne foreldregrupper Månedlig individuell oppfølging

22 Pasientforløp overvekt Henvisning fra primærhelsetjenesten Utredning hos barnelege med spesialkompetanse Poliklinisk oppfølging Gruppebehandling Individuell oppfølging Barn klasse Ungdom fra 8. klasse Kursdag med familier og helsepersonell Overføringsmøte med kommunene

23 Pasientforløp overvekt forts Poliklinisk oppfølging Gruppebehandling Individuell oppfølging Overføringsmøte med kommunene (oppstart IP) Kursdag med familier og helsepersonell Oppfølging i primærhelsetjenesten Månedlige veiinger og individuell veiledning Kontinuerlige treningsgrupper

24 Akkurat passe kosthold

25 Kartlegging 4 dagers kostregistrering med bildebok og husholdsmål som angivelse for porsjoner Matfrekvensskjema med spørsmål om Hyppighet av ulike måltider Bruk av kantiner, kiosker, kafeer Inntak av frukt, grønnsaker, pålegg, drikke, fast-food, kosttilskudd

26 Kostregistrering Brukes som utgangspunkt for veiledning Deltakerne og foreldrene blir mer oppmerksomme på hva som faktisk spises Brukes som data for å se om det er blitt endringer i løpet av behandlingsperioden

27 Konkrete råd ut fra kostregistrering Spis frokost daglig Ha med frukt til lunsj daglig Bytt vanlig Norvegia med lettere Norvegia Bytt ut sukkerholdig brus med lettbrus Bytt Bremyk med Vita hjertgod lett Bytt ut nudler og juice etter skoletid med 1 grovt knekkebrød med kalkunpålegg og philadelfia lett og ett glass skummet melk

28 Kosthold i praksis på gruppesamlinger Teori om sunt hverdagskosthold Individuell veiledning 1 gang/mnd Praktisk matlaging, fiskepålegg, vegetarpizza, wraps, pitabrød med fyll, grønnsaker og dip, smoothies Butikkrunde, sammenligne innhold i ulike pålegg, drikke, snacks Bytur - de beste valgene man kan gjøre på fastfood steder som Mc Donalds, Burger King, 7-eleven og Big Bite Smakstesting av grønnsaker med bind for øynene Grønnsaker og vann som pausemat under aktiviteter på gruppedagene Natursti med kostspørsmål

29 Smarte brød med mye fiber Type brød Fiberinnhold/100 g brød Butikk Sportsbrød 12 g Coop Trivel sunn & slank 11,4 g Coop Vita Hjertegod ekstra grovt 9,6 g Bunnpris, Coop Fullfiber 9 g Bakes Grete Roedes familiebrød 9 g Rosenborg Bakeri/ Trønderbakeriet Prokorn 7,3 g Rimi/Rema Sport knekkebrød 16 g Alle butikker Multigrain 15 g Alle butikker Husmann knekkebrød 16 g Alle butikker

30 Kjølesskapsnotater Hverdagmat snacks

31 HVERDAGSMATEN Sørg for at FRUKT og GRØNNSAKER er lett tilgjengelig hver dag 5 om dagen. Sørg for å drikke VANN hver dag vann er den beste tørstedrikken! Sørg for 4 faste hovedmåltider hver dag. Husk tallerkenmodellen til middag. Grovt brød/grove knekkebrød og smarte pålegg: o Ost med mindre enn 17 % fett o Kjøttpålegg med mindre enn 10 % fett o Fiskepålegg o Frukt og grønnsaker Én godteridag i uka. Gjør gode kostholdsvaner til et felles prosjekt for hele familien. Husk at du er en viktig rollemodell for barnet også når det gjelder kosthold.

32 Alternativ kosemat Oppskåret frukt lag fruktspyd! Smoothies (frukt/yoghurtdrikk) Tørket frukt Popcorn i stedet for potetgull Lettbrus i stedet for vanlig brus Saftis, sorbetis eller yoghurtis i stedet for fløteis Rullekake med lettsyltetøy eller hvetebolle i stedet for bløtkake og sjokoladekake En kopp lettkakao elle banan med litt sjokoladesaus i stedet for sjokolade

33 Mellommåltider Gul og lilla smoothies Cultura med kornblanding

34 Fisk som pålegg

35 Kosthold hos overvektige barn Uregelmessige måltider Hopper over måltider Mange spiser ikke frokost før skolen Lunsj kjøpes på kiosken Lite eller ikke frukt og grønnsaker Lite fiber Mye sukkerholdig drikke og godterier Mye ferdigmat

36 Mål i forhold til kosthold Regelmessige måltider Vann som tørstedrikk En porsjon til middag En godteridag i uka 50 g siokolade 100 g smågodt I selskap 1 kakestykke 1glass brus

37 Regelmessige måltider FROKOST LUNSJ forebygger småspising MIDDAG KVELDS MELLOMMÅLTIDER sikrer en jevn tilførsel av næringsstoffer arbeids-og konsentrasjons-evnen blir bedre

38 Hva bør man drikke? Vann som tørstedrikk og mellom måltidene Mager melk en god kilde til kalsium Juice en gang om dagen

39 Tallerkenmodellen

40 Tallerkenmodellen

41 Sukker bør begrenses! Vann som tørstedrikk og mellom måltider Vanlig melk fremfor søtet melk (sjokolademelk) Juice fremfor nektar eller leskedrikker for barn (Kuli, Solrik) Brus og saft kan drikkes på lørdag/i selskap/til spesielle anledninger. 1-2 glass er nok. Bytte til lettbrus.

