Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober Røykdykking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Røykdykking"

Transkript

1 Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 Røykdykking

2 Innhold Kap. 1 Røykdykking i industrivernet Innledning Regelverk Opplæring Øvelser Mål for øvelsene Evaluering Brannteori Innvendig brannutvikling Eksplosjonsområder Tenntemperatur...10 Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking Innledning Arbeid i varmt miljø Varmebelastning Krav til helse og fysikk...14 Kap. 3 Åndedrettet Innledning Åndedrettsbeskyttelse Luftens sammensetning Luftforbruk Pusteteknikk...20 Kap. 4 Verneutstyr Innledning Røykdykkerbekledning

3 4.3 Fullstendig åndedrettsbeskyttelse Ufullstendig åndedrettsbeskyttelse Diverse utstyr og materiell Vannforstøvende strålerør Overtrykksvifter Infrarødt kamera Slokkespyd, tåkespiker og skjærslokker...30 Kap. 5 Innsats Innledning Organisering Regler, rutiner og stående ordrer Grunnregler Hurtigkontroll Søk System i søket Lang innsatsvei Lang innsatstid Røykdykkerledelse Angrepsteknikk Slokketeknikker Samband...41 Øvingsoppgaver Kap. 1 Røykdykking...11 Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking...16 Kap. 3 Åndedrettet...21 Kap. 4 Verneutstyr...31 Kap. 5 Innsats...42 Vedlegg

4 4

5 1. Røykdykking i industrivernet 1.1 Innledning NSO har utarbeidet ulike publikasjoner til bruk i industrivernarbeidet. Publikasjonene kan deles inn i fire hovedområder eller aktiviteter som angitt i figuren under. Dette fagheftet omhandler i hovedsak røykdykking, og går inn under aktiviteten iverksette og drifte. Behovet for røykdykking kan ikke generelt knyttes til bestemte bransjer, men må fastlegges på grunnlag av risikovurdering og de aktuelle nød- og ulykkessituasjoner. Det stilles normalt krav om røykdykkertjeneste på bedrifter som har bygninger eller anlegg med vanskelige eller lange atkomst- og rømningsveier, da god lokalkunnskap er nødvendig for et effektivt slokke- og redningsarbeid. Dette kan eksempelvis være bedrifter som tilvirker eller har lager av brann- og eller eksplosjonsfarlige stoffer i slike mengder, at det ved brann kan representere særlig fare for mennesker. PLAN Vurdere og forbedre Kartlegge og vurdere risiko Iverksette og drifte 5

6 1.2 Regelverk Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen omfatter i forhold til røyk- og kjemikaliedykking: Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjonsvernloven Produktkontrolloven Forurensningsloven Sivilforsvarsloven Forskrifter og veiledninger: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet, AT) Bestemmelser og retningslinjer for industrivern (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, NSO) Veiledning om røyk- og kjemikalievern (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB) Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere (Direktoratet for arbeidstilsynet, AT) I henhold til Bestemmelser og retningslinjer for industrivern plikter bedrifter å organisere, utstyre, lære opp og øve et industrivern som er best mulig tilpasset bedriftens risikoforhold og egenart. Industrivernet inngår i bedriftens arbeid på området helse, miljø og sikkerhet og omfattes også av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Videre står det beskrevet hvilke ansvar og plikter som påhviler industrivernet. Eier/ bruker ved industrivernleder er ansvarlig for å organisere og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for virksomheten. Slik egenbeskyttelse kan også omfatte røykdykking. Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking kan og bør benyttes som mal eller arbeidsgrunnlag for virksomheter som har røyk- og kjemikaliedykkere. Veiledningen beskriver rutiner som gjør det mulig for arbeidsgiver og innsatspersonell å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for å kunne utøve røykdykking og kjemikaliedykking. Røykdykkere plikter også selv å ta ansvar for egen sikkerhet gjennom egne vurderinger, både før og i innsats og øvelsessituasjoner. Veiledningen gir grunnlag for dokumentasjon av helse, miljø og sikkerhet innenfor slik tjeneste, jf. Internkontroll-forskriften. Veiledningen kan være et nyttig hjelpemiddel for å øve inn rutiner som vil gi skadereduserende effekt. Arbeidstilsynets Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere (Best.nr.579) skal først og fremst gi veiledning til arbeidsgivere om hvilke krav som settes til røyk- og kjemikalidykkere, for at de skal anses å være helsemessig skikket til å bli utsatt for de utfordringer og farer som dette arbeidet kan medføre. Den vil dermed også gi arbeidstakere nødvendige opplysninger om kravene som stilles til dem. Det er arbeidsgiveren som må tilrettelegge arbeidet og sørge for at det bare er arbeidstakere som er helsemessig skikket, som nyttes til røyk- og kjemikaliedykking. Arbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomført helseundersøkelse, og må ved behov søke faglig hjelp hos vernog helsepersonale (bedriftshelsetjenesten), fagkyndige på røyk- og kjemikaliedykking eller andre som kan gi sakkyndig bistand. Før man etablerer røykdykkertjeneste bør følgende spørsmål vurderes: Hvilke oppgaver skal tjenesten ha? Hvilke krav stilles til leder og mannskap? Hva vil dette kreve av opplæring, øvelser og utstyr? Hva vil dette kreve av vedlikehold og oppfølging? Vil det kreve spesiell tilpassing i totalberedskapen? Er det nok ressurser tilgjengelig? Er det system og kompetanse til å ivareta røykdykkertjenesten? 6

