: Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09B Emnekode og navn/namn : BSS6B Hjemmesykepleie/Heimesjukepleie Eksamensform : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn Eksamensdato : Eksamenstid : 5 timer/timar Antall sider/talet på sider: inkludert denne Tillatte hjelpemidler/ tillatne hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Signe Chr. Wendelbo Bjerksund Merknader/merknadar : -

2 1.Demens (Teller 25% av besvarelsen) Symptomene som sees hos pasienter med demens deles inn i kognitive, psykiske, atferdsmessige og motoriske symptomer. a. Nevn de kognitive symptomene som er vanlige ved demens b. Gjør rede for de atferdsmessige og psykiske symptomene ved demens c. Forklar hva som menes med validering og realitetsorientering i omsorgen for personer med demens Sensorveiledning Pensum: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 28. a) Nevn de kognitive symptomene som er vanlige ved demens s. 351:- Evne til oppmerksomhet, evne til å lære nye ting, språkevne hukommelse evne til abstraksjon intellektuelle evner evne til å utføre praktiske handlinger (forutsatt intakt muskelfunksjon) evne til å forstå handling i rom

3 b. Gjør rede for de atferdsmessige og psykiske symptomene ved demens Sensorveiledning: Pensum: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 28.s : (her nevnes kun overskriftene. Studentene skal gjøre rede for, dvs. beskrive og forklare. Det ventes grundig svar): Depresjon Angst Passivitet, apati og rastløshet Psykose: Særlig vrangforestillinger og synshallusinasjoner. Illusjoner og tidsforskyvning. Irritabel eller aggresiv atferd: Angrepsaggresivitet og forsvarsaggresivitet Roping Rastløshet og vandring c.. Forklar hva som menes med validering og realitetsorientering i omsorgen for personer med demens Sensorveiledning: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 28.s. 377.

4 2. Delirium (Teller 25% av besvarelsen) a) Forklar forskjellen mellom hyperaktivt og hypoaktivt delirium. Sensorveiledning: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 30 s. 396 en sentral kilde i pensumlitteraturen. b) Gjør rede for de viktigste forebyggende tiltakene mot delirium. Sensorveiledning: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 30.s en sentral kilde i pensumlitteraturen. Viktig risikofaktorer er all aktutt sykdom, infeksjon, hjerneslag/ TIA, hjertesykdom, legemiddelrelatert som antikolinergika, nevroleptika, antiparkinson, trisykliske antidepresiva, polyfarmasi. Permanent blærekateter, dehydrering, blodtrykksfall. Tvangsmidler som å binde en ustø pasient til en stol øker risikoen for delirium. Her er Kirkevoll s en sentral kilde. Ro, enkel repetert konsistent informasjon, personer som kjenner pasienten, tidsangivere i miljøet, tilbud om regelmessig toalettbesøk, korrigering av sansesvikt, mobilisering, passe på å opprettholde daglig væske og ernæringsstatus. God oksygenering, smertebehandling i samarbeid med lege.

5 3..Organisasjonsteori (Teller 20% av besvarelsen) Drøft hvilken betydning organisatorisk kompetanse kan ha for sykepleieutøvelsen. Sensorveiledning: Orvik, A. (2004) Organisatorisk kompetanse : i sykepleie og helsefaglig samarbeid, Oslo, Cappelen akademisk forlag. Del 1. Arne Orvik beskriver hva organisatorisk kompetanse er og hvordan den er forskjellig fra den rent kliniske sykepleiekompetansen som studentene for en stor del har vært opptatt av det meste av studiet sitt. Det er nødvendig i større grad også å fokusere på rammene for og hvilke tre ulike arbeidskontekster med hver sine ulike verdier, som til sammen utgjør kompetansen i sykepleiefaget Orvik viser til forståelsen av sykepleiere som organisasjonenes lim og henviser til Patricia Benner og ulike roller som sykepleiere skal fylle; gir opphav til rolledissonans og rollekonflikt. Disse har flere fellestrekk. I begge tilfeller spiller motstridende forventninger en sentral rolle. Rollekonflikter henger sammen med de organisatoriske rammebetingelsene for sykepleie som omsorg og arbeid. Konflikter er kontekstavhengig, de er en kilde til utvikling og de er et eksempel på yrkesutøvelse i krysspress mellom fundamentalt ulike rollekrav. Det vil si arbeidstakerkrav (profesjon) mellom den faglige konteksten (pasient) og mellom organisasjonskonteksten (produksjonskonteksten). Innenfor disse tre ulike kontekstene finner en styrende verdier som i utgangspunktet er i konflikt med hverandre. Organisatorisk kompetanse (de kan kanskje si hva det er) gjør det mulig for sykepleiere å bevege seg mellom de tre arbeidskontekstene. De vil dermed bedre være i stand til å forvalte ansvaret for effektiv forvaltning under knappe ressurser. Her er en åpen for eksemplifiseringer fra praksis og annet grunnlag for drøfting, bare de forstår at her er det snakk om verdier som i utgangspunktet er i konflikt. En kan ikke finne endelige løsninger, men gjøre reflekterte valg det går an å leve med. Faglig forsvarlighet innebærer en praksis som ivaretar alle tre aspektene ved praksis: pasient, profesjon og produksjon fordi en som sykepleier da greier å forholde seg til sykepleiens rammer så vel som de rent kliniske betingelsene. Faglig forsvarlighet er både et individuelt ansvar og et systemansvar og er regulert i lovverket v.hj.a.