42 Sukker fortsettelse Syltetøy med lite sukker (lettsyltetøy) Sukkerpålegg (sjokoladepålegg, karamellpålegg) serveres en sjelden gang Frokostblandinger uten eller med lite tilsatt sukker (mindre enn 15 g tilsatt sukker) tilsatt heller frukt i biter, bær, lettsyltetøy eller tørket frukt fremfor rent sukker som smakstilsetning Kjeks, kaker, is og godteri er ikke hverdagsmat bort med godteriskapet Lørdagsgodt i begrensede mengder

43 Hvordan få barn til å spise mer frukt og grønnsaker? Skjær opp frukten. Ha alltid grønnsaker til middag Frukt/bær til dessert Smoothies Tilby det Til alle måltider Sammen med annen festmat Som ventemat før middag Lett tilgjengelig!

44 Men ikke like mange vitaminer, mineraler og protein Cand. scient. Siv Tone Natland

45 Foreldrene har ansvar for tilrettelegging av sunne kostvaner og drive aktivitet

46 Tilrettelegging: Kari 1 og Kari 2 X-treme makeover

47 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003 Kari 1- hus

48 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003 Kjøkken-1

49 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003 Stua - 1 xajohnson.03

50 xajohnson.03 Soverom 1 xajohnson.03 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003

51 Kari- 2 xajohnson.03 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003

52 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003 Kari 2: kjøkken

53 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003 Kari 2:stua

54 Utarbeidet av Xanthe Ann Johnson 2003

55 Basiskosten 4 måltid 5 om dagen Vann som tørstedrikk Én porsjon Mindre fett og sukker

56 SMÅ ENDRINGER! INGEN STRENGE DIETTER! DET VIKTIGSTE ER HVA MAN GJØR I DET DAGLIGE!

57 Nyttige nettsider (astma og allergi) (cøliakiforeningen) (diabetesforbundet) (opplysningskontor for frukt og grønt) (opplys.kontor for egg og hvitt kjøtt: pålegg og middagstips) (opplysningskontoret for kjøtt) (middagstips tilsendt hver dag!)

58 Fysisk aktivitet og trening Akkurat Passe - laget av fysioterapeutene Siri Fossan Petersen og Marte Volden De som tror at de ikke har tid til fysisk aktivitet må før eller senere avsette tid til sykdom Edward Stanley ( )

59 Hvorfor er fysisk aktivitet viktig? Viktig for god helse - psykisk velvære og overskudd i hverdagen - inaktivitet farligere enn røyking!!! Forebygger sykdom og belastningslidelser Bedrer den fysiske formen Bedrer kroppssammensetningen - økt muskelmasse, lavere fettprosent Jo lavere aktivitetsnivå, jo større effekt

60 Hvorfor er fysisk aktivitet viktig? forts Sosialt samvær Aktivitet øker energiforbruket Hvor lenge må en 10-åring springe for å forbrenne: - boks cola (0,33 l) - 30 min - melkesjokolade (100 g) - 2 timer - potetgull (200 g) - 4 timer - smågodt (100 g) - 1 time og 20 min

61 Aktivitet -behandlingsmål økt aktivitet i hverdagen familien mer aktiv opplevelse av mestring redusere tid på TV/data/Playstation gode opplevelser med å være i aktivitet

62 Fysioterapeutens rolle 1. Kartlegge aktivitetsnivå 2. Motivere til aktivitet 3. Gi råd om aktivitet 4. Tilrettelegge for aktivitet

63 Kartlegging av fysisk aktivitet - fysisk aktivitetsnivå - Hverdagsaktivitet - Familie - Fritid - tid brukt på stillesittende aktivitet - motivasjon for aktivitet og endring - erfaringer (gym, idrett, familie) - Tester

64 Motivere Motivasjon hva er gøy? Hva ønsker barnet hva er gøy? Involvere hele familien Mestring viktig! alle små framskritt viktig Berømme alle skritt i riktig retning Evaluering Skrittellere Registreringsskjema, treningsdagbok

65 Hvordan øke aktiviteten? Realistiske og konkrete målsetninger! Hva, hvor ofte og intensitet Skriftlig avtale Treningsdagbok Registreringsskjema Følg opp avtaler Sett av tid i hverdagen Andpusten og svett Anbefalt 1 time utelek Progresjon tenk langsiktig

66 Anbefalinger

67 Hvor mye er nok? Helsefremmende Vesentlig økning i energiforbruket 30 min moderat aktivitet daglig Gå tur, trappegang, sykle/gå til skolen osv 1 time utelek for barn Trening; FA som er strukturert og gjentas, og med et mål Styrke: 3 x 5 reps., 3 serier Utholdenhet: intervalltrening best effekt

68 Muligheter for aktivitet Ta beina fatt! Aktiv skolevei Skolen 1 time aktivitet daglig Gym Trapper Fritidsaktiviteter hvor mye aktivitet gir det??? Sosialt samvær (familie, venner, slekt) aktivitetsnivået som ungdom størst betydning for aktiviteten som voksen

69 Tilrettelegging Aktivitet og utstyr tilgjengelig Individuell oppfølging Aktiviteter i gruppe

70 Erfaringer og utfordringer Barn lettere å få i aktivitet enn ungdom Gruppe motiverende Familien har stor påvirkning Viktig med positive tilbakemeldinger Ting kan aldri sies mange nok ganger

71 Inkluder foreldre!

72 Nyttig litteratur: Frost Andersen, L., Øvrebye, N. C., Lillegård, I. T. (2005). Overweight and obesity among Norwegian School Children; Changes from Scand J Publ Health, 33, (2), Rapport om Forebygging og behandling av overvekt (2004). Sosial- og Helsedirektoratet ( Övervektiga barn, en handbok för föreldrar och proffs. Annika Janson og Pernilla Danielsson. Ebbeling, C., Pawlak, D., Ludwig, D. (2002). Childhood obesity: Public-Health Crisis, Common Sense Cure. Lancet, 360,