7 1.3 Opplæring Personell til røykdykking tas ut fra industriverngruppene. Det er en forutsetning at de som tas ut har gjennomgått grunnopplæringen for industrivernpersonell, slik at de har kunnskaper om livreddende førstehjelp og brannslokking. Fagansvarlig for røykdykkerne har i samråd med industrivernleder ansvar for anskaffelse og vedlikehold av utstyr og gjennomføring av opplæring og øvelser. Ved anskaffelse av utstyr anbefaler NSO virksomhetene å ta kontakt med brannvesenet for harmonisering av utstyret. Videre stilles det krav i Bestemmelser og retningslinjer for industrivern om at virksomheten utdanner nok røykdykkere, og minimum så mange at kravet om at 2 røykdykkere kan arbeide sammen og ha et sikkerhets- og støtteapparat ved innsats tilfredsstilles. Etter Næringslivets sikkerhetsorganisasjons bestemmelser og retningslinjer skal røykdykkere ha minst 20 timer teoretisk og praktisk opplæring. Opplæringen skal gi deltakerne forutsetninger for videre øving ved egen bedrift, slik at de kan foreta redning og slokkearbeid i røyk og varme, på egen hånd eller i samarbeid med offentlig brannvesen. Dette faghefte kan benyttes i NSOs røykdykkeropplæring som består av: selvstudium teoretisk og praktisk opplæring ved røykdykkerkurs praktiske øvelser NSOs faghefte Brannvern vil også være nyttig som forberedelse til kurset. Dette bør være gjennomgått på forhånd. Vedlegg 2 til fagheftet inneholder forslag til timeplan for det teoretiske/ praktiske kurset. Kurset må legges til f.eks treningssenter med øvelsesinstallasjoner som gir deltakerne trening i røyk og varme. Som en del av opplæringen, skal det etter selvstudium og røykdykkerkurs, gjennomføres 10 øvelser i løpet av et år. Disse øvelsene skal tilpasses egen bedrift og beredskap, men bør i hovedtrekk følge øvelsesplan til opplæringsprogrammet for røykdykkere, vedlegg 3 til fagheftet. Dette fører fram til NSOs røykdykkersertifikat. 1.4 Øvelser Regelmessige praktiske øvelser er særlig viktig for røykdykkere. I tillegg til industrivernets ordinære øvelser, skal røykdykkere øve minimum 1 time hver annen måned. Øvelsene må tilrettelegges slik at de gjenspeiler den kartlagte risiko ved virksomheten, og tilpasses personellets kunnskapsnivå. Samtidig er det av betydning å gi repetisjon og videreføring av de tema som inngår i den grunnleggende opplæring av røykdykkere. Under de praktiske gjennomføringene må det disponeres øvingsanlegg for kalde og varme øvelser under kontrollerte forhold. Det er viktig at røykdykkere behersker livbergende førstehjelp, og det bør være en del av det faste øvingsopplegget for røykdykkerlaget. Videre skal redning av skadet/bevisstløs røykdykker inngå i øvelsesopplegget. En røykdykker i industrivernet må holde seg godt orientert om egen bedrift og innsatsområdet. En må vite hvilke muligheter og begrensninger bedriftens beredskap har Mål for øvelsene Det bør utarbeides en klar og enkel målbeskrivelse for øvelsene som lar seg kontrollere. Formuleringen knyttes nært opp mot evalueringen. Hensikten med å gjennomføre en målsatt øvelse er å kontrollere om deltakerne har tilegnet seg nødvendig kompetanse og ferdigheter gjennom opplæringen, slik at de faktisk klarer å gjennomføre øvelsene som 7