6 Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven. Mao det skal både være forsvarlig yrkesutøvelse og forsvarlig virksomhet. En plikter å organisere arbeidet etter loven slik at dette er mulig. Det øker besvarelsens kvalitet om kandidaten trekker frem eksempler fra praksis. 4.Ved livets slutt (Teller 20% av besvarelsen) I omsorgen ved livets slutt kan det være spørsmål om å gi/ikke gi intravenøs væsketilførsel til den døende. Drøft denne problemstillingen Sensorveiledning: Heick, A. (2009) Væskebehandling, smerter og delir i terminalfasen. Ugeskrift for Læger, 171 (38), s Dette er en sentral kilde i pensumlitteraturen som skildrer moment som taler for og imot iv væskebehandling. For iv væskebehandling: Dersom pasienten gir uttrykk for tørste og ikke kan innta væske per os. Dersom pasienten har delir som kan knytest til dehydrering. Imot iv væskebehandling: Dødsprosessen blir forlenget, risiko for lungeødem, forverring av patologisk væskeansamling, vannlatingsproblem, forverring av dødsralling, iv væskebehandling kan bli en barriære mellom pasient og pårørende. Husebø, B. S. & Husebø, S. (2001) De siste dager og timer: behandling, pleie og omsorg ved livets slutt, Oslo, MEDLEX norsk helseinformasjon.er en annen sentral kilde i pensumlitteraturen om hvordan lindre tørste s om at iv hos terminale ikke lindrer tørste, at infusjon og sonde kan øke ubehag som øker sekretproduksjon, lungeødem, behov for kateter, forlenging av dødsprosessen. Tiltak er fukte lepper, munn og svelg.

7 5. Småspørsmål (Teller 10% av besvarelsen) a.hva er IPLOS? ( 2 poeng) Sensorveiledning: Sosial- og helsedepartementet (2004) Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene : veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Oslo, Sosial- og helsedepartementet. Nedlastet fra: s. 30 er en sentral kilde her. IPLOS er systematisk standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og tjenestemottakere, et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS vil inneholde blant annet opplysninger om boforhold, funksjonsevne og type og omfang av tjenester. b. Hva er dødsralling slik Husebø og Husebø (2001) definerer det? (2 poeng) Sensorveiledning: Husebø, B. S. & Husebø, S. (2001) De siste dager og timer: behandling, pleie og omsorg ved livets slutt, Oslo, MEDLEX norsk helseinformasjon. Dødsralling oppgis som det hyppigste symptomet de siste timene før pasienten dør. En støyende respirasjon de siste timene eller dager av pasientens liv Oppstår hos bevisstløse eller bevissthetsreduserte pasienter som verken er i stand til å hoste opp slim fra bronkiene eller er i stand til å svelge det.

8 c.nevn de viktigste utfordringene ved multidosepakkede legemidler i hjemmesykepleien. (2 poeng) Sensorveiledning: Heier, K. F., Olsen, V. K., Rognstad, S., Straand, J. & Toverud, E.-L. (2007) Helsepersonells oppfatninger om multidosepakkede legemidler. Tidsskrift for Den norske legeforening, 127 (18), s er sentral del av pensumlitteraturen her. Tabell 3 spesielt. Utfordringene her er knyttet til oversikt, samarbeid ved endring i medisinering, tidsbruk, pasientsikkerhet, feil og avvik. d.hvilke pasienter har rett til individuell plan? (2 poeng) Sensorveiledning: Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. Individuell plan er et virkemiddel i koordineringen av tiltak for den enkelte, og reguleres i en egen forskrift og veileder utgitt av sosial- og helsedirektoratet. Det er et overordnet planverktøy som skal samordne alle andre mer konkrete tiltaksplaner. Enhver som har sammensatte hjelpebehov har rett til en slik plan uavhengig av bolig, alder, om vedkommende bor i institusjon. e.kapittel 4A i pasientrettighetsloven handler om bruk av tvang. Hva er hovedpunktene i dette kapitlet? (2 poeng) Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap.15 s.178 er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. Formålet med 4a er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre v3esentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Likeledes er det understreket at helsehjelpen skal tilrettelegges mer respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig vært i

9 overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Det framgår direkte fra lovteksten at pasienten blant annet kan legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Vedtak om helsehjelp fattes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsetjenesten og kan bare treffes for inntil 1 år av gangen.