8 forutsatt. Dette blir da grunnlaget for evalueringen etter øvelsen. For å bli bevisst på hva man ønsker å forbedre kan det være hensiktsmessig å definere noen aktiviteter eller kriterier som sikrer en god gjennomføring av de ulike øvelsene. Dette bidrar til at det blir enklere å evaluere øvelsene fordi suksesskriteriene er elementene man bør evaluere etter. Simulerte hendelser og planspill, der alle sider ved denne type innsats blir gjennomarbeidet, er gode virkemidler for å forberede seg til oppgaven og klargjøre målene. Suksesskriterier for røykdykkerøvelser kan eksempelvis være kommunikasjon og samarbeid, påkledning og hurtigkontroll, systematiske søk, slokketeknikk og angrepstaktikk Evaluering Deltakere og ledere må fortløpende evaluere øvelsens innhold, omfang, varighet, instruksjon, og deltakernes gjennomføring med sikte på videreutvikling. Evaluering og erfaringstilbakeføring er en viktig del av det systematiske forbedringsarbeidet, og kan bidra til at deltakerne får verdifull tilbakemelding som er et viktig middel for å forsterke læring. Videre vil evaluering være nyttig for å kvalitetssikre gjennomføring av øvelsene, og om den opplæring som gis er den rette for å løse de oppgaver som røykdykkerne skal utføre. Se for øvrig NSOs faghefte Øvelser, sist revidert januar Brannteori Innvendig brannutvikling En brann i et lukket rom har til å begynne med samme utvikling som en brann utendørs. Dersom brannen får utvikle seg vil branngassene, som er varme og inneholder uforbrente deler, snart fylle hele rommet. Stoffer som ikke er antent, men som blir påvirket av sterk varme, vil også avgi brennbare gasser. Dette kan vi enkelt observere ved å legge et trestykke på glørne i bålet eller peisen. Vanndampen vil først bli drevet ut; dette gir hvit røyk, vanndamp. Deretter vil vi kunne se at gassen antenner like over trestykket der gassen nå tvinges ut. Det karbonet som ikke frigjøres i denne forbrenningen, forblir i fast form og danner glør. De varme gassene som utvikler seg i brannrommet, stiger og samler seg under taket. Når gassene oppvarmes ytterligere, ekspanderer de kraftig og presses ned mot gulvet. Denne gassputen er altså en blanding av branngass fra arnested og de gasser som utvikles av annet materiale ved oppvarming. Branngassene kan deretter gi overtenning. Ved enhver brann vil det forekomme både ufullstendig og fullstendig forbrenning. Ved ufullstendig forbrenning, spesielt intenst ved ulmebrann, reagerer karbon med oksygen slik: 2C + O2 = 2CO Ett gassvolum (O2) utvikler seg til to gassvolum (2 CO), noe som i et lukket rom vil gi trykkøkning. Ved fullstendig forbrenning vil karbon reagere med oksygen slik: C + O2 = CO2 Dette er samme gassvolum før og etter forbrenning og gir stabilt trykk. Hovedårsaken til at det oppstår trykkendringer i brannrommet er imidlertid de fysiske forholdene. Når de varme branngassene stiger opp, skapes det et undertrykk i rommet som suger frisk luft inn. P g a variasjoner i oksygentilførselen og 8

9 dermed i brannintensiteten, kan en få varierende over- og undertrykk. Dette er beskrevet senere i dette kapitlet. Branngasser består alltid av mer enn CO2 og CO, avhengig av hvilke materialer som brenner. Med kunnskap og erfaring kan røykdykkeren lese nyttig informasjon av branngassene og flammebrannen; farge, tetthet, branngassenes og flammenes oppførsel og utvikling, intensitet, nøytralsone, overtrykk eller undertrykk osv. Dette er noen av mange viktige momenter som en gjennom realistiske øvelser må lære seg å kjenne. For å kunne lese brannen er det en fordel med noe kunnskap om kjemi og fysikk. Alle kjemiske reaksjoner foregår ved bestemte masseforhold. I brannteknisk henseende har dette spesiell betydning når det brennbare materialet er finfordelte gasser, damper, tåke og/eller støv og finnes i blanding med luft Eksplosjonsområder Vi får en eksplosjonsfarlig atmosfære når en brennbar gass blandes med luft i visse blandingsforhold. Det farlige området begrenses av en nedre eksplosjonsområde, (NE) og en øvre eksplosjonsområde. (ØE) Når blandingen er for mager, altså når det er for lite brennbar gass i forhold til luft, ligger den under nedre eksplosjonsområde. Når blandingen inneholder for mye brennbar gass i forhold til luft, ligger den over øvre eksplosjonsområde. Vi sier da at blandingen er for fet. Mellom disse grenser finnes en ideal (optimal) blanding (IB). Ved dette blandingsforholdet brenner gassblandingen best og raskest. I ytterpunktene, ØE og NE, er blandingen knapt brennbar. Eksplosjonsområdet kalles også i en del sammenhenger brennbarhetsområdet. For propan ser eksplosjonsområdet slik ut: Eksplosjonsområdet for propan er meget snevert; de fleste blandinger av propan og luft er ikke brennbare. Noen andre gasser: Nedre eksplosjonsområde Idealområde Øvre eksplosjonsområde Volum- % Volum- % Volum- % Acetylen 2,0 7,4 80,0 Bensindamp 0,7 1,6 7,0 Etanoldamp 3,0 6,0 19,0 Hydrogen 4,0 28,8 76,0 Karbonmonoksid 12,0 28,8 74,0 NB! Legg merke til at karbonmonoksid har et vidt eksplosjonsområde. 9

10 1.5.3 Tenntemperatur Om temperaturen i en gassblanding stiger til tenntemperatur, starter en hurtig forbrenning. Hvert stoff har sin tenntemperatur, her er noen eksempler: Acetylen C Karbonmonoksid C Propan C Bensindamp C Dryppende bensin på en varm overflate kan tenne allerede ved 250 C Mager overtenning Branngassen er til å begynne med mager. Dersom brannen får utvikle seg vil gassblandingen komme inn i eksplosjonsområdet (brennbarhetsområdet). Flammene fra brannen kan da antenne gassmengden i rommets øvre del, som ligger som en pute under taket. Denne avbrenningen av gassen vil arte seg som en flammebrann i gassputas nedre del der oksygeninnblandingen er god og trykket nøytralt, også kalt nøytralsonen. Varmen vil drive ut brennbare gasser fra annet materiale i rommet, noe som igjen øker brannintensiteten. Forbrenningen vil forbruke oksygenet i rommet, og gassblandingen kan gå over til å bli fet. Fet overtenning og brannens pulsering Som følge av oksygenmangel vil brannintensiteten reduseres og temperaturen synke. Temperatursenkningen fører til undertrykk i rommet og frisk luft trekkes inn, i underkant gjerne nede ved gulvet. Denne oksygentilførselen fører til økt forbrenning og temperaturen stiger. Dette fører igjen til trykkstigning og oksygenmangel. Ved oksygenmangel reduseres brannintensiteten, temperaturen synker og vi får et nytt undertrykk. Denne vekselvirkningen foregår i øvre del av branngassens eksplosjonsområde. Dersom et røykdykkerlag åpner en dør i denne fasen, eller et vindu knuses, kan den raske lufttilførselen føre til overtenning. Dette kan skje langsomt eller som en branngasseksplosjon. Varm fet branngass Har branngassene en temperatur som ligger over gassens tenntemperatur, kan gassen tenne direkte ved kontakt med oksygen. Dette kan skje ved at brennende røykgasser strømmer ut av rommet gjennom angrepsveien. Frisk luft trekkes her inn i åpningens underkant, og brennende gass strømmer ut i overkant. Dersom røykdykkere er inne i rommet vil de ikke nødvendigvis merke noe til dette. Flammene er i denne fasen bare i nærkontakt med oksygenet i åpningen. Kald fet branngass Dersom branngassens temperatur er så lav at det kreves en tennkilde for å antenne den, kan overtenning bli langt farligere for røykdykkerne. Branngassene vil da blande seg med luft inne i brannsonen (rommet). De fysiske forholdene som bestemmer luftinnblandingen, vil være bestemmende for brannintensiteten og utviklingen. Overtenning Branngasseksplosjon Blandes hele branngassvolumet med luft før antenning, kan dette føre til en branngasseksplosjon. Dersom blandingen ligger nær idealblandingen, vil det bli en kraftig reaksjon og trykkstigning. 10

11 Kap. 1 Røykdykking Prøv deg selv Hvor mange timer opplæring skal industrivernets røykdykkere ha, og hva skal opplæringen bestå av? Nevn 2 grunner til at det er særlig viktig med regelmessige øvelser for røykdykkere. Hva bør en røykdykkerøvelse inneholde? Hva bør være målsetningen med en røykdykkerøvelse? Hva inneholder vanligvis røyken fra en brann? Hva er nøytralsone? Hva mener vi med eksplosjonsområde? Hva bør røykdykkerne tenke på når de skal entre et rom hvor det er mistanke om brann? Hvorfor er kald overmettet branngass farligere for røykdykkerne enn den varme? 11

12 2. Fysiske belastninger ved røykdykking 2.1 Innledning En røykdykker må vite hva arbeidsteknikk og riktig utstyr har å bety for en vellykket innsats. Kunnskap om kroppens reaksjoner ved arbeid i varmt miljø, om væsketap, tretthet og utmattelse er viktig. Det er også viktig å kjenne til kroppens signaler ved belastning. Dette erfares under øvelse og gjenkjennes under innsats. Forbrenning Ved en brann binder oksygenet seg med brenselet og danner karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Ved forbrenningen i menneskekroppen omdannes karbohydrater og fett til energi. Sluttproduktet blir det samme som ved brann, men reaksjonen skjer gjennom mange delreaksjoner. Gjennom fordøyelsen omdannes næringsstoffer til enkle kjemiske forbindelser som kan absorberes gjennom tarmveggene og opptas av blodet. Denne prosessen er delvis mekanisk, tygging og bearbeidelse i magesekk, og delvis kjemisk gjennom fordøyelsesvæsker som spalter maten. Foruten avfallsprodukter og ufordøyde stoffer blir også sluttproduktet her karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Energifrigjøring For at musklene skal kunne utføre arbeid må de tilføres energi. Enkelt kan man si at karbohydrater brytes ned i musklene og frigjør energi. Karbohydrater + O 2 energi + CO 2 + H 2 O Ved lettere muskelarbeid og rolig tempo røykdykkertempo, vil det skje en fullstendig forbrenning. Dette gir full energiutvikling. Energi kan også frigjøres uten oksygentilskudd. Karbohydrater energi + melkesyre Ved kraftig muskelarbeid uten tilstrekkelig oksygentilførsel, utvikles det melkesyre som gjør musklene stive. 12

13 2.2 Arbeid i varmt miljø For en røykdykker kan den ytre temperaturen forandre seg med flere hundre grader på kort tid. Kroppens temperatur får bare forandre seg med noen få grader. Kroppstemperaturen og reguleringen av denne, påvirkes også av indre varmeproduksjon, og av varmeveksling med omgivelsene. Dersom omgivelsene har høyere temperatur enn kroppen, er det helt nødvendig å kunne svette og avdampe svette for å hindre en temperaturstigning i kroppen. Avdampningen hemmes av høy luftfuktighet og/eller feil bekledning. Ved høy luftfuktighet blir avdampningen lav og røykdykkeren får vanskeligheter med varmen. Selv ved kort påvirkning med høy luftfuktighet og høy temperatur, kan kroppstemperaturen øke og arbeidskapasiteten bli betydelig nedsatt. 2.3 Varmebelastning Selv om en røykdykker er godt øvet og har riktig beskyttelsesutstyr, vil han bli fysisk påvirket av varmen fra en brann. For å motvirke den økende kroppstemperaturen vil mer blod sendes ut til huden og dette belaster hjertet. Videre vil tretthet og utmattelse raskt kunne redusere arbeidskapasiteten. De signaler om tretthet kroppen gir, varierer fra menneske til menneske, men hos de fleste vil evnen til konsentrasjon og presisjonsarbeid synke raskt. Symptomer kan være tretthet, svimmelhet, hodeverk eller kvalme osv. Er man redusert fysisk, har en dårlig dag, vil symptomene komme raskere, eller oppleves sterkere. Dersom en røykdykker ikke avbryter innsatsen når han merker varselsignalene, kan han miste evnen til å ta vare på seg selv. Risikoen for fysiske skader øker med innsatstiden, arbeidsintensiteten, temperaturen og luftfuktigheten. Utmattelse Krevende innsats i et varmt miljø i min, vil nedsette arbeidsytelsen pga. varmebelastning, væskemangel og tretthet. Det er viktig at røykdykker kjenner sin egen begrensning og unngår å presse seg for hardt. Man kan ikke alltid kompensere med sterk vilje. En ekstra risiko ved utmattelse er at man velger lette løsninger og opptrer uforsiktig. Det første signalet på utmattelse kan være at røykdykkeren ikke orker å gå ned i lav arbeidsstilling. Det å krabbe eller ta seg frem i krypende stilling, faller for tungt. Det kan også være det motsatte; at han søker ned mot gulvet til liggende stilling for å hvile. Det eneste fornuftige ved utmattelse er å komme seg ut for å hvile. 13

14 Nedsatt konsentrasjon og redusert evne til presisjonsarbeid går over til forvirring, som igjen kan lede til farlige handlinger. Fortsettes innsatsen utover dette stadiet, kan dette føre til varmekollaps med symptomer som blodtrykksfall, bevisstløshet og med opphør av svettefunksjonen. Dette er en alvorlig situasjon og kan føre til varmesjokk som kan være livstruende dersom røykdykkeren ikke kommer raskt ut av det varme miljøet. Varmekollaps Væsketap er alltid et problem ved røykdykkerinnsats. En reduksjon i kroppsvekten på 2 %, pga. væsketap, vil redusere arbeidsytelsen hos røykdykkeren med 25 %. Ved langvarig innsats i varme kan væsketapet bli større enn 2 % og kroppen kan få problemer med å holde blodtrykket oppe. Dette kan resultere i sirkulasjonssvikt og plutselig bevisstløshet. Varmekollaps ved innsats er et resultat av høy kroppstemperatur og væsketap. Røykdykkeren bør alltid forebygge væsketap og varmekollaps ved å drikke vann før og i pauser under innsats. Sukker- og saltholdige drikker bør helst unngås. Tiltak ved bevisstløs røykdykker kan være; Å kontrollere at røykdykkeren har luft Snarest bringe ham/ henne ut av det varme miljøet Sjekk om han/ hun puster Åpne eller eventuelt fjerne klær/ lufte kroppen Legg føttene høyt 2.4 Krav til helse og fysikk Arbeidsgiver er forpliktet til å sikre at den enkelte røykdykker har en fysikk og psyke som står i forhold til det arbeidet vedkommende er ment å gjøre under innsats ved brann- eller ulykkessituasjoner. I dette ligger det at arbeidsgiver skal tilrettelegge, mens arbeidstaker plikter å medvirke. Det skal gjennomføres minst én fysisk test hvert år for personell som skal utøve røykdykking. Slik fysisk test benyttes til å dokumentere at den enkelte røykdykker har tilstrekkelig fysisk kapasitet til å kunne gjennomføre røykdykkeroppgaver. All testing skal dokumenteres. God fysikk innebærer at en røykdykker skal ha god koordineringsevne gjennom utholdenhet, ledd- og muskelstyrke. Den enkelte skal videre kunne disponere sin fysikk slik at tiltenkte arbeidsoppgaver løses på en sikker og god måte. Kravene til fysisk utholdenhet og muskelstyrke er de samme uansett kjønn og alder. Dette gjelder uansett om arbeidstakeren er tilsatt i privat eller offentlig virksomhet, i hel- eller deltidsstilling. En tungtveiende grunn til kravet om helsemessig skikkethet, er at det forventes at røykdykkere skal kunne redde seg selv og/eller sin makker ut av farlige områder om noe uforutsett skjer. Risikoen ved farlige situasjoner som plutse- 14

15 lig kan oppstå under et røykdykkeroppdrag er den samme for alle som måtte utføre oppdraget. Oppgavene som røykdykkerne må løse, vil være forskjellige alt etter i hvilken virksomhet de arbeider i. Krav til fysisk utholdenhet er minimumsforutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en sikker måte. Virksomheter som vet at røykdykkerne kan komme ut for arbeidsoppgaver med større krav til fysisk utholdenhet, må selv stille tilstrekkelige fysiske tilleggskrav til sine røykdykkere. Eksempler på kravspesifikasjon til røykdykkere: Legeattest Generell medisinsk test. Styrketest Testen består av tre øvelser, og gjennomføres med samme påkledning som tredemølletesten bortsett fra opptrekk, der flaskepakke tas av. Minimum 7 push-ups med skulderbreddes avstand mellom hendene og fullt leddutslag i albuleddet. Minimum 15 dype knebøy med lette fraspark Minimum 7 horisontale opptrekk med undertak i bom. Utgangspunkt er rett horisontal kropp. Øvelsen gjennomføres uten flaskepakke. Yrkesrelatert styrke Sleping av 70 kg dukke. Bæring av 2,5 slangekassett og et grenrør 25 m. Dette gjøres ikledd utrykningsutstyr og flaskepakke. Medisinsk test I henhold til Arbeidstilsynets veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røykog kjemikaliedykkere. Klaustrofobitest Enkelte yrkesbrannvesen benytter også ulike metoder for å avdekke om dykkere lider av klaustrofobi. Fysiske tester 5 minutter oppvarming på tredemølle. Gang på tredemølle med hastighet 9,40 min/km Testen utføres med en ballast på 23 kg., bestående av utrykningsbukse, utrykningsjakke og 2x3 liters røykdykker flaskepakke. 0-1 minutt: Stigning 2,5 grader 1-2 minutt: Stigning 4 grader 2-8 minutt: Stigning 7 grader 15

16 Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking Prøv deg selv Hvorfor er det en fordel å jobbe rolig ved røykdykking? Hva kan hemme avdamping av svette under røykdykkerinnsats? Hva er symptomene på sterk varmebelastning? Hva kan gjøres for å redusere faren for utmattelse ved innsats? Nevn minst 3 tiltak som bør iverksettes om en røykdykker mister bevisstheten i innsats. Nevn 2 årsaker til hvorfor det stilles fysiske krav til røykdykkere. 16

17 3. Åndedrettet 3.1 Innledning Åndedrettsorganene transporterer oksygen (O 2 ) inn i kroppen og karbon dioksid (CO 2 ) ut. De består av; nesehulen, munnhulen, luftrøret, luftrørsgrener, lungene og lungeblærene. Nesehulen danner et komplisert kanalsystem som filtrerer, fukter og varmer luften før den kommer ned i lungene. Ved hardt arbeid brukes ofte munnen for lettere å kunne innta store mengder luft, men luften vil da ikke bli så godt forbehandlet som når den kommer gjennom nesen. er i stadig bevegelse, og som feier slim, støv og andre småpartikler oppover og hindrer dem i å trenge ned i lungene. Lungene består av 5 lungelapper, 2 på venstre lunge og 3 på høyre lunge. I disse lungelappene blir luftpassasjene delt opp i stadig finere forgreninger. Lengst ute på disse grenene finnes lungeblærene som gir lungene en svampaktig karakter. Disse er omgitt av et nettverk med fine blodårer, der veggene er så tynne at blodet kommer i nær kontakt med innåndingsluften. Ved strupelokket skilles mat- og luftveiene. Luftrøret ligger foran spiserøret. Luftrøret er en ca cm lang passiv transportkanal, og den deler seg i to luftrørsgrener, en til hver lunge. Luftrørsgrenene deler seg i et system av stadig trangere grener. Luftrørets vegger er kledd med et fuktig vev. Overflaten er dekket av mikroskopiske flimmerhår som Lungeblærene har en veggtykkelse på 0,001 mm, og det er ca. 750 millioner slike små blærer med en samlet overflate på nærmere 70 m 2. De røde blodlegemene tar her opp oksygen og avgir karbondioksid. 17

18 3.2 Åndedrettsbeskyttelse Det finnes et stort antall kjemiske forbindelser i branngasser og de fleste er helseskadelige. Når PVC brenner blir det f. eks. utviklet en mengde ulike sammenbindinger. Når organiske materialer, som inneholder nitrogen, brenner, vil branngassene inneholde blåsyre (HCN). Karbonmonoksid (CO) utvikles ved alle branner; den er giftig og eksplosjonsfarlig. Selv om andre branngasser kan være like farlige som CO, anses denne gassen for å være brannmannens fiende nr. 1. CO-forgiftning De røde blodlegemer opptar normalt oksygen i lungene som de avgir til cellene i organismen. Er det imidlertid karbonmonoksid til stede i lungene, vil de røde blodlegemene forbinde seg ca 300 ganger lettere med CO enn med oksygen. Slik fortrenges oksygenet og selv en liten konsentrasjon av CO i innåndingsluften, kan gi farlige konsentrasjoner i blodet. Virkninger på den menneskelige organisme 3.3 Luftens sammensetning Innånding Utånding Nitrogen 78 % 78 % Oksygen 21 % 17 % Karbondioksid 4 % Andre gasser 1 % 1 % (Hydrogen, edelgasser, osv) Vann i dampform 10 gr/m 3 40 gr/m 3 Blodomløpet Når blodet forlater lungene, er hemoglobinet i de røde blodlegemer mettet inntil 98 % med oksygen. I denne tilstand går blodet gjennom hjertet og hovedpulsåren frem til de fineste blodårene. Oksygen kan der trenge gjennom de tynne veggene. Vevsvæsken omkring har lav oksygenkonsentrasjon, følgen er at oksygenet raskt går over fra blodet til det omgivende vev. Samtidig vil den høyere konsentrasjonen av karbondioksid i vevet føre til at denne gassen går motsatt vei. Når blodet går tilbake til hjertet har det utvekslet oksygen med karbondioksid. Innåndingsluftens CO-innhold i volum % 0,01 0,1 0,3 0,5 Virkning Giftig ved lengre tids påvirkninger. Hodepine, svimmelhet og åndenød. Etter et par timers påvirkning inntrer bevisstløshet og senere død. Dødelig forgiftning innenfor 1 time. Dødelig forgiftning i løpet av minutter. Branngasser kan inneholde mellom 0,1 og 10 volumprosent CO. Ved glødebranner kan COinnholdet stige opp mot 20 %. Førstehjelp ved CO-forgiftning er frisk luft, eventuelt oksygenbehandling. Pasienten holdes varm og roes ned, hviler. En må ikke nøle med å kontakte lege og sykehus. Forgiftninger med bevisstløshet til følge er ytterst farlige. 18

19 Lungenes luftkapasiteter (i liter): Totalvolum 5-6,0 Åndingsvolum i hvile 0,5 Innåndingsreserve 2,0 Utåndingsreserve 1 2,0 Vitalkapasitet 3,5 4,5 = åndingsvolum + innåndingsreserve + utåndingsreserve Gjenværende volum 1,5 Dødrom Indre dødrom kaller vi de delene av luftveiene som ikke deltar i gassvekslingen; nesehule, svelg, luftrør og bronkier. Dette utgjør ca. 150 ml. Ytre dødrom er volumet i innermasken på røykdykkermasken, den som danner tetning rundt nese og munn. Dette utgjør ca. 50 ml. Åndingsvolumet i hvile utgjør bare en liten del av totalvolumet. Merk hvordan dette kan øke til vitalkapasitet ved hardt arbeid og dermed større oksygenbehov (Fig. 4). Lungene utvides og klemmes sammen ved forandringer av brysthulens volum. Under det normale åndedrett er denne forandringen hovedsakelig følgen av mellomgulvets opp- og nedgående bevegelser. Ved innånding trekkes mellomgulvet ned, og lungene utvider seg for å fylle det økede volum, og dermed suges det inn luft. Samtidig trekkes musklene mellom ribbenene sammen, slik at disse beveger seg oppover og fremover. Den normale utånding foregår ganske uanstrengt ved at mellomgulvet og ribbensmusklene slappes slik at lungene trekker seg sammen under påvirkning av de elastiske fibrene som lungene inneholder. Totalt utgjør dette et dødrom på ca 200 ml som ikke blir nyttiggjort. Det er meget viktig at det ytre dødrommet ikke blir for stort. Stort dødrom har eksempelvis medført dødsfall hos barn. Ved å puste i en gummislange eller plastpose vil dødrommet bli for stort for små lunger med lite åndingsvolum. Dette fører til CO 2 opphopning og O 2 underskudd. De dypere delene av luftveiene har ikke smertenerver og heller ingen effektiv saneringsfunksjon. Vi har altså ikke noe godt varslingssystem i våre indre luftveier. Dersom nesen, munnhulen og halsen ikke reagerer på giftige gasser, kan det derfor ta lang tid før lungene sier fra at noe er alvorlig galt. Dette understreker betydningen av et effektivt åndedrettsvern for røykdykkere i innsats, og at utstyret blir riktig brukt. 19

5.4 Beskyttelse for røykdykker

5.4 Beskyttelse for røykdykker 5.4 Beskyttelse for røykdykker Kravene til brannmannsbekledning er beskrevet i standarden EN 469. Det er ulike symboler eller piktogrammer på det innsydde merket som symboliserer hva bekledningen beskytter

Detaljer

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr 5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 skal blant annet sikre arbeidstagerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og en verneteknisk,

Detaljer

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Røykdykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan: 1. Øvelsesenteret

Detaljer

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser.

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser. Definisjoner Angrepsslange slange ø38 (ø42) mm påmontert vannforstøvende strålerør, påsatt vann, tilkoblet høyre løp på grenrør. Betjenes av dykker 1. Basepunkt sted nær opptil skadestedet der innsatsen

Detaljer

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann

Synspunkter fra Arbeidstilsynet på bransjestandard for kjentmann Synspunkter fra på bransjestandard for kjentmann Brannforum 2012, 7.februar Tor Fjelldal, seniorinspektør s tilsyn med røyk/kjemikaliedykking s (AT) tilsyn med røyk/kjemikaliedykking forvaltes av Vestlandet,

Detaljer

Røykdykkere hovedoppgave

Røykdykkere hovedoppgave Røykdykkere hovedoppgave Å utføre livreddende aksjon i forurenset atmosfære Å utføre skadebegrensende arbeide i forurenset atmosfære Bekledning ved røykdykking Lang over og underdel Genser (ved behov)

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODUL: 6 RØYKDYKKERUTSTYR, SØK OG REDNING 1 Læremål Iføre seg pressluftapparat (innen 3 min.) Lagvis gjennomføre systematisk søk i relevant område på innretningen

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin

FLYMEDISIN. Grunnleggende Flymedisin FLYMEDISIN Grunnleggende Flymedisin 1 MÅL Angi omtrentlig hvordan lufttrykk og temperatur endres oppover i atmosfæren Kjenne sammensetningen av luften i atmosfæren Kjenne begrepene partialtrykk og kunne

Detaljer

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Kjentmann i kraftforsyningen En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Brannforum, Trondheim, 7. februar 2012 Om prosjektet (2009-2011) Bakgrunn Initiativ fra Hydro (Geir) om å starte

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODUL: 4 FASTE BRANNSYSTEMER OG KJEMIKALIEHÅNDTERING 1 Læremål Beskrive aktive slukkesystemer og deres plassering/funksjon Beskrive passiv brannbeskyttelse

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame.

Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Bruksanvisning og sikkerhets instruksjoner for Biopeis Lounge og Table Lounge fra GardenFlame. Behold denne instruksjonsboken gjennom hele livet til produktet. Dette produktet kan bare selges med den tilhørende

Detaljer

4 Kvalifikasjoner. 4.1 Helse. Kapasitetskriterier

4 Kvalifikasjoner. 4.1 Helse. Kapasitetskriterier 4 Kvalifikasjoner 4.1 Helse Arbeidsgiver skal bare nytte personell til røyk- og kjemikaliedykking som har gyldig dokumentasjon for sin helse. Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser tegn til å ha sykdom

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring

Norsk olje og gass plan for opplæring Norsk olje og gass plan for opplæring Søk og redning grunnkurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Søk og redning grunnkurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: KONTAKT PRF 7-78 Dato: 10/09/2004 1.2 LEVERANDØR: Taerosol Oy Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358 3 356

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking

Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking 1 1 Innledning Veiledningen er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Den kan benyttes som mal eller arbeidsgrunnlag for virksomheter som

Detaljer

HMS-DATABLAD CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 3223 SANDEFJORD 33476262-33476263- CHEMIAS@MSN.

HMS-DATABLAD CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 3223 SANDEFJORD 33476262-33476263- CHEMIAS@MSN. HMS-DATABLAD CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 Artikkelnr. 1002 Dekl.nr. PRODUSENT Chemimax Industrier AS Raveien 133 3223 SANDEFJORD

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011

DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011 DRIFTSOPERATØRSAMLING MØRE OG ROMSDAL 2011 INNHOLD Hvem er Vestteknikk AS Forskrift 542 Farer ved arbeid i vann og avløp Typer verneutstyr og valg av riktig type Målebegreper Typer detektorer Test og kalibreringsrutiner

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Kjentmannsordning - Indre Sogn. Heine Linga 04.02.2015

Kjentmannsordning - Indre Sogn. Heine Linga 04.02.2015 Kjentmannsordning - Indre Sogn Heine Linga 04.02.2015 Veileder om kjentmenn i brannberedskap 04.02.2015 Kjentmannsordning 2 Definisjon En kjentmann skal ha evne og kunnskap til å utføre definerte arbeidsoppgaver

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato

Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato 02 DES 2010 oi AVINOR Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Vår saksbehandler Nils Øyvind Andersen Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato Vår ref. Deres ref. Avklaring om krav til røykdykking 1 Innledning

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

KJEMIKALIEDYKKEROPPLÆRING FOR KJEMIKALIEDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

KJEMIKALIEDYKKEROPPLÆRING FOR KJEMIKALIEDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER KJEMIKALIEDYKKEROPPLÆRING FOR KJEMIKALIEDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Kjemikaliedykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan:

Detaljer

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 574. Orientering om Røyk- og kjemikaliedykking

Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 574. Orientering om Røyk- og kjemikaliedykking Arbeidstilsynet Orientering, best.nr. 574 Orientering om Røyk- og kjemikaliedykking Utgitt mai 2003 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen 7468 Trondheim September 2013 Publikasjonen er

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Gassikkerhet. Flytende gasser

Gassikkerhet. Flytende gasser Gassikkerhet Flytende gasser Luftgasser luft er vår viktigste råvare 78 % 1 % 21 % Nitrogen Oksygen Argon Date: 2004-04-27 - Page: 2 Luftgasser våre produksjonsanlegg Rjukan Sauda Date: 2004-04-27 - Page:

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: MULTI SPRAY PRF 5-99 Dato: 09/09/2004 1.2 LEVERANDØR: Taerosol Oy Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg Sist endret: 01.10.2007 Internt nr: Erstatter dato:22.02.2006 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Scotte Patentfärg BRUKSOMRÅDE

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Kolbjørn Olsen AS MålselvSenteret Bardufoss Tlf: 77830303

Kolbjørn Olsen AS MålselvSenteret Bardufoss Tlf: 77830303 Montering og bruk av IR Sauna JS 160 Kjære kunde. Gratulerer med IR sauna. Før du monterer og tar i bruk din IR Sauna les gjennom monterings og bruksanvisningen nøye. Forord I en infrarød sauna brukes

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN

AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN MÅL Trene på og beherske hele kjeden ved en livreddende innsats i et stort objekt med flere personer savnet. Organisere ledere

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: TURBO OIL PRF 290 Dato: 08/09/2004 1.2 LEVERANDØR: TAEROSOL OY Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358 3

Detaljer

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM

HMS-DATABLAD. Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI. Maneurop Oil 160P og 160ABM HMS-DATABLAD Importør: Produktblad nr.: MMO-1 Danfoss AS Dato: 03.05.2000 Årenga 2 1340 SKUI Produkt: Maneurop Oil 160P og 160ABM Bruk, anvendelse: Smøreolje for hermetiske kuldekompressorer Utseende,

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.)

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.) LOSSNAY TIL HJEMMEBRUK TYPE VL-100U-E BRUKSANVISNING (Til kunden) Før denne Lossnay-ventilatoren tas i bruk, må bruksanvisningen leses. Oppbevar deretter bruksanvisningen på et sted hvor den er lett å

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Propanguide. Råd og regler.

Propanguide. Råd og regler. Propanguide. Råd og regler. 2 Propanguide Litt enklere med AGA propan. AGA propan kan gjøre hverdagen din litt enklere på jobb, hjemme og i fritiden. Propan er et sikkert, miljøvennlig og effektivt brennstoff

Detaljer